Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Transkript

1 Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen) som deler finansielle kriser inn i 5 faser: 1. Displacement Kriser innledes av en forskyvning i økonomien i form av et eksogent sjokk. Dette åpner for nye inntjeningsmuligheter innenfor noen sektorer. Norge hadde under første verdenskrig ( ) en av verdens største handelsflåter. Dette gjorde at landet hadde stor inntjening på skipsfrakt og opplevde høy etterspørsel etter varer. Etter krigen var det en periode med høy økonomisk vekst og stor etterspørsel etter varer som knappheten hadde medført under krigens periode. Dette ga konsekvenser i form av økt aktivitet i varehandelen og en vekst i perioden 1918 til 1920 på 25 % og en BNP-vekst på 16 % i I samme år økte investeringene, og man så antydninger til spekulasjon og kortsiktig investering. Et eksempel som beskriver dette er industrien innenfor smelting av stål. I hovedsak var det bruk av kull som ble benyttet her, men høye kullpriser medførte at industrien startet smelting av stål ved bruk av elektrisitet som oppvarmingskilde. Dette beskriver den kortsiktige tankegangen blant investorer og bedrifter som unnlot å tenke på at prisene ville stabilisere seg på et normalt nivå senere. Realrenten var på denne tiden negativ og kan være en av årsakene til at spekulasjon og kortsiktig tankegang var tilfelle. Ser man på sammenhengen mellom veksten i realøkonomien og aksjepriser vil man se at en boble var dannet, og man kan med trygghet si at et eksogent sjokk var tilfelle i perioden under første verdenskrig og de påfølgende årene. 2. Credit Creation På bakgrunn av de nye inntjeningsmulighetene finner en ekspansjon innenfor kredittsektoren sted. Som følge av dette øker pengemengden. 1

2 For å forklare den ekspansive utviklingen innenfor kredittsektoren i perioden kan man se på reguleringen av banksektoren. Utlånsveksten blant forretningsbanker og sparebanker var stor, og dette kan knyttes til myndighetenes manglende regulering av kvaliteten på utlånsporteføljene sett i sammenheng av hvor kraftig ekspansjonen var. Etter etableringen av sparebankinspektøren fra 1900 var sparebankene underlagt større grad av regulering enn forretningsbankene. Forretningsbankene var underlagt inntil 1925, freebanking prinsippet som hadde mindre reguleringer knyttet til aksjeloven fra I perioden økte antall forretningsbanker fra 116 til 193. Forvaltningskapitalen økte i snitt 39 % årlig, aksjekapitalen økte med 48 % per år og utlånene økte med 36 % per år. I 1918 ble det innført en midlertidig lov for forretningsbanker som omhandlet at forretningsbanker måtte søke om konsesjon ved nyetablering, noe som resulterte i reduserte nyetableringer av aksjebanker. 3. Euphoria Euphoria kan beskrives som en periode med særdeles mye optimisme knyttet til psykologiske faktorer som er med på å skape et press i finansmarkedene. Flere investorer søker mot nye inntjeningsmuligheter som gir økt profitt. Dette skyldes i hovedsak av forskyvningen i økonomien når etterspørselen øker og prisene faller. Ofte gir dette primært utslag i boligpriser, finansiell aktiva og liknende formuesplasseringer. Aksjemarkedene opplevde en markant utvikling fra sommeren 1915 til mai Totalindeksen ved Kristiania Børs økte fra 106,1 til 305,3. Indeksen for skipsaksjer økte til 581,5 fra 115,1 under den samme perioden. I sammenheng med økte aksjepriser strømmet flere investorer til markedene og ønsker å plassere finansiell aktiva, noe som resulterte i markant økning i antall meglerhus (1304 etableringer). Stor utlånsvirksomhet fra forretningsbankene ga økt tilgang på kreditt. Dette resulterte i at det ble skapt usikre låneengasjementer som korrelerte med aksjemarkedenes utvikling. Den ekspansive pengepolitikken som landet hadde, gjorde at tilgangen på likviditet for forretningsbankene var høy. Ved høy tilgang på likviditet gjorde at bankene søkte etter gode prosjekter for 2

3 plassering, men siden handelsblokkaden og mangel på gode prosjekter innenlands var en realitet, valgte bankene å investere i risikofylte prosjekter. Slike prosjekter/investeringer var blant annet kredittfinansiering av aksjeplasseringer, noe som resulterte i at korrelasjonen og eksponeringen for bankene mot aksjemarkedet økte ytterligere. 4. Critical stage Dette er den kritiske fasen når økonomiens tidligere faser, 1-3 blir synlige. Innsiderne begynner å trekke ut kapital fra investeringene sine, til tross for at nye investorer kommer på banen med frisk kapital. I dette stadiet kan man bruke Fisher-effekten som en indikator på den antatte utviklingen Prisene faller noe som gir konsekvenser i form av økt realrente. En annen faktor som er verdt å legge til er at i dette stadiet er det økning i antall konkurser og mislighold. Den kritiske fasen i Minsky-Kindelberger modellen kommer til syne når aksjemarkedene opplevde fall i Nye investorer kommer inn, mens innsiderne begynner å trekke seg ut. Internasjonalt opplevde man vekst i etterspørsel og økonomisk aktivitet i perioden , men ved årsskiftet i samme periode og i løpet av 1920 begynte utviklingen å snu. Dette resulterte i fallende priser og aktivitetsnivå. Cirka 50 % fall i internasjonalt prisnivå og stigende realrente gjorde at lånene begynte å bli dyrere å betjene for låntakerne. Omslaget i konjunkturen var da en realitet og situasjonen gikk inn i neste trinn i modellen. 5. Revulsion Dette stadiet kan beskrives som omslaget til krise. Denne oppstår som konsekvens av fall i priser og bankkriser. Investorer trekker ut sin kapital ut av markedene og dette gir følger som redusert etterspørsel og fallende priser. Dette skaper likviditetsproblematikk i markedene. I perioden måtte 25 forretningsbanker og 1 sparebank avvikle sin virksomhet. I denne perioden var det totalt 34 forretningsbanker og 12 sparebanker som opplevde vanskeligheter. Avviklingene omfattet konkurs, likvidering eller oppkjøp. Man regner årene 3

4 1922 og 1923 som peak for krisen innenfor banksektoren i Norge. Bankstrukturen var kjennetegnet via en desentralisert unit-type med et skille mellom aksjebankene (forretningsbankene) og sparebankene. Man anser en svakhet ved datidens struktur i form av ureguleringer og fri ekspansjon av forretningsbankene uten at myndighetene kunne gripe inn i denne utviklingen. Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at manglende reguleringer innenfor banksektoren ikke var utslagsgivende for krisen, men heller de internasjonale eksogene sjokkene. Banksektoren var sårbar i den forstand at de hadde påtatt seg eksponerte roller og dette var årsaken til at mange forretningsbanker måtte avvikles. Oppgave 2 Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen I denne besvarelsen ønsker jeg først å ta for meg de mulige årsakene til den amerikanske krisen, for deretter å drøfte spredningen av denne internasjonalt. Deregulering The Glass-Steagall Act of 1933 ble erstattet av The Gramm-Leach-Bliley Financial Services Modernization Act of Dette innebar at investeringsbankene kunne drive tradisjonell bankvirksomhet. Denne dereguleringen la grunnlaget for ekspansjon inn i nye virksomhetsområder for flere banker, samtidig som det ble tillatt å etablere nasjonale filialnett. Reguleringstilsyn som Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) slik som vi har i Norge, er noe USA ikke har. Dette kan ha sammenheng med fremveksten av dual banking system som har separate reguleringsinstanser som følger de ulike virksomhetsområdene til et finansforetak i form av overvåkning. Verdipapirisering Verdipapirisering også kalt securitization ble gjort i forbindelse med pantelån (pant i fast eiendom) også kalt Mortgage-Backed Securities. Et finansielt instrument som ble brukt som sikring er CDS (Credit Default Swaps). CDS fungerer som en forsikring mot mislighold av en motpart. Verdipapiriseringen ble gjort ved å selge utlånsporteføljer til et ikke-finansielt selskap (Special Purpose Vehicle). Med bakgrunn i dette selskapet ble det utstedt 4

5 obligasjoner som har tilknytning til inntjeningen fra utlånene (kontantstrømmene). Årsaken til at dette var ønskelig, var for å fjerne kredittrisikoen på de underliggende papirene fra bankene. CDOs (Collateral Debt Obligations) var obligasjoner som bestod av primelån og subprime. Subprimelån er utlån til kunder med lavere kredittrating/score og er kunder som ikke kvalifiserer til primelån. Makroøkonomiske sjokk Av makroøkonomiske sjokk ønsker jeg å trekke frem renteutviklingen i USA og utviklingen i formuesmarkedene. I perioden fra 1995 til 2001 opplevde man en enorm vekst innenfor internett og tilsvarende sektorer også kalt dot com-boblen. Investorer startet å se etter nye plasseringsmuligheter siden det var fallende aksjepriser. Investorer så muligheten innenfor eiendomsmarkedet. Bakgrunnen for dette var den årlige prisveksten som hadde kommet opp i hele 10 % ved år 2000 og fortsatte å stige i de kommende årene. Kredittekspansjonen som fulgte i de senere årene kan knyttes til de lave rentene som daværende leder for FED (Federal Reserve), Alan Greenspan sørget for gjennom en ekspansiv pengepolitikk i perioden Denne pengepolitikken ga konsekvenser i form av negativ realrente til tider. Greenspan på sin side uttalte at hans rentefastsettelse ikke kunne være den utløsende årsaken til krisen, fordi det var et press i form av utenlandske investorer som ønsket å plassere i det amerikanske markedet. Dette gjorde at de lange rentene falt. Forventningene om vedvarende økning i eiendomspriser gjorde at marginen for å utstede kreditt blant kredittinstitusjonene ble lave. Subprime-lån er det mest kjente eksempelet på dette. Disse lånene ble ofte tilbudt med fleksibilitet knyttet til nedbetaling, avdragsfrihet og rentefrihet. Årsaken til at bankene ga tilbud om dette var antakelsen om at boligprisene ville stige, og hvis låntaker misligholdte lånet kunne banken tvangsselge boligen til markedspris og fortsatt gå med overskudd. Mentaliteten knyttet til låneformidlingen var kjennetegnet å være svært aggressiv. Selgerne var ofte agenter som solgte lånene, mens utstederne utførte kredittvurderingen. 5

6 Informasjonsskjevheten mellom låneformidlerne og kredittutstederne var en stor utfordring og kan i enktelte tilfelles karakteriseres som Ponzi-atferd. Blant investorer internasjonalt var formidlingen av Mortgage-Backed Securities spesielt informasjonsskjev. De internasjonale investorene hadde ingen eller relativt liten kontroll over kvaliteten på underliggende låneporteføljer. Minsky-Kindelberger modellen Som følge av deregulering, finansiell innovasjon og markoøkonomiske sjokk innenfor formuesmarkedene ble det skapt en forskyvning i økonomien. Dereguleringene skapte stimuli for vekst innenfor finansiell sektor og ekspansjon mot nye virksomhetsområder samt at forretningsbankene fikk reduserte krav til aksjekapital i dot com-boblen som sprakk i 2001 skapte kapitalflukt fra aksjemarkedet over til eiendom. Dette dannet grunnlaget for prisstigningen innenfor boligpriser i tillegg til lavt rentenivå. Finansielle innovasjoner gjorde det mulig å strukturere risiko til investeringer med høy risiko og spilte en vesentlig rolle under kredittekspansjonen. Overoptimismen kan knyttes til boligprisstigningen og aksjemarkedene ble etter hvert utsatt for spekulasjon etter dot comboblen der gearingposisjoner (lånefinansiering av aksjekjøp) fant sted. Den kritiske fasen kan tilskrives høsten 2006, da det amerikanske boligmarkedet begynte å falle (Knudsen 2008). De forventningene man hadde om vedvarende boligprisstigning skapte en stor sårbarhet knyttet til endringer i de underliggende verdiene. Sett fra et kredittvurderingsperspektiv ble det gitt lån basert på de underliggende sikkerhetsobjektene og ikke ut i fra lånetakerens betjeningsevne. I 2008 kan omslaget sies å ha inntruffet. Forverringene i konjunkturene og mislighold blant låntakerne økte. Når det kommer til hvorfor denne krisen fikk en internasjonal karakter ønsker jeg å trekke frem de finansielle innovasjonene som en mulig forklaring på dette. CDOs og mortgagebacked securities ble videresolgt til investorer internasjonalt. Blant annet Terra Securities som solgte strukturerte produkter via Citibank til Nordlandskommuner. Økt mislighold blant amerikanske låntakere påførte de internasjonale investorene direkte tap. 6

7 Oppgave 3 Sammenlikn årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. er det noen felles trekk? I Norge var det på 1970-tallet stor produksjonsvekst og sysselsetting. Dette ble opprettholdt i form av stor etterspørsel innenlands og i forkant av krisen var det stor ustabilitet i makroøkonomien. Dette kan knyttes til den ekspansive finanspolitikken som regjeringen førte samt stor tilførsel av kreditt fra statsbankene. Via Kleppa-pakkene opplevde Norge høy lønns- og kostnadsvekst. Sammenliknet med våre handelspartnere fikk vi svekket konkurranseevne samt underskudd på handelsbalansen ovenfor utlandet videre ga dette nedgang i eksportindustrien. Pris- og lønnstoppen i 1978 dempet noe av den negative utviklingen som Norge opplevde. Etterspørselen internasjonalt falt etter OPEC II krisen i 1979 og som resultat ble den norske veksten dempet. Imidlertid økte veksten i Norge i 1983 mye grunnet bedret økt vekst i investeringer og bedrede forhold for eksportindustrien mye grunnet oljesektoren. Økte oljeinntekter for staten gjorde at staten begynte å føre en meget ekspansiv finanspolitikk som resulterte i at handelsbalansen igjen kom i underskudd. Det er verdt å notere seg at inflasjonen fra 1984 til 1986 var meget høy og privat konsum var meget fremtredende. Årsaken til økning i privat konsum kan knyttes til den disponible realinntekten som var voksende. Økte låneopptak blant private husholdninger og industrien er en av forklaringene til at veksten i privat konsum var høyere enn inntektsveksten. I starten av åttitallet ble det gjennomført en rekke større dereguleringer innenfor det norske aksjemarkedet, blant annet bindingstid, skattesats og åpning for utenlandske investorer. Type finansielle innovasjoner kan aksjesparing med skattefordel (AMS) nevnes. Dette var et tiltak som gjorde at private investorer kunne spare i aksjemarkedet med mulighet for å fradragsføre 15 % av sparebeløpet 1. Oslo Børs økte i perioden med cirka 500 %. I perioden økte også prisnivået i boligmarkedet mye grunnet lett tilgang på kreditt fra banker. I forkant av utbruddet av krisen skal det nevnes at deregulering av banksektoren spilte en viktig rolle. Et virkemiddel som ble anvendt var regulering av kredittilførsel. Dette 1 /7/2.html?id=

8 ble foretatt, fordi man ønsket å påvirke etterspørselen og samtidig sørge for at prioriterte politiske prosjekter ble finansiert. Fra 1978 og til midten på 1980 tallet avviklet man gradvis systemet med reguleringer knyttet til valuta, renter og kreditt. I 1978 ble det bestemt fri rentedannelse og samtidig ble lønns og pristoppen avbrutt noe som i 1985 ble frigjort. Muligheten for at bankene kunne funde seg i utlandet ble åpnet i 1978 noe som gjorde at bankene fikk mulighet til kredittekspansjon. Kravene knyttet til tilleggsreserver ble redusert i Incentivene for forbrukerne til å ta opp ytterligere boliglån kan knyttes til gode fradragsordninger. Inntil denne perioden var kredittutstedelsen strengt regulert og den påfølgende kredittekspansjonen som bankene bidro til på 1980-tallet ga en nedside som de ikke var klar over. Et eksempel på dette (hentet fra boken, Knutsen og Ecklund 2000) er Sunnmørsbanken som var preget av meget aggressiv ekspansjonsstrategi og en stor andel informasjonsskjevhet mellom banker og tilsynsorganer gjorde det utfordrende for å kunne bedømme og dempe utviklingen i forkant av at krisen gjorde sitt inntog. Bankkrisen på 20- tallet var preget av stor etterspørsel ( boom ) samt at det ble ført en pengepolitikk, som var meget ekspansiv. Dette ga utslag i en forskyvning i økonomien. Når man ser på utviklingen (veksten) fra 1983 i Norge, kan man se likhetstrekk utover boomen og finanspolitikken. Nivået på realrenten, økt inflasjon og pengemengde ga utslag i form av økt belåning. Med tanke på ekspansjonen innenfor kredittutstedelse kan hendelsene på 20-tallet knyttes til pengepolitikken som var svært ekspansiv, i tillegg til lav grad av regulering. Fradragsordninger knyttet til lån, ekspansive vekstplaner for banker og manglende regulering kan knyttes til den ekspansive utlånsveksten som ble en realitet i de etterfølgende årene. En annen parallell var den høye graden av optimisme som var knyttet til aksje- og eiendomsinvesteringer og forventninger om kontinuerlig stigende priser årsaker til lett lånetilgang og stigende priser. Den sårbarheten knyttet til finansmarkedene som ble bygget opp er en fellesnevner i krisene. Synligheten av dette kom i Krisen på 1920-tallet var forankret i kraftig fall i etterspørselen internasjonalt som resulterte i en økt realrente og økt verdi på de reelle låneforpliktelsene. Knutsen og Ecklund trekker frem en mulig forklaring på hva som kan ha gjort utslag til krisen, nemlig den kontraktive pengepolitikken som ble ført i Norge i 1986 (for å forsvare kroneverdien) kan ha gitt utslag i økt realrente. Krakket i 8

9 internasjonal etterspørsel og børsverdier i 87 spilte også en rolle. Mye av utlånene var knyttet opp mot plasseringer i aksjemarkedet og Den Norske Creditbank (DNC) hadde blant annet store aktivaposter knyttet opp mot aksjekapital. Kilder: Bøker: Mishkin, Frederic S The Economics of Money, Banking and Financial Markets. Global Edition. 9th Ed. Boston: Pearson Education. Knutsen, Sverre. Ecklund, Gunhild J. Vern mot kriser?, Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Internett: /7/2.html?id= [Lest: ] 9