ÅRSPLAN 2012 / 2013 BÅSHEIM BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2012 / 2013 BÅSHEIM BARNEHAGE Organisasjonsnummer: Telefon: E-post: post@baasheimbarnehage.no Nettside:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord s 2 Dagsrytme s 3 Personalgruppa s 4 Personalsamarbeid s 5 Samarbeidsutvalget og eierstyret s 6 Barnehagens visjon s 7 Fagområdene s 8 Satsingsområde s 9 Progressjonskjema s 11 Barns medvirkning s 12 Overgang barnehage skole s 13 Foreldresamarbeid s 14 Aktivitetsplan s 16 Evaluering s 17 1

3 FORORD Velkommen til barnehageåret 2012/2013! Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet, og det gir foreldrene generell informasjon om barnehagen og planene våre for pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Rammeplanen danner grunnlaget for årsplanen, som igjen gir utgangspunkt for månedsplanene. I tillegg kommer informasjonsskriv og bilder som deles ut og henges opp i garderoben. Årsplanen bygger på lover og forskrifter fra Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver. På den måten skaper vi et godt grunnlag for barns utvikling, læring og deltakelse. Sentrale prinsipper i rammeplanen er et helhetlig læringsbegrep, barns medvirkning, omsorg, leik og læring. Har laget en aktivitetsplan som viser en grov oversikt over temaer og viktige merkedager i løpet av året. I tillegg vil dere få månedsplaner med mer detaljerte aktiviteter. Vi håper dere syntes dette er interessant lesning, og at dere bruker planen til å innhente informasjon ikke putt den for langt ned i skuffen. Spør hvis dere lurer på noe, og si fra når det er noe vi bør vite! Dere som foreldre er eksperter på deres barn. Og husk: det du er misfornøyd med vil vi gjerne at du sier til oss, det du er fornøyd med kan du si til andre. Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage er til barnets beste. Vi gleder oss til et nytt barnehageår! Godkjent i samarbeidsutvalget dato: For personalet: Leder i samarbeidsutvalget: Lillian Holm Trine Holth 2

4 DAGSRYTME 6.30 Barnehagen åpner, leik 8.00 Frokost, nistemat og/eller havregrøt 8.30 Fri leik 9.30 Aktivitet / gapahuk/tur/ leikegrupper Samlingsstund Smøremåltid Utetid / leik Måltid, niste/ barna får knekkebrød og frukt Lesestund/ rolig aktivitet Leik Barnehagen stenger, barna skal være hentet før

5 PERSONALGRUPPA NAVN STILLING STILLINGS- PROSENT Lillian Holm / Styrer 100 % (50%kontor, 50% avd.) JOBBER Alle dager Kristin Haugen Pedagogisk leder 50 % Annenhv mandag, torsdag og fredag Live Frydenhaug fagarbeider 60 % Tirsdag, torsdag og fredag Wenche Gullstein Assistent, 90 % Man, tir, annenhv. ons, tor og fre Liv Inger Albjerk Assistent 40 % Mandag og onsdag Torill Hoffart Assistent 50 % Mandag, annenhv. onsdag og fredag Sigdal renhold Renholder Ca 25 % Alle dager Gjør oppmerksom på at det kan bli enkelte forandringer i personal gruppa, dere vil da bli informert hvis det skulle skje. 4

6 PERSONALSAMARBEID For å få til det fellesskapet og den enigheten vi ønsker, trenger vi å ha et tett og godt personalsamarbeid. Vi jobber kontinuerlig mot felles holdninger, verdier og syn på barn/ barndom. Vi legger vekt på åpenhet, raushet, delaktighet, humor, samhørighet, glede over arbeidet, tillit og trivsel. Hver tredje uke har vi personalmøter hvor vi bl.a: Samtaler om enkeltbarn og barnegruppa som helhet. Planlegger dager, uker og aktiviteter. Gir informasjon. Diskuterer det pedagogiske innholdet. Tar opp problemstillinger og utfordringer. Evaluerer. Vi kan ha 5 planleggingsdager i løpet av året. Disse er: Torsdag 20 september, Mandag 14 januar, Onsdag 6 februar, Fredag 10 mai og Mandag 5 august. 5

7 SAMARBEIDSUTVALGET/ EIERSTYRET Samarbeidsutvalget 2012/ 2013: Trine Holth Eilev Ronny Halstenrud Guro Mohagen Ståle Albjerk Ansattes representant: Wenche Gullstein Representant fra oppvekst og kultur: Emil Skare Eierstyret 2012 / 2013: Trine Holth Eilev Ronny Halstenrud Guro Mohagen Ståle Albjerk Vidar Åsland Leder i SU og eierstyret Foreldrerådsleder, dugnadsansvarlig. Styremedlem. Foreldrerådsrep. Vara Styrer er sekretær og saksforbereder. De ansattes fagforeninger er reprensentert i saker som berører de ansatte, og i saker som regulerer forholdet mellom eierstyret som arbeidsgiver og de ansatte. 6

8 BARNEHAGENS VISJON Læring Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter LEIK Leik er for barna et mål i seg selv. Trygghet både for barn og voksne Rammeplanens 7 fagområder I Båsheim barnehage er det godt å være! Omsorg Viktig å ha omsorg for andre og kunne leve seg inn i andres situasjon Anerkjennelse Viktig at barna blir sett og hørt for de individene de er. Glede. Viktig med humor og glede i hverdagen både for små og store. Selvstendighet La barna utvikle seg til å bli selvstendige individer Fellesskap og felles opplevelser gir følelse av samhold og inspirasjon til leiken. 7

9 FAGOMRÅDENE I rammeplanen finner vi 7 fagområder som barnehagen skal jobbe med. I løpet av et barnehageår vil alle barna ha blitt bedre kjent med temaer innenfor de sju fagområdene. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst, -> bl.a lytte, samtale, lese, sang, leike med språket, rim, regler, lyder. Kropp, bevegelse og helse -> bl.a Gå turer, fysisk leik, ute i naturen, aktiviteter i storsalen, mat og tradisjoner før og nå. Kunst, kultur og kreativitet -> bl.a lage billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, utvikle ideer skape uttrykk. Natur, miljø og teknikk -> bl.a la barna bli kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. Etikk, religion og filosofi -> bl.a Markere høytider som jul og påske, hverdagsetikk, normer og regler. Nærmiljø og samfunn ->bl.a Bli kjent med nærmiljøet her i Båsheim, kultursteder, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Antall, rom og form -> bl.a Spille spill, matlaging, lære former, begrep om tall og mengder. 8

10 SATSNINGSOMRÅDE INGSOMRÅDET I barnehageåret 2012/ 2013 er satsningsområdet: SOSIAL KOMPETANSE: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Vi ønsker å jobbe videre med satsningsområde fra i fjor og sette litt ekstra fokus på sosial kompetanse. Dette er en av de mest grunnleggende ferdighetene som barna må ha for å klare seg i et samfunn. Dagens samfunn krever at vi er sosialt kompetente og dette spiller inn på alle utviklingsområdene. Vi vil bruke verktøyet det er mitt valg som basis for innhold og aktiviteter. Dette er nytt nå i år og det vil i regi av Lions bli introdusert i alle barnehagene og skolene her i Sigdal. I tillegg kommer vi til å bruke ti små vennebøker som barna ble kjent med i fjor. Sosial kompetanse er et mål i seg selv, summen av alt vi gjør. Sosial kompetanse dreier seg om å ha evne til: Empati: evne til innlevelse. Å kunne samarbeide, ta hensyn og vise omsorg for andre. Prososial atferd: gjøre positive handlinger overfor andre Selvhevdelse: gi uttrykk for egne behov og meninger, men samtidig høre på andre. Selvkontroll: Vise følelser, men samtidig beherske seg. Lek/ humor/ glede. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. (Rammeplanen) 9

11 Tema: Som tema dette året har vi valgt å jobbe med: Hvem er jeg Dette er et stort tema med mange muligheter. Vi kommer til å starte med meg selv, hvordan ser jeg ut, hva liker jeg å leke med, hva liker jeg å spise og lignende. Etter hvert kommer vi til å utvide med huset mitt, hvordan ser det ut, farge, hvem bor i huset. Familien min, mamma, pappa, besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler og andre nære familiemedlemmer. Kroppen min, fokus på den fysiske kroppen vår, men også på helse og fysisk aktivitet med røris som verktøy. Sansene, hvilke sanser har vi og hva brukes de til. Temaet kan også utvides til neste år med fokus på nærmiljøet mitt og bygda vår. Det blir mye fokus på hvert enkelt barn, men vi ønsker også å få frem hvor viktig vi er for hverandre. Ser på viktigheten av vennskap og hva kan jeg og vi gjøre for at jeg og de andre skal ha det bra? Her vil satsningsområdet og temaet bli flettet inn i hverandre og vi jobber parallelt. De fagområdene som blir mest i fokus er: kropp, bevegelse og helse og nærmiljø og samfunn, men vi kommer også til å være innom de andre fagområdene. Vi er en barnehage som er glad i å være ute i all slags vær og vi har en kjempeflott gapahuk borte i skogen. Her prøver vi å være så ofte vi kan og vi har fast gapahukdag hver mandag for gruppene 08 og 09 og hver fredag for gruppe 07. I gapahuken har barna muligheter til å utforske skogen og naturen med hele seg, de får stimulert kreativiteten og utforskertrangen sin og de er i fysisk aktivitet på en annen måte enn inne på leikeplassen. Vi vil også bruke gapahuken og skogen for å følge årets gang og skiftene av årstidene. Hva skjer i naturen gjennom hele året. I gapahuken har vi også mulighet til å brenne bål og lage forskjellig mat som kanskje lukter og smaker litt annerledes enn inne i barnehagen. Vi i Båsheim barnehage mener det er viktig å ta vare på barnas initiativ og nysgjerrighet, derfor kan det fra tid til annen dukke opp temaer eller prosjekter utenom planene som barna er opptatt av der og da. Dette kan være ting de er opptatt av i barnehagen eller ting som de er opptatt av hjemme. 10

12 PROGRESJONSSKJEMA Vi har utarbeidet et eget progresjonsskjema for å vise hovedtrekkene og eksempler i arbeidet vårt med satsningsområdet sosial kompetanse og de syv fagområdene. Dette er bare et utgangspunkt, i praksis så er det hvert enkelt barns individuelle ståsted, utv. nivå og interesse som blir i fokus og som vi arbeider utifra. Tema/ fagområde Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Se i enkle bildebøker og pekebøker Bevege seg til musikk Fingermaling, hånd og fotavtrykk. Kjenne på ulike materiale Bli kjent med seg selv. Bli kjent i barnehagen inne og ute. Putteleker og klosseleker. Sette ord på ting vi bruker i hverdagen. Utvide begreps forståelsen. Kroppsdeler, bevegelses sanger. Male med pensel Bli kjent med husdyr Å være god med hverandre, vise omsorg. Utforskning av barnehage området. Bruke begreper, duplo. Bruke bøker aktivt. Lillesøster, Karsten og Petra. Bruke språket aktivt. Hygienedotrening, kle av og på seg. Bli kjent med ulike materialer. Bli kjent med skogsdyr og ville dyr. Dele med hverandre, rett og galt. Tur i nærområdet, gapahuk. Farger, telling og sortering. Rim, regler og det å leke med språket. Eventyr Sansene, kroppsdeler og funksjoner. Klippe og lime, blyant grep. Bli kjent med småkryp, været. Vennskap, farger til høytider. Utvide nærorådet, gå turer. Motsetninger, størrelser og former. Bøyninger av ord og setnings oppbygging. Si noe høyt i en større gruppe. Følelser og følelsesliv. Fargelegge, dramatisere og lage fortelling Bli kjent med fugler, årstidene Kjennskap til tradisjon og høytid. Trafikk opplæring, skolebesøk Tall og mengder. 11

13 BARNS MEDVIRKNING 3 Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns medvirkning er blitt et viktig begrep i barnehagen. Det er en del av den rammeplanen, og SKAL være tilstede i barnehagehverdagen. Vi i Båsheim har alltid vært flinke til å la barnet ta egne initiativ, og de har fått være med og bestemme. Men noe annet er å sette det i system, og at vi voksne sammen med barna reflekterer og evaluerer. Barns medvirkning er et stort begrep og innebærer flere ting: Bidra, delta, medbestemmelse, innflytelse, ansvar, ytringsfrihet, åpenhet og respekt. Det krever en del av de voksne å jobbe med barns medvirkning, og det kan ikke oppnås ved bruk av teknikker eller spesielle program. For å lykkes må pedagogene arbeide med holdninger i personalet, medvirkning må ligge som en væremåte for alt arbeid i barnehagen. Vi må bli flinkere til å slippe opp litt på kontrollen, og la barna komme frem med sine synspunkter. Vi voksne må også være flinke til å tyde de barna som ikke uttrykker seg så godt muntlig, vi må forstå og tolke den enkelte unge. Vi vil være bevisste på å bruke tid med enkeltbarn, og jobbe i smågrupper som gir en nærere relasjon med barna. Foreldrene vil merke at i noen perioder vil månedsplanene være ganske frie for opplegg og aktiviteter for å gjøre plass til barnas ideer og ønsker. Det er en fin balansegang innenfor området medvirkning. Målet er ikke at alle barna skal få bestemme hele tiden, det hadde ikke blitt noen god opplevelse. Vi vil fortsette å ha våre faste rammer og rutiner, og noen ganger må barna bli med på det noen andre barn har ønsket å gjøre. Poenget er at alle skal få følelsen av å være med på avgjørelsene, alle skal bli hørt og alle er like mye verdt. Som vi voksne yter mer når vi får medbestemmelse, vil også barna yte mer og få en bedre barnehagedag. 12

14 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Vi i barnehagen har i samarbeid med skolene og kommunen laget en årskalender for overgangen mellom barnehage skole. En viktig del av samarbeidet er fadderordningen som skolene har. Alle som skal begynne på skolen får tildelt en fadder fra 5.klasse, som skal følge dem det første året på skolen. Vi bruker en del tid på våren til å bli kjent med fadderne og skolen. Når det gjelder forberedelser til skolestart for barna legges det i første omgang vekt på å bli kjent som gruppe her i barnehagen og bli kjent med de barna som de skal gå i klasse sammen med. Vi har til tider barn fra to forskjellige skolekretser, Eggedal skole og Prestfoss skole. Vi har et tett samarbeid med både Eggedal bhg, Enger bhg og Prestfoss bhg, hvor vi reiser på besøk og vi får besøk av skolegruppene der. Gjennom skolegruppa har vi forberedende skolestart i barnehagen. Vi ønsker å gi barna trening i: - Å ta ordet, tørre å snakke når andre hører på. - Rim og regler. - Lytte og konsentrere seg til det andre forteller - Tall, mengder og former - Bli kjent med bokstaver og deres lyder - Øve på praktiske egenskaper som blyantgrep, klippe med saks, knyte skolissa, og noe trafikkregler. Og det aller viktigste før barna begynner på skolen er at de forstår de sosiale reglene. Fra første dag i barnehagen må barna tilegne seg sosiale kunnskaper for å fungere sammen med andre og for å utvikle vennskap. I skolegruppa vil vi også prate en del om dette, hvordan oppfører vi oss sammen med andre, øve på å ta andres ståsted og vise empati. Årets skolegruppe er engasjerte og morsomme barn som allerede har kommet godt i gang med forberedelsene! 13

15 FORELDRESAMARBEID. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. rammeplanen. Daglig kontakt når barnet bringes og hentes. En viktig arena for å utveksle informasjon mellom hjemmet og barnehagen. Denne informasjonen er viktig i hverdagen for barnet her og nå. Informasjon fra barnehagen. Det meste av informasjonen vil være i form av lapper i hyllene til barna, i tilegg er månedsplanen en viktig arena for informasjon. Vi henger også opp en del lapper på foreldretavla og på utgangsdøra. Nettsiden. Møter. Foreldremøte 2 ganger i året, høst og vår. Dette er et møte for alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådsmøte holdes også 2 ganger i året i forbindelse med foreldremøtene. Disse møtene ledes av foreldrene og eierstyret. Foreldresamtaler. Holdes 2 ganger i året, høst og vår. Om høsten har vi også oppstart møte for nye barn 1-2 mnd etter oppstart. Dugnader/ sammenkomster. Sosiale og nettverk skapende arrangement er bl. a. nissefest, Lucia feiring, foreldrekaffe, påskefrokost, grillavslutning og barnehagetur. Dugnad har vi høst og vår etter behov, i tillegg til vask av barnehagen en gang i året. Inntektsbringende dugnad er rydding av Strandefjorden og kakelotteri. Dokumentasjon. Daglig har vi en dagen i dag tavle og/eller bilder i fotoramma. Hver måned lager vi et månedsbrev over hva som har skjedd i løpet av måneden. Vi bruker nettsiden vår til å vise frem ting vi har gjort og til informasjon om ting som skal skje. Vi henger opp tegninger, malerier og annen kunst som barna lager på avdelingen og/eller i gangen. 14

16 Etter endt barnehagetid får barna med en egen perm med tegninger, malerier og diverse, samt bilder fra tiden i barnehagen, minner fra Båsheim barnehage. Kartlegging. Barnehagen benytter seg av observasjonsskjemaet alle med for å kartlegge barna i forhold til de ulike aldrene. Alle med skjemaet dekker områdene: lek, trivsel, hverdagsakt., sansing/motorikk, språk og sosio/emosjonell. Dette blir foretatt hver høst og vår og er et utgangspunkt i forbindelse med foreldresamtalene. Andre observasjonsmetoder vi benytter er TRAS - skjema som går på språk og som blir brukt i de tilfellene er vi ønsker å kartlegge litt mer på dette område. Kuno Beller er et observasjonsverktøy som dekker de fleste utviklingsområdene, og dette blir brukt i forbindelse med oppmelding til PPT. Barnehagens ansatte har i følge barnehageloven 20 taushetsplikt. Barnehagen har i følge 21 og 22 opplysningsplikt til sosialtjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barneverns tjenesten. 15

17 Aktivitetsplan barnehageåret 2012/2013 AUGUST/ Planleggingsdag SEPT Innkjøring Hvem er jeg Uke Brannuke Uke 38 Planleggingsdag Foreldremøte OKTOBER Huset mitt Uke Foreldrekaffe Foreldresamtaler uke 41 -> NOVEMBER Foreldresamtaler Juleforberedelser Uke 47 DESEMBER Adventstid Uke Luciafeiring/ foreldrekaffe Nissefest JANUAR Familien Uke 1-9 Planleggingsdag FEBRUAR Planleggingsdag Vinterfestival Uke 8 MARS Kroppen min Uke Karneval Uke 10 Påskeforberedelser Uke Påskefrokost Påskeferie bhg stengt Uke 13 APRIL Forberedelser til sydentur Uke Sydentur Foreldresamtaler Uke 17 -> MAI Sansene mine Uke Foreldremøte 17-Mai, Uke Planleggingsdag Brannuke Uke 22 JUNI sommer 16

18 EVALUERING Evaluering og vurdering er en sentral prosess i alt pedagogisk arbeid. Den foregår kontinuerlig fra man begynner å planlegge, under gjennomføringa og når noe er avsluttet. HVEM SKAL EVALUERE: Personalet, foreldre og barna. HVA SKAL EVALUERES: Årsplanen, månedsplaner, mål og visjoner, foreldresamarbeid og personalsamarbeid. EVALUERINGA VIL FOREGÅ GJENNOM: Observasjoner, samtaler, spørreskjema, egenrefleksjon og ulike møter (personalmøter, medarbeidersamtaler, foreldremøter, foreldresamtaler). HVORFOR SKAL VI EVALUERE: For å sikre kvaliteten og utviklingen i barnehagens arbeid. Evalueringa gjør at vi kan fornye og justere våre planer, slik at vi når måla våre og er på rett vei mot «den gode barndom». Hva er bra / hva kan vi ta med oss videre, og hva er ikke så bra / hva bør vi gjøre annerledes? 17

19 HVERDAG Når en Når en morgengretten unge slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på. Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.. Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå. Engang vil du savne slitet Da er det for sent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå. Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle, og di kjefter på en glede og en lek. Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek. Så husk at. Du er kysten som de engang seiler fra. Si meg hvem er stor og hvem er liten da? Når framtidshavet ligger som et speil, Så blås din medvind inn i deres seil. Når lørda`n blir til sønda, du ber en stille bønn da om at unga ikke våkner klokka fem. Men vår herre kan`ke love at du skal kunne sove når to små kommer inn med mårraklem. Så husk at (Louis Jackoby) 18