a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?"

Transkript

1 a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? Innledning I midten av 2006 startet en finanskrise som heretter vil omtales som finanskrisen. I første omgang var det eiendomsmarkedet i USA som opplevde sterkt fallende priser. Problemene spredde seg til finansinstitusjonene, og krisen ble etterhvert internasjonal. Flere og flere land opplevde at banker gikk overende med enorme ringvirkninger for samfunnet, som er blitt avhengig av å ha et fungerende globalt finansmarked. En definisjon av en finansiell krise er som følger: A financial crisis is a disturbance to financial markets, associated typically with falling asset prices and insolvency among debtors and intermediaries, which ramifies through the financial system, disrupting the market s capacity to allocate capital within the economy 1. Jeg vil i denne oppgaven se på hvordan finanskriser kan beskrives med Kindleberger-Minsky modellen 2, 3. Jeg vil også se på keynes begrep om animal sprits 4 og drøfte ulike syn på kriser med utgangspunkt i en artikkel av Paul Krugmann 5. Til slutt vil jeg kommentere finanskrisen sett i lys av overstående gjennomgang og kort kommentere hvordan norske bedrifter påvirkes av dagens situasjon. Kindleberger-Minsky modellen Kindleberger arbeidet videre med Minsky sin forklaringsmodell for kriser 6 til Kindleberger-Minsky modellen. Denne modellen deler forløpet til finansielle kriser i fem; displacement, boom, mania, distress og revulsion, og disse kan beskrives som følger 2, 3, 7 : En forskyvning (displacement) i økonomien kan også beskrives som en exogent sjokk. Her er det en ny kraft som trer inn endrer landskapet i det makroøkonomiske systemet. Det kan være en teknologisk nyvinning, krig, oppdagelsen av et nytt kontinent etc. Forskyvningen er av en slik art at de økonomiske utsiktene blir positive. Kindleberger åpner for at forskyvningen kan komme fra finansiell deregulering 6. Dette følges av økt etterspørsel, prisene stiger og nye profitt muligheter oppstår (Boom). Man får bl.a. høyere giring og spekulasjon i prisøkning. Stadig flere firma og husholdninger blir spekulanter. Kindleberger bruker ordtaket Monkey see, monkey do for å beskrive hvordan aktører i markedet følger strømmen uten helt å forstå hva som egentlig skjer. Dette er hva modellen beskriver som 1

2 punktet der det irrasjonelle tar over for det rasjonelle; mania. Faretegnene er tilstede, men flertallet ignorerer dem, og det kommer stadig mer utsvevende forklaringer på hvorfor disse faresignalene kan ignoreres. Så kommer distress. I denne perioden vil de informerte aktørene begynne å vurdere mulighetene for at euforien ikke har vært så godt begrunnet. For økonomien som helhet blir det en økt fokus på likviditet. Denne nye usikkerheten kan etterhvert bli til et stormløp etterhvert som enkelte gradvis innser at toppen er nådd. Et konkret tegn på krisen kan være en storbank som går over ende. Etterhvert som prisene faller, konkursene øker, blir det klart at ikke alle får solgt på topp. Det er ikke nok penger i systemet. Ordet kindleberger introduserer på dette stadiet er revulsion, en kraftig reaksjon på en nå åpenbar kritisk situasjon. Det er fremdeles ikke for sent og Kindleberger nevner at eksempelvis en Lender of last resort kan redde situasjonen. Dette skal kunne gjøres ved at denne Lender of last resort overbeviser markedet om at den kan låne ut nok penger til å tilfredstille etterspørselen. Animal Spirits «Animal spirits» er et begrep brukt av bl.a. Keynes 6, 8 som representerer menneskets tilbøyelighet til ikke alltid handle ut fra rasjonell kalkulasjon. Keynes skriver: «...animal spirits - a spontaneous urge to action rather than inaction, and not as the outcome of a weighted average of quantitative benefits multiplied by quantitative probabilities». Keynes skriver at dette er en kilde for instabilitet. Menneskets trang til å handle, ta kontroll, gjør at det ikke alltid ligger rasjonelle vurderinger bak alle handlingene. Denne faktoren vil, i følge Keynes, forsterke kriser. Samtidig vil den overdrive avhengigheten økonomisk vekst har til stemingen som råder i samfunnet. Dette beskriver en slags flokkmentalitet som også kommer tydelig frem i Kindleberger-Minsky modellen. Keynes mener ikke at alt styres av slike bølger av optimisme/pessimisme, men ønsker å poengtere at avgjørelsene vi tar ikke er 100% avhengig av rasjonelle og logiske slutninger, men gjerne påvirkes av mer irrasjonelle faktorer i menneskets natur. Spesielt i mangel av vilkår for rasjonell handling styres vi av menneskelige faktorer som vane, instinkt, ønske og tillit. Problemer med å vurdere verdien av f.eks aksjer vil da føre til kortsiktig spekulasjon, og handlinger styres av massepsykologi. Forventet verdi vil da frigjøre seg i større grad fra eiendelspriser. 2

3 Den amerikanske finanskrisen sett i lyst av Kindleberger-Minsky modellen I slutten av 1990 årene kom det en rekke dereguleringer i USA. I 1999 opphevet man bl.a. skillet mellom investeringsbanker og ordinære innskudsbaserte banker. I åpnet man for at investeringsbankene kunne operere med en langt høyere gearing enn før (øker muligheten for finansiell sårbarhet). Disse endringene representerer en (de jure) liberalisering og åpnet markedet for finansielle innovasjoner. I 2001 sprakk IT boblen, og det gikk en pengestrøm fra dette markedet og inn på boligmarkedet, det førte også til at den amerikanske sentralbanken (FED) pumpet penger inn i den amerikanske økonomien 9. FED senkter i 2001 renten til 1%, og sammen bidro dette til at boligmarkedet opplevde en eventrylig vekst. På den andre siden var Kina på full fart inn i den internasjonale økonomien og førte med seg en økt råvarepris, og lavere varepriser (redusert KPI). Det økte globaliseringen de siste tiårene har lagt til rette for at det skulle kunne utvikle seg en høy systemrisiko utover kun ett land. Risiko som en aktør tar med den konsekvens at andre aktører også blir påført denne risikoen, er blitt ytterligere uavhengig av landegrensene. Dette var noen av faktorene som endret det økonomiske lanskapet (displacement). Bordet var dekket for oppstarten til en finansiell krise etter Kindleberger-Minsky modellen. Her må det sies at ikke alle forskyvningene var av eksogen karakter. Boligprisveksten var allerede i 2000 på 10% 9, altså før renten gikk ned til 1%. Det vokste frem en forventning om at boligprisene bare ville fortsette å stige. Etterspørselen steg, sammen med lånevilligheten 10. Det var åpenbart for alle at det var flere som tjente gode penger på å investere i boligmarkedet ("Monkey see, monkey do"). Boomen etterfølges av en eufori/mania der aktørene i markedet "vet" at prisene vil fortsette å gå opp i været. Mellom 2005 og 2007 er 50% av alle pantelån i USA knyttet til lån med dårlig eller ingen kredittvurdering, lån med avdrag- og rentefritak o.l. 6. Klare faresignal som ble ignorert i pga. klokketroen på at prisene ville fortsette oppover. Hvis ikke lånetageren kunne betale på lånet regnet man med at en kunne overta eiendommen og selge til en god pris. Flere finansielle innovasjoner oppstå frem mot finanskrisen 6 ; Credit Deafault Swap, junk bonds, 3

4 verdipapirisering (MBS, CDO, etc.), hedge funds, subprime lån. Verdipapiriseringen består av at lån selges til et foretak (SPV, Special purpose vehicle) som utsteder gjeldsbærende instrumenter (f.eks. obligasjoner) for å finansiere kjøpet, og er ikke underlagt finansielt tilsyn. Dermed ble risikoen overført ut av bankene. Slik strukturert finans oppstod på 1970 tallet og var i 2005 et marked på 7000 milliarder dollar, og i 2007 over 8000 milliarder USD 6. Fra 2001 til 2005 tredobles verdien i CDOer, en av de mange innovasjonene, til nesten 300 milliarder USD 6. Desto større pakker som selges, desto større er fortjenesten for selger. Slike pakker selgs på det internasjonale markedet og kjøperne har liten innsikt i hvilken risiko som følger med dem. Et typisk eksempel er saken der norske kommuner kjøpte slike produkter fra Terra Securities, uten å ha noen form foståelse for hva dette egentlig var og hvilken risiko det innebar (se animal spirits). Dette representerte en åpenbar systemrisiko da en kollaps ville kunne spre seg raskt fra en enkelt instistusjon til hele det finansielle systemet. Når så etterspørselen var mettet, og prisene begynte å falle i 2006 gikk man raskt inn i distress. Bankene forsøkte å stramme inn på sikkerheten på sine utlån, men dette gjorde bare at prisfallet ble enda sterkere. Stormløpet ut av markedet vokste (revulsion) og boligboblen sprakk, men en spredning til hele det finansielle systemet. Bankene mistet tilliten til hverandre og det oppstod en situasjon der ingen våget å låne penger til hverandre i frykt for at lånetaker ville få konkurs. En slik bankkrise er den alvorligste formen for finanskrise da den lammer finnansmarkedenes evne til å allokere kapital 6. Det ble gjort flere forsøk på å være en lender for last resort av både internasjonal og nasjonal karakter. Noen banker ble tatt over av staten, andre fikk gode lånebetingelser o.l. Man klarte å redde enkelte banker, men ikke alle. Også i Norge var det en periode med mistillit mellom bankene, men med sin enorme ressurser var det ikke umulig for staten å virke overbevisende ved å tilby swapordninger for å unngå en truende "credit-crunch". Forståelsen av kriser I etterkant av den finansielle krisen kan det være vanskelig å forstå hvordan man kunne la vær å se den komme. Paul Krugman har skrevet en artikkel 6 som forsøker å svare på dette spørsmålet. Krugman starter med et delkapittel som heter "Mistaking beauty for truth". Det pekes på hvordan økonomene, i alle leire, har latt seg trekke mot troen på at man har nærmet seg en "theory of everything". At kompliserte matematiske modeller, som ikke åpner for et irrasjonelt marked, gir en 4

5 perfekt beskrivelse av hvordan markedet fungerer. Man har gått vekk fra Keynes sine "animal spirits" og operer med ideen om at markedet til enhver tid operer med riktig pris. Dette utelukker da bobbler, og hvis man opplever en nedgang så er dette en nødvendighet. Kritikken, som bl.a. peker på at de tilsynelatende velfungere modellene (med god empiri) kun viser at "prisene" er riktige i forhold til hverandre, og ikke i forhold til "fundamental like earnings" ble avfeid. Eugene Fama, "efficient market"-oppfinnere, forsvarte de høye boligmarkedprisene ved å konstatere at kjøperne nøye vurderte og sammenlignet priser. I følge Krugmann begikk han igjen feilen ved å annta at riktig pris i forhold til andre priser, ikke nøvendgvis var riktig pris. b) Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon? 5

6 1) Eichengreen, Barry J. and Portes, Richard, The Anatomy of Financial Crises (August 1989). NBER Working Paper Series, Vol. w2126, pp. -, ) Knutsen, Sverre. "Animal spirits" eller "rasjonelle bobler"? - Refleksjon om finanskriser og deres årsaker, powerpoint forelesning, BI, desember ) Kindleberger, Charles. Manias, panics and crashes, rev.ed. Basic books, New York, url 4) Keynes, John Maynard. The General Theory of Employment, Interest and Money, kap 12. url url 5) Krugmann, Paul. How Did Economists Get It So Wrong?,The New York Times, ) Minsky, Hyman. John Maynard Keynes,Columbia University press, ) Grice, Dylan. Popular Delusions, A Minskian roadmap to the next gold mania, Societe Generale, Cross asset research, ) John M Keynes, The General Theory of Employment, Interest and Money, London: Macmillan, 1936, kap. 12 9) Knutsen, Sverre, Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv, MAGMA, årgang 11 Nr. 03/ )Reinhart, Carmen and Rogoff, Kenneth S., Is the 2007 U.S. Sub-Prime Finacial Crisis so different? An international Historical Comparison, 2008.

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie Studentnr: 0646235 Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: 3.1.2010 Revisjon: B Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

GLOBALE UTFORDRINGER

GLOBALE UTFORDRINGER GLOBALE UTFORDRINGER Seminar med Storebrand Med øyne mot fremtiden Roma i april 1. Hva har hendt de siste uker og måneder? 2. Hva har vi globale finansmarkeder for? 3. Nærmere om USAs unike posisjon 4.

Detaljer

Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien. Grow, Bergen 15.03.2012. Øystein Thøgersen, Professor, NHH

Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien. Grow, Bergen 15.03.2012. Øystein Thøgersen, Professor, NHH Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien Grow, Bergen 15.03.2012 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 Krisen og økonomiske modeller for fall Lærdom fra finanskrisens

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Sverre Knutsen Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Den pågående bankkrisen i USA

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Boligpriser. Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber (www.finansfeber.com) Oktober 2011

Boligpriser. Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber (www.finansfeber.com) Oktober 2011 Boligpriser Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber (www.finansfeber.com) Oktober 2011 Boligprisutvikling NB! Grafen går Kun til 2008. (Etter 08 stiger prisene videre til nye topper) Boutgifter: Leiligheter;

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar Nr. 4 2010 Aktuell kommentar Formuespriser, investeringer, kreditt og finansiell utsatthet Av: Magdalena D. Riiser, seniorrådgiver i Norges Bank Finansiell stabilitet *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI)

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI) FFR Finans, forsikring og risiko Fred Espen Benth (MI) Hva er FFR? Spesialisering i MAEC programmet Men også i MIT programmet Fokus på finansmarkeder og forsikring Liv- og skadeforsikring Nøkkelordet er

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? Julius Caesar: Men freely believe that which they desire I. BAKGRUNN II. KAMPEN MOT INFLASJON III. KRISER I KØ? IV. FOKUS FOR NESTE REVOLUSJON I. BAKGRUNN Revolusjon i vitenskapen

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier»

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» «Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» Effektene av stimulitiltak kommer til syne i Italia, Spania og Portugal. Fall i markedene gir attraktiv inngang. The difference Kvantitative lettelser vil gi Eurosonen

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 19.6.2009 ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 En empirisk undersøkelse av finanskrise i Norge ut i fra etablert kriseteori Agathe Lødøen Lunde Anette Eliassen Veileder: Professor

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Norges Bank satte renten opp fra 1,25% til 1,50% (som ventet) og jekket opp rentebanen (litt mer enn ventet) Det er ikke lett å spå Kilde: Norges Banks pengepolitiske

Detaljer

LANGSIKTIGE SPAREMIDLER REPRESENTERER EN «NY» KILDE TIL KAPITAL. Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge

LANGSIKTIGE SPAREMIDLER REPRESENTERER EN «NY» KILDE TIL KAPITAL. Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge LANGSIKTIGE SPAREMIDLER REPRESENTERER EN «NY» KILDE TIL KAPITAL Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge Betydelig behov for investeringer i ny infrastruktur Forventet investeringbehov for urban infrastruktur

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover 1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Er Norge på vei inn i en boligboble?

Er Norge på vei inn i en boligboble? Norges Handelshøyskole Bergen, våren 2013! Er Norge på vei inn i en boligboble? EN EMPIRISK STUDIE AV DET NORSKE BOLIGMARKEDET Av Kristin Lersbryggen Drolsum og Marius Fevaag Larsen SELVSTENDIG ARBEID

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Årsaker til den Norske bankkrisen i 1920-årene. Før jeg går inn på årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene er det

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 01/14 Markedskommentar Starten på det nye året har ikke bydd på de helt store store overraskelsene, utover en litt slapp børs åpning her hjemme. Etter en sterk avslutning i 2013 korrigerer

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 26. 2. juli 2007 Tilbakeblikk på uke 25. Etter en knallgod uke på de internasjonale børsene ble forrige uke preget av bredt fall på de store toneangivende børsene.

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Finansiell endring Publisering 3

Finansiell endring Publisering 3 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Kapitteloversikt. Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19. Del II Empiri: tolv kriser i et økonomisk-historisk perspektiv 95.

Kapitteloversikt. Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19. Del II Empiri: tolv kriser i et økonomisk-historisk perspektiv 95. 7 Kapitteloversikt Kapitteloversikt Forord 5 Del I Teoretisk og metodisk rammeverk 19 Kapittel 1 De første finanskrisene 21 Kapittel 2 Kriseteori 37 Kapittel 3 Konjunkturer og konjunkturteori 53 Kapittel

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer