Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen
|
|
- Mina Kristensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BOLIGMARKED OG FINANSIELL STABILITET Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen Bjørn Skogstad Aamo (Tidligere finanstilsynsdirektør) CME, Handelshøyskolen BI 14. februar 2017
2 Hovedpunkter Bankkrise 91-93, krisehjelp for 60 % av bankmarkedet: Frislepp av kreditt uten reformer i rentefradrag, svake kapitalkrav og lite tilsyn Boligmarkedets bidrag til krisen: «boom» fra 1983 til 87, «bust» fra 2.kv.1987 til 1.kv Sub-prime-lån og andre bidrag til den internasjonale finanskrisen Hvorfor mestret Norge finanskrisen så bra? Nye utfordringer krever fortsatt solide banker og bedre balanse i boligmarkedet
3 Deregulering uten plan Inflasjon og skattefradrag ga negative realrenter og satte kredittreguleringene under press Dereguleringen i 1984 ga eksplosiv kredittvekst og fordobling av boligprisene fra 1983 til 1987 Nødvendige skattereformer kom først etterpå Kapitalkravene ble svekket ved at man tillot utstrakt bruk av ansvarlige lån Det aktive banktilsynet var på et lavmål i , samtidig som utlånene vokste sterkt Bankene hadde ikke kompetanse og systemer for reelle vurderinger av kredittrisiko Ekstremt vekstorienterte banker - Kreditkassen
4 De største bankenes utlånsvekst (pst.)
5 Realrente for å låne, før og etter skatt
6 Boom and bust i boligmarkedet Munthe: 83-87=>+ 100%. Reinhart/Rogoff: => - 42% reelt
7 Boom and bust næringseiendommer
8 Hvorfor ble boomen så sterk? - sammentreff av begivenheter Deregulering av prisreguleringene for borettslag fra ga titusenvis av nye boligkjøpere! - som fra 1984 ble møtt av svært utlånsvillige banker Ekspansivt valgårsbudsjett for Mellompartiene hindret kutt for å balansere Høyres skattelettelser. Både mellompartiene og Arb.p. var mot renteøkning Økte boligverdier ga økt privat konsum: Anslag, 1985: NB ,4 pst RNB ,2 pst (siste før valget) NB ,0 pst (like etter valget) Regnskap 10,4 pst (veksten fortsatte i 1986) NB Over nye personbiler i uslåelig to-årsrekord
9 Tap på utlån i prosent av utlån
10 Gode kriseløsninger Da krisen var erkjent, handlet regjeringen resolutt og opprettet Statens Banksikringsfond. Staten måtte overta Kreditkassen, Fokus Bank og DnB, etter at private løsninger ikke var mulige. Nye midler ble tilført og et investeringsfond opprettet for at friske banker skulle kunne yte mer kreditt De private aksjonærene måtte ta tap Ledere og styrer ble skiftet Bankene skulle lære av feil. Ingen «Bad bank» Kredittilgangen ble sikret og den økonomiske nedgangen begrenset. Ingen innskytere tapte penger.
11 Sub-Prime-Boligkrisen i USA Boligkrisen i USA var knyttet til massesalg av Sub-Prime-lån til folk med svak betalingsevne Lånene hadde ofte fast og lav rente de første årene, deretter flytende og høyere rente Aggressive selgere med lån jf. The big Short. De reelle boligpriser steg med 92 pst fra 1996 til 2006 (R&R) tre ganger veksten fra 1890 til 1996 stimulert av lav rente og ekspansiv politikk. Problemene ble lenge bagatellisert med This time is different av Greenspan og andre. Da boligprisene falt i , ble det slutt på refinansieringen. Betalings-problemene ga reell halvering av boligprisene I USA. (Mer enn i Norden)
12 Endringer i boligprisene i USA
13 Den internasjonale finanskrisen Lånene ble pakket og solgt gjennom ABS- CDO- obligasjoner i USA og internasjonalt, som ratingbyråene gikk gode for (Asset Backed Securities Collateralized debt obligations) Så lenge boligprisene gikk opp, kunne lån fornyes og obligasjoner rates og selges. Da markedet snudde og boligprisene gikk ned, falt hele korthuset sammen, med enorme tap for bankene, lånestopp og tørke i finansmarkedet, Lehman Brothers fall boet styrt av advokat «There is no one in charge over there!» - var inntrykket hos europeiske finanstilsyn
14 Finanskrisen og Norge (1) Vi fulgte uroen fra Seminar med professor David Llewellyn om erfaringer fra Northern Rock I trepartsmøte i august 2008 ble beredskapen gjennomgått og kriseøvelser planlagt for 2009 erstattet av reell øvelse Lehmans fall skapte likviditetstørke også for norske banker svaret ble: «Bytteordningen» der bankene fikk likvide statspapirer i bytte med «obligasjoner med fortrinnsrett» OMFer eller gullkort! Fordi reelle verdier lå til grunn, framsto ikke bankene som støtteavhengige, og Norges Bank ikke som risikoutsatt.
15
16 Finanskrisen og Norge (2): Kredittilsynet innhentet status 1. oktober 2008 alle unntatt Glitnir svarte: Gode resultater og økt egenkapital var bildet. Statens finansfond opprettet med 50 mrd. kr bare 4 mrd. ble brukt til 28 banker. Det viktigste var tryggheten alle fikk, og bedre timing av tiltak. Økonomien ble stimulert med rentesenking og en kraftig tiltakspakke fra Regjeringen Stimulansene forhindret problemer i eiendomsmarkedene og bidro til bankenes inntjening Norge og Sverige var de eneste europeiske land med «normal» kredittilførsel fra 2008 og utover.
17 Dagbladet fra Stortinget:
18 Samlet nominell kredittvekst
19 BNP fra krisen i 2008 til 2016 (NB avtakende vekst de siste to-tre år)
20 Hvorfor klarte Norge seg så bra? Bankene hadde lært av egne feil og hadde bedre kredittpraksis, risikostyring og internkontroll. Særnorsk høy reell kapitaldekning og lite hybridkapital ga tillit. Statens finansfond ga ekstra trygghet. Raske og gode likviditetstiltak OMF ene ble Gullkort! Makroøkonomisk handlefrihet. Ledelsen i Norges Bank og regjeringen hadde evne og vilje til å iverksette sterke og omfattende tiltak raskt og effektivt. Norske banker hadde liten eksponering mot sub-primepapirer og islandske banker (KTs skepsis var kjent) Helhetlig regulering. Alle finansinstitusjoner hadde kapitalkrav og tilsyn. Myndighetenes overvåking var godt samordnet. Troverdig innskuddsgaranti på 2 mill. kr.
21 Nye internasjonale utfordringer Norsk økonomi og norske banker er sterkt avhengig av det som skjer internasjonalt USA kom sterkt tilbake Eurosonen fortsatt i en hengemyr Den europeiske verktøykassen for å møte finansielle problemer har veldig kompliserte instrumenter Bail-in for de som har gitt lån til bankene kan forsterke tillitssvikt i finansmarkedet, jf. problemer i Hellas, Portugal, Italia og nå også Tyskland. Forskyvningene for Basel-kapital-krav gir pusterom, men ikke mer solide banker med større utlånsevne Svært lav rente bidrar til mindre omstilling og lavere produktivitetsvekst => før eller senere må rentenivået opp Valget av Trump til president ser ut til å sette fart i renteøkningene!
22 Den langsiktige utviklingen i boligprisene NB 12mnd = + 18% pr jan. 2007, => - 3 % i jan 2008 som følge av økt rente, Innhenting i 2010
23 Et boligmarked i ubalanse Boligprisstigningen har gått fra sterk til meget sterk - 12-mnd.-veksten nær 13 pst. nasjonalt i desember og over 23 pst. i Oslo Husholdsgjelden vokste over 6 pst. i Samlet gjeld mer enn dobbelt så stor som inntektene Prisveksten drevet av sterk etterspørsel, - på 1980-tallet negativ realrente etter skatt NB 2017 har god analyse. Skattereglene gir årlig subsidiering på 37 milliarder kroner. Behov for ny vurdering av skattesystemet. Støtte tiltak for enklere boligkrav og forslagene fra «Boligvekstutvalget» for Oslo - Gjesteby-utvalget
24 Solid kapital og sterkt tilsyn Det er sannsynlig at boligprisene etter hvert vil flate ut og gå en del ned, særlig når renteøkningen kommer For å unngå nedgang og krise, må bankenes utlånsevne sikres gjennom høy og god kapitaldekning Finansdepartementet - Politisk ledelse skal ha ros for å videreføre høy kapitaldekning og bygge på rådene til Norges Bank og Finanstilsynet Solid kapital og et sterkt Finanstilsyn er det viktigste for et trygt finansmarked! Bankene selv har et stort ansvar for å unngå nye kriser, ved ha en kontrollert risiko og god kapital!
Bjørn Skogstad Aamo. NBBL, Oslo 4. mai (Tidligere finanstilsynsdirektør Professor II emeritus UiA)
Kan utviklingen i boligmarkedet skape en ny finansiell krise? - Om risiko for korreksjon etter sterk stigning, - erfaringene fra bankkrisen i Norge og den internasjonale finanskrisen. Bjørn Skogstad Aamo
DetaljerViktige utviklingstrekk i norsk forsikring de siste 30 år - basert på boken «Læring fra kriser»
Viktige utviklingstrekk i norsk forsikring de siste 30 år - basert på boken «Læring fra kriser» Bjørn Skogstad Aamo (Tidligere finanstilsynsdirektør professor II emeritus Universitetet i Agder) Forsikringskonferansen
DetaljerLæring fra kriser Hva har vi lært og hvordan kan vi bruke det til å møte nye utfordringer?
Læring fra kriser Hva har vi lært og hvordan kan vi bruke det til å møte nye utfordringer? Bjørn Skogstad Aamo (Tidligere finanstilsynsdirektør) Seminar 20. oktober 2016, Finanstilsynet 30 år erfaringer
DetaljerPerspektiver fra en tidligere tilsynsdirektør - basert på boken «Læring fra kriser»
Perspektiver fra en tidligere tilsynsdirektør - basert på boken «Læring fra kriser» Bjørn Skogstad Aamo (Tidligere finanstilsynsdirektør professor II emeritus Universitetet i Agder) Pensjonskassekonferansen
DetaljerFinansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011
Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerUTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge
UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerHVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?
Innlegg på Terra-konferansen, 28. april 2009 i Oslo, ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? En bedre forståelse av at finansvirksomhet er risikofylt virksomhet,
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerHandelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg
Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015
Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,
DetaljerKristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010
Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering
DetaljerRammebetingelser for norske banker
Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye
DetaljerUtfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen
Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker
DetaljerFinansiell stabilitet 2/08
Finansiell stabilitet 2/8 Pressekonferanse 2. desember 28 Fra uro til krise 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente. Prosentenheter. 1. jun.
DetaljerFinansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012
Finansiell stabilitet 1/1 Pressekonferanse, 1. mai 1 Hovedpunkter Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedret På vei mot et nytt og bedre rammeverk Nye kapitalkrav bør innføres raskt Ekstra kapitalkrav
DetaljerÅrsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010
Årsmelding 2009 Styreleder Finn Hvistendahl Finanstilsynets arbeid i 2009 Krisen preget arbeidet Ny rekord i antall banktilsyn tett oppfølging av bankenes virksomhet med 58 stedlige tilsyn flere enn noen
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerLast ned Læring fra kriser - Bjørn Skogstad Aamo. Last ned
Last ned Læring fra kriser - Bjørn Skogstad Aamo Last ned Forfatter: Bjørn Skogstad Aamo ISBN: 9788245021264 Antall sider: 211 Format: PDF Filstørrelse:18.68 Mb Europa preges fortsatt av stagnasjon og
DetaljerFinansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger
Finansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger Foredrag på konferanse 30. november 2010, Oslo Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Hovedpunkter Noen lange linjer bankkrisen 1990 1993
DetaljerFinansielt utsyn 2016
Pressekonferanse 8. juni 2016 Finansielt utsyn 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Norsk økonomi Oljerelaterte næringer
DetaljerUlikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav
Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav Helene Onshuus Universitetet i Oslo 27.03.17 Plan for i dag Hva slags gode er bolig? Hvorfor regulere boligmarkedet? Boligkriser Ulikhet: BSU og egenkapitalkrav
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerBoligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
DetaljerFinanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer?
Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer? Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Finansieringsselskapenes forening Kristiansand
DetaljerRisikoområder og regulatoriske rammer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Sparebankdagene, Trondheim 6. november 2018
Risikoområder og regulatoriske rammer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Sparebankdagene, Trondheim 6. november 2018 Prosent Vekst i BNP Fastlands-Norge 6 5 Prognoser, Norges Bank. Prosent 4 3 2 1
DetaljerBankkrisen tyve år etter hva lærte vi? Foredrag på Valutaseminaret 7. februar 2011. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo
Bankkrisen tyve år etter hva lærte vi? Foredrag på Valutaseminaret 7. februar 2011. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo HOVEDPUNKTER: Innledning tyve år siden bankkrisen Forspillet Oppbygging av
DetaljerFremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik
Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske
DetaljerOm statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011
Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen
DetaljerFinansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011
Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig
DetaljerFinanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo,
Finanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo, 12. november 2008 Hovedpunkter Forverring av finanskrisen
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerNasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009
Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet
DetaljerRegulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør
Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -
DetaljerHAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK
HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK Innhold 1. Bakgrunn 2. Regulering 3. Krisehåndtering 4. Tilsyn 5. Hva er oppnådd? 2 1. Bakgrunn 3 4 BNP
DetaljerMakrokommentar. April 2017
Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange
DetaljerNorges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet
NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016
DetaljerMakroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009
Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,
DetaljerOMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet
OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk
DetaljerMakrokommentar. September 2017
Makrokommentar September 2017 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs steg med hele 5,8 prosent i september, godt hjulpet av en oljepris som steg fra 53 til 57 USD per fat. Også i Europa forøvrig var det
DetaljerMakroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling
Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning
DetaljerEndringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk
Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko
DetaljerFinansielle utviklingstrekk 2016
Pressekonferanse 30. november 2016 Finansielle utviklingstrekk 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Global økonomi: Fortsatt
DetaljerPressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R.
Pressekonferanse 6. november 2013 Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Innledning Norsk økonomi risikofaktorer Bank og forsikring Boligmarkedet
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerGjeldskrisen i Europa
Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur
DetaljerHvordan utvikler vi gode region og lokalbanker. Bjørn Riise Banksjef Klæbu Sparebank
Hvordan utvikler vi gode region og lokalbanker Bjørn Riise Banksjef Klæbu Sparebank Et velfungerende bankøkosystem Samfunnet trenger både lokale, regionale og nasjonale banker. For kundene er det om å
DetaljerFinanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?
DetaljerDen internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger
Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Mandal Industriforening, Sjøsanden Næringshage 5. mars 2009 Hovedpunkter i foredraget INTERNASJONALT:
DetaljerFinansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer
Finansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer Foredrag for Bergen Næringsråd Manifestasjon 16. februar 2011 Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo HOVEDPUNKTER: Finanskrisens
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerFINANSIELL STABILITET 2018: TEMAKAPITTEL OG STRESSTEST. FROKOSTMØTE SAMFUNNSØKONOMENE 29. JANUAR 2019 Ida N. Hjelseth og Tord Krogh
FINANSIELL STABILITET 2018: TEMAKAPITTEL OG STRESSTEST FROKOSTMØTE SAMFUNNSØKONOMENE 29. JANUAR 2019 Ida N. Hjelseth og Tord Krogh Finansiell stabilitet 2018 Innhold i rapporten 1. Utsiktene for finansiell
DetaljerFinanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent
DetaljerFinanskrise, incentivsystemer og økonomien framover
1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes
DetaljerTrender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerNye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn
Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn Finansnæringens dag FNO tirsdag Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Finanskrisen og norske banker Bortsett fra likviditet,
DetaljerFinansiell stabilitet 2/07
Finansiell stabilitet /7 Pressekonferanse 4. desember 7 Uro i kreditt- og pengemarkedene Pris på sikring mot kredittrisiko 1). 5-årige CDS-priser. Prosentenheter. 1. jan. 4 9. nov. 7,, Bear Sterns 1,8
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerMakrokommentar. Juni 2014
Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende
DetaljerForsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer
Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Konferansen Penger til besvær, Oslo 26.oktober 2010 HOVEDPUNKTER Generell bakgrunn
DetaljerAktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?
Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*
DetaljerKriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009
1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerGjeldsekponert økonomi
Gjeldsekponert økonomi - Fare for kollaps? 18.04.2018 Ola H Grytten 1 Gjelden til himmels 2 Lurt av renten? 3 Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust
DetaljerFinans Norge OMF-forum 20. januar 2016
Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra
DetaljerFinansiell stabilitet og boligmarkedet
Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Kapittel 10, november 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 2008-09 Årene før finanskrisen var gode tider i verdensøkonomien. Veksten var høy, både i industrilandene og i mange fremvoksende økonomier.
DetaljerRENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER 2013 Figurer og bakgrunn Hovedpunkter 24. oktober: Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Ingen ny pengepolitisk rapport eller rentebane på dette møtet. Neste rapport blir offentliggjort
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens
DetaljerBoliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.
Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerBoliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring
Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen
DetaljerØkende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?
Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og
DetaljerPengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud
Pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 19.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven: Y avhenger av i og eksogene størrelser Y =
DetaljerLAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER
Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle
DetaljerDifferanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5
.. Hovedstyremøte. februar Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. -dagers glidende gjennomsnitt. juni. februar, mnd USA mndeuro mnd Storbritannia mnd Norge, mnd
Detaljerrapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS
rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper
Detaljer«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier»
«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» Effektene av stimulitiltak kommer til syne i Italia, Spania og Portugal. Fall i markedene gir attraktiv inngang. The difference Kvantitative lettelser vil gi Eurosonen
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerBoligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen
Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 213 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen INNHOLD Boligmarkedet Husholdningenes finanser Den norske bankkrisen Risikofaktorer
DetaljerKonjunkturbunnen passert men i krabbegir
Norge og omverdenen Noen betraktninger rundt nedsiderisiko relatert til den internasjonale konjuktursituasjonen Foredrag forberedt for Oslo Vest Rotary Roger Hammersland 1 Konjunkturbunnen passert men
DetaljerEn fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerRetningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum
DetaljerNæringspolitikk for finansnæringen?
Næringspolitikk for finansnæringen? Finansminister Kristin Halvorsen FNHs årskonferanse 8. april 8 Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur Sterkeste vekstperioden på år BNP for Fastlands-Norge.
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN
Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2017
Makrokommentar Oktober 2017 Nye børsrekorder i oktober Oktober ble innledet med folkeavstemningen i Catalonia, der katalanerne stemte for uavhengighet. Den tilspissete situasjonen mellom Catalonia og Spania
DetaljerSKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk
DetaljerDelårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal
Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk
DetaljerRegnskap 3. kvartal 2012
Regnskap 3. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Eiendomskreditts formål er å yte mellomlange og
DetaljerUtfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime
Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Finansdepartementet 16. januar 2017 Utfordringene er annerledes enn vi trodde Mindre
DetaljerFinansielt utsyn, juni 2017
Pressekonferanse 7. juni 2017 Finansielt utsyn, juni 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Finansielt utsyn, juni 2017 Økonomisk bakgrunn Risikoområder
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
Detaljer