Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB

Transkript

1 Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB

2 Finanskrisa strukturelle forhold? 2

3 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet? 3

4 Finanskrisa grådighet? 4

5 Finanskrisa for mye finansiell innovasjon? Lån med ulik risikoprofil kjøpes opp, klippes i mindre biter og settes sammen i pakker som selges videre som obligasjoner, f.eks. til norske kommuner 5

6 Disposisjon Kort om finanskrisa Utløysende årsaker Virkninger på kort sikt Litt om markeder deres forbannelser og velsignelser Hva er markdedene egna for... og hva er de mindre egna for Virkninger av finanskrisa på fordeling Føringer for økonomisk politikk for å redusere skadevirkningene (uønska fordelingseffekter) av korreksjon 6

7 Finanskrisa utløysende årsaker (1) Finansmarkedene i USA Subprime lån (risikofylte lån med liten/ufullstendig sikkerhet)... men råtne lån i USA kun 3-4 % av tot. utlån 7 25 % fall i finansverdiene globalt lån vurderes som mer risikoutsatte e krav til rentemarginer m Sjølforsterkende effekt fra auka risikovurdering

8 ... finanskrisa utløysende årsaker i USA (2) 8 Med en så låg (3-4%) andel råtne lån, hvordan kunne fallet i boligmarkedet i USA få så store følger? I USA: stort lånefinansiert forbruk Privat: rentefradrag for lån Offentlig: store underskudd på statsbudsjettet sida 2001 (Afghanistan, Irak, Bush sine skattelettelser) Finansmarkedene i USA... andre forhold Risikosammensetninga i låneporteføljene m s nye finansielle instrument Vanlige banker i USA: utstrakt lobbyvirksomhet (> 1 mrd kr) for å få samme regler om sikkerhet som investeringsbankene Manglende likevekt forbruk-produksjon i ei årrekke

9 ... finanskrisa utløysende årsaker (3) Finansmarkedene i verden ellers... er internasjonale (kapital en global og mobil vare)... Europa: tidvis større risiko enn i USA i utlåns porteføljen (bl.a. lån til overgangsøkonomiene i tidl. kommunistland i Øst-Europa) Overforbruk (= forbruk > produksjon) i deler av verden Manglende korreksjon i viktige valutaer Dollar i omløp utafor USA: > 60 tusen mrd kr (i USAs egeninteresse = rentefritt lån til USA på et norsk BNP pr. år) 9 Kina: ikke justert valutakurs etter hvert som handelsoverskuddet m e manglende korreksjon på import/ eksport e forsterker handelsubalansen

10 ... finanskrisa utløysende årsaker (4) 10 Hvordan kunne dette skje?... tross advarsler fra økonomer og finanseksperter alle (de fleste) hadde fordeler av økonomiske veksten = tjenlig å skuffe ubehagelige nyheter under teppet de nye finansielle instrumentene svekka prissignalene i markedene Må ikke glømme de positive velferdsvirkningene av den sterke (men kunstige) økonomiske veksten sida men problematiske fordelingseffekter ved krisa sterk forventa negativ vekst i BNP ( %) i noen land, f.eks. Kina og Estland/Latvia (land som høsta betydlige gevinster)

11 Finanskrisa - oppsummering 11 Finanskrisa skyldes ikke for mye marked, men for lite manglende markedskorreksjon i viktige valutaer (dollar, kineskiske yuan)... som forsterka ubalansen Markedene har ikke fungert som de skal (= mindre gjennomsiktighet) pga. nye finansielle instrument (styrt av interessene til enkelte aktører) Løysinga på krisa krever derfor bedre forståelse... av hva markeder kan og ikke kan gjøre... forutsetninger som skal til for at markedene skal fungere

12 Finanskrisa en nødvendig korreksjon (1) Lang tids ubalanse mellom forbruk og produksjon med manglende markedsjustering av valutakurser (spes. Kina og USA) Brå og (dels) uventa justeringer er kostbart 12

13 ... en nødvendig korreksjon (2) Hvordan kan korreksjonen skje til mindre kostnader for verdenssamfunnet? for enkeltvise land? Noen generelle føringer Tørke i de private kredittmarkedene har store skadevirkninger Foretak som ellers går godt må ha ei bankforbindelse som gjør at lønn og betaling for innsatsfaktorer kan skje som normalt Tom. i Norge kollaps i intrabankmarkedet med utlånsrenter på 50+ % (varighet: noen få dager) 13

14 ... en nødvendig korreksjon (3) 14

15 ... en nødvendig korreksjon (4) Finansmarkedene Tilføre kapital slik at intrabankmarkedene fungerer meir normalt Norsk politikk på området (tilføre lån til låg rente til bankene) et målretta tiltak i så måte I land der problema i finansmarkedene er større (= bankene er insolvente) Tilføre bankene egenkapital gjennom aksjeutvidelser Viss private investorer ikke er villige til å gjøre dette, overta bankene (jfr. Norge på 90-tallet) 15 Fordel: de økonomiske tapene dekkes av investorene, ikke folk flest... men pensjonsfondene er for folk flest

16 ... en nødvendig korreksjon (5) Grunnleggende problem i realøkonomien Samla etterspørsel < samla tilbud e fallende priser e hvorfor kjøpe i dag når prisen er lågere i morgen? Klassisk likviditetsfelle (a la Keynes) Det hjelper ikke å stimulere tilbudssida: vil bare forsterke prispresset Opprettholde/korrigere for samla forbruk gjennom auka bruk av offentlige midler Skattelette ulempe: ingen garanti for at midlene brukes til forbruk 16 Auka off. forbruk: kan målrettes mot sektorer der problema er størst (bygg og anlegg) + løyse infrastrukturproblem Funker i rike land, men ikke i fattige land (mangler off. midler som kan brukes = dyrt å være fattig)

17 Om markedet som institusjon (1) 17 Priser gjenspeiler aktørene si verdisetting produksjonskapital prises etter forventa inntjening hvordan føre til at forventningene blir mindre pessimistiske? = gjenskape tillit i økonomien... er vanskelig (og kanskje ikke ønskelig på kort sikt), jfr at korreksjonen er nødvendig (Pris)forventninger en funksjon av de institusjonelle forholda regler i markedene (innsidehandel, eiendomsretter osv.) eks. Afrika: politiske forhold fører til relativ overinvestering i mobil kapital i forhold til ikke flyttbar kapital

18 ... markedet som institusjon (2) 18 Et fritt marked finnes ikke Estland/Latvia Oslo børs Hvordan regulere markeder Skape sikre og stabile rammevilkår (Kydland & Prescott, JPE 1977) Vektlegge signaleffekten i priser gjennomsiktighet er det største argumentet for markeder Digresjon: matvarekrisa Prissvigningene synliggjorde at noe grunnleggende var feil med en politisk gjennomslagskraft som modeller/teoretiske økonomer ikke har Alternativet? (uten prissignal får man et informasjonsproblem)

19 ... markedet som institusjon (3) Markeder bra på verdiskapning av private goder Funker ikke på kollektive goder (ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende i forbruk) Mindre egna til å skape ønska fordeling Hvordan utforme fordelingspolitikk som ikke gir feil insentiv i forhold til å delta i økonomien Nasjonalt: Norge (trygdeproblematikken) 19 Internasjonalt: i fattige land sikre at fattige innelandske forbrukere ikke blir skadelidende på kort sikt av eksport Handel mellom frie aktører Internasjonale forhold: kanskje ikke all handel er frivillig / skjer på like vilkår WTO viktig: positivt med ulanda si sterkere rolle

20 Oppsummering 20 Finanskrisa for lite gjennomsiktighet i markeder Noen enkeltaktører har bevisst søkt å skjule informasjon (en annen type innsidehandel) Strukturforhold: etterspørsel > produksjon, kan ikke foregå i det lange løp Finanskrisa skyldes ikke for mye marked, men for lite marked med forutsigbare rammer Markeder Bra på verdiskapning av private goder Ikke egna (uten spes. tiltak) for produksjon av kollektive goder Fordelingspolitikken må løyses separat Fordeling og kollektive goder: økonomisk politikk