Årsmelding Foto: Lujza Olsen/Bergen kommune

Transkript

1 Årsmelding Foto: Lujza Olsen/Bergen kommune

2 2 Årsmelding 2010 Innhold Årsmelding Bergensprogrammets ni hovedmål 4 Sammendrag 5 Organisering Forvaltningsendringer 8 Etatenes roller i Bergensprogrammet 8 Inntekter og utgifter 9 Investeringer fordelt på finansieringskilder for perioden Trafikantbetaling 10 Forbruk Forbruk fordelt på de enkelte poster 11 Planlegging 12 Oversikt over kostnader for planprosjekter 13 Investeringer 14 Oversikt forbruk veger 16 Forbruk fylkesveger 16 Forbruk kommunale veger 17 Forbruk riksveger (tidligere stamveg) 17 De store prosjektene Fv 557 Ringveg vest og bybanen 18 Fv. 557 Ringveg Vest. 18 Bybanen 21 Ferdige prosjekter i Ringveg Vest, byggetrinn 1 24 Bybanen, byggetrinn 1 24 Fv 556 Straumeveien kryss med Bønesskogen 24 Hillerenveien del II 24 Omlegging av gang- og sykkelveg langs Troldhaugvegen 25 Tiltakene gjennom Fyllingsdalen 25 Bedre trafikksikkerhet i på Fv 540 i Fyllingsdalen 25 Nytt kryss mellom Fyllingsdalsveien og Allestadveien 26 Trafikksikring 26 Gang og sykkel 27 Kollektivtiltak 27 Kommunale veger 27 Tiltak for barn og unge 30

3 3 Årsmelding 2010 Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden skal det investeres for 12,7 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Olav Ellevset Regionvegsjef Statens vegvesen Edel Eikeseth Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Hordaland fylkeskommune

4 Bergensprogrammets ni hovedmål 1: Trafikkveksten skal dempes 2: Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3: En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4: De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 5: Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6: Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7: Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8: Det skal skje færre trafikkulykker 9: Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Foto: Jostein Korsnes AsplanViak

5 5 Sammendrag 2010 har vært et minnerikt år i Bergen og Bergensprogrammet sin historie. 22. juni ble landets første bybane åpnet, med sitt første byggetrinn fra sentrum til Nesttun. 10. september ble også første etappe av Ringveg vest åpnet. Begge prosjektene markerer en milepæl i arbeidet med å gjøre Bergen til en bedre by. Samfunnsutviklingen setter stadig nye krav til byutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet skal møte disse utfordringene. Totalt er det i 2010 brukt 940 millioner kroner på tiltak for å skape en bedre by for innbyggere i Bergen og Bergensområdet. Nedenfor er det gitt status for noen av målene som gjelder for Bergensprogrammet. Trafikkveksten skal dempes Utviklingen i biltrafikken i Bergen og Hordaland måles i 38 faste tellepunkt. Dette gir et bilde av den gjennomsnittlige trafikkutviklingen i Bergen og fylket. Frå 2009 til 2010 har det vært en vekst på 0,5 prosent i Hordaland. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet som var på 1,1 prosent. Det er regionale forskjeller i trafikkutviklingen. Den sentrumsrettede trafikken, inn mot Bergen sentrum, hadde en relativt kraftig reduksjon fra 2009 til 2010 på 3,8 prosent. Trafikkveksten i bomringen var også noe lavere enn i fylket for øvrig. I resten av Bergen og fylket har det vært en vekst som i snitt ligger noe over fylkesgjennomsnittet. En større del av trafikken skal over på kollektivtrafikk 2010 er inngangen til en ny epoke for kollektivtransporten i Bergensområdet. Åpningen av bybanen fra Sentrum til Nesttun i juni 2010 er opptakten til videre satsing på høystandard kollektivtilbud i de tettest befolkede områdene i Bergen. I 2010/ 2011 gjennomføres en omfattende omlegging med nye bussruter i hele bergensområdet. Det er i 2010 innført nytt felles elektronisk billetteringssystem for hele Skyss sitt ruteområde, inkludert bybanen. Hver dag reiser mer enn personer med byens nye kollektivmiddel. Dette er om lag det samme som prognosene som ble laget for prosjektet. Tabellen under viser passasjertallene, sum hele året, for buss og bybane. Buss og bybane Buss Bybanen Bergen Tabell 1: Passasjertall, sum hele året, buss og bybane. (Tall i hele tall) Hordaland fylkeskommune har gjennom selskapet Skyss totalansvar for kollektivtilbudet. Bybanedrift og all ruteproduksjon settes nå ut på anbud. Det skal skje færre trafikkulykker Det har vært en positiv utvikling i forhold til drepte og alvorlig skadde i trafikken i Bergen de siste årene. Så også i Figuren under viser utviklingen i siste femårsperioder. Antall Drept og alvorlig skadd i Bergen kommune - Siste 5 år Figur 1: Drepte og alvorlig skadde i Bergen siste fem år for perioden I Bergensprogrammet er det gjennomført inspeksjoner på strekninger med stor trafikk der det har vært ulykker. Vi kartlegger avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk. Målet er færre ulykker generelt, og lavest mulig alvorlighetsgrad. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og fartsreduserende humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Det er lavere trafikk i sentrum i dag, enn det var i Dette er på tross av den generelle trafikkveksten, befolkningsveksten og arbeidsplassveksten som har vært i Bergen og i regionen. Bakgrunnen til dette er flerdelt, men mye av årsaken ligger i de tiltak som er gjennomført i, og omkring Bergen sentrum i perioden. Opprusting av sentrumsgater er et prioritert område i Bergensprogrammet. I byggeprogrammet for 2010 var det lagt opp til et forbruk på knapt 1,39 mrd kroner. Av dette var 1,2 mrd til de store prosjek- 142

6 6 tene, bybanen og ringveg vest. Forbruket i 2010 har vært 892 millioner kroner (i tillegg kommer 49 millioner kroner til riksvegprosjekter). Bakgrunnen for forskjellen er et langt mindre forbruk på de store prosjektene. For sekkepostene (heretter kalt Tabell 2: Forholdet mellom byggeprogrammet og faktisk forbruk Buss og bybane Byggeprogram Forbruk Til disp Miljøtiltak Gang- og sykkeltiltak Trafikksikring Kollektivtiltak Planlegging SUM Alle tall i 1000 kroner 1 Summen avviker fra tabellen på side 16. For å kunne sammenligne med byggeprogrammet for 2010, er kostnader for støytiltakene langs Kanalveien, refusjoner og kostnadene vedr. bomstasjonene ikke tatt med her. programområder) har forbruket vært som budsjettert i byggeprogrammet for 2010, med noen mindre avvik på enkeltposter. Avvikene er i første rekke knyttet til planlegging av bybanen mot flyplassen, samt at det er brukt noe mindre på miljøtiltak, gang/sykkel og trafikksikring. Av miljøtiltakene er opprusting av Ytre Arna sentrum det største prosjektet i 2010, sammen med opprusting av Strandkaien i Bergen sentrum. Av kollektivtiltakene må terminalene nevnes, der både Åsane og Loddefjord terminal har fått en lenge etterlengtet opprusting, til en langt bedre standard med universell utforming. Det er også bygget flere kollektivfelt i Fyllingsdalen. Gang-/sykkelvegen langs Hillerenveien er nå ferdigstilt frem til krysset med Bjorøyveien. Det er også brukt mye ressurser på gang-/sykkeltraseen fra Nordrepollen til Håkonsvern. Det er i 2010 lagt stor vekt på sikring av fotgjengere og strakstiltak innenfor trafikksikkerhet. I tillegg er det som et trafikksikkerhetstiltak anlagt signalanlegg i krysset Straumeveien/ Bønesskogen. Erfaringene med dette er så positive at en neste år vil anlegge tilsvarende i krysset Straumeveien/Øvre Kråkenes. Bybane og bussen side om side på Nesttun terminal. Foto: Skyss, Morten Wanvik

7 7 Organisering 2010 Kontaktutvalg Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Politisk og administrativ ledelse Leder: Vegdirektør Styringsgruppe Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Administrativ ledelse Leder: Bergen kommune v/ kommunaldirektør Faglig koordineringsgruppe Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Administrativ personell Leder: Leder Statens vegvesen v/fylkesavdeling Hordaland Budsjett / Økonomi Gang- og sykkel Trafikksikkerhet Kollektiv Sentrum Store BP-prosjekter Bybane Ringveg vest Skansentunnelen Figur 2: 0rganisering av bergensprogrammet 2010 Prosjekter utenom Bergensprogrammet

8 8 Forvaltningsendringer Forvaltningsreformen trådte i kraft og innebar blant annet at eieransvaret for hoveddelen av de såkalte øvrige riksvegene ble overført fra staten til fylkeskommunene. Med grunnlag i det nye eierskapet og det utvidede fylkesvegnettet er det fylkeskommunen som formelt fastsetter årlig budsjett, samt plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet. Med innføringen av Forvaltningsreformen fastsatte Stortinget videre at ordningen med sams vegadministrasjon for både riksog fylkesveger skal videreføres. Dette innebærer at Statens vegvesen og fylkeskommunen skal samarbeide administrativt i saker som gjelder fylkesveg. Statens vegvesen er fylkeskommunens operative fagetat på fylkesvegnettet, både i forhold til investeringer, drift/ vedlikehold og forvaltningsoppgaver. Det vil si at Statens vegvesen står for drift og vedlikehold av vegnettet og gjennomføring av alle investeringsprosjekt på både riks- og fylkesvegene. Statens vegvesen har i tillegg ansvar for plan- og forvaltningsoppgaver knyttet til riks- og fylkesvegene. Staten skal dekke utgiftene til vegforvaltning og administrasjon av riks- og fylkesvegene og byggherrekostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegene. Etter veglovens paragraf 20 skal fylkeskommunen dekke utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av fylkesvegene. Da forsøket med alternativ forvaltningsorganisering i Bergen ble avsluttet ved utgangen av 2007, ble drift av kollektivtransporten igjen et fylkeskommunalt ansvar. Dette inkluderer drift av bybanen, og det ble sett som naturlig at fylkeskommunen overtok byggherreansvaret for den videre utbyggingen av bybanen ved oppstart av byggetrinn 2, Nesttun-Lagunen. Med grunnlag i dette er Bybanekontoret overført til fylkeskommunen og har endret navn til Bybanen Utbygging. Etatenes roller i Bergensprogrammet Bergen kommune Kommunen er planmyndighet og har direkte ansvar for valg av fysiske løsninger for alle utbyggingstiltak i og utenfor Bergensprogrammet. Gjennom planprosesser og vedtak har kommunen direkte påvirkning på trafikale virkninger av ulike tiltak, samt utbyggingskostnader og iverksetting. Kommunen er ansvarlig for parkeringspolitikken Kommunen er ansvarlig for bosettingsmønster og næringsområder Kommunen er ansvarlig for utbyggingsavtaler som regulerer private utbyggingstiltak og infrastrukturtiltak i transportsystemet. Lokal delfinansiering gjennom bompengeinnkreving er avhengig av forankring og vedtak i Bergen kommune. Om lag 60 prosent av Bergensprogrammet er i dag finansiert med bompengeinntekter. Hordaland fylkeskommune I tillegg til bybaneutbyggingen omfatter Bergensprogrammet i all hovedsak tiltak på fylkesvegnettet der Hordaland fylkeskommune er vegeier. I tillegg til å være tiltakshaver for tiltak på fylkesvegnettet i Bergen, har Hordaland fylkeskommune også et direkte byggherreansvar for bybanen byggetrinn 2 Nesttun-Rådal. Hovedprioriteringene i finansierings- og utbyggingsplanen for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget. Med grunnlag i disse prioriteringene er det fylkeskommunen som endelig fastsetter årlig budsjett og planleggings- og byggeprogram for Bergensprogrammet. Fylkeskommunen gir uttale til kommunale plansaker og kan fremme innsigelse. Fylkeskommunen inngår som en del av den formelle lokale forankringen av bompengeinnkreving. Statens vegvesen sams vegadministrasjon Bergensprogrammet er endelig godkjent og vedtatt av Stortinget. Statens vegvesen har ansvar for å sikre at gjennomføringen av Bergensprogrammet foregår i samsvar med den godkjenning som til en hver tid er gitt av Stortinget. Statens vegvesen er fylkeskommunen sitt apparat/etat for planlegging og gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet, jfr. prinsippet om sams vegadministrasjon. I denne sammenheng er Statens vegvesen underlagt fylkeskommunen og er å betrakte som en del av fylkesadministrasjonen. De aller fleste tiltak på vegnettet innenfor Bergensprogrammet blir derfor utført i regi av Statens vegvesen. I noen enkelte tilfeller på kollektivterminal og innfartsparkering blir tiltak utført i regi av eiendomsseksjonen i Hordaland fylkeskommune.

9 9 Statens vegvesen har et sektoransvar for blant annet kollektivtransport, trafikksikkerhet osv. og avgir uttale til kommunale plansaker. Statens vegvesen har på vegne av staten også ansvar for riksvegnettet i Bergen, som har stor trafikal betydning mellom bydeler og inn mot sentrum. Sammen med tiltakene i Bergensprogrammet utgjør dette viktige og sentrale element i utviklingen av et samlet effektivt transportsystem i Bergen. Inntekter og utgifter Investeringer fordelt på finansieringskilder for perioden Tabell 3: Investeringer fordelt på finansieringskilder, Alle tal i mill kr Oppfølging Stortingsprop. 108 S Stat Bom Stat Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke Bom Store prosjekt Rv 555 Vestre innfartsåre 55 E39 Midtun - Hop Kryss Fjøsangervegen/ Minde Alle Ringveg vest 1. byggetrinn Bybanen 1. byggetrinn Ringveg vest 2. byggetrinn Bybanen 2. byggetrinn Skansentunnelen Programområder Mindre utbedringer/refusjoner Gang- og sykkeltiltak Miljøtiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Planlegging Sum

10 10 Programområdene er en felles betegnelse for ulike tiltakstyper i Bergensprogrammet og fordeler seg på kollektiv-, miljø-, gang- og sykkel- og trafikksikringstiltak, samt planlegging. I perioden er det i tillegg til de løpende bompengeinntektene tatt opp lån på vel 1,6 milliard kroner. Ved utgangen av 2013 er det samlede lånebeløp stipulert til vel fire milliarder kroner. Figuren under viser fordelingen mellom offentlige midler og bompenger på investeringer i Bergensprogrammet framskrevet til 2025, i tråd med forutsetningene i St. prp nr. 108S (2009/2010). Etter 2015 er det bare rom for tiltak innenfor programområdene. Bompengeinntekter holder da bare til betjening av lån. I periodene og kom de offentlige midlene over riksvegbudsjettet. Fra 2010 er det fylkeskommunen som bevilger de offentlige midlene til Bergensprogrammet. Bompengene som ble investert i perioden kom fra de løpende bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra årene før Mill 2010-kr 4500,0 4000,0 3500,0 3000,0 2500,0 2000,0 1500,0 1000,0 500,0 0,0 Investeringer i Bergensprogrammet Fireårsperioder Bompenger Stat/Fylke Figur 3: Forbruk i NTP-periodene. Søylene for bompenger inkluderer lån. Fra 2014 vil det meste av bompengene gå til å finansiere lån. Trafikantbetaling Tall i mill kr Figur 4: Brutto bompengeinntekter *Man regner med ca 40 mill. kr. i årlig kostnad på administrasjon og innkreving. Figuren over viser brutto bompengeinntekter fra Tallene er ikke helt sammenlignbare, da bomringen har blitt betydelig bygget ut og omfanget av trafikkgrunnlaget for bompengeinntektene har økt siden Inntektene har som en konsekvens av dette også økt. I 2010 hadde man en brutto bompengeinntekt på 393 mill.kr.

11 11 Forbruk 2010 Totalt er det brukt 891,9mill. kr i Bergensprogrammet i I tillegg er det brukt 49,4 mill. kr. på riksveg utenom programmet Tabell 3: Forbruk 2010 fordelt på type investeringer Bompenger Bev og overførte midler fra 2009 Sum invest Programområder (inkludert refusjoner og bompengestasjoner) 16,0 145,9 161,9 Kommunale veger 8,1 8,1 Ringveg vest I 200,0 2,4 202,4 Bybanen I 290,0 22,9 312,9 Ringveg vest II 0,0 18,5 18,5 Bybanen II 122,0 26,1 148,1 Planlegging 36,1** 40,0 Sum investeringer 628,0 260,0 891,9 Mill. kr Riksveger utenom Bergensprogrammet 29,4 49,4* *Inkludert 20 mill. kr. i tilskudd til Nyborgkrysset ** I dette tallet inngår faktiske overføringer fra Dette avviker fra tallet i tabell side 6, da overføringer i plan- og bygggeprogrammet kun er beregnet ut i fra prognoser Forbruk fordelt på de enkelte poster Tabell 4: Forbruk 2010, fordelt på de enkelte poster Bybanen Strekning** Miljøtiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkeltiltak Planlegging Programområder* 10,9 28,8 37,1 37,9 36,0 161,9 Kommunale veger 7,7 0,4 8,1 Ringveg vest 220,9 220,9 Bybanen 461,0 461,0 Planlegging 40,0 40,0 Mill. kr Sum Sum Bergensprogrammet 461,0 231,8 36,5 37,1 37,9 36,4 40,0 891,9 Riksveger 27,8 4,4 0,1 17,1 49,4 *Inkludert refusjon av forskudd, 10,4 mill.kr. se forbruk fylkesveger og bompengestasjoner 0,8 mill kr. ** 10,9, til støytiltak ifm Minde Alle /Kanalveien

12 12 Planlegging I 2010 ble det bevilget 28 mill kr til planlegging, hvor alt var fylkesmidler. I tillegg ble det overført 8,1 mill. kr. fra 2009, slik at en hadde til disposisjon 36,1 mill. kr. til planlegging i Totalt ble det forbrukt 40 mill. kr. Merforbruket på 3,9 mill. kr. er overført til Reguleringsplaner for E39 Bomstasjon i Sandviken, Rv555 Breivikkrysset-Drotningsvik med kollektivfelt og Fv 585, del av Birkelundsbakken og Sandbrekkevegen med gang og sykkelveg, ble vedtatt i Tabell 5: Godkjente reguleringsplaner 2010 Veg (løpe meter) G/S-veg (løpe meter) Kostnad mill. kr. Godkjent E39 Bomstasjon i Sandviken Rv 555 Breivikkrysset Drotningsvik, kollektivfelt ,0 (07) Fv 585 Del av Birkelundsbakken og Sandbrekkevegen., gs-veg ,0 (08) Den største planoppgaven i 2010 har vært reguleringsplan for bybanen fra Rådal til Bergen Lufthavn Flesland. Traseen har fem holdeplasser og betjener næringsområdene på Kokstad og Sandsli, og boligområdene på Sandsli. Planforslaget ble sendt på høring på slutten av året. Det reguleres også nytt areal for fremtidig verksted og depot. Det har også vært arbeidet med diverse mindre kollektivtiltak i form av vurderinger/planer, samt reguleringsplanarbeid for kollektivknutepunkt ved Sletten senter. Det er gjennomført førundersøkelse for Bybanen som del av en total før- og etterundersøkelse. Arbeidet med plan for nye kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen (Fv 540 Folke Bernadottes vei Fyllingsdalsveien) er i oppstartsfasen. I tillegg er det benyttet planressurser til utredninger/planavklaringer i Bergen sentrum (Bystasjonen, Sentrum sør, Strandkaien og vurdering av nye sentrumstiltak, forlengelse av Håkonsgaten, Nøstet m.m). Ut over Bergensprogrammet er det brukt ressurser på forprosjekt for nødvendige planavklaringer for reguleringsplan for E39 Midtbygda- Nordhordalandsbrua, og på reguleringsplaner for senterområdene Paradis og Wergeland. Det er videre gjennomført rullering av sykkelstrategien for Bergen og utarbeidet nytt handlingsprogram for sykkeltiltak. Videre er det planlagt videreføring av sykkelveg fra Minde Alle til Fabrikkgaten med videreføring til Bergen sentrum, og startet planlegging for sykkelfelt i Fv 582 Carl Konows gate, samt utført mulighetsstudie for strekningen Fv 267 Lønborg Eidsvåg. Det er også arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelveg, inkludert vegutbedring av Fv 556 Blomsterdalen Hjellestad.

13 13 Oversikt over kostnader for planprosjekter Tabell 6: Kostnader planprosjekter 2010 Stillinger/informasjon (Mill.kr.) 11,2 Bergensprogrammet (generelt) Refusjon Bergensprogrammet Refusjon Hordaland fylkeskommune Planlegging m.m (Mill.kr.) 4,5 Miljø-/støy (generelt) Bergensprogrammet-Trafikkmodeller Utredning sentrumstiltak Sentrum Sør Trafikksystem Nøstet Forprosjekt opprusting Kong Oscars gate Andre planprosjekt Kollektivtiltak (Mill.kr.) 19,2 Bergensprogrammet - kollektiv Park & Ride Terminal/knutepunktsutvikling Bussholdeplass ved Sletten Folke Bernadottes vei/fyllingsdalsveien Rådal Flesland -bybane Før- og etterundersøkelser for Bybanen Trafikksikkerhetstiltak (Mill.kr.) 0,2 Bergensprogrammet, trafikksikkerhetstiltak generelt Haukelandsvei - Nattlandsveien Gang- og sykkeltiltak (Mill.kr.) 5,0 Bergensprogrammet, gang og sykkelveger generelt Mulighetsstudie Lønborg - Eidsvåg Gang og sykkelveg Minde Alle - Fabrikkgaten Nedre del av Birkelundsbakken Blomsterdalen - Hjellestad Rullering av sykkelplanen - sykkelstrategi Carl Konows gate-sykkelfelt Gyldenpris-Damsgård Håkonshellaveien, fra Bjorøyveien til Alvøveien Arna stasjon - Garnes Loddefjorddalen Sum planprosjekter - Bergensprogrammet (Mill.kr.) 40,0 For øvrig planlegges det tiltak på riksveg. Gaupåsvegen, etter utbedring med gang- og sykkelveg. Foto: Statens vegvesen, Reidun Instanes

14 14 Investeringer I 2010 har mesteparten av investeringsmidlene i Bergensprogrammet gått til Bybanen og Ringveg vest. På fylkesveger har de største investeringene vært terminalopprustinger (Loddefjord og Åsane) som enkelttiltak og til andre kollektivtiltak. Totalt ble det i 2010 investert rundt 200 mill. kr innenfor de ulike programområdene. Kostnadene er fordelt på ferdiggjøring av tidligere påbegynte prosjekter, prosjekter gjennomført i 2010 og prosjekter som er påbegynt, men enda ikke ferdigstilt, i Utover Bergensprogrammet er de største investeringene på riksveger knyttet til E16/39, nytt kryss Nyborg, og til ny gang- og sykkelveg langs Flyplassvegen. Til planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger ble det i 2010 investert for 7,7 mill kroner. Forbruk i forhold til byggeprogram/budsjett 1600,0 1400,0 1200,0 Mill. kr 1000,0 800,0 600,0 Forbruk 2010 Byggeprogram 2010 (til disp) Budsjett ,0 200,0 0,0 Bybanen Ringveg vest Programområder Prosjekt/tiltak Sum Figur 5 Forbruk i forhold til byggeprogram/ budsjett * Byggeprogram 2010 (til disp) viser summen av bevilgede beløp og overførte midler, i form av mer/ mindreforbruk, fra Forbruk i forhold til byggeprogram/budsjett for programområda 45,0 40,0 Mill. kr 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Forbruk 2010 Byggeprogram 2010 (til disp) Budsjett ,0 Planlegging Trafikksikkerhetstiltak Type tiltak Miljøtiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkeltiltak Figur 6: Forbruk i forhold til byggeprogram/ budsjett for programområdene. Byggeprogram 2010 (til disp) viser summen av bevilgede beløp og overførte midler, i form av mer/ mindreforbruk, fra 2009.

15 Nye Åsane Terminal. Foto: Skyss, Jostein Korsnes

16 16 Oversikt forbruk veger Forbruk fylkesveger Tabell 7: forbruk veger 2010, fordelt etter fylkesveger, kommunale veger og riksveger Programområder Veg (Mill.kr.) Søytiltak Minde alle/kanalveien 10,9 Sum 10,9 Kollektivtiltak Busslommer / Frem ,5 Fyllingsdalen -kollektivfelt 10,3 Opprusting holdeplasser 7,6 Diverse kollektivtiltak 0,8 Sentrumsterminalen 0,7 Terminalopprustinger - Åsane og Loddefjord 18,0 Sum 37,9 Miljøtiltak Nygård-Lyngbø -prosjektering 0,7 Diverse miljøtiltak 2,1 Diverse fasadetiltak 1,9 Opprusting Nygårdsgaten/Olav Kyrres gt. - prosjektering 0,1 Kong Oscarsgate -forprosjekt 0,6 Vaskerelven 0,2 Forlengelse Håkonsgaten 9,6 Ytre Arna -miljøopprusting 13,1 Strandkaien -miljøopprusting 8,8 Sum 37,1 Gang/ sykkeltiltak Håkonsvern-Nordrepollen 7,1 Diverse sykkeltiltak 1,4 Sykkelinspeksjoner 2 3,5 Sykkel Lagunen m m 0,1 Totlandsvegen -prosjektering 0,9 Programområder (Mill.kr.) Birkelundsbakken 0,1 Hop stasjon omlegging av sykkeltrase 2,5 Agnes Mowinkelsgt -prosjektering 0,4 Florida Nygårdst -lysanlegg 0,1 Gamle Nygårdsbro 7,5 Solheimsgaten Sør -0,1 Hillerenveien del II 12,5 Sum 36,0 Trafikksikkerhetstiltak TS-revisjoner 3 3,3 Sikring fotgjengere 8,3 TS Grimseidvegen 0,6 Strakstiltak 6,8 Signalreg. kryss Straumevegen/Bønesskogen 3,0 Fartsdemping Fyllingsdalen 3,0 Vegbelysning 2,0 Bekkjarvikvegen, Åsane 1,8 Sum 28,8 Refusjoner Gangbru Lagunen (Lagunen eiendom) 2,3 Rundkj.Tennishallen (Ulriksdal AS) 3,1 Steinsvikvegen (Bergen kommune) 5,0 Sum 10,4 Bomring Bomring II 0,8 Sum 0,8 Sum fylkesveger utenom Ringvei vest 161,9 2 Gjennom en systematisk gjennomgang av strekninger kartlegges en rekke større og mindre tiltak langs sykkelvegnettet, som utbedres gjennom denne posten 3 En tilsvarende systematisk gjennomgang av vegnettet med hensyn til trafikksikkerhet. TS-revisjonene gir innspill til en rekke enkelttiltak langs vegnettet, som for eksempel å sikre sidearealene.

17 17 Forbruk kommunale veger Trafikksikkerhetstiltak kr. Fortau langs Åstveitvegen Helldalsåsen, busslommer og parkering Vardesvingen - innstramming av kryss Steinsvikvegen / Storheia innstramming av kryss Persenbakken / Formannsvei innstramming av kryss Gyldenpris/Solheimslien - fortau Absalon Beyersgate - fortau Krohnegården - gangsti Kongleveien - fortau Laksevåg kirke - opphøyd gangfelt Fartsdempende tiltak Langarinden - vendesløyfe Skansemyrsveien - fortau Gaupåsvegen del 3, sikring av skoleveg Olsvik skole, fortau, av- og påstigning Midttun skole - avstigning Bussholdeplasser - trafikksikring Londalen, sikring av skoleveg Lonaleitet, fortau SUM Gang / sykkeltiltak Osbanen, delstrekning Sum Forbruk riksveger (tidligere stamveg) Forbruk Riksveger Mill. kr Vegtiltak Vågsbotn-Hylkje 5,8 Nytt kryss Nyborg 22,1 Trafikksikkerhet Tiltak etter TS-inspeksjon 4,4 Kollektiv Breivikskiftet-Drotningsvik 0,1 Gang/ sykkeltiltak Kokstad-Flyplassen 17,1 Totalt 49,5

18 18 De store prosjektene Fv 557 Ringveg vest og bybanen Fv. 557 Ringveg Vest Ringveg Vest er det største vegprosjektet i Bergensprogrammet. Strekningen mellom Liavatnet og Flyplassvegen har to hovedfunksjoner. Den vil være lokal hovedtilkomst til nærings- og boligområdene i Ytrebygda og Bergen Lufthavn Flesland, og skal inngå i et overordnet hovedvegsystem rundt Bergen sentrum, fra Loddefjord via Straume, Birkeland, Rådal, Nesttun og videre til Arna og Åsane. Hovedmålsettingen med Ringveg Vest er å bedre fremkommeligheten for trafikantene, legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere, bedre trafikksikkerheten og bedre miljøet langs eksisterende vegnett. Ringveg Vest avløser eksisterende veg som har til dels lav standard og store avviklingsproblemer. nord. Av den totale lengden på ni kilometer, utgjør tunneler til sammen åtte kilometer. Det blir to parallelle tunneler med to felt i hver retning. Det skal bygges fem nye kryss på strekningen. Byggetrinn 1 Dolvik Sandeide Byggestart for byggetrinn 1 var i august 2006 og anlegget ble åpnet 10. september 2010 av fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg og byrådsleder Monica Mæland. I tillegg til hovedtunnelen fra Dolvik til Sandeide på 2,2 km omfatter anlegget rampetunneler mot Straume og Sandeide på til sammen 1,6 km, ombygging av Ytrebygdvegen (to km), gang- og sykkelveger 4,6 km, toplankryss og flere rundkjøringer med mer. Samlet kostnad i 2010-kroner er 1,3 milliarder kr. Ringveg Vest omfatter ni kilometer ny 4-felts veg mellom Flyplassvegen ved Birkeland i sør til Vestre innfartsåre ved Liavatnet i Tabell 8: Vedtatt utbyggingsrekkefølge Ringveg vest Byggetrinn Strekning Andre tiltak 1 Dolvik Sandeide Utbedring av Ytrebygdsvegen mellom Kokstadvegen og Flyplassvegen. Mindre tiltak i Fyllingsdalen. 2 Sandeide Liavatnet 3 Flyplassvegen Dolvik Knappetunnelen. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen

19 En liten åpningsmarkering av Knappetunnelen fredag 10. september 2010 i strålende vær. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen

20 20 Økonomi Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 3,6 mrd. kr. (2011-kr.) Summen fordeler seg slik: Byggetrinn 1 kr. 1.3 mrd Byggetrinn 2 kr. 1.5 mrd Byggetrinn 3 kr. 0.8 mrd Åpning av Knappetunnelen Tunnelen er utrustet med et av landets mest avanserte styrings - og overvåkningsutstyr med hele objekter som brannskap, kamera, vifter etc. som overvåker tunnelen. Omfattende testing bidro til at åpningen ble utsatt en måned. Mindre køer og bedre bomiljø Knappetunnelen har gitt trafikantene på strekningen ny hverdag uten kø, og tidsbesparelsen for trafikantgruppen er ca 30 minutter både morgen og ettermiddag. Rundt 80 prosent av trafikken er fjernet fra Ytrebygdsvegen mellom Straume og Dolvik. Gjennomgangstrafikken forbi husene i Knappeområdet og på Søreide er borte, og i dag går kun lokaltrafikken gjennom området. Informasjon/kommunikasjonsarbeid Kommunikasjonsarbeidet er en viktig og sentral del av et så stort utbyggingsprosjekt. Arbeidet med Ringveg Vest påvirker både nærmiljø og trafikanter generelt. Derfor er det viktig å synliggjøre konsekvenser med tunnelsprengningen. God dialog og behandling av berørte beboere er et spesielt prioritert og fokusert område under byggetrinn 2. Utfordrende sprengningsforhold og mange berørte beboere gjør at prosjektet har ansatt egen person i arbeidet med nabohenvendelser. Prosjektgruppen har gode relasjoner med media for å få ut informasjon om prosjektet. I tillegg deles det ut nærinformasjon fortløpende som skal forberede beboere og virksomheter hva som skjer i prosjektet. Byggetrinn 2 I september kom første synlig tegn på at Statens vegvesen starter på byggetrinn 2 på Ringveg Vest. Da ble hele 30 mål med skog ryddet i området der Knappetunnelen skal komme ut ved Liavatnet. I slutten av oktober ble hovedkontrakten på byggetrinn 2 utlyst. Den 17. november ble 16 representanter fra ulike entreprenørfirma tatt med på anbudsbefaring. Fristen for innlevering av tilbud ble satt til 12.januar. Sommeren 2010 ble det gjort forberedende arbeider for trinn 2 under Nesttuntunnelen. Foto: Rune Jenssen, Bybane Utbygging

21 21 Bybanen gjennom Inndalsveien en vinterdag. Foto: Rune Jenssen, Bybane Utbygging Bybanen Bybanen skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i Bergen og er det største enkeltprosjektet i Bergensprogrammet. Hver dag reiser over personer med byens nye kollektivmiddel. Langs traseen er det gjort mye arbeid med å forskjønne områdene rundt traseen. Byggetrinn 1 Sentrum Nesttun Bybanens første byggetrinn går fra Sentrum til Nesttun og har hatt Bergen Kommune som byggherre. Byggestart for byggetrinn 1. var januar 2008 og banen ble åpnet 22. juni 2010, i nærvær av HKH Dronning Sonja. Ikke alle sluttoppgjør er endelig gjennomført pr , men alt tyder på at utbyggingen blir gjennomført innenfor styringsrammen på 2,2 milliarder 2007-kroner. Linjen fra sentrum til Nesttun er ca. 9,8 km lang og har 15 stopp. Den binder sammen Bergen sentrum, universitetet, den nye høyskolen på Kronstad og Fantoft studentby. Viktige næringsområder som Solheimsviken, Kronstadparken og Nesttun har fått ny tilgjengelighet. Det er et omfattende arbeid som gjøres ved etablering av bybanetrasèen. Ved etablering av trasèen fra sentrum til Nesttun ble det bygget fire tunneler og fire broer. Grunnarbeidene inkluderte blant annet etablering, omlegging og fornying av vann og avløpsrør, tele/el kabler, fjernvarme og bossug. Utbyggingen er med på å ruste opp og fornye områdene den går igjennom både over og under bakken. Drift og forvaltning av infrastruktur, inkludert ansvar for driftstillatelse fra Statens Jernbanetilsyn, ivaretas av Bybanen AS. Fjord1Partner har operatøransvaret, en avtale som forvaltes av Skyss på vegne av Hordaland Fylkeskommune. Hordaland Fylkeskommune har også ansvar for videre utbygging av Bybanen. Byggetrinn 2 Nesttun - Rådal I juni 2010 ble der startet forberedende arbeider, og offisiell byggestart var 7. januar Linjen fra Nesttun til Lagunen er ca. 3,6 km lang, vil få fem stopp, og har et budsjett på milliarder (2009) kroner.

22 22 Byggearbeidene vil pågå i to år. Linjen forventes åpnet og satt i drift sommeren Også 2. byggetrinnet involverer omfattende arbeider med blant annet ledningsnett i grunnen, masseutskiftning, bygging av fem broer og to tunneler, vei, bane, grøntanlegg, spor, strøm-, tele- og signalanlegg. Videre utbygging Prioritert utbyggingsrekkefølge vedtatt av fylkestinget i møte : Byggetrinn Strekning 3. Lagunen Flesland 4. Sentrum Åsane 5. Sentrum Fyllingsdalen 6. Bergen Loddefjord Straume Bybanen i drift Det har vært utfordringer knyttet til innføringen av et nytt element i trafikkbildet både for bilister og fotgjengere. For å sikre at utbyggingen hadde ivaretatt alle behov godt nok med tanke på sikkerhet ble det i august gjennomført en sikkerhetsinspeksjon av eksterne aktører. I rapporten etter inspeksjonen ble det påpekt en del forhold som prosjektet har arbeidet videre med. Tiltak i tråd med rapportens og etterarbeidets anbefalinger vil bli gjennomført i løpet av våren Mindre trafikk og bedre bomiljø Bybaneprosjektet har høstet mye ros for både arbeidet underveis og for det ferdige anlegget og har også blitt nominert til flere priser knyttet til anlegget. Flere steder langs traseen, som for eksempel i Inndalsveien, har Bybanen ført til mindre trafikk og støy, i tillegg til at så vel gaten som anlegg i bakken har fått en vesentlig oppgradering. Informasjon/kommunikasjonsarbeid Kommunikasjonsarbeidet er en viktig og sentral del av et så stort utbyggingsprosjekt.arbeidet med Bybanen påvirker både nærmiljø og trafikanter generelt. God dialog og behandling av berørte beboere er også i byggetrinn 2 et prioritert og fokusert område. Byggetrinn 2 - hva er gjort i dette året De første forberedende arbeider på byggetrinn 2 ble gjennomført sommeren 2010 da det ble forberedt for Bybanetunnel under Nesttuntunnelen. I november ble det igangsatt arbeid med omlegging av krysset i Skjoldskiftet samt kollektivfelt i Apeltunvegen. I løpet av høsten ble det utlyst og forhandlet på kontrakter for fire grunnentrepriser, og tre av disse ble tildelt før årsskiftet slik at man var klare til å starte arbeidet like over nyttår. Bybanen som viktig del av byutviklingen Bybanen er første steg i en strategi for å etablere et nytt transportnett i Bergen, og samtidig legge til rette for effektivt arealbruk, konsentrasjon og transformasjon langs trasèen. Den nye bybanelinjen er et eksempel på strategien kjent som urban stitching. I forbindelse med Bybanens utvikling blir urbane områder og boligområder knyttet sammen, forbedret og utviklet. Det skapes også kontinuitet, vitalitet og nye stoppesteder og møteplasser langs linjen. I kommuneplanens arealdel for , er det vedtatt at halvparten av alle nye boliger skal bygges som fortetting av tidligere utbygde områder. De fleste langs fremtidens bybanetrasé. Det betyr tusenvis av nye boliger i gangavstand fra bybanestoppene. Målet er at byen i fremtiden vil vokse i folketall - uten å vokse så mye i arealforbruk. Kaigaten Foto: Ann-Kristin Loodtz/Bergen kommune

23 Byparken endeholdeplass. Foto: Skyss, Morten Wanvik

24 24 Ferdige prosjekter i 2010 Ringveg Vest, byggetrinn 1 Se omtale under store prosjekt Ringveg vest, Dolvik. Foto: Luftfoto AS Statens vegvesen Bybanen, byggetrinn 1 Se omtale under store prosjekt Fv 556 Straumeveien kryss med Bønesskogen For å få bedre trafikkflyt, samt å få redusert antall ulykker og nestenulykker, er Bøneskrysset ombygget fra et vanlig T-kryss til å bli et lyskryss som styrer trafikken på Fv556 og Bønesskogen. Lyskrysset ble satt i drift 31. august Tiltaket har fungert etter planen og gir økt trygghetsfølelse og trafikkavviklingen er blitt bedre lokalt i området. Tiltaket er forankret i Tiltaksplan for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet Hillerenveien del II Hillerenveien er bygget ut som en del av Bergensprogrammet. Første utbyggingsetappe går fra Mathopen skole til Hillratjønnveien. Del II går videre til kryss med Bjorøyveien, en parsell på m. Hovedhensikten med prosjektet er å bedre sikkerheten og bygge fortau for de gående i et område med mange barn som skal til skole og barnehager. I tillegg er fremkommeligheten bedret ved at vi har fått 2-feltsveg med en asfaltert bredde på 6,5 m inkl. skulder. Begge anleggene er utbedringstiltak hvor det er lagt nye vann- og avløpsledninger for Bergen kommune i fortauet. Anleggsmessig har det vært en stor utfordring å gjennomføre anlegget som startet august 2008 og sto ferdig primo Reguleringsplanen ble omarbeidet og godkjent på nytt. Siden måtte man gå veien om skjønn for å skaffe tiltrede på eiendommene. Statens vegvesen har nå startet oppdatering av reguleringsplanen på resten av strekningen mot kryss med Alvøveien. Dersom parsellen blir bygget, blir det et sammenhengende tilbud for de gående fra Vestkanten via Hilleren og tilbake til Vestkanten.

25 25 Omlegging av gang- og sykkelveg langs Troldhaugvegen Det er bygget ca 200 m ny gang og sykkelveg langs Troldhaugvegen på Hop. Kjørebane er justert og fortauet på østsiden av Troldhaugvegen fjernet for å gi plass til ny gang og sykkelveg på vestsiden. Trasé for gang- og sykkelvegen fra sør, den gamle jernbanetraseen, er ført inn på den nye gang- og sykkelvegen, slik at den nå er blitt avskilt fra den trafikkerte Wernersholmvegen. Det er bygget rampe i naturstein, slik at gående og syklende kan komme direkte fra gang- og sykkelvegen i Troldhaugvegen, og inn på den nye traséen. Målet med prosjektet er å gi gående og syklende langs den gamle jernbanetraseen tryggere forhold, ved å skille gående og syklende fra den trafikkerte Wernersholmvegen, hvor gående og syklende tidligere gikk i sambruk med de andre kjørende. Det var også ventet økende trafikk i området grunnet utbygging av næringsvirksomheter. Arbeidene startet i mai 2010, og var ferdig 1. desember Troldhaugvegen før og etter utbedring av gang- og sykkelvegen. Foto: Reidun Instanes, Statens vegvesen Tiltakene gjennom Fyllingsdalen Dette er tiltak knyttet til rekkefølgebestemmelsene for Ringveg vest etappe 1, der det ble krevet at trafikksikkerheten og fremkommeligheten for kollektivtrafikken skal bedres. To nye kollektivfelt i Fyllingsdalen Det er bygget to nye kollektivfelt i Fyllingsdalen. Dette gir raskere fremkommelighet for bussen i de periodene det er kø i området. I sørgående retning, fra rundkjøringen ved Oasen til holdeplassen ved Skarphaugen, er det bygget 230 meter kollektivfelt. Kollektivfelt nummer to er bygget på sørsiden av Løvstakktunnelen i begge retninger ca. 300 meter i sørgående felt og 150 meter i nordgående. På lengre sikt arbeides det med planer for å bedre fremkommelighet for bussen gjennom sentrale deler av Fyllingsdalen. Bedre trafikksikkerhet i på Fv 540 i Fyllingsdalen Det har vært mange trafikkulykker i Fyllingsdalen, og en stor del av ulykkene har skjedd i eller ved gangfeltene. For å senke bilenes fart ved gangfeltene, er det bygget fartsputer på deler av FV 540 gjennom Fyllingsdalen. Putene er plassert ved Dag Hammerskjøldsvei, Løvåsveien, Fyllingsdalen teater og ved Foto Knudsen. Sammenlignet med ordinære fartshumper, er fartsputer mer behagelig for kollektivreisende. Dette er en vegstrekning som har fartsgrense 50 km/t og fartsputene har en flatere utforming enn de som er etablert i Hagerupsvei og på Lyngbø, der fartsgrensen er lavere.

26 26 Nytt kryss mellom Fyllingsdalsveien og Allestadveien I mars 2010 startet arbeidet med ny rundkjøring i krysset mellom Fyllingsdalsveien og Allestadveien. Området er rustet opp med utbedring av gang- og sykkelvegen, universell utforming av busstoppene og ny belysning. Arbeidet var ferdig høsten I skrivende stund gjennomføres en etterrapport/ etterstudie for tiltakene gjennom Fyllingsdalen, der en har vektlagt følgende: Adferdstudier ved gangfeltene. Testkjøring, der vi har testkjørt fartsputene med fire ulike typer biler (fra små til store) ulike hastigheter (30, 40 og 50 km/t) sentrisk og usentrisk plassering av bilen over fartsputene. Fartsmålinger Trafikktellinger Spørreskjema til alle trafikantgrupper. Trafikksikring Merkurvegen. Det er etablert lysregulert gangfelt i krysset inn til Natland skole. Fartsdemping Sædalen/ Sandalsringen. På strekningen fra Sandbrekkevegen til Sædalsvegen er det etablert en rekke fartsdumper og opphøyde gangfelt. Alle gangfelt på strekningen har fått nye skilt og taktile plater for å gjøre gangfeltene så universelt utformet som mulig. Ved Kringlebotn skole er farten redusert til 40 km/t. I tillegg er det etablert fartshumper og opphøyd gangfelt. Ved Sædalen skole er det etablert 150 meter fortau frem til busslomme, nytt opphøyet gangfelt og fartshumper. Seljedalen skole og i Haugeveien Ved Seljedalen skole og på strekningen Klosteret Nordnes skole er det bygget fartshumper og innført redusert fartsgrense til 30 km/t. I nærområdet til Skeie skole i Fana er det bygget fartshumper og fartsgrensen satt ned til 40 km/t. Grimseidvegen, Skagevegen, Fleslandsvegen og Kjøkkelvikvegen er skoleveg for mange barn i nærområdet og her er det skiftet ut gamle lysarmaturer med ny og bedre belysning. Store deler av strekningene mangler gang- og sykkelveg og barna må derfor dele vegen med biltrafikken. Forbedret belysning er godt dokumentert trafikksikringstiltak som kan gjennomføres i løpet av kort tid. Hambrosvei Her er det etablert 70 meter fortau langs boligvei og frem til en undergang. Her var det ikke fortau tidligere og myke trafikanter måtte tidligere gå i kjørebanen. Strekningen er også skoleveg for skolebarn til Lyshovden skole. Tiltaket er i tråd med trafikksikkerhetsplan for Bergen. I Bekkjarvikvegen er det gjennomført ombygging av kryss og fortau. Dette inkluderer kryssoppstramning, forlengelse og utbedring av eksisterende fortau. I tillegg er det etablert fartshumper og farten er redusert til 30 km/t. Tunnel Haukeland sykehus: Det er satt opp nytt lysanlegg i tunnelen under sykehuset. Dette er finansiert eksternt.

27 27 Gang og sykkel 160 nye sykkelparkeringsplasser ved bybanestoppene ble etablert i løpet av Gang/sykkelveg Sandeide, tilpassing til Ringvei vest 0,1 km Sykkelfelt Lars Hilles gate (del av bybaneprosjektet) 0,5 km Gang/sykkelveg Paradis senter- Paradis sportsenter. (del av bybaneprosj.) 0,4 km Gang/sykkelbru Hop Tveiterås, 2010 (del av bybaneprosjektet) 0,1 km Gang/sykkelveg Omlegging av GS-vegen ved kryssing av Wernersholmveg. 0,1 km Gang/sykkelbro Vossabanen over Sundtsveg 0,1 km Den nasjonale sykkelkonferansen vart arrangert i Bergen oktober Sykkelkonferansen i Bergen samla over 260 deltakere, noe som er rekord for den nasjonale sykkelkonferansen i Norge. Konferansen tok opp både lokale og landsdekkende tema i tre parallelle seksjoner. Konferansen hadde følgende hovedtema: Bergen og regionen, Helse og trafikksikkerhet, Lokal transportplanlegging, Vegholder -ansvar og gjennomføring, Lokale strategier - hvordan utvikle en sykkelby og Sykling i ferie og fritid. Sykkelkartet for Bergen kommune ble revidert i Det nye kartet dekker hele kommunen og kan lastes ned fra eller på Syklist/Sykkelkart+over+Bergen I tillegg ble det utarbeidet reisetidskart for gang/sykkel samt brosjyren Sykkelperler i Bergen. Kollektivtiltak Det er utført en rekke tiltak for å utbedre flere holdeplasser på linje 2, for å oppnå en effektivisering av kollektivlinjen. Åsane terminal Åsane terminal har i løpet av 2010 gjennomgått total opprusting. Terminalen har fått en høyere og universell standard, med forbedrede venteromsfasiliteter som og har fått et kunstnerisk, lokalhistorisk uttrykk. For utdypende omtale, se tiltak for barn og unge. Loddefjord terminal Oppgraderingen av Loddefjord terminal er gjennomført for å møte kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, øke trygghetsfølelsen og etablere et bedre tilbud for de reisende. I tillegg er terminalen oppgradert med nye levegger med varierende sittemuligheter, nytt terminalgulv tilpasset dagens krav til universell utforming, isolert terminalhimling for å minske støy/gjenklang fra bussene, skilting og belysning. Det ble ikke prioritert venterom i Loddefjord slik som i Åsane da trafikken er vesentlig mindre. Leveggene er delvis gjennomsiktlige for å holde plattformen oversiktlig og for å dempe vinden, uten å skape turbulens. De er også meget robuste mot hærverk. Prosjektet er forankret gjennom Bergensprogrammet der hovedpunktet er oppgradering og tilpassing til Universell Utforming. Det skal også etableres sykkelparkering under tak, men dette ble utsatt en stund da en VA-pumpestasjon må flyttes. Det er også etablert et nytt overgangsfelt i henhold til krav om universell utforming, over til Iskanten.

28 Nytt fortau langs Haakonsvernveien. Foto: Helge Rong, Statens vegvesen

29 29 Kommunale veger Trafikksikkerhetstiltak Småprosjekter: Vardesvingen: - innstramming av kryss. Steinsvikvegen/Storheia: - innstramming av kryss. Persenbakken/Formanns vei: innstramming av kryss. Gyldenpris/Solheimslien: - fortau Absalon Beyers gate: - fortau Kongleveien: -fortau Småprosjektene er mindre trafikksikringstiltak på kommunale veger som omfatter innstramming av kryss, fortau og gangfelt. Samlet prosjektkostnader er 1,2 mill kroner hvorav 1,1 mill kroner er brukt i Kronegården - Gangsti. Prosjektet omfatter bygging av gangsti mellom J. L. Mowinckels vei og Krohnegården, lengde ca 70 meter. Kostnad 0,45 mill kroner, hvorav 0,4 mill kroner er brukt i Prosjektet er prioritert i Trafikksikkerhetsplanen for Bergen i perioden (ID 3100). Gangstien erstatter tidligere tråkk i terrenget og bidrar til bedre skolevei og fremkommelighet for gående. Laksevåg kirke - opphøyd gangfelt Prosjektet er prioritert i Trafikksikkerhetsplanen for Bergen i perioden (ID 3112). Tiltaket ble påbegynt i 2009 og ferdigstilt våren 2010 og omfatter ferdiggjøring av opphøyd gangfelt/område ved Laksevåg kirke. Kostnadene er 0,5 mill kroner, hvorav 0,34 mill er brukt i Tiltaket sikrer adkomsten til Laksevåg kirke og parkanlegget ved Kirkebukten. Fartsdempende tiltak 2010 I 2010 er det utført fartsdempende tiltak på kommunale veger for kr 1,730 mill kroner. Kostnadene fordeles på 54 fartshumper og fartsputer og fire opphøyde gangfelt. Fartsdempende tiltak utføres på kommunale veger med fartsbegrensninger. I beslutningsprosessen inngår trafikktellinger og hastighetsmålinger. Gjennomføring av tiltakene følger Bergen kommunes asfaltprogram som utføres i tidsperioden (mai - oktober). Formålet er trafikksikker fremkommelighet på kommunale veger for gående og syklende. Påbegynte, men enda ikke ferdigstilte prosjekter. Gaupåsvegen, del 3. Prosjektet omfatter bygging av 765 meter fortau langs Gaupåsvegen. Prosjektkostnadene er totalt 10,5 mill kroner, hvorav 4,7 mill kroner skal finansieres av TS-midler. 3,3 mill kroner er finansiert av TS-midler i Prosjektet er prioritert i Trafikksikkerhetsplanen for Bergen i perioden (ID 3002). Formålet er trafikksikker fremkommelighet for gående og syklende. Anleggsarbeidet startet våren 2010 og ferdigstilles april Skansemyrsveien - fortau Prosjektet omfatter bygging av ca 200 meter fortau langs Skansemyrsveien. Prosjektkostnad ca 2,4 mill kroner hvorav ca 0,1 mill kroner er brukt i Prosjektet er prioritert i Trafikksikkerhetsplanen for Bergen i perioden (ID 3026). Formålet er trafikksikker skolevei fra Skansemyren til Christi Krybbe skole og for gående fra sentrum mot Fløyen. Prosjektering startet høsten 2010 og anleggsarbeidene ferdigstilles juni Gang- og sykkelveier I 2009 ble siste delstrekning av gang- og sykkelvegen langs Kalandsvatnet ferdigstilt. Sluttregnskapet for prosjektet belastet regnskapet for 2010 med kr 0,4 mill kroner.

30 30 Tiltak for barn og unge Bergensprogrammet skal bidra til å skape en bedre by for innbyggerne. Flere tiltak har barn og unge som målgruppe. I flere år har vi hatt fokus på trafikksikring i nærområdet til skoler. Innenfor Bergensprogrammet er det utført trafikksikringstiltak som fartshumper og redusert fartsgrense med totalt 38 skoler. I 2010 ble det utført konkrete tiltak i nærområdene til skolene i Seljedalen, Kringlebotn, Skeie, Sædalen og Natland. I tillegg er det gjort tiltak langs skoleveger, som Grimseidvegen, Skagevegen, Fleslandsvegen og Kjøkkelvikvegen. Sykkelstrategien for Bergen slår fast at det skal være attraktivt og trygt for alle å sykle. Bergensprogrammet har i 2010 brukt omtrent 36,4 millioner kroner på bygging av gang- og sykkelveger, og omtrent fem millioner kroner på planlegging av slike. Det er gjort tiltak langs en lang rekke gater og veger som i stor grad er rettet mot barn og unge. få følelse av tilhørighet til området og et positivt forhold til Åsane terminal. Bakgrunnen for å inkludere ungdommer fra nærmiljøet var at Åsane terminal er mer enn bare en bussterminal. Åsane terminal er et viktig sted for nærmiljøet. Den er blant landets 10 mest trafikkerte, og blant bydelens største møteplass for ungdom. Ved å stille ut fragmenter av ungdommens uttrykk ønsker vi å gi Åsane terminal en identitet som også kan kommunisere med de yngre brukerne, dette være seg passasjerer eller andre. Det er også igangsatt arbeid med å innhente motiver fra lokal tekstforfatter og historiske bilder fra Åsane Historielag. På denne måten ønsker vi å skape et mangfold i referanser og uttrykk og et bygg som viser flere fragmenter av Åsane som bydel. Når prosjektet står ferdig vil Åsane terminal fremstå som noe mer enn bare en venteplass og med en egenidentitet i form av en visuell karakter formet av lokale bidragsytere. Åsane terminal er bygd om og utsmykket i samarbeid med lokale ungdommer. Intensjonen med prosjektet er at lokal ungdom skal Loddefjord terminal opprustet i Foto: Helge Rong, Statens vegvesen