- Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring -"

Transkript

1 Studentnummer: Fagoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: Studiested: BI Oslo

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 0 DEL 1: ANVENDT MAKROØKONOMI... 3 PUBLISERING 1:... 3 Lag et tankekart hvor du gir en oversikt over pensum i hele kurset... 3 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler PUBLISERING 2:... 6 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum kap 3, 5 og 14 på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler... 6 PUBLISERING 3:... 8 Ta utgangspunkt i temaene gjennomgått til nå i kurset. Velg deg ett tema. Formuler en problemstilling og drøft denne. Husk dybde fremfor bredde og struktur det vil si problemstilling, avgrensning, selve analysen, konklusjoner og andre moment. Et typisk eksempel på dybde vil være et tall eksempel. En god besvarelse inneholder også tydelig kildehenvisning til pensum og elektroniske lenker (Internett adresser) PUBLISERING 4: Bruk rentekorridor systemet i Mishkin kap 15 (Tools og Monetary Policy) med tanke på Norge høsten Drøft årsaker til at interbankrenten var betydelig over signalrenten. 10 PUBLISERING 5: Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset Forbered et innlegg på 5 minutter hvor du tar stilling til følgende punkter: PUBLISERING 6: Forklar situasjonen landet har kommet opp i. Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål! PUBLISERING 7: Legg ut henvisninger til 3 aktuelle Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler PUBLISERING 8: Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer aktuelle makroøkonomiske problemstillinger på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler

3 PUBLISERING 9: Hver student skal gi den neste på listen (se adresseoversikt på fagansvarlig sin hjemmeside) medstudentrespons. (Hvis den neste på listen ikke har et operativt internett adresse med innhold går du videre på listen.) PUBLISERING 10: Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftsparitetsteorien? Presiser teoriens forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis Ved sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik DEL 2: FINANSIELL ENDRING PUBLISERING 1: Definer begrepene basispengemengde og M Gå til Norges Banks Hjemmeside og finn frem til Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til å sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? Skriv et sammendrag av Mishkin, kapitel PUBLISERING 2: Skriv et kort sammendrag av Mishkin kap Hva var BNP i Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene?.. 39 Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Medstudentrespons 1: PUBLISERING 3: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen

4 Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? Medstudentrespons 2: PUBLISERING 4: Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i lys av påstanden i oppgaven ovenfor Medstudentrespons 3: Medstudentrespons 4: LITTERATURLISTE: INTERNETTSIDER: VEDLEGG:

5 Del 1: Anvendt Makroøkonomi Publisering 1: Lag et tankekart hvor du gir en oversikt over pensum i hele kurset 3

6 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler. Artikkel 1: Obama strammer opp finansnæringen I denne artikkelen kommer frem at den nye regjeringen i USA vil regulere finanssektoren ytterlige, spesielt lånemeglere, hedgefond og byråer for kredittvurdering. Et av tiltakene som planlegges er en styrking av børstilsynet Securities and Exchange Commission SEC. Tilsynet skal få utvidede fullmakter til å overvåke handelen med verdipapirer som er sikret med lån. Samtidig arbeider regjeringen i Washington med planer om en strategi for styrking av den hardt pressede amerikanske banksektoren. I lys av finanskrisen har det vært mye snakk om reguleringer i finanssektoren. Det er veldig interessant å følge dette tema for å se hvilke reguleringer de forkjellige landene velger, og eventuelt hvordan disse vil slå ut. Artikkel 2: The Economist advarer om børsboble Denne artikkelen omhandler at indeksen på verdensbasis har økt med 70 % siden mars i fjor. En av de viktigste årsakene til den kraftige børsoppgangen er ifølge The Economist de lave rentene verden rundt. Rentenivået har fått investorer til å flytte penger fra banksparing og rentepapirer til risikofulle investeringer som aksjer og selskapsobligasjoner. Mange regjeringer har tatt over mye av gjelden fra privat sektor. Financial Times påpeker at oljeprisene er de høyeste siden før finanskrisen. Artikkelen konkluderer med at prisen på mange typer eiendeler er holdt oppe av statlige stimulanser. Dette er veldig interessant i lys av finanskrisen. 4

7 Artikkel 3: Wall Street ruster til kamp mot bankskatten Artikkelen tar for seg hvordan den amerikanske regjeringen skal få tilbake midlene som de brukte for å hjelpe de forksjellige bankene i lys av finanskrisen. Ifølge The Washington Post uttalte president Obama under et radiointervju: - Vi skal få tilbake skattebetalernes penger. Vi skal samle inn hver dime. Dette kan by på utfordringer, ifølge New York Times. Wall Streets viktigste lobby har allerede hyret inn jurister som skal se på mulighetene for en rettssak om bankskatten som er foreslått av Obama-administrasjonen. Juristene skal vurdere hvorvidt en skatt på en næring kan bli vurdert som tilfeldig og straffende, og om dette er i strid med grunnloven. Dette reiser et viktig makroøkonomisk spørsmål. Hvordan kan statene hente inn de midlene de brukte for å redde konkurstruende bedrifter i lys av finanskrisen? 5

8 Publisering 2: Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum kap 3, 5 og 14 på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler. Artikkel 1: Styringsrenten økes til 1,75 prosent aspx Artikkelen tar for seg hvorfor Norges Bank besluttet å øke renten. Videre kommer det frem at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, og prisveksten er nær 2,5 %. Det er flere begrunnelse som hovedstyret legger til grunn ved fastsettelsen av rentene som blant annet: De ledende aksjeindeksene har steget. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 12 prosent. The Economists prisindeks for råvarer har økt med 6 prosent. Fra november i fjor til november i år steg konsumprisindeksen (KPI) 1,5 prosent. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 0,5 prosent fra andre til tredje kvartal i år. Artikkel 2: Trolig verdens beste valuta Artikkelen tar for seg den økonomiske utviklingen i verdensøkonomien. Den viser at dollaren som er den dominerende reservevaluta, som har styrket seg i finanskrisen, vil få likviditetsproblemer. Det er to andre valutaer som også har styrket seg i lys av finanskrisen, sveitserfranc og japanske yen. Det er forventet at både de amerikanske og de japanske myndigheter vil stimulere økonomien gjennom både penge- og finanspolitikken, noe som vil gjøre at likviditetspremien som bygget seg opp i finanskrisen vil forsvinne. Dette vil gjøre at investorer og analytikere vil se etter nye tilfluktssteder. Artikkelen mener at det beste valutaene 6

9 i verden for tiden kan være den norske kronen, grunnet at kronen svekket seg i fjor høst i takt med den bratte nedturen i oljeprisen. Det kommer frem i artikkelen at den norske kronen faktisk er en av få valutaer som har utkonkurrert den amerikanske dollaren så langt i år. Artikkel 3: Hver tiende lånekrone er fastrentelån I denne artikkelen kommer det frem at Norges Bank opplyser i sin utlånsrapport for fjerde kvartal om vedvarende økning i etterspørselen etter fastrentelån de siste 15 månedene. I Fiannsnæringens Fellesorganisasjpon (FNO) er det opplyst at 10 % av lånene til husholdningene ble gitt som fastrentelån ved utgangen av tredje kvartal i fjor, som gjaldt alle lån til husholdningene. I følge artikkelen har andelen av fastrentelån økt med 3 % sammenlignet med fastrenteandelen for fem kvartaler siden. De fleste som tar fastrentelån i Norge velger å binde renta i tre til fem år. I Norges Banks utlånsrapport viser videre at bankene lettet ytterligere på lånepraksisen overfor bedrifter i siste kvartal i fjor. I følge artikkelen rapporterte bankene om økt etterspørsel etter lån fra både husholdninger og bedrifter i siste kvartal i fjor, samt at de venter en økningen i etterspørselen etter lån frem over. 7

10 Publisering 3: Ta utgangspunkt i temaene gjennomgått til nå i kurset. Velg deg ett tema. Formuler en problemstilling og drøft denne. Husk dybde fremfor bredde og struktur det vil si problemstilling, avgrensning, selve analysen, konklusjoner og andre moment. Et typisk eksempel på dybde vil være et tall eksempel. En god besvarelse inneholder også tydelig kildehenvisning til pensum og elektroniske lenker (Internett adresser). Likviditetspreferanseteorien tilbud og etterspørsel i pengemarkedet. I denne publiseringen har jeg tenkt å se på endringer ved tilbudssiden i henhold til likviditetspreferanseteorien. Jeg tar for meg problemstillingen: Hvordan kan renten påvirkes ved en økning i pengetilbudet? Likviditetspreferanseteorien som er utviklet av John Maynard Keynes 1 går ut på at likevektsrenten kan finnes med utgangspunkt i tilbud og etterspørsel etter penger i samfunnet. Forutsetning for teorien er at folk kun kan oppbevare formuen sin på to måter. 1) I form av penger/kontanter. Penger betaler ikke rente og har derfor en alternativkostnad. 2) I form av obligasjoner som gir rente. Hvis vi sammenligner penger/kontanter med obligasjoner så er penger/kontanter mer likvide og mer praktiske til bruk i hverdagen. Det er renten som avgjør hvor stor alternativkostnaden for å ha/beholde penger/kontanter i stedet for å kjøpe obligasjoner. Likviditetspreferanseteorien sier at den totale verdien i økonomien består av summen av obligasjoner og pengemengden totalt sett i økonomien. Dette kan utrykkes ved denne ligningen: Bs + Ms = Bd + Md (ligning1) Bs Bd = Ms Md (ligning2) (Hvor: Ms = tilbud etter penger; Md = etterspørsel etter penger; Bs = tilbud etter obligasjoner og Bd = etterspørsel etter obligasjoner) 1 The General Theory of Employment, interest and Money

11 Ligning 2 forteller oss at pengemarkedet er i likevekt når venstresiden er lik 0 (Ms Md = 0) når Ms og Md etter penger er lik. Dette betyr at også høyresiden må være i likevekt (Bs Bd = 0 Bs = Bd). Noe som leder til at likviditetspreferanseteorien er ekvivalent med teorien om tilbud og etterspørsel i obligasjonsmarkedet. På figuren nedenfor, ser vi at det er lite etterspørsel etter penger/kontanter når renten er høy. Fordelen med penger/kontanter er at de er mer likvide. Etterspørselen etter penger/kontanter vil øke med fallende rentenivå. Tilbudet av penger i Norge er styrt av sentralbanken. Når renten blir tilstrekkelig lav, vil mange foretrekke å ha likvide midler i stedet for å kjøpe rentebærende verdipapirer. Mens når renten er høy vil spekulanter kjøpe rentebærende verdipapirer. Ved å øke pengetilbudet, vil aktiviteter øke på lang sikt i form av større utlån og mindre sparing, renten vil synke, noe som vil føre til at verdien på landets valuta synker og dermed øker eksporten. Rente Pengemengde 9

12 Publisering 4: Bruk rentekorridor systemet i Mishkin kap 15 (Tools og Monetary Policy) med tanke på Norge høsten Drøft årsaker til at interbankrenten var betydelig over signalrenten. Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten Styringsrenten, også kaldt for bankenes innskuddsrente, kan sees som bunnpunktet (i er )og døgnlånsrenten, som er 1 % mer enn styringsrenten, kan sees som toppunktet (i d ), mens interbankrenten (i ff ) forventes å ligge mellom disse punktene. Fastsettelsen av interbankrenten beskrives via likevekt i markedet for bankenes reserveetterspørsel og reservetilbudet fra sentralbanken. (se figur 1) Interbankrenten skal i en frisk økonomi ligge på et slikt nivå at bankene kan låne ut til høyere rente enn sentralbankens innskuddsrente slik at denne er et incentiv for utlån, og at de låner billigere av hverandre enn ved å låne til døgnlånsrente toppunktet. I grafen nedenfor (figur 1) beskriver den fallende etterspørselskurven at jo lavere rente det er jo høyere er etterspørselen etter reserver, men den horisontale delen av etterspørselskurven beskriver at bankene vil da tjene på å låne i interbankmarkedet og plassere til en høyere rente. Tiltak som sentralbanken kan bruke i styringen av internbankrenten er: 1. Markedsoperasjoner som sentralbanken kan sette i verk for å stimulere økonomien (også tilbyr resurser ved hjelp av markedsoperasjoner uavhengig av renten), ved kjøp og salg av obligasjoner. 2. Sentralbanken setter tak på tilbudet av resurser ved hjelp av utlånsrenten. (Forelesning Blatner, E og Tveit, A.) 10

13 Rentekorridoren skal fungere som sikkerhet mot store endringer, da renteendringer vil ha store påvirkninger på økonomien. (alt fra generell økonomisk vekst, til privat husholdning) For bankene er en alternativ kostnad ved å holde reserver, det vil si at jo høyere renten er, jo dyrere er å sitte med reserver. Alternativkostnaden for å holde reserver er differansen mellom det bankene kunne ha fått hvis de lånte ut reservene og det de får hvis de setter reservene inn i sentralbanken. Interbankrenten høst 2008 Interbankrenten er renten banker krever for å låne ut til andre banker. D-lånsrenten er renten på overnattenlån i Norges Bank. 2 Signalrenten/Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. 3 Den er et også et av de viktigste virkemidlene og omfatter både døgnlånsrenten og styringsrenten. (Forelesning Blatner, E og Tveit, A.) I løpet av 2008 har pengemarkedet i Norge vært preget av stor usikkerhet og liten tillit. Det har vært vanskelig å få lånt penger, grunnet lav tillitt bankene mellom, samt at finanskrisen førte til usikkerhet og knapphet på likvider. Dette førte til at interbankrenten i Norge (NIBOR) økte betraktelig. Høsten 2008 var interbankrenten betydelig over signalrenten. Tall fra Norges Bank, for september 2008, viser at NIBOR var oppe i 7 %, mens døgn og styringsrentene hadde henholdsvis 6,75 % og 5,75 %. Det var frykt for store tap og konkurser i banknæringen, og det var stor usikkerhet rundt hvilke banker som drev godt og hvilke som ville kunne oppleve tap og problemer. Alle disse usikkerhetene førte til en stor misstillit til interbankmarkedet og man ønsket ikke å låne ut penger til andre banker. Vi kan derfor konkludere med at en reduksjon i penge tilbudet førte aspx#D aspx 11

14 til en større økning i etterspørselen etter penger, dette førte til en kraftig økning i interbankrenten. Mye av usikkerhet kan skyldes at Lehman går konkurs. Den kan vi lese på at: USA fjerde største investeringsbank går over ende. Samtidig går det mot at Bank of America rykker inn og overtar det som mange har spådd som finanskrisens neste offer, investeringsbanken Merrill Lynch. Mandag morgen er det også klart at verdens største forsikringsselskap AIG søker amerikanske myndigheter om krisehjelp. Resultatet av Lehmans konkurs vil bli et realt sjokk for verdens finanssystem. Banker verden over kan tape store summer på komplekse transaksjoner de har hatt med storbanken. i (rente) i d R S i ff i er R D R (bankenes reserver) Figur 1 Forklaring på forkortelser: R S R D = Tilbud av reserver = Etterspørsel etter reserver i d = Utlånsrente (I Norge er dette nå 2,75 %) i ff = Interbankrenten i er = Innskuddsrente (I Norge er dette nå 1,75 %)Publisering 5: 12

15 Publisering 5: Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset Fast/flytende valutakurs Definisjon: Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. 4 Fastvalutakurs: Sentralbanken garanterer et fast vekslingsforhold. Sentralbanken intervenerer i valuta markedet, handler/selger valuta slik at valutakursen holder seg stabil. Innebærer at et lands kjøpsvaluta er bunnet/låst med en fast verdi opp mot et annet lands valuta, ankervaluta. Landet styrer da ikke pengepolitikken selv, og myndighetene kan ikke trykke egne penger (eksempel EU-sonen i dag). Myndighetene vil bygge opp valutareserver som brukes for å justere verdien på hjemmevaluta dersom den utsettes for press. Eksempler på fastkurssamarbeid: Gullstandard Bretton Woods avtalen som gikk på at andrelands valuta var knyttet mot dollaren mens dollaren var knyttet mot gull Slangesamarbeid og fast kurs mot ECU Flytende valutakurs: Valutaen flyter opp og ned i det internasjonale markedet hvor den gjenspeiler tilbud, ved eksport av varer og tjenester samt kapitalinngang, dvs. utenlandske investorer plasserer midler i Norge, og etterspørsel, ved import av varer og tjenester samt kapitalflukt dvs. investorer plasserer midlene i utlandet eller ved at de utenlandske investorene forlater Norge, etter den enkelte valutaen. Flytende kurser er normalt i den vestlige delen av verden. I Norge har vi hatt flytende valutakurs lenge, men fra 1994 til 2001 hadde Norge et stabilitetsprogram knyttet opp mot Europeiske valuta aspx#V 13

16 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd. Underskudd på statsbudsjettet betyr at landet fører en ekspansiv finanspolitikk. Når handelsbalansen viser store underskudd så betyr det at vi importerer mer enn vi eksporterer. BNP = C + G + I + (X-Q) Hvor: C = privat konsum; G = offentlig konsum; I = investeringer; X = eksport og Q = import. Hvis: BNP < C I - G så har vi negativ BNP og dermed også handelsunderskudd. Dette vil være positiv hvis det meste går til investeringer og negativt hvis det meste går til forbruk. I et land med fast valutakurs så vil myndighetene inndra penger for å kompensere for handelsunderskuddet. Dette fører til at verdiene av pengene øker mens prisnivået synker, deflasjon. Ref. kvantitetsligningen M*v = P*T som kan skrives som P = v* (M/T). Hvor: M = Pengemengde, v = pengenes omløpshastighet, P = prisnivå, T = menge varer og tjenester i økonomien. Deflasjonen vil føre til at det blir billigere for landet å produsere og dermed vil eksporten øke. Landet har også opplevd tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute. Da det er stor usikkerhet angående bankene i landet, info som kommer frem i caset, så er det forståelig at kapitalflukten øker, selv om rentene i andre land er lavere. I tillegg frykter investorer devaluering av den hjemlige valutaen, for å unngå dette så velger de å flytte pengene til andre land selv om renten der er lavere. Tilløp til kapitalflukt kan også skyldes at det kan være bedre investeringsmuligheter i andre land, frykt for deflasjon eller økte skatter. Økt kapitalflukt kan dempes ved: depresering av valuta eller ved å devaluere valutaen. Nå må skattebetalerne bære hele risikoen på lån på 100 milliarder i et usikkert boligmarked. Skattebetalerne sitter med boliglånene, og det er de som i utgangspunktet sitter med hele kredittrisikoen, mens aksjeeiere vil trolig få redusert avkastningen. En 14

17 mulig kollaps kan ha store ringvirkninger, multiplikator effekter og signaleffekter, både intern og eksternt i landet. Ved at staten tar over banken betyr det at også skattebetalerne tar over banken, dette fordi staten i høy grad er finansiert av penger fra skattebetalerne. I caset får vi vite at boligmarkedet er preget av stor usikkerhet, ved en renteoppgang kan lån bli misligholdt. Dette vil slå kraftig utover banken som er eid av staten, men er finansier av skattebetalerne. Dersom banken viser lønnsomhet på lang sikt kan staten selge seg ned og tilføre midlene tilbakke. Nasjonalisering av banken er for å bedre/øke tilliten i markedet. Noe som er positivt i for å hjelpe økonomien i landet, men negativt hvis dette går på bekostning av andre tiltak. Jeg kan faktisk ikke huske en tilsvarende reprising av kredittpapirer. På grunn av den usikre utviklingen i kredittmarkedet, vil det skje en oppfatnings endring rundt risiko ved lån. I caset kommer det frem at samtlige renter øker i forhold til styringsrenten i Central Banken. Usikkerheten av utviklingen i kredittmarkedet vil gi høyere risiko og dermed vil neddiskonteringsrenten være høyere. Det er vanlig at boliglån blir finansiert via obligasjoner. Da obligasjonene er veldig sensitive til rentenivået vil risikoen bli enda større. Dette fører til at kortrenten øker noe som leder til smitteeffekt på de lange rentene. Regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby en pakke med skattelette som et bidrag i lønnsoppgjøret, sier Husbær. Ettersom landet går inn i en periode med mindre aktivitet i økonomien, siden skattebetalerens penger skal brukes til banknæringen, vil et dyrt lønnsoppgjør gi høyere rente som igjen kan føre til at eksportbedrifter vil få problemer, i form av høyere utgifter, høyere inflasjon osv. En skattelette rettet mot bedriftene kan lette disse forholdene. Skatteletten vil også redusere statens inntekter i stor grad, samt at skattelette er ingen garanti mot lønnsveksten. På 70 tallet under finansminister Kleppe ble brukt såkalte skattepakker. Da denne pakken ikke førte til et moderat lønnsoppgjør som tiltenkt så økte inflasjonen på opptil %. 5 5 Forelesnings notater av Blatner E og Tveit A 15

18 For ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk kan gjøre videre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter. En ekspansiv finanspolitikk dvs. lav rente, lave skatter osv vil kunne føre til depressiering av landets valuta, økt inflasjon. På kort sikt vil ekspansiv finanspolitikk redusere arbeidsledighet ved at samlet etterspørsel av varer og tjenester øker, grunnet lave skatter og lav rente. Dette vil også føre at samlet eksport overstiger import og landet får en handelsoverskudd. Hvis arbeidsledigheten går mot null vil lønn og prisvekst øke og vi får økt inflasjon. For å motvirke den økende inflasjonen vil Central Banken øke renten, dette vil føre til at landets valuta styrkes. På kort sikt vil økte innenlandske priser føre til svekket konkurranseevne både ved fast og flytende valutakurser. Eksempel: Hvis en vare koster 100 NOK før prisstigning. Hvor valuta kurs er: NOK 5/$ dvs. denne varen vil koste 20 dollar. Hvis denne varen vil koste 130 NOK på grunn av økt inflasjon, så vil dette tilsvare en kostnad på 26 = (130 /5) dollar ved fast valutakurs Forbered et innlegg på 5 minutter hvor du tar stilling til følgende punkter: Hvilke problemer oppstår på grunn av fast valutakurs? Man mister kontroll over egen pengepolitikk ved fast valutakurs. Landet vil over tid tømme valutaresursene ved å kjøpe egen valuta i forsøk for å holde valutaen stabil. Renteendring i andre land vil også legge press på fastvalutakursen og eventuelt kapitalflukt. Det at landet må kjøpe egen valuta fører til at det er mindre penger i omløp siden publikum veksler fra landets penger til annet valuta. I gullstandard var det ikke lov å devaluere ved å øke pengemengden. Eneste midlet et land kunne bruke var å endre styringsrenten. Landet fører en ekspansiv finanspolitikk som gjør at innenlandsk etterspørsel øker og gir dermed underskudd i utenriksøkonomien. 16

19 Hvilke utfordringer står finansiell sektor overfor? Det er stor usikkerhet innen finansiell sektor som er tilknyttet utviklingen innenlandsk og utenlandsk. Et usikkert i boligmarked vil utgjøre risiko knyttet opp mot boligprisene, og vil sannsynligvis påvirke utlånsvirksomheten i betydelig grad. I tilegg kommer det frem i caset at rentene øker i forhold til styringsrenten og på toppen øker marginspåslaget, noe som vil gi enda større risiko og dyrere finansieringskostnader for banker. Da landet også står over en periode med mindre aktivitet, er det viktig å tenke hvordan lønnsoppgjøret skal tilrettelegges for alle partene som er involvert. Det eksisterer Asymmetrisk informasjon for publikum, de kan ikke skille mellom bankene og betrakter bankenes soliditet under ett. Dette vil føre til at publikum ikke stoler på bankene og vil derfor ta ut midler. I en slik situasjon vil det oppstå likviditetsproblemer i bankene, samt at bankene får problemer med å tilfredsstille eventuelle pålagte reserve krav. Hvilke virkemidler bør sentralbanken og regjeringen sette i verk for å unngå en finansiell krise og realøkonomisk negativ vekst? Siden landet opplever en økonomisk konjunktur som er forskjellig fra andre land så vil en endring fra fast valutakurs til flytende valutakurs vil være en god løsning, men i en overgangs periode er vil det være lurt å ha Dirty Float valutakurs. Dirty Float betyr et sted mellom flytende og fast valutakurs i en overgangsperiode. Dette vil gjøre at både bedriftene og bankene vil få en lettere overgang fra fast til flytende valuta kurs. En ekspansiv finanspolitikk vil være positivt for bedrifter, men det kan også føre til økt inflasjon. Sentralbanken bør gå ut med en pressemelding og garantere for folks innskudd. I Norge garanteres innskuddene gjennom bankenes sikringsfond. Banker med likviditetsproblemer må tilføres likviditet fra Central Banken under spesielle vilkår. Sterilisering: kan gjennomføres ved både fast og flytende valutakurs. Når investorer flytter penger ut av landet, etterspør annet valuta og tilbur NOK, så blir det mindre penger i omløp, noe som fører til at eks NOK svekkes. Central Banken intervenerer i valutamarkedet, kjøpe NOK og selge annet valuta eksempelvis $. Noe som fører til at det blir redusert i valuta reservene og det blir mindre penger i omløp. For å motvirke sterilisering kan Norges Bank kjøpe verdipapirer i obligasjonsmarkedet i fra bankene. 17

20 Publisering 6: Forklar situasjonen landet har kommet opp i. Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål! Dagens situasjon: I caset kan vi lese at landets økonomi er i en høykonjunktur der både sysselsetting og lønnsvekst øker. Det er høy usikkerhet og uro i boligmarkedet, fallende børskurser, i tillegg brukes mye av midlene for å redde bank South Park. Landet befinner seg i en realøkonomisk ubalanse, hvor statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd, noe som skyldes at landet fører en ekspansiv finanspolitikk. Da landet har fast valuta kurs og underskudd i handelsbalansen så brukes mye ressurser for å kjøpe egen valuta for å holde den stabil, noe som myndigheten blitt kritisert for. Tiltak: Det er flere virkemidler myndighetene kan ta i bruk for å stoppe utviklingen. En innstramming i privat og offentlig forbruk kan bidra til å dempe den uheldige utviklingen. Dette vil styrke budsjettet og minke underskuddet. Et underskudd i handelsbalansen er ikke nødvendigviss bare negativt forutsatt at underskuddet relaterer seg til investeringer i blant annet teknologi. Det at landet tar over South Park Bank vil i første omgang svekke tillitten til banksektoren, men hvis myndighetene stiller som garantist for innskudd vil tilliten til banknæringen komme tilbake. Dette vil føre til at publikum fortsetter med innskudd, og bankene vil dermed øke/forbedre likviditeten. Central Banken kan også gå inn i sin rolle som Lender of last resort og føre likviditet til banker som har likviditetsproblemer, samt at Central Banken reduserer styrings og døgnlånsrenten. Noe som vil føre til at presset mot landets valutakurs reduseres. Ved at landet går over til flytende valutakurs, vil de få muligheten til å føre egen penge/rente politikk og dermed vil landet ved Central Banken kunne devaluere sin valuta, samt øke skatter og avgifter. En devaluering av valutaen vil virke positivt for eksportnæring, samt dempe forbruket. Det 18

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Institutt for samfunnsøkonomi

Institutt for samfunnsøkonomi Prosjektoppgave i: SØK 25002 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Utleveringsdato: 13.01.2010 kl 9.00 Innleveringsdato: 20.05.2010 kl 12.00 Totalt antall sider: 12 Vedlegg: 1 FORMELLE KRAV Prosjektoppgaven

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7 Page1 SPØRSMÅL TIL CASET RIKETS TILSTAND Forklar følgende begrep/utsagn 1- Fast/flytende valutakurs Innledning Fast valutakurs innebærer at prisen for landets pengeenhet holdes fast mot enten en annen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring -

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Studentnummer: 0829051 Mappeoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: 20.05.2010

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Regler for sitering og referanseteknikk finnes på bibliotekets hjemmeside: www.bi.no/bibliotek.

Regler for sitering og referanseteknikk finnes på bibliotekets hjemmeside: www.bi.no/bibliotek. Prosjektoppgave i: MAN 28321 Anvendt økonomi og ledelse Utleveringsdato: 07.10.2009. kl 9.00 Innleveringsdato: 07.05.2010. kl 12.00 Totalt antall sider: 11 FORMELLE KRAV Prosjektoppgaven skal løses individuelt.

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Digital mappe i Anvendt makroøkonomi og finansiell endring

Digital mappe i Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Studentnummer: 0850809 Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI Digital mappe i Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato:

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Dagens agenda Målet med likviditetspolitikken Virkemidlene i likviditetspolitikken Hva er likviditet? Finanskrisen og Norges

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS

Global Eiendom Vekst 2007 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetaling 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD Agenda Hvordan fungerer et moderne pengesystem? Hvordan implementeres rentebeslutningen? Hva er kreditt- og likviditetsrisiko? Sentralbankenes tiltak

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank I denne

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010 Dagens agenda Hvem skaper penger? Likviditetsstyring og sentralbankreservenes funksjon Sentralbankenes respons på finanskrisen

Detaljer