Navn: Diana Byberg Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: Finansiell endring.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring."

Transkript

1 Navn: Diana Byberg Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: Finansiell endring Side 0

2 Innholdsfortegnelse Publisering Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:...3 Basispengemengde (M0):...3 M1:...3 M2:...3 Oppgave 2:...3 Utvikling i pengemengden :...4 Utviklingen av Currency som andel av M2:...4 Oppgave 3:...6 Sammendrag kapitel 12:...6 Banknæring: struktur og konkurranse...6 Historisk utvikling av banksystemet i USA:...6 Finansiell nyskapning og veksten i Skygge siden i Banksystem :...7 Strukturen på den amerikanske kommersielle banknæringen:...7 Bank konsolidering og landsdekkende banker:...8 Separasjon av bank- og andre finansielle tjenesteytende næringer:...9 Sparebankbransjen: Reguleringer og struktur...10 Internasjonal banking:...10 Litteraturliste:...11 Side 1

3 Ukens oppgave: 1) Definer begrepene basispengemengde og M2 2) Gå til Norges Banks Hjemmeside og finn frem til Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til å sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? 3) Skriv et sammendrag av Mishkin, kapitel 12. Side 2

4 Oppgave 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde (M0): Summen av bankenes og pengeholdendes sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank aspx#B [nedlastet ] M1: Består av sedler og mynt + sjekker, bankkort og innskudd (transaksjonskonti) + ubenyttet kassekreditt. M1 betegnes som det smale pengemengdebegrepet. (Mishkin 2009, 62) M2: Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitusjoner) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd og banksertifikater. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet aspx#B [nedlastet ] Se også: Oppgave 2: Gå til Norges Banks Hjemmeside og finn frem til Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til å sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? Side 3

5 Logaritmisk fremstilling av utviklingen i pengemengden i Norge ( ) Utvikling i pengemengden Pengemenge (LOG) it År M0 monetary base M2 broad money Figuren ovenfor viser utviklingen i M0 og M2 fra 1819 til M0 er Figur 1 basispengemengden hvilket er beholdningen av norske sedler og mynt i omløp. M2 betegnes som det brede pengebegrepet som er beholdningen av norske sedler og mynter pluss bankinnskudd og bank sertifikater (se oppgave 1). Av figur 1 ser vi at M0 og M2 har økt i takt med den økonomiske utviklingen i Norge. Fra og med midten av 1800-tallet ser man en synlig vekst i pengemengdene. Dette kom som et resultat av oppblomstringen av nye banker i takt med industrialiseringen i Norge. Utviklingen av Currency som andel av M2: Currency som andel av M2 120,00 % 100,00 % Prosent ) % 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % 0,00 % År Currency som andel av M2 Figur 2 Side 4

6 Figur 2 viser at currency som andel av M2 har hatt en betydelig nedgang siden begynnelsen av 1800 tallet. I 1819 besto currency kun av seddel og mynt, mens på begynnelsen av det 21 århundret utgjør currency kun en liten del av pengebeholdningen. Denne utviklingen kan skyldes at man i dag ikke lenger bruker penger på samme måte som tidligere. I dag foregår mye av handelen over nett og ved hjelp av nettbaserte betalings løsninger dette er med på å redusere den fysiske bruken av penger. Vi ser en oppgang av currency mellom , dette kan skyldes annen verdenskrig. Side 5

7 Oppgave 3: Skriv et sammendrag av Mishkin, kapitel 12. (Mishkin ) Sammendrag kapitel 12: Banknæring: struktur og konkurranse Historisk utvikling av banksystemet i USA: Kapitelet starter med å gå grundigere inn på det historiske utviklingen av banksystemet i USA. Banksystemet startet i Nord Amerika i Philadelphia i I 1791 ble Bank of the United States etablert som hadde private og sentralbank elementer i seg. Frem til 1863, fulgte alle forretningsbankene reglene som var i den staten hvor de opererte, det fantes ingen nasjonal valuta, og bankene innhentet midler hovedsakelig ved å utstede sedler. For å unngå misbruk av å utstede mer sedler ble det i 1863 vedtatt en ny banksystem som ble kalt Nasjonal banks som ble overvåket av føderale myndigheter. Som resultat av dette er USA det eneste land som har dual banksystem hvor bankene overvåkes av både føderale myndighetene og av statene de opererer i. Under den store depresjonen fra 1930 til 1933 gikk rundt 9000 banker konkurs, og mange husholdninger og bedrifter mistet innskuddene de hadde i bankene. Dette førte til opprettelsen av Federal Deposit Insurance Corporation, som skulle være en føderal forsikring for innskudd. Mange gav bankene skylden for krisen fra I 1933 ble vedtatt en ny lov som ble kalt: Glass-Steagall Act hvor det ble forbudt for alle kommersielle banker å handle fritt i verdipapirer. Forskriftene av forretningsbankene i USA utviklet seg i til et innviklet system av regulerende instanser med overlappende jurisdiksjoner. Føderal Reserve System (FED) har også myndighetsansvar over selskaper som eier en eller flere banker (også kalt: Bank Holding companis) samt ansvar for de nasjonale bankene. Side 6

8 Finansiell nyskapning og veksten i Skygge siden i Banksystem : Selv om banksystemet er fortsatt det viktigste apparatet i USA`s finansiell institusjon, i de siste årene har vært en synkende tendens til at forretningsbankene gir ut lån. Mange av disse bankene har blitt erstattet av Skygge siden i Banksystem, hvor lånene blir tatt direkte i verdipapirmarkedet i stede for det tradisjonelle banklånene. Som andre industrier er finans industrien også opptatt av profitt ved å selge sine produkter. For å overleve i den nye økonomien, har bankinstitusjoner vært nødt til å søke, utvikle og ta i bruk nye tjenester og produkter som vil tilfredsstille forbrukers ønsker. Denne prosessen er kalt for finansiellutvikling. Finansiellutvikling oppstår når det oppstår endring i forhold til etterspørsels, det oppstår endring i forhold til tilbud og for å unngå eksisterende reguleringer. En endring i de finansielle omgivelsene vil stimulere til en innovasjon hos de finansielle aktørene som sannsynligvis vil vise seg å være profitabel Mishkin argumenterer videre gjennom tre basistyper på hvorfor det oppstår finansiell innovasjon: 1. Respons til endringer i etterspørsel 2. Respons til endringer i tilbud 3. Unnvike reguleringer Strukturen på den amerikanske kommersielle banknæringen: Det er ca kommersielle banker i USA noe som er mye høyere enn i noe annet land. De fleste industriene i USA har mindre firmaer enn den kommersielle banknæringen. Utvidelsesrestreksjoner: Grunnen for at det er så mange kommersielle banker i USA er fordi tidligere reguleringer hadde begrensninger på hvor mange filialer en finansinstitusjon kunne åpne, samt at hver stat hadde egne regler. Side 7

9 Tiltakk til utvidelsesrestreksjoner: En viktig funksjon i den amerikanske banknæringen er at konkurransen kan bli undertrykket av restreksjonene. Utvidelsesrestreksjonene har stimulert og fremmet utvikling av to finansielle innovasjoner: ATM og Bank Holding Companies Bank konsolidering og landsdekkende banker: Den amerikanske banknæringen ble hardt rammet fra tidlig 1980 til tidlig Bankene slo seg sammen for å lage større enheter, eller kjøpte opp andre banker. Som sett tidligere I kapitelet har utvidelsesrestreksjonene vært med å redusere effektiviteten, dette førte til at mange stater anerkjente at det ville være I dems beste interesse dersom de tillatte eierskap til banker over hele USA. Siden barrierene til utvidelse restrekjsonene falt i 1980, så bankene at det ville være i dems interesse til å diversifisere seg, fordi nå var det mulig å gi lån i mange stater enn bare i en. I tillegg, ved å tillate banker å eie banker i andre stater førte til at de kunne øke i størrelse. En annen faktor som stimulerte til bank konsolidering er at teknologien nå var bedre. Konsolideringene førte til at bank institusjonene ble større, samt til økte produkter og tjenester som disse institusjonene kunne tilby. Dette som førte til to konsekvenser: 1. Forskjellige typer finansinstitusjoner spiser opp hverandres områder, og de blir mer like. 2. Konsolidering fører til utvikling av det som Føderal Reserve kaller for store, komplekse bankorganisasjoner Det ble gitt økt stimuleringer til bank konsolidering I USA ved at i 1994 ble vedtatt Riegle-Neal Interstate Banking og Branching Efficiency Act. Det er to bekymringer ved effektene til bank konsolidering: 1. Det kan føre til låne reduksjon for små bedrifter. 2. Bankene som forhaster seg for å etablere i nye områder kan ta økt risiko som kan føre til kollaps. Side 8

10 Separasjon av bank- og andre finansielle tjenesteytende næringer: Glass-Steagall Act av 1933, tillot kommersielle banker å selge statsobligasjoner, men forbøy dem å drive med verdipapirhandel hvis de drev med tradisjonell bankvirksomhet samt at de ikke kunne engasjere seg i megling aktiviteter. På denne måten klarte de å stoppe at investeringsbankene og forsikringsselskapene fra å starte med kommersielle bankvirksomhet og dermed beskyttet banker fra konkurranse. I jakten på profitt og økonomisk innovasjon stimuleres både banker og andre finansinstitusjoner til å omgå loven og inngrep hverandre `s tradisjonelle territorium. Glass-Stegall Act i 1987 gir bankene lov til å drive med andre aktiviteter. Dette smutthullet gjorde at filialer som var en del av kommersielle banker engasjerte seg i salg aktiviteter så lenge inntektene ikke oversteg en gitt mengde. På grunn av at restreksjonene for forretningsbankene`s verdipapirer og forsikringsaktivitetene ble disse bankene satt i en ulempe sammenlignet med utenlandske banker, ble det i 1999 vedtatt å fjerne Glass-Stegall loven. Den nye loven også kalt for Gramm-Leach-Bliley Financial Services Modernization Act tilatter verdipapirforetak og forsikringsselskaper å kjøpe banker, og tillater at bankene selger verdipapirer og forsikring samt drive med megler virksomheter som boligsalg osv. Det nye loven gjorde også at konsolideringen økte i fart, fordi det var nå åpent å konsolidere i vilkår ikke bare med antall bank institusjoner, men også på tvers av finansielle aktiviteter. Separasjon av bank- og andre finansielle tjenesteytende næringer på verdensbasis: Det var ikke mange stater, i lys av Den store depresjonen, som fulgte USA`s måte å separere bank og andre finansielle institusjoner. Rundt om i verden er det tre grunnlegende rammer for bank og verdipapirforetak: 1. Universal banking, som eksisterer i Tyskland, Nederland og Sveits. 2. The British-style universal banking system som fines I England og land som har tette bånd til England, som Canada, Australia og USA 3. Inkluderer lovlige funksjoner om deling av bank og andre finansielle nærings tjenester, som i Japan. Side 9

11 Sparebankbransjen: Reguleringer og struktur Reguleringer og struktur i sparebankbransjen har tette paralleller med reguleringer og struktur i forretningsbankene. Som også vist i kapitel 11 sparebankene i USA erfarte alvorlige vansker i 1980, fordi de nå engasjerte seg i mange av de samme aktivitetene som forretningsbankene. Gjensidige Sparebanker: Regleverket for utvidelsen av gjensidige sparebanker bestemmes av staten de operer i. Kredittforeninger: Kredittforeninger er små samarbeidsvillige låneinstitusjoner som er organisert rundt en bestemt gruppe personer med en felles obligasjon. Internasjonal banking: I 1960 var det kun 8 amerikanske banker som hadde filialer i andre land, mens nå er det rundt 100 amerikanske banker som har filialer i utlandet. Dette utvidelsen kan forklares av tre faktorer: 1. Rask vekst I internasjonal handel og økning av multinasjonale selskaper som har skjedd siden Amerikanske banker har klart å tjene betydelige fortjenesete ved å være svært aktive I globale investeringsbanker, der de garanterer for utenlandske verdipapirer. 3. Amerikanske banker har ønsket å være med I det store utenlandske dominerte valutaen som er kjent som Eurodollars. Side 10

12 Litteraturliste: Frederic S. Mishkin The Economics of Money, Banking and Financial Markets (Ninth Edition) aspx#B Side 11

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010 Dagens agenda Hvem skaper penger? Likviditetsstyring og sentralbankreservenes funksjon Sentralbankenes respons på finanskrisen

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land

Detaljer

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. november 2012 Dagens agenda I. Hva er penger? II. En banks balanse og pengemarkedet

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave a)...3 Oppgave b)...3 Litteraturliste:...4 Vedlegg:...4

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Nr. 14 2013. Staff Memo. Markeder og banktjenester. Om pengemengden. Marie Norum Lerbak

Nr. 14 2013. Staff Memo. Markeder og banktjenester. Om pengemengden. Marie Norum Lerbak Nr. 14 213 Staff Memo Markeder og banktjenester Om pengemengden Marie Norum Lerbak Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges, the central bank of Norway.

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

- Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring -

- Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring - Studentnummer: 0839055 Fagoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: 20.05.2010

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Dagens agenda Målet med likviditetspolitikken Virkemidlene i likviditetspolitikken Hva er likviditet? Finanskrisen og Norges

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - Utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver ..9 Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag. februar 9 Fall i alle land og markeder Indeks.. januar =.. januar. februar 9 Aksjekurser

Detaljer

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, desember 2010 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av pengemengden...

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,8 prosent i oktober mot 0,1 prosent for referanseindeksen og 0,4 prosent for

Detaljer

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

HISTORISK PENGEMENGDESTATISTIKK 1819-1998

HISTORISK PENGEMENGDESTATISTIKK 1819-1998 HISTORISK PENGEMENGDESTATISTIKK 1819-1998 Jon Petter Holter, spesialrådgiver, og Espen Tørum, konsulent, Statistikkavdelingen i Norges Bank I denne artikkelen presenteres en beregning av utviklingen i

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD Agenda Hvordan fungerer et moderne pengesystem? Hvordan implementeres rentebeslutningen? Hva er kreditt- og likviditetsrisiko? Sentralbankenes tiltak

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Negative renter: Sentralbankreserver og likviditetsstyring NR. 2 2015

AKTUELL KOMMENTAR. Negative renter: Sentralbankreserver og likviditetsstyring NR. 2 2015 Negative renter: Sentralbankreserver og likviditetsstyring NR. 2 25 TOM BERNHARDSEN OG KATHRINE LUND, MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003

Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003 Utbytte Avkastning Oppstart : 26. mai 2003 Rapport pr. : BEHOLDNINGSSAMMENDRAG Markedsverdi Andel (%) INNSKUDD / PENGEMARKED 155 736,27 3,42 AKSJER 3 241 755,70 71,19 EGENKAPITALBEVIS 1 156 032,20 25,39

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Kapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon

Kapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE

LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE: Gjennom den første lærepengen vil elevene få en forklaring på hvorfor vi bruker penger og hvorfor prisene stiger. Du vil kunne gi dem

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Kapittel 2 Finansielle markeder

Kapittel 2 Finansielle markeder Kapittel Finansielle markeder Hovedstyret desember,,,,,.a Valutakurser målt mot USD Dagstall,,,,, JPY per USD, venstre akse,, USD per euro, høyre akse, jan. jul. jan. jul. jan. jul., Kilde: EcoWin Hovedstyret

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Oversikt over aktuelle kombinasjoner av kapitler og nye sektorkoder i balansen

Oversikt over aktuelle kombinasjoner av kapitler og nye sektorkoder i balansen Oversikt over aktuelle kombinasjoner av kapitler og nye sektorkoder i balansen Innledning Dette notatet tar sikte på å gi en oversikt over hva som anses som logiske og ikke logiske kombinasjoner av kapitler

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2016

Makrokommentar. Oktober 2016 Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-

Detaljer

No. 18 2012. Staff Memo. Eurokroneobligasjoner. Jan Engebretsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen

No. 18 2012. Staff Memo. Eurokroneobligasjoner. Jan Engebretsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen No. 18 2012 Staff Memo Eurokroneobligasjoner Jan Engebretsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Markedsrapport. November 2009

Markedsrapport. November 2009 Markedsrapport November 2009 Utvikling i oktober S&P 500 0,6 % FTSE ALL World 0,3 % Oslo Børs 3,9 % FTSE Emerging 1,2 % Brent Spot 9,3 % Kilde: Bloomberg Markedene begynte måneden opp for så å falle noe

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007 1 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007 Norges Bank har siden 1989 hvert tredje år foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Utkast til justert tekst mai 2015 1 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens

Detaljer

Kapittel 2 Finansielle markeder

Kapittel 2 Finansielle markeder Kapittel Finansielle markeder Hovedstyret januar,,,,,,.a Valutakurser målt mot USD Dagstall,,,,, JPY per USD, venstre akse,, USD per euro, høyre akse,, jan. jul. jan. jul. jan. jul. jan. Kilde: EcoWin

Detaljer

Norne Standardavtale for foretak

Norne Standardavtale for foretak Norne Standardavtale for foretak 1. Kundeinformasjon (vennligst benytt blokkbokstaver) KUNDE Navn (fullstendig navn på foretak) Organisasjonsnummer (9 siffer) Land Postnummer Poststed Skattepliktig land*

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Kapittel 2 Finansielle markeder

Kapittel 2 Finansielle markeder Kapittel Finansielle markeder Hovedstyret januar,,,,,.a Valutakurser målt mot USD Dagstall,,, USD per euro, høyre akse,, JPY per USD, venstre akse,, Hovedstyret januar Kilde: EcoWin .b Nominelle effektive

Detaljer

En enkel presentasjon av produktene til Auvesta edelmetalle AG og deres samarbeidspartnere i Norge.

En enkel presentasjon av produktene til Auvesta edelmetalle AG og deres samarbeidspartnere i Norge. En enkel presentasjon av produktene til Auvesta edelmetalle AG og deres samarbeidspartnere i Norge. Industriestraße 4 D-83607 Holzkirchen Germany Du kjøper fysiske gullbarrer fra 1g 24kg Markedets beste

Detaljer

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring -

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Studentnummer: 0829051 Mappeoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: 20.05.2010

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont

ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont Fondskommentarer februar 2014 Bra februar Øker i Europa og forsikring ODIN-fond i topp Gode resultater i Februar Februar var en positiv måned for kombinasjonsfondene,

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning Hovedtrekkene

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud Pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 19.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven: Y avhenger av i og eksogene størrelser Y =

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 1. kvartal 2013 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Årsrapport SEDLER OG MYNTER 2012

Årsrapport SEDLER OG MYNTER 2012 Unntatt fra innsyn etter offl 13 Årsrapport SEDLER OG MYNTER 2012 Norges Bank, Markeder og banktjenester/ Kontante betalingsmidler Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Norges Banks rolle i kontantforsyningen...

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer