Penger og kapitalmarkeder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Penger og kapitalmarkeder"

Transkript

1 Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av pengemengden... 5 Etterspørsel etter penger... 5 Tilbudet av penger... 6 Obligasjoner og renter:... 6 Finansmarkeder... 8 Husholdningenes sparing og lån... 8 Bedrifters finansiering... 9 Finansmarkedene Aksjemarkedet og økonomien for øvrig Penger Penger defineres vanligvis som et gyldig betalingsmiddel for økonomiske transaksjoner. Det innebærer at de som handler, aksepterer pengene som betalingsmiddel. I Norge er mynter og sedler utstedt av sentralbanken, Norges Bank. Ut fra definisjonen at penger er et gyldig betalingsmiddel, regner økonomer også bankinnskudd for penger. Dersom du har 1500 kroner på en bankkonto og et bankkort til kontoen, er det de fleste steder like lett for deg å handle med dette bankinnskuddet som det er å handle med 1500 kroner i kontanter. Andre verdipapirer, som aksjer og obligasjoner, er ikke penger. Aksjer og obligasjoner kan selges på børsen, men en kan vanligvis ikke bruke aksjer eller obligasjoner som betalingsmiddel når en kjøper varer og tjenester. I et samfunn uten penger må handel foregå ved bytte av varer eller tjenester. For å få tak en sykkel kunne du for eksempel byttet ved at du jobbet en uke i sykkelbutikken. Men byttehandel er svært tungvint, for det krever at begge parter har noe som den andre parten ønsker. Derfor har de fleste samfunn hatt en eller annen form for penger. Historisk har en gjerne brukt varer med egenverdi, som kyr, kameler eller salt, som penger. Etter hvert ble mynter av edle metaller som gull, sølv og kobber den vanlige formen for penger. Da papirpenger kom i bruk, blant annet i Kina på 600-tallet e.kr. og i Europa 1000 år senere, var verdien av papirsedlene knyttet til myntverdien, ved at papirseddelen innebar et løfte om at den kunne veksles om til en viss mengde mynter, i metaller som sølv eller gull. Moderne penger kan ikke innløses. I 1931 ble retten til å veksle om norske sedler i sølv eller gull endelig avviklet, så du kan ikke gå til Norges Bank med en hundrekroneseddel og kreve å 1

2 få den innløst i gull. Moderne penger har sin verdi på grunnlag av offentlig regulering, ved at du vet at du kan kjøpe noe for dem. I Norge sier sentralbankloven at penger er tvungent betalingsmiddel, dvs. at en kan ikke nekte å ta imot penger i en handel. Sentralbankloven gir likevel en begrensning: Ingen er pliktig til i en betaling å ta i mot mer enn femogtyve mynter av hver enhet. Penger har tre funksjoner i økonomien. Penger er - et betalingsmiddel ved økonomiske transaksjoner - et målemiddel for priser, som gjør det lett å verdsette ulike varer og tjenester mot hverandre - et verdioppbevaringsmiddel, som gjør at en ikke behøver å bruke inntekten sin med en gang en har mottatt den Pengemengde og rente Opp til moderne tid har pengemengden vært viktig for omfanget av handel og økonomisk virksomhet. Når pengemengden øker, slik det for eksempel skjedde da Spania fikk tak i mye gull fra Sør-Amerika for 500 år siden, kan folk bruke den økte pengemengden til å kjøpe flere varer og tjenester. Dermed øker den samlede etterspørselen, noe som fører til økt handel og økt økonomisk aktivitet. Hvis pengemengden øker mye, vil etterspørselen etter varer og tjenester øke så mye at tilbudet ikke kan holde tritt. Etterspørrerne ønsker rett og slett å kjøpe mer enn det tilbyderne har å selge. Da vil prisene stige. Når prisene stiger, betyr det at pengene blir mindre verdt, dvs. at en får kjøpt mindre for pengene enn en fikk tidligere. Dermed vil tilbyderne kreve enda flere penger for å selge sine varer, slik at prisene stiger enda mer. Da Spania hentet mye gull fra Sør-Amerika, førte dette etter hvert til at prisene steg veldig mye (høy inflasjon). I moderne tid har de fleste land en sentralbank som har enerett til å utstede landets pengeenhet. Også da kan en få for stor tilgang på penger ved at staten finansierer store utgifter ved å låne penger i sentralbanken, istedenfor å finansiere utgiftene ved å kreve inn skatter fra husholdninger og bedrifter. En kan tenke på dette som at sentralbanken trykker opp nye sedler som staten bruker til å betale for sine utgifter. For å unngå dette, har de fleste land gjennomført lovgivning som begrenser statens mulighet til å låne i sentralbanken. I de senere år er pengepolitikken lagt om i de fleste land. Sentralbankene forsøker ikke lenger å styre pengepolitikken gjennom å styre størrelsen på pengemengden. Tvert om sørger sentralbank for at det alltid er tilstrekkelig sedler og mynt til at dette ikke begrenser aktiviteten i økonomien. Det nye virkemidlet i pengepolitikken er styringsrenten, dvs. den renten som vanlige banker må betale dersom de låner penger i sentralbanken. Renten kan sees som prisen på penger. Dersom du ikke har penger til å kjøpe det du ønsker deg, kan du låne penger i banken mot å betale rente på lånet. Sentralbanken påvirker dermed folks bruk av penger gjennom renten. 2

3 Som du vel har sett tidligere, fører lavere rente vanligvis til at husholdningene bruker mer penger etterspørselen øker ved at husholdningene låner mer, kjøper mer, og sparer mindre. Dermed øker omfanget av handel og økonomisk virksomhet. Men den økte etterspørselen fører vanligvis også til at prisene stiger, dvs. inflasjon. Dersom renten er for lav over lengre tid, slik at etterspørselen blir for høy over lengre tid, vil dette også føre til at prisene stiger mye, dvs. at det blir høy inflasjon. Derimot kan sentralbanken begrense inflasjonen ved å holde renten høy. Høy rente gjør det dyrt å låne, og lønnsomt å spare, slik at etterspørselen blir lav. Lav etterspørsel vil etter hvert føre til lav prisvekst. Penger og inflasjon Ovenfor har vi sagt at penger har tre funksjoner eller formål: å være betalingsmiddel, målemiddel og verdioppbevaringsmiddel. Ved høy inflasjon, dvs. når prisene på varer og tjenester målt i penger stiger raskt, blir penger mindre egnet til disse formålene. Høy inflasjon innebærer at verdien av pengene faller, målt i hva du kan kjøpe for dem. Penger blir dermed et dårlig verdioppbevaringsmiddel. Ved høy inflasjon vil folk gjerne bruke pengene så raskt som mulig, fordi en får kjøpt mindre for dem dersom en venter med å kjøpe. Hvis inflasjonen blir enda høyere, kan pengene også miste sin betydning som betalingsmiddel. Selgere kan kreve å få betaling i bestemte varer, for eksempel sigaretter, istedenfor å ta imot penger som raskt mister sin verdi. I søramerikanske land med høy inflasjon har mange selgere krevd betaling i utenlandsk valuta som dollar, fordi dollaren jo ikke faller i verdi selv om prisene stiger målt i pengeenheten i det søramerikanske landet. Dersom inflasjon er høy, er den også vanligvis ustabil, dvs. den varierer over tid og mellom ulike varer. Dermed blir pengene mindre egnet også som målemiddel for pris. Hvis du i en situasjon med høy og ustabil inflasjon synes prisen i en butikk er høy, kan det være vanskelig for deg å vite om det bare er denne butikken som har satt en høy pris, eller om prisene har steget mye også andre steder. Inflasjon fører dermed til at pengesystemet fungerer dårligere. Siden pengesystemet er en viktig del av moderne økonomier, innebærer høy inflasjon betydelige kostnader for økonomien. 3

4 Tysk hyperinflasjon Etter første verdenskrig, der Tyskland tapte mot blant annet England og Frankrike, var de tyske statsfinansene i dårlig forfatning. Staten hadde lånt store summer for å finansiere utgiftene til krigen, og nå måtte den i tillegg betale store erstatningsbeløp til de landene som vant. For å klare alt dette lånte den tyske staten penger av den tyske sentralbanken, som svarte med å øke farten på seddelpressen. En økende pengemengde førte nå til en betydelig økning i den samlede etterspørselen, som dermed langt oversteg det som ble produsert i landet, dvs. det samlede tilbudet. Resultatet var at prisene økte raskt. Mot slutten av den tyske hyperinflasjonen (en inflasjon som overstiger 50 prosent vekst per måned, kalles hyperinflasjon) steg prisene med 16 prosent per dag, noe som tilsvarer en tidobling på 16 dager. Noen bedrifter utbetalte lønninger opptil flere ganger per dag, slik at arbeiderne kunne bruke pengene før de mistet sin verdi. Hyperinflasjonen endte i en økonomisk krise som igjen var noe av bakgrunnen for at nazistene og Hitler senere kom til makten i Tyskland. Pengemengden Pengemengden er hvor mye verdier husholdninger og bedrifter har i penger, dvs. i sedler, mynt og bankinnskudd. Siden det ofte kan være vanskelig å treffe et skarpt skille mellom hva som kan regnes som penger, og hva som ikke er tilstrekkelig likvid til å kunne regnes penger, finnes det flere ulike tallfestede mål på penger. To av de vanligste er basispengemengden, og det brede pengemengdebegrepet M2. Basispengemengden er den samlede verdien av sedler og mynt i omløp, pluss verdien av bankenes innskudd i Norges Bank. Basispengemengden omtales også som sentralbankpenger. M2 består av pengeholdende sektors (fellebetegnelse på husholdninger, foretak (utenom banker) og kommuneforvaltningen) beholdning av 1) sedler og mynt, 2) ubundne bankinnskudd (dvs som kan tas ut direkte), og 3) banksertifikater (sertifikater er kortsiktige verdipapirer, normalt med løpetid under et år, som dermed vil være lett omsettelige), og 4) andeler i pengemarkedsfond. 4

5 Pengepolitikk gjennom styring av pengemengden Tradisjonelt har lærebøker i fremstilt pengepolitikk som sentralbankens styring av pengemengden. Grovt fortalt er hovedmekanismen som følger. Det må alltid være likevekt på pengemarkedet, definert ved at sentralbankens tilbud av penger må være lik den pengemengde som publikum ønsker å holde (etterspørselen etter penger). Dersom sentralbanken øker tilbudet av penger gjennom å kjøpe statsobligasjoner (slik at privat sektor som selger statsobligasjoner mottar penger), så må etterspørselen etter penger øke like mye, for at det fortsatt skal være likevekt på pengemarkedet. Dersom etterspørselen etter penger skal øke, må renten synke, slik at privat sektor skal være villig til å ha en større pengebeholdning (husk at etterspørselen etter penger er større, jo lavere renten er). Dermed kan sentralbanken oppnå en rentereduksjon gjennom å øke pengemengden. Som nevnt over fastsetter sentralbankene i praksis i stor grad rentenivået direkte, gjennom fastsetting av sentralbanken styringsrente. Derfor er det for de fleste formål ikke nødvendig å gå omveien om drøfting av tilbud og etterspørsel etter penger når en skal se på sentralbankens styring av rentenivået i økonomien. Etterspørsel etter penger Den finansielle formuen til en husholdning er summen av penger og andre finansielle verdiobjekter som husholdningen har, fratrukket eventuell gjeld som husholdningen har. Formuen til husholdningen er finansiell formue pluss verdi av realobjekter som hus, bil, osv. Husholdninger, foretak (utenom banker) og kommuneforvaltningen, som med en fellesbetegnelse kan omtales som pengeholdende sektor, kan velge mellom å ha sin formue som penger eller som andre verdiobjekter. Etterspørselen etter penger avhenger dermed av hvor stor andel av sin formue som pengeholdende sektor ønsker å ha som penger. Penger har en fordel i forhold til andre verdiobjekter ved at det kan brukes som betalingsmiddel, og vanligvis har en stabil verdi (selv om inflasjon reduserer den reelle verdien til penger). Andre verdiobjekter har imidlertid vanligvis en fordel med at de gir avkastning, f.eks. i form av rente eller utbytte, mens sedler og mynt ikke gir avkastning. Eksempler på finansielle formuesobjekter som ikke er så likvide, og som dermed ikke er penger, er Obligasjoner (bond på engelsk) - langsiktig verdipapir, normalt med opprinnelig løpetid på over ett år. Obligasjoner er basert på at obligasjonsutstederen, f.eks. staten eller et foretak, låner penger ved å selge obligasjoner. En statsobligasjon med pålydende kr og 10 års løpetid kan f.eks. innebære at staten hvert år i 10 år betaler kr til den som eier obligasjonen, og i tillegg betaler staten kr

6 etter ti år. Obligasjoner er vanligvis fritt omsettelige i et annenhåndsmarked, men er likevel ikke så enkelt omsettelige at de kalles penger. Aksjer (stocks på engelsk) som innebærer en eierandel i et aksjeselskap. Dersom du f.eks. eier 1000 aksjer i et aksjeselskap, og det totalt er aksjer, så har du rett til 1/100 av det utbytte som aksjeselskapet måtte utbetale, og du har 1/100 av stemmene i avstemninger på selskapets generalforsamling Tilbudet av penger Sentralbanken kan normalt styre størrelsen på basispengemengden gjennom markedsoperasjoner, dvs. kjøp eller salg av statsobligasjoner til vanlige banker. Dersom sentralbanken ønsker å redusere basispengemengden, kan den selge statsobligasjoner til bankene, og bankene betaler for seg med sedler og mynt, eller ved å redusere sine innskudd i sentralbanken. Bankene får dermed mer statsobligasjoner, som ikke er basispenger, og mindre sedler/mynt og/eller innskudd i sentralbank (som er basispenger), slik at basispengemengden reduseres. Det er ikke like lett for sentralbanken å styre omfanget av sedler og mynt, bankinnskudd og og banksertifikater, dvs pengemengden definert som M2. Hvis f.eks. en husholdning låner penger i banken, bruker noen av pengene til økt forbruk, og beholder resten som innskudd i en bank, så øker verdien av bankinnskuddene, slik at pengemengden målt som M2 øker. Det økte forbruket kan gi selgeren økt inntekt, som denne velger å holde som bankinnskudd, og M2 øker ytterligere. I stor grad er dermed pengemengden etterspørselsstyrt, i den forstand at publikum får den pengemengde de ønsker seg. Men sentralbanken har også innflytelse på M2 gjennom styring av basispengemengden (ved markedsoperasjoner), og på andre måter, som endringer i reservekrav, dvs. hvor store finansielle reserver bankene må ha som andel av sin utlånsmengde, som igjen kan påvirke hvor mye penger bankene vil låne ut (se beskrivelse i Blanchard, kapittel 4). Obligasjoner og renter: Obligasjoner er langsiktige verdipapirer, som utstedes av et land, en kommune eller en stor bedrift som vil låne penger. Obligasjonsutstederen låner penger ved å selge obligasjoner. En statsobligasjon med et pålydende av 1000 kroner, 5 prosent kupongrente og 10 års løpetid, innebærer at staten hvert år betaler 50 kroner til den som eier obligasjonen, og etter ti år betaler 1000 kroner til den som da eier obligasjonen. Obligasjoner kan selges på børsen, slik at eieren av en obligasjon kan få pengene sine raskt, uten å måtte vente på at utstederen av obligasjonen skal betale lånet tilbake. Da kan imidlertid prisen på obligasjonen, obligasjonskursen, være forskjellig fra pålydende verdi, slik at du for eksempel kan kjøpe en obligasjon med pålydende 1000 kroner for 900. Det er en negativ sammenheng mellom obligasjonskursen (prisen) og renten på obligasjonen: jo høyere obligasjonskursen er, desto lavere er renten på obligasjonen. Dette kan illustreres med et enkelt eksempel. Anta at det er ett år igjen av løpetiden på en obligasjon på 1000 kr, dvs. at obligasjonen gir en utbetaling på 1000 kr om ett år. Hvis du kan 6

7 kjøpe obligasjonen nå for 950 kr, kan renten du får på dette regnes ut som følger = 0, Dvs at renten blir 5,3 prosent. Hvis obligasjonskursen faller til 900 kr, blir renten = 0, Dvs at renten nå blir 11,1 prosent. Vi ser at lavere obligasjonskurs innebærer høyere rente. Dette er en generell sammenheng, som også gjelder for obligasjoner med lengre varighet, og som gir utbetalinger underveis. Hva bestemmer obligasjonskursen? Det kommer an på hvilken rente du kan få på andre lignende investeringer. Anta at du kan få 3 prosent rente i banken. Hvis du får samme rente på obligasjoner, vil du nok heller ha pengene i banken, fordi da er det lett å få tak i pengene når du vil. Hvis du eier en obligasjon, må du selge obligasjonen og betale et lite gebyr for salget. Dermed må renten på obligasjonen være noe høyere enn bankrenten, for å kompensere for ulempen ved å eie en obligasjon istedenfor å ha penger i banken. Hvis det er fare for at långiveren ikke betaler tilbake obligasjonen, vil dette føre til at obligasjonskursen faller ytterligere. Et aktuelt eksempel er statsobligasjoner for såkalte kriseland i eurosonen. Renten på f.eks. italienske 10-års statsobligasjoner har i perioder vært 6-7 prosent, dvs. at du vil få 6-7 prosent årlig rente hvis du kjøper en slik obligasjon, og holder på den til forfall om 10 år. Dette har vært klart høyere enn renten på tyske statsobligasjoner, som i perioder har vært nær 2 prosent. Høyere rente på italienske obligasjoner betyr at du må betale mindre for å få en italiensk obligasjon som skal gi deg f.eks euro om 10 år, enn for en tysk obligasjon som skal gi deg 1000 euro om 10 år. Årsaken til forskjellen er at mange i markedet mener det er en risiko for at Italia ikke vil greie å betale obligasjonen, mens de er sikre på at Tyskland vil gjøre det. 7

8 Finansmarkeder Et finansmarked er et marked for finanskapital. Her kan folk med formue plassere pengene sine, for eksempel i bankinnskudd, aksjer eller obligasjoner. Her kan også husholdninger og bedrifter som trenger penger, få tak i det, for eksempel ved å låne eller for bedriftenes del ved å få inn ny egenkapital, dvs. at noen skyter inn penger for å bli medeier i selskapet. Bankene er sentrale aktører på finansmarkedene, men det finnes også andre finansinstitusjoner som kan bistå de som vil plassere penger eller har behov for penger. Finansmarkedene er viktige for økonomien på flere måter. Investeringer kan finansieres i finansmarkedene, og der kan en også oppnå god avkastning på sin sparing. Velfungerende finansielle markeder sørger for at lønnsomme investeringsprosjekter, dvs. slike som gir en økning i produksjonen som innbærer at inntektene øker mer enn utgiftene, får tilstrekkelig finansiering til å kunne gjennomføres. Slike investeringer har stor betydning for veksten i økonomien. Husholdningenes sparing og lån Gjennom livet vil de aller fleste ha perioder da de trenger å kjøpe flere varer og tjenester enn de har penger til, og andre perioder da det er motsatt. Studenter har gjerne lav inntekt, og må låne penger for å finansiere livsopphold og studier. Dersom du skal kjøpe egen bolig, vil du også ha behov for å låne penger. Senere i livet vil du trolig spare, bl.a. gjennom å nedbetale studie- og boliglån, og for å kunne ha litt ekstra når du blir pensjonist. To viktige begreper: Sparing = Inntekt - forbruk Formue = verdien av eiendeler minus gjeld Sparing, inntekt og forbruk er strømningsbegreper, dvs. de måles i løpet av en periode, f.eks. et år. Formuen er en beholdningsstørrelse som måles på et tidspunkt, f.eks. ved utgangen av året (31. desember). Dersom du sparer noe av inntekten din, vil formuen vanligvis øke. Men formuen kan også endres dersom verdien på eiendelene dine endres, f.eks. hvis du eier aksjer og aksjekursene faller. Husholdningenes formue kan plasseres i finansobjekter, som penger, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer realobjekter, som et hus, en bil, en tomt eller en fabrikk I valget mellom ulike formuesobjekter, vil en først og fremst legge vekt på tre forhold 8

9 avkastning (som rente på bankinnskudd for et realobjekt er avkastningen lik endringen i verdi pluss fordel ved å disponere realobjektet, som fordel ved å disponere en bil) risiko (dvs. om finansobjektet kan falle i verdi, f.eks. ved at aksjekursene faller) likviditet (dvs. om lett kan selge verdiobjektet dersom en skulle få behov for pengene) Vanligvis vil husholdningene ønske å fordele sin formue i ulike formuesobjekter, både penger, bankinnskudd, kanskje aksjer, samt realobjekter som bolig og bil, i tillegg til at en har lån til bolig og kanskje bil eller studier. Bedrifters finansiering Betrakt et foretak som ønsker å gjennomføre en investering, f.eks. bygge en fabrikk. Hvordan kan denne investeringen finansieres? Grovt sett kan en dele i to typer finansieringsformer, enten fremmedkapital, dvs. at bedriften låner penger fra andre, f.eks. en bank, eller egenkapital, dvs. investeringen dekkes av eierne av bedriften. Dette kan skje ved at bedriften bruker midler som allerede har, f.eks. bankinnskudd opptjent ved tidligere overskudd, eller at bedriften tar inn ny kapital fra nye eller eksisterende eiere. Ved lån (fremmedkapital) må låntaker betale tilbake lånebeløpet på et senere tidspunkt, pluss en avtalt rente. Lån pluss rente må betales uansett om investeringen blir lønnsom eller ikke. Eierne av egenkapital får avkastningen på bedriften/investeringen, minus rente- og andre lånekostnader. Dermed er det egenkapitalen som må bære risikoen ved investeringen, som vil tjene mye hvis bedriften går godt, og tape hvis bedriften ikke er lønnsom. Bedriftens egenkapital finnes som differansen mellom bedriftens eiendeler og bedriftens gjeld. Dette illustreres i eksemplet på et balanseregnskap vist under. En bedrifts balanseregnskap. Alle tall målt i tusen kroner, per Aktiva (eiendeler) Passiva (forpliktelser) Fabrikkbygning 2000 Langsiktig gjeld 1200 Annen realkapital 500 Kortsiktig gjeld 400 Bankinnskudd 100 Egenkapital 1000 Sum eiendeler 2600 Sum gjeld og egenkapital 2600 Vi ser at bedriften har eiendeler på kr og gjeld på kr, slik at differansen, egenkapitalen, er kr. Egenkapitalen er dermed den summen som eierne ville forvente å få dersom de solgte hele bedriften, med eiendeler og gjeld, til andre. 9

10 Finansmarkedene Dersom vi ser bedriftene som trenger penger til å finansiere investeringer og husholdningene - sparerne i sammenheng, kan, investeringene finansieres på en rekke ulike måter. Husholdningene kan sette pengene sine i banken, og foretaket kan låne der. Foretaket kan finansiere kjøpet ved å utstede obligasjoner eller aksjer, som husholdningene kjøper (se forklaring på obligasjoner og aksjer over). Eller foretaket kan få tak i hele beløpet fra en rik husholdning, enten gjennom lån, eller at husholdningen går inn som eier av fabrikken. Valget mellom de ulike alternativer bestemmes først og fremst av tre ulike hensyn: sikre likviditet reduksjon eller spredning av risiko redusere transaksjonskostnader Sikre likviditet: Sparere vil gjerne ha likviditet, dvs. at de ikke binder opp sine sparemidler for en bestemt tidsperiode, men har mulighet til å bruke pengene før dette. På den andre siden vil ikke låntakere risikere å måtte betale tilbake lånet på kort varsel. Reduksjon eller spredning av risiko: Mange investeringer innebærer stor risiko. Dersom en person har hele sin formue i et foretak, og dette foretaket blir verdiløst, vil denne personen ha tapt hele sin formue. Ved å diversifisere dvs fordele formuen sin på flere forskjellige verdiobjekter, kan man redusere risikoen, slik at man ikke mister hele formuen selv om en type verdiobjekt blir verdiløst. Redusere transaksjonskostnader: Mange låntakere og investorer trenger store beløp, mens sparere ofte har mindre beløp. Det kan også være vanskelig eller kostbart for mange sparere å vurdere risikoen knyttet lånet/investeringen. Mange sparere ønsker å la noen andre overta jobben med å vurdere lånetaker, følge opp låntaker, og bære kostnaden dersom lånet ikke tilbakebetales.. Ulike typer finansieringsformer har forskjellige fordeler og ulemper i forhold til de tre hensynene over. En type finansieringsform skjer gjennom finansielle formidlere, som banker, som formidler kontakten mellom de som har kapital, og de som har behov for kapital. Bankene gir sparerne (innskyterne) sikkerhet og likviditet, og de sørger for at mange små innskudd kan bli til få, store utlån. Bankene vurderer også om låntakerne kan forventes å betale tilbake lånet, og bankene tar risikoen dersom låntaker ikke betaler. Som betaling for disse tjenestene tar bankene gebyrer, samt en rentemargin, dvs. at renten som banken gir innskyterne er lavere enn den rente som låntakere må betale. Rentemarginen avhenger av likviditet og risiko. Långivere kan få høyere rente dersom de plasserer pengene på en konto som er mindre likvid. Låntakere betaler lavere rente dersom risikoen for manglende tilbakebetaling er liten, fordi det 10

11 er sikkerhet i form av pant (f.eks. huslån der det er pant i huset, dvs. at banken kan ta huset dersom lånet ikke betales), eller at låntaker har god økonomi. Bankene har egenkapital og reserver som sikkerhet for sin drift, slik at hvis banken taper på sine utlån fordi låntakere ikke betaler, så skal innskyterne likevel være sikre på å få sine penger. Fordi bankene tar betalt for sin formidling av lån, vil det være billigere å låne penger utenom bankene. Direkte lån innebærer imidlertid ulemper knyttet til risiko for at lånet ikke betales tilbake, eller at långiver ønsker pengene tilbake tidligere, slik at banklån likevel er å foretrekke. Store låntakere, som staten, kommuner eller store bedrifter, som vil låne store beløp, og regnes som sikre låntakere, kan derimot tjene på å låne gjennom å utstede obligasjoner (se forklaring over). Lån er ofte lite egnet til å finansiere svært risikable prosjekter. Dersom prosjektet går så dårlig at lånet ikke kan tilbakebetales, blir utfallet uheldig for begge parter. Långiver får ikke pengene tilbake, og låntaker får problemer med gjeld som ikke kan betales. Dersom prosjektet går fint, får långiver bare tilbake lånebeløpet pluss avtalt rente, mens låntaker sitter igjen med den hovedgevinsten. Långiver må dermed ha meget høy rente for å få kompensert for risikoen for at lånet ikke betales tilbake, men dette kan igjen øke risikoen for at låntaker forsøker å unndra seg tilbakebetaling. I slike tilfeller er det bedre med egenkapitalfinansiering, dvs. at spareren betaler et beløp til eieren av prosjektet mot å få en eierandel av prosjektet. Hvis prosjektet går godt, vil spareren få sin del, og dette kan kompensere for den risiko som ligger i at prosjektet kan gå dårlig. En spesiell form for egenkapitalfinansiering er aksjer. Aksjer gir normalt andel av utbytte og stemmerett i forhold til den andel av aksjene man eier. I tillegg innebærer aksjer begrenset ansvar, dvs at en aksjeeier ikke kan tape mer enn aksjens verdi, selv om aksjeselskapet skulle pådra seg stor gjeld som det ikke kan betale tilbake. Fordi aksjer innebærer begrenset ansvar kan en person plassere penger i aksjer uten å måtte følge med så godt i selskapets drift som han eller hun måtte gjort dersom ansvaret var ubegrenset. Dermed kan man kjøpe aksjer i mange selskaper, og i selskaper i andre land, og dermed kunne redusere sin risiko i forhold til en situasjon der hele formuen plasseres i et eller noen få selskaper. Isolert sett er høy sikkerhet og god likviditet alltid ønskelig for den person som skal plassere sin formue. For at en person skal velge verdiobjekter med høy risiko eller dårlig likviditet, må man få kompensasjon i form av høyere forventet avkastning. For eksempel antar man vanligvis at aksjer på lengre sikt vil gi høyere avkastning enn obligasjoner og bankinnskudd, fordi aksjeeiere må kompenseres for risikoen for aksjen faller kraftig i verdi. Historisk sett har aksjer gitt betydelig høyere avkastning enn obligasjoner og bankinnskudd. Men det finnes også tidsperioder der aksjer ikke har vært lønnsomt. Kapitalmarkedene spiller en meget viktig rolle i økonomien. Dersom kapitalmarkedene fungerer dårlig, vil husholdningene kunne ha vansker med å spare til perioder med lav inntekt, og de vil derfor kunne oppleve perioder med fattigdom og lavt konsum. Samtidig vil det være 11

12 vanskelig å finansiere realinvesteringer, noe som vil hemme økonomisk aktivitet og økonomisk vekst. I mange utviklingsland fungerer banker og andre deler av kapitalmarkedene dårlig, med negativ virkning for den økonomiske utviklingen i disse landene. Aksjemarkedet og økonomien for øvrig Et aksjeselskap eies av aksjonærene, dvs. de som eier aksjene i selskapet. Store aksjeselskap omsettes gjerne på en børs (f.eks. der en kan kjøpe aksjer til de oppgitte kurser. En aksje gir rett til utbetaling av utbytte når selskapet deler ut dette, og derfor vil aksjekursen avspeile verdien på det utbytte som aktørene i markedet forventer at selskapet vil utdele i årene fremover. Dersom man forventer at et selskap vil gå godt i årene fremover, slik at det kan dele ut høyt utbytte, vil aksjekursen bli høy. Aksjekursen nå vil avspeile forventninger om fremtidig aksjekurs. Dersom man tror selskapet vil se lønnsomt ut om et år, slik at aksjekursen blir høy da, vil det være attraktivt å kjøpe aksjer allerede nå. Dermed blir aksjekursen høy nå, også selv om selskapet foreløpig ikke er lønnsomt. Aksjekursene er også avhengig av rentenivået i økonomien. Dersom rentenivået er høyt, vil alternative spareformer som obligasjoner og bankinnskudd gi høy avkastning. Da vil det bli mindre attraktivt å eie aksjer, slik at aksjekursene blir lave. Fortsatt er forventninger om fremtiden avgjørende: Dersom markedet tror at renten vil være høy i årene fremover, så taler det for at aksjekursene vil bli lave, noe som kan føre til at aksjekursene blir lave med en gang. Utviklingen i aksjemarkedet avhenger av utviklingen i økonomien ellers. Dersom økonomien går godt, vil selskapene normalt ha god inntjening, og fremstå som lønnsomme. Dette trekker i retning av at aksjekursene blir høye. På den andre siden kan sterk økonomisk vekst også føre til at sentralbanken setter en høy rente, for å motvirke høy inflasjon. Høy rente taler isolert sett for at aksjekursene blir lave. Påvirkningen går også motsatt vei, slik at aksjemarkedet påvirker økonomien som helhet. Dersom aksjekursene er høye, vil aksjonærene ha høy finansiell formue, og de kan føle seg rike nok til å øke sitt forbruk. Økt forbruk vil stimulere den økonomiske aktiviteten. Høye aksjekurser vil medføre at selskapene fremstår som solide, slik at de lettere kan lånefinansiere nye investeringer. Høye aksjekurser gjør også at ny egenkapital fremstår som billig for aksjeselskapene. Betrakt f.eks. et aksjeselskap med markedsverdi på 1 million kroner, gitt ved aksjer og en aksjekurs på 1000 kroner. Dersom aksjeselskapet utsteder 100 nye aksjer, som selges til 1000 kroner hver, vil aksjeselskapet få en innbetaling på kroner, samtidig som de opprinnelige aksjonærene nå bare eier 10/11 deler av hele selskapet. Dersom aksjekursen stiger til det dobbelte, 2000 kroner, kunne aksjeselskapet få inn kroner på å utstede 50 nye aksjer. Dermed ville de opprinnelige aksjonærene eie /1050 = 20/21 deler av selskapet, dvs. at de opprinnelige aksjonærene ville få inn like mye penger ved å gi fra seg en mindre andel av selskapet. Dersom økningen i aksjekursen reflekterer en reell økning i forventet fremtidig inntjening for selskapet, er det likevel ikke riktig å snakke om billige egenkapital, fordi verdien av egenkapitalen som de opprinnelige aksjonærene gir fra seg er 12

13 høyere. Men dersom økningen i aksjekursene ikke skyldes økt forventet inntjening for selskapet, vil ny egenkapital fremstå som billigere for de opprinnelige enn det gjorde før økningen i aksjekursene. Samlet vil det derfor være en klar tendens til at en bedring i aksjemarkedet fører til økt konsum og investering, som dermed øker aktivitetsnivået i økonomien. 13

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Finansmarkedet 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, 16. oktober 2014

Finansmarkedet 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, 16. oktober 2014 Forelesningsnotat 10, 16. oktober 2014 Finansmarkedet 1 Innhold Finansmarkedet...1 Ulike typer finansobjekter...3 Indirekte finansiering - finansielle mellomledd...4 Bedrifters finansiering...8 Finanskrisen...

Detaljer

Penger og inflasjon 1. Innhold. Forelesningsnotat 8, februar 2015

Penger og inflasjon 1. Innhold. Forelesningsnotat 8, februar 2015 Forelesningsnotat 8, februar 2015 Penger og inflasjon 1 Innhold Penger og inflasjon...1 Penger og finansielle aktiva...2 Penger og økonomisk aktivitet...4 Ulike typer penger...6 Sentralbankpenger (basispengemengden,

Detaljer

Penger og inflasjon. Kapittel 11, november 2015

Penger og inflasjon. Kapittel 11, november 2015 Kapittel 11, november 2015 Penger og inflasjon Historisk har pengesystemet og beholdningen av penger hatt stor betydning for den økonomiske utviklingen. Svingninger i pengemengden har ført til svingninger

Detaljer

Finansmarkedet kan også brukes til å spre eller dele risiko, f.eks. ved at mange investorer skyter inn penger til en usikker investering.

Finansmarkedet kan også brukes til å spre eller dele risiko, f.eks. ved at mange investorer skyter inn penger til en usikker investering. Kapittel 13, november 2015 Finansmarkedet Et finansmarked er et marked for finanskapital. Her kan folk med formue plassere pengene sine, for eksempel i bankinnskudd, aksjer eller obligasjoner. Husholdninger

Detaljer

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. november 2012 Dagens agenda I. Hva er penger? II. En banks balanse og pengemarkedet

Detaljer

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet. 6 Tenk deg en situasjon hvor et land har balanse i utenrikshandelen ett år. a Året etter er det større eksport enn import. Hva kan ha skjedd i landets økonomi? b Et annet land har gått fra balanse i utenrikshandelen

Detaljer

Finansmarkedet 1. Innhold. Forelesningsnotat 11, mars 2015

Finansmarkedet 1. Innhold. Forelesningsnotat 11, mars 2015 Forelesningsnotat 11, mars 2015 Finansmarkedet 1 Innhold Finansmarkedet...1 Bedrifters finansiering...5 Lån og sparing i husholdningene...7 Direkte og indirekte finansiering - finansielle mellomledd...

Detaljer

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD Agenda Hvordan fungerer et moderne pengesystem? Hvordan implementeres rentebeslutningen? Hva er kreditt- og likviditetsrisiko? Sentralbankenes tiltak

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

Langsiktig finansiering

Langsiktig finansiering Langsiktig finansiering Ordinære lån Obligasjonslån Konvertible obligasjoner Obligasjoner med aksjekjøpsrett Egenkapital John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Ordinære lån Låneformer - Lånesertifikater

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning april 0,14 % 0,05 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,00 % 1,39 % 1,60 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING THE NORWEGIAN SOCIETY OF FINANCIAL ANALYSTS Postboks 1276 Vika N-0111 Oslo Norway HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? * En aksjeindeksobligasjon

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning Hovedtrekkene

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Nr. 14 2013. Staff Memo. Markeder og banktjenester. Om pengemengden. Marie Norum Lerbak

Nr. 14 2013. Staff Memo. Markeder og banktjenester. Om pengemengden. Marie Norum Lerbak Nr. 14 213 Staff Memo Markeder og banktjenester Om pengemengden Marie Norum Lerbak Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges, the central bank of Norway.

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 Mars 2015 SKAGEN Høyrente hadde en avkastning på 0,11 %. Dette var høyere enn indeks, som kun gikk opp 0,05 % i løpet av måneden. Hittil i år har avkastningen i

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,5 prosent

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Fondshåndboken Spar i fond

Fondshåndboken Spar i fond Fondshåndboken Spar i fond Innhold Fond er for alle side 3 Hvorfor spare i fond? side 3 Hva er et fond? side 4 Hvordan spare i fond? side 4 Avkastning og risiko side 5 Tid skaper avkastning side 5 Fire

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER OG OBLIGASJONER)

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER OG OBLIGASJONER) 1 INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER OG OBLIGASJONER) Kunden skal være kjent med: at investering eller andre posisjoner

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport 2. mars 2010 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport 2. mars 2010 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport 2. mars 2010 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning Hovedpunktene SKAGEN Avkastning steg 0,3 prosent i februar, mens referanseindeksen,

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Holberggrafene. 20. mars 2015

Holberggrafene. 20. mars 2015 1 Holberggrafene 20. mars 2015 QE(r) i USA, Japan og Europa preger finansmarkedene - Høyere aksjepriser, lave renter og store valutabevegelser ECBs plan for kjøp av obligasjoner (Volum pr. mnd. inntil

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Strukturerte Produkter Versjon mars 07- Side 1 av 10

Strukturerte Produkter Versjon mars 07- Side 1 av 10 Versjon mars 07- Side 1 av 10 Innhold Innledning...2 Hvor blir pengene av?...3 Derivater...4 Nordea China...5 Noen vanlige termer...7 Avkastning på noen produkter...8 Lånefinansiere....9 Oppsummering....10

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Dagens agenda Målet med likviditetspolitikken Virkemidlene i likviditetspolitikken Hva er likviditet? Finanskrisen og Norges

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport juni 2014

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport juni 2014 Global Eiendom Utbetaling 2008 AS Kvartalsrapport juni 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Likviditetspolitikken i Norge

Likviditetspolitikken i Norge Likviditetspolitikken i Norge [Erna Hoff ] MOA Markedsoperasjons- og analyseavdelingen 1 Likviditetspolitikken Norges Bank skal gjennom likviditetspolitikken sørge for at endringer i styringsrenten får

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 Nøkkeltall pr 30. september SKAGEN Høyrente siste måned 0,20 % Referanseindeks* siste måneden 0,11% 3 mnd NIBOR siste måneden 0,14 % SKAGEN Høyrente siste 12

Detaljer