Navn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring."

Transkript

1 Navn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: Finansiell Endring Side 0

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk?...10 Litteraturliste:...13 Side 1

3 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Økonomien i Norge hadde under krigsårene vært utsatt for eksogene sjokk i form av krig og andre negative eksternaliteter som virket destabiliserende. Den innledningsvise veksten ble raskt revet bort under krigen og landet gikk inn i en lengre tid med depresjon. I følge Bordo (1998) er det historisk sett fire ulike forhold som kan observeres ved bankkriser: 1. Makroøkonomisk ustabilitet og særlig ustabilitet i prisnivået. 2. Mangel av intervenering fra myndighetene innen rimelig tid etter at ubalanser har kommet til syne. 3. Regulering er viktig. 4. Hvorvidt landet/økonomien har en sentralisert eller desentralisert bankstruktur er også av betydning. Gullinnløsningen oppheves igjen, 19.mars Inflasjon og stor vareimport etter krigen førte til at kronen mistet tillit og falt kraftig i verdi. "Paripolitikken" førte til kursstigning, og i 1926 var kronen i pari mot pund. 1 Ved starten av første verdens krig ble gullstandarden suspendert. Avgift for bruk av seddelpressen var liten, slik at Norges Bank tok den i bruk til å finansiere den norske økonomien. Resultatet var en kraftig inflasjonsøkning og det norske finanssystemet fikk i perioden mellom første og andre verdens krig en alvorlig knekk. Denne utviklingen kan knyttes til forskyvningen innenfor Minsky/Kindleberger teorien. I løpet av sommeren og våren 1920 opplevde både jordbruksbaserte økonomien og de industrialiserte land et omslag i økonomisk virksomhet og priser. Boblen sprakk og eksport og priser falt, mens arbeidsledigheten økte. Eksporten falt nærmere 49 %, på et år. Arbeidsledigheten økte fra vel 2 % i 1920 til nærmere 18 % i aspx# (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:89) Side 2

4 1923 var det største kriseåret, med både enorme utlånstap og bankpanikk. Hele 131 banker måte innstille sine betalinger. Mange gikk konkurs, men flest ble likvidert etter å ha vært underlagt offentlig administrasjon. Bankkrisene i mellomkrikstiden gjennomløp en utvikling med flere distinkte faser: den første kan vi betegne kredittekspansjonen Perioden kan vi kalle vendepunktsfasen ble et vanskelig år for det norske bankvesenet, og en rekke mindre og mellomstore provinsbanker kom i likviditetsvansker. 3 Blant bankene som kom i problemer var en landets femte største bank i 1920 Den norske Handelsbank. På høsten av 1922 opplevde banken innskyter run, det ble tatt ut 50 millioner kroner fra midten av oktober til midten av desember. Finnmarkens Handelsbank klarer ikke å innfri sine forpliktelser på grunn av likviditetsskvis og Norges Bank klarer heller ikke å redde banken til tross for et forsøk på å samle flere aktører for å stille med nok likviditet. Finnmarkens Handelsbank var den første i rekken av flere banker som skulle gå over ende. Norges Bank hadde tidligere ikke klart å fungere som en likviditetsgarantist under Kristiania krakket, da de hadde en blandet rolle og drev utstrakt utlånsvirksomhet selv. Det ble ikke noe ytterligere suksess i denne nedgangskonjunkturen da Norges Bank måtte henvende seg til Stortinget for å be om hjelp til å stille som likviditetsgarantist. Til tross for Rygg`s iherdige forsøk på å skaffe likviditet til strebende banker var en spredning av systemrisiko et faktum. Svært mange innskytere løste inne sine innskudd, dette skapte en likviditetskrise i mange banker. Flere banker hadde betydelige andeler plassert i interbankmarkedet der andre banker låner kortsiktige "overnattenlån". Siden flere banker måtte søke seg under offentlig administrasjon, gikk en del av den overskuddslikviditeten mange banker hadde med i konkurssluket. Dette sammen med innskyterflukt var med på å dra flere banker ned i en likviditetskrise som endte med en systemkrise for Norge. Når systemrisikoen økte i 1921 og banker ble utsatt for innskyterflukt som var preget av asymmetrisk informasjon hjalp det ikke at Stortinget valgte å støtte Rygg`s oppfordring om å yte likviditets assistanse. Rygg ville heller gi bankstøtte fremfor å holde "paripolitikk", uten at dette klarte å stoppe den uheldige utviklingen. 3 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:90-91) Side 3

5 Nedgangskonjunkturen og verdifallet i formues og eiendomsmarkedet styrket en deflasjon. Realrentene ble økt i denne fasen for å hindre oppblåsning av markedet. Dette ga heller en for sen og uheldig virkning av mindre kapitaletterspørsel i en krise Dette kan sies å være den perioden da økonomien i Norge ble hardest rammet av bankkrisen. Mange norske historikere hevder at paripolitikken både var en vesentlig årsak til selve bankkrisen, og hovedårsak til økonomisk stagnasjon og krise i mellomkrigstiden. Særlig aksjemarkedet opplevde en formidabel utvikling fra sommeren 1915, med en stigning i totalindeksen ved Kristiania børs fra 106,1 i 1915 til 305,3 i mai Både antall forretningsbanker og deres innbetalte aksjekapital vokste kraftig i perioden Forvaltningskapitalen deres vokste med hele 39 % årlig, utlån økte med 36 % mens verdipapirbeholdningen nesten ble femdoblet. I 1918 var det henholdsvis 200 forretningsbanker og 550 sparebanker. Fra 1918 brøt imidlertid aksjemarkedet sammen 5, noe som kan tyde på at man er inne i den kritiske fasen av bobleutviklingen, der innsiderne begynner å trekke seg ut mens andre fortsatt kommer til i markedet. Krigen hadde bygd opp et utilfreds etterspørselsbehov etter forbruksvarer, noe som kom av at restriksjonene på inn og utenrikspolitikken ble mer eller mindre avviklet. Det var særlig importen på forbruksvarer som steg, eksporten ble derimot ikke større, så Norge fikk et betydelig underskudd på handelsbalansen. Norge hadde i mai ,4 milliarder netto tilgodehavende i utlandet, men allerede i april 1924 hadde dette blitt til 1,6 milliarder i gjeld. 6 Denne utviklingen kan knyttes til overoptimismen (euphoria) innenfor Minsky/Kinderberg teorien. Et nasjonalt tilsyn ble ikke opprettet før i 1924, dessverre var dette kun en reaktiv handling da tilsynet ble opprettet midt i en krise og kunne ikke bidra til å hindre en seriøs systemkrise. Før det nasjonale tilsynet ble opprettet hadde en kommisjon 4 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:55) 5 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:260) 6 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:88) Side 4

6 ledet av Bjarne Haugaard, senere Nils Haugaard (ca 1918) prøvd å hindre de spekulative utlån enkelte banker bedrev, de klarte å signalisere faren for spekulasjon, men hadde ikke tilstrekkelig myndighet for å hindre tap på utlån. 7 Denne vareboomen og økning i priser gjaldt ikke kun Norge, men allikevel viste det seg at inflasjonen her i landet var størst. Gullverdien var i 1918 på 114 % av USD, mens den i de neste årene falt dramatisk og var nede i hele 52 % i Sammenbruddsfasen fra Denne fasen er karakterisert som et sammenbrudd av banksystemet noe som også skjedde i Norge. I 1922 ble situasjonen enda verre ved at problemene spredde seg fra å være et provinsproblem til å gjelde de store Norske bankene i storbyene. Too big to fail problematikken oppstod. Centralbanken var en av de største bankene som fikk problemer og til tross for nødhjelp fikk banken sammen med andre banker som Foreningsbanken og Den norske Handelsbank problemer på ny i årene 1923 og 1924 og opplevde store innskyterrun. Etter forslag fra bankinspektør Rygg og Norges Bank ble i mars 1924 vedtatt ny administrasjonslov. I henhold til denne loven skulle en bank som ble satt under offentlig administrasjon, praktisk talt kunne fortsette sin virksomhet som før, blant annet motta innskudd. Disse nye innskuddene hadde prioritert fremfor eldre. De gamle innskyteres midler ble derimot bundet og kunne ikke heves uten samtykke fra administrasjonsstyret. Nedbetaling på kreditorenes tilgodehavender kunne skje, men ikke i større omfang enn det administrasjonsstyret fant påkrevet. Lovens hovedformål var således å gi banker som var kommet i vanskeligheter, en pustepause under administrasjonsstyrets beskyttelse, slik at de fikk ro til å gjøre de nødvendige tiltak for å komme i fri virksomhet igjen. 8 I årene ble 47 aksjebanker og 19 sparebanker satt under offentlig administrasjon. Disse 47 aksjebankene representerte en samlet forvaltningskapital på 2336 millioner kroner, hvorav 85 % henførte seg til perioden og 15 % gjaldt ytterlige 18 banker måte innstille sine betalinger og gikk enten konkurs, i likvidasjon eller ble kjøpt opp. 9 7 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:68) 8 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:94-95) 9 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:97) Side 5

7 Ingen av disse åpnet som bank igjen. Blant de bankene som søkte seg under offentlig administrasjon finner en også flere av landets største, blant annet Handelsbanken, Centralbanken og Foreningsbanken. I den senere fasen av krisen ytet Norges Bank likviditetstøtte så langt de kunne med sine midler og fikk i tillegg midler fra staten. Likevel holdt ikke denne støtten for å holde driften gående da innskyterne var preget av stor usikkerhet til tross for innskuddsgaranti. Deflasjonen førte til at gjeldsbyrden for mange lånetakere ble så stor at den ble umulig å betjene. Dette igjen fungerte som en faktor for multiplikatoreffekter og skapte tosifrede fall i BNP, siden bankene ikke klarte å kreve inn mange av sine utlån, og sluttet å finansiere deler av næringslivet, var det norske næringslivet i en dyp depresjon. Ny banklov om forretningsbanker og banktilsyn ble vedtatt i 1924 men dette ville kun forhindre fremtidige bankkriser. Den 7. juli 1928 opphører adgangen til å sette banker under offentlig administrasjon. Dette markerer på sett og vis slutten på 1920-årenes bankkrise. 10 Det er også viktig å nevne at mye av de lånte pengene gikk til investering i aksjer. Aksjemarkedet hadde en ekstrem økning under boomen, spesielt kystbankene satte pengene sine i spekulative virksomheter. Konklusjon: Årsakene til krisen lå i første rekke i utviklingen i perioden Gjennom krigsutbruddet økte etterspørselen etter norske eksportvarer betydelig, og inflasjonen steg. Inflasjonen ble videre forsterket av en lovendring som reduserte avgiften for overskridelse av seddelutstedelsesrammene, noe som økte pengemengden voldsomt. I tillegg til dette økte investeringene, forretningsbankene opererte under free banking prinsippet og i praksis ikke var regulert inntil konsesjonskravene ble innført i Prisene i aksjemarkedet steg også noe som er et typisk boblefenomen (asset price inflation). I denne perioden utviklet banksystemet en betydelig sårbarhet mot konjunkturomslag, som må trekkes frem som hovedårsaken bak den påfølgende bankkrisen i 1920-årene. 10 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:97) Side 6

8 2. Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen. Vil vektlegge tre momenter som kan ha ført til forskyvningen og den videre utviklingen i den amerikanske økonomien: deregulering, finansiell innovasjon og makroøkonomiske sjokk. Den manglende tilliten og usikkerheten i markedene blir hyppig konkretisert når aksjeindeksene på verdens børser den ene dagen faller som en stein, mens de neste dagene går aksjeindeksene i været. Et spørsmål blir da i hvilken grad dette slår over i realøkonomien. 11 Det har vært kraftige konjunkturer innen økonomien. Det siste tiden har verden vært rammet av økonomiske og finansielle problemer. Dette har ført til bankkriser, arbeidsledighet, konkurser, fallende boligpriser og andre økonomiske tilbakefall. Noen hevder at starten av den nåværende krisen skyldes kan skyldes kollapset på den så kalte dot.com boblen i perioden 2000 til Mange økonomer har argumentert at mye av rikdommen som var akkumulert ble brukt til å øke boligprisene og den generelle etterspørselen etter boliger gikk opp. En deregulering Av Glass Stegall loven fra 1933 i 1999/2000 (dette gjorde at bankene kunne nå ta mer risiko) åpnet nå muligheten for at nye former for finansielle organisasjoner kunne etableres i dagens marked. Stadig flere aktører gripes av eufori og overoptimisme i løpet av boblefasen. Adaptive forventninger om at prisene vil stige permanent fordi de har gjort det tidligere, synes å være en viktig mekanisme i slike euforifaser. 13 Av finansielle innovasjoner som vokste i omfang i tiden forut for den nåværende finanskrisen, er særlig verdipapirisering ( securitization ) av spesielt pantelån, der produktet kalles Mortgage-Backed Securities, Credit Default Swaps, og Subprime lån av betydning. 14 Et resultat av dette var at bankene kunne nå konkurrere agresivt for å få tak i kundene Eiteman K. D Stonehill I. A & Moffet H. M : Knutsen Knutsen 2008 Side 7

9 Det ble derfor lettere å få tak i lån og dette førte til at det også ble billigere å få tak i lån. En annen negativ konsekvens var at det ble utøvd mer press på de gjenværende lovene. Dette åpnet for at de som tidligere ikke var klassifisert for lån var nå en ettertraktet kundemasse. I årene 1980 til 2002 er det blitt registrert 167 finansielle kriser, hvorav 117 systematiske, mens for hele perioden 1945 til 1980 kun var enkeltinstitusjoner som ble kriserammet. 15 Långivere ble mer og mer kreative og opphavsmenn hadde utvidet volumet av ukonvensjonelle boliglån. Disse ukonvensjonelle boliglånene bidro til økning av priser på leiligheter og boliger. Det finnes finansinstitusjoner som spekulerer i lønnsomhet av sub-prime lån, og kjøper opp disse av bankene, siden det er mye penger å hente så lenge boligprisene holder seg og renten på utlånet forblir skyhøy. Tapet på utlånet blir da svært liten i forhold til hva man tjener inn på de høye rentene. Siden de gode tidene tydet på å vedvare, så forretningsbankene og andre profesjonelle aktører profittmuligheter, dette førte til konkurranse om kundene mellom kredittinstitusjonen, som igjen førte til at lån ble også gitt til kunder som frem til nå ikke var klassifisert for å kunne få lån. Det ble gitt Sub-prime lån. Sub-prime er betegnelse på lån som blir gitt til usikre betalere, på ganske ugunstige betingelser blant annet meget høy rente. (En amerikansk huseier er ikke pliktig til å betale gjelden, men må levere huset ved misligholdte lån.) Bankene hadde sikring i bolig hvis lån ble misligholdt kunne de bare selge boligen fordi boligprisene skulle opp. Mange mener at dette subprimeperioden er en av hovedgrunnene for dagens krise i det internasjonale finansielle markedet. Før krisen i USA inntraff, så alt veldig optimistisk i økonomien: boligmarkedet opplevde stor vekst og bankene opplevde stor etterspørsel etter utlån. Dette førte til at rentene på bolig lån steg og dermed fikk folk flest problemer med å betjene lån. Nå var det ikke lenger så enkelt å selge boligen noe som førte til at boligprisene stupte. Bankene måte kompensere for tapene i sub-prime lånene og det gikk utover betingelser til vanlige lånetagere. De fikk dårligere lånevilkår, og høyere 15 Knutsen 2008 Side 8

10 renter som naturligvis førte til at lånetagerens kjøpekraft ble svekket. Som resultat av dette ble USA fanget i en nedadgående spiral, der mindre kjøpekraft førte til mindre konsum, mindre konsum førte til mindre etterspørsel etter varer og tjenester, som førte til arbeidsledighet og enda færre personer som ikke kunne betjene sine lån. Problemene som rammet USA har også ført til store problemer over hele verden, men uten tvil har ført til størst problemer i USA. Kraftig ekspansjon i boligmarkedet førte til stor økning i boliglån. Bordo 16 peker på et syn fra Krugman; at finansielle kriser sprer seg mellom land som følge av en rekke internasjonale forbindelser ( international linkages ), og at markedene drives av en rekke psykologiske krefter: atferden til outsiders og insiders, og såkalte bandwagon effects. Senhøstes 2006 startet et kraftig prisfall i det amerikanske eiendomsmarkedet. Samtidig vokste antallet misligholdte boliglån dramatisk, hvorav de fleste viste seg å være subprimelån. Mange finansinstitusjoner kom i vansker, og flere gikk også over ende. OECD har anslått de samlede tapene på subprime til mellom 200 og 300 milliarder USD. 17 Som resultat av tapene begynte den amerikanske sentralbanken (FED) på høsten 2001 å pumpe penger inn i den amerikanske økonomien. Styringsrenten ble redusert fra 3,50 % til kun 1,00 % noe som var med å forsterke prisboomen i eiendomsmarkedet. Spekulativt vekst i det amerikanske boligmarkedet ble også utløst og stimulert av sterk de facto liberalisering, nye uregulerte nonbank finansielle institusjoner har forsterket denne utviklingen, samtidig som disse i kombinasjon med nye instrumenter har bidratt til å øke systemrisikoen i USA og internasjonalt Bordo 1998:20 17 Knutsen Knutsen 2008 Side 9

11 Konklusjon: Hva grunnen til dagens krise er mange uenige om. Som vi har sett å nå er det flere årsaker og faktorer til finanskrisen, og det er umulig å peke på en konkret faktor, men vi kan nevne blant annet at: Mye av grunnen til krisen må tilskrives dereguleringer, lav rente i USA. Lav rente førte til at flere fikk lån (også de som ikke var lånekyndige). Dette ble spredt i andre deler av verden ved at forvaltere og andre kjøpte diverse obligasjoner der de rentebærende inntektene kom fra "sub-prime lånene". 3. Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? I det første oppgaven har vi skrevet om grunnene til bankkrisen i Norge i 1920 året og i den andre oppgaven beskrev vi grunnene til den siste krisen. Derfor vil det være naturlig å først skrive noe om bankkrisen i Etter den formidable eksplosjonen i aksjemarkedet fra 1983, da omsetningen ved Oslo Børs ble mangedoblet i løpet av et år, ble verdens aksjemarkeder rammet av et kraftig krakk i oktober Hovedårsaken til bankkrisen var den voldsomme kredittekspansjonen som fant sted , og som var utløst av liberalisering av kredittmarkedet på begynnelsen av 1980-tallet og stimulert av en ekspansiv penge- og finanspolitikk. Denne utviklingen økte den finansielle sårbarheten og skjerpet systemrisikoen- og dermed faren for spredning- i en grad som ingen av aktørene forsto rekkevidden av mens denne ekspansjonen fant sted. 20 Noe senere ble også valutamarkedet liberalisert slik at banker nå kunne skaffe seg utenlandske lån så lenge de var sikret. I Aksje markedet ble det også gjort endringer (skatten på gevinst ble satt ned fra 50 % til 30 %), utenlandske investeringer maks grense ble fjernet og bindingstiden kortet ned. 19 Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:296 Side 10

12 Dereguleringer førte til stor aktivitet i finansøkonomien i Norge og nok en ny boom var på vei. Voksende gjeldsoppbygning hos bankenes kunder dvs. bedriftene og husholdningene øker den finansielle sårbarheten, og dermed øker faren for bankkrise. Det var akkurat dette som skjedde i perioden Skattesystemet fungerte slik at store inntektsgrupper hadde negativ realrente pga. full rentefradrag, noe som betyde at det var lønnsomt å låne penger. I 1986 ble pengepolitikken lagt om, og en forsøkte ikke lenger å styre renten fordi man heller ville oppnå en stabil valutakurs. Mye likt det som skjedde i mellomkrigstiden da man søkte tilbake til gullstandarden og førkrigsparitet. Mandag 19. oktober 1987 inntraff børskrakket på NYSE. Dette var det største krakket siden Både finansieringsselskap og banker kom i problemer, først ute med tap av egenkapital var Sunnmørsbanken i Banker som kom i samme situasjon ble satt under offentlig administrasjon, men denne gangen ble det ingen konkurser eller innskyterrun som i 1920-tallet. Denne perioden blir også omtalt som systemkrisen. I årene tapsførte norske banker hele76 milliarder kroner, hvorav 53 milliarder falt på forretningsbankene. 23 Sammenligning av årsaker til krisene Vi kan tydelig se at det er store likheter mellom krisene. Innledningsfasen til krisene er like, de innledes med en ekspansiv penge og finanspolitikk som fører til økonomisk vekst som senere snur til deflasjon. Alle tre periodene opplevde også at det stigende aksjemarkedet/boligmarkedet ga incentiver til spekulasjoner. Mye av denne spekulasjonen var lånefinansiert, når boblen først sprak forsvant store verdier på få dager og folk satt igjen med lån de ikke klarte å betjene. Når bedrifter og privatpersoners inntjening sank fikk de problemer med å betale tilbake lånene sine, dette førte til at bankene igjen måtte skrive av store tap, og aksjekursene sank. Dette skapte bekymring blant innskytterne og de stormet til bankene for å få ut pengene sine i 1920 (i frykt av å miste alle sparepengene sine), 21 Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:295 Side 11

13 men i 1987 og 2008 opplevde ikke Norge innskytterrun på grunn av sentralbanken og sikringsfondet. Hovedårsakene til alle tre krisene var bankenes store ekspansjoner i perioden før krisene brøt ut, bankene tenkte kun på kortsiktig profitt fremfor langsiktig drift. Aktørene forventet også at oppgangsperioden skulle vedvare og ingen sikret seg mot nedgang i markedet. En viktig faktor for at bankene spekulerte skyldtes manglende offentlig regulering, og ekspansiv penge- og finanspolitikk. En stor del av veksten var drevet av bankenes utlån, dette økte systemrisikoen. Inflasjonen var stor i perioden rett før krisen, og ble avløst av deflasjon. Det var denne veksten som la grunnlaget for problemene som kom, men flere ting var påvirkende på krisene. Blant annet ønsket om å holde seg til en fast valutakurs (i 1920). Fraværet av å benytte renten for å stimulere økonomien når først krisen var et faktum. Innskytter run var med på å svekke bankenes likviditet (i 1920) som gjorde det ennå vanskeligere å komme seg ut av problemene. Et siste fellestrekk ved krisene er at de begge ble innledet av stigende realrente, likt de fleste finansielle kriser. Forskjellen mellom krisene var at på 20-tallet når banker gikk konkurs, tapte også innskyterne alle pengene sine, mens på 1987 og 2008 var det stilt sikring på innskyternes midler (dette førte også til at det ikke ble noe innskytterrun i de to siste bankkrisene). Side 12

14 Litteraturliste: Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. (2000) Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Eiteman K. D Stonehill I. A & Moffet H. M Multinational Business Finance Twelfth Edition Knutsen, Sverre Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv. Bordo, Michael D Currency Crises and Banking Crises in Historical Perspective Kindleberger, Charles P Manias, Panics, and Crashes aspx# Side 13

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Navn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg   Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Gjeldsekponert økonomi

Gjeldsekponert økonomi Gjeldsekponert økonomi - Fare for kollaps? 18.04.2018 Ola H Grytten 1 Gjelden til himmels 2 Lurt av renten? 3 Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold

Detaljer

PENGEPOLITISK HISTORIE

PENGEPOLITISK HISTORIE PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

JOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet

JOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Finansiell endring Publisering 3

Finansiell endring Publisering 3 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,

Detaljer

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2018

Makrokommentar. Mars 2018 Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005 Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Makrokommentar. November 2017

Makrokommentar. November 2017 Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2018

Makrokommentar. Februar 2018 Makrokommentar Februar 2018 Volatilt i finansmarkedene Februar var en måned preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Amerikanske renter fortsatte å stige. Renteoppgang og inflasjonsfrykt var en viktig

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Kapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon

Kapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Om Finanskrise og en modell med IS og RP (risikopremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 8 august 2010

Om Finanskrise og en modell med IS og RP (risikopremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 8 august 2010 Om Finanskrise og en modell med IS og RP (risikopremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 8 august 2010 Innledning det på side 5: I Kredittilsynets rapport Tilstanden i finansmarkedet 2008 fra

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011 Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2018

Makrokommentar. Januar 2018 Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer