Handlingsplan mot støy

Transkript

1 Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen Dato: Handlingsplan mot støy for fylkesveger og riksveger i Bergen Foto: Knut Opeide

2

3 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse Innledning Støyregelverk som gjelder for fylkes- og riksveg Bakgrunn for handlingsplanen Resultater fra støykartleggingen Utendørs støykartlegging Innendørs støykartlegging Opplysningsvirksomhet og medvirkning Målsetting og aktuelle tiltak Gjennomførte og planlagte støyreduksjonstiltak Pålagte støytiltak etter forurensningsforskriften Støytiltak i nye vegprosjekter (T-1442-tiltak) Støyskjermer Informasjon Arkitektur Forskning og utvikling Bildekk Støysvake vegdekker Tiltak de neste fem årene Rv. 557 Ringveg vest E39 Vågsbotn- Hylkje (Eikåstunnelen) E39 Kryss Nyborg Rv.580 Flyplassvegen, sykkelveg og breddeutvidelse Håkonsgaten/Rognesmauet-forlengelse Fv.267 Åsamyrane utvidelse til fire felt E16 Arna - Vågsbotn

4 7.8 E39 Svegatjørn-Rådal Rv. 555 Fastlandssambandet Sotra-Bergen, Sotrasambandet Langsiktig strategi Arealplanlegging Miljøvennlig transport Sykkelsatsning Kollektivsatsning Finansiering Oppfølging av handlingsplanen

5 FAKTA Om Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet. Etter forvaltningsreformen som trådde i kraft 1. januar 2010 ble Fylkeskommunen anleggseier for fylkesvegene. Gjennom sams vegadministrasjon er det Statens vegvesen som på vegne av fylkeskommunene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland gjennomfører planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Statens vegvesen har i tillegg tilsyn med kjøretøy og trafikanter, og utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy, og har ansvar for ferjetilbud. Under Vegdirektoratet er organisasjonen inndelt i fem regioner der Region vest omfatter fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland med regionvegkontor i Leikanger. 3

6 2 Innledning Handlingsplanen mot støy er utarbeidet etter krav i Forurensningsforskriften kapittel 5 i forbindelse med strategisk støykartlegging. Intensjonen med handlingsplanen er at det lokalt skal utformes tiltaksstrategier som skal redusere støyplagen i særlig utsatte områder. I Stortingsmelding nr Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ) er det vedtatt følgende nasjonale mål for reduksjon av støyplage: Støyproblemer skal reduseres og forebygges slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Nasjonale resultatmål: 1. Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til Statens vegvesen Region vest har utarbeidet Handlingsplan mot støy for alle fylkesveger og riksveger i Bergen kommune. Fylkeskommunen er anleggseier for fylkesvegene, men Statens vegvesen har laget handlingsplan på vegne av den. Bergen kommune har fått anledning til å komme med innspill til handlingsplanen underveis i arbeidet

7 3 Støyregelverk som gjelder for fylkes- og riksveg Statens vegvesen har som mål å sørge for et sikkert, miljørettet og effektivt transportsystem. For å begrense miljøulempene fra vegtrafikk har Statens vegvesen blant annet hatt som mål å redusere støybelastningen fra vegtrafikk. Når det gjelder støy fra vegtrafikk er det i all hovedsak to regelverk som gjelder: Forurensningsforskriften og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/ ). Støyretningslinjen legger føringer for behandling av støy ved planlegging av ny arealbruk, og omtaler flere typer støykilder. Forurensningsforskriften setter tiltaksgrense for innendørs støynivå i bygninger langs eksisterende støykilder. I bygninger der detaljert gjennomgang dokumenterer at støynivået fra vegtrafikk er høyere enn denne grensen, er vegeier ansvarlig for å utbedre forholdet ved å gjøre tiltak på bygningen. Forurensningsforskriften hjelper dermed å kunne prioritere de som er utsatt for de høyeste støynivåene. Forurensningsforskriften setter også krav til at det skal utføres kartlegging av innendørs støynivå hvert femte år, og at det samtidig skal utføres kartlegging av utendørs støynivå for høyt trafikkerte veger og i byområder og utarbeides tilhørende handlingsplaner. Retningslinje T-1442 Forurensningsforskriften Retningslinje for å redusere støy i arealplanlegging. Gjelder for nye utbyggingsprosjekt og skal virke forebyggende for fremtidige støyulemper. Retningslinjen gir anbefalte grenseverdier for både utendørs og innendørs støynivå. Veileder TA til retningslinjen gir mer utfyllende anbefalinger. Forskrift for å hjelpe å prioritere de mest støyutsatte. Gjelder for eksisterende situasjon. Setter tiltaksgrense kun for innendørs støynivå. Stiller krav til periodisk kartlegging av både innendørs og utendørs støynivå. d html 2 5

8 Begge regelverkene definerer en kartleggings- og tiltaksplikt for Statens vegvesen. Statens vegvesen har gjennomført en strategisk støykartlegging som Bergen kommune kan bruke som grunnlag for utarbeiding av handlingsplan mot støy og til å peke ut stille områder. Statens vegvesen har utført omfattende innendørs kartlegginger, og i løpet av de siste årene har Statens vegvesen gjennomført flere hundre støytiltak på boliger. I nye vegprosjekter blir støysituasjonen vurdert, og eiendommer som ligger innenfor planområdet til et nytt vegprosjekt blir støymessig utredet etter støyretningslinjen. 4 Bakgrunn for handlingsplanen 4.1 Resultater fra støykartleggingen Resultatene fra innendørs og utendørs støykartlegging gir en oversikt over hvor mange personer som utsettes for støy og hvilke områder og situasjoner som peker seg ut som mest støybelastet Utendørs støykartlegging Strategisk støykartlegging, jamfør forurensningsforskriften 5-11 er gjennomført, og rapporten for fylkesveger og riksveger i Bergen ligger på For Bergen kommune er det blitt utført strategisk støykartlegging av vegtrafikkstøy i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 5. Støy fra riksveger, fylkesveger og kommunale veger har blitt beregnet i Statens vegvesens beregningsprogram, NorStøy. Resultatene er presentert som støysonekart for Lden og Lnight i tillegg til tall for støyeksponering i tabeller. Beregningene viser at totalt personer innenfor Bergen er utsatt for et støynivå ved sin bolig som er høyere enn 55 dbden. Dette tilsvarer helårsboliger med støynivå høyere enn 55 dbden Innendørs støykartlegging Statens vegvesen har ferdigstilt en innendørs støykartlegging for fylkesveger og riksveger i 2012, jamfør forurensningsforskriften 5-5. Resultatene er midlertidige og blir fortløpende kvalitetssikret i forbindelse med tiltaksutredningen i henhold til forurensningsforskriften 5-8. SVV har også utført innendørsberegningene for kommunale veger i Bergen. 6

9 5 Opplysningsvirksomhet og medvirkning Dette dokumentet er Statens vegvesens bidrag til en samlet handlingsplan for anleggseiere i Bergen. Bergen kommune organiserer de offentlige høringene av samlet handlingsplan. Rapporten om de offentlige høringene blir lagt ut på Bergen kommunes internettsider. Endelig handlingsplan mot støy sendes deretter til Fylkesmannen i Hordaland som forurensningsmyndighet, innen ny frist 1. november Målsetting og aktuelle tiltak Statens vegvesen Region vest har i arbeidet med handlingsplanene lagt til grunn et ambisjonsnivå som samsvarer med pålagte krav i forurensningsforskriften samt de anbefalingene som gis i støyretningslinje T Figur 1 gir en oversikt over de forskjellige faktorer som inngår i vurdering av støynivå, og som kan gi en innfallsvinkel til å prioritere mulige tiltak. Eventuelle tiltak utover de som omtales i kapittel 5 og 6 (se for eksempel vil være avhengig av økte økonomiske bevilgninger. Tiltakskatalogen inneholder også nytte kostnadsanalyser av ulike støytiltak. 7

10 Figur 1: Oversikt over de forskjellige faktorer som inngår i vurdering av støynivå. Mål: Statens vegvesen skal: oppfylle kravene i forurensningsforskriften. bidra til at retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging blir fulgt opp i både egne og andres arealplaner. utarbeide støyvarselkart og informere om støyarbeidet. vurdere behov for rehabilitering av støyskjermer. være pådriver til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til vegtrafikkstøy, blant annet beregningsverktøy, tiltaksformer, og miljøvennlig transport. oppfordre kommunen til å benytte resultatene fra strategisk støykartlegging 2012 til å peke ut stille områder i kommuneplanen. 8

11 6 Gjennomførte og planlagte støyreduksjonstiltak Kapitlet gir en oversikt over alle støyreduksjonstiltak som allerede er i kraft og alle prosjekter under forberedelse, herunder også tiltak for å redusere innendørs støynivå i boliger langs fylkesveger og riksveger i Bergen. Med bakgrunn i forurensningsforskriften og støyretningslinjer har Statens vegvesen støyskjermet flere hundre boliger i løpet av de siste årene. 6.1 Pålagte støytiltak etter forurensningsforskriften Gjennom forurensningsforskriften er støykildeeier pålagt å gjennomføre støytiltak når innendørs støynivå i bolig overstiger 42 dba. Eksempler på slike tiltak kan være utskifting av vinduer, etterisolering av vegger og eventuelt balansert ventilasjon. I 2007 kartla Statens vegvesen innendørs støynivå i alle boliger med LpAeq, 24h 35 db langs fylkes- og riksveger. I femårsperioden ( ) ble ingen boenheter i Bergen kommune støyisolert som følge av forurensningsforskriftens grenseverdi. 42 boenheter fra denne femårsperioden er imidlertid prosjektert og klarert for tiltak, men har hatt store forsinkelser i utførelsen. Oppstart på byggingen av disse støytiltakene er våren 2013 og forventes fullført innen juli Det er utført en ny kartlegging av innendørs støynivå i 2012, og etter gjennomført grovvurdering bekoster Statens vegvesen en detaljert utredning og prosjektering av tiltak som utarbeides av ekstern konsulent. I Bergen kommune er det i innendørskartleggingen fra juni 2012 grovberegnet at totalt 319 bygninger er utsatt for innendørsstøy over 42 dba. Disse bygningene vil bli undersøkt nærmere i en detaljutredning. Dersom denne undersøkelsen fremdeles viser støynivå over grenseverdien, vil det iverksettes støyisolerende tiltak. Det er forventet at svært mange av disse bygningene vil falle bort i den forestående detaljutredningen. Handling: Statens vegvesen skal oppfylle kravene i forurensningsforskriften. 9

12 6.2 Støytiltak i nye vegprosjekter (T-1442-tiltak) Statens vegvesen har ansvar for at anbefalingene i støyretningslinjen er fulgt i alle nye vegprosjekter. Tabell 1 viser en oversikt over gjennomførte og påbegynte vegprosjekter på fylkes og riksveger i Bergen siden forrige støykartlegging i Mange boliger langs disse strekningene har fått redusert støynivå etter at vegprosjektene ble realisert. Støysituasjonen blir vurdert og avbøtende tiltak utført i henhold til støyretningslinjen. Dersom støyfølsom bebyggelse langs et vegprosjekt har støy over anbefalte støyverdier, blir det i første rekke satt opp skjermingstiltak langs vegen. Der det ikke er tilstrekkelig eller kostnadseffektivt med tiltak nært vegen, utføres det lokale skjermingstiltak på støyutsatte bygg og eiendommer. De vanligste lokale tiltakene er støyskjerm for uteplass og fasadetiltak, eventuelt kan det være behov for balansert ventilasjon. Tabell 1: Oversikt over gjennomførte og påbegynte utbyggingsprosjekter i Bergen hvor det er blitt/blir utført støyreduserende tiltak i henhold til T-1442 siden forrige støykartlegging i Rv. 557 Ringveg vest byggetrinn 1 (77 boenheter, bygd ) Rv. 580 Flyplassvegen (80 boenheter, bygd 2007/2008) Rv.580 Flyplassvegen, sykkelveg (6 hus, bygges 2013) Fv. 540 Kollektivfelt Fyllingsdalen (11 boenheter, fullført 2012) Fjøsanger- og Kanalveien (155 boenheter, bygges ) E39 Toplanskryss Nyborg (35 boenheter, bygges 2013/2014) E39 Eikåstunnelen (81 boenheter, bygges 2013/2014) Håkonsgaten/Rognesamuet forlengelse (4 boliger, bygges 2013) Hop-Sørås (89 boliger, utført ) Tabell 2 viser en oversikt over planlagte vegprosjekter på fylkes- og riksveger i Bergen frem til neste støykartlegging i I tillegg er det flere prosjekter i Bergensprogrammet som utløser krav om vurdering av støysituasjon på fylkes- og riksveger i Bergen. 10

13 Tabell 2: Oversikt over utbyggingsprosjekter hvor det blir planlagt støyreduserende tiltak i henhold til T E16 Arna Vågsbotn E39 Svegatjørn Rådal Fv. 251 / 252 Sletten kollektivknutepunkt Fv. 556 Blomsterdalen-Hjellestad fergekai Rv. 555 Fastlandssambandet Sotra-Bergen Sotrasambandet Fv. 540 Fyllingsdalen Mer informasjon om prosjektene ligger på Handling: Statens vegvesen skal fortsette å følge anbefalingene i T-1442 i vegprosjekter som skal planlegges og gjennomføres i framtiden. 6.3 Støyskjermer Langs eksisterende veg er det ikke satt av midler til nye støyskjermer. Nye støyskjermer blir kun satt opp i forbindelse med nye utbyggingsprosjekter. Eksisterende støyskjermer er utformet i samsvar med krav på byggetidspunkt. Skader og mangler ved eksisterende støyskjermer blir utbedret over drifts- og vedlikeholdsbudsjettene. 6.4 Informasjon Informasjon til publikum om støy og støybehandling er et viktig tiltak. Statens vegvesen har oppdaterte nettsider om blant annet vegprosjekter, reguleringsplaner med bestemmelser, plankart og framdriftsplaner. Publikum kan abonnere på nyheter og finne informasjon om fagområder (som støy), presentasjoner, Nasjonal transportplan (NTP) med mer. Etaten tar i bruk andre informasjonskanaler som for eksempel folkemøter i forkant av og underveis i planarbeidet, høringsfase med 11

14 tilgang til relevante dokumenter, og sosiale medier. Statens vegvesen har også utarbeidet egne brosjyrer med informasjon om støy som ligger på I tillegg utarbeider Statens vegvesen støyvarselkart i henhold til T-1442 for at utbyggere og publikum skal se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer. Støyvarselkartene blir oversendt kommunene og lagt ut på Handling: Statens vegvesen skal videreføre informasjonsarbeidet om vegtrafikkstøy. 6.5 Arkitektur Statens vegvesen har vedtatt en Arkitekturstrategi for å følge opp regjeringens arkitekturpolitikk. Videre skal det utarbeides handlingsplaner som skal være realistiske, involvere alle fagavdelingene og være tilpasset den enkelte regions utfordringer. Staten tar dermed ansvar som byggherre og skal være et forbilde og vise veg for norske byggherrer. Vi skal bruke god arkitektonisk kvalitet for å lage anlegg som er funksjonelle, driftsog vedlikeholdsvennlige. God arkitektur av for eksempel støyskjermer og støysvake dekker kan også bidra til å øke kunnskap om utforming/materialvalg som har bedre støydempende effekt, og/eller er enklere å vedlikeholde. Handling: Der det blir gjort nye støytiltak involveres arkitekt/landskapsarkitekt. Det er spesielt viktig å ha god dialog med drift og vedlikehold slik at valgte utforming kan driftes på en fornuftig måte. 6.6 Forskning og utvikling Miljøverndepartementet arbeider med å forlenge sin handlingsplan mot støy til 2015, som en oppfølging av Stortingsmelding 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. 12

15 ( Stortingsmelding nr. 26 uttrykker behov for mer forskning og utvikling av kilderettede tiltak. For vegtrafikkstøy er både kjøretøy, bildekk og vegdekke kilder til støy. Kjøretøy og bildekk reguleres gjennom internasjonale regelverk og direktiver, mens vegdekker er tiltak støykildeeier selv har ansvar for og best kan styre utviklingen av. For å få til en betydelig forbedring av støy fra kjøretøyer og bildekk i Norge er vi avhengig av at kravene som stilles internasjonalt er tilstrekkelig ambisiøse. Siden den nasjonale handlingsplanen mot støy ble lagt frem i 2007, har Statens vegvesen Vegdirektoratet, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, utarbeidet en strategi for det internasjonale støyarbeidet i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), og vært aktive i relevante internasjonale fora og arbeidsgrupper, samt jobbet for å fremskaffe dokumentasjon blant annet gjennom forskning og utvikling (FoU). Blant annet viser undersøkelser utført av CEDRs 3 arbeidsgruppe for støy at å redusere støy ved kilden, selve kjøretøyet, er langt mer kostnadseffektivt enn andre støyreduserende tiltak som støyskjermer, støysvake vegdekker eller fasadeisolering for å oppnå færre støyplagede Bildekk I 2011 ble det startet et nordisk prosjekt, NorTyre, som undersøker støyegenskapene til ulike bildekk på ulike typer nordiske vegdekker. Foreløpige resultater tyder på at det er et godt potensial for støyreduksjon når man kombinerer bildekk og vegdekker på en gunstig måte. Det blir også undersøkt hvordan sammenhengen mellom støy og andre parametere som rullemotstand og grepsegenskaper. Undersøkelsene av bildekk skal ferdigstilles i 2013, og prosjektet skal gjennomføre undersøkelser av dekk til tunge kjøretøy i 2013/ Støysvake vegdekker I Statens vegvesens etatsprogram Miljøvennlige vegdekker ( ) ble ulike typer støysvake vegdekker testet. Resultatene fra prosjektet har ført til at Statens vegvesen nå først og fremst vurderer finkornete vegdekker som et tiltak for å redusere støy. Finkornete vegdekker er normale vegdekker, men det benyttes 3 CEDR = Conference of European Directors of Roads (Samarbeidsforum for de Europeiske vegdirektørene) 13

16 mindre stein enn det som vanligvis benyttes i Norge. Skjelettasfalt og asfaltbetong med steinstørrelse 6 og 8 mm er eksempler på finkornete vegdekker. Eksempelvis gir et Ska8-dekke 2-2,5 db lavere støynivå enn Ska16. Satsing på finkornete vegdekker innebærer å legge ut flere prøvestrekninger for å få bedre kunnskap om slike vegdekker, spesielt med hensyn til levetiden, og hva som er de viktigste faktorene for god levetid. Forsøksstrekningene velges ut fra kriterier om blant annet hvor mange bosatte det er per km. Det vil bli gjennomført oppdatering av kostnadseffektiviteten knyttet til ulike typer vegdekker når nye erfaringstall foreligger, spesielt med hensyn til levetid. I Handlingsplan mot støy for Statens vegvesen Region vest ble det forventet økt bruk av støysvake vegdekker i form av såkalte tynndekker i perioden, men i et relativt beskjedent omfang da dette var en utviklingsperiode. I Bergen er det lagt to strekninger; i 2007 ble det lagt ca. 620 meter støysvakt dekke på rv. 582 Paradis-Storetveit, og i 2012 ble det lagt 450 meter støysvakt dekke på E39 forbi Breiviken (Hp 19 kjørefelt 4 fra km 4,860 til 5,310). 7 Tiltak de neste fem årene Støytiltak de neste fem årene vil i stor grad omfatte pålagte tiltak i henhold til forurensningsforskriften (kapittel 5.1) og støytiltak i forbindelse med utbyggingsprosjekter (kapittel 5.2). Støytiltakene er planlagt gjennomført uavhengig av denne handlingsplanen mot støy. Avsnittene under gir en omtale av gjennomførte, påbegynte og planlagte utbyggingsprosjekter i Bergen, samt vegprosjekter i nabokommuner som har innvirkning på støysituasjonen i Bergen. Mer informasjon om vegprosjektene ligger her: Rv. 557 Ringveg vest Fra tidlig på 1980-tallet ble Sandsli og Kokstad bygget ut med mange tusen arbeidsplasser og nye boliger. Det har i tillegg vært sterk trafikkvekst på Bergen lufthavn Flesland. I samme periode har det skjedd lite med vegsystemet. Det har resultert i at vegsystemet mellom søndre og vestre deler av Bergen i dag har betydelige avviklingsproblemer. Med den trafikkveksten som ventes som følge av befolkningsvekst, nye etableringer, økt flyplasstrafikk og generell trafikkvekst, vil problemene øke ytterligere. Ringveg vest er et vegprosjekt i tre byggetrinn som skal 14

17 sikre et godt vegsystem i dette området, ved å flytte det meste at trafikkstrømmen bort fra lokalvegnettet. Dette er samtidig heldig for støysituasjonen siden dagens veg i stor grad går gjennom tettbebygde strøk. Prosjektet omfatter 10 km ny firefelts veg mellom Flyplassvegen i sør og Liavatnet i nord. I tillegg til kryssene i hver ende, vil det bli kryss på Dolvik, Straume og Sandeide som knytter Ringveg Vest til lokalvegnettet. Første byggetrinn, Dolvik-Sandeide og Ytrebygdsvegen, ble ferdigstilt september Støyarbeidet for dette byggetrinnet ble ferdigstilt i 2013, gjennomført i henhold til T Det ble bygd lokale støytiltak på 77 boenheter. Andre byggetrinn, Sandeide-Liavatnet, ble påbegynt i mai 2011 med forventet byggetid fram til sommeren Det er laget en støyrapport for byggetrinnet, som utgangspunkt for prosjektering av støytiltak. Tredje byggetrinn, Flyplassvegen-Dolvik, har foreløpig ikke fått satt av penger i Bergenprogrammet til gjennomføring. Byggestart er derfor ikke avklart. 7.2 E39 Vågsbotn- Hylkje (Eikåstunnelen) Eikåstunnelen er en tunnel på E39 som skal gå fra Vågsbotn til Haukås og som vil korte ned reisetiden og bedre fremkommeligheten på denne strekningen vesentlig. I tillegg utbedres kryssløsningen E39/E16 i Vågsbotn. Dagens E39 rundt Eikåsen har en ÅDT på Prosjektet omfatter støytiltak som er planlagt bygd i perioden for 81 boenheter. E16 fra Vågsbotn mot Arna er planlagt oppgradert og støytiltak på boligfeltene i Langarinden er fordelt mellom de to prosjektene for å sørge for en enhetlig behandling av hus i samme område. Boligfeltet på Eikåsen er i dag svært støyutsatt. Ved tunnelåpning vil dagens E39 bli lokalveg, og støyproblematikken i dette området vil i praksis opphøre, og man kan således si at prosjektet fungerer som støytiltak for om lag 100 boliger ekstra, utover der det bygges noe fysisk. 7.3 E39 Kryss Nyborg I forbindelse med at IKEA fikk tillatelse til å etablerte et nytt kjøpesenter på Nyborg, ble det bygd et toplanskryss på E39, i tilknytning til kjøpesenteret, for å sørge for trafikksikkerhet og trafikkflyt på E39. Toplankrysset ble ferdigstilt i ÅDT på E39 i dag er i overkant av sør for krysset og i overkant av nord for krysset. Støytiltak på boliger blir utført i henhold til T-1442, i gul og rød støysone, ferdig prosjektert for 35 boenheter. Byggingen av disse skjer

18 Prosjekteringen av støytiltakene ble kjøpt i en større bestilling sammen med E39/E16 Eikåstunnelen og Fv.540 kollektivfelt Fyllingsdalen, og utførelsen ble derfor ikke ferdigstilt innen vegåpningen. 7.4 Rv.580 Flyplassvegen, sykkelveg og breddeutvidelse Prosjektet omfatter støytiltak på 6 boenheter, bygges Håkonsgaten/Rognesmauet-forlengelse Prosjektet omfatter støytiltak på 4 boliger, bygges Fv.267 Åsamyrane utvidelse til fire felt Prosjektet omfatter støytiltak på 15 boliger, bygges Prosjektet finansieres av privat utbygger som følge av rekkefølgekrav til Coop-bygg. 7.7 E16 Arna - Vågsbotn Oppgradering av om lag 9 km av eksisterende E16 til motorveg, antatt bygging i perioden Støytiltakene på prosjektet er mest omfattende i området rundt Vågsbotn. I dette området er berørte boliger fordelt mellom dette prosjektet og E39 Vågsbotn-Hylkje. 7.8 E39 Svegatjørn-Rådal Dette prosjektet er en ny E39-trasé mellom Os og Bergen, med vesentlige strekninger i tunnel. En omlegging av vegen påvirker støysituasjonen både positivt og negativt. Den gamle traséen vil få en vesentlig ÅDT-reduksjon, i størrelsesorden trafikken på fergesambandet Halhjem-Sandvikvåg (ÅDT om lag 2500). Den opplevde effekten er forventet å bli enda større, ettersom det meste av tungtrafikken kanaliseres på ny trasé og man slipper den typiske fergetrafikken med stor trafikkbelastning i etterkant av hver ferge. Samtidig vil støybelastningen øke i områdene rundt påkoblingspunktene for den nye traséen. De korte dagstrekningene for ny trasé er lite befolket. Berørte parter blir iveretatt i henhold til T Forventet byggestart er 2014 med ferdigstillelse i Rv. 555 Fastlandssambandet Sotra-Bergen, Sotrasambandet I Fjell kommune er det nye Sotrasambandet blitt planlagt i lengre tid. Dette prosjektet planlegger støytiltak for å ivareta støyutsatte langs strekningen. Byggestart for Sotrasambandet er imidlertid ikke forventet i kommende femårsperiode. 16

19 8 Langsiktig strategi Hovedmål for miljø i forslag til Nasjonal transportplan er at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Å bidra til å oppfylle nasjonale mål for støy betyr å redusere støy på bred basis, samtidig med en særskilt satsing på støyreduksjon for de som er mest støyutsatt. 8.1 Arealplanlegging Når Statens vegvesen utarbeider planer for nye vegprosjekter er støyhensyn et av de førende prinsippene, både i overordnede spørsmål, som trasévalg, og i detaljløsninger knyttet til fysisk utforming. Det er kommunen som er plangodkjenningsmyndighet. I tillegg til å utarbeide planer for egne vegprosjekter, deltar Statens vegvesen i planprosessene knyttet til overordnet kommuneplanlegging og detaljerte reguleringsplaner. Også i disse planene er det viktig at støyretningslinjen blir fulgt opp. God arealplanlegging kan både redusere og forebygge plager knyttet til vegtrafikkstøy. I uregulerte områder blir enkeltsaker som gjelder byggegrense mot veg behandlet etter vegloven. Handling: Statens vegvesen skal bidra til at retningslinjen for behandlings av støy i arealplanlegging blir fulgt opp i både egne og andres arealplaner etter plan- og bygningsloven og i enkeltsaker etter vegloven. 8.2 Miljøvennlig transport I henhold til Nasjonal transportplan vil regjeringen bidra til tiltak som hindrer vekst i personbilbruken. Staten skal bidra til en kraftig satsing på sykkeltiltak og bedre tilrettelegging for kollektivtransporten. I byene prioriteres kollektivtrafikk og tiltak for å legge til rette for gåing og sykling. Å hindre vekst i personbiltransporten er viktig for å hindre vekst i støyplage. 17

20 8.2.1 Sykkelsatsning Det er utarbeidet nasjonale strategier for både gåing og sykling. Målene er at det skal være attraktivt å gå for alle og at alle skal gå mer, og at det skal være tryggere og mer attraktivt å sykle. Nasjonal sykkelstrategi har som hovedmål at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8 % av alle reiser innen Kollektivsatsning Fylkestinget i Hordaland har vedtatt kollektivmeldingen 2012, og Hordaland fylkeskommune, i samarbeid med Statens vegvesen, jobber med en kollektivstrategi som skal være klar i 2014, se Handling: Statens vegvesen bidrar aktivt til planlegging av flere gang- og sykkelveger og kollektivtiltak i Bergen. 9 Finansiering Økonomiske rammer og prioriterte vegprosjekter på riksveger blir vedtatt i handlingsprogrammer. Disse er utarbeidet på grunnlag av strategier og mål som er fastlagt i Nasjonal transportplan (NTP). Handlingsprogrammene revideres hvert fjerde år. Økonomiske rammer for riksveger i Region vest i perioden er vedtatt. Handlingsprogram vil bli stadfestet av Vegdirektøren og offentliggjort i Endelige bevilgningsrammer blir fastsatt ved Stortingets årlige behandling av statsbudsjettet. Finansiering av vegprosjekter på fylkesveger blir vedtatt i fireårige handlingsprogrammer, utarbeidet etter føringer i regional transportplan (RTP). De årlige bevilgningene/rammer for ulike tiltakstyper fastsettes av fylkestinget gjennom årlige vedtak av plan- og byggeprogram. Bergensprogrammet: Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden skal det investeres for 12,7 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gangog sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet 18

21 gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. Målene for Bergensprogrammet er: 1. Trafikkveksten skal dempes 2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3. Større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4. De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre 5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8. Det skal skje færre trafikkulykker 9. Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak 10 Oppfølging av handlingsplanen Statens vegvesen gjennomfører støyreduserende tiltak etter forurensningsforskriften og i henhold til T-1442 i nye vegprosjekter. Det er planlagt større vegprosjekter der Statens vegvesen vil bruke store beløp på reduksjon av vegtrafikkstøy. Den ferdige handlingsplanen har ingen egen økonomisk handlingsramme. Handlingsplan mot støy for fylkes- og riksveger i Bergen bør både koordineres med, og være et innspill til utarbeidelsen av handlingsprogrammer for fylkes- og riksvegnettet. Det vil videre være naturlig å benytte handlingsplanen som et hjelpemiddel i de årlige budsjettprosessene, og det kan være behov for interne handlingsplaner mot støy knyttet til interne rutiner for håndtering av fagområdet støy, som ikke nødvendigvis må være en del av offentlig handlingsplan. En oppsummering av gjennomførte tiltak i etterkant av denne rulleringen av handlingsplanen mot støy vil bli gjennomført ved neste rullering av handlingsplanen, dvs. innen 30. juni

22 Statens vegvesen Region vest Veg- og transportavdelinga Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen