Reguleringsplan Kronstad oppveksttun

Transkript

1 Sivilingeniør Helge Hopen AS Reguleringsplan Kronstad oppveksttun Bergen, , revidert

2 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN DAGENS TRAFIKKSITUASJON TRAFIKKMENGDER TILGJENGELIGHET OG KJØREMØNSTER TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET PARKERING KOLLEKTIVTRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET EFFEKTER AV PLANFORSLAGET TRAFIKKSKAPNING, BILTRAFIKK ENDRING I GANG/SYKKELTRAFIKK VURDERING AV TRAFIKKSIKKERHET OG EVT. TILTAK AVGRENSNING GENERELT OM RISIKONIVÅET GENERELT OM UTFORDRINGENE OG PROBLEMSTILLINGENE TRAFIKKSIKKERHET UTENFOR PLANOMRÅDET VURDERING AV TILTAK I UTVALGTE PUNKT/DELSTREKNINGER OPPSUMMERING ETABLERING AV «HJERTESONE» BAKGRUNN VURDERING AV MULIGHETER FOR BILFRIE GATER/REDUSERT TRAFIKKMENGDE VURDERING AV MULIGHETER FOR ETABLERING AV EKSTERN «DROP-SONE» DRØFTING KONKLUSJON OPPSUMMERING OG KONKLUSJON TRAFIKKVURDERINGER «HJERTESONE» TILTAK Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 1

3 1 INNLEDNING Bergen kommune har startet et arbeid med reguleringsplan for Kronstad oppveksttun. Formålet med detaljreguleringen er å tilrettelegge for et oppveksttun for 300 elever og 80 barnehagebarn i Kronstad skole og Hunstad skole. De to skolebyggene skal føyes sammen til én funksjonell skole. Trafikksikring rundt skolen er et viktig tema i planprosessen, og det skal derfor gjennomføres en trafikkanalyse med beskrivelse av trafikksituasjonen, aktuelle problemstillinger og eventuelle behov for tiltak. n er utarbeidet av Sivilingeniør Helge Hopen på oppdrag fra ABO Plan & Arkitektur AS som er engasjert av Bergen kommune, Etat for utbygging som plankonsulent for reguleringsplanen. n er revidert i 2017 på bakgrunn av bystyrets vedtak om å etablere såkalte «hjertesoner» rundt skolene der det ikke skal være tillatt å sette av eller hente elever. I den sammenheng er det gjennomført et arbeidsmøte med representanter fra skolen og FAU for å drøfte dagens situasjon og mulige forbedringstiltak når det gjelder trafikksikkerhet. Bergen Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 2

4 2 BAKGRUNN Kronstad skole er i dag for liten i forhold til fremtidig elevprognose og Helsevernetaten har med hjemmel i Folkehelseloven 14 pålagt Bergen kommune å utføre bygningsmessige tiltak slik at bygningsmassen tilfredsstiller helsevernkrav for barnehage og skole. Bergen kommune har kjøpt tidligere Hunstad skole (tidligere skole for hørselshemmede elever) og har vedtatt å etablere et felles oppveksttun i de to skolene. Figur 1. Oversikt over planområdets beliggenhet. Figur 2. Planavgrensning. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 3

5 Planområdet er ca. 23 daa, og omfatter skolene Kronstad og Hunstad og tilgrensende veger: Kronstadveien, Jonas Lies vei, Edvard Griegs vei og Hunstadsvingen. Planområdet omfatter også et område med boligbebyggelse og forretning (Kiwi) øst for skolene, mellom Kronstadveien og Jonas Lies vei. Dette området er tatt med pga. at det ligger som et mindre areal mellom de to vegene som skal reguleres. Bebyggelsen her vil bli regulert i samsvar med dagens bruk. Kronstad skole er i bruk som barneskole i dag. I 2015/2016 er det 225 elever. Kapasiteten er på 200 elever. I skolebruksplanen opplyses det at pga. plassmangel har skolen bl.a. leid menighetshuset på Kronstad til en av klassene sine. Det innebærer at eleven da må krysse Hunstadsvingen. Hunstad skole er i bruk som skole for hørselshemmede elever og barnehage for både døve og hørende barn. Arealene til Hunstad skole skal overtas av Kronstad skole når tilbudet til hørselshemmede flytter til Nattland oppveksttun når den står ferdig våren Det er i dag ca. 40 barn i barnehagen og ca. 20 barn på skolen. Planen skal tilrettelegge for et oppveksttun for 300 elever og 80 barnehagebarn i Kronstad skole og Hunstad skole. De to skolebyggene skal føyes sammen til én funksjonell skole. Det er gjennomført en mulighetsstudie som foreslår sammenføying med «lukket gangbro» over Jonas Lies vei. Dette vil bli nærmere utredet i planarbeidet. Figur 3. Gangfelt Jonas Lies vei mellom skolene, dagens situasjon. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 4

6 Reguleringsplan Kronstad oppveksttun 3 DAGENS TRAFIKKSITUASJON 3.1 Trafikkmengder Figuren som følger viser trafikkmengdene i området i dag Trafikkmengder (ÅDT 2016) Figur 4. Trafikkmengde (ÅDT) i dagens situasjon. Kilde: NVDB. Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Trafikkmengdene er beregnet ut i fra tilgjengelige trafikktellinger, samt vurderinger ut i fra kjøremønster og korttidstellinger. 3.2 Tilgjengelighet og kjøremønster Kronstadveien (blindvei) Jonas Lies vei (blindvei) Møllendalsveien Solheimsviken Haukeland sykehus Ibsens gate Danmarksplass Ibsens gate Bjørnsons gate Kjøremønster og tilgjengelighet enveisregulering Figur 5. Illustrasjon av dagens tilkomst til/fra planområdet. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 5

7 Veinettet rundt skolene er i hovedsak lokale gater for betjening av nærområdet. Jonas Lies vei er gjennomgående veg mellom Ibsens gate og Haukeland sykehus med tilkomst/innkjøring fra Hunstadsvingen og utkjøring via Edvard Griegs vei. Dette er en potensiell gjennomkjøringsvei til/fra Haukeland sykehus. Det foreligger ikke tellinger eller målinger som indikerer hvor mye gjennomkjøring det er i dag. Trafikkmengdene indikerer at det er noe gjennomkjøring. Det er ca ÅDT i Jonas Lies vei, og dette er høyere enn et normalt nivå for betjening av lokalområdet på Kronstadhøyden. Ser vi dette i forhold til kapasitetsproblemene i Ibsens gate og Haukelandsveien er det rimelig grunn til å tro at det er en gjennomkjøringstrafikk i dag som kunne valgt andre reiseruter; anslagsvis i størrelse ÅDT. Trafikkmålinger utført i mai 2016 viser at det er en del ulovlig kjøring i motgående retning i Hunstadsvingen (3-4% av trafikken kjører mot enveisreguleringen, dvs. ca biler pr. dag). 3.3 Trafikkavvikling og kapasitet Det er ingen problemer med trafikkavvikling og kapasitet innenfor planområdet. Det er ikke behov for tiltak for å øke kapasiteten. Kapasitetsproblemene i området er knyttet til hovedveinettet (Danmarksplass, Ibsens gate, Haukelandsveien) og berører planområdet i den forstand at det kan påvirke omfanget av uønsket gjennomgangstrafikk, se kap Parkering Det er innført boligsoneparkering i området pga. en del uønsket fremmedparkering. Det er videre tidsmessige begrensninger for parkering og parkeringsforbud langs flere delstrekninger. Innenfor planområdet er det en parkeringskapasitet langs gatenettet (kantparkering) på ca plasser for beboere, ekskl. privat parkering. Det er gjennomført en enkel registrering for å kartlegge bruken av parkeringsplassene på ulike tidspunkt: P-kapasitet: 13 P-registr. (kl. 1200): 13 P-registr. (kl. 1500): 10 P-registr. (kl. 1700): 6 P-registr. (kl. 2300): 8 P-kapasitet: 9 P-registr. (kl. 1200): 6 P-registr. (kl. 1500): 9 P-registr. (kl. 1700): 1 P-registr. (kl. 2300): 1 P-kapasitet: 10 P-registr. (kl. 1200): 8 P-registr. (kl. 1500): 9 P-registr. (kl. 1700): 2 P-registr. (kl. 2300): 4 P-kapasitet maks. 30 min: 6 P-registr. (kl. 1200): 0 P-registr. (kl. 1500): 1 P-registr. (kl. 1700): 2 P-registr. (kl. 2300): 0 Parkering i planområdet Registreringer, mai 2016 Figur 6. Resultater fra registrering av parkeringsforhold i planområdet. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 6

8 Registreringene indikerer at en del av den tilgjengelige kantparkeringen benyttes til andre formål enn beboerparkering på dagtid. Antall parkerende biler på sen kveldstid antas å reflektere beboerparkeringen og er lavere enn på dagtid. Det kan bety at det fremdeles er en del ulovlig arbeidsparkering/fremmeparkering på dagtid til tross for at boligsoneparkering er innført. Figur 7. kantparkering langs ytre del av Kronstadveien. På denne strekningen er det ikke fortau. 3.5 Kollektivtrafikk Planområdet har betjening med kollektivtrafikk fra hovedrutene i Ibsens gate og Haukelandsveien, samt bybanestoppet på Danmarksplass (gangtid ca. 10 min). Noen av bussrutene i retning Haukeland sykehus kjørte tidligere via Hundstadsvingen og Jonas Lies vei om morgenen: Linje 403 Linje 27, 28 Figur 8. Bussruter til Haukeland i morgenrushet, tidligere ruteopplegg nå er disse rutene tatt bort. Høsten 2016 ble ruteopplegget endret og det er p.t. ingen lenger bussruter til Haukeland via Jonas Lies vei. Dette har bl.a. sammenheng med etablering av snuplass ved den gamle trikkesløyfen i krysset Slettebakksveien/Nattlandsveien. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 7

9 3.6 Trafikksikkerhet Ulykkesdata Figuren som følger viser det totale antallet trafikkulykker i området som er registrert i Nasjonal vegdatabank (NVDB) siden ca. midten av 1970-tallet. Planområde Figur 9. Samlet oversikt over registrerte trafikkulykker med personskade siden ca. midten av 1970-tallet. Det understrekes at datagrunnlaget kan være noe mangelfullt før ca Kartet viser at det ikke er registrert noen ulykker med personskade innenfor planområdet. De fleste ulykkene skjer på hovedveiene og i kryssområdene der det er stor trafikkmengde Fartsmålinger Trafikkmålinger fra Hunstadsvingen og Jonas Lies vei i mai 2016 viser følgende fartsnivå: Jonas Lies vei Snitt hastighet: 95%-fraktil: 17 km/t 28 km/t Hunstadsvingen Snitt hastighet: 95%-fraktil: 27 km/t 34 km/t Figur 10. Fartsmålinger mai Målingene viser at det er et fartsnivå i Hunstadsvingen på nivå med skiltet fartsgrense (30 km/t). 95% av trafikken holdt et hastighetsnivå lavere enn 34 km/t. I Jonas Lies vei ble målingen utført ved gangfeltet mellom skolene og viste lavt fartsnivå (snitt 17 km/t). Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 8

10 3.6.3 Trafikksikkerhetsplan for Bergen I gjeldende trafikksikkerhetsplan for Bergen er det ikke pekt på spesielle risikofaktorer eller utrygghetspunkt i planområdet Vurdering Ulykkesdata og fartsmålinger viser at planområdet generelt er et trygt område når det gjelder trafikk. Det er ikke registrert noen ulykker med personskade innenfor området. Fartsnivået er lavt og dette er den viktigste enkeltfaktoren for å opprettholde god trafikksikkerhet. De største utfordringene for trafikksikkerheten ligger utenfor planområdet. Mange av elevene som skal til/fra skolen kommer via alle tilførselsveiene i området, blant annet Ibsens gate. Her er trafikknivået vesentlig høyere og der er registrert flere ulykker. Kryssing av Ibsens gate og spesielt kryssområdet Ibsens gate / Hunstadsvingen oppleves som utrygge trafikkområder. 4 EFFEKTER AV PLANFORSLAGET 4.1 Trafikkskapning, biltrafikk Det er gjort en enkel beregning av forventet nyskapt trafikk som følge av planen. Det er tatt utgangspunkt i endringene i elevtall og antall barnehagebarn og forventet kjøremønster for henting og bringing til/fra skolen og barnehagen. I tillegg er det kalkulert med en liten økning i transportbehov for ansatte og varelevering/service. Samlet vurdert er det beregnet en trafikkøkning ved full utnyttelse i henhold til planforslaget på ca. 200 ÅDT. Denne trafikkskapningen forventes å fordele seg på vegnettet som følger: Dagens trafikkmengder (ÅDT) Forventet trafikkøkning som følge av planen Figur 11. Forventet trafikkøkning som følge av planforslaget (ÅDT). Trafikkskapningen på 200 ÅDT er 100 kjøretøyer som skal til og fra området. Disse fordeler seg på tilkomstveiene Klaus Hanssens vei, Jonas Lies vei, Hunstadsvingen (inn) og Edvard Griegs vei (ut) som skissert ( =200). Dette tilsvarer ca. 2-3% trafikkøkning fra dagens nivå. Tallene er grove og det må påregnes noe usikkerhet/variasjon i forhold til estimat. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 9

11 4.2 Endring i gang/sykkeltrafikk Planforslaget legger opp til en økning i elevtallet fra dagens nivå på ca. 55 og antall barnehagebarn kan øke med ca. 40. Dette vil gi økt trafikk av skoleelever og foreldre som følger barnehagebarn. Det antas en potensiell økning på ca gang/sykkelturer i området. Disse turene vil spre seg på alle tilkomstveiene til oppveksttunet. 5 VURDERING AV TRAFIKKSIKKERHET OG EVT. TILTAK 5.1 Avgrensning Vurderingene er avgrenset til å se på behovet for eventuelle trafikksikringstiltak innenfor planområdet, men det er samtidig nødvendig å peke på problemstillinger med trafikksikkerhet utenfor planområdet og oppfølgingsmuligheter i forhold til dette. 5.2 Generelt om risikonivået Generelt er det god trafikksikkerhet og lavt risikonivå innenfor planområdet. Hovedårsaken til dette er at det er relativt god tilrettelegging for myke trafikanter og hastighetsnivået for biltrafikken er lavt på grunn av lav fartsgrense og fysiske fartsdempende tiltak. Samtidig er det viktig å være bevisst på at dette er et område med skole og barnehage og mange barn ferdes i området til og fra skolen. I tillegg er det mange beboere, studenter og ansatte ved Haukeland sykehus som også ferdes i området. Samlet sett er gang/sykkeltrafikken svært høy, og det er derfor viktig å være trygg på at sikkerheten for myke trafikanter er godt ivaretatt. God statistikk er positivt, men ingen garanti for at det ikke skjer hendelser. Figur 12. Krysset Hunstadsvingen / Jonas Lies vei er et viktig trafikknutepunkt med mye kryssende gangtrafikk. Her er det svært viktig å sikre trygge forhold for myke trafikanter. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 10

12 5.3 Generelt om utfordringene og problemstillingene Gjennomkjøring i Jonas Lies vei Det er estimert en gjennomgangstrafikk via Jonas Lies vei på ca ÅDT. Dette er trafikk som kan benytte alternative kjøreveier (Ibsens gate og Haukelandsveien). Det er imidlertid vanskelig å endre denne situasjonen uten å stenge av gater og skape problemer for lokal tilkomst. Jonas Lies vei, Hunstadsvingen og Edvard Griegs vei er viktige forbindelser til Kronstadhøyden, og ved å innføre restriksjoner i disse gatene risikerer man et uønsket kjøremønster for lokaltrafikken som vil gi økt transportarbeid og lokal trafikkbelastning i andre gater som ikke er egnet for økt trafikk. Det anbefales derfor ikke endringer i trafikkregulering/kjøremønster. Det vises til nærmere detaljvurderinger i Vedlegg Parkering Det er indikasjon på at det fortsatt er noe uønsket fremmedparkering i området, men ved oppfølging/kontroll antas dette å bli redusert over tid. Antall tilgjengelige parkeringsplasser på offentlig grunn er begrenset og det legges til grunn at dette ikke vil utgjøre en vesentlig problemstilling når ordningen med boligsoneparkering får satt seg Fartsnivå Målinger viser at fartsnivået er rimelig lavt og at skiltet fartsgrense dermed overholdes i stor grad. Både linjeføring, vegstandard og fysiske fartsdempende tiltak bidrar til å sikre lavt fartsnivå. 5.4 Trafikksikkerhet utenfor planområdet Det er ikke foretatt noen systematisk analyse av trafikksikkerhetsforholdene utenfor planområdet. Generelt er det grunn til å peke på utfordringer med trafikksikkerheten for barn som har skolevei som innebærer kryssing av Ibsens gate. Ibsens gate har stor trafikkmengde og relativt høye ulykkestall. Fra skolens side er det pekt på flere problemstillinger med trygghet i forhold til kryssing av Ibsens gate, blant annet belysning/sikt og kjøreadferd ved flere gangfelt, samt uoversiktlige kryssingsforhold ved lyskryss Ibsens gate / Hunstadsvingen. I forbindelse med utbedring av Ibsens gate, øvre del, i 2016 ble det foretatt en sikkerhetsvurdering og gjort noen tilpasninger i forhold til myke trafikanter. Det anbefales at man i forbindelse med utbedring av nedre del av Ibsens gate foretar tilsvarende sikkerhetsanalyser, med tanke på eventuelle forbedringer av kryssingsforholdene f.o.m. kryss med Hunstadveien og videre mot Danmarksplass. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 11

13 5.5 Vurdering av tiltak i utvalgte punkt/delstrekninger Selv om trafikksikkerheten generelt synes å være god innenfor planområdet er det sett nærmere på noen utvalgte delområder for å se på eventuelle tiltak som kan bidra til å redusere risikonivået ytterligere og dermed medvirke til å opprettholde god trafikksikkerhet. Kryssområde Hundstadsvingen / Jonas Lies vei Problemstilling: Tiltaksmuligheter: Vurdering: Anbefaling: Kryss mellom hovedveiene til/fra området, mye kryssende gangtrafikk Sikre lav hastighet for bil og gode siktforhold Hastighetsnivået er rimelig lavt (snitt ca. 27 km/t i Hunstadsvingen), men siden dette er skolevei og viktig kryssingspunkt for gangtrafikken kan fartsnivået med fordel bli enda lavere. Siktforholdene ved gangfeltet over Jonas Lies vei hindres noe av vegetasjon (ved registrering tidlig i mai senere er det foretatt siktrydding!) Det anbefales å etablere en ekstra fartshump i Hunstadsvingen for å dempe farten inn mot kryssområdet. I tillegg anbefales opphøyd gangfelt over Jonas Lies vei. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 12

14 Kryssing av Jonas Lies vei mellom skolene Problemstilling: Tiltaksmuligheter: Vurdering: Det er aktuelt å etablere en planskilt, intern forbindelse mellom skoleområdene. Det vil likevel være behov for trygg kryssing av Jonas Lies vei i plan både for skolebarn og andre trafikanter. Sikre lav hastighet for bil og gode siktforhold. Hastighetsnivået er tilfredsstillende pga. fartsdempende tiltak i kryssingspunktet (snitt ca. 17 km/t). Siktforholdene mot nord/vest er imidlertid noe hindret av parkerte biler langs Jonas Lies vei. Anbefaling: Det anbefales å flytte skilt for parkering langs Jonas Lies vei ca meter mot nord/vest for å bedre siktforholdene i kryssingspunktet. Det anbefales å vurdere innsnevring ved gangfeltet for å gi kortere kryssing for gående og økt oppmerksomhet/varsomhet for kjørende. Kronstadveien Problemstilling: Tiltaksmuligheter: Vurdering: Anbefaling: Manglende fortau fra kryss med Klaus Hanssens vei til skolen. Etablere fortau. Etablering av fortau er viktig for trygghetsfølelse, men må vurderes opp mot konsekvenser for parkering. Det anbefales å etablere fortau på strekningen. Løsninger for beboerparkering vurderes som del av detaljprosjekteringen. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 13

15 5.6 Oppsummering Generelt er trafikksikkerheten innenfor planområdet godt ivaretatt, men det er samtidig viktig å se på muligheter for å redusere risikonivået ytterligere med tanke på videreutvikling av området til oppveksttun med økt gang/sykkeltrafikk. Figuren viser anbefalte trafikksikringstiltak basert på en analyse av utvalgte punkt. Innsnevring med opphøyd, utvidet gangfelt Fortau Justere skiltplassering Fartshump Opphøyd gangfelt Figur 13. Anbefalte trafikksikringstiltak. Når det gjelder gangfeltet i Jonas Lies vei mellom skolebyggene, er det svært viktig å sikre trygge kryssingsmuligheter. Gjennom å etablere et utvidet kryssingsområde med innsnevring av kjørebanen til ett felt, vil kryssingsavstanden for gående bli mindre. Ved bruk av evt. annet belegg etableres det en sone som i større grad enn i dag signaliserer at her har myke trafikanter første prioritet. Fartshump/opphøyning samt innsnevring vil bidra til å sikre lav fart for kjørende trafikk. Fremkommeligheten for kjørende forventes å være uproblematisk. Det er svært lite trafikk fra nedre del av Jonas Lies vei som skal i retning Haukeland. Det vises for øvrig til tilsvarende løsning som planlegges ved Møhlenpris skole. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 14

16 6 ETABLERING AV «HJERTESONE» 6.1 Bakgrunn Bergen bystyre har i møte fattet følgende vedtak om trafikksikring rundt alle skolene i Bergen: 1. «Alle skoler i Bergen skal innen utgangen av bystyreperioden ha en egen trafikksikringsplan med risikovurdering og tiltaksplan. 2. Alle skoler i Bergen skal innen utgangen av bystyreperioden opprette en "hjertesone" rundt skolen, hvor det ikke er tillat å sette av eller hente elever som blir kjørt til skolen. Dersom barn likevel kjøres, må stopp- og hentested skje på markerte steder utenfor denne sonen. 3. Skolene skal være pådriver for at flest mulig går og sykler til skolen.» Intensjonen med vedtaket er å bidra til å begrense unødvendig foreldrekjøring, samt forbedre trafikksikkerheten i nærområdet til skolen. Som en direkte oppfølging av dette vedtaket er det for Kronstad oppveksttun gjort følgende tilnærming: 1. Vurdering av mulighetene for a) primært bilfrie området rundt skoleområdet, eller b) sekundært redusert trafikkmengde i gatene rundt skolen ved hjelp av trafikkregulerende tiltak. 2. Vurdering av mulighetene for å hindre/begrense avsetting/henting av skolebarn nært skoleområdet, kombinert med etablering av «drop-sone» lengre vekk fra skoleområdet. Det er sett på kombinasjoner av 1 og 2. Optimal løsning for trafikksikkerheten synes i utgangspunktet å være etablering av muligheter for bilfrie området rundt skolen kombinert med en eller flere eksterne «drop-soner» i god avstand fra skolen. 6.2 Vurdering av muligheter for bilfrie gater/redusert trafikkmengde Det er foretatt en vurdering av alternative trafikkreguleringer (stengning av gater, enveisregulering etc.). Vurderingene er kort oppsummert i Vedlegg 1. Hovedkonklusjonen er at det er ikke funnet gjennomførbare eller tilrådelige trafikkregulerende tiltak som kan gi bilfrie gater eller redusert trafikkbelastning i gatenettet ved skolen. Årsakene til dette er: Gatenettet på Kronstadhøyden har viktige funksjoner med å gi tilkomst til området. Stengning av gater eller annen avgrensning i funksjonalitet vil resultere i redusert tilgjengelighet og omkjøringer som vil belaste andre boliggater. Gatenettet er av en standard og med bredder som ikke tillater toveiskjøring for å opprettholde funksjonalitet. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 15

17 6.3 Vurdering av muligheter for etablering av ekstern «drop-sone» Det er gjort en prinsipiell vurdering av konsekvensene av å etablere et område for levering/henting av skolebarn utenfor nærområdet til skolen. Dette er illustrert ved å vise kjøremønsteret med dagens praksis for henting/levering av barn og et evt. endret system med ekstern «drop-sone». Som eksempel er det vist en tenkt «drop-sone» i Jonas Lies vei ved Haukeland hotell. Foreldrekjøring til Kronstad skole - i dag Dominerende kjøreretning Andre kjøreretninger Drop-off soner Figur 14, Foreldrekjøring - kjøremønster i dag. Foreldrekjøring til Kronstad skole med ekstern drop-off sone Dominerende kjøreretning Andre kjøreretninger Drop-off soner Figur 15. Foreldrekjøring - kjøremønster med forbud nær skolen og ekstern «drop-sone». Kjøremønsteret i området er av en slik karakter at et forbud mot levering/henting av skolebarn nær skolen kombinert med en ekstern «drop-sone», vil medføre økt trafikkbelastning på gatenettet dersom foreldrene kjører slik det er lagt opp til. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 16

18 De fleste foreldre som kjører barn til SFO eller skolen kommer fra Jonas Lies vei eller Hunstadsvingen og kjører videre ut via Edvard Griegs vei som vist på figur 14. Dette har blant annet sammenheng med at mange bor i områdene sør for Ibsens gate og har med dette et reelt behov for å kjøre de minste barna til skolen av hensyn til trafikksikkerhetsforholdene ved kryssing av Ibsens gate. Etablering av ekstern «drop-sone» i Jonas Lies vei vil medføre at foreldrene må kjøre en ekstra sløyfe før de kjører tilbake samme vei som i dag. Utkjøring via Edvard Griegs vei til Ibsens gate og videre til Danmarksplass er den dominerende kjøreretningen ut fra sonen for det meste av trafikken. Dette vil medføre økt trafikkarbeid og merbelastning på gatenettet som ikke er til det positive for trafikksikkerheten. I tillegg vil elevene måtte gå eller bli fulgt til skolen fra «drop-sonen» langs denne delen av gatenettet som får økt trafikk. 6.4 Drøfting Intensjonene i bystyrets vedtak er å redusere unødvendig foreldrekjøring og bedre trafikksikkerheten rundt skolen. Det er imidlertid ikke slik at etablering av «hjertesoner» nødvendigvis bidrar til å nå målsettingene alle steder. Dette gjelder spesielt i urbane strøk der gatenettet rundt skolen har viktige transportfunksjoner for lokal tilkomst til boliger og arbeidsplasser. Når det gjelder ønsket om bedre trafikksikkerhet er det alltid en balanse mellom å ikke legge til rette for foreldrekjøring (for å begrense denne), og å legge til rette slik at de som uansett vil kjøre og hente barna sine ved skolen gjør dette på en mest mulig trafikksikker måte. I dette tilfellet er det rimelig å legge til grunn et reelt behov for å levere/hente de minste barna ved Kronstad skole for enkelte familier. Dette har sammenheng med trafikksikkerhetsforholdene i området, spesielt kryssing av Ibsens gate med ca ÅDT. Det er på denne bakgrunn nødvendig å legge til rette for en viss mengde foreldrekjøring, men uten at tilretteleggingen blir så attraktiv at mange uten reelle behov begynner å gjøre det. 6.5 Konklusjon Vi har følgende problemstillinger: Forbud, dvs. ingen tilrettelegging for foreldrekjøring vil trolig medføre at flere blir tvunget til å la de minste barna gå selv til skolen, herunder noen som må krysse Ibsens gate. I tillegg vil trolig noen fortsatt levere/hente barn uten at det er tilrettelagt for det (ulovlig parkering, dobbeltparkering, stans midt i vegbanen etc.) Tilrettelegging gjennom etablering av ekstern «drop-sone» vil medføre økt trafikkarbeid og økte trafikale konflikter i nærområdet til skolen. Ingen av disse strategiene vil bedre trafikksikkerheten. På denne bakgrunn anbefales det å tilrettelegge for en begrenset foreldrekjøring basert på dagens kjøremønster og tilrettelegging, dvs. i de områdene der dette gjøres i praksis i dag, se figur 14, men med en teknisk tilrettelegging som kan bidra til bedre trafikksikkerhet enn i dag. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 17

19 Som grunnlag for vurdering av forbedringstiltak er det avhold et arbeidsmøte med representanter for skolen og FAU, samt gjennomført en registrering kl i uke 50, I tillegg er alternative tiltak drøftet med Bergen kommune, Bymiljøetaten. Generelt er det i dag praktisk mulig å levere/hente barn uten at det er aktivt lagt til rette for det. I Hunstadsvingen er det mulig å stoppe på samme side av veien som skoleinngangen er, mens det i Edvard Griegs vei settes av barn på motsatt side (som innebærer kryssing av veien). Registreringen viste at det var 12 biler som stoppet for å sette av / følge barn til skolen/sfo; 6 i Hunstadsvingen og 6 i Edvard Griegs vei. I dag er det tillatt parkering (inntil 20 min) i Hundstadsvingen ved skolen. Dette medfører i praksis at det kan være perioder der det er vanskelig å finne plass for de foreldre som skal sette av barn, og noen må derfor sette barna av på motsatt side. Dette gir en kryssingssituasjon som er ikke positivt for trafikksikkerheten. Det anbefales å vurdere parkering forbudt skilt (08-16) på venstre side av Hunstadsvingen ved skolen slik at det er tilstrekkelig kapasitet for korte stopp i forbindelse med skolestart og skoleslutt. Etter kl. 16 vil plassene være tilgjengelige for beboerparkering. I Edvard Griegs vei ved skolen er det i dag gjennomgående parkering på høyre side av veien (i kjøreretningen) med parkering forbudt (08-16) ved skolen. Dette innebærer at foreldrene stopper der for å sette av / hente barn på skolen. Disse må krysse veien mot skolen. I tillegg er det mange barn som går til skolen via Edvard Griegs vei mot kjøreretningen, og krysser veien mellom parkerte biler på høyre side i kjøreretningen. Her er siktforholdene dårlige. Figur 16. Mange elever krysser Edvard Griegs vei inn mot skolen, i samme område og ofte mellom parkerte biler der foreldre stopper og setter av /henter barn. Det er vurdert en løsning der det tilrettelegges for korte stopp på motsatt side, slik at elever som settes av / hentes ikke behøver å krysse veien. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 18

20 Dette forutsetter imidlertid stans forbudt skilt på høyre side av veien. Etter drøftinger med Bymiljøetaten er det konkludert med at en slik skilting er problematisk i og med at alle boligene er lokalisert på høyre side av veien. Det er grunn til å tro at et stansforbud skilt ikke vil bli tilstrekkelig respektert og vil være vanskelig å håndheve i praksis. Som et alternativt tiltak er det vurdert som mer hensiktsmessig å videreføre eksisterende praksis med en begrenset hente/levering-transport basert på å parkere på høyre side av veien, men med tiltak som bedrer siktforholdene i forbindelse med kryssing av veien. Dette gjelder både for skoleelever som kommer opp Edvard Griegs vei og foreldre som setter av/henter eller følger barna til skolen. Det anbefales en kortere strekning med innsnevring av kjørebanen slik at parkering ikke forekommer i praksis og siktforholdene ved kryssing bedres. Skisse som grunnlag for videre detaljering/prosjektering av tiltaket: Figur 17. Skisse til løsning for å bedre siktforhold ved kryssing av Edvard Griegs vei (innsnevring som vil fjerne parkering). Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 19

21 7 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 7.1 Trafikkvurderinger Trafikksikkerheten innenfor planområdet er i utgangspunktet god. Det er ikke registrert noen ulykker med personskade innenfor området. Fartsnivået er lavt og dette er den viktigste enkeltfaktoren for å opprettholde god trafikksikkerhet. De største utfordringene for trafikksikkerheten ligger utenfor planområdet. Mange av elevene som skal til/fra skolen kommer via alle tilførselsveiene i området, blant annet Ibsens gate. Her er trafikknivået vesentlig høyere og der er registrert flere ulykker. Kryssing av Ibsens gate og spesielt kryssområdet Ibsens gate / Hunstadsvingen oppleves som utrygge trafikkområder. Ansvaret for eventuelle trafikksikringstiltak i dette området ligger hos Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune og omfattes ikke av reguleringsplanen for Kronstad oppveksttun. Det anbefales ikke endringer i trafikkregulering/kjøremønster innenfor planområdet. Innføring av restriksjoner, stengninger e.l. som har som formål å redusere trafikkmengden rundt skolen, forventes å gi økt transportarbeid og lokal trafikkbelastning i andre gater som ikke er egnet for økt trafikk. 7.2 «Hjertesone» Når det gjelder ønske om «hjertesone» rundt skolen er det vurdert ulik tilnærming: Forbud, dvs. ingen tilrettelegging for foreldrekjøring vil trolig medføre at flere blir tvunget til å la de minste barna gå selv til skolen, herunder noen som må krysse Ibsens gate. I tillegg vil trolig noen fortsatt levere/hente barn uten at det er tilrettelagt for det (ulovlig parkering, dobbeltparkering, stans midt i vegbanen etc.) Stengning eller restriksjoner på veinettet ved skolen kombinert med tilrettelegging for ekstern «drop-sone» vil medføre økt trafikkarbeid og økte trafikale konflikter i nærområdet til skolen. Ingen av disse strategiene vil bedre trafikksikkerheten. Det anbefales å tilrettelegge for en begrenset foreldrekjøring basert på dagens kjøremønster og tilrettelegging, dvs. i de områdene der dette gjøres i praksis i dag, men med en teknisk tilrettelegging som kan bidra til bedre trafikksikkerhet enn i dag, se tiltak 4 i neste kapittel. 7.3 Tiltak Følgende tiltak anbefales gjennomført: Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 20

22 1. Kryss Hundstadsvingen/Jonas Lies vei: Det anbefales å etablere en ekstra fartshump i Hunstadsvingen for å dempe farten inn mot kryssområdet. I tillegg anbefales opphøyd gangfelt over Jonas Lies vei. 2. Jonas Lies vei, kryssingspunkt ved skolen: Det anbefales å flytte skilt for parkering langs Jonas Lies vei ca meter mot nord/vest for å bedre siktforholdene i kryssingspunktet. Det anbefales å vurdere innsnevring ved gangfeltet for å gi kortere kryssing for gående og økt oppmerksomhet/varsomhet for kjørende. 3. Kronstadveien: Det anbefales å etablere fortau på strekningen fra kryss med Klaus Hanssens veg til skolen. 4. Edvard Griegs vei ved skolen: Videreføring av eksisterende praksis med en begrenset hente/levering-transport basert på å parkere på høyre side av veien, men med tiltak som bedrer siktforholdene i forbindelse med kryssing av veien. Dette gjelder både for skoleelever som kommer opp Edvard Griegs vei og foreldre som setter av/henter eller følger barna til skolen. Det anbefales en kortere strekning med innsnevring av kjørebanen slik at parkering ikke forekommer i praksis og siktforholdene ved kryssing bedres. 2. Innsnevring med opphøyd gangfelt og justering av skiltplassering 4. Innsnevring for å bedre siktforhold 3. Fortau langs Kronstadveien 1. Opphøyd gangfelt Jonas Lies vei og ekstra farstshump i Hundstadveien Figur 18. Oppsummerende oversikt over anbefalte, trafikale tiltak innenfor planområdet. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 21

23 VEDLEGG 1. Vurdering av alternative trafikkreguleringstiltak Alt. A1, Full stengning av Jonas Lies vei mellom skolebygningene Vurdering Formål: Bilfritt i Jonas Lies vei ved skoleområdet Omfattende beboerparkering langs E. Griegs vei må fjernes. Dårlig funksjonalitet for toveis trafikk. Venstresving inn fra Ibsens gate kritisk for trafikksikkerhet. Konklusjon: Ikke gjennomførbart. Alt. B1 Enveiskjøring i Jonas Lies vei mellom skolebygningene Vurdering Formål: Redusere trafikken i Jonas Lies vei ved skolen Redusert funksjonalitet for trafikk ut fra nedre del av Jonas Lies vei. Potensiell «snikkjøring» via Laura Gundersens gt. som ikke er egnet for gjennomkjøringstrafikk. Konklusjon: Anbefales ikke. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 22

24 Alt. B2, Enveiskjøring i Jonas Lies vei v/butikken - retning vest Vurdering Formål: Redusere trafikken i Jonas Lies vei ved skolen Redusert tilgjengelighet for lokaltrafikk til Haukeland sykehus, Klaus Hanssens vei og Kronstadveien. Økt trafikkpress på gater som ikke er egnet for økt trafikk (Haukelandsbakken, Klaus Hanssens vei) Konklusjon: Anbefales ikke. Alt. B3, Enveiskjøring i Jonas Lies vei v/butikken - retning øst Vurdering Formål: Redusere trafikken i Jonas Lies vei ved skolen Redusert tilgjengelighet for lokaltrafikk fra Haukeland sykehus mv. mot Danmarksplass. Økt trafikkpress på gater som ikke er egnet for økt trafikk (Haukelandsbakken Klaus Hanssens vei) Konklusjon: Anbefales ikke. Bergen kommune / ABO Plan & arkitektur 23