Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI"

Transkript

1 Sverre Knutsen Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI

2 Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Den pågående bankkrisen i USA og spredningen til finansinstitusjoner internasjonalt, har fått omfattende dekning i massemedia og det florerer en rekke forklaringer om bakgrunnen for og årsakene til denne krisen. Men ingen av de forklaringene som hittil er bragt til torgs gir noen helhetlig og god forklaring på årsakssammenhengene. Det fins imidlertid flere gode delforklaringer som kan inngå i en mer helhetlig forklaring. Knapt noe felt har så stort behov for innsats av tverr-vitenskapelig forskning som undersøkelser av finansielle kriser, særlig hvis vi er ute etter å etablere teorier om årsakene til bankkriser. Vi trenger kunnskap om atferd i finansmarkeder, om makroøkonomiske forhold, om institusjonelle forhold og ikke minst betydningen av endringer i slike faktorer over tid. Innsikter fra økonomisk - historisk forskning har således vist seg å gi et betydelig bidrag til vår kunnskap om finansielle kriser. Finansielle bobler har bygget seg opp for deretter å sprekke ofte med en finansiell krise som resultat helt siden den kapitalistiske markedsøkonomien tok til å spre seg for flere hundre år siden. Det har riktignok vært perioder med høy grad av finansiell stabilitet, slik som perioden 1945 til 1973, ofte betegnet som the golden years of growth. Sterk styring og regulering av hjemlige finansmarkeder og finansinstitusjoner karakteriserte de fleste vestlige industriland i disse årene. Fra slutten av 1970-tallet og gjennom første halvdel av 1980-årene ble imidlertid dette regulerings- og styringsregimet nedmontert og erstattet med en omfattende liberalisering av finansmarkedene i land etter land. Denne nyliberale vendingen i internasjonal økonomi medførte også en radikal endring i mønsteret for utbrudd av finansielle kriser. Som en del av denne prosessen ble finansmarkedene i økende grad globaliserte. I årene 1980 til 2002 har det blitt registrert 167 finansielle kriser, hvorav 117 systemiske, mens det for hele perioden kun var noen enkeltinstitusjoner som ble kriserammet. En sentral problemstilling vi kan reise på denne bakgrunn blir derfor: hvordan kan vi generelt forklare finansielle kriser? Og dernest, hva er de viktigste, underliggende årsakene til den aktuelle amerikanske bank- og kredittkrisen? 2

3 Begreper og teori Innenfor hovedstrømmen i økonomisk teori var finansielle kriser i praksis nærmest avskaffet mellom 1945 og Styringsoptimismen ledet mange økonomer til en oppfatning om at finanskriser var et tilbakelagt stadium. Det var riktignok noen unntak, slike som makroøkonomen Hyman Minsky, MIT-professor i økonomi C.P. Kindleberger og Chicago-økonomen Milton Friedman. De to førstnevnte knyttet spørsmålet om oppbygging av finansielle ubalanser og økt risiko for finanskriser til utviklingen i konjunktursyklusen. Monetaristen Friedman, derimot, forklarte bankkriser som et resultat av feilaktig pengepolitikk fra sentralbanken. Han opererte dessuten med en svært snever definisjon av finansielle kriser. Bare bankkriser som følge av innskyter-run var virkelige kriser. Monetaristene har ansett krakk i verdipapir- og eiendomspriser som naturlig formuesforskyvning som følge av konkurranse i markedet. Bankvansker som følge av konkurser og utlånstap er uttrykk for naturlig sanering i en konkurransebasert markedsøkonomi. Men banker havner vanligvis ikke i problemer dersom låntagerne uten vansker kan betjene lånene sine, bortsett fra situasjoner med innskyter-run som også kan ramme solide banker. Derfor er bankkriser som regel forbundet med gjelds- og betalingsproblemer hos bedrifter og husholdninger i ikke-finansiell sektor. I denne sammenheng anvendes begrepet finansiell sårbarhet. Økt bankgjeld i ikke-finansiell sektor har på sin side bidratt til økt kredittrisiko hos bankene. Finanskriser kan begrense seg til priskrakk i formuesmarkedene dvs. verdipapir- og eiendomsmarkedene. Den alvorligste formen for finanskrise er imidlertid bankkriser, fordi slike kriser kan lamme finansmarkedenes evne til å allokere kapital. Dette manifesterer seg i såkalt kreditt-skvis, hvor det ikke er prismekanismen gjennom markedsrenten, men kredittrasjonering som bestemmer bankenes kredittytelser. I verste fall kan en bankkrise ramme betalingssystemet og få ødeleggende virkning på hele økonomien. Men priskrakk i formuesmarkedene fører ikke nødvendigvis til noen bankkrise. Derimot er bankkriser som regel alltid forbundet med oppblåsing av finansielle bobler og boom-bust sekvenser i formuesmarkedene, dvs. verdipapir- og eiendomsmarkedene. Dette fordi prisstigning i disse markedene gjerne er et resultat av kredittdrevet spekulasjon under oppgangsfasen i en høykonjunktur. Historiske studier viser at den situasjonen vi har hatt de siste årene med lav rente og samtidig stabilt, til dels fallende prisnivå, ikke er uvanlig. Fordi kreditt nå er 3

4 billig, blir resultatet ofte lånefinansierte overinvesteringer i visse bransjer og deretter oppblåsing av prisbobler i verdipapir- og eiendomsmarkedene. Dermed havner økonomien i en situasjon preget av overoppheting og boom, med overprisede formuesmarkeder. Dette fenomenet kan vi beskrive med begrepet asset-price inflation. På norsk kan prisinflasjon i formuesmarkedene være et dekkende begrep. Kristiania-krakket i 1899, med påfølgende bankkrise i hovedstaden, er et eksempel på et slikt utviklingsforløp. Jeg skal komme tilbake til dette eksemplet nedenfor. Stadig flere aktører gripes av eufori og overoptimisme i løpet av boblefasen. Adaptive forventninger om at prisene vil stige permanent fordi de har gjort det tidligere synes å være en viktig mekanisme i slike euforifaser. Aktørene ser ut til å ha dannet seg forventninger om fremtidige formuespriser på grunnlag tidligere priser. Når de steg i forrige periode, vil de stige i fremtiden. Det faktum at historisk lave renter har vært en sentral drivkraft synes ikke å synke inn i aktørene i aksje- og eiendomsmarkedene. I situasjonen med inflasjon i formuesprisene har det blitt et mønster i de siste 25 årenes boligboomer at det utvikles en frykt blant unge boligsøkere for å bli priset ut av markedet og dermed en forestilling om at det blir vanskeligere å komme inn i boligmarkedet på et senere tidspunkt. Mange har som følge av dette påtatt seg økonomiske forpliktelser ved kjøp av bolig under stigende priser, uten å ha en økonomi til å bære kostnadene og risikoen ved en slik investering. Men historien viser jo at prisene i formuesmarkedene svinger, blant annet som en følge av renteendringer, men også som følge av endringer styrt av markedspsykologi og forventninger. Dessuten er disse svært ofte heller ikke rasjonelle. Mange tror på prisoppgang fordi andre gjør det dvs. flokkatferd. Mange tror på vedvarende prisoppgang fordi prisene har steget tidligere. Ikke bare prisene i eiendomsmarkedet, men også i aksjemarkedet, har vært preget av adaptive forventninger. Dette har ledet til lånefinansierte investeringer med forventninger om spekulative, raske arbitrasjegevinster. Kindleberger betegner slike faser karakterisert av adaptive prisforventinger, kredittfinansierte spekulasjonsinvesteringer, og voksende finansbobler for Mania i sin stadiemodell (Kindleberger 1989). Dette er en fase der finans- og formuesmarkedene er drevet av markedspsykologi, preget av flokkmentalitet og opphaussing av priser. Vi kan grovt definere en finansboble som en situasjon hvor det er et betydelig avvik mellom den fundamentale verdien og markedsverdien på formuesgoder (assets). Den fundamentale verdien kan for eksempel beregnes ved hjelp av en standard asset 4

5 pricing model, mens markedsverdien faktisk ofte er dannet på grunnlag av overoptiske forventninger om den fremtidige prisutviklingen. Når boblen sprekker, får vi et krakk eller eventuelt en etterfølgende bankkrise. I verste fall inntrer en situasjon med gjeldsdeflasjon og økonomisk depresjon. En bankkrise bidrar til å forsterke et slikt tilbakeslag gjennom kredittrasjonering og kreditt-skvis, som bidrar til å svekke investeringene og aktivitetsnivået. Ytterligere et sentralt begrep som det kan være grunn til å se nærmere på er systemrisiko. Det er en utbredt forvirring om dette begrepet, ikke bare med hensyn til årsakene til systemrisiko, men også med hensyn til definisjonen. Systemrisiko er en type risiko som omfatter og påvirker hele det finansielle systemet og ikke bare spesifikke markedsaktører. I grunnleggende forstand er dette begrepet knyttet til spredning av en krise i enkeltinstitusjoner til hele det finansielle systemet, og fra nasjonale finanssystem til det internasjonale finansielle systemet. Denne forståelsen kan vi også presisere til at systemrisiko er en form for negative eksterne virkninger som oppstår når en aktør påtar seg en risiko som forårsaker risiko for andre i det finansielle systemet (Dow 2000). Det fremgår av fremstillingen så langt at de grunnleggende årsakene til en bankkrise er å finne under oppgangskonjunkturen i økonomien, og spesielt under en boom. Jo nærmere økonomien nærmer seg konjunkturtoppen, desto større blir den finansielle sårbarheten i den ikke-finansielle sektor på den ene siden og finansinstitusjonenes kredittrisiko på den andre. Men det er slett ikke alle høykonjunkturer som ender i finansielle kriser. Spørsmålet blir da: hva er det som gjør at noen høykonjunkturer fører til oppbygging av finansielle ubalanser av en slik karakter at resultatet blir en bankkrise? Mye nyere forskning viser at de fleste bankkriser er knyttet til liberaliseringsreformer (Kaminsky og Reinhart 1999). Dette er imidlertid en for upresis og snever tilnærming, for så vidt som det bare refereres til formelle, regulatoriske endringer i form av såkalte de-reguleringer (Knutsen 2007 a: 79 ff; Knutsen og Sjögren 2008). Men økonomisk-historisk forskning har etter hvert vist at det bør skilles mellom formelle og uformelle institusjoner og at organisasjonene ikke må utelates fra institusjonell analyse (North 1990). Dette innebærer at også fravær av reguleringer er viktig, at vi må skille mellom de jure og de facto institusjonelle endringer, og at fremvekst av nye typer institusjoner og instrumenter er av stor betydning. Det er således ulike typer institusjonelle endringer formelle som 5

6 uformelle som kan bidra til fremveksten av finansielle ubalanser under en høykonjunktur. Diakron komparasjon av norske bankkriser og sammenligning av nordiske bankkriser siden 1850 viser et slikt mønster (Knutsen 2007 a; Knutsen og Sjögren 2008). Kristiania-krakket: et illustrativt case 1 La oss først se på et historisk eksempel, før vi til slutt analyserer den aktuelle amerikanske og globale kredittkrisen årene begynte med noen magre år for næringslivet i Norge. Tilbakeslaget var ikke kraftig, men situasjonen var preget av lave priser, sviktende fortjeneste og lav beskjeftigelse i flere næringsgrener. Den norske situasjonen reflekterte en internasjonal resesjon. Men vendepunktet kom i løpet av 1895, først internasjonalt og etter hvert også i norsk økonomi. Handelen med utlandet økte og utover i 1896 økte både priser og eksportvolum for trelasthandelen, mens skipsfarten opplevde oppgang (Rygg 1954: 220 ff). Dette fikk stor betydning for hovedstadens næringsliv. Fra 1895 gikk således norsk økonomi inn i en sterk høykonjunktur. Et voksende tilbud av arbeidsplasser lokket folk inn til byene i årene. Særlig gjaldt dette arbeidsmarkedet i Kristiania som kunne tilby en rekke nye arbeidsplasser innen handel, håndverksdrift, industri, transport- og kommunikasjoner. Byens folketall økte kraftig bare i 1898 fant det sted en netto tilvekst i folketallet på Innflytterne trengte boliger og nye bedrifter trengte næringslokaler, og fra 1895 opplevde Kristiania en voldsom vekst i bygging av leiegårder. Men samtidig startet en sterk prisøkning. Boligprisene hadde økt med 6 % fra 1891 til 1894, mens i årene fra 1895 til 1899 var økningen hele 73 % (se fig. 1) Kristiania opplevde med dette en sterk prisinflasjon i eiendomsmarkedet, og av et slikt omfang at vi kan karakterisere det som en prisboble. Underliggende for denne utviklingen var et kraftig rentefall fra , samt økende lønnsinntekter og et fallende prisnivå utenom eiendoms- og aksjemarkedene. 1 Avsnittet bygger på Knutsen (2007 b) 6

7 Figur 1. Boligprisindeks Kristiania og landet som helhet 180,00 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 Total Kristiania 60,00 40,00 20,00 0, Kilde: Eitrheim og Erlandsen i Norges bank (2003: Ch. 9) 120 Fig. 2: Prisutviklingen KPI (1875=100) Kilde: O.H. Grytten i Norges bank (2003: Ch. 3, table 14) Fig. 2 viser prisutviklingen målt ved konsumprisindeksen. Vi ser at trendlinjen viser fallende prisutvikling over perioden, men med et avvik fra denne med stigende priser fra 1897 til Vi hadde altså en situasjon med et fallende, generelt prisnivå og kraftig prisstigning i fomuesmarkedene. 7

8 Størstedelen av spekulasjonen i produksjon, kjøp og salg av leiegårder ble organisert som aksjeselskaper. Nyemisjoner gjorde det mulig for spekulantene å hente store fortjenester i form av tilretteleggingshonorarer mv. før selskapet hadde tatt inn en eneste krone i inntekt. Emisjoner i nye aksjeselskaper i Kristiania vokste med 100 prosent i løpet av boom-årene , mens antallet nyregistrerte aksjeselskaper økte totalt med 83 prosent i samme periode. Antallet gårdaksjeselskaper i byen ble mer enn fordoblet fra 21 til 54. Før 1897 var antallet private aksjeselskaper svært lavt, også i hovedstaden (Knutsen 2007 b). Mellom 1896 og 1898 ble det startet seks nye banker i Kristiania. Samtlige gikk overende i bankkrisen som fulgte krakket i formuesmarkedene i De nye bankene satset friskt på å finansiere nystartede industriselskaper og spekulasjon i aksje- og eiendomsmarkedene. Kristiania-bankene lånte ut stadig mer mot pant i aksjer, og i forbindelse med eiendomsutbyggingen ble det utstedt en økende mengde tredjeprioritetsobligasjoner. Disse ble innkjøpt med rabatt og ble mot endossement belånt i en eller annen bank, fortrinnsvis i en av de nye. Dette var således en slags junk bonds med svært høy risiko, både for endossent og for bank. Disse instrumentene var en parallell til de siste årenes sub-prime lån med høy kredittrisiko. Men vinteren snudde konjunkturene. Utover i 1899 økte rentenivået, pengemarkedet strammet til og boblene i formuesmarkedene sprakk, noe som bidro til å akselerere antallet konkurser og banktap. En rekke eiendomsselskaper og gårdeiere gikk overende, og eiendomsprisene falt kraftig. Arbeidsløsheten vokste. Forut for omslaget hadde husleiene steget sterkt, særlig i løpet av 1898 og langt over det arbeidsfolk hadde råd til, tross en viss økning i lønnsnivået. Her var sitronen presset tom i 1899, eller som det heter i børskomiteens beretning for 1899: huslejen i Kristiania er i de sidste år drevet op til en urimelig højde. Sviktende betalingsevne hos grupper av arbeidsfolk som følge av konjunkturnedgang og renteøkning var en vesentlig grunn til at eiendomsboblen sprakk. Tiltak fra sentralbanken for å dempe tendensene til overoppheting i økonomien gjennom å sette opp diskontoen bidro i samme retning. Erfaringene fra Kristianiakrakket viser at endringer av spillereglene i økonomien ofte er underliggende for oppblåsing av bobler og påfølgende priskrakk. Dette kan være formelle lovendringer, slike som liberaliseringen av finansmarkedene på 1980-tallet, eller de facto liberalisering i regi av institusjonelle og organisatoriske nyskapinger slik som den kraftige veksten i aksjeselskapsformen forut for Kristiania- 8

9 krakket. Eksemplet viser også at strukturendringer i kredittmarkedet som nye låneformer og nye instrumenter også er viktige. Institusjonelle endringer bidrar med andre ord avgjørende til om en høykonjunktur utvikler seg frem til en myk landing eller ender opp i en bankkrise. Den amerikanske kredittkrisen Senhøstes 2006 startet det et kraftig prisfall i det amerikanske eiendomsmarkedet. Samtidig vokste antallet misligholdte boliglån dramatisk, hvorav de fleste viste seg å være såkalte sub-prime lån. Dette var lån som boliglånsbankene hadde ytt til låntagere med liten tilbakebetalingsevne og høy misligholdsrisiko. Omfanget av misligholdte lån og konstaterte utlånstap akselererte gjennom 2007, samtidig som prisfallet i eiendomsmarkedet fortsatte. Mange finansinstitusjoner kom i vansker, og flere gikk også overende. OECD har anslått de samlede tapene på sub-prime til mellom 200 og 300 milliarder USD. Pr. 21. mai i år er slike tap blant internasjonale storbanker estimert til 379 milliarder USD. 2 Ytterligere tap vil høyst sannsynlig bli avskrevet. Det har ellers vært et typisk trekk at tapspotensialet systematisk har blitt undervurdert, siden tapene på de underliggende låneporteføljene og verdipapirene utstedt mot dem begynte å akselerere. Finansinstitusjonene hadde solgt slike høyrisiko sub-prime lån som varmt hvetebrød, drevet av grådighet og en stadig sterkere optimisme om fremtidig positiv prisutvikling i eiendomsmarkedet. Men det er viktig å være klar over at problemene ikke utelukkende har vært knyttet til sub-prime lån. Dårlig- eller ingen kredittvurdering, lån med avdrags- og rentefrihet i starten osv. kan faktisk knyttes til mer enn 50 % av alle pantelån ytt i USA i perioden Økende mislighold har heller ikke bare rammet sub-prime lån. Dette gjelder også såkalte alternative A- lån, dvs. lån med så store mangler i lånedokumentasjonen at de ikke kvalifiserer til prime-lån. Senhøstes 2001, i kjølvannet av den punkterte dot.com. boblen, begynte den amerikanske sentralbanken (FED) å pumpe penger inn i den amerikanske økonomien. Styringsrenten ble kuttet fra 3,5 % i august 2001 til bare 1 % midtveis i Dette forsterket pris-boomen i eiendomsmarkedet. Den inflasjonsjusterte styringsrenten var faktisk negativ i 31 måneder, fra oktober 2002 til april Lett pengepolitikk utgjør 2 9

10 nemlig på ingen måte hele historien, og slett ikke starten på den. Tvert om var det slik at boligprisveksten allerede var oppe i 10 % pr. år i For de fleste informerte observatører var det alt klart våren 2000 at det bygde seg opp mot et krakk i aksjemarkedet, og mange insidere flyttet investeringene over i et nytt spekulasjonsobjekt: boligeiendom. Kraftig stigning i boligprisene var således primært et resultat av spekulasjon som oppsto før FEDs rentekutt startet. 3 Prisstigningen i det amerikanske boligmarkedet var altså formidabel frem til prisfallet satte inn. Denne prisutviklingen har blitt sammenlignet med tidligere boligmarkedsbobler forut for systemomfattende bankkriser (Reihart og Rogoff 2008). Selv sammenlignet med de såkalte 5 Big Crises, ligger prisveksten i det amerikanske boligmarkedet høyere enn gjennomsnittet for disse landene, målt fra 4 år før bankkrisen. 4 Den amerikanske eiendoms-boomen var basert på adaptive prisforventinger om at prisene bare kunne gå en vei, dvs. opp, slik vi har demonstrert var tilfelle i eiendoms-boomen før Krisitiania-krakket. Denne euforien førte til en stadig mer lettsindig utlånspraksis i boliglånsmarkedet. Etterspørselen etter boliger økte, og boligprisene steg. Dette drev prisene i det amerikanske boligmarkedet til et svært høyt nivå. Dermed ble boliglånsbankene stadig sterkere i troen på at man trygt kunne låne ut penger til kunder med lav kredittverdighet. I denne sammenhengen var det en utbredt forestilling om at dersom kunden misligholdt lånet, kunne banken likevel selge huset med gevinst. Dette gjaldt selvsagt bare så lenge prisene steg. Men etterspørselen ble mettet, og prisene begynte å falle 2006 høsten. Bankene strammet inn på lånebetingelsene da de oppdaget at tvangssalg av boliger ikke lenger dekket misligholdt gjeld. Denne tilstrammingen bidro imidlertid bare til å forsterke prisfallet i boligmarkedet. Resultatet var at boligboblen sprakk. Eiendoms-boomen ga opphav til flere finansielle innovasjoner. En av dem var overføring av risiko ved hjelp av verdipapirisering (securitization). I henhold til en enkel definisjon kan vi si at verdipapirisering består i å selge en låneportefølje eller fordringsmasse til et kredittforetak eller et annet særskilt finansforetak, som utsteder 3 R.J. Shiller (2008): Bubble Trouble, (kons ); jfr. også S&P/Case-Shiller boligprisindeks: (kons ) 4 The 5 Big Crises er i dette tilfellet Spania (1977), Norge (1987), Finland (1991), Sverige (1991) og Japan (1992). Tallet i parantes angir startåret for bankkrisen. 10

11 obligasjoner eller andre gjeldsbærende instrumenter i markedet for å finansiere kjøpet av denne fordringsmassen. Alle formuesgoder kan verdipapiriseres forutsatt at de er forbundet med kontantstrømmer. Verdipapirisering kalles også for strukturert finans, og vi skiller mellom to hovedgrupper av slike verdipapirer. Verdipapiriserte pantelån (mortgages) kalles for MBS (mortgage backed securities), mens verdipapirer som er basert på andre typer lån og fordringer betegnes asset-backed securities (ABS). Strukturert finans startet i beskjedent omfang i USA på begynnelsen av 1970-tallet. Den offentlige Government National Mortgage Association (GNMA), også kalt Ginnie Mae, var først ute med å selge MBS-er i Ginnie Mae ble raskt fulgt av de store, private boliglånsbankene Fannie Mae og Freddie Mac i virksomheten for å etablere et annenhåndsmarked for pantobligasjoner. De første ABS-ene ble markedsført fra midten av 1980-tallet. For å starte opp en verdipapiriseringsprosess etablerer banken en (non-bank) institusjon. Et slikt spesialforetak blir gjerne kalt et special purpose vehicle (SPV) og er juridisk atskilt fra banken. Banken selger sine fordringer til spesialforetaket, og finansierer kjøpet av porteføljen med utstedelse av obligasjoner. En underwriter kjøper obligasjonene for kontanter, for deretter å selge verdipapirene til investorer. Vanligvis er underwriter en investeringsbank. Det er viktig å være klar over at spesialforetakene (SPV) ikke er underlagt finansielt tilsyn i USA, ettersom dette dreier seg om et non-bank foretak. Før teknikken med strukturert finans fikk sitt gjennombrudd, holdt bankene vanligvis sine utlån herunder pantelån på egne bøker, dvs. for egen regning og risiko. Men det skjedde en endring i kjølvannet av Savings & Loans krisen i USA på 1980-tallet, da mer enn 1000 S&L banker gikk overende. 5 Bankkrisen i 1984 var også forbundet med en forutgående eiendoms-boom og oppblåsing av en prisboble i eiendomsmarkedet. Mange banker som tilbød pantelån, ble en drivkraft i denne utviklingen gjennom lettsindig utlånspraksis. Boblen brast og i kjølvannet av boligkrakket fikk amerikansk økonomi en alvorlig bankkrise, med påfølgende kredittrasjonering og kreditt-skvis, som bidro til resesjonen i Produksjonen av nye boliger ble halvert mellom 1986 og Innovative aktører i finanssektoren mente at verdipapirisering ville bidra til å redusere den systemrisikoen som hadde medført spreding av en omfattende krise blant Savings & Loans bankene 5 11

12 og andre banker. Fra å være et nærmest ikke eksisterende forretningsområde på begynnelsen av 1970-tallet utviklet strukturert finans seg til et forretningsområde som omfattet utestående verdipapirer for nærmere milliarder US dollar i 2003 og over 8000 US dollar ved utgangen av Det er to trekk som er viktige å rette oppmerksomheten mot når vi analyserer den nåværende amerikanske kredittkrisen og dens spredning internasjonalt. For det første har størstedelen av sub-prime lån på det amerikanske markedet blitt solgt gjennom låneformidlere, og lånene har i stor grad blitt ytt av pantelånsbanker (mortgage banks). Disse baserer ikke virksomheten på innskudd, men henter inn kapital fra obligasjonsutstedende boliglånsinstitusjoner som Fannie Mae, Freddie Mac eller andre store obligasjonsutstedende kredittforetak. Verken låneformidlerne eller långiverne har vært underlagt det føderale tilsynet i USA. Det andre hovedpoenget å merke seg er verdipapiriseringen. Den samlede amerikanske boliglånsmassen ultimo 2007 beløp seg til over milliarder USD, hvorav nærmere 60 prosent er verdipapiriserte. Det er videre anslått at 850 milliarder USD av de verdipapiriserte boliglånene er sub-prime, dvs. rundt 60 prosent av totale sub-prime lån i USAs boliglånsmarked. Gjennom verdipapiriseringsprosessen kvittet utlånsbankene seg med kredittrisiko, som ble overført til kjøperne av verdipapirer med pant i boliglån av ymse kvalitet. Slik tjente de store penger på formidlingsprovisjoner, uten å bære kredittrisiko. Desto større volum av boliglån, jo større kurtasjeinntekter til låneformidlerne. Det samme var tilfelle for bankene som pakket disse lånene til MBS-er. Deretter har investeringsbanker tjent store penger på å dele opp pakkene i transjer eller grupper av verdipapirer og utstede blant annet såkalte CDO-er, som er en forkortelse for collateralized debt obligations. Disse CDO-ene har hatt ulik prioritet i forhold til kontantstrøm og sikkerhet, og har blitt tildelt ulike ratinger av ratingselskapene. Disse sto imidlertid midt oppe i åpenbare rollekonflikter, blant annet gjennom å motta provisjoner fra selgerne av slike produkter. Det har altså vært en kjede av aktører som har hatt betydelige profittforventninger og sterke incentiver til å øke boliglånsvolumene. Under adaptive og euforiske prisforventninger om vedvarende prisoppgang i boligmarkedet og fjerning av kredittrisiko ved hjelp av verdipapirisering, ble det blåst opp en prisboble i det amerikanske eiendomsmarkedet. Slike komplekse, strukturerte produkter som jeg har beskrevet i det foregående, har blitt solgt til så vel amerikanske investorer som til investorer 12

13 internasjonalt. Det var slike produkter som eksempelvis norske kommuner kjøpte fra Citibank gjennom daværende Terra Securities. Verdipapirisering av store volumer boliglån samt utstedelse og salg av verdipapirer med pant i de underliggende lånene har eksportert og pulverisert kredittrisikoen. Dette har resultert i økt systemrisiko i USA og i en rekke andre land. Dette har ført til økt usikkerhet hos de internasjonale bankene om hvor store tap som reelt skjuler seg i sub-prime eksponeringer, og hvordan disse eksponeringene reelt fordeler seg. Slik usikkerhet har særlig gjort seg gjeldende i interbankmarkedene, og har gjort bankene motvillige til å låne til hverandre. Dette resulterte i kraftig kredittrasjonering og kreditt-skvis i så vel det amerikanske som det internasjonale kapitalmarkedet. Spekulativ vekst i det amerikanske boligmarkedet ble altså utløst og stimulert av sterk de facto liberalisering, nye uregulerte non-bank finansielle institusjoner har forsterket denne utviklingen, samtidig som disse i kombinasjon med nye instrumenter har bidratt til ø øke systemrisikoen i USA og internasjonalt. Myndighetene har på sin side tillatt lettsindige utlån av høyrisiko boliglån. Sammenfatning og vurdering Artikkelen har argumentert for at grunnlaget for bankkriser legges under oppgangsfasen i en konjunktursyklus. Men det er ikke slik at alle høykonjunkturer ender i en finansiell krise. Alle bankkriser er imidlertid forbundet med kredittdrevet oppblåsing av spekulative prisbobler i formuesmarkedene. Resultatet er uhåndterlig høy kredittrisiko i bankene, og kraftig gjeldsoppbygging med tilhørende høy finansiell sårbarhet i ikke-finansiell sektor. Slike bobler sprekker når konjunkturene snur. Hvis prisveksten har gått høyt nok, næringslivets og/eller husholdningenes gjeldsbelastning er høy og finanssystemet er fylt med systemrisiko, så kan kollaps i en finansinstitusjon bre seg til store deler av eller hele det finansielle systemet, nasjonalt og internasjonalt. Det er som regel en kombinasjon av eksogene sjokk og institusjonelle endringer i form av liberalisering som leder til slike boom-bust sekvenser som forårsaker bankkriser. De institusjonelle endringene kan være formelle, de jure, slik som dereguleringen av finansmarkedene på og tallet. Eller de kan være de facto liberaliseringer, slik som analysen av Kristiania-krakket eller som analysen av den nåværende sub-prime krisen i USA viser. Eksogene sjokk kan dreie seg om kriger, teknologiske innovasjoner som kommersialiseres og åpner for nye 13

14 profittmuligheter osv. Men det må også nevnes at enkelte forskere har forsøkt å endogenisere boom-bust sekvensene. Dette gjelder økonomer som Hyman Minsky og det gjelder forskere som opererer innenfor paradigmer basert på evolusjonær økonomi eller institusjonell analyse. Jeg har ikke drøftet virkningene av asymmetrisk informasjon i denne artikkelen. Problemer med informasjonsskjevhet har utvilsomt bidratt til å forsterke problemene i for eksempel den nåværende amerikanske og internasjonale kredittkrisen. Men det er ikke problemer knyttet til informasjonsskjevhet som primært har drevet frem spekulasjonsboblene, som har generert overoptimisme, flokkmentalitet og overdreven vilje til å påta seg for stor gjeld og risiko osv. Det er som analysen har vist kombinasjonen av politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, markedspsykologi og fortolkningen av nye spilleregler, som leder frem til bankkriser. Det er med andre ord en kompleks blanding av faktorer som leder til bankkriser, og som gjør det umulig å forutsi dem. Dette underbygges også av det historiske faktum at alle finanskriser har unike trekk. Men det er likevel mulig å finne generelle mønstre som avdekker slående likheter når vi sammenligner krisene. Det er derfor vi trenger en tverr-vitenskapelig tilnærming. Det er slik forskning som kan lære oss å identifisere kjennetegn på kriser i anmarsj, og skissere regulatoriske tiltak, som kan bidra til å gjøre de negative virkningene av finanskriser minst mulige. Referanser Dow, J. (2000), "What is Systemic Risk? Moral Hazard, Initial Shocks, and Propagation", in Monetary and Economic Studies, December Eitrheim, Ø., J.T. Klovland og J.F. Qvigstad (eds. 2004), Historical Monetary Statistics , Oslo: Norges Bank, Occasional Papers No. 35 Kaminsky, G. L. and C. M. Reinhart (1999): The Twin Crises: The Causes of Banking and Balance of Payments Problems. American Economic Review Vol. 89: Kindleberger, C.P. (1989): Manias, Panics and Crashes. A History of Financial Crises, London: MacMillan Knutsen (2007 a): Staten og kapitalen i det 20. århundre Regulering, kriser og endring i det norske finanssystemet , Acta Humaniora No. 287, Oslo: UniPub; Knutsen, S (2007 b): Kristianiakrisen 1899: En revurdering av den historiske litteraturens årsaksforklaringer, Prøveforelesning over selvvalgt emne for Dr. philos. graden, UiO,

15 Knutsen, S. og H. Sjögren (2008): Institutional Clash and Financial Fragility. An Evolutionary Model of Nordic Banking Crises (manus under publisering) North, D.C. (1990): Institutions, Institutional Change and Economic Performance, Cambridge: Cambridge University Press. Rygg, N. (1954): Norges Banks historie, bnd. II, Oslo: Norges Bank Reinhart, C.M. og K.S. Rogoff (5 febr. 2008): Is the 2007 U.S. Sub-Prime Financial Crisis so Different?An International Historical Comparison, (upubl. Paper) 15

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie Studentnr: 0646235 Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: 3.1.2010 Revisjon: B Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? Innledning I midten av 2006 startet en finanskrise som heretter vil omtales som finanskrisen. I første omgang var det

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norges Bank Pb. 1179 Sentrum 0107 OSLO Oslo, 22. juni 2005 Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) er ikke oppført

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 4/13 Markedskommentar Markedene var i mars tydelig preget av urolighetene rundt bankene på Kypros og den avventende hjelpepakken på 10 mrd euro fra EU og IMF. De forslagene som kom rundt

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Kan vi få en ny Kristianiakrise?

Kan vi få en ny Kristianiakrise? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2014 Kan vi få en ny Kristianiakrise? En empirisk komparativ analyse av bolig- og kredittmarkedet i forkant av Kristianiakrakket og i dag Martine Korssjøen Westbye

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Kapitteloversikt. Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19. Del II Empiri: tolv kriser i et økonomisk-historisk perspektiv 95.

Kapitteloversikt. Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19. Del II Empiri: tolv kriser i et økonomisk-historisk perspektiv 95. 7 Kapitteloversikt Kapitteloversikt Forord 5 Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19 Kapittel 1 De første finanskrisene 21 Kapittel 2 Kriseteori 37 Kapittel 3 Konjunkturer og konjunkturteori 53 Kapittel

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Foredrag på bransjeseminar om grunnfondsbevis. september 7 Visesentralbanksjef Jarle Bergo BNP Fastlands-Norge Årlig volumvekst.

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

Vedlegg 3 til høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning nr. 24 om ny finanslovgivning (NOU 2011: 8)

Vedlegg 3 til høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning nr. 24 om ny finanslovgivning (NOU 2011: 8) Vedlegg 3 til høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning nr. 24 om ny finanslovgivning (NOU 2011: 8) Innledning Flertallet i Banklovkommisjonen foreslår under dette punktet blant annet å oppheve

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Finanskrisen om regjeringens grep

Finanskrisen om regjeringens grep Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

BOLIGKRISEN Norges plass i det globale boligkrakket

BOLIGKRISEN Norges plass i det globale boligkrakket BOLIGKRISEN Norges plass i det globale boligkrakket Boligpriser i fritt fall? Et av de mest markante trekkene ved den internasjonale finanskrisen, som vi så konturene av allerede i 2007, og som for alvor

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Norges Bank satte renten opp fra 1,25% til 1,50% (som ventet) og jekket opp rentebanen (litt mer enn ventet) Det er ikke lett å spå Kilde: Norges Banks pengepolitiske

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer