HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

Transkript

1 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom 3 forskjellige pengemengdestørrelser: M0 Basispengemengde: sedler, mynt og innskudd i Norges Bank M1 M1 Smale pengemengdebegrepet: publikums beholdning av norske sedler og mynt, samt innskudd i forretnings-, sparebanker og Norges Bank M2 Brede pengemengdebegrepet: M1 + publikums øvrige bankinnskudd inkl deres beholdning av sertifikater. SSB definerer basispengemengden som summen av bankenes og pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt i omløp samt deres innskudd i Norges Bank (herunder bankenes folioinnskudd og F-innskudd). HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 Gå til Norges Banks hjemmeside og finn frem til "Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. tabell 3) , , , , ,0 100,0 M0 M2 10,0 1,0 Utviklingen av M0 og M2 i Norge.

2 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: ,200 1,000 0,800 0,600 0,400 M0 som andel av M2 0,200 0,000 Utviklingen av M0 i forhold til M2. UTVIKLINGEN AV M0 OG M2 Helt siden 1848 har Norge opplevd en jevn vekst av M0 og M2. Dette skyldes den industrielle revolusjonen og en stadig vekst i finans og bank sektoren som følge. Internasjonal konjunkturoppgang ga tilløp til økt produktivitet, større offentlig pengebruk og større intensiver til investering, dette gjelder særlig i begynnelsen av 1900-tallet. Dette førte til en voksende trend i pengemengden. UTVIKLINGEN AV M0 SOM ANDEL AV M2 I 1819 ser vi at M0 = M2, det betyr i praksis at all pengemengden var valuta i form av sedler og mynt. Det var først i 1820 at den første sparebanken i Norge ble etablert, og ikke først på midten av århundre før forretningsbanker komi gang 1. Fram til andre verdenskrigen synker M0 som andel av M2. Dette gjenspeiler utviklingen av den norske bankvesen hvor vi har en stor vekst i etableringen av sparebanker og finansbanker. I perioden har antall banker økt fra 119 til 192, forvaltningskapitalen gjennomgikk en jevn økning fra 979 til 5461 millioner kroner 2. M0 andelen synker og det er stadig flere som plasserer sine penger i banker. Siden 1905 hadde norsk økonomi vært preget av vekst innenfor internasjonalt system med frihandel og stabilt pengevesen basert på gullstandard. Ved krigsutbruddet gikk dette systemet i oppløsning. Dette bidro til at den stabile veksten ble avløst av en økonomisk boom som danner en avgjørende bakgrunn for krisen i 1920-årene. Som nøytralt land kunne Norge dra nytte av sterk stigende priser internasjonalt og økt etterspørsel etter importvarer fra parter i konflikten. Etter at gullstandarden var 1 Knutsen Sverre - Vern Mot Kriser (2000) s.21 2 Knutsen Sverre - Vern Mot Kriser (2000) tabell 3.1

3 fjernet kunne myndigheten finansiere seg ved å trykke penger. Myndigheten kunne bruke mer penger og føre en ekspansiv pengepolitikk, dette førte til en sterk inflasjon. Børsen kom i en sterk stigende trend der stadig flere ble tiltrukket av store og raske gevinster. Totalindeksen har steget fra 106 poeng i 1915 til 305 poeng i Forutsetningen for den sterke og vedvarende ekspansjonen i aksjemarkedet var en sterk vekst i utlånsmengden. Noe som fører til en oppgang i pengemengden. Under andre verdenskrig viste bankene synkende lønnsomhet ettersom det var veldig liten etterspørsel etter nye lån. Bankenes utlån ble mer enn halvert mens innskuddsmassen økte. Det ser vi tydelig på grafen hvor vi får en kraftig økning av M0 i forhold til M2. Etter andre verdenskrig og til i dag har andelen mynter og sedler gått sakte ned. Det er særlig under innføringen av informasjonsteknologien som har åpnet muligheter for e-banker, kredittkort, minibanker. Denne utviklingen er i tråd med grafene som viser at M2 har vokst til å bli over ti ganger så stor som M0. SAMMENDRAG AV MISHKIN, KAPITTEL 12 HISTORISK UTVIKLING AV BANKSYSTEMET Utviklingen av det moderne banksystem i USA begynte med stiftelsen av the Bank of North America i 1782 i Philadelphia. Perioden var preget av spørsmålet om hvorvidt bakene skulle styres av enkelte stater eller et sentralisert organ. I 1791 the Bank of the United States ble opprettet, den fungerte både som en privat og som sentralbank. Det kom store protester fra bønder og andre som hadde interesser i å ha en mer lokal bankvesen. Under presser ble Bank of the United States lagt ned. Krigen med britene i 1812 førte til et akutt behov for å reise midlene til krigsføringen. Det førte til at kongressen vedtok å opprette the Second Bank of United States i Det var det andre forsøket for å sentralisere bankvesenet. USAs syvende president Andrew Jackson ( ) var sterkt imot denne sentraliseringen av banksystemet og han la ned veto mot the Second Bank of the United States i Sentralbank funksjonen dukket ikke opp igjen før i 1913 i form av the Federal Reserves. Frem til 1863 var det ingen nasjonal valuta i USA. Bankene funderte seg i all hovedsak med banknotes, som var pengesedler som kunne veksles mot gull. Disse ble ofte verdiløse pga av svindel, svikt i rutiner og manglende statlige reguleringer. I 1863 ble et nytt banksystem innført, kalt national banks. Disse ble holdt under oppsyn av det nye organet the Office of the Comptroller of the Currency, en avdeling av US Treasury. Under depresjonen i gikk 9000 banker konkurs. Dette førte til opprettelsen av Federal Deposit Insurance Corp, som skulle sikre innskuddene i bankene. Banker som var medlemmer av 3 Knutsen Sverre - Vern Mot Kriser (2000) s.54, 55

4 Federal Reserves systemet var pålagt å bli medlemmer av FDIC, og de som ikke var pålagt medlemskap valgte å bli medlemmer. I kjølevannet av mange finansielle fiaskoer av kommersielle banker, ble de vedtatt nye reguleringer av FDIC. Disse reguleringene er kjent som Glass-Steagel Act og gikk ut på å forby spekulasjon i verdipapirmarkedet. FINANSIELL INNOVASJON OG UTVIKLING AV BANKSYSTEMET Endringer i det finansielle miljøet i starten av 1960-årene førte til at den gamle måten å drive bank på ble mindre og mindre lønnsom. Uforutsigbare endringer i inflasjonen og renter førte til at det ble vanskelig å forutsi fremtidige økonomiske utsikter. Man innså at for å overleve måtte man endre kursen, for å holde takten med utviklingen. Finans institusjoner har brukt mye energi på å finne nye produkter som kunne treffe kundenes behov og skape fremtidige inntekter, en prosess som kalles for financial engineering. Forfatteren foreslår at vi har 3 typer for finansiell innovasjon: 1) respons på endring i etterspørsel 2) respons på endring i tilbud 3) og respons på nye forskrifter og regler En avgjørende faktor som har forandret etterspørsel etter finansielle produkter er en dramatisk økning i volatiliteten på styringsrenten. På 1950-tallet har renten på T-bills variert mellom 1,0% til 3,5%. På 1970-tallet svingte den mellom 4,0% til 11,5%. Stor variasjon i styringsrenten førte til både store gevinster og store tap på kapitalen. Den økte renterisikoen førte til en økning i etterspørselen etter finansielle produkter som kunne eliminere eller redusere denne risikoen. I 1975 kom bankenes svar på denne problematikken i form av flytende lån og finansielle derivater. Ved bruk av futures og swap kontrakter kunne man hegde seg mot risikoen, samtidig som finansielle institusjoner kunne tjene penger på slike standardiserte kontrakter. Utviklingen av informasjonsteknologi hadde to store virkninger på finansielle institusjoner. Den første har ført til en mye lavere kostnad på finansielle transaksjoner. Den andre har gjort det enklere for investorer å innhente informasjon, dermed gjøre det enklere å utstede verdipapirer. Informasjonsteknologien har åpnet nye muligheter som kreditt- og debetkort, minibanker og etter hvert internettbanker. Bank industrien er en av de mest tung regulerte industrier i Amerika. Innføring av reservekrav og rentetak førte til en begrensning på bankenes profittmuligheter. Slike tiltak skapte incentiver til finansiell innovasjon. En løsning i form av Money market mutual funds og Sweep accounts har kommet ganske fort på plass. Money market mutual funds betaler renter på vanlig måte, men var ikke pålagt noe reservekrav eller rentetak. Sweep accounts tok ut eventuelle overskudd på kundekontoer og investerte de i verdipapirer over natten, slik at kapitalen ikke var utsatt for reservekrav.

5 BANKSYSTEMETS STRUKTUR Det er omtrent banker i USA, noe som er langt flere enn i de fleste andre land. De 10 største bankene i USA står for bare ca 50% av den samlede forvaltningskapitalen i bank industrien. I mange europeiske land det er en tendens til at det er få store banker som dominerer. En slik situasjon skyldes et såkalt branching forbudet, eller forbudet mot sammenslåing av banker på tvers av stater. Som en respons til dette problemet ble det utviklet bank holding companies og minibanker, som gjorde det mulig å føre drift på tvers av stater. I 1994 ble oppkjøp av andre banker i andre stater legalisert med vedtaket om The Riegle-Neal Interstate Banking and Branching Efficency Act. Dette førte til fusjoner og oppkjøp av andre banker. Fra bankenes perspektiv var det en positiv utvikling da de hadde flere stater å operere i og dra nytte av stordriftsfordeler. I tider hvor det går dårlig i en stat hadde man andre stater å forholde seg til. Fjerningen av restriksjoner hadde til hensikt å føre til større konkurranse og dermed en mer effektiv bankbransje med mindre sjanser for bankkriser. En viktig begivenhet i bankvesenet i USA fant sted i 1933 ved Glass-Stegall forskriftene. Denne forskriften gikk ut på at bankene hadde ikke lov å drive med forsikring eller verdipapirhandel. I 1999 ble denne forskriften opphevet. Dette ga opphav til nye konsolideringsmuligheter mellom banker og finansinstitusjoner. BANKBRANSJEN INTERNASJONALT I 1960 bare 8 amerikanske banker hadde operert i utlandet. I dag har vi omtrent 100 slike banker med forvaltningskapital over 1,5 trillioner dollar. En slik økning har sine årsaker i globalisering, stor etterspørsel etter utenlandsvaluta og lån, potensiell høy inntjening.

6 KILDER Knutsen Sverre - Vern Mot Kriser (2000) Norges Bank (Chapter 5 Monetary aggregates in Norway)