Runni gård barnehage. Trafikkanalyse

Transkript

1 Runni gård barnehage Trafikkanalyse September 2017

2 Innhold 1. Bakgrunn Dagens situasjon Utbygging bilturer og trafikkfordeling Drøfting av konsekvenser og avbøtende tiltak Vedlegg 1: Beregning av turgenerering med bil Vedlegg 2: Reguleringskart Asplan Viak AS / / Bjørn Haakenaasen 2

3 1. BAKGRUNN Det arbeides med detaljregulering av en ny barnehage for 100 barn og en overnattingsbedrift med 12 rom på eiendommen Runni gård. Atkomstsonen organiseres med ensidig fortau i Leirvegen og stans mot fortau for de som leverer barn fra bil. Det blir snumulighet uten rygging på plassen foran gården. Trafikkanalysen drøfter dagens trafikksituasjon og forventede konsekvenser av utbyggingen. Som grunnlag for vurderingene er det utført en trafikktelling i krysset Runnivegen/Runnivegen (skolekrysset) i morgenperioden. 2. DAGENS SITUASJON Eiendommen Runni gårdligger 1,2 km nord for kommunesenteret Årnes. Den daglige aktiviteten på stedet er preget av barne- og ungdomsskolen. Nabolaget består for øvrig av en ishall, verksted og småindustri, dessuten noen boliger. Denne delen av Leirvegen er knyttet til Runniveien i begge ender, og Runnibakken (industri/verksted) knytter seg til Leirvegen i østre del. Det er skiltet mot gjennomkjøring i begge ender av Leirvegen 1. Barnehagen vil opparbeide utearealer helt ut mot Runnivegen i vest, der det i dag er en gruset plass og et gatekjøkken. Gjestehuset synes allerede å være tatt i bruk. Biltrafikken til og fra området kommer hovedsaklig inn via Runnivegen (øst) som er knyttet til fv. 175 Seterstøavegen. Det er også mulig å kjøre Runniveien fra nord og sør, men nedsatt fartsgrense og humper gjør denne traseen mindre attraktiv for gjennomfart 2. Figur 2-1: Planens influensområde 1 Skilt «Forbudt for motorvogn» med underskilt Gjelder gjennomkjøring. 2 Runnivegen (sør) var tidligere stengt ved kirka. Sperren er nylig fjernet og erstattet med et opphøyd gangfelt. Strekningen opp mot og forbi skolen er del av en 30 km-sone med humper. 3

4 Ved skolestart og slutt er det stor aktivitet på den store asfalterte plassen sørøst for krysset. Her er det lagt til rette for busser, arbeidsparkering og kort stans. En stor andel av ungdomsskoleelevene kommer med buss, og fra bussplassen krysser de Runnivegen mot ungdomsskolen. Det skjer gjerne i store flokker, etter hvert som bussen ankommer. De følger gjerne «ønskelinjen» mot ungdomsskolen - diagonalt over krysset (jf figuren). Gangfeltet over søndre er opphøyd og har retning inn mot barneskolen. Dette gangfeltet brukes følgelig av elever på barnetrinnet. En del foreldre skysser sine skolebarn i bil. Mange bruker den store plassen, der det er satt av egne plasser for dette. Andre bruker grusplassen foran gatekjøkkenet, mens enkelte velger å stanse mot fortauet i Runnivegen. Det skjer gjerne nærmest mulig skolen, dels i selve kryssområdet. Figur 2-2: Skolekrysset Opphøyd gangfelt over Runnivegen mot barneskolen betongelementer på fortauet 4

5 En krysstellingen ble utført i morgenrushet en vanlig skoledag. Trafikkbelastningen var lav,, jf figurene. I alt ble det registrert 90 biler inn i krysset i maks-timen om morgenen. Etter skolestart kl 08:15 var det svært stille 3. Ut fra dette kan vi anslå døgntrafikken til ca 600 kjt i Runnivegen nord og øst og ca 200 kjt i Runnivegen sør. Figur 2-3: Timetrafikk fordelt på retning (telling ) Døgntrafikk før utbygging Timetrafikk før utbygging Figur 2-4: Døgntrafikk og maks timetrafikk i krysset Runnivegen/Runnivegen (telling ) 4 3 Skoletrafikken er dominerende, noe som gir grunn til å anta at maks-timen utgjør en relativt høy andel av døgntrafikken; vi har i beregningen forutsatt 17,5 %. 4 På morgenen telledagen pågikk graving i Runnivegen nær Årnes sentrum, uten at veien var fysisk stengt. Det er uvisst om graveaktiviteten kan ha bidratt til redusert trafikk i Runnivegen sør for skolen. 5

6 Mens biltrafikken var beskjeden i størrelse, var det som nevnt stor kryssingsaktivitet (jf figuren). I løpet av en halv time før skolestart krysset mer enn 300 personer Runniveien, de fleste mot skolene (vest). Småbarna krysset i gangfeltet, mens en stor del av ungdommene krysset diagonalt - utenfor gangfelt. Selv om flertallet kom fra bussplassen, var det også mange som kom gående eller syklende inn fra Runnivegen øst. KRYSSENDE FOTGJENGERE OG SYKLISTER VED SKOLESTART Gående Syklister K L K L K L K L Figur 2-5: Runnivegen ved skolene - kryssende fotgjengere og syklister (telling ) Det foreligger ikke trafikktall fra Leirvegen. Det befinner seg en del bilbaserte bedrifter på området (dekk, lakkering mv), men observasjonene i morgentimen ga inntrykk av en svært stille gate. Vi vil anslå trafikkvolumet til biler per døgn. Da den østre delen av Leirvegen knytter forbindelsen videre inn mot næringsområdet i Runnibakken, er det sannsynlig at denne har større trafikk enn den vestre ved barnehagen. Mange elever kommer med buss 6

7 Runnivegen øst: Elever krysser avkjørselen til buss- og parkeringsplassen i opphøyd gangfelt Runnivegen sør: Elever krysser i opphøyd gangfelt (sett fra skolesiden). På høyre side i bildet; levering av barn i bil mot fortau Kryssing fra bussplassen mot u-skolen. I bakgrunnen; levering av barn med bil mot fortau - i kryssområdet 7

8 3. UTBYGGING BILTURER OG TRAFIKKFORDELING Det planlegges en atkomstsode med ensidig fortau fra Runnivegen og inn mot barnehagen. Figuren under viser planlagt utbygging. Levering og henting av barn med bil vil skje mot fortauet og med snumulighet på forplassen til gården. Figur 3-1: Illustrasjonsplan (Meinich Arkitekter) Beregnet bilturproduksjon fra ny virksomhet er beregnet som et «worst case», der både forutsatt at alle foreldre som kjører bil kjører helt fram til barnehagen. Vi har videre forutsatt at dagens kjøremønster, med tillatt kjøring fra begge sider i Leirvegen videreføres 5. Barnehagens inntaksområde vil være mer lokalt preget enn ungdomsskolens, noe som betyr at relativt sett flere vil ankomme via Runnivegen nord og sør. Antatt retningsfordeling er vist i figuren under. Mer om beregningene og forutsetningene i vedlegg 1. Figur 3-2: Antatt retningsfordeling på bilturer 5 Ut fra et sikkerhetsperspektiv vil det være fordelaktig om Leirvegen holdes åpen fra begge sider. Det vil bidra til at færre biler kjører gjennom krysset foran skolene. 8

9 Nyskapt trafikk til barnehage og gjestehus er med dette utgangspunktet beregnet til 320 bilturer per dag og 110 bilturer i maks-timen om morgenen. Trafikken vil fordele seg med på vestre og østre del som vist i tabellen og figuren under. Tabell 3-1: Biltrafikk generert i barnehage og overnattingsbedrift Døgntrafikk Maks timetrafikk Virkedag (VDT) Barnehagen 280 kjt 100 kjt Overnattingsbedrift 40 kjt 10 kjt Sum 320 kjt 110 kjt Trafikken vil fordele seg som vist i under. Tabell 3-2: Nyskapt trafikk i Leirvegen Døgntrafikk Maks timetrafikk virkedag (VDT) Leirvegen vest 210 kjt 6 70 kjt Leirvegen øst 110 kjt 40 kjt Figur 3-3: Maks timetrafikk nyskapt trafikk til barnehage og gjestehus (tur og retur) Deler av trafikken til og fra barnehagen vil gå gjennom skolekrysset. Andelen vi blant annet avhenge av hvordan atkomstsonen organiseres og hvordan en skilter i Leirvegen. Med dagens skilting antas merbelastningen i skolekrysset å bli biler i maks-timen og rundt 80 kjt per virkedøgn. Figuren under viser beregnet time og døgntrafikk på vegarmene i skolekrysset etter utbygging. En kan regne med en belastning opp mot 700 kjt per døgn i nordre kryssarm og opp mot 300 i søndre. 6 En virkedøgntrafikk på 208 og 112 kjt tilsvarer et ukegjennomsnitt på hhv 150 og 80 kjt. Ukegjennomsnittet kan regnes som ekvivalent med ÅDT. 9

10 Døgntrafikk etter utbygging Timetrafikk etter utbygging Figur 3-4: Trafikk etter utbygging - beregnet døgntrafikk og maks timetrafikk i krysset Runnivegen/Runnivegen Om en samler all inn- og utkjøring i vestre del av Leirvegen (både inn og ut), vil trafikkøkningen i denne delen av veien bli noe større (anslagsvis 110 kjt i maks timen), og en noe større andel av trafikken vil også passere gjennom skolekrysset. I praksis vil en kunne avlaste Leirvegen ved å legge en mer av «logistikken» til den store plassen på sørsiden av Runniveien, i første rekke ansattes parkering. Det er satt av plasser til dette og det er kapasitet. Også foreldre som leverer og henter kan oppfordres til å bruke stanseplassene som er merket opp for kort stans. Leirvegen sett fra Runnivegen (vestre kryss) grusplassen og gatekjøkkenet på høyre side i bildet, til venstre skilt med underskilt 10

11 4. DRØFTING AV KONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK Vi ser ikke at krysskapasitet vil være et tema i denne sammenhengen. Samlet biltrafikk vil øke noe, men belastningen i krysset vil fortsatt være liten. I stedet bør en fokusere på en god og trygg atkomstsone, både ved barnehagen og skolen. Det at grusplassen og gatekjøkkenet fjernes, vil i seg selv bidra til opprydding. Stans og parkering ved barnehagen og gjestegården Stanseplasser og snuplassen tilpasses kjøring fra en eller begge sider. Parkering ved gjestegården holdes atskilt fra barnehagens atkomstsone. I beregningen har vi regnet et «worst case» med ansattes bilreiser til og fra barnehagetomta. Det anbefales imidlertid å ikke legge til rette egne parkeringsplasser for ansatte, men i stedet bruke plassen øst for Runniveien, der det er ledig kapasitet. Plasser som opparbeides ved barnehagen forbeholdes da for levering og henting av barn. Krysset Runnivegen/Runnivegen (skolekrysset) Uavhengig av utbyggingsplanene vil vi anbefale noen tiltak: Strakstiltak Fjerne betongelementene (ev trekke dem noe tilbake), slik at gangforbindelsen åpnes opp (trangt på fortauet i dag) Ledegjerde for å tvinge kryssende til å bruke gangfeltet Kryssombygging Opphøyd kryss kombinert med fortau på østsiden, gjennomgående fortau på vestsiden. Gangfelt i alle tilfarter, jf figur Figur 4-1: Skisse av opphøyd kryss Gangfeltet i Runniveien bør ikke plasseres som vist i illustrasjonsplanen, men trekkes inn mot skolekrysset. Med det vil en unngå å krysse i den mest trafikkerte delen av Runnivegen. Det nye fortauet på Runnivegens østside avsluttes ved gangfeltet. Et opphøyd kryss er å regne som et fartsreduserende tiltak på linje med humper behøver ikke varsles særskilt innenfor en 30- sone. 11

12 Avkjørselen til bussog p-plassen er i morgenperioden trafikkert av både biler og busser et nytt gangfelt må trekkes inn mot skolekrysset Bussoppstilling, stans og parkering Busstrafikken og mye av den skolerettede biltrafikken skjer via plassen sørøst for skolekrysset. Skråplassene nærmest Runnivegen er ment for biler som gjør kort stans, dvs foreldrekjøring. De kan i prinsippet også brukes av barnehagen, for her det det god kapasitet. Det vil redusere behovet for «asfalt» ved barnehagen. Skråplassene for kort stans/parkering motiverer for enveiskjøring mot øst, og slik synes det også å bli brukt. Dette kan formaliseres med å skilte 302 «Innkjøring forbudt» ved plassens østre avkjørsel, for å hindre at situasjoner med møtende busser og biler. Det anbefales å skilte med 302 Innkjøring forbudt ved østre avkjørsel til bussplassen (Leirvegen) Trafikantatferd Når foreldre stanser for å slippe av barn mot fortauet i Runnivegen bidrar det til hindring av andre trafikanter og redusert sikt. Skolen bør sammen med FAU ta tak i dette, gjerne i samarbeid med politiet (som kan gjøre stikkprøvekontroller). Sone 30 km/t Det er et sone 30 km/t-skilt ved nordre kryss mot fv. 175 Seterstøavegen, men hvor avsluttes sonen mot sør? Lange kjørestrekninger innenfor en 30-sone må unngås (maks 800 m). 12

13 Vedlegg 1: Beregning av turgenerering med bil Barnehage 100 barn / 20 ansatte Arbeidsreise: 65 % av ansatte kjører bil, to turer/dag: 20*2*0,65= 25 bilturer/virkedag (t/r) Foreldrekjøring: 65 % av barna blir kjørt, fire turer/dag: 100*4*0,65=260 bilturer (t/r), redusert til 240 turer per virkedag pga samkjøring søsken/naboer. Sum foreldrekjøring og arbeidsreiser: = 265 bilturer/virkedag. Varetransport, ærender, besøk: 15 turer/virkedag (t/r) Sum i alt 280 bilturer per virkedag (tilsvarende ÅDT 200 kjt). Maks morgentime: 35 % av reiseaktiviteten skjer i makstimen om morgenen. Maks-time morgen: 280*0,35= 100 bilturer per time Overnattingsbedrift, 12 rom Gjester (75 % belegg/bilbruk, 3,5 bilturer per dag): 12*3,5*0,75 = 32 bilturer/virkedag Drift, varelevering og ansattes reiser: 8 bilturer/virkedag Sum 40 bilturer/virkedag (t/r) (tilsv ÅDT 35 kjt) Maks morgentime: 25 % av gjestetrafikken og 20 % av ansattereiser, drift og varelevering om morgenen. Maks-time morgen: 32*0,25+ 8*0,2 = 10 kjt per time Sum nyskapt trafikk generert i barnehage og overnattingsbedrift VDT døgntrafikk Maks timetrafikk virkedag Barnehagen 280 kjt 100 kjt Overnattingsbedrift 40 kjt 10 kjt Sum 320 kjt 110 kjt 13

14 Vedlegg 2: Reguleringskart 14