av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

Transkript

1 The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora

2 Historisk utvikling av bank systemet Den moderne kommersielle bankindustrien i USA begynte da Bank of North America ble stiftet i Philadelphia i Denne bankens suksess førte til at flere banker ble stiftet. Det ble tidlig et hett tema hvor vidt de forskjellige statene skulle få stifte og regulere sine egne banker eller om dette skulle være forbeholdt regjeringen. Tilhengere av regjeringen, med Alexander Hamilton i spissen, mente at regjeringen måtte få sitte med ansvaret for bankindustrien slik at de nødvendige forskriftene for sikker bankdrift kunne bli innført. Deres innsats førte til at Bank of the United States ble stiftet i 1791, denne banken hadde rollen som både privatbank og sentralbank og hadde ansvaret for hvor mye kreditt og pengemengde som skulle være i økonomien som en helhet. Bøndene og andre interessenter mislikte at regjerningen skulle sitte med så mye makt over bankene, de mente videre at regjeringen prioriterte de store byene. Dette skapte et politisk press som førte til at Bank of the United States ble fjernet i Under krigen i 1812 trengte de føderale (statlig regulerte) bankene hjelp, man så da behovet for en sentralbank. Dette førte til at Second Bank of the United States ble åpnet i Åpningen av denne førte igjen til spenning mellom tilhengere og motstandere av sentralisert makt over bankene. Med innsettelsen av Andrew Jackson (en sterk tilhenger av statlige rettigheter) som president i 1832, var det kroken på døra for Second Bank of the United States i I tiden frem til 1863 styrte hver stat sitt eget banksystem slik de selv ville. Det var ingen nasjonal pengestandard og bankene fundet seg primært gjennom å utstede banknotes som kunne byttes inn i gull. Fordi det var et svært slapt forhold til hvilke retningslinjer og regler bankene skulle følge i mange stater forekom det regelmessig svindel og kapitalmangel, disse bankenes banknotes ble verdiløse. For å få slutt på misbruket av statlige banker innførte National Bank Act av 1863 et nytt banksystem bestående av banker stiftet av regjeringen, disse bankene ble hetende National Banks. Disse ble regulert og kontrollert av Office of the Comptroller of the Currency, en avdeling i US Treasury. For å legge til rette for at det nye banksystemet skulle ta over for det gamle ble det innført skatt på banknotaene til de statlig regulerte bankene. Banknotaene til de nasjonale bankene var ikke skattlagt og var derfor mer attraktive. De statlig regulerte bankene overlevde ved å funde seg

3 gjennom innskudd. Resultatet av dette er at USA i dag har to banksystemer som opererer side om side, de nasjonale bankene og bankene drevet av de forskjellige statene. I 1913 fikk USA en ny sentralbank gjennom stiftelsen av Federal Reserve System (the Fed), målet var et enda sikrere banksystem. Alle de nasjonale bankene måtte bli medlem i Federal Reserve System. De statlige bankene derimot hadde valget mellom å bli medlemmer eller ikke, de fleste lot være pga. kostnadene de strenge reguleringene førte med seg. Depresjonen i førte til at mange mistet innskuddene sine som følge av at rundt 9000 banker gikk konkurs. For å forhindre lignende hendelser i fremtiden ble Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) etablert. Bankene kunne kjøpe forsikring i FDIC slik at kundenes innskudd ble forsikret. De nasjonale bankene pliktet å kjøpe forsikring i FDIC mens de statlige bankene hadde valget, de fleste av dem valgte å kjøpe forsikring, man innså at banker uten forsikring i FDIC var lite konkurransedyktige. Resultatet var at reguleringer gjennom FDIC omfattet nesten alle banker i USA. Fordi de kommersielle bankenes investeringsaktivitet fikk mye av skylden for depresjonen i fikk de forbud mot å drive med selskapsrelaterte verdipapirer og finansielle instrumenter generelt med unntak av statsobligasjoner. For å beskytte de kommersielle bankenes videre drift fikk investeringsbankene på sin side forbud mot å drive kommersiell/tradisjonell bankvirksomhet. Denne loven, som separerte kommersiell/tradisjonell bankvirksomhet fra verdipapirindustrien kalles Glass-Steagall Act. I dag er reguleringen av banker i den kommersielle sektoren i USA en suppe av forskjellige byråer hvis ansvarsområder overlapper hverandre. Forslagene om å slå sammen ansvaret under ett uavhengig byrå har vært mange, men ingen av disse har vært suksessfulle i kongressen. Finansiell Innovasjon Selv om bankinstitusjonene fortsatt er de viktigste finansinstitusjonene for USA s økonomi ser man at lån i større grad tas opp gjennom verdipapirmarkedet. Lån gjennom verdipapirmarkedet kalles Shadow banking system. For å forstå hvorfor det har oppstått et slikt alternativ til lån gjennom tradisjonell bankvirksomhet må vi se på utviklingen i den finansielle sektoren.

4 Utviklingen i den finansielle sektoren har vært enorm, spesielt fra 1960 til i dag har det skjedd mye. Finanssektoren, som alle andre sektorer, søker profitt. Behovet for innovasjon har drevet utviklingen, nye tjenester må produseres (financial engineering) når de gamle ikke selger lenger. Tre grunnleggende motivasjonsfaktorer for innovasjon er: 1: Imøtekomme etterspørselen etter nye produkter/tjenester. 2: Utnytte teknologiske fremskritt for å være kostnadseffektive og lage nye produkter. (Den eksplosive utviklingen innen teknologi skal ha en stor del av æren for at det har vært mulig å oppnå den utviklingen vi har sett i den finansielle sektoren.) 3: Unngå forskrifter som legger en demper på profitten. (For et eksempel ble Money Market Mutual Funds oppfunnet som følge av renteforskrifter.) Bankene i USA har over de siste tiårene mistet markedsandeler til finansinstitusjonene. Dette kommer blant annet av at teknologiske fremskritt har gjort det mulig for finansinstitusjonene å låne ut penger raskere og til en lavere transaksjonskostnad. En annen faktor er at regulering av bankindustrien har gjort bankene mindre konkurransedyktige og gjort det stadig vanskeligere for bankene å oppnå profitt. Bedre datamaskiner og dataprogrammer har gjort det mulig for så å si alle og regne ut kredittrisiko, dette har ført til at bankene har mistet det fortrinnet de hadde når det gjaldt utlån. Finansinstitusjonene vurderer heller kredittrisiko selv enn å betale banken for å gjøre det. Fiansiell innovasjon og deregulering verden over har resultert i attraktive alternativer til tradisjonell bankvirksomhet for både sparere og lånere. Antall kommersielle banker i USA har sunket betraktelig i perioden 1934 til i dag, hvorfor? En av grunnene er at mange banker har gått konkurs, men en mer tellende faktor er at bankene innså hvilke stordriftsfordeler de kunne oppnå gjennom sammenslåing/oppkjøp av hverandre. Sammenslåing/oppkjøp på kryss av statene var ikke mulig før ca 1990 pga. lover satt av statene. Riegle-Neal Interstate Banking and Branching Efficiency Act av 1994 ga videre stimuli til å slå sammen banker på kryss av statene og etablerte grunnlag for et solid nasjonalt banksystem. Ved å se på denne utviklingen i USA s bankindustri spår ekspertene at det i fremtiden vil være langt færre, men større, banker i USA.

5 Men er konsolidering og nasjonal bankdrift en god ting? Tilhengere av nasjonal bankdrift tror utviklingen vil føre til et mer effektivt og sunnere banksystem som ikke vil være like utsatt for kriser og konkurser. Motstandere av nasjonal bankdrift derimot mener færre lokale banker og flere store nasjonale banker vil føre til at det vil være vanskeligere for de lokale småbedriftene å få lån, videre er de bekymret for at det kan bli for lite konkurranse i bankindustrien når det kun står noen få enorme banker igjen. Økonomene er ikke enige med sistnevnte gruppe å peker mot noen viktige faktorer ved konsolidering og nasjonal bankdrift, de mener blant annet det vil føre til økt konkurranse som vil luke ut de bankene som ikke er effektive nok. Videre viser økonomene til positive stordriftsfordeler som vil øke effektiviteten. Glass-Steagall act, som nevnt tidligere, splittet tradisjonell bankdrift fra andre finansielle tjenester, ble forkastet i 1999 og byttet ut med Gramm-Leach-Bliley Financial Services Modernization Act. Som følge av dette kunne de kommersielle bankene igjen drive finansiell virksomhet og finansinstitusjonene kunne igjen drive tradisjonell bankdrift. Denne sammensmeltingen av bank- og finansiell virksomhet kan føre til sammenslåinger som gjør at vi får se flere enorme bank/finansinstitusjoner som Citigroup og Travelers. Eurodollar-markedet Eurodollar er rett og slett dollar som blir oppbevart utenfor USA, uten å være vekslet om til annen valuta. Et intensiv til å holde dollar i et annet land enn USA er at dollar er en internasjonal valuta, for internasjonale selskaper kan det derfor være greit å ha pengene sine i nettopp dollar. Banker i USA som sendte dollar til utlandet så muligheten for profitt ved å ha egne banker rundt om i verden slik at de selv fortsatt kunne sitte med pengene, uavhengig hvor i verden pengene skulle være. Eurodollar har derfor vært en viktig stimuli for banker i USA til å åpne filialer i utlandet. Forente Stater s bankstruktur i utlandet De fleste banker i USA har filialer i bl.a. Latin Amerika, Østen, Karibien og London, disse stedene er sentrale for business områder for USA. Størsteparten av eiendeler i utlandet er holdt av filialer i London fordi London er et internasjonalt finanssentrum og sentrum for Eurodollar markedet.

6 Bankfilialer utenlands er også viktig med tanke på handel med de forskjellige regionene. I skatteparadis som Bahamas og Cayman Islands driver filialene vanligvis mer med boktilsyn enn med vanlige banktjenester. En annen form for bankstruktur i utlandet er Edge Act Corporations, dette er en form for subsidiert bankvirksomhet som primært driver med internasjonale banktjenester. I 1981 gjorde Federal Reserve det mulig å åpne International banking facilities (IBF s) i USA slik at utenlandske banker skulle få åpne filialer i USA. IBF s er ikke underlagt de statlige skattereglene og blir behandlet som utenlandske selskap som ikke faller inn under USA s forskrifter. Utbredelsen av multinasjonale selskaper samt finansiell internasjonal integrasjon, stimulerer til internasjonal handel, noe som også er hensikten.