Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie"

Transkript

1 Studentnr: Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: Revisjon: B Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen BI, Oslo -1 -

2 Innledning Den finansielle krisen som startet høsten 2008 førte verdensøkonomien inn i den kraftigste nedgangen på flere tiår. Konkursen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers 15. september 2008 er etterfulgt av konkurser i mer enn 140 amerikanske banker bare i 2009 og i perioden er det dokumentert omkring 130 systemiske bankkriser (Knutsen 2009). Hva er en finanskrise og hvordan kan vi forklare årsaken(e) til finanskriser generelt? I denne oppgaven vil jeg se nærmere på de underliggende årsakene til at en finanskrise kan oppstå og forsøke å relatere dette til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen. Den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen er et sammensatt fenomen som omfavner store deler av den finansielle sektoren, som aksjemarkedet, eiendomsmarkedet og bankvesenet i USA og resten av verden. Forklaringer som er gitt på årsaken til at finanskriser oppstår tydeliggjør store skiller i den eksisterende økonomiske teorien. I denne oppgaven vil den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen bli vurdert ut ifra et etablert rammeverk for utviklingen av kriser basert på Hyman Minsky og Charles P. Kindleberger, Minsky-Kindleberger modellen (Kindleberger 1996). Videre vil en drøfting av hvilken betydning de institusjonelle mekanismene har for den finansielle krisen og systemrisikoen (spredningen av krisen i det finansielle systemet) er basert på det analyttiske rammeverket til Sverre Knutsen (Knutsen 2007). Den aktuelle internasjonale finanskrisen har rammet de enkelte landene ulikt. I siste del av oppgaven vil vi drøfte hvordan finanskrisen påvirker de norske bedriftenes strategiske posisjon og hvilken innvirkning det norske business-systemet har for hvordan disse påvirkes. Definisjoner Det finnes ingen enhetlig definisjon av begrepet finanskrise i den økonomiske litteraturen. I generell forstand kan det sies å kjennetegnes ved dramatisk fall på prisen av verdipapirer eller eiendom (Knutsen 1998). En definisjon kan være A financial crisis is a disturbance to financial markets, associated typically with falling asset prices and insolvency among debtors and intermediaries, which ramifies through the financial system, disrupting the market s capacity to allocate capital within the economy. (Eichengreen 1987). Minsky-Kindleberger modellen I artikkelen The financial Instability Hypothesis fra 1978 introduserte Hyman Minsky en krisemodell som er inndelt i fem faser. Dette er en teoretisk og deterministisk-pessimistisk modell som vektlegger svakheter i pengesystemet, ustabilitet i kredittsystemet og har en negativ utgang (Minsky 1978). Basert på denne har Charles Kindlebergers utviklet en krisemodell for forløpet av finansielle kriser. Kindlebergers teori er basert på empiriske undersøkelser og utfallet av krisen er mer åpent og kan sterkt påvirkes av en såkalt hegemonimakt som tar ansvar for stabiliteten i økonomien (Kindleberger 1989). Stadiemodellen (Knutsen 2007) viser fasene i en sekvens hvor fasene følger konjunktursyklusen og gjelder bare de konjunktursyklusene som ender opp i en finansiell krise. Utgangspunktet for modellen er at økonomien utsettes for et eksogent sjokk i det makroøkonomiske systemet, en forskyvning eller displacement, som fører den -2 -

3 økonomiske utviklingen ut ifra sin naturlige vekstbane. Det kan skyldes teknologisk innovasjon, politiske vedtak, krigsutbrudd, endringer i finans- og/eller pengepolitikk eller tilbudssjokk. Det skjer en endring, displacement, i profittforventningene i en eller flere viktige områder i økonomien og investorer med ledig kapital prøver å utnytte de nye mulighetene i disse allerede eksisterende eller nye områdene. Dette fører til en økning i investeringer og voksende produksjon. Når flere oppdager de nye profittmulighetene og vil være med på oppgangen øker kredittetterspørselen. Kredittekspansjon bidrar til at høykonjunkturen utvikler seg til en boom. Adaptive forventninger om økt avkastning fører til at profittmulighetene overvurderes. Overoptimismen fører til at bedrifter og privatpersoner som normalt ikke deltar, går inn og deltar i kjøp og salg i dette markedet, i tillegg til den spekulasjonen som normalt foregår. Mulighetene for og ønske om profitt kan overskygger rasjonell atferd og aktørene kan drives av animal spirits, flokkmentalitet og irrasjonalitet. Boomen går over til en mani i økonomien hvor finansielle bobler bygger seg opp. Med hurtig voksende priser på verdipapirer og fast eiendom. Også de som låner ut penger overestimerer profittmulighetene og tar større risiko på sine utlån. Når tegn i økonomien avslører at veksten ikke kommer fra realøkonomisk vekst har boble - fasen nådd toppen. Veksten stagnerer, spekulanter vil realisere sin gevinst og begynne å selge seg ut av markedet og det oppstår en periode preget av distress med voksende usikkerhet, endrede forventninger og økende finansiell sårbarhet. Vendepunktet, revulsion endrer økonomisk oppgang til nedgang. Prisene vil avta og etter hvert vil flere ønske å selge seg ut. Dette resulterer i fallende priser og aktørene i markedet innser at toppen er passert og alle ønsker å selge seg ut. Panikken sprer seg og verdiene i markedet synker og rekker ikke lenger til å realisere alle investeringene som er foretatt under spekulasjonen. Dette skaper en flokkadferd der alle prøver å kvitte seg med de samme aktiva før alle andre (Kindleberger 1989). Antallet bedriftskonkurser og misligholdte private lån øker. Sammenbrudd i finansinstitusjoner og banker kan føre til en bankkrise og en situasjon hvor finansmarkedene ikke fungerer. En videre nedgang i prisnivå og etterspørsel som øker realverdien av gjelden, forsterker nedgangen. Denne gjeldsdeflasjonsprosessen som Fisher (1933) kalte den, fortsetter inntil konkurser og banktap har eliminert forgjeldelsen. Sammenbruddet i en, eller noen banker, kan spre seg til hele banksystemet og føre til en systemisk krise (Knutsen 2007). I modellen er hovedpoenget at de grunnleggende årsakene for en kommende krise dannes under fasene med boom og finansielle bobler. Denne kan forsterkes av ekspansiv økonomisk politikk og spekulativ aktivitet hos markedsaktørene. Videre kan kontraktiv økonomisk politikk bidra til utvikling av krise i distress -fasen etter at konjunktursyklusens toppunkt er passert. Sverre Knutsen (Knutsen 2007) skiller, i tråd med Kindleberger, mellom to årsaksbegreper: causa remota, årsaker fjernere krisen i tid, og causa proxima, årsaker nærmere krisen i tid. Dette kan også forstås som et skille mellom grunnleggende/fundamentale årsaker og utløsende årsaker. I Kindleberger-Minsky modellen understreker Knutsen at causa remota både utgjør de mest grunnleggende årsaksfaktorene og de som ligger lengst fra kriseutbruddet i tid. En svakhet med Minsky-Kindleberger modellen er at den ikke gir en forklaring på hvorfor noen nedturer utvikler seg til kriser, mens andre ikke gjør det. Modellen tar i liten grad hensyn til hvilken rolle staten spiller bortsett fra å opptre som lender of last -3 -

4 resort og styre pengepolitikken (Knutsen 2009). Knutsen påpeker videre at staten er ansvarlig for de institusjonelle rammene for finanssektoren. Ulike syn på bobler I de økonomiske hovedstrømningene er det delte oppfatninger vedrørende årsaken til finansielle kriser og finansbobler i økonomien. I følge Paul Krugman (Krugman 2009) hvilte det i perioden en falsk fred over makroøkonomi-faget og en generell tro på at bobler ikke kunne oppstå i det private amerikanske eiendomsmarkedet. Fremtredende økonomer som, Alan Greenspan, Ben Bernanke og Eugene Fama, argumenterte mot at det kunne dannes boble i boligmarkedet og ifølge Krugmann hadde en blind tro på det effektive markedet, the belief in efficient financial markets blinded many if not most economists to the emergence of the biggest financial bubble in the history. Troen på at den amerikanske sentralbanken hadde alt under kontroll, som hos saltvannsøkonomene, eller at sentralbankens handlinger hadde lite å si, som hos ferskvannsøkonomene, rådet. Noen økonomer advarte riktignok om faren for fremveksten av bobler og Robert Shiller, som er adferdsøkonom, identifiserte boblen i det amerikanske privatboligmarkedet og relaterte den til tidligere tilfeller av irrasjonelt overskudd. Dette ble avvist som rariteter uten reell verdi av Eugene Fama og andre tilhengere av det effektive marked. En finansboble kan grovt defineres som en situasjon hvor det er et betydelig avvik mellom den fundamentale verdien og markedsverdien på formuesgoder (assets) (Knutsen 2008). For de nykeynesianske- og ferskvannsøkonomene vil avviket være ubetydelig siden troen på at i et effektivt finansmarked priser aktiva nøyaktig etter deres iboende verdi, gitt at all relevant informasjon er tilgjengelig. For keynsianske økonomer er det et bevis på ustabilitet i markedet. Når ustabilitet i markedene, i form av nedturer og kriser, fortsetter å opptre i økonomien er det naturlig å legge mer vekt på hvordan realøkonomien avviker fra det teoretiske grunnlaget som benyttes. I denne forbindelse kan antagelsen om den rasjonell aktør i den statiske neoklassiske økonomiske teorien utfordres av adferdsøkonomiens aktør som er underlagt flokkens regler og oppførsel. Hvor aktørene, til tross for at de prøver å basere sine beslutninger på gjengs teori, blir tvunget til å holde seg til flokken på grunn av problemer med tillit, troverdighet og mulighet for kausjon (Krugman 2009). Videre vil institusjonell økonomisk teori bidra til å forstå dynamikken og forståelsen av prosesser over tid (Knutsen 2007). Med utgangspunkt i menneskelig samhandling, transaksjonen, kan institusjonell analyse danne rammeverket for å se nærmere på både de individuelle og de kollektive handlingene og handlingsmønstre, og hvordan disse forankres i institusjoner og organisasjoner, som ligger til grunn for at det dannes bobler i økonomien som gjør at finansielle kriser kan oppstå. En erkjennelse av at aktører innen ulike deler av økonomien ikke til en hver tid opptrer individuelt og rasjonelt, men i samhandling med sine medmennesker og sin sosiale omgivelse (Commons 1934) vil kunne gi en bedre innsikt i årsakene til at det oppstår bobler. -4 -

5 Den amerikanske finanskrisen i lys av Kindleberger-Minsky modellen Senhøsten 2005 nådde den årlige prisveksten i det amerikanske eiendomsmarkedet en topp på nesten 16 % (1). Fra en beskjeden årlig prisvekst på omkring 2 % i 1997 steg den til nesten 10 % allerede i For perioden var den i gjennomsnitt 9 %. Den økende etterspørselen etter bolig ble støttet ved at lån kunne bli gitt til et stort antall lånetagere med liten tilbakebetalingsevne og høy misligholdsrisiko. Dette lot seg gjøre ved at på det amerikanske markedet ble de fleste subprime-lån solgt gjennom låneformidlere, og lånene ble gitt av pantelånsbanker (mortage banks). Disse, låneformidlerne og pantelånsbankene, har ikke vært underlagt det føderale tilsynet i USA. I tillegg har utlånsbankene gjennom strukturert finans, verdipapirisering av pantelånene (MSB), overført kredittrisikoen til kjøperne av verdipapirer med pant i boliglånene. Aktørene kunne på denne måten tjene penger på formidlingsprovisjon uten å påta seg kreditt risiko. Det var sterke incentiver for å øke boliglånsvolumet og profittforventningene var betydelige. Den høye prisveksten i eiendomsmarkedet gjorde det også attraktivt for innsidere å flytte investeringene fra aksjemarkedet, hvor tegn tydet på at det bygde seg opp til krakk våren 2000, til eiendomsmarkedet. Fra senhøsten 2001 senket videre FED, The US Federal Reserve, styringsrenten fra 3,5 % til bare 1 % midtveis i Den inflasjonsjusterte styringsrenten i USA var negativ i 31 måneder fra oktober 2002 til april 2005 (Shiller 2008) og mange mener derfor at FED bidro ytterligere til den sterke boligprisveksten. De adaptive forventningene til at prisene bare kunne gå en vei, opp, førte til at boliglånsbankene anså risikoen ved å låne ut penger til kunder med lav eller ingen kredittverdighet som liten siden gevinst kunne realiseres ved et videresalg av boligeiendommen. I følge Sverre Knutsen (Knutsen 2008) er den spekulative veksten i eiendomsmarkedet utløst og stimulert av de facto liberalisering, hvor nye uregulerte non-bank finansielle institusjoner har forsterket denne utviklingen. Ved å pakke sammen lånene til MSB-er og siden dele pakkene i grupper av verdipapir og utstede obligasjoner, CDO-er, med ulik rating utstedt av ratingselskaper, har komplekse strukturerte produkter blitt solgt til amerikanske og internasjonale investorer. Da rentene økte utover i 2006, avtok prisveksten. Det oppsto en del usikkerhet. Eiendomsprisene nådde toppen og da de falt kraftig sent på høsten 2006 var vendepunktet nådd. Da strammet låneinstitusjonene inn på lånebetingelsene, noe som ytterligere forsterket fallet i eiendomsprisene. Avdekkingen av verdipapiriseringen av pantelån og salg av verdipapir med pant i disse lånene internasjonalt viste at kredittrisikoen er blitt pulverisert og eksportert. Nye uregulerte non-bank finansielle institusjoner har dermed forsterket den negative utviklingen, samtidig som disse i kombinasjon med nye instrumenter bidro til å øke systemrisikoen i USA og internasjonalt. Kollapsen i finansinstitusjoner i USA spredte seg derved til store deler av det finansielle systemet internasjonalt. -5 -

6 Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon? Finansielle kriser, som den her omtalte amerikanske finanskrisen, vil kunne påvirke en bedrift og en bedrift sin strategiske situasjon på flere måter. Bedrifter som er avhengige av tilførsel av kapital og kreditt kan oppleve at en tillitskrise i finansmarkedene gjør det vanskeligere og dyrere med finansiering, både på kortere og lengre sikt. En finansiell krise kan medføre store fluktuasjoner i valutakurser og dermed føre til vansker for eksportindustrien. I det enkelte land vil de enkelte aktørene og relasjonene mellom dem i det nasjonale business-systemet samt de muligheter, begrensninger og risikoreduksjonene institusjonene gir, kunne ha avgjørende betydning for resultatet for den enkelte bedrift. Et business-system basert på markedsbaserte prosesser/beslutninger, som i USA, vil fungere annerledes enn et business-system basert på demokratiske prosesser/beslutninger, som vi har i Norge (Fellmann 2008). Det norske business-systemet er preget av en aktiv stat med store eierinteresser, både indirekte og direkte, i en rekke bedrifter. Norge er i dag en godt utviklet velferdsstat som finansieres av, i tillegg til skatter og avgifter, av petroleumsinntekter. Norge er i en spesiell posisjon ved at landet, etter en periode med store inntekter fra petroleumsindustrien, har avsatt overskuddet av disse inntektene i et eget fond. Dette gir staten mulighet til å skaffe hardt pressede norske bedrifter tilgang til kapital. I den aktuelle finanskrisen var, som tidligere sagt, nettopp mangel på kortsiktig kapital, credit-crunch, et av de største problemene for norske bedrifter og finansinstitusjoner. I oktober 2008 sikrer myndighetene kredittilførsel til bedriftene ved at stortinget vedtar en tiltakspakke, med en ramme på 350 milliarder kroner, hvor bankene får muligheten til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer. Ordningen, kjent som Gullkortet, var en hurtigvirkende tiltakspakke som virket og pr oktober 2009 var det inngått byttelåns avtaler for 228 milliarder kroner (Gjedrem 2009). Regjeringen la videre inn tiltak på statsbudsjettets utgiftside og skattelett for næringslivet. Mens andre land sliter med stor statsgjeld etter motkonjunktur innsprøytning og akkumulerer gjeld, kan Norge bruke av oljeinntektene og tære på reservene til fremtidige generasjoner. Institusjonelle krav, som egenkapitaldekning og tilsyn av myndigheter, kan ha betydning for bankenes evne til å motstå finanskriser og bidra til å begrense spredningen av disse. I Norge er bankene pålagt å ha kapital som står i forhold til risikoen i bankenes engasjement. Et såkalt minstekrav til kjernekapital. Norske myndigheter har begrenset adgangen til å benytte hybridkapital til dette. Norske banker er likevel utsatt for kredittskvis ved at en sterk vekst i boliglån med dertil lav risikovekting gir bankene sterke insentiver til å yte boliglån. For å finansiere dette må bankene i stor grad selv ta opp lån. Den lave risikovektingen fører videre til en økt systemrisiko i hele næringen. -6 -

7 Kilder - Commons, R.J, 1934, Institutional Economics. Its Place in Political Economy, New York: The Macmillan Company. - Eiengreen, Barry & Portes, Richard, 1987The Anatomy of Financial Crisis in - Fellmann, S, Iversen, M.J., Sjøgren, H., Thue, L., 2008, Creating Nordic Capitalism, The business history of a competitive periphery, Palgrave Macmillan - Gjedrem, Svein, 2009, Pengepolitikken ut av finanskrisen, Kronikk i Dagens Næringsliv 9. oktober Kindleberger, C.P., 1996, (fourth edition), Manias, Panics, and Crashes, A history of Financial Crises, Houndmill, Basingstoke, Hampshire and London: Macmillan press LTD. - Kindleberger, C.P., 1978/1989, (second edition), Manias, Panics, and Crashes, A history of Financial Crises, J.Wiley & Sons Inc. London - Knutsen, Sverre, 1998, Forskning på økonomiske kriser, BI Forum 2/98 - Knutsen, Sverre, 2007, Staten og kapitalen i det 20. århundre, Doktoravhandling ved Det humanistiske fakultet, UiO No Knutsen, Sverre, 2008, Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv, Magma, Årgang 11 Nr.03/ Knutsen, Sverre og Sjøgren, Hans, 2009, Institutional Clash and Financial Fragility. An Evolutionary Model of Banking Crises. MPRA Paper No Krugman, Paul, 2009, How Did Economists Get It So Wrong? The New York Times - Minsky, Hyman, 1978, The Financial Instability Hypothesis, - Shiller, R.J. (2008), Bubble Trouble, - (1) -7 -

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? Innledning I midten av 2006 startet en finanskrise som heretter vil omtales som finanskrisen. I første omgang var det

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Sverre Knutsen Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Den pågående bankkrisen i USA

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 19.6.2009 ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 En empirisk undersøkelse av finanskrise i Norge ut i fra etablert kriseteori Agathe Lødøen Lunde Anette Eliassen Veileder: Professor

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

Kan vi få en ny Kristianiakrise?

Kan vi få en ny Kristianiakrise? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2014 Kan vi få en ny Kristianiakrise? En empirisk komparativ analyse av bolig- og kredittmarkedet i forkant av Kristianiakrakket og i dag Martine Korssjøen Westbye

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Finansforskning i kriseperspektiv

Finansforskning i kriseperspektiv Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike

Detaljer

Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet

Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet Monica Søvik Henningsen Totalt antall sider inkludert forsiden: 86 Molde,

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

En empirisk analyse av krisehåndteringen på Island

En empirisk analyse av krisehåndteringen på Island NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Våren 2014 En empirisk analyse av krisehåndteringen på Island Har den vært vellykket? Pernille Grøndahl Veileder: Professor Ola Honningdal Grytten Selvstending arbeid innen

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

GLOBALE UTFORDRINGER

GLOBALE UTFORDRINGER GLOBALE UTFORDRINGER Seminar med Storebrand Med øyne mot fremtiden Roma i april 1. Hva har hendt de siste uker og måneder? 2. Hva har vi globale finansmarkeder for? 3. Nærmere om USAs unike posisjon 4.

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning

Detaljer

Er Norge på vei inn i en boligboble?

Er Norge på vei inn i en boligboble? Norges Handelshøyskole Bergen, våren 2013! Er Norge på vei inn i en boligboble? EN EMPIRISK STUDIE AV DET NORSKE BOLIGMARKEDET Av Kristin Lersbryggen Drolsum og Marius Fevaag Larsen SELVSTENDIG ARBEID

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? Innlegg på Terra-konferansen, 28. april 2009 i Oslo, ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? En bedre forståelse av at finansvirksomhet er risikofylt virksomhet,

Detaljer

Kapitteloversikt. Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19. Del II Empiri: tolv kriser i et økonomisk-historisk perspektiv 95.

Kapitteloversikt. Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19. Del II Empiri: tolv kriser i et økonomisk-historisk perspektiv 95. 7 Kapitteloversikt Kapitteloversikt Forord 5 Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19 Kapittel 1 De første finanskrisene 21 Kapittel 2 Kriseteori 37 Kapittel 3 Konjunkturer og konjunkturteori 53 Kapittel

Detaljer

Bankkriser i Norge. Av Trond Gram

Bankkriser i Norge. Av Trond Gram Bankkriser i Norge Av Trond Gram Norges Banks rolle i krisehåndtering har endret seg drastisk gjennom i løpet av bankens historie. Etter Kristianiakrakket ble sentralbanken mer sentral i å løse norske

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon April 2008 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand April SKAGEN Høyrente Institusjon Avkastning i april SKAGEN Høyrente Institusjon 0,44% Statsobligasjonsindeks

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Årsaker til den Norske bankkrisen i 1920-årene. Før jeg går inn på årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene er det

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Finanskrisen om regjeringens grep

Finanskrisen om regjeringens grep Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Norges Bank satte renten opp fra 1,25% til 1,50% (som ventet) og jekket opp rentebanen (litt mer enn ventet) Det er ikke lett å spå Kilde: Norges Banks pengepolitiske

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme

Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme Foredrag på Sparebankforeningens årsmøte 11. oktober 7 Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vekst i boligpriser i USA 1) 1-månedersvekst. Prosent 5 5 15

Detaljer