Finansmarkedet 1. Innhold. Forelesningsnotat 11, mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansmarkedet 1. Innhold. Forelesningsnotat 11, mars 2015"

Transkript

1 Forelesningsnotat 11, mars 2015 Finansmarkedet 1 Innhold Finansmarkedet...1 Bedrifters finansiering...5 Lån og sparing i husholdningene...7 Direkte og indirekte finansiering - finansielle mellomledd Banker Rentekurven Finanskrisen Virkningene av finanskrisen Strammere regulering i finansmarkedet Hva har du lært? Litteratur Et finansmarked er et marked for finanskapital. Her kan folk med formue plassere pengene sine, for eksempel i bankinnskudd, aksjer eller obligasjoner. Her kan også husholdninger og bedrifter som trenger penger, få tak i det, for eksempel ved å låne eller for bedriftenes del ved å få inn ny egenkapital, dvs. at noen skyter inn penger for å bli medeier i selskapet. Finanskapital, som også kalles finansielle aktiva eller finansobjekter, er finansielle krav på en annen person, bedrift eller organisasjon. Hvis du har lånt Anne 10 kroner, har du en finansiell fordring på 10 kroner, og Anne har en tilsvarende finansiell forpliktelse. For alle finansielle aktiva er det derfor en part som har en finansiell fordring, og en annen part som har en tilsvarende forpliktelse. Derfor må finansielle aktiva summere til 0 for verden som helhet. Dette er i motsetning til realobjekter som boliger, maskiner, fabrikker, tomter, som jo er verdier også for verden som helhet. Finansmarkedene er viktige for økonomien på flere måter. Velfungerende finansielle markeder sørger for at bedrifter og privatpersoner med lønnsomme investeringsprosjekter får tilstrekkelig penger som finansiering slik at prosjektene kan gjennomføres. Hvis finansmarkedene ikke fungerer godt, vil det være vanskelig for bedrifter og privatpersoner med lite kapital å gjennomføre investeringer, også selv om de er svært lønnsomme eller nyttige. Men finansmarkedene kan også svikte ved at det blir for lett å ta opp lån til forbruk og investeringer, slik at husholdninger og bedrifter pådrar seg så høy gjeld at det skaper store 1 Takk til Asbjørn Rødseth og Fredrik Wulfsberg for nyttige kommentarer til et tidligere utkast. Notatet er under bearbeidelse, og kommentarer er velkomne til 1

2 problemer i etterkant. Gjennom historien er det nok av eksempler på alvorlige finansielle kriser som har resultert i store økonomiske problemer både for låntakerne og samfunnet ellers. Finansmarkedene er også viktige for å gi sparere mulighet til trygg plassering av sine penger, og med brukbar avkastning. I dette kapitlet skal vi gå nærmere inn på hvordan finansmarkedene fungerer. Finansmarkedene er betydelig mer komplisert enn de aller fleste andre markeder. I andre markeder skjer betalingen normalt samtidig med at kunden mottar produktet, og kunden kan vanligvis vurdere om han får det han regnet med. I finansmarkedene er dette ikke så enkelt. Den som sparer, dvs. låner ut penger, forventer å få igjen pengene en gang i fremtiden, inklusiv rente eller avkastning som betaling for utlånet. Men prosjektene som skal finansieres er ofte usikre, tidshorisonten gjerne lang, og beløpene ofte store. Hvordan kan spareren finne ut hvem han skal låne ut til, og hvordan kan han være sikker på å ikke bli lurt? Gjennom tidene har finansmarkedene utviklet seg med sikte på å håndtere slike problemer. Det finnes en rekke ulike typer finansobjekter, som har ulike egenskaper og som brukes til ulike formål, nettopp for kunne bidra til å håndtere slike problemer eller utfordringer. Vi skjelner mellom to hovedformer, som er lån/obligasjon (fremmedkapital) og egenkapital/aksjer. Det er to hovedforskjeller mellom disse kapitalformene. Ved lån/obligasjon får långiver betalt i form av en avtalt rente, samtidig som långiver normalt ikke har noen rett til å bestemme over prosjektet som blir lånefinansiert. Eieren av egenkapitalen mottar derimot betaling i form av en andel av overskuddet på prosjektet/selskapet, og vil normalt også kunne være med å bestemme. Et lån er en gunstig finansieringsform for låntaker i mange tilfeller, fordi låntaker beholder bestemmelsesretten, samtidig som låntaker også får gevinsten ved investeringen, utover den avtalte renten. Men for risikofylte investeringer er lån ofte lite egnet, fordi långiver ikke får kompensasjon for risikoen for at lånet ikke betales tilbake. I slike tilfeller er egenkapitalfinansiering bedre egnet, fordi den som skyter inn egenkapital har rett til en fast andel av gevinsten. Dermed kan gevinsten bli stor hvis prosjektet går godt. Egenkapitalfinansiering innebærer dermed deling av risiko. Figur 11.1 gir en skjematisk oversikt over finansmarkedet, som viser ulike måter kapital strømmer fra sparere/långivere til låntakere. Direkte finansiering er når pengene går direkte fra sparer til låntaker, mens ved indirekte finansiering som bankvirksomhet, går pengene via et mellomledd. Legg merke til at det er store forskjeller mellom ulike typer sparere/långivere når det gjelder tidshorisont for sparingen, hvor viktig det er at sparingen er likvid, hvilken risiko man aksepterer, og hvilken informasjon man har. Tilsvarende er det store forskjeller mellom ulike låntakere/investeringsprosjekter mht. risiko, tidshorisont og om låntakeren er vanlige privatpersoner (små) eller store virksomheter. I noen tilfeller vil låntaker vite mye mer om risikoen ved lånet/prosjektet enn det långiver gjør, noe vi gjerne omtaler som skjev informasjon. 2

3 Figur 11.1 Finansmarkedet Sparere/långivere Husholdninger Bedrifter Offentlig sektor Utlandet Forskjeller Tidshorisont Likviditetsbehov Holdning til risiko Informasjon Indirekte finansiering Finansielle mellomledd: Banker Investeringsfond Pensjonsfond, mv. Direkte finansiering Lån/Obligasjoner Egenkapital/Aksjer Andre finansobjekter Låntakere/prosjekt Husholdninger Bedrifter Offentlig sektor Utlandet Forskjeller Sikre/usikre investeringer Kortsiktig/langsiktig Skjev informasjon? Store/små 3

4 Viktige begreper Verdiobjekter er realobjekter som bolig, fabrikker, tomter og maskiner, og finansobjekter som bankinnskudd, aksjer eller obligasjoner. Finansobjekter (finansielle aktiva) innebærer at en part har et finansielt krav eller fordring på motparten, som at en innskyter i en bank har et krav på banken lik størrelsen på innskuddet. Bedrifter kan finansieres ved fremmedkapital, som lån og obligasjoner, eller egenkapital. Et lån er en direkte avtale mellom långiver og låntaker om lån av et beløp for en viss periode, der låntaker betaler en avtalt rente som betaling for lånet. Lån gis ofte mot sikkerhet, f.eks. vil boliglån vanligvis innebære pant i boligen, slik at långiver kan overta boligen dersom låntaker misligholder lånet. Obligasjon store låntakere som nasjonalstater, kommuner eller store bedrifter kan låne ved å utstede obligasjoner. En obligasjon er et verdipapir som forplikter utstederen til å betale fastsatte beløp på bestemte tidspunkter til eieren av obligasjonen. Obligasjoner kan selges på børsen, og da blir prisen (kursen) på obligasjonen bestemt i markedet. Obligasjoner kan ha ulik løpetid, dvs. varighet til pålydende beløp utbetales. Obligasjoner med varighet på ett år eller mindre kalles sertifikater. Egenkapitalfinansiering kan skje gjennom et ansvarlig selskap eller et aksjeselskap. Et ansvarlig selskap er en eieform der alle eierne har et personlig ansvar for hele gjelden til selskapet. Det innebærer normalt at hvis selskapet ikke kan betale sin gjeld, kan kreditorene (långiverne) gå på hver enkelt av eierne for å drive inn gjelden. Hvis f.eks. en av eierne har en stor personlig formue utenom selskapet, kan kreditorene kreve inn gjelden fra ham/henne dersom selskapet ikke kan betale gjelden. En aksje gir en eierandel i et aksjeselskap. Aksjer gir normalt andel av utbytte og stemmerett i forhold til den andel av aksjene man eier. I tillegg innebærer aksjer begrenset ansvar, dvs at en aksjeeier ikke kan tape mer enn aksjens verdi, selv om aksjeselskapet skulle pådra seg stor gjeld som det ikke kan betale tilbake. Det gjør det mulig å kjøpe aksjer i mange selskaper, og i selskaper i andre land, og dermed redusere sin risiko sammenlignet med å plassere tilsvarende beløp i et eller noen få selskaper. Likviditet er hvor enkelt eller billig et verdiobjekt kan omgjøres til penger. Bankinnskudd er svært likvid, mens for eksempel bolig er mye mindre likvid. Avkastning er den inntekten du får av et finansobjekt som en aksje eller en obligasjon, ved at finansobjektet stiger i verdi og/eller gir utbytte eller rente. Avkastningen kan være negativ, nemlig hvis finansobjektet faller i verdi. Derivater er verdipapirer hvis verdi avhenger av verdien på et underliggende verdiobjekt. Et eksempel er en opsjon, som gir en rett til, innenfor en fastsatt frist, å kjøpe eller eventuelt selge en aksje eller et annet verdipapir til kurs som er fastsatt på forhånd. Den som selger opsjonen, forplikter seg dermed til å kjøpe eller selge verdipapiret til den fastsatte kursen. En forwardkontrakt, eller terminkontrakt, er en avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge et underliggende verdiobjekt til en fastsatt pris, og på et fastsatt tidspunkt i fremtiden. 4

5 Bedrifters finansiering Bedrifter har behov for kapital til å finansiere investeringer i ny realkapital, f.eks. bygge en fabrikk, og til å finansiere den daglige driften. I de aller fleste virksomheter har bedriftene betydelige utgifter til produksjonskostnader og varekjøp som bedriften selv må finansiere i tidsrommet frem til produksjonen selges og salgsinntektene mottas. Når man starter en bedrift, må eieren av bedriften derfor skyte inn egenkapital i bedriften for å kunne dekke kostnadene i oppstarten. Deretter kan ytterligere kapital skaffes på tre ulike måter Ny egenkapital, dvs. at eksisterende eller nye eiere skyter inn mer penger i bedriften og får en tilsvarende eierandel. I aksjeselskap skjer dette ved emisjon av nye aksjer. Tilbakeholdt overskudd, dvs. at bedrifter går overskudd, og hele eller deler av dette overskuddet blir værende i bedriften. Fremmedkapital, dvs. at bedriften låner penger, f.eks. fra en bank eller ved å utstede obligasjoner. Bedriftens egenkapital finnes som differansen mellom bedriftens eiendeler og bedriftens gjeld. Dette illustreres i det stiliserte eksemplet på et balanseregnskap vist nedenfor. En bedrifts balanseregnskap. Alle tall målt i tusen kroner, per Aktiva (eiendeler) Passiva (forpliktelser) Fabrikkbygning 2000 Langsiktig gjeld 1200 Annen realkapital 500 Kortsiktig gjeld 400 Bankinnskudd 100 Egenkapital 1000 Sum eiendeler 2600 Sum gjeld og egenkapital 2600 Vi ser at bedriften har eiendeler på kr og gjeld på kr, slik at differansen, egenkapitalen, er kr. Hvis bedriften i løpet av året går med overskudd på f.eks kr, slik at bankinnskuddene øker til , vil verdien av egenkapitalen også øke med kr. Motsatt vil et underskudd føre til reduserte bankinnskudd eller økt gjeld, og dermed redusert egenkapital. Det er dermed eierne av bedriften, dvs. eierne av egenkapitalen, som tar risikoen ved bedriftens virksomhet, som vil tjene mye hvis bedriften går godt, og tape hvis bedriften ikke er lønnsom. Eierne av bedriften kan ta ut penger fra bedriften som utbytte, eller de kan la et overskudd bli igjen i bedriften. I så fall stiger verdien av bedriften, dvs. at egenkapitalen øker. Bedriftens balanseregnskap viser det vi kaller for bokført egenkapital. Det er summen av innskutt egenkapital og tilbakeholdt overskudd i følge regnskapet. Men hvis f.eks. bedriften forventes å få store overskudd i fremover, vil markedsverdien av selskapet være mye større enn det tallet for bokført egenkapital som regnskapet viser. Markedsbasert egenkapital beregnes ut fra markedsverdien på selskapet, dvs. det bedriften kan selges for i markedet. 5

6 Fremmedkapital er annerledes. Når bedriften låner penger, må den betale tilbake lånebeløpet på et senere tidspunkt, pluss en avtalt rente. Lån pluss rente må betales uansett om investeringen blir lønnsom eller ikke. Hvis bedriften ikke har tilstrekkelig eiendeler og inntekter til å dekke løpende utgifter og gjeld, er bedriften insolvent. Hvis bedriften er insolvent, kan eierne av bedriften skyte inn mer penger, slik at bedriften igjen har positiv egenkapital. Hvis eierne ikke gjør det, og bedriften ikke greier å betale renter og avdrag på lånet, kan den bli slått konkurs. Långiverne vil derfor likevel kunne tape penger. Hvis bedriften blir slått konkurs, vil det bli oppnevnt en bobestyrer som overtar forvaltningen av bedriftens eiendeler, med sikte på å dekke mest mulig av bedriftens gjeld. Selv om bedriften slås konkurs, kan en tilsvarende virksomhet starte opp på nytt, men med nye eiere. Alle bedrifter må ha en forsvarlig egenkapital, dvs. en egenkapital som er tilstrekkelig til å dekke de eventuelle tap som man må regne med kan skje. Egenkapitalen skal kunne sikre at bedriften har tilstrekkelig midler til å kunne betale sine forpliktelser til gjeld og andre kostnader. For de fleste bedrifter kommer mesteparten av finansieringen likevel som fremmedkapital, som gjerne står for prosent av finansieringen, mens egenkapital står for prosent. Bedrifter kan låne penger i bank, eller de kan utstede obligasjoner, dvs. gjeldsbrev som selges i markedet. Det er flere grunner til at bedrifter i stor grad finansieres gjennom lån. En grunn kan være at eierne av bedriften ønsker å styre bedriften selv, uten å ta inn nye eiere. Dersom man tar inn ny egenkapital, vil de nye eierne også være med på å styre bedriften, ved å delta i valg av bedriftens styre. En annen grunn kan være forskjeller i holdning til risiko. Eierne av bedriften har muligheten til høy avkastning dersom bedriften går godt, samtidig som det også er en risiko for store tap. De som låner penger til bedriften, er sikret å få tilbake det investerte beløp med renter, bortsett fra hvis bedriften går så dårlig at den ikke greier å dekke sine utgifter. En bakenforliggende årsak til at bedriftene bruker mye fremmedkapital, er forskjeller i informasjon. Vanligvis vil eierne og ledelsen av bedriften kunne ha bedre informasjon enn utenforstående investorer om bedriftens fremtidsutsikter. Nye eiere kan frykte at de blir lurt, ved at de betaler for mye for en ny eierpost. For å gardere seg mot dette kan nye eiere kreve en god, dvs. i dette tilfelle lav, pris, for å være villige til å kjøpe nye aksjer. Dermed kan det bli lite lønnsomt for eksisterende eiere å ta inn nye eiere. Lån er som nevnt ofte lite egnet til å finansiere svært risikable prosjekter. Dersom prosjektet går så dårlig at lånet ikke kan tilbakebetales, blir utfallet uheldig for begge parter. Långiver får ikke pengene tilbake, og låntaker får problemer med gjeld som ikke kan betales. Dersom prosjektet går fint, får långiver bare tilbake lånebeløpet pluss avtalt rente, mens låntaker sitter igjen med den hovedgevinsten. Långiver må dermed ha meget høy rente for å få kompensert for risikoen for at lånet ikke betales tilbake, men dette kan igjen øke risikoen for at låntaker forsøker å unndra seg tilbakebetaling. I slike tilfeller er det bedre med egenkapitalfinansiering, dvs. at spareren betaler et beløp til eieren av prosjektet mot å få en eierandel av prosjektet. Hvis prosjektet går godt, vil spareren få sin del, og dette kan kompensere for den risiko som ligger i at prosjektet kan gå dårlig. 6

7 Lån og sparing i husholdningene Privatpersoner har også behov for låneopptak og sparing gjennom livsløpet. Svært mange unge har behov for å låne penger under utdanningen, og senere er det mange som også låner penger til boligkjøp. Samtidig må individene også spare til pensjon for årene etter yrkeskarrieren er over. I de aller fleste rike land har det offentlige en aktiv rolle ved lån til utdanning og sparing til pensjon, fordi det her er viktige hensyn som ikke ivaretas i markedet. Det offentlige gir støtte til studielån fordi man ønsker å gi flest mulig anledning til å studere. Lån til utdanning vil også være risikofylt for långiver, siden det er vanskelig å tvinge folk til å jobbe for å betale tilbake et lån. Derfor vil studielån kunne være vanskelig å finansiere og innebære høy rente i det vanlige finansmarkedet. I mange land har man offentlige pensjonssystemer som innebærer en tvungen sparing for den enkelte, samtidig som det også innebærer forsikring og inntektsomfordeling ved at alle sikres en viss minstepensjon. Boligfinansiering skjer derimot i all hovedsak gjennom finansmarkedene, selv om myndighetene i mange land også bidrar til boligfinansiering for vanskeligstilte grupper. Bolig er som nevnt et egnet finansieringsobjekt, fordi utlåner kan ta pant i boligen. Derfor er renten på boliglån vanligvis betydelig lavere enn på andre lån. Boliglån kan likevel medføre betydelig finansiell risiko for låntaker og for samfunnet for øvrig, fordi boliglånet ofte er stort i forhold til låntakers inntekt. Hvis renten på boliglånet stiger, eller hvis låntaker mister jobben, kan det bli vanskelig å betjene boliglånet. Hvis boligprisene faller, og låntaker må selge boligen, kan det innebære et stort økonomisk tap for låntaker. Høye boliglån kan dermed være en kilde til betydelige økonomiske problemer for boligkjøpere. Dette kan også gi negative virkninger for resten av samfunnet, fordi personer med gjeldsproblemer vanligvis blir nødt til å redusere sitt forbruk kraftig. Hvis mange personer må kutte forbruket pga for store lån, kan dette føre til en sterk nedgang i privat forbruk, som igjen fører til lavere samlet etterspørsel og lavere BNP, som vist i kapittel 5. Figur 11.2 viser hvordan husholdningens formue og gjeld varierer over livsløpet, mens figur 11.3 viser husholdningenes balanse i gjennomsnitt. Vi ser at bolig er det klart større formueskomponenten, og at husholdningenes egenkapital i gjennom er nesten 2 millioner. Aksjer utgjør en relativt liten del av husholdningenes formue. Det er betydelig forskjeller i formue. I 2009 eide tidelen med høyest nettoformue drøyt halvparten av all nettoformue, mens drøyt 20 prosent av husholdningene hadde ingen nettoformue. Halvparten av husholdningene hadde i 2009 en formue på 1 million kroner eller mer. Figur 11.4 viser at i overkant av 10 prosent av husholdningene har en gjeld som overstiger 5 ganger disponibel inntekt, og at disse personene står for omtrent 1/3 av husholdningenes gjeld. Husholdningenes gjeld har økt kraftig de siste tiårene, bl.a. fordi høyere boligpriser krever større låneopptak, samtidig som lavere renter gjør det billigere å ta opp store lån. I gjennomsnitt er gjelden nå (i 2015) omtrent to ganger disponibel inntekt, og renteutgiftene omtrent 6 prosent av disponibel inntekt, se figur

8 Figur 11.2 Formue, gjeld og egenkapital etter alder på hovedinntektstaker Figur 11.3 Husholdningenes balanse (flyttes fra kapittel 4) 8

9 Figur 11.4 Husholdninger med gjeld over 5 ganger disponibel inntekt Figur 11.5 Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 9

10 Direkte og indirekte finansiering - finansielle mellomledd Finansieringen kan skje direkte mellom sparere og de som har behov for kapital (låntakere), eller indirekte gjennom finansielle mellomledd. Direkte finansiering skjer ved at privatpersoner og bedrifter kjøper aksjer, obligasjoner eller andre typer verdipapirer, og dermed yter lån til andre bedrifter. Gjennom de siste hundre år har aksjer generelt steget mye mer i verdi enn det som tilsvarer den renten man har kunnet få på obligasjoner. Dimson,Marsh og Staunton (2012) finner at i perioden har aksjer på verdensbasis gitt en årlig realavkastning på 5,4 prosent (geometrisk gjennomsnitt), mens statsobligasjoner har gitt en årlig realavkastning på 1,7 prosent. I perioder har likevel aksjer falt kraftig i verdi. Den høyere avkastningen på aksjer ses vanligvis som en kompensasjon for at investeringer i aksjer er mer risikofylt. Den viktigste typen finansielt mellomledd er banker, som vi skal drøfte nedenfor. Det finnes også ulike typer fond som investeringsfond, aksjefond, pensjonsfond, forsikringsfond mv. Finansielle mellomledd kan ha ulike typer funksjoner. En funksjon er å formidle kontakt mellom sparere og låntakere/investeringsprosjekter, slik at det blir enklere for sparere å spre sine investeringer på flere gode prosjekter. En investering gjennom aksjefond innebærer dermed at man kjøper aksjer i mange ulike selskaper, slik at man unngår risiko knyttet til det enkelte selskap. Risikoen ved aksjemarkedet som helhet blir imidlertid fortsatt hos spareren selv de fleste av disse fondene tar dermed ikke risiko på vegne av spareren, slik som banker gjør. Noen finansielle mellomledd tar også risiko på vegne av spareren. Innskudd i bank er sikkert for innskyteren, selv om banken kan låne ut til risikable investeringer. Pensjonsforsikring innebærer også gjerne at forsikringsselskapet tar en del av risikoen på vegne av kunden. Banker Banker tar innskudd fra sparere, og låner ut til husholdninger og bedrifter som har behov for kapital. Bankene håndterer dermed mange av de problemene som ble nevnt over. Sparerne får en sikker plassering av sine penger, med en viss avkastning i form av rente, og der pengene kan disponeres når innskyteren ønsker det (likviditet). Bankene kanaliserer dermed mange små og likvide innskudd til færre og gjerne større langvarige utlån. Bankene vurderer også om låntakerne kan forventes å betale tilbake lånet, og bankene tar risikoen dersom låntaker ikke betaler. Som betaling for disse tjenestene tar bankene gebyrer, samt en rentemargin, dvs. at renten som banken gir innskyterne er lavere enn den rente som låntakere må betale. Rentemarginen skal dekke bankens driftskostnader, samt gi en fortjeneste til eierne av banken. Rentemarginen skal også dekke risikoen ved å låne ut penger, fordi en viss andel av låntakerne ikke greier å betale tilbake hele det avtalte beløpet. Det banken taper på kunder som ikke greier å betjene sitt lån, vil banken ta igjen på høyere renter for de andre kundene. Det er en viss forskjell på innskuddsrenter, og långivere kan ofte få høyere rente dersom de 10

11 plasserer pengene på en konto som er mindre likvid. Forskjellene er likevel mye større for utlånsrenter. Bankene tilbyr som nevnt lave renter på boliglån, fordi boliglån gis med pant i boligen, slik at banken kan overta boligen dersom låntaker misligholder lånet, dvs. ikke greier å betale renter og avdrag som avtalt. Bankene har derfor normalt meget små tap på utlån til boligkjøp for privatpersoner. Mer risikofylte forbrukslån og lån knyttet til kredittkort har derimot mye høyere renter. Bankene har egenkapital og reserver som sikkerhet for sin drift, slik at hvis banken taper på sine utlån fordi låntakere ikke betaler, så skal innskyterne likevel være sikre på å få sine penger. Det er også en innskuddsgarantiordning gjennom Bankenes sikringsfond, som sikrer innskudd inntil to millioner kroner per person per bank, dersom banken ikke skulle være i stand til å betale sine forpliktelser. I EU er innskuddsgarantien på euro, og det kan se ut som at Norge etter hvert på tilpasse seg dette nivået. Figur 11.6 viser balansen til norskeide banker og OMF-foretak i 3. kvartal 2013 (se boks 11.2 nedenfor om hva OMF-foretak er). Høyre side, passiva, viser hvor kapitalen kommer fra, og venstre side, aktiva, viser hvordan kapitalen er plassert. Fra aktivasiden ser vi at 60 prosent av bankenes balanse lånes ut til kunder, mens det resterende i hovedsak er plassert i ulike verdipapirer. Bankenes finansiering kommer i hovedsak fra innskudd fra norske kunder og obligasjoner som selges på markedet. Tidligere var bankenes utlån i større grad basert på innskudd, men over tid har bankene i større grad finansiert utlån ved å låne penger i markedet. Muligheten til å låne i markedet har bidratt til at banksystemet som helhet har svært stor utlånskapasitet. Dermed kan utlånene øke kraftig hvis det er etterspørsel etter det. Den ansvarlige kapitalen er i stor grad bankenes egenkapital. Dersom bankene taper på sine utlån eller investeringer, f.eks. at mange låntakere ikke greier å betale tilbake lånet, må tapene dekkes av den ansvarlige kapitalen, slik at bankens kreditorer, dvs. innskytere og andre som banken skylder penger, ikke taper sine penger. Som nevnt er en stor del av bankenes utlån langsiktige, samtidig som finansieringen i hovedsak er mer kortsiktig. Hvis mange innskytere tar ut sine beløp, eller bankene ikke greier å ta opp nye lån når eksisterende obligasjoner forfaller og dermed må tilbakebetales, kan bankene komme i en likviditetsskvis. Bankene må da selge noen av sine eiendeler, som obligasjoner og utlån, på kort varsel, noe som kan innebære at prisen blir lavere og at bankene taper. Dette var et stort problem for banker i mange land under finanskrisen i , og dette skal vi se nærmere på nedenfor. For å unngå en slik likviditetsskvis, må bankene ha tilstrekkelig likvide midler som innskudd i sentralbanken eller likvide fordringer på andre kredittinstitusjoner, som bankene kan trekke på hvis de får behov for kapital. 11

12 Figur 11.6 Bankenes balanse BOKS 11.2 Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) er obligasjoner som gir investoren sikkerhet i form av fortrinnsrett på eiendeler som offentlige utlån og utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom. Den engelske betegnelsen er «covered bonds». Fortrinnsretten innebærer at hvis utstederen av obligasjonene ikke greier å betale de fastsatte beløp på obligasjonene, vil eieren av obligasjonen ha rett på sikkerhetsmassen, dvs. de offentlige utlånene og bolig og fast eiendom som er i pant. De fleste norske banker eier slike kredittforetak. Bankene overfører lån til bolig og næringseiendom til kredittforetakene, og kredittforetakene utsteder OMF med sikkerhet i lånene. Boliglån regnes som nevnt vanligvis som sikre investeringer, fordi det er pant i boligen. OMF er dermed attraktive obligasjoner for investorer, noe som fører til at renten på slike obligasjoner vanligvis er relativt lav. Dermed får bankene billig finansiering når de skal låne ut til bolig. 12

13 Rentekurven I dette avsnittet skal vi se på sammenhengen mellom kursen (prisen) på obligasjoner og den tilhørende renten, og vi skal se på hvordan vi ut fra dette kan regne ut hva markedet tror om fremtidige rentenivåer. Vi vil først vise at det er en negativ sammenheng mellom obligasjonskurs og rente: jo høyere obligasjonskursen er, desto lavere er renten på obligasjonen. Dette kan illustreres med et enkelt eksempel. Anta at det er ett år igjen av løpetiden på en obligasjon på 100 kr, dvs. at obligasjonen gir en utbetaling på 100 kr om ett år. Hvis du kan kjøpe obligasjonen nå for 95 kr, kan renten du får på dette regnes ut som følger = 0, Dvs at renten blir 5,3 prosent. For å sjekke at dette stemmer kan du sammenligne med hva du får dersom du istedenfor setter 95 kr i banken, og også her får 5,3 prosent rente. Om et år har du da 95 1, kr, dvs. samme beløp som du får på obligasjonen. Tilsvarende regnestykke gjelder selvfølgelig med symboler. Vi kaller obligasjonskursen for V og renten for i t, og pålydende er fortsatt 100. Hvis vi kjenner obligasjonskursen V, kan vi finne renten som (11.1) 100 V = i V Tilsvarende, hvis vi kjenner renten i, kan vi finne obligasjonskursen V ved (11.2) V (1 + i) = V = 1 + i Det er lett å se fra ligning (11.2) at det er en negativ sammenheng mellom obligasjonskursen V og renten i, slik at kursen er høyere jo lavere renten er. Hvis f.eks. renten stiger til 10 prosent, faller obligasjonskursen til V = 1000/1,1 90,1. Obligasjoner har ulik løpetid, og vi skal nå se hvordan dette kan brukes til å si noe om forventede fremtidige renter. Vi kaller kursen på en 1-årig obligasjon som gir 100 kr om ett år for V 1t, og bruker i 1t for den tilhørende renten. Fotskrift t indikerer at vi ser på den renten som gjelder på et bestemt tidspunkt, år t. Tilsvarende lar vi V 2t være kursen på en 2-årig obligasjon som gir 100 kr om to år, og i 2t være årlig rente på denne obligasjonen. Vi har dermed at (11.3) (a) V1 t 100 = og (b) 1 + i 1t V 2t = 100 ( 1+ i )( 1+ i ) 2t 2t (Som en sjekk på (11.3b): hvis du har V 2t kr, og plasserer til rente i 2t i to år, får du V 2t (1+i 2t ) 2 = 100, slik at ligningen stemmer.) 13

14 Anta nå at en investor har et beløp X, som skal spares i to år. Dette kan gjøres på to ulike måter: Hvis investoren plasserer beløpet i 2-årige obligasjoner, vil investoren om to år ha X(1+i 2t )(1+i 2t ) kr. Alternativt kan investoren kjøpe 1-årige obligasjoner, og så kjøpe nye 1-årige obligasjoner om ett år. La i E 1t+1 være forventet 1-årig rente neste år, dvs. i år t+1. Denne strategien gir X(1+i 1t )(1+i E 1t+1) kr. I finansteori er det vanlig å forutsette at i markedslikevekt må disse to alternativene være like gode, dvs. gi like høy forventet avkastning. Denne forutsetningen kalles forventningshypotesen. Det betyr at (vi kan forkorte X, siden det står på begge sider) (11.4) (1+i 2t )(1+i 2t ) = (1+i 1t )(1+i E 1t+1) Fra (11.4) har vi som en tilnærming at 1 E (11.5) i2t ( i1 t + i 1t + 1), 2 dvs. at 2-årsrenten er tilnærmet lik gjennomsnittet av de to 1-års rentene. Denne tilnærmingen er god for små rentesatser. (11.5) kan omskrives til et uttrykk for fremtidig 1-årsrente E (11.6) i 1t 1 2i + 2t i, 1t dvs at forventet fremtidig 1-årsrente er lik to ganger 2-årsrenten minus 1-årsrenten. Siden i 2t og i 1t kan observeres i markedet, ved å regnes ut fra obligasjonskursene på 1- og 2-årige obligasjoner ved å bruke (11.3), kan vi dermed bruke (11.6) for å regne ut markedets forventninger til fremtidig rente. Samme metode kan brukes til å beregne forventede renter for påfølgende år. Hvis avkastningen på en 3-årig obligasjon skal være lik stor som forventet avkastning på å kjøpe 1- årige obligasjoner i tre år på rad, må vi ha at (11.7) (1+i 3t )(1+i 3t ) (1+i 3t ) = (1+i 1t )(1+i E 1t+1) (1+i E 1t+2) Som en tilnærming har vi at 1 E E (11.8) i3 t ( i1 t + i 1t i 1t + 2 ), 3 dvs. at 3-årsrenten er tilnærmet lik gjennomsnittet av de to 1-års rentene. Ved å sette inn for i E 1t+1 fra (11.6) i (11.8), og løse for i E 1t+2, får vi et uttrykk for fremtidig 1-årsrente to år fram: E (11.9) i 1t + 2 3i3 t 2i2t, Forventet 1-årig rente om to år er dermed lik tre ganger 3-årsrenten minus to ganger 2-14

15 årsrenten. Markedsrentene for ulike løpetider på tidspunkt t, dvs. i 1t og i 2t, kalles gjerne for spotrenter. Spotrenter med lang løpetid, f.eks. 5 år og 10 år kalles lange renter, mens spotrenter med kort løpetid, under ett år, kalles korte renter. Forventede fremtidige renter som i E 1t+1, kalles terminrenter eller forwardrenter. Rentekurven viser de terminrenter som kan beregnes ut fra spotrentene med ulik varighet på et gitt tidspunkt. Hvis rentekurven stiger, betyr det at markedet forventer at rentenivået vil stige fremover. Dette vil være tilfelle hvis spotrenter med lang løpetid er høyere enn spotrenter med kortere løpetid. 2 I kapittel 10, figur 10.2, viste vi en stigende rentekurve i juni 2011 for dollar, euro og britiske pund, som indikerte at markedsaktørene forventet at styringsrentene skulle bli hevet i påfølgende år. I finansmarkedene er det omfattende salg av verdipapirer med ulik løpetid, og derfor er det også gode muligheter til å velge plasserings- eller lånemuligheter med ulik løpetid for renten. For boliglån som gjerne varer i flere tiår, har man f.eks. mulighet til å velge fast rente, dvs. binde renten for en periode, gjerne 3 eller 5 år, eller man kan velge en flytende rente, dvs. at renten endres dersom rentenivået i økonomien endres. Fast rente innebærer en sikkerhet for låntaker ved at man vet at renten ikke kan stige i løpet av den perioden renten er bundet. Fast rente kan derfor være gunstig for låntakere som vil være sikre på at renten ikke skal stige. På den annen side vil fast rente være ulønnsomt hvis den flytende renten skulle synke, fordi låntaker da er bundet til den høyere faste renten. Hvis låntaker vil ut av et fastrentelån, og renten har falt i mellomtiden, må låntaker vanligvis betale en overkurs til banken. Overkursen er kompensasjon for at banken selv har lånt inn penger til høyere rente. Tilsvarende vil man få penger av banken dersom man går ut av et fastrentelån etter at renten har steget. Dersom en bedrift eller annen aktør har et lån til flytende rente, kan bedriften bruke en renteswap til å omgjøre dette til et tilsvarende fastrentelån. En renteswap eller rentebytteavtale er en avtale mellom to parter om bytte av rentebetingelser på lån i samme valuta, slik at den ene part får byttet fast rente mot flytende rente, og den andre motsatt. En bedrift med flytende rente kan dermed gjøre avtale om at banken betaler den flytende renten på lånet, gjerne basert på renten i pengemarkedet (NIBOR) justert for en margin, mens kunden betaler banken en fast rente (swaprenten). 2 Dersom forventningshypotesen stemmer, burde vi finne stigende rentekurver like ofte som fallende rentekurver. Men empirien tyder på at stigende rentekurver er mer vanlig enn fallende. Det taler for at lange renter gjerne er litt høyere enn korte renter, noe som vil være tilfelle hvis investorer under ellers like vilkår foretrekker obligasjoner med kort løpetid, slik at kortvarige obligasjoner får høyere kurs og dermed lavere rente. 15

16 Finanskrisen 15. september 2008 erklærte den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers seg konkurs. Dette fikk dramatiske følger i finansmarkedene. Mange banker og investeringsfond tapte store beløp, og kursen på obligasjoner og andre verdipapirer falt kraftig. Bankene sluttet i stor grad å låne til hverandre, dels av frykt for at andre banker skulle gå konkurs, og dels fordi bankene trengte pengene selv. Figur 11.7 viser risikopåslaget i pengemarkedet, dvs. forskjellen mellom den rente som bankene betaler når de låner av hverandre (pengemarkedet) og sentralbankens styringsrente. Vi ser at mens dette påslaget i 2007 var nær null, steg det kraftig høsten Sentralbanker over hele verden kuttet styringsrenten og lånte ut mer penger til bankene, men det var ikke nok til å forhindre at finanskrisen utviklet seg videre med stadig økende tap og sterke negative virkninger på produksjon og sysselsetting. Som du kan se av figur 11.8, falt bruttonasjonalproduktet (målt i faste priser) uvanlig mye, med hele 4-6 prosent, i USA, Sverige og Euroområdet, og med en del mindre i Norge. Figur 11.7 Risikopåslag i pengemarkedet (tremåneders) Uroen i finansmarkedene startet sommeren 2007, da risikopåslaget i pengemarkedet, dvs. differansen mellom den rente bankene betaler på lån seg i mellom, og styringsrenten, steg til mellom en halv og en prosent. Høsten 2008 steg påslaget til nesten fire prosent for amerikanske dollar. Kilde: Finansdepartementet. 16

17 Figur 11.8 Kraftig fall i bruttonasjonalproduktet. Finanskrisen førte til en kraftig nedgang i bruttonasjonalproduktet. To år senere, i begynnelsen av 2011, var produksjonen i Euroområdet fortsatt betydelig lavere enn den var før krisen. Kurvene viser sesongjustert volumindeks, som betyr at nivået i 1. kvartal 2008 er satt lik 100 for alle landene, sesongvariasjonen er glattet ut, og det måles i faste priser (volum). Kilde: Finansdepartementet. Hva var årsakene til finanskrisen? En årsak lå i det makroøkonomiske bildet. I årene før finanskrisen var rentenivået i vestlige land lavt, dels på grunn av lave styringsrenter, og dels fordi høy sparing i mange asiatiske land, ikke minst Kina, førte til økt tilbud av kapital. Kombinasjonen av god økonomisk vekst og lave renter førte til kraftig økning i låneetterspørselen og sterk økning i boligprisene. En viktigere årsak lå i utviklingen i de finansielle markedene. I mange land hadde myndighetene lempet på reguleringer som begrenset bankenes muligheter, og banker og andre 17

18 finansforetak benyttet muligheten til kraftig ekspansjon. Det var et sterkt ønske om høyest mulig profitt, noe som førte til en rekke endringer som tilsynelatende så smarte ut, men som egentlig var svært risikable. For det første var mange banker, særlig i USA, så ivrige i sine utlån at de lånte ut til kunder som ikke hadde råd til å betale tilbake lånet. Noen slike lån ble omtalt som NINJA-lån lån til kunder med No Income, No Job nor Assets. For det andre økte bankene sine utlån uten at egenkapitalen økte like mye. Siden det er egenkapitalen som skal dekke eventuelle tap som bankene måtte få, betød det at de ble mer sårbare for tap. For det tredje var det mange banker som ble mer avhengige av kortsiktig finansiering, dvs. at de hver tredje eller sjette måned måtte ta opp store lån for å betale lån som forfalt. Kanskje viktigst av alt utviklet bankene kompliserte finansielle produkter der lån fra en aktør ble slått sammen med andre lån, og solgt videre til andre banker. Dette skjedde i flere runder, slik at det etter hvert ble vanskelig å vite hvem som var de egentlige låntakerne. Disse kompliserte finansielle produktene ble solgt til banker og investorer i hele verden. Denne situasjonen gjorde at finansmarkedene var svært sårbare da boligprisene begynte å falle i USA i Man innså at noen banker ville kunne tape mye på at lånekundene ikke greide å betale lånene sine, og man fryktet at noen banker ikke ville tåle slike tap. Men man visste ikke hvilke banker dette gjaldt, og etter at Lehman Brothers smalt valgte man å ikke låne til noen. Dette kunne imidlertid være katastrofalt for banker som var helt avhengig av kortsiktig finansiering, og som dermed stadig måtte fornye sine lån. Hvordan kunne finansmarkedet utvikle seg på denne måten? Profittjag og uheldige avlønningssystemer var viktige årsaker. Tenk deg en porteføljeforvalter som skal plassere penger på vegne av sin bank eller en privat investor. Porteføljeforvalteren kan velge mellom to verdiobjekter, der den ene gir litt høyere rente, men også er litt mer risikabel enn den andre. Forskjellen i risiko er imidlertid svært spesiell i 19 av 20 år går det bra, og det er litt bedre å eie verdipapiret med høyest rente. Det tjuende året går det imidlertid svært dårlig med det risikable papiret, så dårlig at for den private investoren er det samlet sett best å velge det sikre papiret. For porteføljeforvalteren er det annerledes. I 19 av 20 år vil det risikable papiret gi høyest rente, noe som gjør at porteføljeforvalteren gjerne får en god bonus. I det tjuende året derimot, når det risikable papiret gir tap, blir det ikke tilsvarende straff for forvalteren. Da er det kunden som må bære tapet. Med et slikt avlønningssystem vil dermed forvalteren ha en økonomisk fordel av å velge det papiret som innebærer mye større risiko enn det kunden er tjent med. En annen viktig faktor bak utviklingen, var at reguleringen av finansmarkedene var svært mangelfull, særlig i USA. Store deler av finansmarkedene var uten offentlig tilsyn og uten klare krav til egenkapital. De svake reguleringene skyldes i noen grad for dårlig kompetanse hos reguleringsmyndighetene, men en trolig viktigere årsak var omfattende lobbyvirksomhet fra banksektoren for å få politikerne til å fjerne eller lempe på reguleringene. Noen økonomer, som Michael Kumhof, Romain Rancière og Pable Winant, trekker frem økte inntektsforskjeller som en ytterligere årsak til finanskrisen. I USA økte inntektsandelen til de øverste fem prosent fra 22 prosent i 1983 til 34 prosent i Siden gruppen med høyest inntekt sparer en større del av inntekten enn andre, bidro denne endringen til lavere 18

19 etterspørsel samlet sett, noe som trolig førte til at den amerikanske sentralbanken satte lavere renter. Lave renter og tilgang på lån fra toppinntektsgruppen førte til en kraftig økning i gjelden for resten av befolkningen, som igjen var et viktig grunnlag for den påfølgende finanskrisen. Finanssektoren i Norge, Sverige og Finland var ikke like sårbar som i en del andre europeiske land og USA. Både reguleringsmyndigheter og banker hadde tatt lærdom av bankkrisene i de nordiske land på begynnelsen av 1990-tallet. Men også norske banker var og er avhengige av å kunne låne på de internasjonale kapitalmarkedene. Uten støttetiltak fra myndighetene ville finanskrisen fått svært negative virkninger for norske banker. Også i Norge har vi hatt en del tilfeller der banker og finansforetak har tjent betydelige beløp på å selge finansprodukter som aldri burde vært solgt fordi de er så dårlige for kunden, til folk som bare delvis har forstått hva de har kjøpt. Det var også flere norske kommuner som fikk store tap etter å ha kjøpt kompliserte finansielle produkter som ble verdiløse under finanskrisen. Finanskrisen har ført til et omfattende internasjonalt arbeid for å gjøre finanssektoren mer robust, slik at en lignende krise ikke skal kunne skje en gang til. Dette drøftes til slutt i kapitlet. Virkningene av finanskrisen Finanskrisen fikk svært alvorlige følger for verdensøkonomien. I første omgang var det særlig internasjonal handel og industrien som ble rammet, blant annet fordi usikkerheten og finansieringsproblemer slo særlig raskt ut her. Dette rammet industriland som Tyskland, Japan og Sverige. Som drøftet i kapittel 1, viste det seg likevel snart at de landene som ble alvorlig rammet, var land som hadde oppblåste eiendomsmarkeder, gjerne kombinert med stor økning i privat gjeld. I mange land, som USA, Spania, Irland og Storbritannia, falt boligprisene kraftig, noe som forsterket gjeldsproblemene hos husholdningene. Det førte til at boligbyggingen kollapset, og privat forbruk falt. Resultatet var en sterk nedgang i samlet etterspørsel etter varer og tjenester, slik at sysselsettingen falt og arbeidsledigheten økte. Økonomer blir av og til beskyldt for å si at alt henger sammen med alt. Og slik var det også etter finanskrisen. Da krisen inntraff var offentlige myndigheter i de fleste land raske på ballen med støttetiltak og ekspansiv finanspolitikk for å motvirke krisen. Dette innebar imidlertid økte offentlige utgifter. Samtidig førte lavere produksjon og økt arbeidsledighet til reduserte skatteinntekter, slik at totalvirkningen ble en betydelig økning i det offentlige budsjettunderskuddet. Som vist i figur 11.9, førte dette til raskt voksende statsgjeld i mange land. I noen land førte den økte statsgjelden til en akutt gjeldskrise. I 2010 og 2011 måtte tre euroland, Hellas, Irland og Portugal, ha kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet IMF, for å kunne betale sine forpliktelser. Det var ikke mulig for disse landene å låne de pengebeløp landene trengte, fordi banker og andre investorer synes risikoen for at landene ikke ville kunne betale tilbake var for stor. Siste del av 2011 hadde også andre, og større, euroland som Spania og Italia vansker med å få låne tilstrekkelig i markedene. Italia og 19

20 Spania ble nødt til å betale høye renter, 6-7 prosent på 10-års lån, og renten kunne blitt enda høyere hvis ikke Den europeiske sentralbanken hadde vært med å kjøpe spanske og italienske statsobligasjoner, dvs. låne disse landene penger. Så høye renter betyr at statsgjelden vokser raskere, og det blir nødvendig med enda større kutt i de offentlige budsjettene. Figur 11.9 Statsgjeld i prosent av BNP, før og etter finanskrisen. Finanskrisen førte til en kraftig økning i statsgjelden i en rekke land. Tall for 2012 er anslag laget høsten Kilde: Finansdepartementet. Strammere regulering i finansmarkedet I etterkant av finanskrisen har det som nevnt vært omfattende internasjonalt samarbeid for å gjøre finansmarkedet mer robust. I EU har man satt i verk en rekke ulike tiltak, bl.a. strengere regelverk for banker og andre finansinstitusjoner, og dette regelverket vil etter hvert bli gjort gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Figur viser hvordan minstekravene til kapitaldekning gradvis trappes opp fram mot 1. juli Fra og med 1. juli 2014 må alle banker ha ren kjernekapital på minst 10 prosent av balansen. Ren kjernekapital er definert som egenkapitalen til banken, minus såkalte «regulatoriske fradrag» for goodwill og utsatt skattefordel. I tillegg må store banker som regnes som systemviktige, dvs. at de er så store at de er viktige for stabiliteten i hele finansmarkedet, ha en ekstra kjernekapital på 2 prosent. Det er også krav om annen kjernekapital og tilleggskapital på til sammen 3,5 prosent. Disse kapitaltypene, som av og til omtales om hybridkapital, er mellomformer mellom egenkapital 20

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Finansmarkedet 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, 16. oktober 2014

Finansmarkedet 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, 16. oktober 2014 Forelesningsnotat 10, 16. oktober 2014 Finansmarkedet 1 Innhold Finansmarkedet...1 Ulike typer finansobjekter...3 Indirekte finansiering - finansielle mellomledd...4 Bedrifters finansiering...8 Finanskrisen...

Detaljer

Finansmarkedet kan også brukes til å spre eller dele risiko, f.eks. ved at mange investorer skyter inn penger til en usikker investering.

Finansmarkedet kan også brukes til å spre eller dele risiko, f.eks. ved at mange investorer skyter inn penger til en usikker investering. Kapittel 13, november 2015 Finansmarkedet Et finansmarked er et marked for finanskapital. Her kan folk med formue plassere pengene sine, for eksempel i bankinnskudd, aksjer eller obligasjoner. Husholdninger

Detaljer

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Finansmarkedet 1. Kapittel 12, september 2015

Finansmarkedet 1. Kapittel 12, september 2015 Kapittel 12, september 2015 Finansmarkedet 1 Et finansmarked er et marked for finanskapital. Her kan folk med formue plassere pengene sine, for eksempel i bankinnskudd, aksjer eller obligasjoner. Her kan

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 1.kvartal 2015 1.kvartal 2014 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 9 524 12 296 42 540

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Boligfinansiering i Norge

Boligfinansiering i Norge Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET Rapport 3. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 30.09.2015 30.09.2014 Året 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 22 471 33 293 42 540 Resultat

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004 Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA SAMMENDRAG ANDRE KVARTAL Resultat før tap og skatt for årets andre kvartal ble 14,1 mill. kroner mot 5,5 mill. kroner for andre kvartal. Resultat etter skatt

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2011

Finansielle utviklingstrekk 2011 Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015

Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015 Delårsrapport 3. kvartal 2015 Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015 Utlån Utlånene i selskapet er redusert med 31 MNOK hittil i 2015, og totale utlån til kunder er per 30.09.2015

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING THE NORWEGIAN SOCIETY OF FINANCIAL ANALYSTS Postboks 1276 Vika N-0111 Oslo Norway HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? * En aksjeindeksobligasjon

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer