Sivilingeniør Helge Hopen AS. Holen skole. Trafikkanalyse

Transkript

1 Sivilingeniør Helge Hopen AS Bergen,

2 INNHOLD 1 INNLEDNING OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET DAGENS TRAFIKKSITUASJON TRAFIKKMENGDER TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET TRAFIKKSIKKERHET TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN KONSEKVENSER TRAFIKKMENGDER TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET TRAFIKKSIKKERHET TILTAK OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Bergen kommune / Fortunen AS 1

3 1 INNLEDNING Bergen kommune har startet et arbeid med reguleringsplan for videre utvikling / ombygging av på Laksevåg. Fortunen AS er engasjert til å bistå med utarbeidelse av reguleringsplanen for tiltaket. Sivilingeniør Helge Hopen har i denne rapporten vurdert de trafikale konsekvensene av planen. Oppdragsgiver er Fortunen AS. Bergen Bergen kommune / Fortunen AS 2

4 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET Planområdet er ved på Laksevåg. Hovedtilkomsten er fra Fv.582 Kringsjåveien. Kringsjåveien var tidligere hovedinnfartsåre fra vest med trafikkmengder på over ÅDT, men etter Damsgårdstunnelen åpnet i 1993 har Kringsjåveien vært sekundærvei/samlevei for Laksevåg og avlastet for trafikk. Kringsjåveien fungerer imidlertid som omkjøringsvei når Damsgårdstunnelen er stengt pga. ulykker eller teknisk vedlikehold. Figur 1. Oversiktskart. Planområdets tilknytning til Fv.582 Kringsjåveien Kartgrunnlag : Bergenskart.no Figur 2. Alternative kjøreveier for tilkomst til fra Kringsjåveien. Flyfoto: Bergenskart.no. Tilkomsten til ungdomsskolen er via Øvre Holen (2 utkjørsler) og Vågedalen/Helmers vei. Barneskolen har direkte tilkomst fra Kringsjåveien, men med begrenset kapasitet og dårlig standard/siktforhold. Bergen kommune / Fortunen AS 3

5 3 DAGENS TRAFIKKSITUASJON 3.1 Trafikkmengder Figuren som følger viser trafikkmengdene i dag på overordnet veinett. E39, Åsane Trafikkmengder hovedveinettet 2016 (ÅDT) Askøy Laksevågneset Sotra Haukeland sykehus Ringveg vest (til Fana, Flesland) Fyllingsdalen E39, Nesttun Figur 3. Trafikkmengde (ÅDT) i dag - overordnet veinett. Trafikkmengdene i Kringsjåveien ved planområdet er ca ÅDT: Trafikkmengde (ÅDT) Dagens situasjon (2016) Figur 4. Trafikkmengde (ÅDT) i dag Kringsjåveien v/ planområdet. Trafikkmengdene i boliggatene ved planområdet er små, anslagsvis ÅDT. Bergen kommune / Fortunen AS 4

6 3.2 Trafikkavvikling og kapasitet Kringsjåveien er avlastet som følge av at Damsgårdstunnelen ble bygget. Det er ikke noen spesielle kapasitetsproblemer langs Kringsjåveien eller ved kryss/avkjørsler inn mot Kringsjåveien. Trafikken langs Kringsjåveien er prioritert og kan i rushperiodene være høy på timebasis. Det betyr at det kan være noe ventetid/forsinkelser fra avkjørsler/sideveg, men pga. lave trafikkmengder vil dette ikke medføre store kødannelser eller avviklingsproblemer fra sideveg. Hovedtilkomsten til planområdet er fra Øvre Holen der krysset er signalregulert. Figur 5. Hovedtilkomst til planområdet, krysset Kringsjåveien/Øvre Holen. Signalreguleringen av krysset bidrar til en organisert og trafikksikker avvikling av trafikken i krysset. Hovedveien har prioritet og det kan gi noe ventetid fra Øvre Holen i rushperiodene, men det kan ikke regnes å være et kapasitetsmessig problem. 3.3 Trafikksikkerhet Ulykkesdata Figuren som følger viser det totale antallet trafikkulykker i området som er registrert i Nasjonal vegdatabank (NVDB) siden ca. midten av 1970-tallet. Bergen kommune / Fortunen AS 5

7 Registrerte trafikkulykker med personskade Kringsjåveien siden 1975 Figur 6. Samlet oversikt over registrerte trafikkulykker med personskade siden ca. midten av 1970-tallet. Det understrekes at datagrunnlaget kan være noe mangelfullt før ca Oversikten viser at det ikke er registrert ulykker med personskader på lokalveinettet i boligområdene og ved. Alle ulykkene skjer i hovedsak langs Kringsjåveien, i første rekke knyttet til kryssområdene. En stor del av disse ulykkene er fra tiden før Damsgårdstunnelen åpnet i Da var trafikknivået langs Kringsjåveien betydelig høyere enn i dag. Ser vi nærmere på de enkelte kryssområdene i nærheten av planområdet får vi følgende bilde: Registrerte trafikkulykker med personskade Kringsjåveien v/ Øvre Holen Figur 7. Ulykker langs Kringsjåveien, v/ Øvre Holen. Illustrasjonen viser at det har inntruffet en del ulykker i kryssområdet ved Øvre Holen (spesielt ved østre avkjørsel). En nærmere analyse av disse ulykkene viser følgende situasjon: Ingen av ulykkene har gitt alvorlige personskader (kun lettere skader). De fleste ulykkene skjedde før 1990 da veien var del av vestre innfartsåre. Kun 5 ulykker er registrert etter 1990, ingen av disse med fotgjengere involvert (for det meste påkjøring bakfra ved kryss eller enslig kjøretøy utfor veikant). Bergen kommune / Fortunen AS 6

8 Registrerte trafikkulykker med personskade Kringsjåveien v/ J. Larsens vei Figur 8. Ulykker langs Kringsjåveien, v/ Jacob Larsens vei / Vågedalen. En nærmere analyse av disse ulykkene viser følgende: Noen alvorlige fotgjengerulykker har inntruffet, men dette var på 70- og 80 tallet. Etter 1990 har de fleste ulykkene vært påkjøring bakfra m/ kun lettere skade. 1 alvorlig fotgjengerulykke i 1996 (fotgjenger eller akende påkjørt på fortau) Etter år 2000 er det kun registrert 3 personskadeulykker (2 påkjøring bakfra og en sykkelulykke). Samlet vurdert viser ulykkesdataene at antall ulykker er blitt vesentlig mindre i senere tid. De fleste ulykkene de siste 20 årene er knyttet til påkjøring bakfra i kryssområdene med kun lettere skade. Det skjer svært få ulykker med fotgjengere involvert. Det er ingen spesielle strekninger eller punkt som peker seg ut som spesielt risikofulle basert på ulykkesregistreringene. Årsaken til denne positive utviklingen har sammenheng med at Kringsjåveien er blitt en sekundærvei med relativt lave trafikkmengder (i forhold til før 1993). I tillegg er det grunn til å tro at de tiltakene som er iverksatt for å bedre sikkerhet og trygghetsfølelse i Kringsjåveien har gitt positiv effekt (nedsatt fartsgrense til 30 km/t på delstrekninger, fysisk fartsdemping, sykkelfelt mv.). I trafikksikkerhetsplanen for Bergen er det ikke pekt på spesifikke behov knytet til, bortsett fra generelle sikkerhetstiltak langs Kringsjåveien. Bergen kommune / Fortunen AS 7

9 3.3.2 Vurdering Selv om ulykkesstatistikken tegner et positivt bilde av trafikksikkerheten i området, er det forhold som kan indikere problemstillinger for trygghetsfølelse og sikkerhet. Det er viktig å vurdere slike forhold med tanke på evt. forebyggende tiltak som kan bidra til å opprettholde den gode ulykkesstatistikken. Basert på befaringer og observasjoner av trafikkforholdene i området vil jeg peke på følgende problemstillinger som bør vurderes nærmere med tanke på eventuelle tiltak: Løsning for kjøring/henting av elever til/fra skolen Det er ikke tilrettelagt et kjøremønster og snumulighet for foreldre som kjører barna til skolen. Uavhengig av hva som det anbefales og oppfordres til, vil noen foreldre kjøre barna sine til skolen. I praksis medfører dette en uheldig trafikksituasjon ved skolen, spesielt i Øvre Holen v/ ungdomsskolen, der det ofte inntreffer at bilene setter av elever og rygger/snur ved skolen uten at det er lagt til rette for dette. Trygghet for gangtrafikken i Øvre Holen, fra ungdomsskolen og ned til Kringsjåveien Hovedtilkomsten fra ungdomsskolen for elever som kommer med buss og andre som går i retning Kringsjåveien er Øvre Holen. Her er det ikke fortau og trangt når gaten er full av skoleelever samtidig som biler skal passere. Det regnes ikke som en spesielt trafikkfarlig strekning pga. lite biltrafikk og relativt lav kjørefart for biler. Samtidig er trafikantene normalt mer hensynsfulle når de deler det samme trafikkarealet. Det kan imidlertid være en utrygghetsfølelse for elevene og ubehagelig med biltrafikk tett på seg. Vinterstid kan det føles utrygt i perioder med glatte veier. Figur 9. Øvre Holen, fra ungdomsskolen og ned mot Kringsjåveien. Kryssing av Kringsjåveien fra busstopp ved krysset Kringsjåveien / Øvre Holen (vestre avkjørsel) Lang avstand til lysregulert fotgjengerovergang gjør at noen krysser Kringsjåveien uregulert direkte ved busstoppet. Dette kan være en farlig trafikksituasjon, spesielt i den mørke årstiden og ved glatt vei. Siktforholdene knyttet til bussen og kryssing av veien rett bak bussen kan også være en ekstra risikofaktor. Bergen kommune / Fortunen AS 8

10 Figur 10. Kryssområde mellom Øvre Holen (vestre avkjørsel) og Kringsjåveien. Avkjørsel til barneskolen direkte fra Kringsjåveien Avkjørselen er lokalisert rett ved en kurve, og siktforholdene er dårlige. Snumulighetene på parkeringsområdet er også begrenset og kan skape farlige trafikksituasjoner. Figur 11. Avkjørsel til barneskolen direkte fra Kringsjåveien. 4 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN Det er ikke lagt til grunn forutsetninger om at utbyggingen skal bidra til mer biltrafikk til/fra. Parkeringskapasiteten ved skolen skal ikke øke. Med dette som utgangspunkt er det lagt til grunn dagens biltrafikkmengder som basis for trafikkvurderingene. Over tid kan imidlertid elevtallet øke og dette vil gi en økning i reisende med buss til/fra skolen, samt økning av gang/sykkeltrafikken i området. Bergen kommune / Fortunen AS 9

11 5 KONSEKVENSER 5.1 Trafikkmengder Trafikkutviklingen i Kringsjåveien antas å følge gjennomsnittlig trafikkutvikling i Bergensområdet. Det er ingen spesielle utbygginger eller trafikkomlegginger som tilsier vesentlig endret trafikknivå. Fremtidig trafikknivå (10 års horisont) antas å ligge i området mellom og ÅDT (maks % trafikkvekst fra dagens nivå). Gang/sykkeltrafikken ved planområdet forventes å øke i takt med elevtallet. 5.2 Trafikkavvikling og kapasitet Det er ingen spesielle kapasitetsproblemer på veinettet i området. Utbyggingen av forventes ikke å medføre konsekvenser for trafikkavvikling og kapasitet. 5.3 Trafikksikkerhet Selv om ulykkesstatistikken er positiv for området er det flere problemstillinger knyttet til trygghet og sikkerhet for myke trafikanter ved planområdet. Utbyggingen vil over tid medføre økt eksponering i form av flere gående/syklende til skolen. Det er derfor grunn til å vurdere forebyggende tiltak ut i fra en risikovurdering av dagens trafikksituasjon, jf. kapittel Bergen kommune / Fortunen AS 10

12 6 TILTAK Kringsjåveien v Øvre Holen (vestre avkjørsel) Problemstilling: Kryssende fotgjengere utenfor regulert gangfelt fra busstopp på motsatt side av veien. Tiltaksmuligheter: Flytte busstopp, flytte gangfelt, ledegjerde for gangtrafikk, redusert fartsnivå. Vurdering: Det er vanskelig å tenke seg flytting av busstopp eller gangfelt. Det vurderes også urealistisk å lede gangtrafikken til fotgjengerfeltet ved hjelp av ledegjerde. Det anbefales å forholde seg til at kryssing av veien utenom gangfelt vil bli foretatt, og søke etter tiltak som kan redusere risiko for konflikt med biltrafikken og alvorlighetsgrad dersom konflikt inntreffer. Det beste tiltaket i forhold til dette er å redusere kjørefarten for biltrafikken. Anbefaling: Det anbefales å utvide eksisterende sone for 30 km/t, kombinert med fysisk fartsregulering i eksisterende kryssinger (opphøyde gangfelt). Forslag til tiltak. Kringsjåveien v/ Øvre Holen (vestre avkjørsel). Opphøyd gangfelt Grense for eksisterende 30 sone Opphøyd gangfelt Foreslått ny grense for 30 sone Figur 12. Anbefalte tiltak i Kringsjåveien v/ Øvre Holen (vestre avkjørsel). Bergen kommune / Fortunen AS 11

13 Øvre Holen og krysset Øvre Holen /Kringsjåveien Problemstilling: Tiltaksmuligheter: Vurdering: Anbefaling: Smal gate med mye gangtrafikk til/fra skolen, ingen fortau. Uoversiktlig og trangt kryssområde med Kringsjåveien. Utvide veien, bygge fortau, kryssutbedring v/ Kringsjåveien. En utvidelse av veien som gir plass til toveis biltrafikk + fortau vil være kostbar og kan medføre konflikter med naboer/grunneiere. En rimeligere løsning kan være å etablere fortau basert på en mindre utvidelse av veien der det legges opp til ett kjørefelt med møteplasser. Det anbefales å etablere fortau for gangtrafikken, eventuelt basert på en løsning med ett kjørefelt med møteplasser for biltrafikken, jfr. eksempel fra skolevei til Eidsvåg skole (Granlien), se bilde under. Det anbefales en detaljprosjekt med vurdering av kryssutbedring Øvre Holen / Kringsjåveien for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten ved inn-/utkjøring fra Øvre Holen mot Kringsjåveien (utvidelse av kryssområdet som gir bedre plass ved møtende trafikk). Utbedring/utvidelse av Øvre Holen bør vurderes i samme detaljprosjekt. Figur 13. Det anbefales, fortau og evt. innsnevret kjørebane m/ møteplasser, se eksempel Granlien, Eidsvåg skole (bilde til høyre). Bergen kommune / Fortunen AS 12

14 Kringsjåveien v/ barneskolen Problemstilling: Tiltaksmuligheter: Vurdering: Anbefaling: Vanskelig avkjørsel, dårlige siktforhold og snumuligheter. Utvide krysset eller fjerne/stenge avkjørselen En utvidelse av krysset vil være kostbar og arealkrevende, samtidig vil avkjørselen fortsatt være problematisk. Det anbefales i utgangspunktet å stenge avkjørselen. Samtidig må transportbehovene som avkjørselen dekker i dag vurderes nærmere. Det kan evt. være nødvendig å opprettholde avkjøringsmuligheten for f.eks. varelevering og HC-transport etc. Det anbefales å regulere bort parkering for ansatte slik at trafikken begrenses til et minimum. Avkjørselen stenges for ordinær trafikk. Som en del av planarbeidet vurderes behovet for å opprettholde avkjøringsmulighet for varelevering og andre spesielle behov. Tilrettelegging for foreldrekjøring/henting Problemstilling: Tiltaksmuligheter: Vurdering: Anbefaling: Vanskelige trafikkforhold ved kjøring/henting av elever til/fra skolen. Etablere tilrettelagt løsning for kjøring/henting av elever, primært utenfor skolens nærområde («hjertesone»). Kjøring/henting av elever til/fra er i utgangspunktet ikke ønskelig pga. vanskelige trafikale forhold. Ved å tilrettelegge for dette vil omfanget av foreldrekjøringen kunne øke og dette vil gi uønsket trafikkøkning på lokalveinettet ved skolen (i «hjertesonen» rundt skolen). Tilrettelegging utenfor skolens «hjertesone» er problematisk fordi det er vanskelig å finne egnet sted som er egnet for stans, avsetting/henting og snuing. Uten tilrettelegging blir det mindre trafikkbelastning, men uoversiktlige forhold ved rygging/snuing ved i skoleområdet. Utfordringen vil med dette være å finne balansen mellom å ikke legge til rette for foreldrekjøring for å stimulere til at barna går/sykler eller tar buss til skolen samtidig som nødvendig foreldrekjøring (som uansett vil komme) avvikles mest mulig forsvarlig. Det anbefales å legge til rette for at biltrafikken kan snu på en forsvarlig måte ved nye basert på tilkomst via Øvre Holen, slik at man unngår rygging og snuing i trange boliggater. Dette forutsetter utbedring av Øvre Holen og krysset Øvre Holen / Kringsjåveien som beskrevet på side 12. Bergen kommune / Fortunen AS 13

15 7 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Det er foretatt en trafikkvurdering knyttet til planarbeidet for. Hovedmomenter fra analysen: Planområdet har tilkomst fra Fv. 582 Kringsjåveien som er en samlevei for Laksevåg med en trafikkmengde på ca ÅDT. Det er ikke vesentlige trafikkavviklingsproblemer i kryssområdene til/fra planområdet. Etter Kringsjåveien ble sekundærvei i 1993 er det registrert få trafikkulykker i området. Det er ikke registrert ulykker i boliggatene ved planområdet. Omtrent alle ulykkene skjer i Kringsjåveien, men i hovedsak kun med lettere skader. Påkjøring bakfra er dominerende uhellstype. Utbyggingen av er ikke ventet å endre biltrafikken i området, men gang/sykkeltrafikken vil øke i takt med elevtallet. Selv om ulykkesstatistikken er positiv er det flere problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet for myke trafikanter i området. Det anbefales å gjennomføre forebyggende tiltak. Det anbefales følgende tiltak for å bedre trafikksikkerheten og trygghetsfølelse: o Vurdere utvidet 30 km/t sone og fysiske tiltak for fartsdemping (opphøyde gangfelt) i Kringsjåveien ved Øvre Holen (vestre avkjørsel). o Ombygging av Øvre Holen med utvidet fortau og evt. ett felts kjørevei med møteplasser. o Utbedring/utvidelse av krysset Øvre Holen / Kringsjåveien. o Fjerne/sanere avkjørsel fra Kringsjåveien til barneskolen o Etablere snumulighet ved nye for å unngå trafikkfarlige situasjoner ved nødvendig kjøring/henting av elever til/fra skolen. Bergen kommune / Fortunen AS 14