Martin Mjånes Studid: Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen"

Transkript

1 Martin Mjånes Studid: Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt om i verden, som inkluderer mange forskjellige institusjoner som banker, forsikringsselskap, aksjefond, aksje og obligasjonsmarkeder osv. 8 fakta om den finansielle strukturen rundt om i verden 1. Av selskapenes finansiering utgjør utstedelse av aksjer kun en liten andel 2. Den samme gjelder for obligasjoner (10-15 %), men mer brukt i USA enn resten av verden (32 %) 3. Indirekte finansiering er langt vanligere enn direkte finansiering 4. Banker og andre finansforetak utgjør den største andel til ekstern finansiering i næringslivet 5. Finanssystemet er en av de strengest regulerte sektorene i økonomien 6. Kun de største selskapene har muligheten til å hente kapital gjennom verdipapirer 7. Pantelån er vanlig når det gjelder lånekontrakter for både for privatpersoner og selskaper. 8. Lånekontrakter er som regel meget kompliserte og stiller strenge krav til låntagerne Transaksjonskostnader For mindre investorer utgjør transaksjonskostnader en stor andel av den totale investeringen. Disse kostnadene blir betydelig redusert når mange mindre investorer går sammen når de handler, som for eksempel gjennom aksjefond. Da deler de på transaksjonskostnadene Asymmetrisk informasjon Asymmetrisk informasjon vil si at den ene parten innehar mer informasjon enn den andre når de inngår en transaksjon. For eksempel har som regel alltid toppsjefen i et selskap langt mer informasjon enn aksjonærene. Ugunstig utvalg er en form for asymmetrisk informasjon som oppsår før en transaksjon er gjennomført, mens adferdsrisiko skjer først etter at transaksjonen er gjennomført. Et eksempel på adferdsrisiko er at låntageren tar langt høyere risiko enn det langiveren er klar over. The Lemons Problem Nobelprisvinner George Akerlof har skrevet en kjent artikkel om lemons problem i bruktbilmarkedet. Prisen på en bruktbil vil ligge et sted imellom verdien på en dårlig og verdien på god bil. De som har dårlige bilder selger sine biler siden prisen i markedet er

2 høyere enn verdien på bilen, mens de gode bilene ikke blir solgt siden prisen i markedet er for lav. Dette fører til at det er få gode biler i bruktbilmarkedet. Det samme problemet finner vi aksje- og obligasjonsmarkedet. De dårlige selskapene ønsker å hente inn egenkapital i ved av å utstede aksjer, mens de gode selskapene ofte unngår dette siden prisen de får i markedet er for lav. Hvordan atferdsrisiko påvirker valget mellom gjeld og egenkapital I et selskap er det aksjeeierne som står for mesteparten av firmaets egenkapital. Sjefene i et selskapet har ofte andre interesser enn aksjeeierne, og opptrer ikke alltid for å maksimere profitten i selskapet, men til sitt eget beste. Da kommer vi inn på adferdsrisikoen som ofte blir kalt principal-agent problem. For å bli kvitt dette problemet må aksjeeierne ha full informasjon om hva ledelsen foretar seg. Finanssektoren er som kjent strengt regulert, og slike nye statlige reguleringer gjør det vanskeligere for ledelsen i et selskap til å lure til seg penger de ikke har krev på. En annen løsning er å tilby ledelsen aksjer i selskapet, men dette fører ofte til at de fokuserer altfor kortsiktig. Når det gjelder adferdsrisiko innen for gjeldskontrakter, så bryr ikke långiverne seg så mye om hvordan det går med selskapet så lenge de klarer å betale gjelden. Først når disse innbetalingene står i fare vil långiverne begynne å oppføre seg mer som aksjeeierne, og det vil da bli press fra begge sider (aksjeeierne og långiverne). Interessekonflikter - Når et selskap har flere ulike interesser i samme sak kan det oppstå interessekonflikter. For å hindre at slike konflikter har Sarbanes-Oxley Act of 2002 og Global Legal Settlement of 2002 kommet i stand. Sarbanes Oxley Act, gjorde det umulig revisjonsfirmaer å samtidig ha andre interesser i samme selskap. Denne loven kom samme året som Arthur Andersen gikk konkurs etter at Enron hadde gått konkurs tildigere. Det viste seg nemlig at Arthur Andersen hadde forskjellige interesser i Enron. Kilder: Mishkin, Frederic S., Ninth edition (2010), The Economics of Money, Banking and Financial Markets

3 Oppgave 2 (Alle tall er hentet fra SSBs Nasjonalregnskapsstatistikk) 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Eksportoverskuddet var -11,28 % av BNP Offentlig konsum var 525 mill. kr Privat konsum var 5524 mill. kr Bruttoinvesteringene var 2297 kr Y = C + G + I +NX Y = ,1128Y 1,1128Y = 8346 Y = 7500 BNP var i 1920 på 7500 millioner kroner. 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): Bruttoinvesteringer = BNP (Privat konsum + Offentlig konsum + Nettoeksport) BNP = Netto nasjonalprodukt (NNP) + kapitalslit Bruttoinvesteringer 1925 = ( ) = 1052 Bruttoinvesteringene i 1925 var på 1052 millioner kroner Bruttoinvesteringer 1930 = ( ) = 1005 Bruttoinvesteringene i 1930 var på 989 millioner kroner 3) Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er År: KPI (1914=100) , , , , ,5 Bruttoinvesteringer i faste kroner (1914=100) = (Bruttoinvesteringer/KPI) * 100 For 1920 = (2297/300) * 100 = 765,67 millioner kroner For 1925 = (1052/242,9) * 100 = 433,1 millioner kroner

4 For 1930 = (1005/242,9) * 100 = 630 millioner kroner 4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Dersom en ser på utviklingen i konsumprisindeksen fra 1914 til 1920 ser vi at det har vært en voldsom inflasjon i denne perioden. En vare som kostet 100 kr i 1914 kostet 300 kr i Denne utviklingen kan ha en sammenheng med at Norge opplevde en boom under første verdenskrig samtidig med at gullstandarden var opphevet. Ser en på utviklingen fra 1920 til 1930 så ser vi at Norge opplevde en bred nedgang i økonomien. BNP gikk ned, investeringene falt mye og vi fikk en sterk deflasjon. Mye av grunnen til den sterke nedgangen i bruttoinvesteringene skyldes bankkrisen som herjet i begynnelsen av 20-tallet. Dette førte til at det vart vanskeligere å få lån samtidig som investeringslysten var liten under slike nedgangstider. 5) Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Ut fra pengemengden å bedømme synets det som paripolitikken begynte å starte for alvor i Den reduserte pengemengden førte til en sterk deflasjon på 20-tallet. Dette førte igjen til at realrenten ble ekstremt høy og mange fikk problemer med å betale lånene sine. Vi kan vel si at Norge førte en penge og finanspolitikk som virket mot sin hensikt. Oppgave 3) Utviklingen av det norske banksystemet før 1920 På begynnelsen av 1800-tallet fantes det ikke banker i Norge. Vi hadde da vært under dansk styre i 400 år og industrialiseringen hadde ennå ikke kommet i gang. I 1816 startet Norges Bank sin virksomhet, som den nasjonale banken. Norges Bank fikk da enerett til å trykke sedler og hadde som hovedoppgave å sikre stabilitet i det norske pengesystemet. De første sparebankene ble etablert rundt 1820 og den første forretningsbanken kom i 1848, da Christiania Kreditkasse ble etablert. I årene før bankene kom på banen, opplevde vi en sterk oppblomstring av forsikringsselskaper her til lands. Bakgrunnen for denne ekspansjonen var at etterspørselen etter livsforsikring økte betydelig som følge av alle tapene vi opplevde som følge av Napoleonskrigene som herjet rundt Mange av disse selskapene var så useriøse at det var behov for et eget tilsyn ovenfor forsikringsselskapene, og i 1810 grep kongen inn og opprettet et statlig tilsynsorgan

5 for Danmark og Norge. I 1817 opprettet Norge sin egen tilsynskomiteè ettersom vi nå var oppløst fra Danmark. Den første loven ovenfor sparebankene ble vedtatt på Stortinget i Denne loven stilte diverse krav til bankene som skulle sørge for god soliditet og sikre innskyternes penger. Selv om offentlig tilsyn var et viktig element i loven, så hadde ikke myndighetene rett til å foreta inspeksjoner, så alt foregikk skriftlig. Fra midten på 1870-tallet gikk Norge inn i en langvarig nedgangskonjunktur, og i løpet ble skipsfarten hardt rammet. Dette førte til store tap for bankene i Arendalsområdet som var tungt inne i skipsfart, og endte med at 3 banker gikk konkurs i Arendalskrakket ble starten på en lang prosess for å øke tilsynet med bankene. Venstre-regjeringen la i februar 1887 ned forslag til en ny sparebanklov, med en økt offentlig kontroll og ansettelse av Norges første sparebankinspektør. På grunn av sterk motstand fra Næringskomiteen ble denne stillingen avvist av stortinget. Løsningen ble da å satse mer på bedret intern kontroll Kristiania - Krakket Fra 1895 gikk Norge inn i en konjunkturoppgang, der aksje og eiendomsprisene fikk en kraftig opptur. Denne oppturen varte frem til sommeren 1899, men da kom også nedturen som førte til at aksjekursene og eiendomsprisene stupte. Mye av kapitalen som gikk tapt under dette krakket var lånefinansiert, noe som gikk alvorlig ut over bankene, der blant annet alle de 6 forretningsbankene som hadde startet opp i løpet av de siste årene gikk konkurs. Nedturen i kjølvannet av Kristiania-krakket kunne blitt langt mer alvorlig om ikke Norges Bank hadde gått inn som lender of last resort. Dette var første gangen sentralbanken gikk inn og gav andre banker nødlån for å redde de fra konkurs. Konklusjonen blir da at 1800-tallet var preget av få reguleringer og tilsynet fra de offentlige var nesten ikke-eksisterende innenfor finanssektoren. Perioden 1900 til 1920 Denne perioden blir regnet som den viktigste etableringsfasen for det norske finanstilsynet. Finanssektoren opplevde i likhet med resten av økonomien en enorm vekst i denne perioden og det vart nødvendig med nye reguleringer. I 1900 fikk vi den første sparebankinspektøren her til lands, og etter hvert vart det også etablert tilsyn med både livsforsikringsselskaper og meglervesenet. I perioden frem til 1914 hadde Norge stabil lav prisvekst som følge av fastkurssystemet, der kronen hadde en fast verdi mot gull. Da første verdenskrig brøt ut vart gullstandarden opphevet. I de påfølgende årene opplevde Norge en ekstremt høy vekst. Mye på grunn av store eksportinntekter, og høye fraktinntekter for skipssektoren som følge av krigen som herjet. Samtidig som landet opplevde sterk vekst førte vi også en ekspansiv finans og pengepolitikk. Dette førte til en ekstremt høy inflasjon frem til 1920, noe som skulle forverre den kommende bankkrisen ytterligere da vi senere prøvde å reversere veksten i pengemengden.

6 Kilder: Knutsen, Sverre, og Gunhild J. Ecklund Vern Mot Kriser?. Fagbokforlaget. Knutsen, Sverre Nasjonale Finanssystemer.

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

Finansiell endring Publisering 2

Finansiell endring Publisering 2 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 2 OPPGAVE 1: Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av finansiell struktur K apitlet innledes med det finansielle systemets struktur og funksjon det

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 21. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2017 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

500 års prishistorie

500 års prishistorie 7.6. :46 års prishistorie Prisstabilitet er det normale. Hva kjennetegner det unormale? Jan F. Qvigstad Bogstad, 7. juni Bogstad, 7. juni Prosentvis årlig prisendring 667-4 7-7 - - - 6 7 7 8 8 9 9 Kilder:

Detaljer

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering

Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, UiO Partnerforums vårkonferanse 2009 Vi kan ikke legge skylden på finanskrisen alene på Finansnæringen Sentralbankene

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet. 6 Tenk deg en situasjon hvor et land har balanse i utenrikshandelen ett år. a Året etter er det større eksport enn import. Hva kan ha skjedd i landets økonomi? b Et annet land har gått fra balanse i utenrikshandelen

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

SØK 2500 Anvendt makro og finansiell endring

SØK 2500 Anvendt makro og finansiell endring Studentnummer: 0859074 Navn: Andreas Ringstad Fagoppgave i: SØK 2500 Anvendt makro og finansiell endring Innleveringsdato: 20.05.2010 Studiested: Handelshøyskolen BI i Oslo Oversikt, oppgaver; Anvendt

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner. Martin Henrichsen

Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner. Martin Henrichsen Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner Martin Henrichsen ODIN skaper verdier for fremtiden Man får betalt når pengene får svinge i verdi Irak invaderer Kuwait Bankkrise i Norge Asia-krisen IT-boblen

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

2009-084 Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning

2009-084 Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning 2009-084 Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning Saken gjaldt spørsmål om bankens rådgivning i forbindelse med at klager i 2006 og 2007 hadde plassert til sammen kr 2.900.000,- i

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ?

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? Det naturligste spørsmålet å stille en investeringsrådgiver er: "Hvor skal jeg plassere pengene mine nå?". Dette spørsmålet er aldri lett å svare på, men slik markedene

Detaljer

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

Pengepolitikken i Norge

Pengepolitikken i Norge Pengepolitikken i Norge Forelesning Øistein Røisland Pengepolitisk avdeling, Norges Bank Rolledeling i den økonomiske politikken Finanspolitikken: - Inntektene fra petroleumssektoren overføres til Petroleumsfondet

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Mer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.

Mer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio. Mer om mikroøkonomi Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 10. november, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 10. november,

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

Pengemengde, inflasjon og aktivapriser

Pengemengde, inflasjon og aktivapriser Grieg Investor Mandag 28. september 2009 Arne Jon Isachsen Pengemengde, inflasjon og aktivapriser 1. Kort hva som har hendt 2. Historisk tilbakeblikk 3. Strukturelle problemer 4. Hvor langt er vi kommet

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave a)...3 Oppgave b)...3 Litteraturliste:...4 Vedlegg:...4

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Kapittel 10, november 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 2008-09 Årene før finanskrisen var gode tider i verdensøkonomien. Veksten var høy, både i industrilandene og i mange fremvoksende økonomier.

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge. Ellen K. Nyhus Agderforskning

Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge. Ellen K. Nyhus Agderforskning Noen resultater fra kartlegginger av finansiell kunnskap i Norge Ellen K. Nyhus Agderforskning Om studien Del av OECD sin internasjonale kartlegging av finansiell kompetanse Norsk del av prosjektet ledet

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...

Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs... HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 29.11.2009 Forord I en økonomi er det umulig å forene fri kapital flyt, fast

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Mer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8.

Mer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. Mer om mikroøkonomi Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 8. mai, 2014 1 / 21 Innledning

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Pengemengde, inflasjon og aktivapriser

Pengemengde, inflasjon og aktivapriser Grieg Investor Fredag 26. juni 2009 Arne Jon Isachsen Pengemengde, inflasjon og aktivapriser i 1. Kort hva som har hendt 2. Historisk tilbakeblikk 3. Strukturelle problemer 4. Hvor langt er vi kommet i

Detaljer

HISTORISK PENGEMENGDESTATISTIKK 1819-1998

HISTORISK PENGEMENGDESTATISTIKK 1819-1998 HISTORISK PENGEMENGDESTATISTIKK 1819-1998 Jon Petter Holter, spesialrådgiver, og Espen Tørum, konsulent, Statistikkavdelingen i Norges Bank I denne artikkelen presenteres en beregning av utviklingen i

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer