Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no"

Transkript

1 Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som på en fornuftig måte kan allokere kapitalen dit hvor den hører hjemme. Mishkin bruker eksempelet Produktive Paula, fremfor Benny the Bum. Gordon Gekko fra filmen Wall Street i 1987 har et utspill som passer fint som en sammenfatning av dette kapittelet; The most valuable commodity I know of, is information. Etter å ha lest dette sammendraget bør man forstå hvorfor. Mishkin innleder med en oppramsing av ulike karakteristika ved finansvesenet, som det senere søker å forklare. Jeg vil ikke ramse opp alle faktaene,da de lett kan oppsummeres i to punkter: Finansvesenet er den mest gjennomregulerte bransjen vi kjenner til, og offentlig omsatte verdipapirer brukes svært lite relativt mot privat kapitalformidling (i motsetning til hva man skulle tro). Dette strider mot naturlige effektivitetsgevinster med tanke på transaksjonskostnader, og det må opplagt være en grunn til dette. Det kan i grove trekk tilskrives to ulike problemer, henholdsvis asymmetrisk informasjon og interessekonflikter. Asymmetrisk informasjon Asymmetrisk informasjon er en situasjon hvor den ene partens informasjon er utilstrekkelig til å kunne ta presise beslutninger om transaksjoner. Dette er et viktig problem ved kapitalformidling, og leder ut i to tilfeller kjent som skjevt utvalg og moral hazard, som gjør seg gjeldende henholdsvis før og etter en transaksjon gjennomføres. Skjevt utvalg: Långiver har utilstrekkelig informasjon om låntager, og det må derfor være naturlig å anta at de som mest aktivt søker lån er de minst betalingsdyktige da de er fullt klar over at de ikke vil tilbakebetale lånet. Når renten stiger er det dem som har tenkt til å betale tilbake som trekker seg unna da de føler det blir urettmessig dyrt. Moral hazard: Låntager vil kunne gå inn i engasjementer som ikke er ønskelig for långiver, ettersom det kan øke risikoen for mislighold. Med andre ord, når det ikke er deres egne penger, føler de ikke det samme ansvaret, og dette kan gi uønsked atferd. Dette fører igjen til at långiver ikke ønsker å gi lån, selvom et lån muligens burde vært gitt. På aggregert nivå vil lite utlån virke dempende på økonomisk aktivitet ettersom lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført.

2 Geork Akerlof har illustrert problemet i et anerkjent eksempel kjent som lemons-problemet. Eksempelet tar for seg bruktbilmarkedet, der bruktbiler av samme type kan være i svært ulik stand. En dårligstelt bil refereres til som en lemon, mens en strøken bil refereres til som en peach. Ettersom en bruktbilkjøper ikke vet om bilen han ser på er en lemon eller en peach vil rasjonell atferd tilsi at han byr en pris midt i mellom. Dette vil i det lange løp vil føre til at noen selges for billig og noen for dyrt, men i snitt blir dette en riktig pris. Problemet gjør seg likevel gjeldende ettersom selgerne som har gode biler, ikke ønsker å selge dem for billig, mens de som skal selge dårlige biler mer enn gjerne vil selge til overpris. Konsekvensen er at de gode bilene forsvinner fra markedet mens de dårlige bilene blir værende, som igjen fører til liten omsetning og et dårlig fungerende marked. Her bør vi minnes sitatet i innledningen hadde kjøperen hatt god informasjon om bruktbilene kunne han gjort en meget god handel, følgelig eksisterer det et insentiv til å produsere informasjon ettersom den viser seg å være lønnsom. Den samme analogien overføres direkte til finansmarkedene. Kan man ikke skille mellom et sterkt eller svakt selskap vil man betale gjennomsnittspris, som fører til at sterke solide selskaper trekker seg unna. Investoren er ikke dum, så derfor ønsker han ikke å investere i obligasjoner, som igjen fører til et svakt fungerende verdipapirmarked. Dette er med på å forklare hvorfor offentlig omsatte verdipapirer ikke er den vanligste formen for gjeld. Produksjon av informasjon vil løse problemet med asymmetrisk informasjon, men her dukker det opp enda en utfordring, nemlig gratispassasjerproblematikken ved kollektive goder. Dersom en investor bruker penger på å fremskaffe informasjon som viser seg å være lønnsom, kan andre investorer slenge seg på bølgen og følgelig etterlate seg svært liten profitt til vedkommende som har betalt for informasjonen. Dette fører til at investoren ikke kjøper informasjonen i utgangspunktet, og for lite informasjon blir produsert. Man kunne tenkt seg at myndighetene kan produsere informasjon, men hvor populært er det om myndighetene skal spre negativ publisitet om enkeltselskaper? Man har til en viss grad ved krav om revisjon oppmuntret selskapene til å produsere informasjon på egenhånd, men dette er likevel ikke nok til å forhindre at privat kapitalformidling forblir den viktigste formen for gjeldsopptak. Banker som blir eksperter på informasjonsproduksjon kan trekke til seg innskudd ettersom de tjener penger på informasjonen de produserer. hvis det ikke er mulig å omsette lånet offentlig vil ikke gratispassasjerer kunne tjene på andres informasjon. I det siste tiåret hvor vi får stadig bedre informasjonsteknologi har det vist seg at aktiviteten i aksje og obligasjonsmarkedene har tatt seg opp, som forventet.

3 Tiltak mot asymmetrisk informasjon: Ved å kreve at låntager stiller sikkerhet kan man redusere både skjevt utvalg og moral hazard, da låntager ikke føler seg like fri for ansvar som han ellers ville gjort. Myndighetene kan også pålegge reguleringer, som eksempelvis revisjonsplikten nevnt over. Finansielle formidlere kan unngå gratispassasjerproblematikken og følgelig produsere lønnsom informasjon. Restriktive kontrakter som legger sterke føringer til låntager kan også bidra til å redusere informasjonsproblemer både pre og post-transaksjon. For eksempel kan et billån inneholde avtaler om at låntager må sende bilen på service slik at sikkerheten for lånet holder seg verdifull. Interessekonflikter Her er stordriftsfordeler et nøkkelord. Store finansinstitusjoner kan redusere kostnadene ved informasjonsproduksjon ved å etablere langsiktige, brede kundeforhold. En annen ting de da også produserer er kostnadene ved interessekonflikter. Dette gjør seg utslag i informasjon av lavere kvalitet. Dette er et generelt problem når man har flere mål. Som jeg nevnte over er det ikke lett for myndighetene å publisere negativ informasjon om enkeltselskaper fra et politisk synspunkt. På samme måte vil det ikke være lett for en finansinstitusjon å spre negativ publisitet om sine kunder. Et eksempel er investeringerbanker som både driver med corporate finance og aksjeanalyse av samme selskap. Dersom analysene er helt ærlige, og selskapet ikke er i toppform, kan man forvente at corporate finance-avdelingen vil få færre oppdrag. Det samme kan sees i selskaper som både driver med revisjon og konsulentvirksomhet: Kan man på en ærlig og forventningsrett måte revidere arbeidet til sine kollegaer? Ulike tiltak har blitt gjennomført for å hanskes med problemet, foreksempel Sarbanes-Oxley act, og Global Legal settlement, begge fra Et problem ved disse løsningene er at separering fører til lavere stordriftsfordeler, men her kreves det en avveiing mellom hva som er mest alvorlig interessekonflikter eller svakere stordriftsfordeler?

4 Oppgave 2 Svar på spørsmål til excel-ark Spørsmål 1: BNP er et mål på den samlede økonomisk aktiviteten i et land. Det samfunnsøkonomiske kretsløpet, også kjent som generalbudsjettet, kan illustreres slik 1 ; Bokstavene har følgende tolkning; (X-Q) blir derfor nettoeksport, og er i vårt tilfelle lik (-0,1128*BNP). Spørsmålet blir da; , Spørsmål 2: Her er vi nødt til å benytte oss av innsikten i oppgave 1, i kombinasjon med en ny variabel, D. Løser generalbudsjettet med hensyn på bruttoinvesteringene; 1 Steigum. Side 39ff

5 År: Privat konsum C Offentlig konsum G Eksport X Import Q Netto nasjonalprodukt NNP Kapitalslit D Bruttoinvesteringer I Spørsmål 3: Deler KPI på 100 for å finne kpi-deflatoren, og benytter denne til å finne bruttoinvesteringer i faste priser. Resultatet følger i tabellen: År Bruttoinvesteringer KPI / ,429 1,595 Bruttoinvesteringer, faste priser 765,67 433,10 630,09 Spørsmål 4: KPI Hva skjer fra 1914 til 1920, for så gjennom 20-tallet? Hvis vi kaster et blikk på konsumprisindeksen ser vi at den har vokst fra 100 til 300, bare fra Denne perioden er svært viktig for å forstå bankkrisen i starten av 20-årene som er tema for neste publisering.

6 Bruttoinvesteringer, faste priser 1000,00 500,00 0, Nicolai Rygg så det som sin oppgave å bekjempe den kraftige inflasjonen og bringe kroneverdien tilbake til sin førkrigsverdi. Dette kaller vi for Paripolitikken ettersom kronen skulle tilbake til pari. Det som det derimot er viktig å skille mellom her er om deflasjonen fra 1920 og fremover skyldes paripolitikk eller noe annet. Den kraftige internasjonale krisen som forplantet seg i Norge fra og med høsten 1920 var årsaken til at prisene begynte å falle 2. Den Norske deflasjonen er blant annet mildere enn i både Sverige og Danmark, som kom tilbake til parikurs tidligere enn Norge. Rygg iverksatte noen kontraktive tiltak, men måtte gi opp og heller gi produksjonsstøtte til bankene, da den Norske bankkrisen virkelig forsterket seg i Hjelpen de ga til bankene dempet faktisk prisfallet i Norge 3. Likevel må det være liten tvil om at paripolitikken ga uønskede konsekvenser for Norsk økonomi. Hvis vi ser på bruttoinvesteringer i faste priser ser vi at de sank betydelig fra , for deretter å ta seg noe opp igjen frem til Data på BNP viser også at den økonomiske veksten i Norge var svært dårlig i perioden , men også dårlig i perioden Knutsen og Ecklund Side 124ff 3 Samme 4 Knutsen og Ecklund 2000, side 130ff

7 Spørsmål 5: Hvis vi 6000 ser på utviklingen av 5000 pengemengden ser det ut til at den 4000 synker hele veien fra og med 3000 Nominell M til Korrigerer vi for Realpengeme endringer i 1000 prisnivået ser vi at ngden M2 0 realpengemengden faktisk ikke begynner å synke før i perioden Som påpekt over var paripolitikken ment å starte fra Funnet vårt tyder på at dette ble utsatt til tallet 5. Årsaken til at paripolitikken ble utsatt var de store problemene som eksisterte i banksektoren. Det vil være en logisk umulighet å hevde at paripolitikken var årsaken til bankkrisen, da den ikke kom skikkelig i gang før bankkrisen var over toppen. Fra slutten av 23 frem til starten av 26 styrket kronen seg jevnt, og det ble foreslått å gullfeste den på 80% av opprinnelig pari kurs 6. 5 Knutsen og Ecklund 2000, side 124ff 6 Samme

8 Oppgave 3 - Hovedtrekk i utviklingen av det Norske bankvesenet før 1920 I denne oppgaven vil jeg ta for meg utviklingen av det Norske bankvesenet før Jeg vil så langt det lar seg gjøre, ikke skildre utviklingen i forsikringsvesenet og meglervesenet. Hvordan selve strukturen hva antall og type banker angår, henger tett sammen med hvilke reguleringer og tilsyn som eksisterer i en økonomi. Dette påpekes særlig av Mishkin, så jeg anbefaler leseren å kaste et blikk på sammendraget av Mishkin kapittel 12, som du finner her på bloggen min. Ulike banktyper Før jeg tar for meg utiklingen av banksystemet i Norge er det hensiktsmessig å ta en gjennomgang av ulike typer banksystem. Gjennom 1800-tallet vokste det frem hovedsakelig to ulike hovedtyper, henholdsis universalbanker og spesialiserte banker. Spesialiserte banker var eksempelvis sparebanker, investeringsbanker og forretningsbanker, og her var det særlig depositobanker som ble de mest vanlige. Disse bankene fundet seg med innskudd, og drev i stor grad med kortsiktig handelsfinansiering, noe som ga bankene god likviditet. Dette ble kalt for et anglosaksisk banksystem da dette var den dominerende formen i England, Skottland og USA. (Norge hadde ikke et velutviklet verdipapirmarked på 1800-tallet 7, derfor vokste ikke investeringsbanker frem på samme måte som i utlandet.) Universalbanker kombinerer derimot ulike typer av spesialbanker og gir både langsiktig og kortsiktig kreditt, såkalt mixed-banking. Dette gir ikke like god likviditet for banken gitt at innskudd stadig er kortsiktige. Det holder imidlertid ikke bare å ha en kombinasjon av korte og lange utlån for å karakteriseres som en universalbank. Særegent ved universalbankene er at de involverer seg sterkt i sine klientbedrifter, som bidrar til å minimere kostnader ved informasjonsasymmetri, såkalte agentkostnader. Økonomisk teori (se sammendraget av Mishkin kapittel 8) peker derfor på at universalbanker er den naturlige, mest effektive formen for bankvirksomhet. Likevel skal vi senere i oppgaven se at dette ikke vokste frem i Norge under denne perioden. Den tidlige oppstart Ved inngangen til 1800-tallet var Norge svært forskjellig både fra Norske forhold i dag, og fra Europa og resten av verden i datiden. I denne oppgaven skal jeg som tittelen antyder kun fokusere på utviklingen i Norge, men det er likevel verdt å nevne at Italia hadde finansielle virksomheter allerede fra middelalderen av, der vi så fødselen av moderne regnskap med dobbel bokføring 8 7 Knutsen 2001, side 12 8 Knutsen 2001, side 3

9 Finansvesenet var ikke i særlig grad utviklet i Norge, og dette kan muligens henge sammen med at industrialiseringen ikke for alvor var kommet i gang 9. Senere i oppgaven skal vi se at den finansielle strukturen som vokste frem på 1800-tallet ble svært desentralisert, og dette korresponderte sterkt med utviklingen som skulle vokse frem i Norsk industri 10. Mesteparten av kapitalfordmidlingen skjedde via private aktører ettersom det ikke fantes banker i Norge før på 1820-tallet hvor forretningsbanker (tidligere kalt aksjebanker)ikke eksisterte før på 1850-tallet! Derimot hadde forsikringsselskaper vokst frem ved inngangen til 1800-tallet. Dette var i forbindelse med Napoleonskrigene som medførte at allmuen ønsket å sikre seg økonomisk - særlig mot dødsfall. Ettersom dette markedet vokste så raskt ble det fort uoversiktlig, og dette medførte at Kongen av Danmark-Norge grep inn og opprettet en offentlig tilsynskommite, dette var det første offentlige tilsynet med finansvesenet som vi hadde i Norge. Dette tilsynet hadde ingen myndighet til å gripe inn, men produserte informasjon for allmuen (se også sammendraget av Mishkin kapittel 8, som omhandler tiltak mot informasjonsproblemer). Ettersom de ikke hadde myndighet, samtidig som de rådet over lite ressurser, ble ikke denne kommiteen like effektiv som man hadde ønsket. En Dansk sparekasse som hørte innunder en forsikringsanstalt dannet forbildet for den første Norske sparebanken. Denne ble opprettet i 1822 som følge av en kommisjon nedsatt av stortinget i 1821 for å adressere om en Norsk sparebank var hensiktsmessig hvor hensikten var at vanlige folk skulle ha mulighet til å spare penger til alderdom eller sykdom 11. Sparebankene, i motsetning til forsikringsselskapene, ble underlagt tilsyn nærmest fra starten av. Dette var delvis fordi sparebankene skulle være almennyttige Indretninger 12. I 1824 ble det derfor vedtatt en lov for sparebanker, som skulle kontrollere driftsprinsipper og soliditet ettersom det hadde vokst frem sparebanker i flere storbyer. Loven var organisert på en slik måte at bankene frivillig måtte søke om approbasjon, og dersom de ikke ønsket dette kunne ikke myndighetene verken kontrollere dem eller nekte dem drift. På denne måten ble det et slags kvalitetsstempel, og bankene så det derfor som lurt å bli med i denne ordningen, dersom de skulle tiltrekke seg innskudd. Antallet sparebanker vokste raskt, og i 1840 eksisterte det 25 sparebanker, hvorav 21 av disse var i de store byene. I de neste 20 årene vokste antallet kraftig, først til 90, for deretter så mange som 174 i Dette må sees i sammenheng med en sterk økonomi og særlig sterk vekst i industrien ettersom Norge ble mer industrialisert, og dette medførte behov for finansiering. Sparebanker drev nemlig også med finansiering av bedrifter ettersom forretningsbankvesenet ikke var utviklet i like 9 Knutsen og Ecklund 2000, side Knutsen 1995,side Se Knutsen 2001, side 11 eller Knutsen og Ecklund 2000, side Knutsen og Ecklund 2000, side 24

10 stor grad. Den Første forretningsbanken ble etablert i 1848 Arendalskrakket: (Christiana Kreditkasse), men veksten var ikke like kraftig -Utgangspunkt i Norsk skipsfart som den hadde vært i sparebankvesenet. -Mange banker i Arendal hadde finansiert shipping Så langt har jeg tatt for meg den første startfasen av det -Første store krisen i norsk Norske bankvesenet. Fra og med 1870 begynner den såkalte formative perioden i bankvesenet, der særlig bankvesen, og tydeliggjorde forretningsbankene vokser kraftig. Dette varte helt frem til og behov for tilsyn med med første verdenskrig 13. Flere forretningsbanker forsøkte å sparebankene. ekspandere og utvikle seg til universalbanker, men siden Norges-Bank hadde monopol på å utstede sedler var det ikke lett å finansiere seg. En annen svært viktig årsak var den sterke lokale motstanden de ble møtt med i distrikene. Det var en frykt for at store nasjonale banker ville trekke kapital inn til storbyene. Dette førte til at lokale sparebanker i Norge gjorde mye av det samme som universalbanker gjorde i andre land, og som nevnt over ble det svært mange sparebanker utover 1800-tallet. Dette gjorde igjen at myndighetene på 1850-tallet så seg nødt til å stramme opp reguleringene overfor sparebankene. På 1880-tallet ble det tatt opp i regjeringen å styrke kontrollen med sparebankvesenet, som en videreføring av den gradvise skjerpingen siden 1850-tallet. Spesielt var det observert i våre naboland at en bankinspektør som sentraliserte tilsynet muligens også kunne være bra for Norge. På samme måte som med forsikringsbransjen nevnt innledningsvis var dette av hensyn til innskyterne, som tilhørte de mindre bemidlede Klasser 14. Dette er også en delforklaring til man ikke var spesielt opptatt av å regulere forretningsbankene, ettersom de hadde en helt annen kundegruppe. Free banking stod sterkt i Norge, og forretningsbanker skulle ikke bli underlagt kontroll før aksjeloven av Styrkingen av sparebank-reguleringene ble delt i to. På den ene siden skulle det være en intern gruppe som skulle drive kontroll med bankenes bøker, samtidig skulle det ansettes en bankinspektør som en ekstern uavhengig kontroll. Dette ville ha en effektiviserende egenskap ved informasjonsinnhenting. Dette kan muligens sammenlignes med de informasjonsfordelene en universalbank typisk har ved klientkontakt, som vi i Norge ikke hadde på den tiden. Mange var svært skeptiske til en slik sentralisert tilsynsmyndighet. Samtidig som debatten om økt tilsyn pågikk, opplevet Norge sin første alvorlige krise det såkalte Arendalskrakket. Krakket illustrerte at sparebankene drev med virksomhet som var forbeholdt forretningsbanker i andre land. Det var en bred enighet om at offentlig kontroll med sparebankene måtte 13 Knutsen 2003, side 148/ Knutsen og Ecklund 2000, side Knutsen og Ecklund 2000, side 33

11 forbedres, ettersom sparebankene som non-profit organisasjoner ikke hadde noen eiere med interesser av forsvarlig drift. Arendalskrakket ble brukt som eksempel da det i 1887 ble gjennomslag for å styrke tilsynet av sparebankene, som i 1882 hadde blitt avvist av stortinget. Norges Bank Så langt i oppgaven har jeg implisitt sagt at Norge hadde en sentralbank da jeg nevnte seddelmonopolen. I dette avsnittet skal jeg si litt om rammeverket for fremveksten av det finansielle systemet som eksisterte i Norge. Norges-Bank ble etablert allerede så tidlig som 1816, hvis hensikt var å sikre etableringene av et stabilt, nasjonalt pengevesen 16. Seddelmonopolen til Norges-Bank var svært uvanlig i forhold til andre land. (I England var det riktignok seddelmonol i storbyen.) Banken hadde store stor andel utlån til publikum, hvor disse i all hovedsak var langsiktige. Svak likviditet på eiendelssiden gjorde Norges-Bank i liten grad i stand til å fungere som en LOLR (lender of last resort), som er blant en sentralbanks viktigste funksjoner. Det var da et behov for å etablere en ny bank, Hypothekbanken (opprettet 1851), som kunne avlaste Norges-Bank. Det var særlig på langsiktige pantelån at Hypothekbanken ble stor. Selv om Norges- Bank ble mer likvid ble de ikke en skikkelig LOLR av den grunn, dette viste seg under bankkrisene på 1880-tallet og særlig under Kristiana-krakket i Kontrasten er stor i motsetning til våre naboland, som tidlig fikk en virkelig sentralbank. Dette er også en delforklaring til at Norge ikke utviklet et universalbanksystem - avhengighet av en LOLR, grunnet sin iboende ustabilitet tilknyttet mismatchen mellom aktiva og passivasiden 17. Forretningsbanker også? - Uten tilsyn? Som vi har sett var det sparebankene som var størst i Norge på 1800-tallet. Forretningsbankene passerte ikke sparebankene i forvaltningskapital før århundreskiftet etter en kraftig vekst i antall i 1890-årene 18. Den kraftige veksten både i sparebanker og forretningsbanker, 1800-tallet sett i sin helhet, ledet veien for økt tilsyn. Stortinget behandlet forslaget om å ansette en nasjonal sparebankinspektør i Norge. Flertallet i næringskomiteen var negativ til denne formen for regulering. Blant annet ble det hevdet at en slik sentralisert kontrollmyndighet var ineffektiv, som også hang sammen med en prinsipiell motstand mot å utvide byråkratiet. Videre ble det argumentert for at hvis ansvaret ble overført fra det lokale til det sentrale ville fenomenet moral hazard oppstå. Knutsen og Ecklund argumenterer også for at 16 Knutsen 2001, side For en grundig gjennomgang av on-balance immunisering se foreksempel Saunders, Financial Institutions Management. 18 Knutsen 2001, side 13

12 sparebankinspektøren var et skritt på vei mot å erstatte tilliten som var så sentral i Norske banker med et formalisert og upersonlig tilsyn 19. Dette er igjen et eksempel på den sterke lokale forankringen som eksisterte i Norge på denne tiden. Forsøk fra hovedstadsbankene på å bygge ut lokale avdelinger og filiaer i distriktene ble møtt med så sterk motstand at det måtte oppgis. På denne måten var utviklingen i Norge preget av et svært desentralisert forretningsbanksystem. Sparebankene opererte nærmest som forretningsbanksubstitutter i store deler av 1800-tallet. Den første sparebankinspektøren ble ansatt i år 1900, noe senere enn tilsvarende tilsyn i naturlige sammenligningsland. Dette ble først tatt opp i 1887, men denne gangen var det, med kristianiakrakket friskt i minnet, betraktelig mindre motstand. Det kan likevel ikke sies å være en direkte sammenheng mellom dette initiativet og kristianiakrakket. 20 Intensjonen var å fremme en sikrere forvaltning i sparebankene, ettersom det var påpekt svikt i administrasjonen av bankene flere ganger. Det var eksempelvis vanskelig å kontrollere om informasjonen som bankene sendte inn var ærlig, og en inspektør ville således gi mer troverdig informasjon. Første verdenskrig Med svært begrensede muligheter for å frakte gull til sjøs brøt gullstandarden sammen, og Norges Bank var ikke lenger forpliktet til å veksle sedler til gull. Dette førte til at seddelpressen fikk en helt ny verdi, ettersom den nå kunne brukes fritt av myndighetene. Dette førte ikke overraskende til kraftig inflasjon, og en sterk kredittdrevet vekst i økonomien, men særlig i aksjemarkedet. Samtidig kunne Norge som nøytral aktør nyte godt av de stigende prisene på verdensmarkedene. Forretningsbankene vokste kraftig ettersom de stilte med kassekreditt til selskapene, samt tok på seg stadig mer risikable prosjekter. Fra 1914 til 1920 vokste antall forretningsbanker fra 119 til I 1915 startet sparebankinspektør Haugaard et omfattende arbeid med å avdekke og rette opp i alvorlige lovbrudd og mangler. Det ble foretatt omfattende undersøkelser, i mye større grad en hva tidligere var blitt gjort. Dette avdekket spekulasjonsvirksomhet blant sparebankene, eksempelvis høy belåning og kassakreditter uten 19 Knutsen og Ecklund 2000, side Knutsen og Ecklund 2000, side Knutsen og Ecklund 2000, side 56 tabell 3.1 Kristianiakrakket: -Kraftig innflytting til Kristiania, samt industrialisering skapte en massiv boligboble fra Da boblen sprakk i 1899 gikk samtlige forretningsbanker startet etter 1875 konkurs. -Ga også tragiske konsekvenser for aksjonærene som ble tvunget til å betale inn ytterligere nominell aksjekapital.

13 sikkerhet. Myndighetene gikk inn med ulike tiltak både for å få lagt om driften av sparebankene, og for å advare publikum om underliggende risiko. Daværende sparebankinspektør Haugaard ledet denne prosessen, med en mer aktiv stil en tidligere sparebankinspektører hadde hatt. Denne aktive forebyggingen førte også til at sparebankene ikke ble rammet av krisen på 1920-tallet (se publisering 3) like hardt som forretningsbankene. Haugaard tok initiativ til et styrket tilsyn med sparebankene, og kom med forslag om flere bankinspektører. Senere ble det også utviklet et rammeverk for et offentlig tilsyn, men dette ble ikke tatt med storm i stortinget. I 1919 var det likevel bred enighet om at sparebankinspektøren var ute av stand til å gjennomføre et effektivt tilsyn, og det ble vedtatt å gjøre sparebanktilsynet til et direktorat. Hvorfor ble det utviklet en hybridkarakter? Slik vi har sett utviklet det seg ikke universalbanker i Norge, men heller spesialiserte institusjoner som sparebanker, forretningsbanker. Likevel har vi sett at eksempelvis sparebankene ikke bare drev med nonprofit, konservativ drift. Som jeg skrev innledningsvis var det sterk motstand fra distriktene når det gjaldt sentralisering. I et slikt land var det ikke naturlig å få sentraliserte kapitalmarkeder, men snarere tvert imot fragmenterte. Dette spiller en viktig rolle i hva slags banksystem som blir naturlig. I 1910 gikk bare 15 % av skatteinntektene til staten, mens hele 85 % gikk til kommunene. Norge kan ifølge Knutsen trygt karakteriseres som en semi-sentralisert stat 22. At periferien hadde meget sterk innflytelse på sentrum, samtidig som innskudd var jevnt fordelt mellom profit og nonprofit-institusjoner begrenset mulighetene for universalbanker i Norge. Dette illustreres av et rammeverk utviklet av Daniel Verdier, omtalt i Knutsen 2003, som påpeker konflikten mellom sentrum og periferien samt at grad av segmenterte kapitalmarkeder har en sterk tilknytning til en segmentert bankstruktur 23. Dette ble også styrket i form av hovedstadsfiendtlig banklovgivning 24. En annen svært viktig grunn til at universalbanker ikke utviklet seg skikkelig i Norge er behovet for en LOLR, som Norges Bank ikke klarte å yte skikkelig før etter den formative fasen. Hvorfor har det seg da slik at sparebankene drev med forretningsgeskjefter, og kortsiktige roll-over kreditter som i realiteten var langsiktige og ga dem svekket likviditet? Universalbanker har tidligere utviklet seg i semisentraliserte stater som Sverige, Østerike og og Tyskland, men dette skjedde ikke skikkelig i Norge. Istedenfor fikk man en hybridkarakter som i utgangspunktet bestod av spesialiserte banker, men hvor det også var tegn til universalisme. 22 Knutsen 2001, side Knutsen 2003, side Knutsen 2001, side 17

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne

Detaljer

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene?

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Finansmarkedsfondet ga i 2004 støtte til et prosjekt som skulle gi i ny innsikt i hvordan adferden til aktørene i finansmarkedene

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD Agenda Hvordan fungerer et moderne pengesystem? Hvordan implementeres rentebeslutningen? Hva er kreditt- og likviditetsrisiko? Sentralbankenes tiltak

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Høyere inflasjon i vente?

Høyere inflasjon i vente? Høyere inflasjon i vente? Norcaps investeringsråd Les mer om hva NORCAP mener i forhold til investeringsråd Klikk her for å lese mer Foto: Max-Emil King Utvikling sist måned og hittil i 2014 Klikk her

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ?

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? Det naturligste spørsmålet å stille en investeringsrådgiver er: "Hvor skal jeg plassere pengene mine nå?". Dette spørsmålet er aldri lett å svare på, men slik markedene

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst og Bankia passerte som planlagt 40 000 kortkunder ved utgangen av juli Utlån til kunder økte med 18 % til vel 278 mill kroner Netto

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no. Nordic Multi Strategy

Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no. Nordic Multi Strategy Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Grundingen 2 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no Nordic Multi Strategy Nordic Multi Strategy (NMS) Skapt for å bevare

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002 Bankia Bank ASA Resultat før tap og skatt på 1,0 mill kroner mot -0,1 mill kroner forrige kvartal Fortsatt høy vekst med i underkant av 10 000 nye kortkunder i kvartalet.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Obligasjonssaken orientering til formannskapet 10.6.2009

Obligasjonssaken orientering til formannskapet 10.6.2009 Obligasjonssaken orientering til formannskapet 10.6.2009 Rådmann Ola Stene Litt presseomtale Levanger kommune...og mange blogger! Hvorfor hadde vi ledige midler i 2008 Gode resultat i 2006 og 2007 (fond)

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7

Kommisjon & Avgift Versjon mars 07- Side 1 av 7 Versjon mars 07- Side 1 av 7 Innhold Innledning...2 Kommisjoner...3 Forvaltningsgebyr...4 Månedlig avgift...5 Års Avgift...6 Time Avgift...6 Sucsess avgift...6 Blanding...6 Konklusjon....7 Copyright FinanceCube

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer