Finansiell endring Publisering 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansiell endring Publisering 3"

Transkript

1 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning D en norske bankkrisen(heretter bankkrisen) som fant sted i 1920-årene, førte til omfattende tap og konkurser i det norske finansielle systemet. Krisen fikk alvorlige følger for samfunnsøkonomien, personer og bedrifter. De første bankene måtte stenge dørene i 1920 og krisen eskalerte deretter i perioden Året 1923 regnes som det store kriseåret med store nedskrivninger på utlånsporteføljer og tilløp til bankpanikk. Totalt ble 131 banker tvunget til enten avvikling(likvidasjon), fusjonere eller rekonstruere sin drift. Totale tap kom på i overkant 1,5 milliarder kroner. En betydelig sum tiden tatt i betrakning. Den Norske kriser var relativt større i omfang enn mange andre land og avkastning på bankkapital var negativ hvert eneste år fra Kredittekspansjonsfasen Perioden kjennetegnes av særlig stor økning i forretningsbanker kombinert med delvis bortfall av handelsrestriksjonene som ble satt under 1.verdenskrig. Resultatet ble en eksplosiv vekst i importen og det oppstod en kraftig økonomisk ekspansjon i årene som fulgte etter krigens slutt. Særlig betydning for bankkrisen var det at importveksten hovedsaklig ble finansiert av en sterk vekst i bankenes utlån, og at bedriftene fikk en gjeldsgrad langt over trendnivå. Konjunkturomslag I overgangen til 1920 ble den kraftige oppgangskonjunkturen snudd til nedgang, og man fikk et fall i det internasjonale prisnivået. Ettersom konkurranseutsatt sektor hadde operert med stor gjeldsgrad var bankene i en svært sårbar situasjon og opplevde voksende utlånstap på kort tid. Høsten 1920 var det økende deflasjon som kom inn ifra eksterne markeder og europa og påvirket Norge med sterkt økende deflasjon. Dette gjorde at bedriftenes inntekter sak og dermed også bedriftenes betjeningsevne for gjeld. Når bankene presenterte dårlige regnskapsresultater, styrtet innskyterne til for å ta ut pengene sine, og situasjonen ble enda

2 Page2 vanskeligere for bankene. Dette resulterte tilslutt i avviklinger, fusjoner og rekonstruksjoner innad i sektoren. Informasjonsasymmetri Det utviklet seg en generell oppfatning av at alle bankene var i alvorlige problemer. Bankenes innskytere var dermed ikke i besittelse av tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta en objektiv bedømmelse av den reelle situasjonen i sin bank. Da oppsiden var svært liten ved å la pengene stå i banken, utløste dette et «innskyter-run» for å ta ut pengene som forsterket problemene til bankene. Banker som i utgangspunktet er solvente, trues nå av en generell storm for innskytersiden, som en følge av at innskyterne ikke er i stand til å skille mellom solvente og insolvente banker. Innskuddsstatistikken underbygger en slik synsvinkel. På den andre siden så var ikke kundene alene om å ha lite informasjon om den reelle utviklingen i bankene. Det største informasjonsproblemet i 1920-årenes bankkrise synes i midlertidig å ha vært sentralbankens vansker med å bedømme den reelle situasjonen i nødlidne banker. Utgangspunktet[fra sentralbankens side] må være at man søker å holde oppe de gode bankene, men lar de insolvente falle. Fra sentralbankens side var man derimot ikke i en slik situasjon at man fikk overblikk over de individuelle bankenes problemer, og det oppstod da et informasjonsasymmetriproblem. Videre bidro det til å forverre krisen at ikke alle bankene rapporterte sine tap direkte, men valgte å skyve dem forran seg. Tilsyn og reguleringer Tilsynet av banksektoren og lovreguleringene hadde ikke vært tilstrekkelige til å hindre oppløpet til krisen eller dempe den mens den pågikk. Som en konsekvens av dette ble det under bankkrisen iverksatt et arbeid for å utbedre tilsynet og reguleringene av bankvesnet. Resultatet var etableringen av et nytt institusjonelt rammeverk i form av et sentralisert offentlig tilsyn av forretningsbankene, samt et oppdatert lovverk på midten av 1929-tallet. Bank- og sparebankinspeksjonens overvåkning av bankenes soliditet utover i 1920-årene bidro til å redusere problemet med asymmetrisk informasjon som nevnt ovenfor. Det offentlige tilsynet med forretningsbankene bidro til realistiske tapavskrivninger og en langt mer nøktern kredittkultur i bankene. Tilløpene til finansiell krise kunne dermed begrenses, og bakkrisen i perioden fikk et langt mer beskjedent omfang, når man sammenligner med den forrige.

3 Page3 Paripolitikken En reell årsak til krisen? (se side 123 og videre for dette) Flere sentrale norske historikere(i særlig grad Tore J. Hanisch og Berge Furre) bygger opp under at 1920-årenes bankkrise i Norge var forårsaket av pengepolitikken, og dette synes å ha slått gjennom i generell historiefremstilling. I 1920 hersket det en utstrakt internasjonal og nasjonal politisk enighet om at pengeverdien måtte føres tilbake til paritet før krigen og festes til gull. Høsten samme år besluttet styret i Norges bank å iverksette kontraktive pengepolitiske tiltak for å bringe pengeverdien tilbake til førkrigsparitet. Derimot gikk Norges Bank bort fra dette tiltaket og utsatte det på ubestemt tid da krisen var et faktum. Statistikken viser at den reelle pengemengden i Norge økte i perioden fra 1920 til 1922, og hadde en moderat nedgang i Som tidligere nevnt toppet bankkrisen seg i årsskifte , mens kronestyrkelsen ført tiltok i slutten av På bakgrunn av dette er det vanskelig å forklare deflasjonen som startet i 1920 årene med paripolitikken som bakteppe, ettersom den ikke startet før i Mer realistisk er det å se overgangen fra stigende til fallende priser i sammenheng med det internasjonale prisfallet i perioden. Konklusjon Det er hos enkelte historikere og miljøer en oppfatning om at det var paripolitikken som var den viktigste årsaken til den norske bankkrisen på 1920-tallet. Ovenfor begrunnes det hvorfor et slikt syn kan trekkes i tvil. I denne gjennomgangen av de bakenforliggende årsakene til bankkrisen i 1920 årene, legges det i lys av nyere forskning vekt på: Økende fremtidstro og risikoappetitt hos bedrifter og banker i årene før krisen. Manglende finansielle tilsyn og reguleringer Høy gjeldsgrad kombinert med brått konjunkturomslag Omfattende informasjonsasymmetri

4 Page4 SPØRSMÅL 2: Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen Innledning D e finansielle problemene som ledet til finanskrisen hadde sitt utspring i USA, og fikk globale ringvirkninger. Krisen er kjennetegnet ved at prisen på mange gjeldspapirer hadde blitt for høy, og at investorene hadde tatt seg for lite betalt for å ta risiko. Misforholdet mellom reelle og noterte verdier viste seg først i gjeldspapirer relatert til amerikanske boliglån, aller først de såkalte subprime lånene. Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen etter konkursen til Lehman brothers(15.september), og forretningsbankene kviet seg for å låne ut penger i interbankmarkedet. Risikopremien i markedet eskalerte og det samme gjorde renten på korte lån. Den påfølgende måneden ble den måneden med kraftigst fall på New York-børsen siden oktober 1987, etter at S&P 500- indeksen falt med 17 prosent. Samtidig steg arbeidsledigheten kraftig i det fleste land med integrerte økonomier, og det ble klart at krisen ville medføre realøkonomiske konsekvenser som igjen ville gi statene store utfordringer. Land i offisiell resesjon (to påfølgende trimestre) Land i resesjon, men uoffisielt (ett trimester) Land der den økonomisk aktiviteten faller med mere enn 1.0% Land der den økonomisk aktiviteten faller med mere enn 0.5% Land der den økonomisk aktiviteten faller med mere enn 0.1% Land med økende økonomisk aktivitet (Fra 2007 til 2008, etter anslag av Det internasjonale pengefondet (IMF) desember 2008) Ukjent

5 Page5 Deregulering av finansielle markeder I tiåret før krisen inntraff hadde det etablert seg en holdning, frontet av tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan, om at det finansielle systemet i stor grad var selvregulerende og effisient i prisingen av risiko. I November 1999 signerte President Bill Clinton The Gramm-leach-Bliley Financial Services Modernization Act of Denne opphevet effektivt The glass Steagall Act of Dette har blitt kritisert fordi den reduserte skillet mellom kommersielle banker(som tradisjonelt hadde en konservativ kultur) og investeringsbanker(som hadde større vekt mot risiko) Dette økte på mange måter risikoen og la grunnlaget for ekspansjon inn i nye virksomhetsområder for mange banker. USA har samtidig ikke noe integrert tilsyn(tilsvarende det norske kredittilsynet) med seperate reguleringsinstanser som overvåker de ulike virksomhetsområdene til et finansforetak. Dette har sammenheng med det tidligere omtalte dual banking system som var rådende i USA Finansielle innovasjoner Forut for den finanskrisen ble det en oppblomstring av innovasjoner som knyttet seg til verdipapirisering(securitization) av pantelån. Produktene fikk tilnavn som mortgagebacked securities, Credit Default Swap og Subprime lån. Ved verdipapirisering selges låneporteføljer til et ikke-finansielt selskap(såkalt Special Purpose Vehicle), for deretter å igjen utstede obligasjonene i samarbeid med investeringsbankene, basert på kontantstrømmene til pantelånet. Verdien for bankene ligger i at de fjerner kredittrisikoen fra egen balanse og over på en tredjepart. Eksempel på dette er Collateral Debt Obligation(CDO s). Credit Default Swap er et finansielt instrument som i realiteten fungerer som en forsikring mot manglende betalingsevne fra en gitt motpart, og hensynet bak er risikostyring. Subprime er lån til individer med nedsatt betjeningsevne av lån, og som følgelig ikke kvalifiserer for såkalt prime lån. Den sterke veksten i finansielle innovasjoner fikk stor innpakning på finanssektoren generelt. Interessen for produktene og tiltroen til marked økte markant. Ikke minst oppstod det et stort marked ved at risikoen for boliglånene måtte videreselges til investorer.

6 Page6 Adaptive forventninger i boligmarkedet Adaptive forventninger i boligmarkedet(dvs antakelsen om at prisøkning vil vedvare) resulterte i en mer løssluppen kredittutstedelse til privatpersoner, der særlig subprime lån gjorde seg gjeldende. Flere av disse kundene ble også tilbudt svært fleksible nedbetalingsplaner, med anledning til avdrags og rentefrihet i perioder. Antakelsen fra bankenes side var at hvis låntaker misligholdt lånet kunne banken overta og selge boligen, og likevel gå med overskudd som en følge av stigende priser i markedet. fortsette. I USA videre slik at forpliktelsene(lånet) er knyttet til boligen og ikke til personen som opptar det i seg selv. Dette medfører at dersom innvesteringen i boligen blir negativ, kan man levere nøkkelen tilsynelatende uten å bli forfulgt med konkursrisiko. Med et slikt system har man i praksis en gratis kjøpt salgsopsjon, men en stor risiko for bankene ved generelt fall i boligprisene. Verdipapiriseringen rettet mot pantelån har sammenheng med den store tiltroen til boligmarkedet, som i mange tiår hadde gitt positiv vekst. Ved at flere grupper som tidligere ikke hadde hatt mulighet til å kjøpe sin egen bolig fikk mulighet til dette, førte til raskt eskalerende utvikling i boligprisene(se vedlagt graf).

7 Page7 Source:BBC News: Can the US economy be revived? Mellom 1997 og 2006 økte prisen på et typisk amerikansk hjem med 124 prosent. I tiåret fram til 2001 økte den nasjonale median prisen på et typisk amerikansk hjem fra 2,9 til 3,1 ganger median husholdningsinntekt. Denne ratioen økte til 4,0 i 2004 og 4,6 i Boblen i husprisene resulterte i at den stor del av huseierne refinansierte hjemmenes deres til lavere renter, eller finansierte konsumet sitt med at ta ut lån på prisøkningen i markedet. Makroøkonomiske påvirkningsfaktorer To hovedpilarer gjør seg gjeldende i denne sammenheng; utviklingen i det amerikanske rentenivået og utviklingen i formuemarkedet. Etter dotcom boblen på slutten av år 2000 begynte stadig mer kapital å allokeres inn mot boligmarkedet. Allerede dette året var den årlige prisveksten kommet opp i 10 %, og den akslererte i de kommende årene. En av grunnene til dette var den kraftige kredittekspansjonen disse årene, som en følge av en ekspansiv pengepolitikk som til tider gav negative realrenter. Fra 2000 til 2003 senket Federal Reserve renten fra 6,5 % til 1 %. Tidligere Sentralbanksjef Alan Greenspan har derimot benektet dette(flere medier deriblant Wall Street Journal mars 2009), og uttalt seg kritisk til at fastsettelsen av døgnlånsrenten kan ha vært så avgjørende for utviklingen i de lange rentene i markedet som flere hevdet. Han pekte på at presset mot de lange rentene ble forårsaket av at det hersket et overskuddstilbud av sparing i markedet, hovedsakelig tilført fra utenlandske aktører. Informasjonsasymmetri

8 Page8 Ettersom finansmarkedene var så integrerte og de store amerikanske bankene hadde globale avtaler og samarbeidspartnere, oppstod mangel på oversikt over hvilke aktører som måtte ta tapene når de var et faktum. Denne asymmetriske informasjonen førte til ugunstige valg og moralsk hasard problemer. Det oppstod altså en usikkerhet om hvilke av aktørene i finansmarkedet som kunne betjene nye lån og på samme tid, om eksisterende lån ville bli misligholdt. Denne mistilliten mellom aktørene i finansmarkedet(særlig internbankmarkdet) førte til at kredittmarkedene tørket inn, og dette fikk store samfunnsmessige konsekvenser. Dette var særlig gjeldene etter Lehman Brothers konkursen. Myndighetene var som en følge av denne mistilliten tvunget til å iverksette tiltak for å få kredittmarkedene på fote igjen. Hvorfor fikk krisen et internasjonalt omfang? Et syn som har vært hevdet er at finansielle kriser sprer seg mellom land som følge av en rekke internasjonale forbindelser(international linkages). Markedene drives altså av psykologien til outsiders og insiders, og såkalte bandwagon effects. Forklaringen kan gjøre seg gjeldende for aksjemarkedet, men for boligmarkedet er den mindre aktuell. De vanskelighetene som det amerikanske boligmarkedet påførte bankene kan derimot ha ført til frykt også for andre lands bankers soliditet og solvens. To momenter gjør seg gjeldende i kjølvannet av en slik forklaring: Økt integrasjon av finansmarkedene og produkter som fulgte av den finansielle innovasjonen. Globaliseringen medfører at finansielle transaksjoner får en internasjonal dimensjon ved informasjonsteknologi og ved at bankene er knyttet opp mot hverandre, for eksempel gjennom internbankmarkedet. Konklusjon: Den internasjonale finanskrisen fikk globale ringvirkninger som ennå påvirker samfunnet og økonomien vi er avhengige av. Særlig har de finansielle hjelpepakkene som tvingte seg frem medført at flere stater har kommet i enorme gjeldsproblemer. Særlig alvorlig er situasjonen i Hellas og Storbritannia, men også andre land som USA, Tyskland, Japan osv har økt debt-to- GDP-ratioen i stor grad. Innledningsvis ble det vektlagt at kriser starter i oppgangskonjunkturen i forkant, og denne krisen bekrefter dette. Særlig aktuelt er kombinasjonen av eksogene makroøkonomiske påvirkningsfaktorer og liberaliseringen av finanssektoren. Et åpent punkt er derimot om det var den feilaktige pengepolitikken til Fed eller den internasjonale veksten som var årsaken til de lave rentene som hjalp til å blåse opp krisen.

9 Page9 SPØRSMÅL 3: Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spørsmål. 1 og 2. Er det noen felles trekk? Innledning: Finansnæringen gjennomgikk en omfattende krise på slutten av 1980-og begynnelsen av 1990-tallet(heretter Bankkrise II). I 1987 oversteg de årlige gjennomsnittstapene for første gang 1 prosent av utlånene(se graf). Dette utviklet seg til en systemkrise i da staten måtte gripe aktivt inn for å redde bankene. Fra 1987 til slutten av krisen i 1993 påløp det 76 mrd i bokførte tap hos banknæringen, og forretningsbankene stod for den største andelen med 53 mrd i tap. Krisen var så omfattende at fem av de seks største bankene i Norge tvunget til å søke støtte hos Statens banksikringsfond og hos egne sikringsfond. I denne analysen vil det settes fokus på hvilke ulikheter og likheter den krisen har sammenlignet med finanskrisen og den norske bankkrisen i 1920 årene(heretter Bankkrise I). Deregulering av kredittmarkedene: Dereguleringen av finansmarkedene i begynnelsen av 80- tallet førte til bedret lånetilgang for husholdninger ved at man senket bindingstiden og skattesatser. Samtidig ble det åpnet for større eierandel fra utenlandske investorer(knutsen og Ecklund 2000: ). Særlig opphevelsen av kravet om tilleggsreserver i 1984 må tillegges betydning. For personmarkedet stimulerte aksjesparing med skattefradrag(ams) til store investeringer fra denne gruppen, ettersom man kunne trekke av 40% av sparebeløpet på skatten. De tre krisene har det tilfelles at reguleringen av bankvesenet i forkant av krisene hadde blitt tonet ned. I alle de tre tilfellenes bidro dette til kraftig kredittvekst. Lav og til tider negativ realrente bidro både i forkant av bankkrisen II og finanskrisen til at etterspørselen etter lån og investeringsalternativer økte brått. Bankkrise II skiller seg dermed ut ved at en stor andel av låneveksten var etterspørsel fra privatpersoner. En annen viktig forskjell å merke seg er at krisen på 20-tallet ikke var støttet av et like stort institusjonelt sikkerhetsnett for banker og samfunn, som tilfelle var under finanskrisen og bankkrise II. Konjunktursvingninger og kredittekspansjon: Dereguleringen på kredittmarkedet falt sammen med høykonjunkturen på midten av 1980-tallet, og bankenes utlån i perioden med ca 20 prosent i året. Totalt økte de disponerte utlånene fra totalt 157 milliarder kroner i 1983 til 415 milliarder i 1987(se vedlagt tabell fra SSB). De tre krisene har tilfelles at bankenes utlånspolitikk i denne perioden gav rot til utviklingen av en boble, som styrket systemrisikoen og finansiell sårbarhet.

10 Page10 Penge og finanspolitiske tiltak: Til forskjell fra de to andre krisene ble det i 1986 strammet inn på penge -og kredittpolitikken. Belåningsgraden var likevel svært høy, og fall i oljeprisen, inflasjonspress og renteøkninger førte til at høykonjunkturen i første del av 1980-tallet ble etterfulgt av lavkonjunktur i årene Lavkonjunkturen i Norge falt sammen med en generell internasjonal konjunkturnedgang, noe som var med på å forsterke problemene i finansnæringen. Dette er svært sammenfallende med hva som var tilfellet under finanskrisen og Bankkrise I. I alle tre tilfellene tiltok kredittveksten og den daværende oppgangskonjunktur ble snudd til nedgang. Ekspansive utlånsstrategier og adaptive forventninger i markedet: De tre finansielle krisene har tilfelles det i forkant ble øvet press mot myndighetenes reguleringer og ble bedrevet en overekspansiv utlånsvirksomhet. Samtidig hadde det i forkant av alle de tre krisene oppstått betydelig vekst innen eiendom og aksjemarkedet. Troen på at dette skulle vedvare, kombinert med tilgangen på lån og kreditt, medførte finansiell sårbarhet for flere enn de involverte aktørene i disse markedene.

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Norges Bank satte renten opp fra 1,25% til 1,50% (som ventet) og jekket opp rentebanen (litt mer enn ventet) Det er ikke lett å spå Kilde: Norges Banks pengepolitiske

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 4/13 Markedskommentar Markedene var i mars tydelig preget av urolighetene rundt bankene på Kypros og den avventende hjelpepakken på 10 mrd euro fra EU og IMF. De forslagene som kom rundt

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Finanskrisen om regjeringens grep

Finanskrisen om regjeringens grep Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? Innlegg på Terra-konferansen, 28. april 2009 i Oslo, ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? En bedre forståelse av at finansvirksomhet er risikofylt virksomhet,

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

HVA SKJER I ØKONOMIEN?

HVA SKJER I ØKONOMIEN? HVA SKJER I ØKONOMIEN? 1. BAKGRUNN 2. NORGE SLUTT PÅ FLAKSEN? 2.1 Arbeidsmarkedet 2.2 Kapitalmarkedet 2.3 Pengepolitikken 2.4 Handlingsregelen 3. VERDIFULLE VERDIER 4. HVA NÅ ERNA OG SIV? 5. BOLIGMARKEDET

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015

BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 Markedsutvikling Verdensindeksen for aksjer endte opp 1,9 % målt i norske kroner. Det var ingen entydig valutaeffekt i januar da amerikanske dollar styrket seg kraftig

Detaljer

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Finanskrisen og forsikring Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Tilstanden i internasjonal økonomi og markeder Den internasjonale finanskrisen er den alvorligste siden 1930-tallet,

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Bankkriser i Norge. Av Trond Gram

Bankkriser i Norge. Av Trond Gram Bankkriser i Norge Av Trond Gram Norges Banks rolle i krisehåndtering har endret seg drastisk gjennom i løpet av bankens historie. Etter Kristianiakrakket ble sentralbanken mer sentral i å løse norske

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover 1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer