Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning"

Transkript

1 Ronny Johansen, student id.: Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet. Krisen hadde sitt utspring i USAs boligmarked, men har spredd seg utover hele verden via de finansielle institusjoner og kan i første rekke kalles en bankkrise. I denne oppgaven skal jeg bruke noen av de teorier som foreligger i det økonomiske fagfeltet for å forklare hvilke årsaker som ligger bak oppbyggingen av finanskriser og den aktuelle bankkrisen. Vi skal se at bankkrisen er utløst av en cocktail av politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, markedspsykologi og fortolkningen av nye spilleregler (Knutsen 2008, s. 46). Som modell for analysen har jeg valgt å legge vekt på Kindleberger-Minskys modell som viser hvordan en konjunkturoppgang utvikler seg til en boble som til slutt sprekker. Inn i denne modellen vil jeg også trekke de irrasjonelle kreftene som oppstår hos mennesker i form av markedspsykologi og forventinger, også kalt animal spirits, beskrevet av John Maynard Keynes i hans bok fra 1936: The General Theory of Employment, Interest and Money (The Economist 2009). I andre del av oppgaven vil jeg komme inn på hvordan finansielle kriser påvirker norske bedrifters strategiske situasjon, og da i første rekke gjennom tilgang til kapital og eksportsituasjonen. Bedriftenes evne til å omstille seg, sammen med aktiv finanspolitikk og pengepolitikk, er viktige momenter som vil bli belyst. Konklusjonen er at Norge har klart seg godt, noe som først og fremst skyldes tidlige og virkningsfulle tiltak fra myndighetene. Begreper og teori En finansiell krise kan defineres som: Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger, inflasjonsrate, renter, omsetning av finansielle objekter, langsiktig investering og lignende (Michael Bordo i Knutsen 2009). Eksempler på dette er som nevnt i innledningen situasjonen i amerikansk økonomi på tallet og dagens internasjonale finanskrise. Ifølge Knutsen (2008) var kriser i praksis nærmest avskaffet mellom 1945 og Mange økonomer mente derfor at økonomiske kriser var et tilbakelagt stadium. Det var imidlertid noen unntak, slik som makroøkonomen Hyman Minsky og professor i økonomi C.P. 1

2 Kindleberger, som i sine modeller knyttet oppbygningen av finansielle ubalanser til utviklingen i konjunktursykluser. Slike sykluser har funnet sted opp igjennom historien helt siden den kapitalistiske markedsøkonomien begynte å spre seg for flere hundre år siden (Knutsen, 2008). Når jeg nå skal gå nærmere inn på hvordan denne modellen kan brukes for å forstå dagens finansielle krise, vil det være på sin plass å si noe om hva modellen innebærer. Kindleberger-Minsky modellen er en sammensatt modell som inkluderer en rekke faktorer. Den sier at finansielle kriser først og fremst oppstår som følge av samfunnsmessige hendelser som for eksempel krig, teknologiske endringer og ulike typer og grader av innovasjoner. Når disse hendelsene blir store nok gir det økonomien eksogene sjokk/forskyvning (Knutsen, 2009), og slike sjokk sees på som første fase i utviklingen av en finansiell krise og opptakten til en økonomisk boom. Økonomisk boom (Knutsen, 2009) er andre fase i modellen, og fasen kjennetegnes som en periode med kraftig økonomisk vekst og høy grad av finansielle investeringer. Bankene tilfører økonomien likvider i form av gunstige lån, og på den måten gis det grobunn før økte investeringer. Ettersom renten i denne perioden typisk er svært lav, og både publikum og bedrifter har en høy grad av investeringsvillighet, er dette noe som fører til høye priser både i verdipapir- og boligmarkedet og resulterer i stor gjeld. Grad av investeringer og økning i gjeld vil være kritisk med tanke på utviklingen i den neste fasen. Det er med andre ord ikke alle boomer som ender i kriser. Den tredje fasen kalles i modellen for mani, og den forklares best som en periode med overoptimisme og ekstrem oppgang i finansmarkedene (Knutsen, 2009). Det er i denne fasen finansbobler utvikles. Det å si at et finansmarked er overpriset er i seg selv vanskelig, men på generelt grunnlag kan man si forventede kontantstrømmer får en unormalt høy prisning i forhold til hva historien tilsier. Denne fasen er dessuten preget av flokkmentalitet, det vil si at aktørene tror på prisoppgang fordi andre gjør det. Aktørene er derfor preget av irrasjonalitet, og det er dette Keynes kaller animal spirits. Distress kalles den neste fasen av utviklingen. Noen av spekulantene vil nå forstå at den positive utviklingen ikke kan holde seg over tid, og dermed ønsker de å sikre sin profitt ved å trekke seg ut av markedet. Situasjonen er presset og de finansielle papirene begynner å falle i verdi. Verdifall i investeringer og økning i rente på gjeldsopptakene fører i første runde til 2

3 konkurser blant publikum og i ikke-finansiell sektor. Stemningen snur fra overoptimisme til pessimisme, og man kommer til et vendepunkt (Knutsen, 2009). Panikk, krise og krakk (Knutsen, 2009) er betegnelsen på den siste fasen, og refererer til situasjonen som oppstår når investorer blir nervøse og begynner å trekke penger fra ikke likvide til likvide plasseringer og/eller kontanter. Et krakk oppstår i finansmarkedene og krisen er et faktum. Den amerikanske og internasjonale finanskrisen USA har i mange år drevet en aktiv krigføring og ekspansiv politikk som har påført dem store økonomiske underskudd. Samtidig har det vært en globalisering av økonomien, og flere lavkostland med Kina i spissen har økt sin tilstedeværelse i den globale handelen på tallet. Etterspørselen etter råvarer økte med økte priser som resultat, og billige varer presset konsumprisene nedover. Rentene ble derfor holdt lave for å bidra til at inflasjonen ikke ble for lav eller gikk over i deflasjon (Qvigstad, 2009). Bankene gav også en mengde lån til aktører på boligmarkedet med dårlig betalingsevne og høy misligholdsrisiko, såkalte subprime-lån. Det ble forventet at eiendomsmarkedet skulle fortsette å stige og at bankene kunne selge huset uten tap eller endog med gevinst dersom kunden misligholdt lånet. Eiendomsmarkedet i USA hadde fram til høsten 2006 vært i en enorm vekst, og dårlig eller ingen kredittvurdering, lån med avdrags- og rentefrihet i starten, og så videre kan faktisk knyttes til mer enn 50 % av alle pantelån ytt i USA i perioden (Knutsen, 2008, s. 43). Samtidig må det nevnes at internettboblen som sprakk høsten 2001 førte til at den amerikanske sentralbanken førte masse penger i den amerikanske økonomien samtidig som styringsrenten ble kuttet til 1 % sommeren 2003 (Knutsen, 2008). Dette forsterket prisboomen i eiendomsmarkedet ytterligere da mange insidere flyttet investeringene over fra aksjemarkedet til eiendomsmarkedet. Investeringsbankene fortsette med nye finansielle innovasjoner slik som for eksempel verdipapirifisering. Det går ut på at investeringsbankene kjøper store porteføljer med boliglån fra mindre banker omgjort til verdipapirer som har basert seg på inntjeningen på disse lånene når lånetagerne betaler de tilbake. Man er nå kommet inn i det Kindleberger-Minsky kalte manifasen. Finansbobler, der det er et betydelig avvik mellom den fundamentale verdien og 3

4 markedsverdien, blir bygd opp. Fasen kjennetegnes også av det omtalte animal spirits, og denne flokkmentaliteten og irrasjonaliteten kjennetegnet mange boligkjøpere fram til høsten Dette har ikke bare preget boligmarkedet, men også aksjemarkedet har vært preget av slike adaptive prisforventninger, lånefinansierte investeringer med forventninger om spekulative, raske gevinster (Knutsen, 2008). Handelen med gjeldsporteføljene hadde fram til 2006 tatt helt av, og investorer, fond og banker over hele verden satt med ulike typer av CDO`er (collateralized debt obligation), kredittpakker som var blitt delt opp i nye verdipapirer. Før den store depresjonen på tallet jaget spekulantene etter hverandres haler beskrev Keynes det som (Krugman, 2009), og det var akkurat det samme som skjedde nå. Noen ytterst få velinformerte investorer og fond begynte imidlertid å ane hva som hadde foregått på salgssiden av disse strukturerte låneporteføljene og trakk seg stille tilbake med gevinst. Høsten 2006 startet det et kraftig prisfall i det amerikanske eiendomsmarkedet. Parallelt med det vokste antallet misligholdte boliglån dramatisk, og vendepunktet var et faktum. Gjennom 2007 akselererte omfanget av misligholdte lån og konstaterte utlånstap, samtidig som det kraftige prisfallet i eiendomsmarkedet fortsatte. Bankene registrerte store tap på utlån og etter hvert begynte finansinstitusjoner å gå over ende (Knutsen, 2008). Krisen var et faktum når investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i september En global verden Systemrisiko er en nyttig tilnærming når vi skal se på hvordan krisen i boligmarkedet i USA etter hvert spredde seg til alle finansielle institusjoner i hele verden. Begrepet er i grunnleggende forstand knyttet til spredning av en krise et sted, i dette tilfellet boligmarkedet, til hele det finansielle systemet. Og så videre fra det nasjonale finanssystem til det internasjonale finanssystemet (Knutsen, 2008). Dette har fått lov til å skje på grunn av den økte globaliseringen av finansmarkedene. Gjeldsporteføljer, for eksempel av typen CDO`er, er solgt til utenlandske investorer. Disse CDO`ene har pulverisert kredittrisikoen. Dette har ført til usikkerhet hos de internasjonale bankene og de er blitt motvillige til å låne til hverandre. Det er også viktig å nevne at en faktor i alt som skjedde var en sterk liberalisering av finansmarkedene på 1980-tallet, sammen 4

5 med de allerede nevnte de facto liberaliseringene i form av institusjonelle og organisatoriske nyskapninger (Knutsen, 2008). Oppsummering av finanskrisen Vi ser altså at det har vært eksogene sjokk i økonomien i form av krigføring og stort handelsunderskudd i USA, innovasjoner når det gjelder gjeldsinstrumenter og et ekstremt lavt rentenivå som følge av blant annet internettboblen som sprakk i I tilegg er finans den sektoren i verden som har vært gjenstand for størst globalisering og avregulering de siste 30 årene. I praksis har hele verden nå ett finansmarked, som er åpent 24 timer i døgnet. Prisen er at kriser sprer seg raskt fra land til land på grunn av de frie kapitalbevegelsene. Krisen som nå har slått inn over hele verden, begynte som en lokal lånefest i USA, der fattige amerikanere tok opp risikofylte subprime-lån som ble pakket inn i avanserte finansielle produkter som ikke engang bankene forsto fullt ut. De ble videre solgt til banker og fond over hele verden som var villige til å ta stor risiko for å få høy avkastning. Da boligprisene begynte å synke, og amerikanerne ikke lenger hadde råd til å betale tilbake lånene sine, oppsto det panikk. De råtne amerikanske lånene hadde sneket seg inn i banker verden over. Plutselig turte ingen lenger å låne til hverandre, og hele bankvesenet ble paralysert. Siden har banker falt og debatten om regulering av finanssektoren rast. Finanskrisens påvirkning av de norske bedriftenes strategiske situasjon Utviklingen i den internasjonale økonomien, med påfølgende finanskrise, har også fått betydning for norsk økonomi. Spredning av den finansielle uroen til norske finansinstitusjoner har hovedsakelig kommet av ren smitteeffekt. Det er gjort undersøkelser av kredittilsynet som viser at norske banker ikke har vært direkte utsatt for tap knyttet til det amerikanske subprime-markedet (Norges Bank, 2007). Finanskrisen påvirker imidlertid aktiviteten i norske bedrifter gjennom flere kanaler. Jeg skal her først og fremst konsentrere meg om tilgangen til kapital og eksportsituasjonen. Aktiviteten i norsk økonomi ble påvirket, blant annet gjennom rente- og kredittkanalen, ved at finansieringskostnadene steg noe mer enn utviklingen i styringsrenten skulle tilsi. Dette førte til mindre etterspørsel etter investeringsvarer fra bedriftene. Bankene stilte strengere krav enn 5

6 tidligere når det gjaldt sikkerhet og betalingsevne, og muligheten til å ta opp nye lån var begrenset. Samtidig kan forventningene om en svakere økonomi også ha gjort at bedriftene var forsiktig med sine investeringer. Finanskrisen førte dermed på kort sikt til at likviditeten til bedriftene ble dårlig, og de fikk problemer med å møte sine betalingsforpliktelser. På lang sikt uteblir investeringene i en slik situasjon. Når finanskrisen rammer våre handelspartnere fører dette til at etterspørselen fra utlandet etter norske varer blir redusert. Fallende priser i verdensmarkedet fører til lavere lønnsomhet, noe som igjen også kan gi lavere investeringer i norske selskaper. Når et land som Norge har kommet seg relativt godt gjennom den internasjonale finanskrisen gir dette utslag i en styrket krone. Konkurransekraften til norske bedrifter i utlandet blir dermed dårligere, noe som igjen får konsekvenser for innenlands etterspørsel når produksjonen går ned. Det norske businessystemet For på motvirke effektene av finanskrisen har norske myndigheter utført en rekke tiltak for å styrke bankene og bedriftenes situasjon inntil markedet blir mer normalt igjen. Det som gjør det norske businessystemet så spesielt sammenliknet med andre land, er nettopp det at staten har inntatt en veldig aktiv rolle. Staten har blant annet et sterkt eierskap i norske bedrifter gjennom både direkte og indirekte eierskap. De har store inntekter fra petroleum der overskuddet settes i et fond som er et av verdens største investeringsfond, og finansmarkedet er sterkt regulert i forhold til mange andre finansmarkeder. Norske myndigheter har dermed et stort handlingsrom for å kunne motvirke den internasjonale finanskrisen. Et av tiltakene regjeringen satte inn var å etablere to fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner. Disse skal medvirke til å få i gang gode prosjekter i næringslivet og motvirke at sviktende kredittilgang fører til at gode prosjekter ikke får finansiering og ellers lønnsom virksomhet stopper opp. I tilegg har regjeringen presentert flere andre redningpakker i tidligere revisjoner av nasjonalbudsjettet. Dette har vært friske midler til tiltak og målrettede skatteletter for næringslivet for å stimulere sysselsettingen, bekjempe arbeidsløshet og dempe virkningene av den internasjonale finansuroen på norsk økonomi (Finansdepartementet, 2009). Det finansielle handlingsrommet for å gjøre dette i Norge er 6

7 veldig godt i og med de store petroleumsinntektene. I mai 2009 vedtok blant annet regjeringen og øke bruken av oljeinntekter ytterligere (Finansdepartementet, 2009). Når det gjelder pengepolitiske virkemidler har sentralbanken siden høsten 2008 satt ned styringsrenten med totalt 4,5 prosentpoeng. Renten toppet seg da på 5,75 % mot det laveste nivået på 1,25 % i juni I tilegg har Norges bank blant annet innført midlertidige endringer i retningslinjene for pantsettelse av verdipapirer som sikkerhet for lån i Norges Bank, med sikte på å øke bankenes låneadgang (Finansdepartementet, 2009). Dette er bare noen eksempler på statens rolle i Norge som har bidratt til at norske bedrifter og folk generelt har kommer relativt velberget ut av finanskrisen. Oppsummering av norske bedrifters situasjon Bedriftenes evne til å kunne omstille seg raskt og gjøre de nødvendige tiltak er avgjørende for hvordan de kommer ut av en finansiell krise som den vi har nå. Samtidig vil en aktiv pengepolitikk og finanspolitikk kunne legge føringer på hvordan utviklingen skal bli. Frisk kapital er avgjørende for bedriftenes likviditet og investeringsmuligheter, samtidig er det viktig å forhindre en høy kronekurs som vil gi dårligere eksportmuligheter. Konklusjon Jeg har i denne oppgaven gått gjennom de viktigste årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen og hvordan den har påvirket bedriftenes strategiske situasjon i Norge. Sentralt står konjunktursyklusteorien, og det faktum at den aktuelle krisen er utløst av en cocktail av politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, markedspsykologi og fortolkningen av nye spilleregler (Knutsen 2008, s. 46). Samtidig har Norge klart seg godt. Det skyldes først og fremst tidlige og virkningsfulle tiltak fra myndighetene. Frisk kapital er ført inn i økonomien gjennom forskjellige tiltak, samtidig som bankenes utlånsvilje er stimulert. Dette har ført til at også bedriftene står godt rustet, selv om eksportsituasjonen er vanskelig blant annet på grunn av en høy kronekurs. 7

8 Referanser Finansdepartementet, 2009: Pressemelding 8. Februar, Lastet ned , Finansdepartementet, 2009: Oversikt over tiltak under finansuroen, Lastet ned , Knutsen, S., 2008, MAGMA, årgang 11 NR. 03/2008 Knutsen, S., 2009, Forelesningsunderlag fra 3. samling, desember: Økonomisk historie Krugman, P., 2009: How did economists get it so wrong? The New York Times, 6. September Norges Bank, 2007: Penger og Kreditt 4/2007, Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme, Lastet ned , aspx The Economist 2009: Keynes, John Maynard, Qvigstad, J. F., 2009: Foredrag 8. desember: Could the financial crises have been avoided? Challenges to international cooperation and conflict, Lastet ned , aspx 8

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? Innledning I midten av 2006 startet en finanskrise som heretter vil omtales som finanskrisen. I første omgang var det

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie Studentnr: 0646235 Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: 3.1.2010 Revisjon: B Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Sverre Knutsen Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Den pågående bankkrisen i USA

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Finanskrisen om regjeringens grep

Finanskrisen om regjeringens grep Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for september 3. oktober 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 19.6.2009 ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 En empirisk undersøkelse av finanskrise i Norge ut i fra etablert kriseteori Agathe Lødøen Lunde Anette Eliassen Veileder: Professor

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet

Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet Monica Søvik Henningsen Totalt antall sider inkludert forsiden: 86 Molde,

Detaljer

Investeringsmuligheter

Investeringsmuligheter Investeringsmuligheter Grieg Investor-Konferansen Oslo 3. november 2015, Øistein Medlien 2 Først et tilbakeblikk Aftenposten 13. april 2015 3 Tord Lien Aftenposten 4 Innledning Bekymring? Tema for Grieg

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank *

Aktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * Nr. 3 2009 Aktuell kommentar Norske kroner ingen trygg havn av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * * Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR 2008. Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR 2008. Arkivsaksnr. Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR 2008. Arkivsaksnr.: 08/28741 Forslag til vedtak: Bystyret tar status og rapportering etter første halvår 2008, kraftfondet

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer