Inntekter og utgifter... Forbruk Forbruk fordelt på enkelte poster...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inntekter og utgifter... Forbruk 2012... Forbruk fordelt på enkelte poster..."

Transkript

1 ÅRSMELDING 2012

2 Innhold Årsmelding års jubileum... 4 Bergensprogrammets ni hovedmål... Oppsummering av status for målene i perioden, medregnet Trafikkveksten skal dempes Byutviklingen skal gi mindre transportbehov En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikk De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett Det skal skje færre trafikkulykker Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak... Inntekter og utgifter... Forbruk Forbruk fordelt på enkelte poster... Planlegging... Pågående planaktiviteter i Oversikt over kostnader for planprosjekt (planaktiviteter) i Investeringer... Oversikt forbruk veger... Forbruk Fylkesveger... Forbruk kommunale veger... Forbruk riksveger... Resultater Hva er oppnådd?... Lengder og antall De store prosjektene... Ringveg Vest... Bybanen... Miljøprosjekt/ gateopprusting... Gjennomførte prosjekt i Gang- og sykkeltiltak... Gjennomførte prosjekt i Tiltak under bygging, men ikke ferdigstilt i Trafikksikring... Gjennomførte tiltak i Tiltak under bygging, men ikke ferdigstilt i Kollektivtiltak... Forbruk Fylkesveger... Forbruk kommunale veger... Organisering... Bergen kommune... Hordaland fylkeskommune... Statens vegvesen sams vegadministrasjon... Curriculum Vitae Bergensprogrammet Bergensprogrammets årsmelding 2012

3 Årsmelding 2012 Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden er det investert for mer enn ni milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekt. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Stortinget har gjort vedtak om at Bergensprogrammet skal videreføres frem til 2025 og at det i perioden skal investeres for 12,7 milliarder kroner. For mer utfyllende informasjon om Bergensprogrammet se bergensprogrammet.no Denne meldingen gir en oversikt over tiltak som er gjennomført i regi av Bergensprogrammet i Helge Eidsnes Regionvegsjef Statens vegvesen Anne Iren Fagerbakke Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Rune Haugsdal Fylkesrådmann Hordaland fylkeskommune Bergensprogrammets årsmelding

4 10-års jubileum Montasje: Martin Blystad 4 Bergensprogrammets årsmelding 2012

5 10-års jubileum I 2012 ble det markert at Bergensprogrammet for transport byutvikling og miljø passerte 10 år. 17. desember 2002 gjorde Stortinget det formelle vedtaket om Bergensprogrammet, og siden da er det investert for mer enn ni milliarder kroner gjennom Bergensprogrammet. Siden starten i 2002 er flere hundre prosjekt planlagt, prosjektert og bygget med finansiering gjennom Bergensprogrammet. De to store prosjektene er byggingen av Bybanen og Ringveg vest. Langt over hundre trafikksikkerhetstiltak er realisert, det er kommet 47,4 kilometer med løsninger for gang- og sykkeltrafikken, nesten ni kilometer kollektivfelt, samt en rekke andre prosjekt. Det snakkes mye om suksessen til Bybanen. Minst like viktig er alle de tiltakene som er med å gjøre hverdagen tryggere for både store og små trafikanter, kollektivpassasjeren som kommer raskere frem, og betydningen av den gate- og miljøfornyingen som har funnet sted, særlig i Bergen sentrum. Markeringen av 10-årsjubileet fant sted 30. november 2012 på Byutviklingskonferansen, som i sin helhet var viet Bergensprogrammet. Byrådsleder Monica Mæland holder takketale. Foto: Anne Kringstad, Bergen kommune For å fortelle bergenserne hva de har bidratt til, ble det også laget egen avis, som ble distribuert til alle husstander i Bergen. For de mer spesielt interesserte ble det laget egen 10-årsmelding, en oppsummering av alle årsmeldingene som er laget. Denne er å finne på hjemmesiden; bergensprogrammet.no Byråd for byutvikling, klima og miljø peker ut retning for årene som kommer. Foto: Anne Kringstad, Bergen kommune Vegdirektør Terje Moe Gustavsen deler ut Vakre vegers pris for 2012 til Bybanen. Foto: Anne Kringstad, Bergen kommune Bergensprogrammets årsmelding

6 Bergensprogrammets ni hovedmål Foto: Reidun Instanes, Statens vegvesen 6 Bergensprogrammets årsmelding 2012

7 Bergensprogrammets ni hovedmål 1. Trafikkveksten skal dempes 2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3. En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4. De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8. Det skal skje færre trafikkulykker 9. Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Oppsummering av status for målene i perioden, medregnet 2012 Samfunnsutviklingen setter stadig nye krav til samspillet mellom byutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø skal møte disse utfordringene. Siden 2002 er det nå investert mer enn 9 milliarder kroner (regnet i 2012 verdi) på tiltak for å skape en bedre by for innbyggere i Bergensområdet. Nedenfor er det gitt status for noen av målene som gjelder for Bergensprogrammet. Tiden fra 2002 og frem til i dag er i denne sammenheng en relativ kort periode å beregne måloppnåelse, da samferdselstiltak som regel har en langt lengre tidshorisont. Likevel peker det seg ut noen tendenser. 1 Trafikkveksten skal dempes Behov for å dempe den store trafikkveksten i byområdet, var en av flere grunner til at en i 2002 etablerte en ny bypakke i Bergen. Prognosene for trafikkvekst på 90-tallet tilsa at noe måtte gjøres. I perioden fra 2002 til 2012 er det gjennomført en rekke tiltak som har hatt både direkte og indirekte effekt på trafikkveksten, fra investeringer i bane, til kampanjer som jeg reiser smart. Å endre befolkningens reisevaner er et langsiktig prosjekt, og mange tiltak gir først effekt over tid. Likevel kan vi si at vi er på rett veg. Reisevaneundersøkelsen fra 2008 viser at bilandelen er redusert fra 65 % til 61 % siden år 2000, mens gang-/sykkelandelen og kollektivandelen har økt. KJØRETØY PR DØGN TRAFIKKUTVIKLING, BERGEN SENTRUM RETNING MOT SENTRUM Bomringen, totalt mot Nygårdstangen/sentrum Herav til sentrumskjernen, totalt ÅRSTALL Figur 1: Trafikkutvikling , sentrumsrettet og gjennomgående trafikk. Tall i ÅDT. Bergensprogrammets årsmelding

8 Bergensprogrammets ni hovedmål Utviklingen i biltrafikken i Bergen og Hordaland måles i faste tellepunkt, og gir et bilde av den gjennomsnittlige trafikkutviklingen. Om en bruker bompengeringen rundt Bergen sentrum som referanse, vil en se at det er stor forskjell på trafikkutviklingen inn mot sentrumskjernen, og den totale trafikk som passerer bompengesnittet der gjennomgangstrafikken er inkludert (se figuren over). Trafikken som passerer Bergen sentrum ved bomstasjonene viser en jevn vekst de siste 20 årene, mens sentrumsrettet trafikk har gått ned. (De siste årene holder tallene for trafikk mot sentrum seg relativt stabilt). I perioden med Bergensprogrammet har gjennomsnittlig vekst i den opprinnelige bomringen vært 1,3 % årlig, fra 2001 til Fra 1990 til 2001 var tilsvarende årlig vekst 2,8 %. Veksten er redusert. Figuren under viser sentrumsrettet trafikk i timer av døgnet med mye trafikk. Til sentrumskjernen 2006 Til sentrumskjernen 2007 Til sentrumskjernen 2008 Til sentrumskjernen 2009 Til sentrumskjernen 2010 Til sentrumskjernen 2011 Til sentrumskjernen ANTALL KJØRETØY :00 07:00 07:00 08:00 08:00 09:00 09:00 10:00 13:00 14:00 14:00 15:00 15:00 16:00 16:00 17:00 17:00 18:00 18:00 19:00 KLOKKESLETT Figur 2: Tall i ÅDT (gjennomsnitt av alle timene i året). 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov Dette er et av de mest kompliserte målene i Bergensprogrammet. En byutvikling som reduserer transportbehovet, tilsier at det er en klar sammenheng mellom areal- og transportplanleggingen. En byutvikling der det legges vekt på korte avstander, gode kollektivtilbud, et godt gang-/sykkelvegnett og utbygging av knutepunkt og bydelssentre, slik at befolkningen i størst mulig grad kan utføre sine daglige gjøremål uten bruk av egen bil. Det tar lang tid å oppnå effekt av byutvikling på transportbehovet. Det er derfor utfordrende å måle virkningene over så kort tid som 10 år, men det er likevel riktig å si at vi er på rett vei. Bergensprogrammet og kommuneplanens arealdel henger i dag nøye sammen, der utbygging av gang-/sykkelveger, bybane og andre kollektivtiltak, bygger opp under kommuneplanens satsing på fortetting. Utbygging av Bybanen er et godt eksempel, der det i dag er stor byggeaktivitet i prioriterte områder langs hele traseen fra sentrum til Nesttun. 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikk Bruk av kollektivmidler i Bergen var i mange år synkende. Den siste reisevaneundersøkelsen ble gjennomført i 2008 og viste en positiv utvikling. Kollektivandelen mellom Bergenhus/Årstad og bydelene nord og sør for dette området hadde økt. Her hadde antall personreiser økt og det var kollektivtransporten som hadde tatt hele veksten. Persontrafikken mellom Arna og Bergenhus/Årstad hadde økt med ca. 3 % siden 2000, og her hadde kollektivtrafikken gått noe ned. Kilde: Reisevaneundersøkelse for bergensområdet 2008, Sintef/Statens vegvesen. 8 Bergensprogrammets årsmelding 2012

9 Bergensprogrammets ni hovedmål Siden 2002 er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken, selv om det fortsatt er mye ugjort. Det er stedvis etablert kollektivfelt og det er lagt ned stor innsats på etablering og opprusting av holdeplasser og terminaler. 60 Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/ µg/m3 55,1 Bybanen startet en ny epoke for kollektivtransporten i Bergensområdet. Med valg av bybane som kollektivtilbudets ryggrad, markerte åpningen av bybanen fra Sentrum til Nesttun i juni 2010, opptakten til videre satsing på høystandard kollektivtilbud i de tettest befolkede områdene i Bergen. Det er gjennomført en omfattende omlegging med nye bussruter i hele Bergensområdet og det er innført nytt billetteringssystem. Videre var Bergen busstasjon i 2012 under oppgradering. Terminalen vil fremstå som langt mer brukervennlig enn dagens tilbud når den står ferdig. Tabellen under viser påstigende passasjerer, sum hele året, for buss og bybane. For Bybanen har antall påstigende i 2012 vært på ca. 8 mill. passasjerer. Bybanen har hatt særlig mange reisende i rushtrafikken morgen og kveld, og i snitt er det reisende på Bybanen hver dag (ref: kollektivmeldinga Hordaland fylkeskommune) Påstigninger Endring i % Buss ,3 % Bybane ,2 % Totalt ,8 % Tabell 1: Påstigende passasjerer, sum hele året for buss og bybane (tall i tusen). 4 De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre Siden 2002 har det vært viktig å utnytte eksisterende vegnett på best mulig måte. Det har vært gjennomført effektiviseringstiltak blant annet for å bedre kapasiteten. Kryss er sanert/ bygd om og noen svingebevegelser er fjernet. Et eksempel på dette er strekningen fra Fjøsanger til Nygårdstangen hvor det siden 2002 er etablert toplanskryss og ombygging av Solheimsgaten, sistnevnte for å bedre kapasiteten på Danmarksplass. 5 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres. Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs både eksisterende og nye veger. Siden 2002 har mer enn 271 boenheter har fått støytiltak iht. forurensningslovens grenseverdi 42 db. Utover dette er det utført rundt 250 støytiltak langs Flyplassvegen og Ringveg vest. På de siste 10 årene er totalt antall biler i Bergen økt med ca. 28 %. I samme periode er antall bensinbiler redusert, mens antall dieselbiler er nesten tre-doblet, og utgjør nå snart halve bilparken. Kravene til nitrogendioksid årsmiddel ble strengere år for år fram til 2010, der grensen som er satt for å beskytte menneskers helse, er satt til 40 µg/ m3. Ved Danmarksplass er måle-verdien 42,1 µg/m3 i 2012 og som er over forskriftskravet om tiltak. Klimatiske forhold spiller en stor rolle, da verdiene stiger ved langvarig klart og kaldt vær. NO2 - µg/m ,7 44,4 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 38,3 42, År Figur 3: NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass. 6 Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress. Miljøtiltak/ gateopprusting i sentrum har bidratt til å redusere gjennomgangstrafikk og skape gode byrom i sentrum. De store opprustningsprosjektene i Strandgaten, Håkonsgaten, Vaskerelven, Strandkaien, Håkonsgatens forlengelse med blant annet Baneveien, Komediebakken og Teatergaten er ferdige. Målinger viser at gjennomgangstrafikken i sentrum er redusert. Det er lavere trafikk i sentrum i dag, enn det var i Dette er på tross av den generelle trafikk- og befolkningsveksten samt veksten i antall arbeidsplasser som har vært i Bergen og i regionen. Bakgrunnen til dette er flerdelt, blant annet åpningen av Fløyfjellstunnelen i 1989 og Nygårdstunnelen i 1999, men mye av årsaken ligger også i de tiltak som er gjennomført i, og omkring Bergen sentrum. Opprusting av sentrumsgater har vært et prioritert område i Bergensprogrammet. Tidlig i perioden ble det etablert en fartsgrensesone med 30 km/t. I tillegg er det gjennomført kollektivprioritering fra Lars Hillesgate til Skuteviken. I 2012 er Olav Kyrresgate blitt reservert for kollektivtrafikk og stengt for ordinær biltrafikk. 7: Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. I 2012 kom vi noe lenger mot målet om sammenhengende gang- og sykkelvegnett, blant annet ved åpningen av en ny strekning med sykkelfelt i Loddefjord. Dette prosjektet er omtalt senere under gang- og sykkeltiltak. Siden 2002 er det bygget et sammenhengende sykkelvegnett på noen delstrekninger i kommunen. Det er delvis etablert sykkelvegnett på Fanaruten, Laksevågsruten og Sandviksruten. Det er videre bygget sykkelfelt på strekningen NHH Lønborg. I tillegg er utbygging og opprustning av gang- og sykkelveger knyttet til andre store prosjekter. I forbindelse med Ringveg vest er det bygget ny gang- og sykkelveg på Ytrebygdsvegen. Dette er en viktig strekning for de store næringsområdene på Kokstad og Sandsli. Bybaneprosjektet har bygget sykkelveg over Gamle Nygårdsbro og ny bro over Strømmen, helt frem til Tormøhlens gate. Strekningen videre til Agnes Mowinckels gate åpnet i Bergensprogrammets årsmelding

10 Bergensprogrammets ni hovedmål I løpet av de siste ti årene har det vært en stor fokusendring på gangog sykkeltiltak. Økte krav til standard på løsninger og økte forventninger til etablering av nye tiltak har vært utfordrende å møte på en tilfredsstillende måte, spesielt med tanke på å få plangrunnlag for nye strekninger klare til realisering. Sykkeltellinger viser at stadig flere bruker sykkel som framkomstmiddel i Bergen. Spesielt gjelder dette fra Bergen sør til sentrum, hvor det er gjennomført flest tiltak. Det er i perioden utarbeidet og vedtatt en egen sykkelstrategi som grunnlag for etablering av et prioritert, sammenhengende sykkelvegnett. 8: Det skal skje færre trafikkulykker Målet er færre ulykker generelt og at alvorlighetsgraden skal være lavest mulig. Antall skadde og drepte i Bergenstrafikken har over tid vært relativt stabilt, men det har vært en positiv utvikling med en reduksjon i antall drepte og alvorlig skadde i trafikken i Bergen de siste årene. Den positive utviklingen fortsatte også i Figurene under viser ulykkesutviklingen for alle ulykkestyper samlet fra 1990 til Antall ulykker (Bergen ) Figur 4: Utvikling i antall trafikkulykker, I Bergensprogrammet er det gjennomført inspeksjoner på strekninger med stor trafikk og der det har vært ulykker. Avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk kartlegges. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og etablering av fartsputer og humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng. Ved mer enn 40 skoler er det siden 2002 gjennomført tiltak i form av etablering av fortau, oppstramming og etablering av krysningspunkt, nye veglys etc.. Oppgradering av en rekke signalanlegg er også gjennomført i tilknytning til etablering av Bybanen. 9: Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Siden 2002 har bompengeordningen for Bergensprogrammet blitt revidert flere ganger. Dette er gjort for å skaffe finansielt grunnlag for prioriterte tiltak. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 76 ( ), jf. Innst. S. nr. 45 ( ), sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Det ble lagt opp til å redusere biltrafikken, styrke kollektivtrafikken med buss og bybane, ruste opp sentrumsområder som er blitt avlastet for biltrafikk og etablere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett til og gjennom byen. I tillegg til bompenger var det lagt til grunn både kommunale, fylkeskommunale og statlige midler. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 75 ( ) sluttet Stortinget seg til en revidert bompengeordning for Bergensprogrammet. Rabattstruktur og innkrevingsordning inkl. antall bomstasjoner ble endret og det ble gitt løyve til låneopptak for å sikre parallell utbygging av første etappe av Bybanen og fv 557 Ringveg vest. Videre ga Stortinget aksept for å benytte bompenger til finansiering av Bybanen. Gjennom behandlinga av Prop. 108 S ( ) blei bompengeperioden utvidet til 2025 for å sikre finansiering av m.a. andre etappe av Bybanen og Ringveg vest. Søknad om utviding av bompengeordningen for blant annet å kunne finansiere tredje etappe av Bybanen (til Flesland) er i 2012 sendt til behandling i Samferdselsdepartementet og Storting Antall drepte og hardt skadde (Bergen ) Antall drepte Antall hardt skadde Figur 4: Utvikling i antall trafikkulykker, Bergensprogrammets årsmelding 2012

11 Bergensprogrammets ni hovedmål Bergensprogrammets årsmelding Foto: Reidun Instanes, Statens vegvesen

12 Inntekter og utgifter Foto: Statens vegvesen 12 Bergensprogrammets årsmelding 2012

13 Inntekter og utgifter Alle tall i mill kr Oppfølging Stortingsprop. 108 S Stat Bom Stat Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke Bom Strekningsvise investeringer Rv. 555 Vestre innfartsåre E39 Midtun - Hop Kanalveien/kryss Minde Alle Ringveg vest 1. byggetrinn Bybanen 1. byggetrinn Ringveg vest 2. byggetrinn Bybanen 2. byggetrinn Skansentunnelen Mindre investeringstiltak/ programområder* mm Sum *Programområder er en felles betegnelse for ulike tiltakstyper av mindre karakter og i Bergensprogrammet er disse fordelt på miljø/ gateopprusting, gang- og sykkeltiltak, kollektivtiltak og trafikksikkerhetstiltak, samt planlegging. (Det er brukt en indeks på 2,8 % mellom ). I periodene kom de offentlige midlene over riksvegbudsjettet. Etter 2010 er det fylkeskommunen som bevilger de offentlige midlene til Bergensprogrammet over den økonomiske rammen for fylkesveger. Bompengene som ble investert i perioden kom fra de løpende bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra årene før I perioden ble det i tillegg til de løpende bompengeinntektene tatt opp lån på vel 1,6 milliard kroner. Ved utgangen av 2013 er det samlede lånebeløp stipulert til vel fire milliarder kroner. Belønningsmiddelordningen gir tilskudd til å bedre kollektivtransport og fremme mindre bilbruk. Ordningen har som formål å påvirke transportutviklingen i de større byene, slik at flere velger kollektivtransport framfor egen bil. Byer som legger til rette for kollektivtransport, syklister og fotgjengere, og i mindre grad bruk av personbil, kan bli premiert med belønningsmidler. Ordninga skal stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i behovet for personbiltransport, og øke tallet på reiser i kollektivtransport på kostnad av reiser med privatbil. Samferdselsdepartementet har 4-årig avtale innenfor belønningsordningen med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Avtalen gjelder for perioden fra 2011 til Effektmåla i avtalen er: Den samlede biltrafikken i bompengeringen i Bergen skal ikke øke i avtaleperioden selv om befolkninga og/eller tallet på arbeidsplasser øker. Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder med stor del av arbeidsreiser, reduseres med 5 % i 4-årsperioden. Det er avtalefestet ei utbetaling på 150 mill. kr i Disse midlene er integrert i oversiktene i dokumentet over forbruk i Det utarbeides årlig egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidlene. Figuren til venstre viser fordelingen av belønningsmidler gitt til Bergen for Bybanen byggetrinn 3 Videreføring og utvikling av taksttiltak og nye rutetilbud Fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten Informasjon og markedsføring Sykkeltiltak Fortetting og konsentrert byutvikling langs bybanetraseen Figur 5: Fordeling av belønningsmidlene i Bergensprogrammets årsmelding

14 Inntekter og utgifter Figuren under viser fordelingen mellom offentlige midler og bompenger på investeringer i Bergensprogrammet framskrevet til 2025, i tråd med forutsetningene i St. prp. nr. 108S (2009/2010). Før bompengesøknad er behandlet av Stortinget, er det etter 2015 bare rom for tiltak innenfor programområdene. Bompengeinntekter holder da bare til betjening av lån. Dette vil være situasjonen før behandling av ny bompengesøknad finner sted. Mill kr Investeringer i Bergensprogrammet Bompenger Stat/fylke Figuren under viser netto bompengeinntekter i perioden. I 2012 var det samlet en nettoinntjening på 357 mill. kr. i bompengeringen. Tallene er ikke helt sammenlignbare, da antall bomstasjoner er betydelig utvidet siden Kr Netto bompengeinntekter Fireårsperioder År Figur 6: Forbruk i NTP periodene. Søylene for bompenger inkluderer lån. Fra 2014 vil det meste av bompengene gå til finansiere/ nedbetale lån. Figur 7: Netto bompengeinntekter Forbruk 2012 Programområder (eksklusiv planlegging) Tabell 3: Forbruk 2012 fordelt på type investeringer *tall gitt av Bybanen, ** I dette tallet inngår faktiske overføringer fra Bompenger Tilskudd/forskudd Belønningsmidler Bev og overførte midler fra 2011** 15,0 5,0 26,0 171,9 217,9 Kommunale veger 7,0 7,0 Ringveg vest I 15,6 15,6 Bybanen I* 12,2 12,2 Ringveg vest II 239,2 30,0 269,2 Bybanen II* 454,9 30,0 484,9 Bybanen III* 90 14,1 104,1 Minde Alle -Kanalveien 18,4 18,4 Planlegging 38,7 38,7 Sum investeringer 739,7 5,0 116,0 307, ,0 Riksveger i Bergen 297,5 297,5 Sum Totalt er det i 2012 brukt mill.kr. i regi av Bergensprogrammet. I tillegg er det over riksvegbudsjettet brukt 297,5 mill.kr. i Bergen. 14 Bergensprogrammets årsmelding 2012

15 Inntekter og utgifter Forbruk fordelt på de enkelte poster Programområder (eksklusiv planlegging) Store prosjekt Tabell 4: Forbruk 2012 fordelt på de enkelte poster. Miljøtiltak/ gateopprusting Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkeltiltak Planlegging 20,9 30,4 122,8 43,8 217,9 Kommunale veger 7,0 7,0 Ringveg vest 284,8 284,4 Bybanen 601,2 601,2 Minde Alle -Kanalveien 18,4 18,4 Planlegging 38,7 38,7 Sum Bergensprogrammet 904,4 27,9 30,4 122,8 43,8 38,7 1168,0 Riksveger 297,5 Sum I tabellene 3 og 4 er Belønningsmidler medregnet i forbrukstallene. Disse er brukt til kollektivtiltak, henholdsvis utkjøring fra Åsane terminal, kollektivfelt i Liamyrane og diverse fysiske kollektivtiltak. Belønningsmidler delfinansierer også gang- og sykkeltiltakene Totlandsveien, Birkelundsbakken og sykkelfeltene i Loddefjorddalen. Bergensprogrammets årsmelding

16 Planlegging Foto: Statens vegvesen 16 Bergensprogrammets årsmelding 2012

17 Planlegging Pågående planaktiviteter i 2012 I 2012 var planbudsjettet på 22 mill. kr. De største planoppgavene i 2012 har vært konsekvensutredning (KU) for Bybanen Bergen sentrum Åsane, reguleringsplan for kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen (Rv 540 Folke Bernadottes vei Fyllingsdalsveien), samt betydelige planressurser til utredninger og planavklaringer i Bergen sentrum (sentrumsplan, trafikkmodeller, utredning av tiltak for alle trafikantgrupper i sentrum, etc.). Under programområdet gang og sykkeltiltak har det vært fokusert på å effektivisere allerede pågående prosjekt for realisering de kommende årene. Dette fokuset vil være nødvendig også i årene fremover. Det har blant annet vært fokusert på reguleringsplan for utbedring av fv 556 Blomsterdalen Hjellestad med gang- og sykkelveg, der det vært behov for tilleggsutredninger som del av sluttbehandlingen i Bergen kommune. Reguleringsplan for videreføring av sykkelveg fra Minde Alle til Bergen sentrum, sykkelfelt i Carl Konows gate og sykkelveg langs Garnesvegen er også planprosjekt som har pågått i Når det gjelder planprosjekt for trafikksikkerhetstiltak har det vært fokusert på strekningen Haukelandsvei Nattlandsveien, undergang under Fanaveien ved Krokeide skole, trafikksikkerhetsutredninger for Hardangervegen, fra Indre Arna til Espeland og ved Askøyvegen, fra Storavatnet til Olsvik. Oversikt over kostnader for planprosjekt (planaktiviteter) i 2012 Tabellen under viser status for behandlede planer i Mill. kr Stillinger/ informasjon 12,9 Planlegging m.m.(sentrumstiltak etc.) 4,5 Kollektivtiltak (Bybane sentrum-åsane 6,3 av de 15,5) 15,5 Trafikksikkerhetstiltak 0,8 Gang- og sykkeltiltak 5,0 Sum planprosjekt -Bergensprogrammet 38,7 Tabell 6a): Kostnader planprosjekter (planaktiviteter) i 2012 Mill. kr Riksveger 2,9 Tabell 6b): For øvrig planlegges det for tiltak på riksveg *Sykkelvegprosjekt som har riksvegfunksjon (gir tilbud langs riksveg), er finansiert av riksvegmidler. Dette gjelder bl.a. følgende prosjekt; Sykkel E39 Fjøsanger NHH, Sykkel E39 NHH Åsane, Sykkel Rv 5555 Gyldenpriskrysset og Carl Konows gate, Sykkel E16 Arna Stasjon Garnes, Sykkel E39 Vossabane, Fjøsanger Nesttun og Sykkel E39 Osbanen, Nesttun Skjold. I tillegg til ressurser, utredninger og planlegging etter plan- og bygningsloven dekker planleggingsposten det generelle informasjonsarbeidet i Bergensprogrammet. Høsten 2012 ble nettsiden bergensprogrammet.no lansert i oppgradert versjon. For å sikre progresjon i planarbeid for fremtidige kollektivtiltak har det i tillegg til bybaneplanlegging fra Bergen sentrum til Åsane, vært stort fokus på reguleringsplan for kollektivfelt i Folke Bernadottes vei/fyllingsdalsveien, reguleringsplan for kollektivterminal ved Sletten, Rådal Flesland og kollektivsnuplass på Øvre Kråkenes. Tabellen under viser status for behandlede planer i Parsell Godkjent dato (Bystyret) Fv 267 Åsane senterområde S Verksted og depot for Bybanen, Kokstad vest, reguleringsplan Åsane sentrum S Rv555 Sotrasambandet, Kolltveit- Storavatnet, kommunedelplan E39 Os-Rådal, reguleringsplan E39/rv 580 Rådal-Sørås, reguleringsplan Bomstasjon Nordvik, reguleringsplan Tabell 5: Godkjente reguleringsplaner i 2012 Bergensprogrammets årsmelding

18 Investeringer Foto: Statens vegvesen 18 Bergensprogrammets årsmelding 2012

19 Investeringer Mill. kr Forbruk i forhold til byggeprogram/budsjett Forbruk 2012 Byggeprogram 2012 (til disp) Budsjett 2012 Oversikt forbruk veger Forbruk Fylkesveger Programområder Mill. kr Store prosjekt (Strekningsvise prosjekt utenom Ringveg vest Mind allé/ Kanalveien 18,4 Sum 18,4 200 Mill. kr Bybanen Planlegging Ringveg vest Prosjekt/tiltak Figur 8: Forbruk i forhold til byggeprogram/budsjett for Programområder er her medregnet planlegging, da dette området regnes med under programområdene i plan og byggeprogrammet. Byggeprogram 2012 viser summen av bevilgede beløp og overførte midler, i form av mer eller mindreforbruk av bevilgede midler i Miljøtiltak Type tiltak Programområder Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Sum Forbruk i forhold til byggeprogram/ budsjett for programområda Forbruk 2012 Byggeprogram 2012 (til disp) Budsjett 2012 Gang- og sykkeltiltak Figur 9: Forbruk i forhold til byggeprogram/ budsjett for programområda Byggeprogram 2012 viser summen av bevilgede beløp og overførte midler, i form av mer eller mindreforbruk av bevilgede midler i Miljøtiltak Diverse fasadetiltak støytiltak 1,4 Kong Oscars gate forprosjekt (fra Vetrlidsallmenningen til Nygaten) 3,1 Krysstiltak Michael Krohnsgt. 0,0 Håkonsgatens forlengelse (kvartalet rundt sentralbadet) 3,4 Ytre Arna sentrum miljøgate 2,7 Strandkaien -miljøgate 18,8 Opprusting Nygårdsgaten prosjektering 0,1 Opprusting Olav Kyrresgate 0,4 C. Sundtsgate prosjektering 0,5 Sum 30,4 Gang- og sykkeltiltak Sykkelparkering (ved Åsane terminal) 0,5 Sykkel Lars Hillesgate (fra Agnes Mowincelsgate til Rasmus Mayers samlinger) -0,5 Solheimsgaten sør 4,0 Agnes Mow.gt. Fløenstien (Kryssing av Fjøsangervegen) 2,2 Nordåsstraumen bru etablering sklisikkert dekke 2,4 Hetlevikstraumen - Haakonsvern 1,2 Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn) 9,0 Birkelundsbakken nedre del (fra Sandbrekkevegen til parkeringsplass ved Fantoft Stavkirke) Sykkelfelt Loddefjorddalen (fra Iskanten til kryss ved Kjøkkelvikveien) Kringsjåvegen (Nygård-Lyngbø) prosjektering (fra kryss ved Nygårdsvikveien til Lyderhornsvegen) 10,4 12,9 Opprusting fortau Sollien 0,2 Tilskudd gs-veg Kronstad St. Halvardsvei (tiltak utført i regi av bybanen) Diverse Sykkeltiltak 0,8 Sum 43,8 0,1 0,6 Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetsinspeksjoner -delstrekninger 1,9 Sikring fotgjengere (signalregulerte gangfelt) 1,4 Strakstiltak etter kommunal trafikksikkerhetsplan 1,8 Skagevegen/Grimseidveien 4,9 Krokeidevegen fotgjengersikring 0,2 Nyborg/Flaktveit fotgjengersikring 0,1 Bergensprogrammets årsmelding

20 Investeringer Forbruk Fylkesveger (fortsettelse) Forbruk Riksveger Programområder Mill. kr Drotningsvik/Alvøen fotgjengersikring 0,1 Totlandsveien (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn) 0,1 Vegbelysning 1,0 Signalregulering Kråkeneskrysset 0,9 Rundkjøring Nordås 0,5 Oppgradering Olsviktunnelen Storavatnet-Olsviktunnelen midtfelt 8,0 Sum 20,9 Kollektivtiltak Opprusting Storavatn terminal og innfartsparkering 9,5 Kollektivfelt Liamyrane (fra Nyborgkrysset i retning øst) 18,4 Opprusting holdeplasser (inkl. fysisk tilrettelegging for sanntidssystem) 11,8 Kollektivfelt Fyllingsdalen nord -støytiltak 5,3 Tilskudd Bystasjonen (oppgradering Bergen Busstasjon) 69,3 Utkjøring fra Åsane terminal (for busser retning sentrum) Bussregulering/ oppstillingsareal Åsane terminal Forlengelse avkjøringsfelt ved Eidsvåg (bedre fremkommelighet for buss) Sentrumsterminalen (Olav Kyrresgate mm.) 0,4 Diverse kollektivtiltak 3,4 Sum 122,8 4,7 Tiltak Mill. kr Flyplassvegen (Kokstadkrysset Lilandsvegen) 10,9 Midtrekkverk Indre Arna 1,2 Nytt reisetidssystem 4,2 Støytiltak E39 4,3 Kollektivtiltak / TS-tiltak E39 Nesttun-Røykenes 4,3 TS-tiltak E39 Sentrum-Åsane 10,2 Breivikskiftet-Drotningsvik (Fylkeskomm. forskuttering) 10,9 Nytt 2-plankryss Nyborg 41,2 Vågsbotn-Hylkje 181,4 Diverse oppgraderinger i tunneler (lysanlegg m.m.) 28,9 Sum riksveger 297,5 Tabell nr. 9: Forbruk veger 2012, fordelt på riksveger Prosjekt som ble ferdigstilt i 2012 får omtale senere i årsmeldingen. Sum fylkesveger utenom Ringveg Vest 236,3 Tabell nr. 7: Forbruk veger 2012, fordelt etter fylkesveger. Forbruk kommunale veger Programområder Mill. kr Trafikksikkerhetstiltak Gaupåsvegen fortau delstrekning 2 4,0 Fartsdempende tiltak 1,0 Vegbelysning 2,0 Sum kommunale veger 7,0 Tabell nr. 8: Forbruk veger 2012, fordelt på kommunale veger 20 Bergensprogrammets årsmelding 2012

Årsmelding 2005. bergensprogrammet

Årsmelding 2005. bergensprogrammet Årsmelding 2005 bergensprogrammet Mai 2005 Bergensprogrammets 9 hovedmål 1 Trafikkveksten skal dempes 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken

Detaljer

Dato: April 2008. Årsmelding 2007. bilde

Dato: April 2008. Årsmelding 2007. bilde Dato: April 2008 Årsmelding 2007 bilde Årsmelding 2007 Vaskerelven Foto: Cecilie Bakke Johannessen Forside: Åpning av Vestre Torggate Foto: Cecilie Bakke Johannessen Innhold Bergensprogrammets 9 hovedmål...

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

ORGANISERING. Bergensprogrammet har følgende organisering

ORGANISERING. Bergensprogrammet har følgende organisering 2004årsmelding ORGANISERING Bergensprogrammet har følgende organisering BERGENSPROGRAMMET I perioden 2002 til 2011 skal det investeres for nær 4,4 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen.

Detaljer

Inntekter og utgifter... Forbruk fordelt på enkelte poster...

Inntekter og utgifter... Forbruk fordelt på enkelte poster... ÅRSMELDING 2013 Innhold Årsmelding 2013... 3 Bergensprogrammets ni hovedmål... Oppsummering av status for målene i perioden, medregnet 2013... 1 - Trafikkveksten skal dempes... 2 - Byutviklingen skal gi

Detaljer

03.10.2012. Plan- og byggeprogram 2013

03.10.2012. Plan- og byggeprogram 2013 03.10.2012 Plan- og byggeprogram 1 Innledning Plan- og byggeprogram for viser forslag til fordeling av midler på plan- og byggeprosjekter i. Forslaget er i samsvar med forutsetningene i handlingsprogrammet,

Detaljer

Bli kjent med Bybanen

Bli kjent med Bybanen Bli kjent med Bybanen Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 2 side 3 Hvorfor bygger vi Bybanen? Vi bygger Bybanen fordi: Bergen blir en hyggeligere by å bo i. Vi som bor her

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Starten Hva er Bergensprogrammet? Svare på bysamfunnets miljø- og transportutfordringer

Detaljer

Februar 2007. Byggeprogram 2007

Februar 2007. Byggeprogram 2007 Februar 2007 Byggeprogram 2007 INNLEDNING BYGGEPROGRAM 2007 2 Gang- og sykkelprosjekter 5 Trafikksikring 6 Kollektivtiltak 7 Planlegging 7 Øvrige riksveger, strekningsvise tiltak 8 Stamveger 8 Fylkesveger

Detaljer

29.09.2014. Plan- og byggeprogram 2015

29.09.2014. Plan- og byggeprogram 2015 29.09.2014 Plan- og byggeprogram 1 Innledning Hovedprioriteringene i finansierings- og utbyggingsplan for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget. Med grunnlag i disse prioriteringene er det fylkeskommunen

Detaljer

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? INFO OM ARBEID Informasjonsansvarlig Stengte veier i hele anleggsperioden: Jonas Lies vei stenges permanent for utkjøring til Fjøsangerveien før oppstart av byggearbeidene.

Detaljer

Sykkelveg Møllendalsveien (del II)

Sykkelveg Møllendalsveien (del II) 2016 Sykkelveg Møllendalsveien (del II) Veglys langs GS-rute Kvamsvegen Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner SØKNADSSKJEMA 2015/2016 Småpudden gang- og sykkelbro

Detaljer

Bergensprogrammet i samfunnet

Bergensprogrammet i samfunnet ÅRSMELDING 2014 Bergensprogrammet i samfunnet Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden 2002-2014 er det investert for vel 13 milliarder kroner i samferdselsprosjekter

Detaljer

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland Bybanen i Bergen Utbygging 3. byggetrinn Lagunen - Flesland Hva skal vi bygge i byggetrinn 3 Hovedtiltak trafikkomlegginger Spørsmål & svar Hva er Bybanen? - konseptet Forutsigbarhet / Regularitet Egen

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Årsmelding 2010 10.05. 2011. Foto: Lujza Olsen/Bergen kommune

Årsmelding 2010 10.05. 2011. Foto: Lujza Olsen/Bergen kommune Årsmelding 2010 10.05. 2011 Foto: Lujza Olsen/Bergen kommune 2 Årsmelding 2010 Innhold Årsmelding 2010 3 Bergensprogrammets ni hovedmål 4 Sammendrag 5 Organisering 2010 7 Forvaltningsendringer 8 Etatenes

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Handlingsprogram ( )

Handlingsprogram ( ) Handlingsprogram (2014-2017) 1 Innhold Handlingsprogram 2014-2017 for Bergensprogrammet (programområdene)... 3 Bakgrunn... 3 Erfaringer fra forrige periode:... 3 Regional transportplan 2013-2024... 3 Plan

Detaljer

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013.

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen MELDING Til: Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Dato: 17. oktober 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201307938-1/BJORMI Arkivnr.: 815 Trafikkstatistikk for bomringen

Detaljer

Plan- og byggeprogram 2016

Plan- og byggeprogram 2016 Plan- og byggeprogram 2016 Innledning Stortinget har vedtatt hovedprioriteringene i Bergensprogrammet. Årlige budsjett med plan- og byggeprogram vedtas endelig av fylkestinget i Hordaland, etter forutgående

Detaljer

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak:

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak: Byrådssak 431/14 Høring - strategi for innfartsparkering NIHO ESARK-03-201400030-365 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune har ved epost 21. november 2014 sendt på høring rapporten «Strategi for innfartsparkering

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen ide til prosjekt 1989 1996 2000 2001 2006 2007 Retning Politisk forankring Bybanekontoret Prosjekt Bompenger (1986)

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

SOMMER. 27. juni t.o.m. 14. august 2016 BERGEN SENTRUM

SOMMER. 27. juni t.o.m. 14. august 2016 BERGEN SENTRUM SOMMER 27. juni t.o.m. 14. august 2016 BERGEN SENTRUM MILJØMERKET Trykksak INNHOLD Trasébeskrivelser... 2 4 Guide til ruteheftet... 5 1 Byparken Lagunen (Bybanen)... 6 11 2 Birkelundstoppen Sentrum...

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Organisering av Region vest Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Helge Eidsnes Regionvegsjef 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14 12 10 Fylkesveg

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Samferdselskonferanse på Askøy 14. mars 2014 Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Helge Eidsnes Regionvegsjef Alt var betre før... Arbeidet med Helleveien tok til i 1922,

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger 07.05.2014 Etat for plan og geodata Alternativ 1: Sentrum: Alt. 1Aa: I dagen via Kaigaten - Småstrandgaten Bryggen

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Status Oslopakke 3 Hva skjer?

Status Oslopakke 3 Hva skjer? Status Oslopakke 3 Hva skjer? Olav Fosli fung. leder Oslopakke 3-sekretariatet 1. nov 2011 03.11.2011 1 Innhold Handlingsprogram 2012-15 Budsjett 2012 Status på tiltak Mål- og resultatstyring Utfordringer

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Klima, miljø og byutvikling Byråd Filip Rygg

Klima, miljø og byutvikling Byråd Filip Rygg Klima, miljø og byutvikling Byråd Filip Rygg Etat for plan og geodata Ansvar for overordnet areal- og transportplanlegging, offentlige planer og utredninger, sykkel og bybane, kartdatabaser, planregister,

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Årskonferanse om miljø og helse i Bergen 12. og 13. mai 2014. Per Vikse Seniorrådgiver Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø To tema Lokal luftforurensning

Detaljer

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Virkemidler? Veistøv: Piggdekkgebyr, miljøfartsgrense, støvdemping og feiing Eksosutslipp Tiltakene er redusert biltrafikk og lavere utslipp

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

17. MAI-RUTER 2015. Søndagsruter med ekstra avganger. Bergen Askøy, Sotra og Øygarden

17. MAI-RUTER 2015. Søndagsruter med ekstra avganger. Bergen Askøy, Sotra og Øygarden 17. MAI-RUTER 2015 Søndagsruter med ekstra avganger Bergen Askøy, Sotra og Øygarden MILJØMERKET Trykksak 16. MAI 16. mai blir det kjørt ordinære lørdagsruter med nattavganger som natt til søndag. 17. MAI

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer