HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

Transkript

1 HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene. Mange modeller har blitt brukt for å prøve å forklare krisen, blant annet monetarismen, asymmetrisk informasjon og Kindleberger Minsky modellen. KINDLEBERG MINSKY MODELLEN Modellen kan kort oppsummeres i 5 faser: 1. Eksogent sjokk 2. Kredittekspansjon 3. Eufori 4. Distress; kommersielt og finansielt 5. Panikk/revulsion Eksogent sjokk Den første fasen består av et makroøkonomisk eksogent sjokk som kan føre til en boomperiode. Helt siden 1905 hadde norsk økonomi vært preget av vekst innenfor internasjonalt system med frihandel og stabilt pengevesen basert på gullstandard. Ved krigsutbruddet gikk dette systemet i oppløsning. Dette bidro til at den stabile veksten ble avløst av en økonomisk boom som danner en avgjørende bakgrunn for krisen i 1920-årene. Kredittekspansjon Forutsetningen for den sterke og vedvarende ekspansjonen var en sterk vekst i utlånsmengden. I praksis har myndighetene bare forverret situasjonen ved ekspansiv pengebruk som bidro til vekst i bankenes innskudd. Dette resulterte i flere nye prosjekter og investeringer, slik at forretningsbankene tok på seg enda større risiko. Forvaltningskapitalen hos forretningsbanker økte fra 976 millioner kroner i 1914 til 5461 millioner kroner i En annen sektor som har ekspandert kraftig under krigen var skadeforsikring, der det heller ikke fantes noe form for offentlig kontroll. Hele 103 nye skadeforsikringsselskaper ble etablert mellom , og forvaltningskapitalen ble 1 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (tabell 3.1 s. 56)

2 femdoblet. Dette tyder på at mangelen på tilsyn og reguleringer for å avdekke spekulasjoner var en viktig årsak til boomen i disse sektorene. Eufori Som nøytralt land kunne Norge dra nytte av sterk stigende priser internasjonalt og økt etterspørsel etter importvarer fra parter i konflikten. I denne perioden var gullstandarden fjernet og myndighetene kunne finansiere seg ved å trykke penger. Dette førte til at myndigheten kunne bruke mer penger og føre en ekspansiv pengepolitikk, noe som førte til en sterk inflasjon. Børsen kom i en sterk stigende trend der stadig flere ble tiltrukket av store og raske gevinster. Totalindeksen har steget fra 106 poeng i 1915 til 305 poeng i Distress Den finansielle sårbarheten øker og banker tar på seg en stadig større risiko ved å spekulere i aksjer og risikable investeringer i kystnæringen. Myndighetene står med nesten ingen muligheter til å gripe inn og forhindre denne utviklingen. TILSYN OG REGULERINGER Den sektoren som var noenlunde kontrollert og hadde sine rutiner siden 1900 var sparebanker. Inspeksjoner som ble foretatt i 1916 og 1917 ga myndighetene en viktig informasjon om sparebankvesenet under krigsboomen. Hensikten var å hindre spekulasjoner og investeringer hos sparebanker som kunne føre til store tap og likviditetsproblemer. På den andre siden hadde myndighetene ingen midler til å gripe inn i forretningsbanker. Finansdepartementet forsøkte å forebygge spekulasjoner og en mulig krise i kjølevannet av konjunkturnedgangen som ble ventet. Det har kommet initiativer til å utvide sparebanktilsynet for å bedre kontrollen med sparebankene. I mai 1918, som er tre måneder etter at sparebankberetning ble presentert av den nåværende sparebankinspektøren Bjarne Haugaard, foreslo regjeringen et forslag om å omorganisere og styrke tilsynet med sparebanker. Situasjonen i meglervesenet var helt ut av kontroll. Næringen hadde vært fri fra reguleringer siden Det fantes hverken kvalifikasjonskrav eller krav om innbetaling ved tegning av aksjer, i praksis alle kunne bli meglere og kaste seg på spekulasjonsbølgen. I august 1918 vedtok Stortinget loven som 2 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 54/55)

3 offentlig kontroll og tilsyn med meglervesenet. Loven kom imidlertid alt for seint til å kunne forebygge krisen. Krakket i det norske aksjemarkedet kom høsten 1918 og verdiene ved Kristiania Børs sank med 236,8 millioner kroner. Omsetningen sank fra 207 i 1919 til 17 millioner kroner i 1921, og situasjonen medvarte fram til Av 1304 meglerhusene som var etablert i perioden , var det bare 250 igjen i 1919/20 3. KRISEN Den store bankkrisen fant sted i 1920-årene. Det fikk alvorlige følger både for økonomien og samfunnet. I alt 131 banker måtte bli avviklet eller fusjonere med andre banker. Bankene hadde store likviditetsproblemer, noe som førte til en nedgang i utlån. Økte investeringskostnadene hos bedrifter førte igjen til reduksjon i den økonomiske aktiviteten. Antall konkurser økte fra 386 i 1920 til 1030 i 1921, noe som fikk store konsekvenser for forretningsbanker da kundene begynte å misligholde sine låneforpliktelser. Man skulle ikke vente lenge før Norges Bank måtte intervenere. Hovedsaklig for å beskytte innskytere og forhindre panikk. Sentralbankens rediskonteringer økte fra 100 millioner kroner i 1920 til nærmere 300 millioner kroner i Denne likviditetstilførselen var langt fra å dempe behovet. ASSYMETRISK INFORMASJON Når en eller flere banker kommer i betalingsvansker, oppstar det et informasjonsproblem. Der enkelte individer ikke er i stand til å bedømme den økonomiske situasjonen og skille solvente og insolvente banker. Dette kan utløse innskyter-run hvor alle sammen skal løse ut sine penger, noe som vil legge press på likviditeten til bankene og i verste fall føre til konkurser. Situasjonen fra sentralbanken sin side vær heller ikke noe bedre, da mange banker skjulte sine tap eller unnlot å rapportere det for å ikke uroe publikum. En slik situasjon gjorde det vanskelig for Norges Bank å intervenere og reagere tidsnok på eventuelle bankproblemer. Etablering av banktilsynet bidro til å redusere dette informasjonsproblemet betraktelig. 3 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 77) 4 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 91)

4 PARI POLITIKKEN Situasjonen ble ikke bedre som følge av paripolitikken som skulle bringe kronen til sin førkrigs paritet. Som hovedårsakene til bankkrisen nevnes det utlånsekspansjonen, investeringsboomen og den betydelige gjeldsutviklingen hos bedriftene 5. Etterkrigsboomen, ekspansiv pengepolitikk og høy inflasjon hadde bare forsterket krisen. Bankene hadde store langsiktige industriutlån som var finansiert med kortsiktige innlån. Dette førte til en negativ durasjonsgap som skapte refinansieringsrisiko og kunne føre til store likviditetsproblemer. Situasjonen gjorde det ikke bedre at mange lån var pantsatt i aksjer. Den store risikoen som bankene påtok seg gjorde det umulig å sto imot en eventuell nedgangskonjunktur. Det er flere historikere som mener at bankkrisen i årene ble forårsaket av pengepolitikken. Da Norges Bank ble fritatt fra sin forpliktelse til å innløse sine sedler mot gull i 1920, var det et resultat av at kronekursen sank under gullverdien. Sammen med stor inflasjon koplet med forverring i handelsbalansen, begynte den norske kronen å synke kraftig. På denne tiden var den en allmenn oppfatning at man skulle tilbake til førkrigspariteten og feste pengeverdien til gull. Å få kronen tilbake til den gamle pariteten krevde bankstøtteaskjoner mellom , og tok 8 år å gjennomføre. Grafen viser en økning i realpengemengden fra årene for deretter å avta. Vi kan dermed konkludere at Norge har ikke ført kontraktiv pengepolitikk som følge av krisen i denne perioden. KONKLUSJON Det har vært hevdet at paripolitikken bidro til overgangen mellom prisstigning til prisfall høsten Det er imidlertid andre faktorer som har forårsaket dette. Prisfallet høsten 1920 skyldes det internasjonale prisfallet i etterkrigstiden, men ble motvirket av pengepolitikk og 5 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 86) 6 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 125)

5 bankstøttepolitikken. Kronestigningen tok til fra slutten av 1924 og man ser tydelig fra grafen under (engrosprisindeks) at først da paripolitikken startet. I 1924 har Norges Banks startet paripolitikken for alvor gjennom en restriktiv pengepolitikk og en stram diskontopolitikk. Dette førte til et kraftig prisfall i årene Ettersom kronen steg, innså man at kostnaden ved å føre paripolitkken er for høy med tanke på synkende fortjeneste til bedrifter, stor arbeidsledighet og mange konkurser. I januar 1926 har valutakommisjonen vedtatt et lavere kursnivå på gullinnløsning enn det lovbestemte. Vi kan dermed ikke forklare overgangen fra prisstingning til prisfall med paripolitikken men snarer med den internasjonale krisen. Selv om enkelte mener at krisen ble forårsaket av paripolitikken ligger det også årsaken til den norske bankkrisen krisen i 1920-årene, i: 1) Manglende finansiell tilsyn og reguleringer 2) Spekulative investeringer inngått tidligere på 1920-tallet 3) Uvanlig konjunktur oppgang og etterkrigsboom 4) Ekspansiv kredittvekst, belåning, pant i aksjer 5) Asymmetrisk informasjon

6 ÅRSAKENE TIL DEN AKTUELLE AMERIKANSEK OG INTERNASJONALE KRISEN INNLEDNING Finanskrisen i USA har sine røtter i subprime-lånene, det vil si omsettelig lån med svak sikkerhet som er gitt til personer som ellers hadde ikke anledning til å ta opp et lån. Hoved tanken var å yte boliglån hvor selve boligen skulle stå i pant. Verdistigningen på boligen ville skape framtidig sikkerhet. Fordringene fra disse lånene ble strukturert til forskjellige obligasjonspakker (CDO s), og solgt videre verden over 7. Da disse pakkene fikk høy relativ rating av ratingselskaper, man skulle ikke vente lenge før en rekke investorer og pensjonsfond var villig til å investere i håp om en sikker fremtidig avkastning. KRISENS FORLØP Alt fungerte bra fram til sommeren 2007 da boligprisene begynte å stagnere. For mange betydde det at de betalte for boliger som hadde ikke lenger den verdien de betalte for. En utvei var å levere pantet til banken og kvite seg med lånet. Mange andre klarte ikke å betjene sine lån. Noe som fører til tap hos kreditoren. Det amerikanske boligmarkedet ble plutselig oversvømt med hus til salgs, og etterspørselen etter nybygg minsket drastisk. Ringvirkningene satte sine spor i byggebransjen og etterspørselen etter husholdnings- og byggevarer. Samtidig falt børsen voldsomt i nesten et helt år. Flere store investeringsbanker har fått alvorlige problemer og allerede påsken 2008 har myndighetene reddet Bear Stearns. Noen måneder senere fikk Morgan Stanley, JP Morgan, Goldman Sachs og Lehman Brothers også store problemer. Investeringsbanker er typisk 7-8 Wikipedia (no.wikipedia.org/wiki/finanskrisen_ )

7 finansiert med kortsiktige lån hvor pengene plasseres i langsiktige fordringer. Når aktuelle långivere mister tilliten til dem, får de raskt store likviditets problemer. Den 15. september gikk Lehman Brothers konkurs, noe som skapte en stor krise i pengemarkedene verden rundt. 8 Figuren viser omfanget på den finansielle krisen. FORSKYVNING Etter dot.com boomen på 1990-taller kom det et krakk høsten 2001 i it-sektoren. For å stimulere økonomien og stabilisere situasjonen har FED begynt å føre en ekspansiv pengepolitikk. Som resultat ble styringsrenten kuttet fra 3,5% i 2001 til 1% i midten av Dette forsterket prisboomen i eiendomsmarkedet. 9 Dette ga opphav til flere finansielle innovasjoner. En av dem var overføring av risiko ved hjelp av verdipapirisering. Bankene begynte å omsette disse lånene på pengemarkedet for å finansiere de svake lånetakerne. Det ble gitt obligasjonspakker som hadde pant i boliglån. Problemet var at mange finansielle institusjoner hadde ikke nok oversikt over hva disse verdipapirene inneholder. Informasjonsproblemet førte til at mange investerte i tro om en sikker avkastning. Rating selskaper og rådgivere gjorde heller ikke en bra nok jobb ved å anbefale disse råtne lånene. Årsakene til finansielle kriser er som regel en kombinasjon av eksogene makroøkonomiske sjokk og institusjonelle endringer som enten de jure eller de facto, liberaliserer finansielle markeder (Knutsen 2008). I 1999 ble Glass-Seagel act opphevet, noe som ga opphav til nye konsolideringsmuligheter mellom banker og finansinstitusjoner. Skillet som var mellom investeringsbanker og ordinære innskuddsbaserte banker ble opphevet. BOOM OG MANIA En høykonjunktur i USA sammen med en lav lånerente bidro til at stadig flere kjøpte og solgte mer eiendom, noe som bidro til stor vekst i eiendomsmarkedet. Den amerikanske eiendomsboomen var basert på adaptive forventninger om at prisene bare kunne gå én vei, det vil si opp. Bankene delte det samme synet og dermed en ekspansiv kreditt vekst. Problemet var imidlertid at mange av de som 8 Wikipedia (no.wikipedia.org/wiki/finanskrisen_ ) 9 Knutsen Sverre, 2008 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv

8 hadde fått lån hadde ikke evne til å betjene disse lånene hvis økonomien skulle endre seg. Lånene ble til og med gitt til folk uten en fast inntekt. DISTRESS Mange forbrukere får problemene med å betale disse lånene. Noe som fører til at mange bestemmer seg til å si opp lånene sine. Banker sitter igjen med mange eiendommer som skal selges og man opplever en stor press på boligmarkedet. For første gang siden 1930-tallet boligprisene begynner å synke. Sommeren 2007 finansinstitusjoner innser feilen og risikerer å tape store summer, men på dette tidspunktet er det allerede for seint til å gjøre noe. Det er stor usikkerhet om hvem som sitter på subprime-lånene og baker krever en høyre rente for å låne penger til hverandre. Dette resulterer i en økt rente til forbrukerne, noe som vil føre til at enda flere får problemer med å betjene lånene sine. PANIKK OG REVOLUSJON Risikoen rundt den finansielle sektoren har steget betraktelig og stadig flere var lite villige til å låne ut sine penger. Noe som førte til at utlånsrenten har steget. Dette førte til av den økonomiske veksten stagnerer og stadig flere er avventede med å starte nye investeringer. Askjer priser stuper som følge av panikk salg og stor usikkerhet i markedet. For å stabilisere situasjonen ble redningspakkene lansert og sentralbanken reduserer styringsrenten flere ganger. Søndag 28. september ble de amerikanske kongressledere enige om å lansere en redningspakke 700 milliarder dollar, som er nærmere 2 oljefond. Pengene ble brukt på å kjøpe de råtne lånene og dermed få pengemarkedet tilbake på beina Aftenposten (

9 SAMMENLIGN ÅRSAKENE TIL DEN NORSKE BANKKRISEN MED KRISENE I SPØRSMÅL 1. OG 2. ER DET NOEN FELLES TREKK? INNLEDNING Mandag 19. oktober 1978 fant sted det største børskrakket siden Kursene falt dramatisk på NYSE og spredte seg rask over hele verden. Hoved indeksen Dow-Jones falt med 31% i løpet av 1 uke. Krakket har kommet etter en fem års periode med sammenhengende oppgang som i 1982 har utviklet seg til en feberhet boom. 11 I 1991, måtte bankene i Norge avskrive nærmere 6 milliarder kroner. Noe som har sine årsaker i bankenes engasjementer inngått i ekspansjonsårene På toppen av det har bankene avskrevet tap fra tidlige år. KRISEN OG UTLØSENDE FAKTORER Hovedårsaken til bankkrisen i var den voldsomme kredittekspansjonen som fant sted , og som var utløst av liberalisering av kredittmarkedet på begynnelsen av 1980-tallet. Denne utviklingen førte til en ekspansiv penge- og finanspolitikk. Alle bankkriser som gjennomgås i oppgaven er forbundet med uhåndterlig høy kredittrisiko i bankene, og kraftig gjeldsoppbygging og spekulative investeringer. Slike bobler sprekker når konjunkturene snur og kan før til en kollaps til finansinstitusjoner. 12 Det presenteres en rekke forklaringer på den siste bankkrisen i Norge. Enkelte mener at hovedårsaken ligger i ledelsessvikt i bankene, andre har legt vekt på styringssvikt. Det nevnes særlig innstramningspolitikken fra ; uten den dramatiske stigningen i de reelle rentekostnadene, ville både gjeldskrisen og bankkrisen langt på vei vært unngått. 13 Den voldsomme stigningen i realrenten førte til store fall i investeringene, arbeidsløshet og fall i eiendomsverdiene. Vi kan sammenligne denne situasjonen med kontraksjonen som ble ført i 1920-årene for å få tilbake kronen til den gamle pariteten før krigen. Den stigende rentetrenden har sine årsaker i renten utenlands som påvirker rentenivået i Norge. Dette var på grunn av målet om fast valutakurs som gjorde det ikke mulig å senke den nominelle renten for å stimulere etterspørselen. I en slik situasjon, inflasjon var den viktigste faktoren som stimulerte til å øke realrenten. 11 Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser (s. 282) 12 Knutsen Sverre, 2008 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv 13 Hanisch og Søilen, 1998 s.341

10 En tredje forklaring på denne bankkrisen er regnskapsforskriften vedtatt av Kredittilsynet i Denne førte til alt for store tapsavskrivninger og nye krav og egenkapital. Resultatet ble at mange banker har nullet sin aksjekapital, noe som igjen førte til at de private aksjonærene tapte sine penger. Det stilles stor kritikk mot myndighetene og krisen betegnes som papirkrisen. Noe som hadde sine årsaker i liberaliseringen av kredittinstitusjoner. Selv om myndigheten hadde fått tidlig innblikk i gjeldsekspansjonen ble ikke det foretatt noe for å hindre denne utviklingen. KONKLUSJON Vi finner felles trekk for både bankkrisen i 1920-årene, bankkrisen i og den nylige finans krisen, som følger forløpet til Kindleberger-Minsky modellen: Eksogene sjokk (displacement) er den første fasen. Det er en periode med finansiell innovasjon som dereguleringer/ liberalisering, eller teknologiske innovasjoner. Slike perioder blir etterfulgt av nye inntjeningsmuligheter og en økonomisk boom, som er et naturlig resultat av økt pengemengde og kredittekspasnjson (fase to). Den tredje perioden er eufori. Lett tilgang på kapital og stor optimisme i forhold til fremtidig avkastninger driver priser på finansielle instrumenter opp. Det oppstår finansielle ubalanser, systematisk risiko og finansiell sårbarhet. Når konjunkturen snur, fører det med seg en nedgang i etterspørselen etter varer og tjenester. Priser på finansielle instrumenter begynner å falle, som et resultat over drastisk salg. Dette fører til konkurser og store gjeldsproblemer. Boblen sprekker og sender økonomien i krise (fase fire).

11 Det legges særlig vekt på eksogene sjokk og institusjonelle endringer i form av liberalisering som førte til boom perioder og kriser 14. Asymmetrisk informasjon hadde ikke så mye å gjøre med den internasjonale kredittkrisen og dermed kan ikke forklare spekulasjonsbobler og overoptimisme. 14 Knutsen Sverre, 2008 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv (s. 11)

12 KILDER Fredric S. Mishkin, 2007 The Economics of Money, Banking, and Financial Markets Knutsen Sverre, 2000 Vern Mot Kriser Knutsen Sverre, 2008 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Aftenposten.no ( Wikipedia (no.wikipedia.org/wiki/finanskrisen_ )