Navn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Side 0
|
|
- Fredrik Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Navn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: Finansiell Endring Side 0
2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin kap Hva var BNP i Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser):... 5 Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er:... 5 Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene?... 6 Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren?... 8 Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Litteraturliste: Side 1
3 Skriv et kort sammendrag av Mishkin kap. 8 An Economic Analysis of Financial Structure Det finansielle systemet har en kompleks struktur og funksjon i verden og inkluderer banker, forsikringsselskap, mutual fund, aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet som er under strenge reguleringer. Når man ser nærmere på den finansielle strukturen så er det 8 grunnleggende trekk: 1) Utstedelse av aksjer er ikke den viktigste eksterne finansieringskilden i en virksomhet. Dette skyldes skjevt utvalg av selskaper som er på børs og søker kapital. 2) Utstedelsen av obligasjoner er ikke hovedkilden til finansiering av prosjekter. 3) Indirekte finansiering gjennom finansielle mellomledd spiller en viktigere rolle enn direkte finansiering. 4) Finansielle mellomledd spesielt banker er det viktigste kilden til ekstern funding for å finansiere forretningen. 5) Finansnæringen er en av de mest regulerte næringene. 6) Kun store og veletablerte selskaper har enkel tilgang til finansiering gjennom verdipapirmarkedet. 7) Pantelån er et viktig kjennetegn ved gjeldskontrakter for både husholdninger og bedrifter. 8) Gjeldskontrakter er ofte ekstremt kompliserte juridiske dokumenter som setter begrensinger for lånetakers atferd. Transaksjonskostnader: Transaksjonskostnader er et stort hinder som spiller en stor rolle og skaper inngangsbarrierer for mindre aktører mot markedet. Transaksjonskostnader er med å hindre mange aktører i å kunne innta diversifiserte posisjoner. Mangelen på denne typen risikospredning i verdipapirmarkeder utsetter mindre aktører for usystematisk risiko som kunne vært eliminert. Asymmetrisk informasjon: adverse selection og moral hasard: Asymmetrisk informasjon: er en situasjon hvor den ene parten ved en handel har for lite informasjon (det vil si at den ene parten som er involvert i transaksjonen ikke har tilstrekkelig informasjon), noe som gjør det vanskelig å ta en riktig beslutning. Adverse selection : er et asymmetrisk informasjonsproblem som oppstår før en transaksjon. Moral hasard: skjer etter at transaksjonen er gjort. Lånegiver løper risikoen for at lånetaker bruker lånet på noe som er uønsket fra utlåners side. Side 2
4 Lemon problemet oppstår i den finansielle strukturen på grunn av asymmetrisk informasjon. Lemon problemet går ut på at småsparere som skal inn på børsen for å handle, kjenner lite til de forskjellige firmaene, de er dermed villige til å betale en snittpris. Denne prisen vil være uinteressant for eierne i gode firmaene da verdien er høyere enn hva småsparene re villige til å betale. Dette problemet vil kunne forsvinne hvis full informasjon er tilgjengelig, eller ved at en innhenter informasjonen privat. Her vil det oppstå problem med gratispassasjerer. Gratispasjasjerproblemet vil kunne fjernes hvis myndighetene setter offentlige reguleringer som kan være med å frigi informasjon om de forskjellige selskapene, men det er problematisk for myndighetene å frigi negativ informasjon om selskaper. En annen mulig løsning kan være å regulere markedene slik at selskaper bli oppfordret til å gi ut informasjon om seg selv, slik at investorer kan skille firmaene. Hvordan Moral Hasard påvirker valget mellom gjeld og egenkapital kontrakter: Egenkapital kontrakter er utsatt for prinsipal agent problematikken som kan typisk oppstå når ledelsen i en bedrift har målkonflikter med eierne. Vanligvis eier ledelsen en liten del av bedriften og har dermed har de ikke insentiver til å gjøre sitt beste for å forbedre resultatene, men heller mot bedre betingelser for ledelsen. Noe som ikke ville oppstått hvis eierne hadde informasjon om hva ledelsen gjorde. Det er flere tiltak for å redusere prinsipal- agent problemet som: offentlige reguleringer for å øke informasjonen, observasjon av selskapet, statlige reguleringer, finansielle mellomledd og gjeldskontakter, men disse tiltakene er både kostbare og ressurskrevende for eierne. Hvordan Moral hasard påvirker den finansielle strukturen i gjeldsmarkeder: Gjedskontraktene er gjenstand for Moralsk hasard selv om dette er mer dempet enn i forhold til aksjemarkedet. Siden gjeldskontraktene forplikter lånetagere å betale et bestemt beløp, vil lånetagere ha incentiver til å satse på mer risikable prosjekter enn hva lånegiver ønsker. Dette kan føre til at lånegiver ikke ønsker å gi lån. En måte å redusere utlåneres risiko kan være at det stilles spesifikke krav til lånetakers atferd gjennom kontrakter, som kan være øremerkede midler, krav om forsikring, betingelser for kvalitetssikring av sikkerhet (pant) og krav om produksjon av økonomiske rapporter med angitte tidsintervall. Side 3
5 Interesse konflikt: Interesse konflikter er en type Moral hazard problem som oppstår når en person eller institusjon har konfliktinteresser. Finansielle institusjoner (FI) spiller en viktig rolle i finanssystemet da de samler og distribuer informasjon. FI bruker informasjonen igjen og igjen i alle sammenhenger de måte ønske og de får dermed skalafordeler. Siden de også bruker denne informasjonen om igjen og på flere områder vil de også skape economic of scope, noe som både kan være lønnsomt, men kan også skape interessekonflikter. For å fjerne/redusere interessekonflikter er det iverksatt to store politiske tiltak i 2002: Sarbanes-Oxley Act og Global Legal Settlement Hva var BNP i 1920 C Privat konsum = NOK I Brutto investeringer = NOK G Offentlig konsum = NOK 525 (X Q) Eksportoverskudd = -11,28 % av BNP X Eksport Q Import BNP = C + I + G + X Q BNP = ( ) / = (X Q) = = BNP var på NOK millioner. Side 4
6 Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): År: Privat konsum Offentlig konsum Eksport Import Netto nasjonalprodukt Kapitalslit NNP 1925 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1925 = = NNP 1930 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1930 = = I 1925 og 1930 var bruttoinvesteringer henholdsvis NOK og NOK millioner. Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: , ,1 242,9 202,8 185,7 173,8 166,7 159,5 Tar utgangspunkt i opplysningene som er gitt tidligere i oppgaven. Bruttoinvesteringer i løpende kroner KPI ,9 159,5 Justeringsfaktor 3 2,429 1,595 Side 5
7 Bruttoinvesteringer fast kroner 765,67 433,10 630,09 Justeringsfaktoren finner jeg slik: Justeringsfaktor = (KPI/100) => for 1920 = 300/100 = 3 hvor 100 kommer fra at KPI ble satt til 100 i 1914 Bruttoinvesteringer fast kroner finner jeg slik: Bruttoinvesteringer fast kroner = (Bruttoinvesteringer i løpende kroner / justeringsfaktor)= for 1920 = 2.297/3 =765,67 Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Utviklingen i pengemengden var løpende kroner År: M Juster t med KPI Justert med KPI finner jeg slik: Justert med KPI = (M2*100)/KPI => i 1920= (5.649*100)/300 = (KPI er oppgitt under oppgave 2.3) Side 6
8 M Figur Som følge av krigsutbruddet i 1914 ble den tidligere stabile veksten i norsk økonomi avløst av en økonomisk boom. Som nøytralt land kunne Norge dra nytte av sterkt stigende priser internasjonalt og økt etterspørsel etter importvarer fra alle parter i konflikten. 1 Veksten kom raskt i gang igjen og steg jevnt fra 1915, spesielt innenfor skipsfart, hvalfangst og fiskeeksport. Den ekspansive pengepolitikk på denne tiden kan forklares av at gullstandardsystemet ble suspendert. Suspendering av gullstandardsystemet satte i praksis til side de tidligere beskrankningene på myndighetenes mulighet til å finansiere utgifter ved hjelp av seddelpressen. 2 Dette førte til sterk inflasjon, folk flest fikk mer penger, og det var billig å ta opp lån. Av de andre sektorene som ekspanderte kraftig var forretningsbanker og skadeforsikring. Denne perioden kan karakteriseres av økende lånefinansiering og stor tilbud av penger fra Norges Bank. Utvikling i bruttoinvesteringene på 1920 tallet. Av grafen ovenfor kan vi se at pengemengden (M2) faller mellom tallet, noe som tyder på lav økonomisk aktivitet. Fall i bruttoinvesteringer har flere årsaker. En av årsakene er den store bankkrisen i , hvor mange banker gikk konkurs, eller ble likvidert etter å ha vært underlagt offentlig administrasjon. 3 Norges Bank drev en sterk kontraktiv pengepolitikk fra 1924 og utover for å få kronen tilbake til parikursen, som førte til at Norges Bank trakk inn likviditet fra 1 Knutsen & Ecklund 200:54 2 Knutsen & Ecklund 200:55 3 Knutsen & Ecklund 200:85 Side 7
9 markedet. Dette var med på å forverre økonomien og resulterte i flere konkurser og arbeidsledighet. Krise i økonomien og redsel for synkende priser førte til fallende bruttoinvesteringer. Utlånsvirksomheter og nye investeringsmuligheter tørket opp som resultat av høyere renter, det ble dyrere å ta opp lån, og dermed gjorde investeringene mindre attraktive. Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Av figur nedenfor kan vi observere at KPI utviklingen falt gjennom hele tallet bortsett fra noe som skyldes synkende priser "Real Money = M2/KPI" Figur Kronen ble presset til pari i perioden mellom , noe som forsterket den negative spiralen som startet med den store bankkrisen. I 1924 satte Norges Bank for alvor en restriktiv pengepolitikk for å få kronene til pari. 4 Banksektoren kom i likviditetsproblemer og situasjonen førte til flere uheldige følger; innskyttere 4 Knutsen & Ecklund 200:126 Side 8
10 klarte ikke å skille mellom gode eller dårlige drevne banker (bankkrisens verste år var i 1923). (Knutsen og Ecklund 2000:126) påpeker at bedrifter måtte betale ned billige kroner med dyrere kroner og at det var en økning i antall bankkonkurser og reduksjon i bankenes avkastning i Banktilsynet ble i hovedsak opprettet for å regulere informasjonsstrømmen, dette viste seg å være et smart trekk, da informasjonstrømen ble forbedret. Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Gjennom århundret frem til 1920 erfarte Norge grunnleggende endringer. Det ble etablert et mer moderne finansvesen, nytt politisk styringssystem samt en industrialisering. I begynnelsen av 1800-tallet var det norske samfunnet preget av å ha vært politisk underlagt Danmark i nærmere 400 år. Finansvesenet var svært svakt utbygd og lite institusjonalisert, og mesteparten av den innenlandske kapitalformidlingen skjedde via private bankierer, advokater osv. 5 Det var ikke et operativt finansvesen før i 1820, mens fremveksten av brann og pensjonsforsikring ligget latent gjennom hele inngangen til 1800-tallet. Siden det ikke eksisterte noen form for reguleringer ble mange useriøse aktører etablert. Med bakgrunn i dette ble det i 1839 vedtatt en ny lov som gjorde at forsikringsselskapene måtte søke om konsesjon. Den første norske sparebank ble opprettet i Christiania i 1822, med hensikt å forvalte vanlige folks penger på en trygg og sikker måte. 6 Hensikten med etableringen av sparebank var å skape spareinstitusjoner. I 1824 ble opprettet et lov som gikk ut på at sparebanker primært skulle sikre innskyternes kapital ved å regulere og kontrollere driften av sparebankene. På samme måte som forsikringsselskapene fikk sparebankene muligheten til å søke om godkjenning fra staten for å oppnå større tillit hos sparerne. 5 Knutsen & Ecklund 200:21 6 Knutsen & Ecklund 200:23 Side 9
11 På midten av 1800-talet tok veksten av sparebanker seg kraftig opp og allerede i perioden fra 1840 til 1860 steg antall sparebanker fra 25 til 74, denne veksten beror mye på samspill mellom den fremgående økonomiske konjunkturen og den innledende fasen av industrialisering. 7 Siden veksten var så formidabel strammet finansdepartementet inn reguleringene rundt sparebankene. I 1886 kom Sverdrup regjeringen med et forslag om å lovfeste eksisterende praksis i reguleringene av sparebankene, og spesielt for ulånsvirksomhet. Forslaget innbar også å ansette en offentlig sparebankinspektør. 8 Et av argumentene som ble brukt av motstanderne var at bankinspektørstillingen var problematikken rundt Moral hazard, mens andre argumenter gikk ut på at dette ville føre til økt byråkrati, svekkelse av det lokale nettverket og dermed undergrave lokalsamfunnet. Behandlingen av loven ble utsatt flere ganger av flere grunner. Til tross for vekst i forretningsbanker ønsket ikke myndighetene å innføre innsyn på samme måte i sparebankene, her skulle prinsippet Free banking gjelde. Dette fordi de mente at forretningsbankkunder er næringsdrivende og burde ha nok kunnskap om situasjonen og derfor kunne være trygge på sine avgjørelser. Nedgangskonjunkturen Norge befant seg i på 1800-tallet førte til at tre banker gikk konkurs og dette ble opphavet til det såkalte; Arendalskraket. Grunnet kraket i Arendal ble en mer moderne begrunnelse, knyttet til behovet for finansiell stabilisering. 9 Kraket bidro til å skape større tyngde for lovforslaget om økt kontroll av sparebankene som Venstre-regjeringen la frem i 1887, dette lovforslaget inneholdt få endringer i forhold til det som var blitt lagt frem tidligere. Flertallet ble enige om å skjerpe kravene til sparebenkenes rutiner, men kun gjennom å bedre kontrollen i bankene. 10 Ved inngangen til 1890-tallet sto de norske myndighetene i realiteten svak rustet til å kontrollere forholdene i finansmarkedene. 11 Denne perioden var preget av kraftige prisstigninger i både aksje- og boligmarkedet kombinert med befolkningsvekst i byer og ekspansiv pengepolitikk. I 1899 kuliminerte boomen 7 Knutsen & Ecklund 200:25 8 Knutsen & Ecklund 200:33 9 Knutsen & Ecklund 200:35 10 Knutsen & Ecklund 200:38 11 Knutsen & Ecklund 200:39 Side 10
12 i det såkalte Kristiania-kraket der boligpriser og aksjekurser stupte. 12 Det var for første gang i Norsk historie at Norges Bank grep inn ovenfor bankene som såkalt lender og last ressort. Dette førte til en vesentlig reduksjon av omfanget rundt krisen. Kristiania-kraket og overskred av seddelutsettelse gjennom Norges Bank bidro til at myndighetene endret sin holdning ovenfor forretningsbankvesenet. I 1899 ble tatt opp forslaget om å opprette en sparebankinspektør og forslaget fikk denne gangen gjennomslag, året etter fikk Norge landets første sparebankinspektør. Knut Berhard Beruldesn Høsten 1914 brøt første verdenskrig ut, dette førte til at de økonomiske og institusjonelle rammebetingelsene for produksjon, handel og finansiell virksomhet endret seg fundamentalt. 13 I denne perioden var det allerede etablert et internasjonalt frihandelssystem med gullstandard som pengesystem, men dette systemet gikk i oppløsning i lys av første verdenskrig. Oppløsningen av gullstandarden skapte nye høykonjunkturer som igjen ble forsterket ytterlig av ekspansiv pengepolitikk. Den ekspansive pengepolitikken var en kombinasjon av at Norges Bank var ikke lenger forpliktet til å innløse sedler til gull og avgiften for overskridelse av seddelutstedelse ble senket radikalt. Dette førte til høy inflasjon og Moral hazard da det ble lønnsomt for bankene å overskride grensene. Det ble langt rimeligere å låne, noe som førte til stor vekst i antall forretningsbanker, deres utlån, aksjemarkedet og innen skadeforsikring. Vi ser dermed at alle de tre finansielle aktørene som ekspanderte mest under og rett etter første verdenskrig, manglet offentlig tilsyn og regulering. 14 I 1915 fikk Norge en ny sparebankinspektør Bjarne F. Haugaard, som satte rask i gang med bankundersøkelsene. Han undersøkte 263 sparebanker i perioden , som tilsvarte nesten halvparten av alle sparebankene. 15 I de undersøkelsene som ble foretatt viste det seg at en rekke banker hadde drevet mye spekulasjon og hadde pådratt seg høy risiko. Det ble også påvist mange feil og mangler. Undersøkelsene bidro med verdifull informasjon til myndighetene særlig 12 Knutsen & Ecklund 200:39 13 Knutsen & Ecklund 200:54 14 Knutsen & Ecklund 200:56 15 Knutsen & Ecklund 200:60 Side 11
13 knyttet til den ekstraordinære krigssituasjonen. Myndighetene hadde nå grunn til å gripe inn ovenfor sparebankene. 16 Et av grunnlagene for at undersøkelsene ble iverksatt var for å forhindre sparebankene i å spekulere og dermed pådra seg unormal høy risiko. Siden myndighetene ikke hadde noen virkemidler for å grippe inn ovenfor forretningsbankene så kunne disse ta høye risikoeksponering. Finansdepartementets oppgave ble derfor å iverksette tiltak for å forhindre en eventuell krise i forretningsbankene som skulle kunne spre seg til sparebankene. 17 Et av tiltakene som ble iverksatt var at sparebankene skulle spre sine investeringer (også diversifisere), noe som bidro til at sparebankene ikke ble så hardt rammet i bankkrisen i 1920-tallet. Aksjemarkedet hadde opplevd høy vekst fra 1915, noe som også førte til en ekspansjon i meglervesenet. Myndighetene stod uten virkemidler til å regulere meglervesenet da boomen satte inn, grunnet at ingen meglere hadde søkt om offentlig autorisasjon. 18 I 1918 kom det nye lover om offentlig tilsyn av meglerbransjen, men denne loven kom for sent og bidro ikke til å forhindre Kristiania-kraket og den følgende krisen, som førte til at børsene sank radikalt og i perioden fra sank antall meglerhus fra 1304 til Knutsen & Ecklund 200:63 17 Knutsen & Ecklund 200:64 18 Knutsen & Ecklund 200:72 19 Knutsen & Ecklund 200:77 Side 12
14 Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets 9. Pearson Education Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. (2000) Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Side 13
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:
DetaljerNavn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave 1: Skriv et kort (max
DetaljerMartin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen
Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt
DetaljerContents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner
Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,
DetaljerSammendrag kapittel 8
Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,
Detaljer1. Sammendrag av Mishkin kap.8
Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste
DetaljerKapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon
Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne
DetaljerFagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8
Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen
DetaljerOppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.
Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper
DetaljerPublisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerPublisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten
DetaljerMartin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerHVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2
1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerFinansiell endring Publisering 2
Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 2 OPPGAVE 1: Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av finansiell struktur K apitlet innledes med det finansielle systemets struktur og funksjon det
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerFinansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden
DetaljerFinansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som
DetaljerMakroøkonomi for økonomer SØK3525
Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk
DetaljerFINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan
BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerHVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE
HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.
DetaljerPenger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015
Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerJOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet
JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
Detaljer8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9
Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2
Detaljer1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerPenger og kapitalmarkeder
Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen
DetaljerHva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)
Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten
DetaljerDette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2
Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerPRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015
PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerÅrsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010
Årsmelding 2009 Styreleder Finn Hvistendahl Finanstilsynets arbeid i 2009 Krisen preget arbeidet Ny rekord i antall banktilsyn tett oppfølging av bankenes virksomhet med 58 stedlige tilsyn flere enn noen
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerGjeldsekponert økonomi
Gjeldsekponert økonomi - Fare for kollaps? 18.04.2018 Ola H Grytten 1 Gjelden til himmels 2 Lurt av renten? 3 Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust
DetaljerOppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske
DetaljerUlikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav
Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav Helene Onshuus Universitetet i Oslo 27.03.17 Plan for i dag Hva slags gode er bolig? Hvorfor regulere boligmarkedet? Boligkriser Ulikhet: BSU og egenkapitalkrav
DetaljerFinansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015
Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerPenger og kapitalmarkeder
Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, desember 2010 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av pengemengden...
DetaljerEcon 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,
Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerOppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerInnlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond
Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerØkende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?
Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og
DetaljerForelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som
Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi
DetaljerHANDELSBANKEN CAPITAL MARKETS. Informasjon om rådgivning
HANDELSBANKEN CAPITAL MARKETS Informasjon om rådgivning Informasjon om Handelsbanken Capital Markets som rådgiver Før du som kunde mottar investeringsrådgivning av Handelsbanken Capital Markets (Handelsbanken),
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerByggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.
Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
Detaljer