Årsmelding bergensprogrammet

Transkript

1 Årsmelding 2005 bergensprogrammet Mai 2005

2 Bergensprogrammets 9 hovedmål 1 Trafikkveksten skal dempes 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4 De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 5 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6 Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7 Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8 Det skal skje færre trafikkulykker 9 Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak 2

3 BERGENSPROGRAMMET I perioden 2002 til 2011 skal det investeres for nærmere 4,4 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune. St. prp. nr. 75 ( ) om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet ble lagt fram høsten 2005, og vedtatt i Stortinget februar 2006, ref. innst. s. nr. 94 ( ). Denne årsmeldingen viser arbeidet i Ole Christian Torpp Regionvegsjef Statens vegvesen Edel Eikeseth Kommunaldirektør for byutvikling Bergen kommune Magnus Vestrheim Samferdselssjef Hordaland fylkeskommune

4 ORGANISERING Bergensprogrammet har følgende organisering Gangog sykkel 4

5 Inntekts- og utgiftssiden i Bergensprogrammet for perioden (tall i mill kroner) Tiltak, utgifter Mill. kroner Finansiering, inntekter Mill. kroner Vegtiltak stamveg 330 Statlige midler stamveg 330 Vegtiltak øvrig riksveg Statlige midler øvrig riksveg % Kollektivtiltak Bompenger Gang- og sykkelveg, trafikksikkerhet, miljø 930 Fylkeskommunale midler % Tiltak i Bergen sentrum 580 Kommunale midler 110 SUM SUM St. prp. nr. 75 ( ) Figuren viser fordeling mellom statlig og lokal finansiering akkumulert fra 2002 til og med 2005 Figuren viser fordeling mellom statlig og lokal finansiering slik fastsatt i st. prp. nr. 76 ( ) og st. prp. nr. 75 ( ) 35% 65% 60% 40% Statlig finansiering 35% Lokal finansiering 65% Statlig finansiering 40% Lokal finansiering 60% 5

6 Ny gang og sykkelveg mellom Kaland og Røykenes ble åpnet i oktober. Foto: Statens vegvesen

7 Alternativ forvaltningsorganisering av transportsektoren Fra 1. januar 2004 ble det iverksatt forsøk i Bergen kommune med alternativ forvaltningsorganisering av transportsektoren. Forsøket har en varighet på fire år, med mulighet for forlengelse med ett år. På dette grunnlag har derfor Bergen kommune og Statens vegvesen i fellesskap utarbeidet en handlingsplan eller prioriteringsliste for investeringer for 4-årsperioden i Nasjonal transportplan og som en del av Bergensprogrammet. Det er videre utarbeidet årlige planprogram for Bergensprogrammet og byggeprogram som viser hvilke prosjekter som skal planlegges og bygges. Dette er i tråd med handlingsprogrammet i NTP.

8 I 2005 ble det forbrukt følgende midler i Bergensprogrammet (i hele 1000 kroner) Bompenger Offentlige bevilgninger SUM Stamveger Øvrige riksveger Fylkesveger Kommunale veger Ringveg vest Planlegging * SUM * denne summen inkluderer inndekning av merforbruket fra 2004 (278), slik at det resterende mindreforbruk (71) overføres 2006 Totalt er det brukt kroner i Bergensprogrammet i 2005 Forbruk fordelt på enkelte poster (i hele 1000 kroner) Planlegging bybanen Planlegging øvrig Trafikksikkerhet Miljø Kollektiv Mindre tiltak Strekn. vise tiltak Bomring Gang- og sykkelveger SUM Øvrige riksveger Fylkesveger Stamveger Kommunale veger Planlegging Ringveg vest Bybanen * 0 SUM * Det er brukt 10,6 millioner kroner til planlegging av bybanen i Dette blir imidlertid regnskapsført for 2006

9 Østre Nesttunvei med ledelinjer for synshemmede. Foto: Statens vegvesen

10 Planlegging I 2005 ble det i Bergensprogrammet tatt ut 18 millioner kroner til planlegging. Beløpet er i helhet finansiert av bompenger. I 2004 hadde vi et merforbruk på 0,269 millioner kroner, og disse er dekket inn i Dermed hadde vi 17,731 millioner kroner til disposisjon. Ved årets utløp hadde vi brukt 17,660 millioner kroner og 0,071 millioner kroner vil bli overført til Av de disponerte midlene i 2005 dekker 7,654 millioner kroner Statens vegvesen sine plankostnader, og 3,974 millioner kroner er kostnader til eksterne konsulentkjøp. 6,032 millioner kroner av planmidlene er refusjoner til Bergen kommune hvorav 4,532 millioner kroner gjelder lønnskostnader for 7 personer. Dette er i tråd med bompengeavtalen mellom Statens vegvesen og Bergen bompengeselskap AS for Bergensprogrammet, som omhandler midlertidige stillinger i Bergen kommune til planlegging av tiltak innen Bergensprogrammet. 1,5 millioner kroner gjelder kostnader knyttet til mobilitetsarbeid. I forbindelse med forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Bergen, er Bergen kommune gitt muligheter til fleksibel bruk av midler som inngår i forsøket. Byrådet har i sin behandling av planprogrammet for 2005 vedtatt å disponere 1,5 millioner kroner fra øvrig riksvegbudsjett til opprettelse av Mobilitetskontor. Kostnadene er hovedsakelig knyttet til kompetanseøkende tiltak, lønn, kontorfasiliteter, mobilitetsdag i Bergen og informasjon om Mobility Management. 10

11 Godkjente reguleringsplaner i 2005 Parsell Veg lm G/s-veg lm Kostnad mill. kroner Godkj. dato (Bystyret) Rv. 580 Flyplassvegen, Kokstadkrysset Lilandsvegen (Bergen lufthavn Flesland), gang- og sykkelveg ,0 (2002) De andre store planoppgavene i 2005 er reguleringsplan med konsekvensutredning for både E39 Svegatjørn Rådal, E39/rv.580 Rådal Sørås, E39 Fjøsanger Danmarksplass og E39 Midtbygda Nordhordlandsbrua. Det har også vært arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelveg inkludert vegutbedring rv.556 Blomsterdalen Hjellestad og trafikksikringsplan rv.585 Haukelandsveien Nattlandsveien som del av Landåsprosjektet. Forslag til trafikksikringsplan med undergang under E39 Fjøsangerveien er også utarbeidet, og er sluttbehandlet i kommunen. I tillegg er det benyttet planressurser til utredninger i Bergen sentrum inkludert oppdatering av trafikkmodeller og videreføring av bybane/kollektivtiltak Nesttun Rådal. 11

12 Oversikt over påløpte kostnader for hvert enkelt planprosjekt (tall i hele kronebeløp) Veg REGNSKAP 2005 SUM Skansentunnelen E39 Rådal Sørås, reguleringsplan for nytt kryss E39 og rv Trafikksikkerhet Bergensprogrammet Trafikksikkerhet, generell post, trafikksikkerhetsplan for Bergen Fjøsangervegen, undergang Storetveitveien/Hagerups vei, kryssutbedring C. Konows gt./fyllingsveien Svingen, nytt kryss, reguleringsplan for utbedring av kryss Gang- og sykkelveger Bergensprogrammet, gang- og sykkelveger Blomsterdalen Hjellestad Grimstadveien Totlandsveien Bergensprogrammet, utredningsgruppen. Statens vegvesen sine timekostnader, konsulentutredninger som ikke er definert som egne prosjekter styrt av utredningsgruppen Andre planprosjekt, mindre prosjekter som skiltplan Bergen sentrum Miljø Ytre Arna, reguleringsplan Miljø-/støy, alle støytiltak og planlegging etter Forurensingsloven Birkelundsbakken, nytt kryss Paradis Nattlandsbotn Haukelandsvei Nattlandsveien, trafikksikkerhet og miljø, sykkelfelt Kollektiv Breivikskrysset Drotningsvik, reguleringsplan for å regulere kollektivfelt på strekningen Bergensprogrammet. Diverse kollektivutredninger for Bergen sentrum, hasteprosjekter, linje 2, Bystasjonen, framkommelighetsmålinger Nesttun Rådal (Skjoldskiftet Sørås), reguleringsplan for videreføring av bybanen og kollektivfelt Annet Mobilitetskontor, drift Bergensprogrammet, trafikkmodeller Bergensprogrammet, generelle kostnader bl.a. lønn til 4 stillinger Statens vegvesen, informasjon Refusjon Bergensprogrammet, 7 stillinger i Bergen kommune Planprosjekt Bergensprogrammet, andre administrative kostnader Statens vegvesen DELSUM PLANPROSJEKT BERGENSPROGRAMMET

13 Nye Sædalsvegen ble åpnet i desember. Foto: Statens vegvesen

14 INVESTERINGER Stamveger Det største forbruket på stamveger er til knyttet til bygging av firefeltsveg mellom Hop Sørås. Videre har etablering av midtrekkverk på nordre innfartsåre og gang- og sykkelveg mellom Kalandseid og Røykenes vært de største utgiftspostene på stamveger i Veg REGNSKAP 2005 Hop Sørås, ny firefeltsveg Fjøsanger Hop * Kollektiv Åsane terminal Gang- og sykkel Gamle Kaland skole Prosjektet omfatter også vegutbedring Elvenesvegen Vallaheiene Kalandseidet Røykenes Trafikksikkerhet Vektplass Romslo Trafikksikkerhetsrevisjon nordre innfartsåre Forbedring av kryss Haukås Breistein TOTALT * Minus representerer regnskapsmessig inntekt på prosjektet 14

15 Byråd Østre for byutvikling Nesstunvei Lisbeth - fra riksveg Iversen til og gågate distriktssjef med universell Olav Finne utforming. åpner Åsane Foto: terminal Statens vegvesen

16 Øvrige riks- og fylkesveger Forbruket fordeler seg på om lag 50 prosjekter. De største enkeltprosjektene er støyisolering etter Plan- og bygningsloven og Forurensningsloven med 26 mill. kroner, forleng av Solheimsgaten med 22 mill. kroner, opprustning av Østre Nesttunvei med 15 millioner kroner og Håkonsgaten 13 mill. kroner og Flyplassvegen med 13 mill. kroner. PROSJEKTER REGNSKAP 2005 Veg Hop Midtun * Solheimsgaten Trafikksikkerhet Vadmyraveien, ombygging av kryss til rundkjøring Adkomstvei Lone, trafikksikkerhetstiltak med gang- og sykkelveg Trafikksikkerhetsrevisjon rv Diverse trafikksikkerhetstiltak Rekkverk Bergen kommune, rekkverk langs riksveg km/t ved barneskoler i Bergen, trafikksikkerhetstiltak Sikring fotgjengere, signalregulering gangfelt Landåsprosjektet (eks. riksvegen), Trafikksikkerhetstiltak på Landås Strakstiltak kommunale trafikksikkehetsplaner i Bergen kommune Sandsli, undergang Miljø Håkonsgaten, gateopprustning Østre Nesttunvei, gateopprustning Vaskerelven, gateopprustning Rådhusgaten/Starvhusgaten, gateopprustning Michael Krohnsgate/Kringsjåveien, gateopprustning Havnegaten, gateopprustning Olav Kyrresgate vest Diverse fasadetiltak Diverse fasadetiltak langs fylkesveger i Bergen

17 Gang- og sykkelveger Alvøyvegen, gang og sykkelveg Myrholtet, fortau Florida, undergang * Store Lungegårdsvann, gang- og sykkelveg * Diverse sykkeltiltak, skilting, mindre tiltak langs hovedsykkelruter Håkonsvern Nordrepollen, gang- og sykkelveg Hillerenvegen, utbedring av eksisterende veg, samt gang- og sykkelveg E39 Skjoldskiftet Midttun skole, gang- og sykkelveg Kollektiv Bussdrift Bergen Birkelundsbakken, utbedring busslomme Busslommer i Bergen kommune Ekstratiltak kollektiv 2004, framkommelighet for buss Utbedring av holdeplasser, fylkesveger i Bergen Nonneseter, kollektivterminal Flyplassvegen, kollektivfelt Nesttun Hopsbroen, kollektivfelt * Østre Nesttunvei, forberedelsen til bybane Lars Hillesgate Skuteviken, kollektivfelt Annet Bomstasjoner i Bergen Ring II Bomstasjon i Bergen Marinevegen passeringslomme Kong Oscars gate TOTALT * Minus representerer regnskapsmessig inntekt på prosjektet 17

18 Gan Årsmelding Bergensprogrammet 2004 Økonomisk fordeling, vegtiltak og andre tiltak % 12% 23% 9% Kolle Tilta (gat Vegt Kollektivtiltak 9% Tiltak i Bergen sentrum 12% (gateopprustning, sykkel i sentrum, kollektivtiltak, havnelinje Møhlenpris) Vegtiltak 23 % Gang og sykkelveger, trafikksikring, miljøtiltak og planlegging 56% 18

19 19 Byråd Gateopprustning for byutvikling Lisbeth i Håkonsgaten. Iversen og Foto: distriktssjef Statens vegvesen Olav Finne åpner Åsane terminal

20 FERDIGE PROSJEKTER I 2005 Kaland Røykenes Ny gang og sykkelveg mellom Kaland og Røykenes ble åpnet i oktober, og hadde en kostnad på 17 millioner kroner. Nytt kryss på Breistein Nytt og mer trafiksikkert kryss på Breistein var ferdig i juni, og prosjektet hadde en kostnad på 9 millioner kroner. Vegutbedring Gamle Kaland skole Ved gamle Kaland skole er vegen utbedret og fotgjengerne sikret med egen gang og sykkelveg. Prosjektet var ferdig i oktober og hadde en kostnad på 8 millioner kroner. Østre Nesttunveien Østre Nesttunvei er bygget om til gågate med universell utforming. Gaten har fått nytt dekke av bearbeidet betong og granitt. Med Østre Nesttunvei er hele Nesttun sentrum ferdig opprustet. Gjennomgangstrafikken er ledet unna og byrommene er tilrettelagt for byliv. Gågaten ble åpnet i oktober og hadde en kostnad på 33 millioner kroner. Adkomstveg Lone Som et trafikksikkerhetstiltak er det bygget ny adkomstveg på Lone. Prosjektet hadde en kostnad på 2 millioner kroner. 20

21 Innvielse av sykkelfelt i Helleveien. Foto: Statens vegvesen

22 Ved Gamle Kaland skole er både harde og myke trafikanter sikret. Foto: Statens vegvesen

23 Årsmelding Årsmelding Bergensprogrammet Nonneseter terminal Det er bygget ny terminal for ekspressbusser i tilknytning til busstasjonen. Bergensprogrammet har gitt en finansielt bidrag på 12 millioner kroner, hvorav 6 millioner i Sædalsvegen Den nye hovedvegen fra Birkelundstoppen til Nattland skole og videre til indre Sædal har en total lengde på 2420 meter, med to tunneler, hver på ca. 300 meter. Den gamle vegen er blitt gang- og sykkelveg. Nye Sædalsvegen ble åpnet i desember. Prosjektet hadde en kostnad på 100 millioner kroner og Bergensprogrammet vil bidra med 4 millioner kroner. 96 millioner er finansiert med forskudd fra Bergen kommune og tilskudd fra Bergen Tomteselskap as. Gang- og sykkelveg langs Alvøyvegen Det er bygget ny gang- og sykkelveg langs Alvøyvegen. Dette var den manglende strekningen i et sykkelvegnett mot Drotningsvik. Den nye gang- og sykkelvegen var ferdig i desember og hadde en kostnad på 2 millioner kroner. Hilleren I september var nytt fortau fra Mathopen til Hillratjønnsvegen ferdig. Mange barn har vegen som skoleveg og det var tidligere ikke tilbud til myke trafikanter. Det nye fortauet var ferdig i september og hadde en kostnad på 18 millioner kroner. Kontrollstasjon Romslo Den nye kontrollstasjonen på Romslo gir mulighet for effektive og gode kontroller som er viktig for det forebyggende arbeidet med trafikksikring på E16. Kontrollstasjonen ble åpnet i mai og hadde en kostnad på 7 millioner kroner. 23

24 Revidert bompengeordning for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget i februar I perioden skal det investeres for 5.3 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkel veger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum,trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune grafisk.senter@vegvesen.no HORDALAND FYLKESKOMMUNE Utgiver: Statens vegvesen Askedalen 4, 6863 Leikanger