Innhold. Forord 4. Hovedmål 7

Transkript

1 Årsmelding

2 Innhold Forord 4 Hovedmål 7 Sammendrag 8 Trafikkveksten skal dempes en større del av veksten skal over på kollektivtrafikk 8 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 9 Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett 11 Det skal skje færre trafikkulykker 11 Organisering 12 Inntekter og utgifter 13 Inntekter for perioden Trafikantbetaling 14 Forbruk Forbruk fordelt på den enkelte poster 15 Planlegging 16 Godkjente reguleringsplaner i Planer under formell behandling i Bergen kommune 18 Oversikt over kostnader for planprosjekter 19 Investeringer 20 Forbruk riksveger 21 Forbruk fylkesveger 22 Forbruk stamveger 22 Forbruk kommunale veger 23 De store prosjektene: Bybanen og Ringveg vest 24 Bybanen 24 Rv. 557 Ringveg vest 26 Ferdige prosjekter i Kommunale veger 33 Forsidebilde: Ny undergang under Kanalveien, nord for Kristianborgvatnet. Foto: Reidun M. Instanes Tiltak for barn og unge

3 Forord I perioden skal det i Bergensprogrammet investeres for 5,3 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Årsmeldingen viser arbeidet i Olav Ellevset Regionvegsjef Statens vegvesen Edel Eikeseth Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Magnus Vestrheim Samferdselssjef Hordaland fylkeskommune 4 5 Bedre forhold for gående og syklende i Solheimsviken. Foto: Reidun M. Instanes

4 Hovedmål Bergensprogrammet har ni hovedmål 1 Trafikkveksten skal dempes. 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov. 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken. 4 De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre. 5 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres. 6 Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress. 7 Det skal etableres et sammenhengende gangog sykkelvegnett. 8 Det skal skje færre trafikkulykker. 9 Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak. 6 7

5 Sammendrag Samfunnsutviklingen setter krav tilbyutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet skal møte disse utfordringene. Totalt er det i 2008 brukt om lag 1,1 milliarder kroner på tiltak for å skape en bedre by for innbyggere i Bergen. Trafikkveksten skal dempes en større del av veksten skal over på kollektivtrafikk Hensynet til miljøet og at vegnettet mange steder er utnyttet nær kapasitetsgrensen gjør at transportvanene våre må endres. Reisevaneundersøkelsen i 2008 viser at utviklingen går rett veg. Når det gjelder personreiser har antall bilturer gått ned fra 65 % i år 2000 til 61 %. Gangog sykkelreiser har gått har gått opp fra 22 % til 24 % og reiser med kollektivtransport har gått fra 12 til 13 %. Bergensprogrammet satser på å få folk til å velge andre transportformer fremfor egen bil. I 2008 startet kampanjen Jeg reiser smart. Målgruppen var ansatte i 40 bedrifter i områdene sentrum, bergensdalen og Sandsli/Kokstad, og som brukte bil minst tre dager i uken. Disse ble oppfordret til å velge alternativ reisemåte for jobbreisen i én måned. Resultatene fra undersøkelsen viser at kampanjen har gitt effekt på deltakernes reisevaner. Dette gjelder både umiddelbart i form av atferd i kampanjeperioden, etter kampanjeslutt og sannsynlig atferd i Kampanjen fortsetter i Kollektivtransport er et av Bergensprogrammets hovedsatsningsfelt. Bybanen til Nesttun er under arbeid og planlegges videre til Lagunen. Prosjektet Frem 2006 har som mål å bedre fremkomsten for kollektivtransporten med 20 % og det bygges kollektivfelt på viktige innfartsårer til sentrum. Dette vil gi resultater på sikt. Sommeren 2008 startet byggearbeidet på kollektivfelt i Nattlandsveien og Haukelandsveien. Det er arbeidet med universell utforming av holdeplassene langs linje 2, og på holdeplassene nordover fra sentrum til Åsane. Dette sikrer god tilgjengelighet for alle. Kollektivbruken i Bergen har i mange år vært synkende. Nå viser reisevaneundersøkelsen en positiv utvikling. Kollektivandelen mellom Bergenhus/Årstad og bydelene nord og sør for dette området har økt. Her har antall personreiser økt og det er kollektivtransporten som har tatt hele veksten. Mellom bydelene Fana/Ytrebygda og Bergenhus/Årstad har antall reiser økt med knapt 10 %. Kollektivtransporten har tatt omlag halve veksten. Fra vest, det vil si Laksevåg/Fyllingsdalen, har veksten totalt vært på omlag 20 %. Kollektivtrafikken har hatt en vekst på 12 % på denne forbindelsen. Persontrafikken mellom Arna og Bergenhus/Årstad har økt med ca 3 % siden 2000, og her har kollektivtrafikken gått noe ned. Kilde: Reisevaneundersøkelse for bergensområdet 2008, Sintef/Statens vegvesen Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs både eksisterende og nye veger. I 2008 er det utført støytiltak for 1,6 millioner kroner. Veitrafikk er hovedkilde til luftforurensing i Bergen. For første gang på fire år viste i 2008 målestasjon på Danmarksplass en reduksjon av nitrogendioksid og svevestøv. Fortsatt har Bergen en overskridelse av forurensingsforskriften, slik at reduksjon av gjennomgangstrafikk i sentrale områder sammen med de store prosjektene som bybanen og Ringveg vest fortsatt er viktige tiltak*. Miljøtiltakene i sentrum skal redusere gjennomgangstrafikk og skape gode byrom i sentrum. De store opprustningsprosjektene i Strandgaten, Håkonsgaten og Vaskerelven er ferdige. Målinger viser at gjennomgangstrafikken i sentrum er redusert. *Kilde: Samferdselsdata for Bergen 2008, Bergen kommune. 8 9

6 Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett Det bygges et sammenhengende sykkelvegnett på sentrale sykkelstrekninger. Dette er viktig for å bedre forholdene for syklister. Totalt er det utført om lag 2 km sykkelvegnett på Fanaruten, Laksevågsruten og Sandviksruten. Det er også bygget sykkelfelt på strekningen NHH Lønborg. I tillegg er utbygging og opprustning av gang- og sykkelveger knyttet til andre store prosjekter. I forbindelse med Ringveg vest er det bygget ny gang- og sykkelveg på Ytrebygdsvegen. Dette er en viktig strekning for de store næringsområdene på Kokstad og Sandsli. Sykkeltellinger viser at stadig flere bruker sykkel som framkomstmiddel i Bergen. Spesielt gjelder dette fra Bergen sør til sentrum. Tellingene på Fløenstien viser en økning i gjennomsnittlig døgntrafikk på hele 23 % fra 2007 til Det skal skje færre trafikkulykker Antall skadde og drepte i Bergenstrafikken har vært relativt stabilt de siste 8 årene, men det har vært en positiv tendens med en reduksjon i drepte/hardt skadde de to siste årene. I Bergensprogrammet er det gjennomført inspeksjoner på strekninger med stor trafikk og der det har vært ulykker. Vi kartlegger avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk. Målet er færre ulykker generelt, men ved ulykke skal alvorlighetsgraden være lavest mulig. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og fartsreduserende humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng. Et viktig prosjekt med oppstart i 2008 var trafikksikring på Bønes. Her er det arbeidet med å øke trafikksikkerheten spesielt for myke trafikanter gjennom å redusere bilistenes fart, bedre belysning og universell utforming av gangfelt. Andre trafikksikkerhetsprosjekter som er utført i 2008 er ny rundkjøring i Folke Bernadottes vei. Dette gir bedre og sikrere trafikkavvikling. Rundkjøringen er eksternt finansiert. På rv. 580 Arnatveit/Espeland er det bygget avkjøringsfelt i begge retninger. Fra før er det er gjennomført tiltak på for eksempel Vestre innfartsåre med midtrekkverk og utbedring av vegens sideterreng, utbedring av ulykkespunkt i Arnatveitkrysset samt utbedring av strekningene Fana kirke Rådalskrysset, Sørås Skjoldskiftet samt Håkonsvern og Loddefjord Gang- og sykkelvegen på strekningen Sandsli Birkelandsskiftet. Foto: Reidun M. Instanes

7 Organisering Inntekter og utgifter Kontaktutvalg Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Politisk og administrativ ledelse Leder: Vegdirektør Styringsgruppe Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Administrativ ledelse Leder: Bergen kommune Inntekter for perioden Tiltak, utgifter Mill. kroner Finansiering, inntekter Mill. kroner Vegtiltak stamveg 330 Statlige midler stamveg 330 Vegtiltak øvrig riksveg Statlige midler øvrig riksveg Kollektivtiltak Bompenger Gang- og sykkelveg, trafikksikkerhet, miljø 930 Fylkeskommunale midler 120 Tiltak i Bergen sentrum 580 Kommunale midler 110 SUM SUM St. prp. nr. 75 ( ). Alle tall er i mill kroner. 40% 60% Faglig koordineringsgruppe Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Administrativt personell Leder: Statens vegvesen Fordeling mellom statlig og lokal finansiering, slik den er fastsatt i St. prp. nr. 76 ( ) og St. prp. nr. 75 ( ). Statlig finansiering 40 % Lokal finansiering 60 % Budsjett / Økonomi Fordeling mellom statlig og lokal finansiering fra 2002 til og med Gang- og sykkel Trafikksikkerhet Kollektiv Sentrum Store BP-prosjekter Bybane Ringveg vest Skansentunnelen Statlig finansiering 29 % Lokal finansiering 71 % Prosjekter utenom Bergensprogrammet 12 13

8 Trafikantbetaling Forbruk 2008 I 2008 er det krevd inn 381 millioner kroner i bompenger. Bompenger Tilskudd/forskudd Offentlige bevilgninger I løpet av 2007 ble det etablert fem nye bomstasjoner i Bergen var det første hele året med alle bomstasjoner i drift. Dette gir en indikasjon på framtidige bompengeinntekter basert på dagens satser. Brutto bompengeinntekter Stamveger Øvrige riksveger Fylkesveger Kommunale veger Ringveg vest Bybanen Bompengering Alle tall i hele 1000 kroner Planlegging SUM Totalt er det brukt kroner i Bergensprogrammet i Forbruk fordelt på de enkelte poster Bybanen Plan- Trafikk- Miljø Kollektiv Mindre Strekning Bomring Gang- og SUM legging sikkerhet tiltak sykkelveg Stamveger Øvrige riksveger Fylkesveger Kommunale veger Ringveg vest Bybanen * Bompengering Planlegging (inkl. Sotra) Alle tall i hele 1000 kroner. SUM * ** *Utbetalt fra Bergensprogrammets regnskap (Se side 26). **Dette er rene gang- og sykkeltiltak. I tillegg inngår utbedring og bygging av gang- og sykkeltiltak i de fleste prosjekter

9 Planlegging I 2008 hadde Bergensprogrammet et planbudsjett på 30 mill. kroner. Hele denne summen var statsmidler. I tillegg var det overført 4,060 mill. fra 2007, slik at programmet hadde 34,060 mill. disposibelt til planlegging i Av dette er 10,000 mill. brukt til planlegging av ny veg til Sotra. Totalt ble det forbrukt 28,698 mill. kroner, og 5,362 mill. vil bli overført til Godkjente reguleringsplaner i 2008 Parsell Godkjent i Bystyret E16/E39 Åsaneveien, parsell Forvatn Heiane. Nytt toplanskryss på Nyborg Rv. 582 Bybane og framkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun Rådal Rv. 555 Håkonsgatens forlengelse, reguleringsendring Reguleringsplan E16/E39 Åsaneveien, parsell Forvatn Heiane med nytt toplanskryss på Nyborg og reguleringsplan rv. 582 Bybane og framkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun Rådal, ble vedtatt i De andre store planoppgavene det har vært arbeidet med i 2008 er forprosjekt for E39 Midtbygda Nordhordlandsbroa (reguleringsplan). Det har også vært arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelveg inkludert vegutbedring rv. 556 Blomsterdalen Hjellestad og rv. 585, del av Birkelundsbakken/Sandbrekkeveien, samt kollektivplan for rv. 555 Breivikskrysset Drotningsvik. I tillegg er det benyttet betydelige planressurser til mange utredninger og planavklaringer i Bergen sentrum (Bystasjonen, Sentrum Sør, Strandkaien inkludert vurdering av nye sentrumstiltak, Håkonsgatens forlengelse, Nøstet m.m.), tiltaksplan med kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen (rv. 540 Folke Bernadottes vei Fyllingsdalsveien) inkludert byggeplan for strakstiltak for kollektivfelt mellom Skarphaugen og Hjalmar Brantings vei. Det er også utarbeidet et reguleringsplanforslag for rundkjøring i krysset rv. 540 Fyllingsdalsveien/Allestadveien. Andre oppgaver som har krevd betydelige planressurser, er rullering av sykkelplan sykkelstrategi, planlegging av videreføring av sykkelveg fra Minde allé til Bergen sentrum, Reisevaneundersøkelsen 2008 og tettstedsanalyser for Paradis og Wergeland Anleggsarbeid i forbindelse med bybanen. Foto: Rune Jensen

10 Planer under formell behandling i Bergen kommune Pr Parsell E39 Bomstasjon Sandviken Rv. 585 Haukelandsveien Nattlandsveien Fv. 178 Grimstadveien (ca. 1,5 km) Fv. 183 Totlandsveien Rv. 556 Hjellestadvegen, Blomsterdalen Hjellestad fergekai Rv. 555 Breivikskiftet Drotningsvik Rv. 540 Fyllingsdalveien / rundkjøring Allestadveien Oversikt over kostnader for planprosjekter Prosjekt Regnskap 2008 Stillinger, informasjon m.m Bergensprogrammet (generelt) Refusjon Bergensprogrammet Planlegging m.m Miljø-/støy (genrelt) Bergensprogrammet Trafikkmodeller Reisevaneundersøkelse Utredning sentrumstilltak Sentrum Sør Trafikksystem Nøstet Rådal Sørås Andre planprosjekt (diverse mindre prosjekt) Ny veg Sotra Bergen Kollektivtiltak Bergensprogrammet kollektivgruppen (generelt) Nesttun Rådal (bybane) Breivikskrysset Drotningsvik Park & Ride Terminal/knutepunktsutvikling Folke Bernadottes vei/fyllingsdalsveien Trafikksikkerhetstiltak 904 Bergensprogrammet trafikksikkerhetsgruppen (generelt) Haukelandsvei Nattlandsveien Rundkjøring Allestadveien/Fyllingsdalsveien Nytt kryss Straumevegen Bønes Nytt kryss Bjørgeveien Bjørndalsskogen Gang- og sykkeltiltak Bergensprogrammet gang og sykkelgruppen (generelt) Lønborg Eidsvåg Grimseidvegen Skagevegen Ytre Arna Gang- og sykkelveg Kristianborg Fabrikkgaten Birkelundsbakken Grimstadveien Totlandsveien Blomsterdalen Hjellestad Rullering av sykkelplanen sykkelstrategi Hillernvegen 18 SUM planprosjekter Bergensprogrammet Trygghet og miljø langs Ytrebygdsvegen. Steinsatt elveløp og ny gang og sykkelveg. Foto: Charlotte Villanger Nielsen Alle tall i hele 1000 kroner.

11 Investeringer Det største forbruket på stamveger er knyttet til nytt kryss i Fjøsangerveien Minde allé, samt støysikringsprosjekter. På riksveger er det Ringveg vest som er det største prosjektet, og på fylkesveger er det brukt mest på trafikksikring. Fordeling i St. prp. nr. 75 ( ) Fordeling til og med 2008 Stamveg 6% Riksveger 28% Kollektivtiltak 37% Gang- og sykkeltiltak, trafikksikkerhet og miljøtiltak 18% Bergen sentrum 11% Stamveg 13% Riksveger 27% Kollektivtiltak 35% Trafikksikkerhet, gang- og sykkeltiltak, miljøtiltak og tiltak i Bergen sentrum 25% Forbruk riksveger Vegtiltak Solheimsgaten Kollektivtiltak Busslommer / Frem Ekstrabevilgning kollektiv (2004) Kollektivtiltak Tellevik, ombygging av busslomme Nattlandsveien, kollektivfelt Årstadvollen, kollektivfelt Fyllingsdalen sør, kollektivfelt 589 Sentrum Åsane teminal, prosjektering oppgradering 51 Breivikskiftet Drotningsvik, prosjektering kollektivfelt 505 Flyplassvegen, støytiltak etter Plan- og bygningsloven Gang- og sykkeltiltak Heltevikstraumen Håkonsvern, gang- og sykkelveg Diverse sykkeltiltak Florida Nygårdstangen, opprustning av dekke og veglys 38 Sykkelinspeksjoner, tiltak 980 Kokstadkrysset Flyplassen, prosjektering ny gang- og sykkelveg 883 Sykkelforbindelse Koengen Trafikksikkerhetstiltak Tiltak etter trafikkinspeksjon 863 Sikring fotgjengeroverganger Strakstiltak, mindre trafikksikkerhetstiltak 75 Storetveit/Hagerupsvei, rundkjøring * Rundkjøring Ulriksdal Rundkjøring Folke Bernadottesvei Utbedring ulykkespunkt Bergen 517 Gangbru over rv. 546 Fanavegen 388 Miljøtiltak Håkonsgatens forlengelse, omlegging av trafikkmønster Engen/Nøstet 164 Kringsjåveien Michael Krohnsgate, miljøtiltak Diverse fasadetiltak, etter Forurensingsloven Kong Oscarsgate, forprosjekt 73 Vaskerelven, gateopprustning Vestre Torggate, gateopprustning 382 Visning i Bergen sentrum, diverse nye skilt Strandkaien, forprosjekt 542 Ytre Arna, miljøtiltak 639 Sum øvrige riksveger *Oppretting av feilpostering fra Alle tall i hele 1000 kroner.

12 Forbruk fylkesveger REGNSKAP 2008 Forbruk kommunale veger Gang- og sykkeltiltak Videreføring Osbanetraséen 114 Solheimsgaten sør, tilrettelegging 179 Trafikksikkerhetstiltak Fortau Åstveitvegen 210 Gaupåsveien fortau forlengelse Midttunvegen Kråkenesv Kråkeneslia 22 Arne Abrahamsensvei 201 Geithusveien 231 Fartsdempende tiltak Folldalen gangveg 173 Harald Skjoldsvei 928 Oppetveiten 41 Selvikvegen 559 Eikhaugen i Arna 98 Fornyelse vegbelysning 95 Diverse mindre tiltak Miljøtiltak Totalfornying område sentrum Totalfornying område sør Totalfornying område vest Totalfornying område nord Sum kommunale veger Vegtiltak Hordnesvegen, utbedringstiltak Bontveitvegen, punktvis opprustning Miljøtiltak Havnegaten, opprustning 300 Diverse fasadetiltak etter forurensingsloven 6 Gang- og sykkeltiltakr Hilleren II, fortau Gammel Nygårdsbro, tilskudd opprustning Kollektivtiltak Busslommer, opprustning 704 Trafikksikkerhetstiltak Diverse trafikksikring Landåsprosjektet, sluttkostnader Hagrupsvei 966 Bekkjarviksvegen km/t ved skoler 500 Sum fylkesveger Forbruk stamveger Alle tall i hele 1000 kroner. Alle tall i hele 1000 kroner. Vegtiltak Fjøsanger Hop, støytiltak i henhold til plan og bygningsloven 6186 Minde allé Fjøsangerveien, nytt kryss Hop Sørås, støytiltak etter plan og bygningsloven Trafikksikkerhetstiltak Undergang Kristianborg, Fjøsangerveien Sum stamveger

13 De store prosjektene: Bybanen og Ringveg vest Bybanen Bybanen, som skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i Bergen, er det største enkeltprosjektet i Bergensprogrammet. Bybaneprosjektet inngår i Bergensprogrammet med en kostnadsramme på 2400 mill. kroner. Bergen kommune har stilt til rådighet en styringsramme på 2200 mill. for prosjektet. Eventuell kostnadsutvikling over 2200 mill. skal godkjennes av Samferdselsdepartement og finansieres med udisponerte midler i Bergensprogrammet. Prosjektering byggetrinn 1 Prosjekteringsarbeidet er fortsatt ikke helt avsluttet, men gjenstående detaljprosjektering er i hovedsak knyttet til tekniske fag og i særdeleshet til totalentreprisene. Utbygging Utbygging er startet for alle 8 grunnentrepriser langs strekningen. I tillegg er produksjon av sporlegging godt i gang og første sporveksler er på plass. De fremforhandlet kontraktene innen utbygging utgjør nesten 95 % av budsjetterte kontraktskostnader. Gjenstående er kontraktene: Utstyr på verksted/depot, leskur og holdeplasselementer pluss støytiltak på bygninger. Produksjonen som startet følger planlagt fremdrift på hovedfrister. Informasjon Det har vært stor aktivitet og mye informasjon rundt arbeidet med bybanen i Fokus har vært på trafikkomlegging i sentrum, spesielt for buss, men med konsekvenser for bilistene. Omfattende informasjon før stenging av felt på Danmarksplass, rampe til Strømmen og Gamle Nygårdsbro har vært gjennomført. Utover i 2008 er det stenging av Ibsensgate, Bjørnsonsgate, Nesttunveien og Floridasvingen som har vært de vesentligste omlegginger sammen med krysningen av Fjøsangerveien ved Bygarasjen Bybanen i Kaigaten (fotomontasje).

14 Økonomi Grunnet høyt kostnadsnivå på innkomne tilbud høsten 2007, fikk bybaneprosjektet revidert budsjettrammene sine i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for Budsjettet for prosjektet ble justert til en styringsramme på 2.2 mill. kroner (lokalt budsjett) og en kostnadsramme på 2.4 mill. (budsjett Samferdselsdepartmentet). Produksjonsstart for anleggsarbeidene var I 2008 utgjør den totale produksjonen i bybaneprosjektet mill.*. En vesentlig andel av kostnadene til omlegging av ledninger forskutteres av bybaneprosjektet og faktureres deretter ledningseierne. I 2008 er det viderefakturert ca. 160 mill. kroner. Plan Gjenstående planoppgaver Det skal gjennomføres en planendring ved verkstedsområdet på Kronstad for å sikre fremtidig areal til jernbanedrift og bybanedrift. Endringen er igangsatt, og forventet planvedtak er mot slutten av Bybaneprosjektet skal utarbeide plan for sykkelveier i Fjøsangerveien, foran Bystasjonen og på strekningen fra Kanalveien til Solheimsgaten, inkludert kryssing av Fjøsangerveien. Arbeidet er ikke igangsatt. Byggetrinn 2, Nesttun Rådal Reguleringsplan for byggetrinn 2, Nesttun Rådal, ble vedtatt i Bergen bystyre 24. juni Hordaland fylkeskommune vil ha ansvar for prosjektering og ut-bygging av dette pluss fremtidige byggetrinn. I henhold til lokale vedtak er det avsatt av midler til detaljprosjektering og grunnerverv. Begge disse prosessene er igangsatt. *I Bergenprogrammet er det regnskapsført 551 mill. kroner. Rv 557 Ringveg vest. Byggetrinn 1 Dolvik Sandeide Ringveg vest er det største vegprosjektet i Bergensprogrammet. Ringveg vest mellom Liavatnet og Flyplassvegen har to hovedfunksjoner. Den vil være lokal hovedtilkomst til nærings- og boligområdene i Ytrebygda og Bergen Lufthavn Flesland, og den skal inngå i et overordnet hovedvegsystem rundt Bergen sentrum fra Loddefjord via Straume, Birkeland, Rådal, Nesttun og videre til Arna og Åsane. Hovedmålsettingen med Ringveg vest er å bedre fremkommeligheten for trafikantene, legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere, bedre trafikksikkerheten og å bedre miljøet langs eksisterende vegnett. Prosjektet omfatter 10 km ny firefelts veg. Hele 8 km går i undersjøisk tunnel under Nordåsstraumen, og har to løp. Maksimal stigning er på 6 %, det vil si 6 m på 100 m lengde. Prosjektet omfatter også fem kryss. Byggestart for byggetrinn 1 var i august 2006 og prosjektet skal være ferdig i juni Ytrebygdsvegen Den 15. august 2008 ble rv. 556 Ytrebygdsvegen, mellom Birkeland- og Kokstadkrysset, åpnet for gjennomkjøring etter at vegen hadde vært stengt for trafikk i ca. 14 måneder. Ytrebygdsvegen er 1,9 kilometer lang og er utbedret på strekningen fra Flyplassvegen til Kokstadvegen. Ytrebygdsvegen var i dårlig forfatning, og det var trafikkfarlig for myke trafikanter å ferdes langs vegen. Utbedring er gjort med tanke på god framkommelighet og høy trafikksikkerhet. Det er derfor tilrettelagt med en parallell gang- og sykkelveg langs den nye Ytrebygdsvegen. Det er også bygd undergang for sikker kryssing av hovedvegen. Det estetiske er ivaretatt med steinsatt elveløp og beplantning. Ny bussterminal Den 15. desember 2008 ble ny bussterminal i Dolvik åpnet. Her skal alle bussene i området Steinsviken Sandsli Birkeland og Kokstad passere. Universell utformingen av holdeplassene gjøre det lettere for alle å komme seg inn på bussen. Fotgjengere skal videre kunne ta seg fram på en god og sikker måte med det nye gangvegsystemet i området. Det er også lagt vekt på at den nye bussterminalen skal ta seg fint ut i terrenget med granittbenker, leskur og sykkelparkering under tak

15 Økonomi Opprinnelig styringsramme for prosjektet er på 1274 millioner (2008). På grunn av lavere anbud enn forutsatt vil kostnadene ventelig være rundt 79 millioner lavere. Totalt er det ved utløpet av 2008 brukt 694 millioner (2008). For 2009 er det satt av 305 millioner kroner til prosjektet. Informasjon Informasjonsarbeidet er en viktig og sentral del av et så stort utbyggingsprosjekt. Arbeidet med Ringveg vest påvirker både nærmiljø og trafikanter generelt. Statens vegvesen vektlegger god og rett informasjon til rett tid. Det brukes både massemedia og direkte informasjon til berørte. Hvert kvartal deles det ut nærinformasjon i forkant til beboere og virksomheter i nærområdet. Vi samarbeider også med virksomheter på Sandsli og Kokstad for informasjon til ansatte. Fremdrift Byggetrinn 1 mellom Dolvik og Sandeide vil bli åpnet for trafikk i juni Byggetrinn 2 Sandeide Liavatnet Planarbeidet for byggetrinn 2 pågår og under forutsetning av at nødvendige midler stilles til disposisjon kan arbeidene starte i andre kvartal Total byggetid for byggetrinn 2 vil være 3,5 år og ferdigstillelse vil være i slutten av Kostnadsoverslag for byggetrinn 2 er på ca 1550 millioner kroner (2008) Foto: Charlotte Villanger Nielsen

16 Ferdige prosjekter i 2008 Minde allé Kanalveien Trasèen for bybanen skal gå igjennom Inndalsveien. Det medfører at kun ett nordgående felt vil være åpent for biltrafikk, og en større del av trafikken vil dermed gå i Fjøsangerveien og Kanalveien. Disse veiene er derfor bygget om for å tåle økt trafikkmengde. Arbeidet startet i august 2006 og var ferdig i mai Totalkostnad er ca. 150 millioner kroner. Prosjektet er delt i tre entrepriser: Krysset Fjøsangerveien Minde allé Fjøsangerveien Fabrikkgaten og Kanalveien Fabrikkgaten var ferdig i 2006 E-39 Fjøsangerveien Minde allé Det er bygget ny toplans rundkjøring ved Fjøsangerveien/Minde allé. En omlag 50 meter lang betongkulvert med to gjennomgående felt leder trafikken som skal rett fram i Fjøsangerveien, mens rundkjøringen over leder trafikken henholdsvis til Minde allé og Mindeveien. Prosjektet har blant annet omfattet omlegging av eksisterende kabler og ledninger for vann, spillvann og overvann, betongkonstuksjoner som består av hovedkulvert, gangkulvert og diverse mindre konstruksjoner. For å bedre trafikksikkerheten i Fjøsangerveien, er private utkjørsler fjernet og det er bygget ny adkomstveg til disse. Fotgjengerfeltet ved rundkjøringen er fjernet, og det er bygget ny undergang. Kanalveien I Kanalveien er to kryss bygget om for å bedre trafikksikkerhet og kapasitet. I krysset Minde allé Kanalveien er det bygget et midlertidig signalregulert kryss for å kunne prioritere kollektivtrafikken mens bygging av bybanen i Inndalsveien pågår. Ny gang- og sykkelveg Det er også bygget ny gang- og sykkelveg mellom Minde allé og nordenden av Kristianborgvannet. Traséen går langs den tidligere jernbanetraséen frem til kryss ved Conrad Mohrs vei. Gang- sykkelvegen krysser under Kanalveien i kulvert før den ender inn på eksisterende gang- og sykkelveg ved Kristianborgvannet. Den nye gang og sykkelvegen er ca. 900 meter lang Toplans rundkjøring ved Fjøsangervegen/Minde allé. Foto: Statens vegvesen

17 Kommunale veger i 2008 Midtunvegen Midtunvegen er rustet opp og det er bygget fortau. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: ,- Harald Skjolds veg Der er bygget fortau fra Nordåsdalen og frem til Steinerskolen. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: ,- Geithusvegen Krysset Geithusvegen/Mildevegen er bygget om for å bedre sikt- og kryssingsforhold. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: ,- Arne Abrahamsensvei- Monrad Mjeldes vei Det er bygget fortau (se bilde) og foretatt utbedring av kryss. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: ,- Gaupåsvegen Det er bygget fortau på strekningen fra Spåkebrua til kryss med Kvamsvegen. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: ,- Fartsdempende tiltak På boligveger og skoleveger er det gjennomført fartsdempende tiltak og etablert opphøyde gangfelt. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak i tråd med anbefalingene i trafikksikkerhetsplan for Bergen Kostnad: ,- Totalfornyelse Det er gjennomført reinvestering for totalfornyelse av en rekke kommunale veger. Arbeidene har i hovedsak bestått i fornyelse av dekke i kjørebane og på fortau, kantstein og sluk. Samlet kostnad for fornyelsen: , Nytt fortau i Arne Abrahamsensvei. Foto: Ove Bjørkhaug

18 Tiltak for barn og unge Bergensprogrammet har mål om skape en bedre by for innbyggerne. En rekke tiltak har barn og unge som målgruppe. Dette gjelder særlig målsettingen om færre trafikkulykker og mål om etablering av sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplanen for Bergen kommune slår fast at trygghetsfølelsen for gående og syklende skal økes, og i Bergen har det vært særlig fokus på trafikksikring i nærområdet til skoler og på skoleveger. Tiltak med dokumentert ulykkesreduserende effekt prioriteres, men registrert utrygghet er også med i vurderingene. Trygghet skal prioriteres for skoler og skoleveger. I dette arbeidet har vi samarbeidet med barne- og ungdomsskolene i Bergen. Skolene har oppdatert oversikten over punkter og strekninger der elevene føler seg utrygge i trafikken. Disse er gjennomgått og analysert og utgjør sammen med analyser av trafikkulykker grunnlaget for å utarbeide en oppdatert prioriteringsliste over fysiske sikringstiltak ved skoler og skoleveger. Innenfor Bergensprogrammet er det utført trafikksikker-hetstiltak som fartshumper og redusert fart til 30 km/t ved 35 barneskoler totalt, av disse 7 skoler i Gang- og sykkelveger Sykkelstrategi for Bergen slår fast at det skal være attraktivt og trygt for alle å sykle. Bergensprogrammet har i 2008 brukt 14 millioner kroner på bygging av gang- og sykkeltiltak og 1,9 millioner til planlegging av slike. Et av de viktigste tiltakene som ble utført i 2008, er gang- og sykkelveg med underganger langs nye Ytrebygdsvegen.Her er det lagt vekt på trygghet og miljø for myke trafikanter. Gang- og sykkelveg langs deler av Totlandsvegen og langs Hjellestadveien er viktige prosjekter som er under planlegging og vil ha stor positiv betydning for trafikksikker skoleveg Overgang Fanavegen. Foto: Reidun Instanes

19 Revidert bompengeordning for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget i februar I perioden skal det investeres for 5.3 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkel veger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum,trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Design: Statens vegvesen og Nina Skauge kommunikasjon 36