Publisering #3 i Finansiell endring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Publisering #3 i Finansiell endring"

Transkript

1 Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne veksten, støttet av det uregulerte banksystemet som hadde en enorm økning i både antall banker og forvaltningskapital både før og under 1. Verdenskrig. Sammendrag av Kindleberger-Minsky modellen Kindleberger-Minsky modellen sier at den grunnleggende årsaken til finansielle kriser kommer av store hendelser som gir økonomien et eksogent sjokk, men at grunnlaget for kriser legges i oppgangstider. Eksempler på slike eksogene sjokk kan være krig, innovasjoner eller store politiske endringer som fører til liberalisering av den finansielle sektoren som igjen kan føre til en stor kredittekspansjon, også kalt en boom. Ved en boom vil pengemengden øke og det investeres i nydannede profittmuligheter, verdipapirer og eiendom. Da vil gjelden til aktørene øke som en følge av den overdrevne konjunkturen med høy prisøkning. Er boomen kraftig vil det videreutvikle seg til en eufori som assosieres med overtrading som kan danne en spekulativ finansboble, som igjen kan føre til en overprising av verdipapirer og eiendom. Da vil overoptimismen, troen på at oppganven denne gangen vil vare evig, gjøre at både etterspørselen og inflasjonen vedvarer. Critical stage/financial distress fasen følger så med en stor grad av misligholdte lån og et økende antall konkurser. Dette fører til at innsiderne trekker seg ut før boblen sprekker, men på grunn av overoptimismen overtar andre slik at altvoret i situasjonen ikke kommer klart nok frem. Alle kriser starter med en kraftig økning i realrenten, som gjerne kommer av et fallende prisnivå. En revulsion får vi når aktørene rømmer fra markedene og vi opplever bankkriser som da fører til at konjunkturen snur. Dette vil derfor være vendepunktet der oppgang snur til nedgang. Dette kan føre til likviditetskrise i bankene og et stort fall i etterspørsel og priser som igjen kan føre til panikk, krakk og krise. Det kan altså utløse kjedereaksjoner og dermed ha en rekke negative eksterne effekter.

2 Grunnlaget for bankkrisen Grunnlaget for bankkrisen ble lagt før og under første verdenskrig da de uregulerte norske bankene bidro til en kunstig kraftig, kredittdrevet, vekst i norsk økonomi. Det norske banksystemet vokste kraftig i antall banker, men særlig var det deres forvaltningskapital som vokste voldsomt. Ved krigsutbruddet i 1914 ble gullstandarden suspendert fordi alle handelsallianser ble brutt. Dermed fikk Norge flytendevalutakurs som gjorde det enklere for sentralbanken å trykke mer penger. Dette økte pengemengden som førte til en lav utlånsrente. Det var derfor forvaltningskapitalen vokste så voldsomt. Det brukte bankene da igjen til utlån som førte til at både norges bedrifter og innbyggere økte sin gjeld. Samtidig førte staten også en ekspansiv økonomisk politikk. Norsk industri tjente godt under krigen, på grunn av norges nøytralitet kunne de selge sine tjenster til begge sider. Dermed vokste det frem nye bedrifter, og de eksisterende vokste. Etterspørselen økte innenfor ulike sektorer, dermed ble også prisene presset opp. I denne perioden så man en generell økning i investeringer, særlig innenfor næringer som hadde god avkastning på grunn av krigen. Etterkrigsboom Etter krigens slutt fortsatte utlånene å øke, men nå en mindre vekst enn under krigen. Det var særlig forretningsbankene som økte ettersom de satset mye på å låne ut til industrien. De lånte ut langsiktig, men finansierte dette med kortsiktige innlån, dermed oppsto det et voldsomt durasjonsgap i mange banker. Det var også mange forretningsbanker som lånte ut penger med sikkerhet i aksjer som på det tidspunket var overpriset i forhold til sin reelle verdi. Dermed lot man en likviditetsbombe vokse under overflaten i denne perioden. Etter krigen økte importen av forbruksvarer, delvis finansiert av de store utlånene, eksporten økte ikke i samme grad. Dermed fikk vi ett økende underskudd på handelsbalansen med utlandet. Norge gikk fra å ha ett tilgodehavende på 1,4 milliarder i mai 1919 til å ha en gjeld ovenfor utlandet på 1,6 milliarder høsten Norges inflasjon Den kraftige inflasjonen som Norge opplevde i perioden , med unntak av 1918, sammen med forverringen av handels- og betalingsbalansen mot utlandet, førte til at kroneverdien falt. Dermed ble det Norges Bank sitt gull billig regnet i kroner, noe som medførte en fare for at det skulle oppstå en gullstrøm ut av landet. Dette var bakgrunnen for at man i 1920 fritok Norges Bank deres forpliktelse til å innløse sine sedler mot gull.

3 Critical stage/financial distress Vendepunktet kommer i 1920 med den internasjonale krisen. Den internasjonale krisen i starten av 1920-tallet påvirket også den norske økonomien kraftig. Reduserte priser på varene førte til mange konkurser. Den kraftige deflasjonen ga en tilsvarende økning i realrenten, og det fikk igjen konsekvenser for aksjebankene da bedriftene og andre kunder nå begynte å misligholde sine låneforpliktelser. Starten på den norske bankkrisen kom da Finnmarkens Handelsbank gikk konkurs mai i 1921, da hadde allerede Norges Bank og andre privatbanker prøvd å redde den. Hovedsakelig for å redde innskyterne, men også får å hindre et mulig run på andre banker. Dersom en bank kommer i betalingsvansker blir innskyterne som regel skremte og det kan føre til et run mot hele banksystemet på bakgrunn av asymmetrisk informasjon. Det kan igjen føre til at banker som egentlig er solvente kan trues av en storm mot sine kontorer fordi almennheten ikke klarer å skille mellom solvente og insolvente banker. Det forbindes ofte med store kostnader med å fremskaffe informasjon om bankers egentlige likviditet. Det legges ofte til grunn for argumenter om nødvendigheten av reguleringer og støtte til bankvesnet fra myndighetenes side. Allikevel var kanskje det største problemet under bankkrisen på 1920-tallet at sentralbanken ikke fikk tilstrekkelig med informasjon fra de enkelte bankene. Det var jo bankene selv som hadde oversikten over hvor prekær situasjonen faktisk var, men unlot i mange tilfeller å informere om dette for ikke å uroe inskytterne mer enn nødvendig. Arbeidsledigheten økte og befolkningens etterspørsel falt også med dette. Realinvesteringene falt betraktelig, noe som tyder på at finansmarkedene ikke lenger fungerer som de skal. Dette påvirket også den realøkonomiske veksten i landet slik at den nå sank. Den norske bankkrisen Bankkrisen på 1920-tallet kommer som en følge av at verdiene etter første verdenskrig og etterkrigsboomen nærmest ble halvert. Det førte til at mange bedrifter ikke kunne oppfylle sine betalingsforpliktelser som igjen førte til store tap for bankene. Enkelte banker hadde lånt ut nesten all sin forvaltningskapital til en eller få store bedrifter, og da sier det seg selv at når bedriftene ikke lenger tjener nok til å kunne betale for seg lider også banken av det. Den vedvarende nedgangen i bedriftenes fortjenese førte til konkurser og arbeidsløshet.

4 Toppunktet for krisen sies historisk å ha vært i 1923, men i følge Foreleser Sverre Knutsen ser man at tallene fra Statistisk Sentralbyrå kan lyve litt her da man i 1923 var redde for et run mot bankene. Man mener da at det reelle toppunktet ble nådd i 1922(Knutsen og Ecklund 2000: 125). I 1923 kom Administrasjonsloven som førte til at mange banker ble satt under offentlig administrasjon, men dette var ingen stor suksess. (Knutsen og Ecklund 2000: 96). Loven var ment til å gjøre slik at Norges Bank kunne hjelpe til å bygge opp igjen banker som hadde vært i vansker. På tross av dette hjelpen fra sentralbanken var det altså mange banker som gikk konkurs etter hvert. Det førte til at mange av de millionene sentralbanken pøste ut i håp om å redde bankene ikke gjorde mer enn å forskyve skaden noe. Selvsagt ble noen banker reddet og klarte å bygge seg opp igjen, men det gjaldt altså ikke alle. Dette underbygger det jeg sa under Critical stage/financial distress om at sentralbanken ikke fikk tilstrekkelig med informasjon fra de enkelte bankene. Paripolitikken Paripolitikken som ble formulert av Nicolai Rygg i 1920 hadde som målsetting å føre den norske kronen tilbake til pariverdi, samt å gjenninnføre gullstandarden. Det ble gjort gjennom å redusere pengemengden, begrense utlånene og heve rentenivået. Det førte til en gjeldskrise i offentlig sektor og jordbruket, i tillegg til at eksporten ble hemmet og hjemmemarkedet fikk økt konkurranse fra utlandet. Dette førte til parikrisen i (Knutsen og Ecklund 2000: 120). Denne krisen satte i gang et arbeid med å få på plass sikringsordninger for bankene. I den sammenhengen fremhevet Rygg den gamle sentralbankdoktrinen om at man skal ta vare på å støtte de gode bankene, men la de insolvente falle. Det ble da også pekt på hvor vanskelig det var å vite hvilke banker som var gode nok til å reddes og hvilke som måtte klare seg selv. Asymmetrisk informasjon er hovedårsaken til dette problemet. De som skal vurdere bankene kunne ikke gjøre en god vurdering på bankenes eiendeler uten store kostnader. Paripolitikken har blitt beskyldt for å ha bidratt til den brå overgangen fra prisstigning til prisfall høsten 1920, men tabell 4.4 i Vern mot kriser side 125 og figur 4.1 side 124 viser tegn til at det kan ha vært helt motsatt. Altså at det kan ha bidratt til å bremse prisfallet. Det ble ikke ført noen hardhendt pengepolitikk som kunne føre til en bankkrise i perioden

5 Oppsummering Kindleberger-Minsky modellen kan forklare den norske bankkrisen på 1920-tallet på en god måte. Det eksogene sjokket som krigsutbruddet var kan sies å være hovedårsaken til bankkrisen. Det at gullstandarden ble suspendert førte til en økt pengemengde i Norge som gjorde det mulig for forretningsbankene å bygge opp den kredittdrevne investeringsboomen i landet. Paripolitikken har blitt sett på som en av faktorene som startet krisen, men det ble som nevnt over ikke ført noen hardhendt pengepolitikk som kunne føre til denne bankkrisen. Oppgave 2: Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen Jeg velger her å starte med en litt annerledes inngangsvinkel enn hva media har fokusert på. Dette er et utdrag fra en artikkel jeg har funnet om en bok som heter The Quants : On Wall Street, they were all known as "quants," traders and financial engineers who used braintwisting math and superpowered computers to pluck billions in fleeting dollars out of the market. Instead of looking at individual companies and their performance, management and competitors, they use math formulas to make bets on which stocks were going up or down. By the early 2000s, such tech-savvy investors had come to dominate Wall Street, helped by theoretical breakthroughs in the application of mathematics to financial markets, advances that had earned their discoverers several shelves of Nobel Prizes. Deaksjene som de store kvante-fondene begynte å oppføre seg litt utenom det vanlige i Juli August samme år var flere av de aksjene systemet sa de skulle shorte var blant de største vinnerne på Wall Street, og motsatt. Desverre klarte ingen av de nye innovasjonene eller matematiske modellene å plukke opp hva som skjedde. Deretter fulgte boligkrisen i Amerika som førte til at mange store hedgefond solgte unna store blokker med aksjer for å forsøke å redde seg ut av den vanskelige hadde man ikke forutsett, og ødela forutsetningene til modellene som kvantene hadde brukt til å kjøpe og selge aksjer. Videre forsøkte kvantefondene også å selge unna sine aksjer for å begrense tapene, men det hjalp heller ikke og den negative spiralen var i gang. For meg kan det virke som om Wall Streets kloke hoder laget produkter som var så sammensatte og kompliserte at de som skulle kontrollere dem ikke klarte å gjøre dette på en skikkelig måte. Dermed fikk de styre på og tok seg dermed litt vann over hodet. Dette er bare en innfallsvinkel på det som skjedde, men også den finanskrisen vi har opplevd nå de siste årene kan knyttes opp i mot Kindleberger-Minsky modellen og der kan også denne skildringen fra The Quants kobles inn.

6 Innledning Hovedårsakene til den amerikanske og internasjonale finanskrisen kan sies å ha vært skyggebanksystemet som vokste seg større enn det regulære banksystemet, samt at FEDs rente var lav over tid. Dette førte til en kraftig utlånsvekst som i stor grad gikk til boliglån, blant annet til mennesker som ikke var kredittverdige, som førte til en kraftig prisvekst. Samtidig sies det også at boligprisveksten var oppe i hele 10% per år allerede i 2000, og den voldsomme rente nedsettelsen startet i 2001 og varte til 2003(Hentet 28.Mars 2010 kl 16.30, Dermed er dette et motargument for at det var styringsrenten som skapte kredittkrisen denne gangen. Grunnlaget for finanskrisen Dråpen som fikk begeret til å renne over denne gangen var da Lehman Brothers gikk konkurs som følge av mange misligholdte subprime lån. Subprimelån er definert som lån som er gitt til mennesker med lav kredittverdighet som da fikk disse lånene mot å betale en høy rente. Denne typen lån hadde en høy forventet misligholdsrate og ble derfor pakket sammen i porteføljer som ble solgt videre til andre investorer. Dette gjorde man for å spre risikoe for dermed å kunne låne ut enda mer, det man da ikke tenkte på var at selvom de fordelte disse lånene utover var sjansen allikevel svæt stor for at mange av dem ble misligholdt. Dermed fikk det store konsekvenser allikevel da flere av dem ikke ble tilbakebetalt, som økte presset på de som var igjen som da ikke hadde noen buffer til å takle det økende kravet fra banekene og til slutt ble også deres lån misligholdt. I amerika er det også mye lettere å gå ifra sine betalingsforpliktelser dersom det er tatt pant i for eksempel huset ditt enn hva det er i Norge. Derfor ble bankene sittende igjen med store ubetalteutlån som skulle dekkes opp av boligsalg på et kraftig fallende boligmarked. Det kan da selvsagt argumenteres for at FED kunne ha gjort noe for å motvirke den voksende boligboblen ved å heve sin rente, men som nevnt i innledningen over var boligmarkedet altså kraftig voksende før FED satt ned sin rente. Boligboblen Den startet som nevnt tidlig på 2000-tallet med en kraftig vekst, og det hjalp i hvert fall ikke da fed satt ned renten fra 3,5% i 2001 til rundt 1% i Prisene steg kraftig helt til prisfallet satte inn i 2006, og den store veksten skyldtes i stor grad forventningen om at markedet nå kun gikk en vei nemlig oppover. Det førte til at bankene førte en uforsiktig utlånspolitikk og gav lån til folk med lav kredittverdighet fordi man tenkte at man uansett kunne selge boligen med gevinst dersom lånet ble

7 misligholdt. En annen faktor som var med på å presse markedet opp var at noen av investorene forutså at det kunne komme et krakk i aksjemarkedet og flyttet dermed sine penger over i mer sikre boliginvesteringer. Det kom i stor grad av den økende verdipapiriseringen som pågikk på den tiden. Verdipapiriseringen Som nevnt i innledningen ble det konstruert pakker for å utøve risikooverføring fra bankenes side. Dette ble gjort ved å selge utlånsporteføljer til ulike aktører for å spre risikoen utover. De andre aktørene benyttet utstedte obligasjoner og andre gjeldsbærende instrumenter for å finansiere kjøpene av disse utlånsporteføljene. Alle typer låneporteføljer som har inngående kontantstrømmer kan verdipapiriseres. Det finnes to typer verdipapiriserte lån, de som er basert på boliglån med pant i boligene kalles MBS (mortgage backed securities), og ABS (asset backed securities) er basert på andretyper lån og fordringer. For å kunne starte opp med denne verdipapiriseringen måtte bankene starte opp med disse skyggebank/ non-bank institusjoner som er juridisk adskilt fra banken, og i USA ikke er ikke disse underlagt noe offentlig tilsyn. Disse spesialforetakene blir gjerne kalt special purpose vehicle (SPV). Subprime lånene ble solgt gjennom låneformidlere, mens det i virkeligheten var pantelånsbanker (mortgage banks) sto bak utlånene og hentet kapital fra for eksempel obligasjonsmarkedet som nevnt over her. Altså var hverken lånegiverne eller låneformidlerne underlagt noen form for offentlig kontroll på grunn av at man flyttet ansvaret bort fra selve bankbalansen og over på andre aktører. Denne praksisen ble ikke bare ført i USA, men også internasjonalt. Det var den typen lån blant annet de såkalte Terra-kommunene også gikk på store tap med. Vendepunktet Vendepunktet kom i 2006 fordi boligmarkedet da var mettet og tvangssalg av boliger ikke lenger klarte å dekke gjeden som ble misligholdt. Det førte til en strengere utlånspolitikk fra bankene som igjen gav ytterligere misligholdte boliglån og det endte med at boligboblen sprakk. For mange av de nye skygge bankene betød de økende tapene på sine utlån slutten, så mange av dem gikk konkurs.

8 Disse utlånsportegøljene ble blant annet brukt for å redusere den systematiske risikoen, men etterhvert som boligprisene falt viste det seg at det virket i motsatt retning og faktisk økte den systematiske risikoen. Det at disse utlånsporteføljene også ble ført internasjonalt medførte en stor usikkerhet med tanke på hvor store tap de internasjonale bankene kunne få på grunn av subprime lånene. Det førte til at interbankmarkedet nesten ble frosset i 2006 som igjen førte til en kredittskvis da det ble en form for kredittrasjonalisering. Konklusjon Ved den amerikanske og internasjonale finanskrisen, fra juli 2007, finner man ikke like tydelig noe eksogent sjokk som man gjorde ved bankkrisen på 1920-tallet som kom i kjølevannet av første verdenskrig. Allikevel syntes jeg Kindleberger-Minsky modellen passer godt også ved denne krisen. Man kan i etterkant se at liberaliseringen og omgåelsen av offentlig tilsyn har fått uheldige konsekvenser da det gjorde det mulig å bygge opp en kredittbombe uten at myndighetene fikk gjort noe med det. Videre har vi sett en boom på boligmarkedet som ble drevet av en overoptimisme, at boligprisene denne gangen ville fortsette å stige for alltid. Vendepunktet kom også denne gangen da konjunkturen var på topp og markedet var mettet. Verdensøkonomien har i dag blitt mye mer sammensatt og avhengig av store multinasjonale selskaper. Derfor fikk vi denne gangen se noe som minnet om en dominoeffekt hvor så og si alle land var innvolvert i krisen på en eller annen måte. Det var også dette, sammen med de ulike mediene, som gjorde denne krisen så voldsom denne gangen. Oppgave 3 Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? Den første fellesnevnere for de tre krisene ser for meg ut til å være manglende offentlig tilsyn. Det ser ut til at hver gang dette skjer så bygger det seg opp en kredittbombe som holdes skjult for både innskytere og myndighetene. Videre har vendepunktet for alle krisene kommet på ett toppunkt for konjunkturen, ofte også ved et eksogent sjokk. Bankkrisen på 1920-tallet kom etter første verdenskrig, mens det i 1986 kom et sjokk gjennom kraftig svekkelse av oljeprisen som førte til instramninger fra staten. Her skiller den siste krisen seg litt ut, det er ikke like lett å peke på en faktor som startet hele greia.

9 Det har ved alle tre krisene vært en form for boom, gjerne i aksje- og boligmarkedet, som har blitt drevet frem av en voldsom utlånsekspansjon fra bankene. Det vil si at man har lånt ut til aktører som egentlig ikke har vært kredittverdige, men på grunn av en overoptimisme og et håp om at denne gangen går markedet bare en vei; opp. Historien har vist oss at det ikke er tilfellet, på ett eller annet tidspunkt når man et mettningspunkt og markedet snur. Det har selvsagt vært med på å øke bankenes risiko. Så har også vært tilfellet ved alle de tre krisene her. Det har påført bankene store utlånstap som har har ført til at de velger å føre en strammere utlånspolitikk, det påfører fler bedrifter betalingsvansker og enda fler lån blir misligholdt. Dermed er den negative spiralen i gang. Mens man i forkant av krisen på 1920-tallet fikk endret rammebetingelsene etter at gullstandarden ble frosset og avgiften for å trykke mer penger ble fjernet trykket sentralbanken mer penger og den generelle pengemengden i landet økte. Ved krisen i fikk man i forkant den såkalte kleppe-pakken som førte til en økning i både lønninger og priser innad i landet. Dette sammen med muligheten for norske banker til å funde seg i det internasjonale pengemarkedet fra Ved samtlige tre kriser har vi også opplevd en revulsion, at aktørene rømmer markedet da det snur. Dette er med på å forsterke fallet i markedene og tapene til alle aktørene øker. De fallende inntektene fører til permitteringer eller oppsigelser i bedriftene som igjen fører til lavere etterspørsel og enda mindre inntekter. Dette fortsetter helt til myndighetene da trår til med sine krisepakker for å få økt etterspørselen igjen. Myndighetene har da i stor grad latt det komme bankene til gode, særlig de store bankene( to big to fail ), for at de skal tørre å øke sine utlån igjen for på den måten å få fart på økonomien igjen. Dette så vi gjennom regjeringens forsøk på å redde de ulike bankene på 1920-tallet, og ved Kristin Halvorsens gullkort ved den siste krisen. Her ser vi altså klare likhetstrekk ved de tre nevnte krisene og at de alle passer mer eller mindre perfekt inn i Kindleberger-Minsky sin modell for krise. Samtidig mener jeg dette viser tydelig at mennesker ikke lærer av historien. Derfor ønsker jeg å avslutte oppgaven med et sitat fra Karl Marx: Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse

10 Referanseliste: Mishkin Frederic S The Economics of Money, Banking, and Financial Markets. 8. Ed. Pearson International Edition. Knutsen, Sverre og Ecklund, Gunhild J Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Fagbokforlaget, Bergen. Internettreferanser: Sverre Knutsen i magma Hentet fra foreleserens notater på Blackboard : Kindleberger, Manias, panics and crashes

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover 1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Finansiell endring Publisering 3

Finansiell endring Publisering 3 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie Studentnr: 0646235 Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: 3.1.2010 Revisjon: B Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Årsaker til den Norske bankkrisen i 1920-årene. Før jeg går inn på årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene er det

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI)

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI) FFR Finans, forsikring og risiko Fred Espen Benth (MI) Hva er FFR? Spesialisering i MAEC programmet Men også i MIT programmet Fokus på finansmarkeder og forsikring Liv- og skadeforsikring Nøkkelordet er

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? Innledning I midten av 2006 startet en finanskrise som heretter vil omtales som finanskrisen. I første omgang var det

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Sverre Knutsen Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Den pågående bankkrisen i USA

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? Innlegg på Terra-konferansen, 28. april 2009 i Oslo, ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? En bedre forståelse av at finansvirksomhet er risikofylt virksomhet,

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer