Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?"

Transkript

1 Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen) som deler finansielle kriser inn i 5 faser: 1. Displacement Kriser innledes av en forskyvning i økonomien i form av et eksogent sjokk. Dette åpner for nye inntjeningsmuligheter innenfor noen sektorer. Norge hadde under første verdenskrig ( ) en av verdens største handelsflåter. Dette gjorde at landet hadde stor inntjening på skipsfrakt og opplevde høy etterspørsel etter varer. Etter krigen var det en periode med høy økonomisk vekst og stor etterspørsel etter varer som knappheten hadde medført under krigens periode. Dette ga konsekvenser i form av økt aktivitet i varehandelen og en vekst i perioden 1918 til 1920 på 25 % og en BNP-vekst på 16 % i I samme år økte investeringene, og man så antydninger til spekulasjon og kortsiktig investering. Et eksempel som beskriver dette er industrien innenfor smelting av stål. I hovedsak var det bruk av kull som ble benyttet her, men høye kullpriser medførte at industrien startet smelting av stål ved bruk av elektrisitet som oppvarmingskilde. Dette beskriver den kortsiktige tankegangen blant investorer og bedrifter som unnlot å tenke på at prisene ville stabilisere seg på et normalt nivå senere. Realrenten var på denne tiden negativ og kan være en av årsakene til at spekulasjon og kortsiktig tankegang var tilfelle. Ser man på sammenhengen mellom veksten i realøkonomien og aksjepriser vil man se at en boble var dannet, og man kan med trygghet si at et eksogent sjokk var tilfelle i perioden under første verdenskrig og de påfølgende årene. 2. Credit Creation På bakgrunn av de nye inntjeningsmulighetene finner en ekspansjon innenfor kredittsektoren sted. Som følge av dette øker pengemengden. 1

2 For å forklare den ekspansive utviklingen innenfor kredittsektoren i perioden kan man se på reguleringen av banksektoren. Utlånsveksten blant forretningsbanker og sparebanker var stor, og dette kan knyttes til myndighetenes manglende regulering av kvaliteten på utlånsporteføljene sett i sammenheng av hvor kraftig ekspansjonen var. Etter etableringen av sparebankinspektøren fra 1900 var sparebankene underlagt større grad av regulering enn forretningsbankene. Forretningsbankene var underlagt inntil 1925, freebanking prinsippet som hadde mindre reguleringer knyttet til aksjeloven fra I perioden økte antall forretningsbanker fra 116 til 193. Forvaltningskapitalen økte i snitt 39 % årlig, aksjekapitalen økte med 48 % per år og utlånene økte med 36 % per år. I 1918 ble det innført en midlertidig lov for forretningsbanker som omhandlet at forretningsbanker måtte søke om konsesjon ved nyetablering, noe som resulterte i reduserte nyetableringer av aksjebanker. 3. Euphoria Euphoria kan beskrives som en periode med særdeles mye optimisme knyttet til psykologiske faktorer som er med på å skape et press i finansmarkedene. Flere investorer søker mot nye inntjeningsmuligheter som gir økt profitt. Dette skyldes i hovedsak av forskyvningen i økonomien når etterspørselen øker og prisene faller. Ofte gir dette primært utslag i boligpriser, finansiell aktiva og liknende formuesplasseringer. Aksjemarkedene opplevde en markant utvikling fra sommeren 1915 til mai Totalindeksen ved Kristiania Børs økte fra 106,1 til 305,3. Indeksen for skipsaksjer økte til 581,5 fra 115,1 under den samme perioden. I sammenheng med økte aksjepriser strømmet flere investorer til markedene og ønsker å plassere finansiell aktiva, noe som resulterte i markant økning i antall meglerhus (1304 etableringer). Stor utlånsvirksomhet fra forretningsbankene ga økt tilgang på kreditt. Dette resulterte i at det ble skapt usikre låneengasjementer som korrelerte med aksjemarkedenes utvikling. Den ekspansive pengepolitikken som landet hadde, gjorde at tilgangen på likviditet for forretningsbankene var høy. Ved høy tilgang på likviditet gjorde at bankene søkte etter gode prosjekter for 2

3 plassering, men siden handelsblokkaden og mangel på gode prosjekter innenlands var en realitet, valgte bankene å investere i risikofylte prosjekter. Slike prosjekter/investeringer var blant annet kredittfinansiering av aksjeplasseringer, noe som resulterte i at korrelasjonen og eksponeringen for bankene mot aksjemarkedet økte ytterligere. 4. Critical stage Dette er den kritiske fasen når økonomiens tidligere faser, 1-3 blir synlige. Innsiderne begynner å trekke ut kapital fra investeringene sine, til tross for at nye investorer kommer på banen med frisk kapital. I dette stadiet kan man bruke Fisher-effekten som en indikator på den antatte utviklingen Prisene faller noe som gir konsekvenser i form av økt realrente. En annen faktor som er verdt å legge til er at i dette stadiet er det økning i antall konkurser og mislighold. Den kritiske fasen i Minsky-Kindelberger modellen kommer til syne når aksjemarkedene opplevde fall i Nye investorer kommer inn, mens innsiderne begynner å trekke seg ut. Internasjonalt opplevde man vekst i etterspørsel og økonomisk aktivitet i perioden , men ved årsskiftet i samme periode og i løpet av 1920 begynte utviklingen å snu. Dette resulterte i fallende priser og aktivitetsnivå. Cirka 50 % fall i internasjonalt prisnivå og stigende realrente gjorde at lånene begynte å bli dyrere å betjene for låntakerne. Omslaget i konjunkturen var da en realitet og situasjonen gikk inn i neste trinn i modellen. 5. Revulsion Dette stadiet kan beskrives som omslaget til krise. Denne oppstår som konsekvens av fall i priser og bankkriser. Investorer trekker ut sin kapital ut av markedene og dette gir følger som redusert etterspørsel og fallende priser. Dette skaper likviditetsproblematikk i markedene. I perioden måtte 25 forretningsbanker og 1 sparebank avvikle sin virksomhet. I denne perioden var det totalt 34 forretningsbanker og 12 sparebanker som opplevde vanskeligheter. Avviklingene omfattet konkurs, likvidering eller oppkjøp. Man regner årene 3

4 1922 og 1923 som peak for krisen innenfor banksektoren i Norge. Bankstrukturen var kjennetegnet via en desentralisert unit-type med et skille mellom aksjebankene (forretningsbankene) og sparebankene. Man anser en svakhet ved datidens struktur i form av ureguleringer og fri ekspansjon av forretningsbankene uten at myndighetene kunne gripe inn i denne utviklingen. Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at manglende reguleringer innenfor banksektoren ikke var utslagsgivende for krisen, men heller de internasjonale eksogene sjokkene. Banksektoren var sårbar i den forstand at de hadde påtatt seg eksponerte roller og dette var årsaken til at mange forretningsbanker måtte avvikles. Oppgave 2 Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen I denne besvarelsen ønsker jeg først å ta for meg de mulige årsakene til den amerikanske krisen, for deretter å drøfte spredningen av denne internasjonalt. Deregulering The Glass-Steagall Act of 1933 ble erstattet av The Gramm-Leach-Bliley Financial Services Modernization Act of Dette innebar at investeringsbankene kunne drive tradisjonell bankvirksomhet. Denne dereguleringen la grunnlaget for ekspansjon inn i nye virksomhetsområder for flere banker, samtidig som det ble tillatt å etablere nasjonale filialnett. Reguleringstilsyn som Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) slik som vi har i Norge, er noe USA ikke har. Dette kan ha sammenheng med fremveksten av dual banking system som har separate reguleringsinstanser som følger de ulike virksomhetsområdene til et finansforetak i form av overvåkning. Verdipapirisering Verdipapirisering også kalt securitization ble gjort i forbindelse med pantelån (pant i fast eiendom) også kalt Mortgage-Backed Securities. Et finansielt instrument som ble brukt som sikring er CDS (Credit Default Swaps). CDS fungerer som en forsikring mot mislighold av en motpart. Verdipapiriseringen ble gjort ved å selge utlånsporteføljer til et ikke-finansielt selskap (Special Purpose Vehicle). Med bakgrunn i dette selskapet ble det utstedt 4

5 obligasjoner som har tilknytning til inntjeningen fra utlånene (kontantstrømmene). Årsaken til at dette var ønskelig, var for å fjerne kredittrisikoen på de underliggende papirene fra bankene. CDOs (Collateral Debt Obligations) var obligasjoner som bestod av primelån og subprime. Subprimelån er utlån til kunder med lavere kredittrating/score og er kunder som ikke kvalifiserer til primelån. Makroøkonomiske sjokk Av makroøkonomiske sjokk ønsker jeg å trekke frem renteutviklingen i USA og utviklingen i formuesmarkedene. I perioden fra 1995 til 2001 opplevde man en enorm vekst innenfor internett og tilsvarende sektorer også kalt dot com-boblen. Investorer startet å se etter nye plasseringsmuligheter siden det var fallende aksjepriser. Investorer så muligheten innenfor eiendomsmarkedet. Bakgrunnen for dette var den årlige prisveksten som hadde kommet opp i hele 10 % ved år 2000 og fortsatte å stige i de kommende årene. Kredittekspansjonen som fulgte i de senere årene kan knyttes til de lave rentene som daværende leder for FED (Federal Reserve), Alan Greenspan sørget for gjennom en ekspansiv pengepolitikk i perioden Denne pengepolitikken ga konsekvenser i form av negativ realrente til tider. Greenspan på sin side uttalte at hans rentefastsettelse ikke kunne være den utløsende årsaken til krisen, fordi det var et press i form av utenlandske investorer som ønsket å plassere i det amerikanske markedet. Dette gjorde at de lange rentene falt. Forventningene om vedvarende økning i eiendomspriser gjorde at marginen for å utstede kreditt blant kredittinstitusjonene ble lave. Subprime-lån er det mest kjente eksempelet på dette. Disse lånene ble ofte tilbudt med fleksibilitet knyttet til nedbetaling, avdragsfrihet og rentefrihet. Årsaken til at bankene ga tilbud om dette var antakelsen om at boligprisene ville stige, og hvis låntaker misligholdte lånet kunne banken tvangsselge boligen til markedspris og fortsatt gå med overskudd. Mentaliteten knyttet til låneformidlingen var kjennetegnet å være svært aggressiv. Selgerne var ofte agenter som solgte lånene, mens utstederne utførte kredittvurderingen. 5

6 Informasjonsskjevheten mellom låneformidlerne og kredittutstederne var en stor utfordring og kan i enktelte tilfelles karakteriseres som Ponzi-atferd. Blant investorer internasjonalt var formidlingen av Mortgage-Backed Securities spesielt informasjonsskjev. De internasjonale investorene hadde ingen eller relativt liten kontroll over kvaliteten på underliggende låneporteføljer. Minsky-Kindelberger modellen Som følge av deregulering, finansiell innovasjon og markoøkonomiske sjokk innenfor formuesmarkedene ble det skapt en forskyvning i økonomien. Dereguleringene skapte stimuli for vekst innenfor finansiell sektor og ekspansjon mot nye virksomhetsområder samt at forretningsbankene fikk reduserte krav til aksjekapital i dot com-boblen som sprakk i 2001 skapte kapitalflukt fra aksjemarkedet over til eiendom. Dette dannet grunnlaget for prisstigningen innenfor boligpriser i tillegg til lavt rentenivå. Finansielle innovasjoner gjorde det mulig å strukturere risiko til investeringer med høy risiko og spilte en vesentlig rolle under kredittekspansjonen. Overoptimismen kan knyttes til boligprisstigningen og aksjemarkedene ble etter hvert utsatt for spekulasjon etter dot comboblen der gearingposisjoner (lånefinansiering av aksjekjøp) fant sted. Den kritiske fasen kan tilskrives høsten 2006, da det amerikanske boligmarkedet begynte å falle (Knudsen 2008). De forventningene man hadde om vedvarende boligprisstigning skapte en stor sårbarhet knyttet til endringer i de underliggende verdiene. Sett fra et kredittvurderingsperspektiv ble det gitt lån basert på de underliggende sikkerhetsobjektene og ikke ut i fra lånetakerens betjeningsevne. I 2008 kan omslaget sies å ha inntruffet. Forverringene i konjunkturene og mislighold blant låntakerne økte. Når det kommer til hvorfor denne krisen fikk en internasjonal karakter ønsker jeg å trekke frem de finansielle innovasjonene som en mulig forklaring på dette. CDOs og mortgagebacked securities ble videresolgt til investorer internasjonalt. Blant annet Terra Securities som solgte strukturerte produkter via Citibank til Nordlandskommuner. Økt mislighold blant amerikanske låntakere påførte de internasjonale investorene direkte tap. 6

7 Oppgave 3 Sammenlikn årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. er det noen felles trekk? I Norge var det på 1970-tallet stor produksjonsvekst og sysselsetting. Dette ble opprettholdt i form av stor etterspørsel innenlands og i forkant av krisen var det stor ustabilitet i makroøkonomien. Dette kan knyttes til den ekspansive finanspolitikken som regjeringen førte samt stor tilførsel av kreditt fra statsbankene. Via Kleppa-pakkene opplevde Norge høy lønns- og kostnadsvekst. Sammenliknet med våre handelspartnere fikk vi svekket konkurranseevne samt underskudd på handelsbalansen ovenfor utlandet videre ga dette nedgang i eksportindustrien. Pris- og lønnstoppen i 1978 dempet noe av den negative utviklingen som Norge opplevde. Etterspørselen internasjonalt falt etter OPEC II krisen i 1979 og som resultat ble den norske veksten dempet. Imidlertid økte veksten i Norge i 1983 mye grunnet bedret økt vekst i investeringer og bedrede forhold for eksportindustrien mye grunnet oljesektoren. Økte oljeinntekter for staten gjorde at staten begynte å føre en meget ekspansiv finanspolitikk som resulterte i at handelsbalansen igjen kom i underskudd. Det er verdt å notere seg at inflasjonen fra 1984 til 1986 var meget høy og privat konsum var meget fremtredende. Årsaken til økning i privat konsum kan knyttes til den disponible realinntekten som var voksende. Økte låneopptak blant private husholdninger og industrien er en av forklaringene til at veksten i privat konsum var høyere enn inntektsveksten. I starten av åttitallet ble det gjennomført en rekke større dereguleringer innenfor det norske aksjemarkedet, blant annet bindingstid, skattesats og åpning for utenlandske investorer. Type finansielle innovasjoner kan aksjesparing med skattefordel (AMS) nevnes. Dette var et tiltak som gjorde at private investorer kunne spare i aksjemarkedet med mulighet for å fradragsføre 15 % av sparebeløpet 1. Oslo Børs økte i perioden med cirka 500 %. I perioden økte også prisnivået i boligmarkedet mye grunnet lett tilgang på kreditt fra banker. I forkant av utbruddet av krisen skal det nevnes at deregulering av banksektoren spilte en viktig rolle. Et virkemiddel som ble anvendt var regulering av kredittilførsel. Dette 1 /7/2.html?id=

8 ble foretatt, fordi man ønsket å påvirke etterspørselen og samtidig sørge for at prioriterte politiske prosjekter ble finansiert. Fra 1978 og til midten på 1980 tallet avviklet man gradvis systemet med reguleringer knyttet til valuta, renter og kreditt. I 1978 ble det bestemt fri rentedannelse og samtidig ble lønns og pristoppen avbrutt noe som i 1985 ble frigjort. Muligheten for at bankene kunne funde seg i utlandet ble åpnet i 1978 noe som gjorde at bankene fikk mulighet til kredittekspansjon. Kravene knyttet til tilleggsreserver ble redusert i Incentivene for forbrukerne til å ta opp ytterligere boliglån kan knyttes til gode fradragsordninger. Inntil denne perioden var kredittutstedelsen strengt regulert og den påfølgende kredittekspansjonen som bankene bidro til på 1980-tallet ga en nedside som de ikke var klar over. Et eksempel på dette (hentet fra boken, Knutsen og Ecklund 2000) er Sunnmørsbanken som var preget av meget aggressiv ekspansjonsstrategi og en stor andel informasjonsskjevhet mellom banker og tilsynsorganer gjorde det utfordrende for å kunne bedømme og dempe utviklingen i forkant av at krisen gjorde sitt inntog. Bankkrisen på 20- tallet var preget av stor etterspørsel ( boom ) samt at det ble ført en pengepolitikk, som var meget ekspansiv. Dette ga utslag i en forskyvning i økonomien. Når man ser på utviklingen (veksten) fra 1983 i Norge, kan man se likhetstrekk utover boomen og finanspolitikken. Nivået på realrenten, økt inflasjon og pengemengde ga utslag i form av økt belåning. Med tanke på ekspansjonen innenfor kredittutstedelse kan hendelsene på 20-tallet knyttes til pengepolitikken som var svært ekspansiv, i tillegg til lav grad av regulering. Fradragsordninger knyttet til lån, ekspansive vekstplaner for banker og manglende regulering kan knyttes til den ekspansive utlånsveksten som ble en realitet i de etterfølgende årene. En annen parallell var den høye graden av optimisme som var knyttet til aksje- og eiendomsinvesteringer og forventninger om kontinuerlig stigende priser årsaker til lett lånetilgang og stigende priser. Den sårbarheten knyttet til finansmarkedene som ble bygget opp er en fellesnevner i krisene. Synligheten av dette kom i Krisen på 1920-tallet var forankret i kraftig fall i etterspørselen internasjonalt som resulterte i en økt realrente og økt verdi på de reelle låneforpliktelsene. Knutsen og Ecklund trekker frem en mulig forklaring på hva som kan ha gjort utslag til krisen, nemlig den kontraktive pengepolitikken som ble ført i Norge i 1986 (for å forsvare kroneverdien) kan ha gitt utslag i økt realrente. Krakket i 8

9 internasjonal etterspørsel og børsverdier i 87 spilte også en rolle. Mye av utlånene var knyttet opp mot plasseringer i aksjemarkedet og Den Norske Creditbank (DNC) hadde blant annet store aktivaposter knyttet opp mot aksjekapital. Kilder: Bøker: Mishkin, Frederic S The Economics of Money, Banking and Financial Markets. Global Edition. 9th Ed. Boston: Pearson Education. Knutsen, Sverre. Ecklund, Gunhild J. Vern mot kriser?, Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Internett: /7/2.html?id= [Lest: ] 9

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Finansiell endring Publisering 3

Finansiell endring Publisering 3 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Navn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg   Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen

Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen BOLIGMARKED OG FINANSIELL STABILITET Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen Bjørn Skogstad Aamo (Tidligere finanstilsynsdirektør) CME, Handelshøyskolen BI 14.

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Finansielt utsyn, juni 2017

Finansielt utsyn, juni 2017 Pressekonferanse 7. juni 2017 Finansielt utsyn, juni 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Finansielt utsyn, juni 2017 Økonomisk bakgrunn Risikoområder

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover 1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2013 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2013 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier»

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» «Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» Effektene av stimulitiltak kommer til syne i Italia, Spania og Portugal. Fall i markedene gir attraktiv inngang. The difference Kvantitative lettelser vil gi Eurosonen

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer