Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015"

Transkript

1 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd på hodet...7 Finansielle friksjoner i IS-RR-PK-modellen...9 Finansiell stabilitet og robust pengepolitikk Hva har du lært? Litteratur Finanskrisen i førte til en kraftig nedgang i økonomien i industrilandene. Selv om uroen i finansmarkedene hadde vart siden sommeren 2007, og sentralbankene og andre økonomiske beslutningstakere var bekymret for konsekvensene av dette, kom krisen likevel overraskende på de aller fleste. Figur 10.1 viser at Norges Bank i juni 2008 på ingen måte så for seg muligheten for at det ville bli nødvendig å senke renten kraftig utover høsten og vinteren. Og Norges Bank var ikke alene. Selv om de færreste sentralbanker er så åpne om hva de tror om fremtidig rentesetting som Norges Bank, kom finanskrisen like overraskende på dem alle. 1 Notatet er under bearbeidelse, og kommentarer er velkomne til 1

2 Figur 10.1 Pengepolitikken under finanskrisen. Figurtekst. I juni 2008 la Norges Bank fram en rentebane som innebar en gradvis økning av renten i 2008 og Det blåskraverte arealet viser usikkerhetsviften omkring rentebanen, der Norges Bank anslår at det er 90 prosent sannsynlighet for at den faktiske renten vil ligge i det skraverte arealet. Den heltrukne kurven viser den faktiske rentesettingen. Vi ser at Norges Bank senket renten mye mer og raskere enn det banken så for seg var mulig i juni Den nye rentebanen som ble lagt fram på møtet i desember 2008 (rød stiplet kurve), var imidlertid mye nærmere den faktiske rentesettingen. Finanskrisen har fått stor betydning for pengepolitikken. Den viktigste virkningen er åpenbart den kraftige og langvarige lavkonjunkturen hos mange av våre viktigste handelspartnere. Flere sentralbanker har senket styringsrenten til null eller nær null, og hadde det vært praktisk mulig, ville de nok senket den ytterligere. Når 0-grensen binder rentesettingen, må sentralbankene forsøke andre virkemidler, blant annet omfattende kjøp av statsobligasjoner, som gjerne omtales som kvantitative lettelser. De lave rentene har også ført til bekymring for at mange husholdninger igjen ville ta opp for mye lån, og at boligpriser og verdipapirpriser kunne stige for mye, med fare for fremtidig finansiell ustabilitet. I dette kapitlet skal vi se på disse utfordringene for pengepolitikken. Vi 2

3 skal også se på konsekvensene av økt usikkerhet i finansmarkedene, som kan bidra til såkalte finansielle friksjoner. 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen) Under og etter finanskrisen senket flere sentralbanker, blant annet Federal Reserve Bank i USA, og Bank of England, renten til null eller nær null, se figur 10.2, for å motvirke nedgangen i økonomien. Men fordi det i praksis er vanskelig å senke styringsrenten noe særlig lavere enn null, kunne sentralbankene i flere land ikke senke renten så mye som de ønsket. Dette innebar en viktig begrensning på pengepolitikken. Figur 10.2 Styringsrenter og beregnede terminrenter, juni Figurtekst: Høsten 2008 og vinteren 2009 senket flere sentralbanker styringsrenten til nul eller nær null for å motvirke den kraftige nedgangen i økonomien. I juni 2011 antok markedsaktørene at styringsrentene skull stige i løpet av 2013 og 2014, men den sterke lavkonjunkturen viste seg å være mer langvarig enn man trodde, og i 2014 senket også Den europeiske sentralbanken renten til nær null. 3

4 Som vi har sett i kapittel 9, kan sentralbanken motvirke negative etterspørselssjokk ved å sette lav rente. Sentralbankens oppgave er å få inflasjonen nær målet, og BNP nær det potensielle nivået. Det rentenivået som bidrar til at BNP blir lik sitt potensielle nivå, blir gjerne definert som det nøytrale rentenivået, se boks Som illustrert i figur 10.3, kan sentralbanken sørge for at BNP blir lik sitt potensielle nivå Y n ved å sette den nominelle renten lik summen av den nøytrale realrenten og forventet fremtidig inflasjon, dvs. i = r n + π E. Hvis det ikke er andre hensyn som spiller inn, særlig hensynet til inflasjonen, vil sentralbanken vanligvis sette renten lik den nøytrale renten. BOKS 10.1 Den nøytrale realrenten Den nøytrale realrenten er det nivå på realrenten som fører til at samlet etterspørsel er lik nivået på potensielt BNP. Vi bruker r n som symbol på den nøytrale realrenten. Hvis realrenten er høyere enn den nøytrale realrenten, blir samlet etterspørsel gitt ved IS-kurven mindre enn potensielt BNP, mens lavere realrente fører til at samlet etterspørsel blir større enn det potensielle BNP-nivået. Dette er illustrert i figur Med forventet inflasjon π E er den nøytrale nominelle renten i n = r n + π E. Hvis nominell rente er større enn i n, blir realrenten høyere enn den nøytrale realrenten, og BNP blir mindre enn det potensielle nivået Y n. Figur 10.3 IS-kurven og den nøytrale realrenten. Rente, i IS-kurven i n = r n +π E Y n BNP, Y Figurtekst. Hvis nominell rente er lik summen av den nøytrale realrenten og forventet inflasjon, i = r n π E, vil samlet etterspørsel, gitt ved IS-kurven, være lik potensielt BNP, Y n. BOKS SLUTT 4

5 Men som nevnt over kan den nominelle renten kan settes noe særlig lavere enn 0. Selv om noen sentralbanker i perioder har satt en styringsrente så vidt under null 2, antar man at en betydelig lavere styringsrente ville kunne føre til problemer f.eks. knyttet til at private banker velger å holde kontanter istedenfor innskudd i sentralbanken, siden kontanter gir null rente. Hvis det skjer en kraftig reduksjon i samlet etterspørsel, slik at den nøytrale renten blir negativ, og inflasjonen samtidig er lav, kan denne begrensningen innebære at sentralbanken ikke greier å stimulere økonomien tilstrekkelig. En slik situasjon blir gjerne kalt likviditetsfellen, fordi selv om sentralbanken tilbyr stadig mer likviditet (dvs. øker pengemengden), kan sentralbanken i denne situasjonen likevel ikke få rentenivået lavt nok til å stimulere økonomien tilstrekkelig. I figur 10.4 ser vi at når summen av den nøytrale realrenten r n og forventet inflasjon π E er mindre enn null, kan sentralbanken ikke stimulere økonomien tilstrekkelig til å få BNP opp til det potensielle nivået Y n. Figur 10.4 Likviditetsfellen Rente, i IS-kurven Y n π E 0 i n r n Y 1 BNP, Y Figurtekst: Et kraftig negativt etterspørselssjokk, som skifter IS-kurven langt mot venstre, kan føre til at den nøytrale realrenten blir betydelig under null. Hvis dette kombineres med lav forventet inflasjon, må den nominelle renten være negativ, lik i n, for at BNP skal bli lik det potensielle nivået Y n. Hvis den nominelle renten settes så lavt som mulig, lik 0, blir BNP i dette tilfellet lik Y 1 som er lavere enn Y n. 2 Blant annet har den danske sentralbanken, Danmarks Nationalbank, hatt en negativ styringsrente, og Den europeiske sentralbanken ECB satte i juni 2014 renten på innskudd over natten til minus 0,1 prosent, målt som årlig rate, og i september 2014 ble den senket ytterligere til minus 0,2 prosent. 5

6 Flere økonomer, bl.a. Robert E. Hall, har argumentert for at dette var en god beskrivelse av situasjonen i USA, Eurosonen og Storbritannia etter finanskrisen i Private konsum og private investeringer var på lave nivåer bl.a. på grunn av fallende boligpriser, høy privat gjeld, svak utvikling i arbeidsmarkedet og generell pessimisme. Samlet etterspørsel hadde dermed falt kraftig. Selv om sentralbankene senket renten til nær 0, var BNP likevel betydelig lavere enn potensielle nivåer, og ledigheten betydelig høyere enn før krisen. For USA trakk Hall særlig fram tre hovedårsaker til den lave etterspørselen: husholdningene hadde kjøpt for mange boliger og varige konsumgoder i oppgangstidene i årene før finanskrisen (som Hall beskrev som «the building and buying frenzy»), husholdningene hadde for høy gjeld som måtte betjenes, og finansielle friksjoner etter krisen. Innen IS-RR-PK- modellen fra kapittel 9, kan de to første punktene til Hall beskrives ved en kraftig reduksjon i z C, som skifter IS-kurven til venstre, og dermed forårsake en likviditetsfelle som illustrert i figur Hvis sentralbanken ønsker å stimulere økonomien, men 0-grensen forhindrer en ytterligere rentereduksjon, er det først og fremst to virkemidler sentralbanken kan bruke. For det først kan banken forsøke å påvirke markedets forventninger til den fremtidige styringsrenten. Hvis husholdninger og bedrifter tror at rentenivået blir lavt i lang tid framover, vil det fremstå som billigere å låne, noe som kan føre til økt konsum og økte investeringer. Sentralbanken kan dermed love å holde styringsrenten lav i lang tid fremover. I desember 2012 annonserte den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, at renten ville bli holdt nær null helt til arbeidsledigheten sank til under 6,5 prosent, fra det daværende nivået på 7,7 prosent, såfremt ikke inflasjonen økte betydelig i mellomtiden. Også den britiske sentralbanken, Bank of England, har kommet med lignende uttalelser. Et annet virkemiddel som sentralbanken kan bruke, er såkalte kvantitative lettelser, som innebærer at sentralbanken kjøper verdipapirer som statsobligasjoner og private obligasjoner for å gjøre det lettere og billigere for banker og private bedrifter å låne penger. Etter finanskrisen ble det vanskeligere å få lånt gjennom salg av obligasjoner, noe som innebar at utlånsrentene steg, som beskrevet ovenfor som økte finansielle friksjoner. Flere sentralbanken, særlig Federal Reserve begynte da med omfattende kjøp av både statsobligasjoner og private obligasjoner med sikte på å få ned rentenivået på disse obligasjonene, og dermed gjøre det lettere og billigere å låne. Det siste momentet til Robert Hall om finansielle friksjoner kan inkluderes i IS-RR-PKmodellen ved å ta eksplisitt hensyn til at konsum og investering ikke avhenger av nivået på styringsrenten, men av lånemuligheter og nivået på utlånsrentene. Dette er tema senere i kapitlet. I kapittel 9 skrev vi at ved et inflasjonsmål for pengepolitikken blir virkningene av finanspolitiske innstramninger dempet, fordi sentralbanken vil senke renten når BNP faller. Men hvis 0-grensen binder rentesettingen, blir denne effekten borte, fordi sentralbanken ikke kan redusere renten ytterligere. Dermed vil finanspolitiske innstramninger få full negativ 6

7 virkning. Siden virkningen av finanspolitikken uansett trolig er sterkest når det er betydelig arbeidsledighet (se diskusjon i kapittel 6), innebærer dette at finanspolitiske innstramninger er særlig uheldig i en situasjon der arbeidsledigheten er høy og 0-grensen binder pengepolitikken. I slike situasjoner vil derimot mer ekspansiv finanspolitikk kunne ha betydelig positiv virkning på BNP og sysselsetting. Når 0-grensen binder, blir ting snudd på hodet Når 0-grensen begrenser pengepolitikken, slik at sviktende samlet etterspørsel fører til lavkonjunktur, blir sentrale økonomiske sammenhenger snudd på hodet. Siden sentralbanken ikke kan nøytralisere nedgangen i etterspørselen gjennom å senke renten, må vi ta hensyn til hvordan ulike faktorer påvirker samlet etterspørsel. Et viktig eksempel er størrelsen på lønnsveksten. I normale tider er det gunstig med relativt lav lønnsvekst, slik at inflasjonen blir lav og sentralbanken kan sette en lav rente. Lavere rente stimulerer økonomien slik at sysselsetting og produksjon øker. Lavere lønnsvekst vil også dempe husholdningenes forbruk, siden kapitaleiere vanligvis sparer mer enn lønnstakere, men denne negative virkningen blir oppveiet av rentereduksjonen. Samlet sett gir dermed lavere lønnsvekst høyere økonomisk vekst. Når styringsrenten allerede er null, kan ikke lavere lønnsvekst føre til ytterligere rentesenking. Dermed blir den negative virkningen av lavere forbruk på samlet etterspørsel dominerende. Lavere lønnsvekst vil også føre til lavere inflasjon, slik at realrenten stiger, noe som også vil dempe investeringene og dermed svekke økonomien enda mer. Innen IS-RR-PK-modellen kan vi fange opp lavere lønnsvekst med et kostnadssjokk som er mindre enn null, z π < 0, som dermed skifter RR-kurven og Phillipskurven ned, i tillegg til at endret inntektsfordeling trolig innebærer lavere konsum, dvs. at z C > 0, slik at IS-kurven skifter mot venstre. Normalt vil vi regne med at RR-kurven skifter mest, slik at BNP øker. Men dersom 0-grensen forhindrer sentralbanken fra å redusere renten, hjelper det ikke om RR-kurven skifter ned. Da vil skiftet til venstre i IS-kurven føre til at BNP reduseres. Et annet viktig eksempel er skatt på kapitalinntekter og formue. Disse skattene innebærer mindre avkastning på å spare, og i vanlige tider vil lavere sparing føre til høyere renter og mindre kapital til investeringer, noe som vil hemme veksten i økonomien. Det betyr ikke nødvendigvis at disse skattene bør fjernes, siden andre skatter også har negative effekter, men de er likevel relevante når man skal bestemme skattesatsene. Når økonomien er i en lavkonjunktur, er mindre sparing ikke lenger en ulempe. Tvert om vil lavere sparing innebære økt konsum som stimulerer økonomien, slik at produksjon og sysselsetting øker. Høyere produksjon kan føre til økte investeringsbehov, og dermed økte investeringer, noe som også vil styrke den økonomiske veksten. Risikoen for at 0-grensen skal binde pengepolitikken, har også betydning for hva som er riktig pengepolitikk. Siden det kan ta 1-3 år før renteendringer får full virkning på økonomien, må rentebeslutninger baseres på hva sentralbanken beregner om hvordan økonomien vil utvikle 7

8 seg fremover. Vanligvis kan usikkerheten slå begge veier, og sentralbanken må sikte omtrent midt på. Når økonomien så går litt bedre eller dårligere enn ventet, kan sentralbanken justere renten tilsvarende. Men når 0-grensen kan begrense pengepolitikken, blir beslutningen ikke lenger symmetrisk. Hvis økonomien vokser mer enn beregnet, kan sentralbanken alltid motvirke dette i ettertid ved å heve renten. Hvis økonomien derimot svekkes mer enn beregnet, kan 0-grensen forhindre at renten reduseres tilstrekkelige til å motvirke dette. Det taler for sentralbanken er forsiktig med å heve renten for raskt, før en er sikker på at økonomien er kommet ut av lavkonjunkturen. Som vist i figur 10.2 over, hevet den Den europeiske sentralbanken (ECB) styringsrenten to ganger i løpet av 2011, fordi den fryktet at inflasjonen skulle bli for høy. Disse renteøkningene var meget omdiskuterte, fordi mange kritikere mente at økonomien var for svak, og at risikoen for høy inflasjon var liten. I ettertid er det klart at 0-grensen for renten innebar et ytterligere argument mot renteheving. Da det viste seg at økonomien i euroområdet utviklet seg betydelig svakere enn ECB forventet, innebar 0-grensen for renten at det ikke var mulig for banken å senke renten tilstrekkelig til å motvirke nedgangen i økonomien. Nye tiltak for å stimulere økonomien kunne ikke oppveie den negative virkningen av at renten hadde vært for høy tidligere. Hvis ECB derimot hadde feilet i motsatt retning, ved å holde for lav rente, og inflasjonen så hadde økt mer enn forventet, ville det vært lettere å rette opp feilen. Da kunne ECB hevet renten kraftig for å dempe inflasjonen. 0-grensen innebærer dermed en asymmetri i rentebeslutningen, ved at det i noen situasjoner kan være betydelig lettere å rette opp politikk som i ettertid viser seg å være feil, dersom feilen innebar for lav rente, enn hvis den innebar for høy rente. I ettertid kan sentralbanken alltid rette opp for lav rente med å heve renten kraftig, men 0-grensen kan forhindre at renten senkes tilstrekkelig. 8

9 Finansielle friksjoner i IS-RR-PK-modellen Som nevnt i kapittel 4 er det mange ulike rentenivåer i økonomien. Generelt er utlånsrentene høyere enn pengemarkedsrenten og sentralbankens styringsrente, og som vi skal drøfte nærmere i kapittel x, er renten høyere, jo større risiko det er for at låntakeren ikke greier å betale tilbake lånet. Før finanskrisen var likevel utlånsrentene relativt lave, og differansen mellom styringsrenten og utlånsrentene var relativt stabil. Finanskrisen førte imidlertid til at det ble mye vanskeligere og dyrere å låne. Dels skyldes dette at banker og andre finansinstitusjoner selv hadde problemer med å få tak i kapital, og dermed ikke kunne låne ut så mye, og dels skyldes det at aktørene i markedet oppfattet risikoen som mye større enn tidligere. Etter finanskrisen har det også kommet strengere kapitalkrav til bankene (se nærmere drøfting i kapittel x), noe som også førte til at bankene økte sine rentemarginer. Som vist i figur 10.5, steg differansen mellom styringsrenten og vanlig utlånsrente for boliglån med om lag ett prosentpoeng fra 2010 til Figur 10.5 Utlånsrente og finansieringskostnader for boliglån Figurtekst: Den estimerte finansieringskostnaden er Norges Banks anslag på hvor mye bankene betaler i renter på de pengene de låner videre ut som boliglån. Kilde Norges Bank, Pengepolitisk rapport 2/14. 9

10 I IS-RR-PK-modellen har vi for enkelhets skyld ikke skjelnet mellom sentralbankens styringsrente og markedsrentene, men brukt i som symbol for begge. For å se på en endring som gjør det dyrere og vanskeligere å låne, vil vi i dette avsnittet innføre en slik forskjell, og dermed skjelne mellom sentralbankens styringsrente i og den nominelle lånekostnad som private husholdninger og bedrifter står overfor, i L (L for lån), der vi antar at i L = i + ρ, der den greske bokstaven rho, ρ > 0, representerer hvor mye dyrere og vanskeligere det reelt sett er for private låntakere å låne. (Selv om ρ i vår modell bare innebærer høyere rente, vil vi tolke påslaget som også å fange opp at det blir vanskeligere å få lån). Konsum- og investeringsfunksjonene kan da skrives som C E (10.1) C = z + c1 ( Y T ) c2( i + ρ π ), I (10.2) ( E I = z + b ) 1Y b2 i + ρ π IS-kurven blir dermed gitt ved 1 1 c (1 t) b C i E I E (10.3) Y = ( z c1z c2( i + ρ π ) + z b2 ( i + ρ π ) + G) 1 1 Den finansielle friksjonen ρ vil føre til at IS-kurven skifter ned i diagrammet, like mye som størrelsen på den finansielle friksjonen. Hvis husholdningene tidligere kunne låne til styringsrenten i = 0,03, vil et rentepåslag ρ = 0,01 føre til at styringsrenten i må reduseres til 0,02 for at lånerenten i L = i + ρ skal bli 0,03. Det betyr at den verdi på Y som tidligere tilsvarte i = 0,03, nå tilsvarer i = 0,02. IS-kurven vil derfor i dette tilfelle skifte ned med 0,01. Figur 10.6 Økt finansiell friksjon fører til at IS-kurven skifter ned Rente, i IS 1 IS 2 RR (Rente-regel) ρ i 1 = 0,03 i 2 i 3 = 0,02 B C A Y 3 Y 2 Y 1 BNP, Y 10

11 Figurtekst: IS 1 -kurven viser situasjonen uten finansiell friksjon, der styringsrenten er lik utlånsrenten. IS 2 -kurven viser sammenhengen mellom styringsrente og samlet etterspørsel med en finansiell friksjon på ρ = 0,01. Med en finansiell friksjon på ρ = 0,01, vil en styringsrente på i 3 = 0,02 gi samme utlånsrente og dermed samme nivå på samlet etterspørsel som en styringsrente på i 1 = 0,03 uten finansiell friksjon. Den finansielle friksjonen fører dermed til at IS-kurven skifter ned like mye som den finansielle friksjonen, dvs. med 0,01. Hvis sentralbanken holder styringsrenten konstant, vil økte lånekostnader føre til at BNP reduseres til Y 3, og økonomien beveger seg fra punkt A til B. Men når BNP reduseres vil sentralbanken i tråd med sin renteregel senke styringsrenten til i 2 for å dempe nedgangen i BNP. En styringsrente på i 2 tilsvarer en utlånsrente på i 2 + ρ > i 1, og BNP vil ende lik Y 2, dvs. i punkt C. Vi ser at finansielle friksjoner som innebærer økte lånekostnader fører til at BNP reduseres, selv om sentralbanken demper nedgangen i BNP ved å redusere styringsrenten. I dette tilfelle kan det likevel være grunn til å spørre om sentralbanken burde følge sin renteregel. Hvis sentralbanken istedenfor reduserte styringsrenten mer, slik at det akkurat motvirket økningen i lånekostnaden som skyldes den finansielle friksjonen, dvs. i = - ρ, ville lånekostnaden til private aktører blitt den samme som uten den finansielle friksjonen. Dermed ville BNP også blitt upåvirket av den finansielle friksjonen. I figuren ville det fremstå ved at RR-kurven skiftet ned like mye som IS-kurven gjorde, slik at skjæringspunktet mellom kurvene gikk gjennom samme verdi for Y. Dette har også vært den erklærte politikken til Norges Bank, at hvis det skjer endringer i påslaget mellom styringsrenten og markedsrentene, vil styringsrenten blir justert i motsatt endring, slik at man unngår endringer i markedsrentene som påvirker økonomien på en uønsket måte. Problemet oppstår derfor først og fremst når sentralbanken ikke kan senke renten tilstrekkelig, fordi den blir begrenset av 0-grensen for den nominelle renten. 11

12 Finansiell stabilitet og robust pengepolitikk Finanskrisen og den kraftige nedgangen i økonomien i etterkant av krisen førte til en bred erkjennelse om at reguleringene i finansmarkedene måtte endres kraftig, og at den økonomiske politikken måtte justeres for å forhindre tilsvarende kriser i fremtiden. Krisen og endringene i finansmarkedene skal vi se på i senere kapitler, men her skal vi kort beskrive betydningen for pengepolitikken. En viktig medvirkende årsak til finanskrisen var en kraftig oppgang i eiendomsmarkedene i mange land, der boligpriser og andre eiendomspriser steg kraftig, samtidig som husholdningene tok opp mye gjeld for å kjøpe stadig dyrere boliger. Da boligmarkedet snudde i land som USA, Irland, Spania, Danmark, hadde mange husholdninger tapt penger, og de satt igjen med for høy gjeld. Dette hadde en kraftig negativ virkning på privat konsum, og nedgangen i økonomien ble forsterket ved at boliginvesteringer og andre investeringer også falt kraftig. En viktig lærdom ble derfor at man ønsket å dempe økningen i husholdningenes gjeld i gode tider. Noen sentralbanker, bl.a. Norges Bank og Sveriges Riksbank, har derfor eksplisitt uttalt at hensynet til finansiell stabilitet og et ønske om å dempe den sterke økningen i gjeld og formuespriser fører til at de setter høyere rente enn de ellers ville gjort. Figur 10.7 og 10.8 nedenfor illusterer betydningen for pengepolitikken i Norge. Figur 10.7 viser utviklingen i produksjonsgapet og inflasjonen etter 2008, med fremskrivning frem til Den rette horisontale linjen viser målverdien for begge kurvene: sentralbanken ønsker at produksjonsgapet skal være lik 0, og at inflasjonen skal være lik inflasjonsmålet på 2,5 prosent årlig rate. Vi ser at Norges Bank regnet med at både inflasjonen og produksjonen ville ligge under målverdiene i Isolert sett taler dette for at banken burde satt en lavere rente for å stimulere økonomien, slik at BNP økte mer og inflasjonen ble høyere. Dermed ville begge kurvene komme nærmere sine målverdier. Som drøftet tidligere i kapitlet, tilsier teorien at sentralbanken bør nøytralisere etterspørselssjokk fullstendig, og det har den ikke gjort dersom både inflasjon og BNP er lavere enn sine målverdier. Denne tankegangen taler for at de to kurvene normalt ligge på hver sin side av den horisontale linjen i slike framskrivninger. Årsaken til at Norges Bank ikke setter lavere rente for å lukke produksjonsgapet og få inflasjonen nærmere målet, er hensynet til finansiell stabilitet. 12

13 Figur 10.7 Inflasjon og produksjonsgapet. Figurtekst: Den blå stiplete kurven er produksjonsgapet, det vil si differansen mellom BNP og potensielt BNP. Når produksjonsgapet er større enn null, betyr det at BNP er større enn potensielt BNP. Den andre kurven viser et mål for inflasjonen, basert på årlig vekst i konsumprisindeksen, men justert for avgiftsendringer og uten endringer i energipriser (KPI- JAE). Avgiftsendringer og svingninger i prisene på energiprodukter som olje og elektrisitet kan ha betydelig virkning på den vanlige konsumprisindeksen, men det vil være lite fornuftig å bruke renten for å motvirke midlertidig høy inflasjon som skyldes slike forhold. KPI-JAE har en jevnere utvikling og er derfor bedre egnet som mål på den underliggende inflasjonen i økonomien. Figur 10.8, hentet fra Pengepolitisk rapport i juni 2014, viser hvilken rente sentralbanken ville satt ut fra ulike mål sentralbanken kan ha. Hvis sentralbanken bare var opptatt av inflasjonen, betegnet med kriterium 1 i figur 10.8, ville sentralbanken senket renten høsten Hvis sentralbanken var opptatt av inflasjon og produksjon, i tråd med vanlig pengepolitikk ved et fleksibelt inflasjonsmål beskrevet ovenfor (kriterium 1&2), ville banken også senket renten. Men når pengepolitikken også skal dempe faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp i økonomien (kriterium 1&2&3), planla banken å holde renten konstant gjennom 2014 og Dermed ligger både produksjonen og inflasjonen under sine målverdier i framskrivningen i figur

14 Figur 10.8 Optimal styringsrente ved ulike mål for pengepolitikken. Figurtekst. De stiplete kurvene viser Norges Banks anslag på hvilken rente banken burde satt, ut fra ulike mål for pengepolitikken. Kriterium 1 er at inflasjonen skal komme nær målet på 2,5 prosent. Kriterium 2 er at inflasjonsstyringen skal være fleksibel, ved at det gir en rimelig avveining mellom inflasjonsmålet og forløpet for den samlede kapasitetsutnyttingen i økonomien, dvs. produksjonsgapet. Kriterium 3 er at pengepolitikken er robust, og demper faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Et annet viktig virkemiddel for å redusere risikoen for finansielle ubalanser, er såkalte motsyklisk kapitalbuffer. Dette vil bli drøftet nærmere i kapittel x. 14

15 Hva har du lært? Finanskrisen i kom overraskende på økonomer og økonomisk-politiske beslutningstakere som sentralbankene, og sentralbankene ble nødt til å senke renten svært mye i løpet av relativt kort tid, for å motvirke nedgangen i økonomien. I ettertid har det i de fleste rike land vært nødvendig med svært lave styringsrenter for å stimulere økonomien. Den nøytrale realrenten er det nivå på realrenten som gjør at samlet etterspørsel er lik nivået på potensielt BNP. Hvis realrenten er høyere enn det nøytrale nivået, vil samlet etterspørsel være lavere, og BNP blir mindre enn sitt potensielle nivå. Sentralbanken kan ikke senke styringsrenten særlig under 0-nivået, fordi private banker da kan velge å holde kontanter istedenfor innskudd i sentralbanken. Hvis det skjer kraftige negative etterspørselssjokk slik at IS-kurven flytter langt mot høyre, kan samlet etterspørsel bli så mye redusert at selv en styringsrente på 0 er for høyt til at samlet etterspørsel blir lik sitt potensielle nivå. Dette omtales gjerne som likviditetsfellen, og det innebærer at arbeidsledigheten er høyere enn sitt likevektsnivå. Når 0-grensen binder rentesettingen, vil endringer i økonomien som innebærer redusert etterspørsel ikke kunne motvirkes ved lavere rente. For eksempel vil lavere lønnsvekst vanligvis føre til høyere BNP, fordi sentralbanken vil senke renten så mye at det mer enn motvirker en nedgang i samlet etterspørsel fordi kapitaleiere har lavere konsumandel enn lønnstakere. Men når 0-grensen binder, vil lavere lønnsvekst trolig føre til lavere BNP fordi samlet etterspørsel reduseres. Finansielle friksjoner som innebærer at pengemarkedsrenten og utlånsrentene stiger i forhold til sentralbankens styringsrente, vil føre til at IS-kurven skifter ned i diagrammet. Sentralbanken kan motvirke dette ved å senke styringsrenten like mye som økningen i de finansielle friksjonene, slik at utlånsrenten kommer tilbake til sitt opprinnelige nivå. Men dersom sentralbanken ikke kan senke renten ytterligere pga 0-grensen, vil økte finansielle friksjoner gi redusert samlet etterspørsel. En sentral årsak til finanskrisen var en kraftig oppgang i eiendomsmarkedene i mange land, der boligpriser og andre eiendomspriser steg kraftig. Derfor er det viktig å forhindre at i husholdningenes gjeld øer for mye i gode tider. Noen sentralbanker, bl.a. Norges Bank og Sveriges Riksbank, har uttalt at hensynet til finansiell stabilitet og for å dempe den sterke økningen i gjeld og formuespriser, setter de høyere rente enn de ellers ville gjort. Litteratur Alstadheim, R. (2011). Aktuell kommentar. Om nye virkemidler i pengepolitikken. Avgrensning mellom pengepolitikken og finanspolitikken. Hall, R.E: (2011). The long slump. American Economic Review 101, , Om negative renter https://www.storebrand.no/site/stb.nsf/pages/sam-valutakrig.html 15

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Kapittel 10, november 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 2008-09 Årene før finanskrisen var gode tider i verdensøkonomien. Veksten var høy, både i industrilandene og i mange fremvoksende økonomier.

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 25.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 3/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1

Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Kapittel 10, september 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Årene før finanskrisen var gode tider i verdensøkonomien. Veksten var høy, både i industrilandene og i mange fremvoksende økonomier. Og det

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Pengepolitikken i Norge

Pengepolitikken i Norge Pengepolitikken i Norge Forelesning Øistein Røisland Pengepolitisk avdeling, Norges Bank Rolledeling i den økonomiske politikken Finanspolitikken: - Inntektene fra petroleumssektoren overføres til Petroleumsfondet

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2016

Makrokommentar. Februar 2016 Makrokommentar Februar 2016 Volatilt også i februar 2 Stemningen i de internasjonale finansmarkedene ble betydelig bedre mot slutten av februar, selv om markedsvolatiliteten holdt seg på høye nivåer. Første

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Raskere renteøkning nå!*

Raskere renteøkning nå!* AKTUELL KOMMENTAR Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Raskere renteøkning nå!* Norsk økonomi er i en solid høykonjunktur. Ledigheten er lav og fallende, kapasitetsutnyttingen i næringslivet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Fleksibel inflasjonsstyring

Fleksibel inflasjonsstyring Fleksibel inflasjonsstyring Sentralbanksjef Svein Gjedrem Børsgruppen BI Sandvika 9. mars Forskrift om pengepolitikken Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Hovedstyret. 19. oktober 2011

Hovedstyret. 19. oktober 2011 Hovedstyret 9. oktober Produksjonsgap ) handelspartnere, anslag Prosent.. kv.. kv. - - - - PPR / PPR / - - - - - 7 9 ) Produksjonsgapet måler den prosentvise forskjellen mellom BNP og anslått potensielt

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Fra finanskrise til gjeldskrise

Fra finanskrise til gjeldskrise Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene. Nr Ida Wolden Bache og Tom Bernhardsen *

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene. Nr Ida Wolden Bache og Tom Bernhardsen * Nr. 9 Aktuell kommentar Sammenhengen mellom styringsrenten og ne Ida Wolden Bache og Tom Bernhardsen * * Ida Wolden Bache er seniorrådgiver i Pengepolitisk avdeling og Tom Bernhardsen er spesialrådgiver

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. Februar 2017 Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal

Detaljer

Pengepolitikk i teori og praksis

Pengepolitikk i teori og praksis Pengepolitikk i teori og praksis da Wolden Bache Pengepolitisk avdeling, Norges Bank 16. oktober 2008 Disposisjon 1. Pengepolitikken i Norge 2. En enkel modell for pengepolitisk analyse 3. Modeller for

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 5, BORGARTING LAGMANNSRETT Norges Bank er landets sentralbank «Det tilkommer Storthinget: at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen» Norges

Detaljer

nedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den

nedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den mange land. Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 9. Selv med en avdemping

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Gjennomføringen av pengepolitikken

Gjennomføringen av pengepolitikken Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stortingets finanskomité,. mai Inflasjon Glidende tiårs gjennomsnitt ) og variasjon ) i KPI ). Prosent. - Variasjon KPI Inflasjonsmål )

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Regionalt nettverk Bodø

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Regionalt nettverk Bodø Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Regionalt nettverk Bodø. oktober Fra finanskrise til gjeldskrise Budsjettbalanser Prosent av BNP. IMFs anslag (september ) Gjeld Prosent av BNP.

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

PENGEPOLITIKK ETTER FINANSKRISEN DIREKTØR BIRGER VIKØREN 5. OKTOBER 2015

PENGEPOLITIKK ETTER FINANSKRISEN DIREKTØR BIRGER VIKØREN 5. OKTOBER 2015 PENGEPOLITIKK ETTER FINANSKRISEN DIREKTØR BIRGER VIKØREN 5. OKTOBER 5 Lave renter i Norge Prosent Rente -års statsobligasjoner Styringsrenten 8 8 6 6 99 995 999 7 5 Kilde: Norges Bank Disposisjon: Hvorfor

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Bodø, 26. april 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Bodø, 26. april 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Bodø,. april Hovedpunkter Renteprognosen Utviklingen internasjonalt Global vekst Europa USA Norsk økonomi Aktiviteten holder seg

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer