HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE"

Transkript

1 HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene. Mange modeller har blitt brukt for å prøve å forklare krisen, blant annet monetarismen, asymmetrisk informasjon og Kindleberger Minsky modellen. KINDLEBERG MINSKY MODELLEN Modellen kan kort oppsummeres i 5 faser: 1. Eksogent sjokk 2. Kredittekspansjon 3. Eufori 4. Distress; kommersielt og finansielt 5. Panikk/revulsion Eksogent sjokk Den første fasen består av et makroøkonomisk eksogent sjokk som kan føre til en boomperiode. Helt siden 1905 hadde norsk økonomi vært preget av vekst innenfor internasjonalt system med frihandel og stabilt pengevesen basert på gullstandard. Ved krigsutbruddet gikk dette systemet i oppløsning. Dette bidro til at den stabile veksten ble avløst av en økonomisk boom som danner en avgjørende bakgrunn for krisen i 1920-årene. Kredittekspansjon Forutsetningen for den sterke og vedvarende ekspansjonen var en sterk vekst i utlånsmengden. I praksis har myndighetene bare forverret situasjonen ved ekspansiv pengebruk som bidro til vekst i bankenes innskudd. Dette resulterte i flere nye prosjekter og investeringer, slik at forretningsbankene tok på seg enda større risiko. Forvaltningskapitalen hos forretningsbanker økte fra 976 millioner kroner i 1914 til 5461 millioner kroner i En annen sektor som har ekspandert kraftig under krigen var skadeforsikring, der det heller ikke fantes noe form for offentlig kontroll. Hele 103 nye skadeforsikringsselskaper ble etablert mellom , og forvaltningskapitalen ble 1 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (tabell 3.1 s. 56)

2 femdoblet. Dette tyder på at mangelen på tilsyn og reguleringer for å avdekke spekulasjoner var en viktig årsak til boomen i disse sektorene. Eufori Som nøytralt land kunne Norge dra nytte av sterk stigende priser internasjonalt og økt etterspørsel etter importvarer fra parter i konflikten. I denne perioden var gullstandarden fjernet og myndighetene kunne finansiere seg ved å trykke penger. Dette førte til at myndigheten kunne bruke mer penger og føre en ekspansiv pengepolitikk, noe som førte til en sterk inflasjon. Børsen kom i en sterk stigende trend der stadig flere ble tiltrukket av store og raske gevinster. Totalindeksen har steget fra 106 poeng i 1915 til 305 poeng i Distress Den finansielle sårbarheten øker og banker tar på seg en stadig større risiko ved å spekulere i aksjer og risikable investeringer i kystnæringen. Myndighetene står med nesten ingen muligheter til å gripe inn og forhindre denne utviklingen. TILSYN OG REGULERINGER Den sektoren som var noenlunde kontrollert og hadde sine rutiner siden 1900 var sparebanker. Inspeksjoner som ble foretatt i 1916 og 1917 ga myndighetene en viktig informasjon om sparebankvesenet under krigsboomen. Hensikten var å hindre spekulasjoner og investeringer hos sparebanker som kunne føre til store tap og likviditetsproblemer. På den andre siden hadde myndighetene ingen midler til å gripe inn i forretningsbanker. Finansdepartementet forsøkte å forebygge spekulasjoner og en mulig krise i kjølevannet av konjunkturnedgangen som ble ventet. Det har kommet initiativer til å utvide sparebanktilsynet for å bedre kontrollen med sparebankene. I mai 1918, som er tre måneder etter at sparebankberetning ble presentert av den nåværende sparebankinspektøren Bjarne Haugaard, foreslo regjeringen et forslag om å omorganisere og styrke tilsynet med sparebanker. Situasjonen i meglervesenet var helt ut av kontroll. Næringen hadde vært fri fra reguleringer siden Det fantes hverken kvalifikasjonskrav eller krav om innbetaling ved tegning av aksjer, i praksis alle kunne bli meglere og kaste seg på spekulasjonsbølgen. I august 1918 vedtok Stortinget loven som 2 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 54/55)

3 offentlig kontroll og tilsyn med meglervesenet. Loven kom imidlertid alt for seint til å kunne forebygge krisen. Krakket i det norske aksjemarkedet kom høsten 1918 og verdiene ved Kristiania Børs sank med 236,8 millioner kroner. Omsetningen sank fra 207 i 1919 til 17 millioner kroner i 1921, og situasjonen medvarte fram til Av 1304 meglerhusene som var etablert i perioden , var det bare 250 igjen i 1919/20 3. KRISEN Den store bankkrisen fant sted i 1920-årene. Det fikk alvorlige følger både for økonomien og samfunnet. I alt 131 banker måtte bli avviklet eller fusjonere med andre banker. Bankene hadde store likviditetsproblemer, noe som førte til en nedgang i utlån. Økte investeringskostnadene hos bedrifter førte igjen til reduksjon i den økonomiske aktiviteten. Antall konkurser økte fra 386 i 1920 til 1030 i 1921, noe som fikk store konsekvenser for forretningsbanker da kundene begynte å misligholde sine låneforpliktelser. Man skulle ikke vente lenge før Norges Bank måtte intervenere. Hovedsaklig for å beskytte innskytere og forhindre panikk. Sentralbankens rediskonteringer økte fra 100 millioner kroner i 1920 til nærmere 300 millioner kroner i Denne likviditetstilførselen var langt fra å dempe behovet. ASSYMETRISK INFORMASJON Når en eller flere banker kommer i betalingsvansker, oppstar det et informasjonsproblem. Der enkelte individer ikke er i stand til å bedømme den økonomiske situasjonen og skille solvente og insolvente banker. Dette kan utløse innskyter-run hvor alle sammen skal løse ut sine penger, noe som vil legge press på likviditeten til bankene og i verste fall føre til konkurser. Situasjonen fra sentralbanken sin side vær heller ikke noe bedre, da mange banker skjulte sine tap eller unnlot å rapportere det for å ikke uroe publikum. En slik situasjon gjorde det vanskelig for Norges Bank å intervenere og reagere tidsnok på eventuelle bankproblemer. Etablering av banktilsynet bidro til å redusere dette informasjonsproblemet betraktelig. 3 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 77) 4 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 91)

4 PARI POLITIKKEN Situasjonen ble ikke bedre som følge av paripolitikken som skulle bringe kronen til sin førkrigs paritet. Som hovedårsakene til bankkrisen nevnes det utlånsekspansjonen, investeringsboomen og den betydelige gjeldsutviklingen hos bedriftene 5. Etterkrigsboomen, ekspansiv pengepolitikk og høy inflasjon hadde bare forsterket krisen. Bankene hadde store langsiktige industriutlån som var finansiert med kortsiktige innlån. Dette førte til en negativ durasjonsgap som skapte refinansieringsrisiko og kunne føre til store likviditetsproblemer. Situasjonen gjorde det ikke bedre at mange lån var pantsatt i aksjer. Den store risikoen som bankene påtok seg gjorde det umulig å sto imot en eventuell nedgangskonjunktur. Det er flere historikere som mener at bankkrisen i årene ble forårsaket av pengepolitikken. Da Norges Bank ble fritatt fra sin forpliktelse til å innløse sine sedler mot gull i 1920, var det et resultat av at kronekursen sank under gullverdien. Sammen med stor inflasjon koplet med forverring i handelsbalansen, begynte den norske kronen å synke kraftig. På denne tiden var den en allmenn oppfatning at man skulle tilbake til førkrigspariteten og feste pengeverdien til gull. Å få kronen tilbake til den gamle pariteten krevde bankstøtteaskjoner mellom , og tok 8 år å gjennomføre. Grafen viser en økning i realpengemengden fra årene for deretter å avta. Vi kan dermed konkludere at Norge har ikke ført kontraktiv pengepolitikk som følge av krisen i denne perioden. KONKLUSJON Det har vært hevdet at paripolitikken bidro til overgangen mellom prisstigning til prisfall høsten Det er imidlertid andre faktorer som har forårsaket dette. Prisfallet høsten 1920 skyldes det internasjonale prisfallet i etterkrigstiden, men ble motvirket av pengepolitikk og 5 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 86) 6 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 125)

5 bankstøttepolitikken. Kronestigningen tok til fra slutten av 1924 og man ser tydelig fra grafen under (engrosprisindeks) at først da paripolitikken startet. I 1924 har Norges Banks startet paripolitikken for alvor gjennom en restriktiv pengepolitikk og en stram diskontopolitikk. Dette førte til et kraftig prisfall i årene Ettersom kronen steg, innså man at kostnaden ved å føre paripolitkken er for høy med tanke på synkende fortjeneste til bedrifter, stor arbeidsledighet og mange konkurser. I januar 1926 har valutakommisjonen vedtatt et lavere kursnivå på gullinnløsning enn det lovbestemte. Vi kan dermed ikke forklare overgangen fra prisstingning til prisfall med paripolitikken men snarer med den internasjonale krisen. Selv om enkelte mener at krisen ble forårsaket av paripolitikken ligger det også årsaken til den norske bankkrisen krisen i 1920-årene, i: 1) Manglende finansiell tilsyn og reguleringer 2) Spekulative investeringer inngått tidligere på 1920-tallet 3) Uvanlig konjunktur oppgang og etterkrigsboom 4) Ekspansiv kredittvekst, belåning, pant i aksjer 5) Asymmetrisk informasjon

6 ÅRSAKENE TIL DEN AKTUELLE AMERIKANSEK OG INTERNASJONALE KRISEN INNLEDNING Finanskrisen i USA har sine røtter i subprime-lånene, det vil si omsettelig lån med svak sikkerhet som er gitt til personer som ellers hadde ikke anledning til å ta opp et lån. Hoved tanken var å yte boliglån hvor selve boligen skulle stå i pant. Verdistigningen på boligen ville skape framtidig sikkerhet. Fordringene fra disse lånene ble strukturert til forskjellige obligasjonspakker (CDO s), og solgt videre verden over 7. Da disse pakkene fikk høy relativ rating av ratingselskaper, man skulle ikke vente lenge før en rekke investorer og pensjonsfond var villig til å investere i håp om en sikker fremtidig avkastning. KRISENS FORLØP Alt fungerte bra fram til sommeren 2007 da boligprisene begynte å stagnere. For mange betydde det at de betalte for boliger som hadde ikke lenger den verdien de betalte for. En utvei var å levere pantet til banken og kvite seg med lånet. Mange andre klarte ikke å betjene sine lån. Noe som fører til tap hos kreditoren. Det amerikanske boligmarkedet ble plutselig oversvømt med hus til salgs, og etterspørselen etter nybygg minsket drastisk. Ringvirkningene satte sine spor i byggebransjen og etterspørselen etter husholdnings- og byggevarer. Samtidig falt børsen voldsomt i nesten et helt år. Flere store investeringsbanker har fått alvorlige problemer og allerede påsken 2008 har myndighetene reddet Bear Stearns. Noen måneder senere fikk Morgan Stanley, JP Morgan, Goldman Sachs og Lehman Brothers også store problemer. Investeringsbanker er typisk 7-8 Wikipedia (no.wikipedia.org/wiki/finanskrisen_ )

7 finansiert med kortsiktige lån hvor pengene plasseres i langsiktige fordringer. Når aktuelle långivere mister tilliten til dem, får de raskt store likviditets problemer. Den 15. september gikk Lehman Brothers konkurs, noe som skapte en stor krise i pengemarkedene verden rundt. 8 Figuren viser omfanget på den finansielle krisen. FORSKYVNING Etter dot.com boomen på 1990-taller kom det et krakk høsten 2001 i it-sektoren. For å stimulere økonomien og stabilisere situasjonen har FED begynt å føre en ekspansiv pengepolitikk. Som resultat ble styringsrenten kuttet fra 3,5% i 2001 til 1% i midten av Dette forsterket prisboomen i eiendomsmarkedet. 9 Dette ga opphav til flere finansielle innovasjoner. En av dem var overføring av risiko ved hjelp av verdipapirisering. Bankene begynte å omsette disse lånene på pengemarkedet for å finansiere de svake lånetakerne. Det ble gitt obligasjonspakker som hadde pant i boliglån. Problemet var at mange finansielle institusjoner hadde ikke nok oversikt over hva disse verdipapirene inneholder. Informasjonsproblemet førte til at mange investerte i tro om en sikker avkastning. Rating selskaper og rådgivere gjorde heller ikke en bra nok jobb ved å anbefale disse råtne lånene. Årsakene til finansielle kriser er som regel en kombinasjon av eksogene makroøkonomiske sjokk og institusjonelle endringer som enten de jure eller de facto, liberaliserer finansielle markeder (Knutsen 2008). I 1999 ble Glass-Seagel act opphevet, noe som ga opphav til nye konsolideringsmuligheter mellom banker og finansinstitusjoner. Skillet som var mellom investeringsbanker og ordinære innskuddsbaserte banker ble opphevet. BOOM OG MANIA En høykonjunktur i USA sammen med en lav lånerente bidro til at stadig flere kjøpte og solgte mer eiendom, noe som bidro til stor vekst i eiendomsmarkedet. Den amerikanske eiendomsboomen var basert på adaptive forventninger om at prisene bare kunne gå én vei, det vil si opp. Bankene delte det samme synet og dermed en ekspansiv kreditt vekst. Problemet var imidlertid at mange av de som 8 Wikipedia (no.wikipedia.org/wiki/finanskrisen_ ) 9 Knutsen Sverre, 2008 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv

8 hadde fått lån hadde ikke evne til å betjene disse lånene hvis økonomien skulle endre seg. Lånene ble til og med gitt til folk uten en fast inntekt. DISTRESS Mange forbrukere får problemene med å betale disse lånene. Noe som fører til at mange bestemmer seg til å si opp lånene sine. Banker sitter igjen med mange eiendommer som skal selges og man opplever en stor press på boligmarkedet. For første gang siden 1930-tallet boligprisene begynner å synke. Sommeren 2007 finansinstitusjoner innser feilen og risikerer å tape store summer, men på dette tidspunktet er det allerede for seint til å gjøre noe. Det er stor usikkerhet om hvem som sitter på subprime-lånene og baker krever en høyre rente for å låne penger til hverandre. Dette resulterer i en økt rente til forbrukerne, noe som vil føre til at enda flere får problemer med å betjene lånene sine. PANIKK OG REVOLUSJON Risikoen rundt den finansielle sektoren har steget betraktelig og stadig flere var lite villige til å låne ut sine penger. Noe som førte til at utlånsrenten har steget. Dette førte til av den økonomiske veksten stagnerer og stadig flere er avventede med å starte nye investeringer. Askjer priser stuper som følge av panikk salg og stor usikkerhet i markedet. For å stabilisere situasjonen ble redningspakkene lansert og sentralbanken reduserer styringsrenten flere ganger. Søndag 28. september ble de amerikanske kongressledere enige om å lansere en redningspakke 700 milliarder dollar, som er nærmere 2 oljefond. Pengene ble brukt på å kjøpe de råtne lånene og dermed få pengemarkedet tilbake på beina Aftenposten (www.aftenposten.no/spesial/article ece)

9 SAMMENLIGN ÅRSAKENE TIL DEN NORSKE BANKKRISEN MED KRISENE I SPØRSMÅL 1. OG 2. ER DET NOEN FELLES TREKK? INNLEDNING Mandag 19. oktober 1978 fant sted det største børskrakket siden Kursene falt dramatisk på NYSE og spredte seg rask over hele verden. Hoved indeksen Dow-Jones falt med 31% i løpet av 1 uke. Krakket har kommet etter en fem års periode med sammenhengende oppgang som i 1982 har utviklet seg til en feberhet boom. 11 I 1991, måtte bankene i Norge avskrive nærmere 6 milliarder kroner. Noe som har sine årsaker i bankenes engasjementer inngått i ekspansjonsårene På toppen av det har bankene avskrevet tap fra tidlige år. KRISEN OG UTLØSENDE FAKTORER Hovedårsaken til bankkrisen i var den voldsomme kredittekspansjonen som fant sted , og som var utløst av liberalisering av kredittmarkedet på begynnelsen av 1980-tallet. Denne utviklingen førte til en ekspansiv penge- og finanspolitikk. Alle bankkriser som gjennomgås i oppgaven er forbundet med uhåndterlig høy kredittrisiko i bankene, og kraftig gjeldsoppbygging og spekulative investeringer. Slike bobler sprekker når konjunkturene snur og kan før til en kollaps til finansinstitusjoner. 12 Det presenteres en rekke forklaringer på den siste bankkrisen i Norge. Enkelte mener at hovedårsaken ligger i ledelsessvikt i bankene, andre har legt vekt på styringssvikt. Det nevnes særlig innstramningspolitikken fra ; uten den dramatiske stigningen i de reelle rentekostnadene, ville både gjeldskrisen og bankkrisen langt på vei vært unngått. 13 Den voldsomme stigningen i realrenten førte til store fall i investeringene, arbeidsløshet og fall i eiendomsverdiene. Vi kan sammenligne denne situasjonen med kontraksjonen som ble ført i 1920-årene for å få tilbake kronen til den gamle pariteten før krigen. Den stigende rentetrenden har sine årsaker i renten utenlands som påvirker rentenivået i Norge. Dette var på grunn av målet om fast valutakurs som gjorde det ikke mulig å senke den nominelle renten for å stimulere etterspørselen. I en slik situasjon, inflasjon var den viktigste faktoren som stimulerte til å øke realrenten. 11 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 282) 12 Knutsen Sverre, 2008 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv 13 Hanisch og Søilen, 1998 s.341

10 En tredje forklaring på denne bankkrisen er regnskapsforskriften vedtatt av Kredittilsynet i Denne førte til alt for store tapsavskrivninger og nye krav og egenkapital. Resultatet ble at mange banker har nullet sin aksjekapital, noe som igjen førte til at de private aksjonærene tapte sine penger. Det stilles stor kritikk mot myndighetene og krisen betegnes som papirkrisen. Noe som hadde sine årsaker i liberaliseringen av kredittinstitusjoner. Selv om myndigheten hadde fått tidlig innblikk i gjeldsekspansjonen ble ikke det foretatt noe for å hindre denne utviklingen. KONKLUSJON Vi finner felles trekk for både bankkrisen i 1920-årene, bankkrisen i og den nylige finans krisen, som følger forløpet til Kindleberger-Minsky modellen: Eksogene sjokk (displacement) er den første fasen. Det er en periode med finansiell innovasjon som dereguleringer/ liberalisering, eller teknologiske innovasjoner. Slike perioder blir etterfulgt av nye inntjeningsmuligheter og en økonomisk boom, som er et naturlig resultat av økt pengemengde og kredittekspasnjson (fase to). Den tredje perioden er eufori. Lett tilgang på kapital og stor optimisme i forhold til fremtidig avkastninger driver priser på finansielle instrumenter opp. Det oppstår finansielle ubalanser, systematisk risiko og finansiell sårbarhet. Når konjunkturen snur, fører det med seg en nedgang i etterspørselen etter varer og tjenester. Priser på finansielle instrumenter begynner å falle, som et resultat over drastisk salg. Dette fører til konkurser og store gjeldsproblemer. Boblen sprekker og sender økonomien i krise (fase fire).

11 Det legges særlig vekt på eksogene sjokk og institusjonelle endringer i form av liberalisering som førte til boom perioder og kriser 14. Asymmetrisk informasjon hadde ikke så mye å gjøre med den internasjonale kredittkrisen og dermed kan ikke forklare spekulasjonsbobler og overoptimisme. 14 Knutsen Sverre, 2008 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv (s. 11)

12 KILDER Fredric S. Mishkin, 2007 The Economics of Money, Banking, and Financial Markets Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser Knutsen Sverre, 2008 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Aftenposten.no (www.aftenposten.no/spesial/article ece) Wikipedia (no.wikipedia.org/wiki/finanskrisen_ )

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Finansiell endring Publisering 3

Finansiell endring Publisering 3 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Kapitteloversikt. Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19. Del II Empiri: tolv kriser i et økonomisk-historisk perspektiv 95.

Kapitteloversikt. Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19. Del II Empiri: tolv kriser i et økonomisk-historisk perspektiv 95. 7 Kapitteloversikt Kapitteloversikt Forord 5 Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19 Kapittel 1 De første finanskrisene 21 Kapittel 2 Kriseteori 37 Kapittel 3 Konjunkturer og konjunkturteori 53 Kapittel

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Strukturerte Produkter Versjon mars 07- Side 1 av 10

Strukturerte Produkter Versjon mars 07- Side 1 av 10 Versjon mars 07- Side 1 av 10 Innhold Innledning...2 Hvor blir pengene av?...3 Derivater...4 Nordea China...5 Noen vanlige termer...7 Avkastning på noen produkter...8 Lånefinansiere....9 Oppsummering....10

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 19.6.2009 ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 En empirisk undersøkelse av finanskrise i Norge ut i fra etablert kriseteori Agathe Lødøen Lunde Anette Eliassen Veileder: Professor

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport 1. kvartal 2008 Aksjer Renter Eiendom Hedge Svak overvekt Overvekt: Korte renter og kreditt Nøytral Undervekt Aksjer Første kvartal 2008 ble et av de rødeste kvartalene på mange år.

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Finanskrisen om regjeringens grep

Finanskrisen om regjeringens grep Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning Hovedtrekkene

Detaljer

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 4/13 Markedskommentar Markedene var i mars tydelig preget av urolighetene rundt bankene på Kypros og den avventende hjelpepakken på 10 mrd euro fra EU og IMF. De forslagene som kom rundt

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer