Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie
|
|
- Kamilla Iversen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studentnr: Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: Revisjon: A Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen BI, Oslo -1 -
2 Innledning Problemstilling Den finansielle krisen som startet høsten 2008 førte verdensøkonomien inn i den kraftigste nedgangen på flere tiår. Konkursen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers 15. september 2008 er etterfulgt av konkurser i mer enn 120 amerikanske banker (). Jeg vil i denne oppgaven se nærmere på og forsøke å forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen. Struktur Den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen er et sammensatt fenomen. En presisering av hva vi søker å forklare er nødvendig. Den finansielle krisen omfavner store deler av den finansielle sektoren, som aksjemarkedet, eiendomsmarkedet og bankvesenet. Den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen vil bli vurdert ut ifra et etablert rammeverk av Charles P. Kindleberger og Hyman Minsky, Kindleberger-Minsky modellen. Analysen av hvilken betydning de institusjonelle mekanismene har for den finansielle krisen er basert på det analyttiske rammeverket til Sverre Knutsen (Knutsen 2007). Avgrensning Oppgaven vil være avgrenset til å forklare den aktuelle amerikanske finanskrisen og den internasjonale finanskrisen ut ifra dette. Det benyttes en deskriptiv fremgangsmåte hvor etablert teori anvendes for å betrakte offentlig tilgjenglig informasjon. Teori Definisjoner Det finnes ingen enhetlig betydning av begrepet krise i den økonomiske litteraturen. I generell forstand kan det sies å kjennetegnes ved dramatisk fall på prisen av verdipapirer eller eiendom (Knutsen 1998). Kindleberger-Minsky modellen I artikkelen The financial Instability Hypothesis fra 1978 introduserte Hyman Minsky en krisemodell som er inndelt i fem faser. Dette er en teoretisk og deterministisk-pessimistisk modell som vektlegger svakheter i pengesystemet, ustabilitet i kredittsystemet og har en negativ utgang (Minsky 1978). Basert på denne har Charles Kindlebergers utviklet en krisemodell for forløpet av finansielle kriser. Kindlebergers teori er basert på empiriske undersøkelser og utfallet av krisen er mer åpent og kan sterkt påvirkes av en såkalt hegemonimakt (Kindleberger 1989). Stadiemodellen (Knutsen 2007) viser fasene i en sekvens hvor fasene følger konjunktursyklusen. Modellen gjelder bare de konjunktursyklusene som ender opp i en finansiell krise. Utgangspunktet for modellen er at økonomien utsettes for et eksogent sjokk i det makroøkonomiske systemet, en forskyvning eller displacement, som fører den økonomiske utviklingen ut ifra sin naturlige vekstbane. Det kan skyldes teknologisk innovasjon, politiske vedtak, krigsutbrudd, endringer i finans- og/eller pengepolitikk eller tilbudssjokk. Det skjer en endring, displacement, i profittforventningene i en eller flere viktige områder i økonomien og investorer med ledig kapital prøver å utnytte de nye mulighetene i disse allerede eksisterende eller nye områdene. Dette fører til en økning i investeringer og voksende produksjon. Når flere oppdager de nye -2 -
3 profittmulighetene og vil være med på oppgangen øker kredittetterspørselen. Kredittekspansjon bidrar til at høykonjunkturen utvikler seg til en boom. Adaptive forventninger om økt avkastning fører til at profittmulighetene overvurderes. Overoptimismen fører til at bedrifter og privatpersoner som normalt ikke deltar, går inn og deltar i kjøp og salg i dette markedet, i tillegg til den spekulasjonen som normalt foregår. Mulighetene for og ønske om profitt kan overskygger rasjonell atferd og aktørene kan drives av animal spirits, flokkmentalitet og irrasjonalitet. Boomen går over til en mani i økonomien hvor finansielle bobler bygger seg opp. Med hurtig voksende priser på verdipapirer og fast eiendom. Også de som låner ut penger overestimerer profittmulighetene og tar større risiko på sine utlån. Når tegn i økonomien avslører at veksten ikke kommer fra realøkonomisk vekst har boble - fasen nådd toppen. Veksten stagnerer, spekulanter vil realisere sin gevinst og begynne å selge seg ut av markedet og det oppstår en periode preget av distress med voksende usikkerhet, endrede forventninger og økende finansiell sårbarhet. Vendepunktet, revulsion endrer økonomisk oppgang til nedgang. Prisene vil avta og etter hvert vil flere ønske å selge seg ut. Dette resulterer i fallende priser og aktørene i markedet innser at toppen er passert og alle ønsker å selge seg ut. Panikken sprer seg og verdiene i markedet synker og rekker ikke lenger til å realisere alle investeringene som er foretatt under spekulasjonen. Dette skaper en flokkadferd der alle prøver å kvitte seg med de samme aktiva før alle andre (Kindleberger 1989). Antallet bedriftskonkurser og misligholdte private lån øker. Sammenbrudd i finansinstitusjoner og banker kan føre til en bankkrise og en situasjon hvor finansmarkedene ikke fungerer. En videre nedgang i prisnivå og etterspørsel som øker realverdien av gjelden, forsterker nedgangen. Denne gjeldsdeflasjonsprosessen (Fisher 1933) fortsetter inntil konkurser og banktap eliminerer forgjeldelsen. Sammenbruddet i banker kan spre seg til hele banksystemet og føre til en systemisk krise (Knutsen 2007). I modellen er hovedpoenget at de grunnleggende årsakene for en kommende krise dannes under fasene med boom og finansielle bobler. Denne kan forsterkes av ekspansiv økonomisk politikk og spekulativ aktivitet hos markedsaktørene. Videre kan kontraktiv økonomisk politikk bidra til utvikling av krise i distress -fasen etter at konjunktursyklusens toppunkt er passert. Sverre Knutsen (Knutsen 2007) skiller, i tråd med Kindleberger, mellom to årsaksbegreper: causa remota, årsaker fjernere krisen i tid, og causa proxima, årsaker nærmere krisen i tid. Dette kan også forstås som et skille mellom grunnleggende/fundamentale årsaker og utløsende årsaker. I Kindleberger-Minsky modellen understreker Knutsen at causa remota både utgjør de mest grunnleggende årsaksfaktorene og de som ligger lengst fra kriseutbruddet i tid. En svakhet med Kindleberger-Minsky modellen er at den ikke gir en forklaring på hvorfor noen nedturer utvikler seg til kriser, mens andre ikke gjør det. Videre kan ikke modellen forklare hvorfor noen banker opplever finansielt distress, mens andre ikke gjør det, variasjoner på organisasjonsnivå innen det samme finansielle systemet (Knutsen 2009). Modellen blir også kritisert for ikke å ta i betraktning lovgivningen og handelsrestriksjonene som håndteres av myndighetene (Knutsen 2009). -3 -
4 Ulike syn på bobler I de økonomiske hovedstrømningene er det delte oppfatninger vedrørende årsaken til finansielle kriser og finansbobler i økonomien. I følge Paul Krugman (Krugman 2009) hvilte det i perioden en falsk fred over makroøkonomi-faget og en generell tro på at bobler ikke kunne oppstå i det private amerikanske eiendomsmarkedet. Fremtredende økonomer som, Alan Greenspan, Ben Bernanke og Eugene Fama, argumenterte mot at det kunne dannes boble i boligmarkedet og ifølge Krugmann hadde en blind tro på det effektive markedet, the belief in efficient financial markets blinded many if not most economists to the emergence of the biggest financial bubble in the history. Troen på at den amerikanske sentralbanken hadde alt under kontroll, som hos saltvannsøkonomene, eller at sentralbankens handlinger hadde lite å si, som hos ferskvannsøkonomene, rådet. Noen økonomer advarte riktignok om faren for fremveksten av bobler og Robert Shiller, som er adferdsøkonom, identifiserte boblen i det amerikanske privatboligmarkedet og relaterte den til tidligere tilfeller av irrasjonelt overskudd. Dette ble avvist som rariteter uten reell verdi av Eugene Fama og andre tilhengere av det effektive marked. En finansboble kan grovt defineres som en situasjon hvor det er et betydelig avvik mellom den fundamentale verdien og markedsverdien på formuesgoder (assets) (Knutsen 2008). For de nykeynesianske- og ferskvannsøkonomene vil avviket være ubetydelig siden troen på at i et effektivt finansmarked priser aktiva nøyaktig etter deres iboende verdi, gitt at all relevant informasjon er tilgjengelig. For keynsianske økonomer er det et bevis på ustabilitet i markedet. Når ustabilitet i markedene, i form av nedturer og kriser, fortsetter å opptre i økonomien er det naturlig å legge mer vekt på hvordan realøkonomien avviker fra det teoretiske grunnlaget som benyttes. I denne forbindelse kan antagelsen om den rasjonell aktør i den statiske neoklassiske økonomiske teorien utfordres av adferdsøkonomiens aktør som er underlagt flokkens regler og oppførsel. Hvor aktørene, til tross for at de prøver å basere sine beslutninger på gjengs teori, blir tvunget til å holde seg til flokken på grunn av problemer med tillit, troverdighet og mulighet for kausjon (Krugman 2009). Videre vil institusjonell økonomisk teori bidra til å forstå dynamikken og forståelsen av prosesser over tid (Knutsen 2007). Med utgangspunkt i menneskelig samhandling, transaksjonen, kan institusjonell analyse danne rammeverket for å se nærmere på både de individuelle og de kollektive handlingene og handlingsmønstre, og hvordan disse forankres i institusjoner og organisasjoner, som ligger til grunn for at det dannes bobler i økonomien som gjør at finansielle kriser kan oppstå. En erkjennelse av at aktører innen ulike deler av økonomien ikke til en hver tid opptrer individuelt og rasjonelt, men i samhandling med sine medmennesker og sin sosiale omgivelse (Commons 1934) vil kunne gi en bedre innsikt i årsakene til at det oppstår bobler. -4 -
5 Den amerikanske finanskrisen i lys av Kindleberger-Minsky modellen Senhøsten 2005 nådde den årlige prisveksten i det amerikanske eiendomsmarkedet en topp på nesten 16 % (1). Ser man tilbake til midten på 90-tallet hadde man en beskjeden årlig prisvekst på omkring 2 % i 1997, deretter den steg til omtrent 10 % allerede i Den økende etterspørselen etter bolig ble støttet ved at lån kunne bli gitt til et stort antall lånetagere med liten tilbakebetalingsevne og høy misligholdsrisiko. Dette lot seg gjøre ved at på det amerikanske markedet ble de fleste subprime-lån solgt gjennom låneformidlere, og lånene ble gitt av pantelånsbanker (mortage banks). Disse, låneformidlerne og pantelånsbankene, har ikke vært underlagt det føderale tilsynet i USA. I tillegg har utlånsbankene gjennom strukturert finans, verdipapirisering av pantelånene (MSB), overført kredittrisikoen til kjøperne av verdipapirer med pant i boliglånene. Aktørene kunne på denne måten tjene penger på formidlingsprovisjon uten å påta seg kreditt risiko. Det var sterke incentiver for å øke boliglånsvolumet og profittforventningene var betydelige. Den høye prisveksten i eiendomsmarkedet gjorde det også attraktivt for innsidere å flytte investeringene fra aksjemarkedet, hvor tegn tydet på at det bygde seg opp til krakk våren 2000, til eiendomsmarkedet. Fra senhøsten 2001 senket videre FED, The US Federal Reserve, styringsrenten fra 3,5 % til bare 1 % midtveis i Den inflasjonsjusterte styringsrenten i USA var negativ i 31 måneder fra oktober 2002 til april 2005 (Shiller 2008). Mange mener derfor at FED bidro ytterligere til den sterke boligprisveksten. De adaptive forventningene til at prisene bare kunne gå en vei, opp, førte til at boliglånsbankene anså risikoen ved å låne ut penger til kunder med lav eller ingen kredittverdighet som liten siden gevinst kunne realiseres ved et videresalg av boligeiendommen. I følge Sverre Knutsen (Knutsen 2008) er den spekulative veksten i eiendomsmarkedet utløst og stimulert av de facto liberalisering, nye uregulerte nonbank finansielle institusjoner som har forsterket denne utviklingen. Ved å pakke sammen lånene til MSB-er og siden dele pakkene i grupper av verdipapir og utstede obligasjoner, CDO-er, med ulik rating utstedt av ratingselskaper, har komplekse strukturerte produkter blitt solgt til amerikanske og internasjonale investorer. Da prisveksten avtok utover i 2006 oppsto en del usikkerhet og da eiendomsprisene nådde toppen og begynte å falle høsten 2006 var vendepunktet nådd. Da strammet låneinstitusjonene inn på lånebetingelsene, noe som ytterligere forsterket fallet i eiendomsprisene. Avdekkingen av verdipapiriseringen av pantelån og salg av verdipapir med pant i disse lånene internasjonalt viste at kredittrisikoen er blitt pulverisert og eksportert. Nye uregulerte non-bank finansielle institusjoner har dermed forsterket den negative utviklingen, samtidig som disse i kombinasjon med nye instrumenter bidro til å øke systemrisikoen i USA og internasjonalt. Kollapsen i finansinstitusjoner i USA spredte seg derved til store deler av det finansielle systemet internasjonalt. -5 -
6 Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon? For en bedrift vil en finansiell krise kunne påvirke dens strategiske situasjon på flere måter. Det blir vanskeligere med finansiering, både på kortere og lengre sikt. En finansiell krise kan medføre store fluktuasjoner i valutakurser og dermed føre til vansker for eksportindustrien. I det enkelte land vil de enkelte aktørene og relasjonene mellom dem i det nasjonale business-systemet samt de muligheter, begrensninger og risikoreduksjonene institusjonene gir, kunne ha avgjørende betydning for resultatet for den enkelte bedrift. Et business-system basert på markedsbaserte prosesser/beslutninger, som i USA, vil fungere annerledes enn et business-system basert på demokratiske prosesser/beslutninger, som vi har i Norge (Fellmann 2008). Det norske business-systemet er preget av en aktiv stat med store eierinteresser, både indirekte og direkte, i en rekke bedrifter. Norge er i dag en godt utviklet velferdsstat som finansieres av, i tillegg til skatter og avgifter, av petroleumsinntekter. Norge er i en spesiell posisjon ved at landet, etter en periode med store inntekter fra petroleumsindustrien, har avsatt overskuddet av disse inntektene i et eget fond. Dette gir staten mulighet til å skaffe hardt pressede norske bedrifter tilgang til kapital. I den aktuelle finanskrisen var, som tidligere sagt, nettopp mangel på kortsiktig kapital, credit-crunch, et av de største problemene for norske bedrifter og finansinstitusjoner. Staten har videre råd til å sprøyte inn penger i det økonomiske systemet for å opprettholde aktiviteten i deler av den kriseutsatte delen av næringslivet ved å øke investeringene i offentlige prosjekter. Mens andre land sliter med stor statsgjeld etter motkonjunktur innsprøytning og akkumulerer gjeld i påfølgende kriser, kan Norge tære på reservene til fremtidige generasjoner. -6 -
7 Kilder - Commons, R.J, 1934, Institutional Economics. Its Place in Political Economy, New York: The Macmillan Company. - Fellmann, S, Iversen, M.J., Sjøgren, H., Thue, L., 2008, Creating Nordic Capitalism, The business history of a competitive periphery, Palgrave Macmillan - Fisher, Kindleberger, C.P., 1978/1989, (second edition), Manias, Panics, and Crashes, A history of Financial Crises, J.Wiley & Sons Inc. London - Knutsen, Sverre, 1998, Forskning på økonomiske kriser, BI Forum 2/98 - Knutsen, Sverre, 2007, Staten og kapitalen i det 20. århundre, Doktoravhandling ved Det humanistiske fakultet, UiO No Knutsen, Sverre, 2008, Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv, Magma, Årgang 11 Nr.03/ Knutsen, Sverre og Sjøgren, Hans, 2009, Institutional Clash and Financial Fragility. An Evolutionary Model of Banking Crises. MPRA Paper No Krugman, Paul, 2009, How Did Economists Get It So Wrong? The New York Times - Minsky, Hyman, 1978, The Financial Instability Hypothesis, - Shiller, R.J. (2008), Bubble Trouble, - (1)
Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie
Studentnr: 0646235 Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: 3.1.2010 Revisjon: B Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen
DetaljerForord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan
DetaljerOppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
Detaljera) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?
a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? Innledning I midten av 2006 startet en finanskrise som heretter vil omtales som finanskrisen. I første omgang var det
Detaljer1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av
DetaljerJOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet
JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerGjeldsekponert økonomi
Gjeldsekponert økonomi - Fare for kollaps? 18.04.2018 Ola H Grytten 1 Gjelden til himmels 2 Lurt av renten? 3 Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust
DetaljerHVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE
HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.
DetaljerSverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI
Sverre Knutsen Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Den pågående bankkrisen i USA
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerPublisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten
DetaljerMartin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerMakrokommentar. Januar 2017
Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerMakrokommentar. Januar 2018
Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerMartin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen
Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerKrakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.
Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59
DetaljerHVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2
1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerMakrokommentar. Desember 2016
Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter
DetaljerUTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge
UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren
DetaljerOppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerKapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon
Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon April 2008 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand April SKAGEN Høyrente Institusjon Avkastning i april SKAGEN Høyrente Institusjon 0,44% Statsobligasjonsindeks
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerMakrokommentar. April 2018
Makrokommentar April 2018 April-oppgang på Oslo Børs I første del av april var det fortsatt fokus på mulig handelskrig mellom USA og Kina, men mot slutten av måneden avtok bekymringene noe. Det fremstår
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerBoligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
DetaljerÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 19.6.2009 ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 En empirisk undersøkelse av finanskrise i Norge ut i fra etablert kriseteori Agathe Lødøen Lunde Anette Eliassen Veileder: Professor
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske
DetaljerMånedsrapport Borea Rente november 2018
Månedsrapport Borea Rente November 2018 Månedsrapport Borea Rente november 2018 Makrokommentar: Verdens viktigste rente, amerikansk 10-års statsrente, steg betydelig i begynnelsen av oktober og var ifølge
DetaljerEr vi på vei mot et boligkrakk?
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår, 2016 Er vi på vei mot et boligkrakk? En empirisk og komparativ analyse av boligmarkedet i forkant av boligkrakket 1987-1992 og i dag. Erik Reinertsen og Anders Alvestad
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerOversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld
Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerFinanskrisen i historisk perspektiv
Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerMed dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:
Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og
DetaljerMasteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet
Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet Monica Søvik Henningsen Totalt antall sider inkludert forsiden: 86 Molde,
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
DetaljerMakrokommentar. April 2017
Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange
DetaljerNORCAP Markedsrapport. April 2010
NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%
DetaljerDette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2
Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke
DetaljerFinansforskning i kriseperspektiv
Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike
DetaljerKan vi få en ny Kristianiakrise?
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2014 Kan vi få en ny Kristianiakrise? En empirisk komparativ analyse av bolig- og kredittmarkedet i forkant av Kristianiakrakket og i dag Martine Korssjøen Westbye
DetaljerMakrokommentar. Mai 2018
Makrokommentar Mai 2018 Italiensk uro preget markedene i mai Den politiske uroen i Italia påvirket de europeiske finansmarkedene negativt i mai, og det italienske aksjemarkedet falt hele 9 prosent i løpet
DetaljerSKAGEN Høyrente august 2005
SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerEr Norge på vei inn i en boligboble?
Norges Handelshøyskole Bergen, våren 2013! Er Norge på vei inn i en boligboble? EN EMPIRISK STUDIE AV DET NORSKE BOLIGMARKEDET Av Kristin Lersbryggen Drolsum og Marius Fevaag Larsen SELVSTENDIG ARBEID
DetaljerHolberggrafene. 27. januar 2017
Holberggrafene 27. januar 2017 1 Bolig fenger 2 Vi har over halvparten av formuen vår i bolig Husholdningenes samlede formue Bolig 5.400 mrd. 54% Hytter 600 mrd. 6% 10.000 mrd. kroner Bankinnskudd 1.200
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerMakrokommentar. September 2015
Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerUtfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime
Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Finansdepartementet 16. januar 2017 Utfordringene er annerledes enn vi trodde Mindre
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerSELSKAPS- OBLIGASJONER
SELSKAPS- OBLIGASJONER HVA ER EN SELSKAPS- OBLIGASJON? EN SELSKAPSOBLIGASJON ER GJELD utstedt av et selskap og solgt til investorer i et forsøk på å reise kapital. Ved å utstede en selskapsobligasjon,
DetaljerSKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007
SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerSituasjonen i boligmarkedet og forholdet til finansiell stabilitet
Situasjonen i boligmarkedet og forholdet til finansiell stabilitet Finans Norges Boligkonferanse 16. november 2016 Emil Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn, Finanstilsynet Gjeld og boligpriser
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerMakrokommentar. November 2018
Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerBrent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %
Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert
DetaljerOPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.
OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,
DetaljerHandelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg
Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for
DetaljerMakrokommentar. Februar 2017
Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4
DetaljerNORCAP Markedsrapport. Mai 2010
NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%
Detaljer8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9
Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...
DetaljerEKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED
plan Finansplan 1(9) NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED Navn Navnesen xx xx xx xx din.rådgiver@nordea.no Private Banker Tel Fax E-mail Finansplan Formålet med finansplanen Finansplanen er utarbeidet
DetaljerSammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?
Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk
DetaljerByggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.
Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens
DetaljerFinanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.
1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle
DetaljerMånedsrapport Borea-fondene mai 2019
Månedsrapport Borea-fondene Mai 2019 Månedsrapport Borea-fondene mai 2019 MAKROKOMMENTAR Etter en svært god start på året i de fleste markeder, ble mai preget av sell in May and go away, et kjent utrykk
DetaljerEn empirisk analyse av krisehåndteringen på Island
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Våren 2014 En empirisk analyse av krisehåndteringen på Island Har den vært vellykket? Pernille Grøndahl Veileder: Professor Ola Honningdal Grytten Selvstending arbeid innen
DetaljerNavn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hva var årsakene til den norske
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerMakrokommentar. November 2017
Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
Detaljer