Inntekter og utgifter... Forbruk fordelt på enkelte poster...

Transkript

1 ÅRSMELDING 2013

2 Innhold Årsmelding Bergensprogrammets ni hovedmål... Oppsummering av status for målene i perioden, medregnet Trafikkveksten skal dempes Byutviklingen skal gi mindre transportbehov En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikk De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett Det skal skje færre trafikkulykker Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak... Inntekter og utgifter... Forbruk fordelt på enkelte poster... Planlegging... Pågående planaktiviteter i Oversikt over kostnader for planprosjekt (planaktiviteter) i Investeringer... Oversikt forbruk veger... Forbruk fylkesveger... Forbruk kommunale veger... Resultater Hva er oppnådd?... Lengder og antall De store prosjektene... Bybanen... Ringveg Vest... Miljøprosjekt/ gateopprusting... Gjennomførte prosjekt i Gang- og sykkeltiltak... Gjennomførte prosjekt i Tiltak under bygging, men ikke ferdigstilt i Underskrevet sykkelbyavtale... Mobilitetsuken... Trafikksikring... Gjennomførte tiltak i Tiltak under bygging, men ikke ferdigstilt i Kollektivtiltak... Gjennomførte tiltak i Tiltak under bygging, men ikke ferdigstilt i Organisering... Bergen kommune... Hordaland fylkeskommune... Statens vegvesen sams vegadministrasjon... Curriculum Vitae Bergensprogrammet Bergensprogrammets årsmelding 2013

3 Årsmelding 2013 Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden er det investert for i underkant av 11 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekt. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. 28. mai 2013 vedtok Stortinget en ytterligere utvidelse av Bergensprogrammet gjennom Prop. 143 S ( ) Utviding og finansiering av Bergensprogrammet med tredje etappe av Bybanen m.m. Stortinget har gjort vedtak om at Bergensprogrammet skal videreføres frem til 2025 og at det i perioden skal investeres for 9,42 milliarder kroner. Se bergensprogrammet.no for mer utfyllende informasjon. Denne meldingen gir en oversikt over tiltak som er gjennomført i regi av Bergensprogrammet i 2013 og en oppsummering av status for de ni målene i programmet i perioden Helge Eidsnes Regionvegsjef Statens vegvesen Anne Iren Fagerbakke Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Rune Haugsdal Fylkesrådmann Hordaland fylkeskommune Bergensprogrammets årsmelding

4 Bergensprogrammets ni hovedmål Foto: Reidun Instanes, Statens vegvesen 4 Bergensprogrammets årsmelding 2013

5 Bergensprogrammets ni hovedmål 1. Trafikkveksten skal dempes 2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3. En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4. De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8. Det skal skje færre trafikkulykker 9. Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Oppsummering av status for målene i perioden Samfunnsutviklingen setter klare krav til samspillet mellom byutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø skal møte disse utfordringene. Siden 2002 er det investert nesten 11 milliarder kroner på tiltak for å skape en bedre by for innbyggere i Bergensområdet. Under følger en status for målene Reisemiddelfordeling Bergen kommune 2013 Med justering fra 2008 i Bergensprogrammet. 11 år er i denne sammenheng en relativ kort periode å beregne måloppnåelse, da samferdselstiltak som regel har en langt lengre tidshorisont. Likevel peker det seg ut noen tendenser. 1 Trafikkveksten skal dempes Et påtrengende behov for å dempe den store trafikkveksten i byområdet var en av flere grunner til å etablere en ny bypakke i Bergen. Prognosene for trafikkvekst på 1990-tallet tilsa at noe måtte gjøres. I perioden er det gjennomført en rekke tiltak som har hatt både direkte og indirekte effekt på trafikkveksten, fra investeringer i bane til kampanjer som «Jeg reiser smart». Å endre befolkningens reisevaner er et langsiktig prosjekt, og mange tiltak gir først effekt over tid. Likevel kan vi si at vi er på rett veg. Bilfører 46,4 % Ned 4,5 prosentpoeng fra 2008 Til fots 25,3 % Opp 2,8 prosentpoeng fra 2008 Kollektiv 15,6 % Opp 2,7 prosentpoeng fra 2008 Sykkel 3,4 % Ned 0,4 prosentpoeng fra 2008 Bergensprogrammet Figur 1: Reisemiddelfordeling, med justering fra 2008 (Reisevaneundersøkelsen for Bergensområdet, 2013) Bergensprogrammets årsmelding

6 Bergensprogrammets ni hovedmål Reisevaneundersøkelse (RVU) gjennomført i 2013 viser en klar tendens til at færre kjører bil, flere bruker kollektivtransport og at flere går til fots når de skal forflytte seg. De myke trafikantene blir samlet sett flere. Veksten skjer gjennom flere som gjør turene sine til fots. Utviklingen i biltrafikken i Bergen måles i faste tellepunkt, og gir et bilde på trafikkutviklingen for det området de teller. Som referanse har en talt trafikk mot sentrum i den opprinnelige bomringen rundt Bergen sentrum (7 bomsnitt Sandviken, Kalfaret, Nye Nygårdsbro, Gamle Nygårdsbro, Gyldenpris, Gravdal og Løvstakktunnelen). Dette er tellinger som er gjort siden 1990, og en har dermed god oversikt over utviklingen. I disse bomsnittene passerer både gjennomgangstrafikk og trafikk som skal til sentrumskjernen. Sentrumskjernen er her definert som innenfor Nygårdstangen/ Florida, Kalfaret, Sandviken og Dokken/ Nøstet. Siden 1990 er det to klare tendenser. Trafikken totalt sett i de 7 bomsnittene er økende, mens trafikken inn mot sentrumskjernen går ned. Fra 2012 til 2013 er det nedgang i trafikken både for totaltrafikken og den sentrumskjernerettede på henholdsvis 456 kjøretøy (- 0,5 %) og 274 kjøretøy (- 0,7 %). Bomringen, totalt mot Nygårdstangen/ sentrum Herav til sentrumskjernen, totalt ANTALL KJØRETØY Figur 2: Trafikkutvikling , sentrumsrettet og gjennomgående trafikk. Tall i ÅDT ÅRSTALL 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov Dette er et av de mest kompliserte målene i Bergensprogrammet. En byutvikling som reduserer transportbehovet tilsier at det er en klar sammenheng mellom areal- og transportplanleggingen. En byutvikling der det legges vekt på korte avstander, gode kollektivtilbud, et godt gang- og sykkelvegnett og utbygging av knutepunkt og bydelssentre, slik at befolkningen i størst mulig grad kan utføre sine daglige gjøremål uten bruk av egen bil. Det tar lang tid å oppnå effekt av byutvikling på transportbehovet. Det er derfor utfordrende å måle virkningene over så kort tid som 11 år, men det er likevel riktig å si at vi er på rett vei. Bergensprogrammet og kommuneplanens arealdel henger i dag nøye sammen, der utbygging av gang-/sykkelveger, bybane og andre kollektivtiltak bygger opp under kommuneplanens satsing på fortetting. Utbygging av Bybanen er et godt eksempel, der det i dag er stor byggeaktivitet i prioriterte områder langs hele traséen fra sentrum til Lagunen. Figuren på side 8 og 9 viser tydelig denne aktiviteten. 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikk Siden 2002 er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken, selv om fortsatt mye er ugjort. Det er blant annet satset stort på mindre kollektivtiltak med god fremkommelighetsgevinst. Stedvis er det etablert kollektivfelt, og det er lagt ned stor innsats på etablering og opprusting av holdeplasser og terminaler. Bybanen startet en ny epoke for kollektivtransporten i Bergensområdet. Med valg av bybane som kollektivtilbudets ryggrad, markerte åpningen av Bybanen fra sentrum til Nesttun juni 2010 opptakten til videre satsing på et høystandard kollektivtilbud i de tettest befolkede områdene i Bergen. I 2013 åpnet andre delstrekning, forlengelsen av banen til Lagunen/Rådalen. På buss-siden er det gjennomført en omfattende omlegging med nye ruter i hele Bergensområdet, og det er innført nytt billetteringssystem. 6 Bergensprogrammets årsmelding 2013

7 ² 2008 Buss 19 % 2013 Buss 14 % Bybane 14 % Til fots 9 % Taxi 1 % Bilpassasjer 9 % Taxi 1 % Bergensprogrammets ni hovedmål Til fots 10 % Bilpassasjer 8 % r 9 % Sykkel 7 % Endring i % Påstigninger MC, moped 1 % Buss ,9 % Buss 14 % Bybane 14 % Bybane ,1 % Bilfører 54 % Totalt ,6 % 2013 Taxi 1 % Tabell 1: Påstigende passasjerer, sum hele året for buss og bybane (tall i tusen) Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs både eksisterende og nye veger. Trafikkmålestasjonen på Danmarksplass antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete område og måler den antatte verste Bilfører 46 luften % som byens befolkning utsettes for. Sykkel 5 % MC, moped 1 % Til fots 10 % Bilpassasjer 8 % For Bybanen har antall påstigende passasjerer passert 9 millioner i Den store økningen henger sammen med at den andre delstrekningen ble åpnet for trafikk i juni Bybanen har hatt særlig mange reisende Sykkel 5 % i rushtrafikken morgen og kveld, og i snitt er det reisende på Bybanen hver dag. (Kilde: Kollektivmeldinga Hordaland fylkeskommune) MC, moped 1 % Bilfører 46 % Kakediagrammene under viser fordelingen mellom reisemåter på turer mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda ved målingene gjort gjennom reisevaneundersøkelsene i 2008 og i 2013: NO - µg/m³ ,7 44,4 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 55,1 38,3 42,1 40, Til fots 9 % Sykkel 7 % MC, moped 1 % 2013 Taxi 1 % Bilfører 54 % Buss 19 % Buss 14 % Bybane 14 % Bilpassasjer 9 % 0 Til fots 10 % Taxi 1 % Buss 14 % Bybane 14 % Bilpassasjer 8 % I 2013 ble det seks timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid (>200 Sykkel μg/m3) 5 % på Danmarksplass, og null timer ved Rådhuset, noe som er MC, lavere moped 1 enn % forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. For svevestøv ligger Bergen også under forskriftens krav i 2013, med 24 Bilfører døgn 46 % med gjennomsnitt over 50 μg/m3 PM10 (grenseverdi for tiltak = 35 døgn). Alarmterskelen for nitrogendioksid ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i År Figur 4: NO 2 -Nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass Taxi 1 % Til fots 10 % Sykkel 5 % MC, moped 1 % Bilfører 46 % Figur 3: Reisemåtefordeling (Reisevaneundersøkelsen 2008 og 2013) Bilpassasjer 8 % Kravene til nitrogendioksid årsmiddel i forskriften er blitt strengere år for år fram til 2010, der grensen for å beskytte menneskers helse er satt til 40 μg/m3. Ved Danmarksplass er måleverdien 40,8 μg/m3, noe som er 1 % over forskriftskravet om tiltak. 6 Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Miljøtiltak/ gateopprusting i sentrum har bidratt til å redusere gjennomgangstrafikk og skape gode byrom i sentrum. Målinger viser at gjennomgangstrafikken i sentrum er redusert. 4 De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre Siden 2002 har det vært viktig å utnytte eksisterende vegnett på best mulig måte. Det har vært gjennomført effektiviseringstiltak blant annet for å bedre kapasiteten. Kryss er sanert/ bygd om, og noen svingebevegelser er fjernet. Et eksempel på dette er strekningen fra Fjøsanger til Nygårdstangen hvor det siden 2002 er etablert toplanskryss og ombygging av Solheimsgaten, sistnevnte for å bedre kapasiteten på Danmarksplass. 5 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett ( Det er lavere trafikk i sentrum i dag enn det var i Det på tross av den generelle trafikk- og befolkningsveksten, samt veksten i antall arbeidsplasser i Bergen og i regionen. Bakgrunnen er flerdelt. Åpningen av Fløyfjellstunnelen i 1989 og Nygårdstunnelen i 1999 forklarer noe, men mye av årsaken ligger i de tiltak som er gjennomført i og omkring Bergen sentrum. Opprusting av sentrumsgater har vært et prioritert område i Bergensprogrammet. Tidlig i perioden ble det etablert en fartsgrensesone med 30 km/t. I tillegg er det gjennomført kollektivprioritering fra Lars Hilles gate til Skuteviken. I 2012 ble Olav Kyrres gate reservert for kollektivtrafikk og stengt for ordinær biltrafikk. I 2013 vedtok Stortinget Prop. 143 S ( ) Utviding og finansiering av Bergensprogrammet med tredje etappe av Bybanen m.m. Proposisjonen legger til grunn at endringer i takst og rabattopplegget skal fungere som restriktive virkemiddel for å redusere biltrafikken i Bergensområdet. Bergensprogrammets årsmelding

8 Bergensprogrammets ni hovedmål Media City Bergen Samlokaliseing av mediebedrifter utvidelse på m 2 Marineholmen urban næringsog forskningspark m nybygg Damsgårdssundet Offentlig satningsområde: 1000 nye boliger Rehabilitert skole med nytt bydelssenter idrett/kultur Solheimsviken 2 Nybygg: m Hotell, messe og konferanse: m 2 Kronstadparken Bolig og næring 2 Kontor: m 400 nye boliger Mindemyren Offentlig områdereguleringsplan 2 Nytt næringsareal: m ca.1400 boliger Paradis Offentlig områdereguleringsplan 2 Næring: m ca boliger Rådal/Lagunen Offentlig områdereguleringsplan 2 Næring: m ca 700 boliger Tilgrensende prosjekter: Rådalslien skole (ny ungdomsskole) Nordahl Grieg (videregåensde skole åpnet 2010) Råhaugen boligområde (42 leiligheter) Behind living (70 boenheter) Figur 5: Privat næringsaktivitet langs bybanetraséen 8 Bergensprogrammets årsmelding 2013

9 Bergensprogrammets ni hovedmål Nygårdstangen Offentlig områdereguleringsplan Ny byutvikling mellom Store- og Lillie Lungegårdsvann. 2 Nybygg: m ca. 500 student boliger P-anlegg flyttes under Lille Lungegårdsvann Møllendal øst og vest Offentlige områdereguleringsplaner Ny kunsthøyskole 720 studentboliger ca. 420 boliger 2 Næring: ca m Høyskolen i Bergen Samlokalisering 5000 studenter 1500 ansatte Wergeland sentrum Offentlig områdereguleringsplan 2 Næring: m Park, almenninig og gangareal m ca. 260 nye boliger Wergeland Privat plan Nytt næringsareal: 9700 m 95 boliger 2 2 FYSAK Aktivitetshus Fantoft Studentby: 1895 hybler og idrettsanlegg Sykehjem og omsorgsboliger 2 Næring: m Nesttun sentrum Offentlig plan Nytt næringsareal: m 500 boliger Fana kulturhus Åpnet 2009 Bergensprogrammets årsmelding

10 Bergensprogrammets ni hovedmål 7 Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. I 2013 kom vi noe lenger mot målet om sammenhengende gang- og sykkelvegnett, blant annet ved åpningen av en ny strekning med gangog sykkelveg i Birkelundsbakken og ny bro som separerer gående og syklende over Fanaveien. Siden 2002 er det bygget et sammenhengende sykkelvegnett på noen delstrekninger i kommunen. Det er delvis etablert sykkelvegnett på Fanaruten, Laksevågsruten og Sandviksruten. Og det er bygget sykkelfelt på strekningen NHH Lønborg. I tillegg er utbygging og opprustning av gang- og sykkelveger knyttet til andre store prosjekter. I forbindelse med Ringveg vest er det bygget ny gang- og sykkelveg på Ytrebygdsvegen. Dette er en viktig strekning for de store næringsområdene på Kokstad og Sandsli. Bybaneprosjektet har bygget sykkelveg over Gamle Nygårdsbro og ny bro over Strømmen, helt frem til Thormøhlens gate. Strekningen videre til Agnes Mowinckels gate åpnet i I løpet av de siste ti årene har det vært en stor endring i fokus på gangog sykkeltiltak. Økte krav til standard på løsninger og høye forventninger til etablering av nye tiltak, har vært utfordrende å møte på en tilfredsstillende måte, spesielt med tanke på å få plangrunnlag for nye strekninger klare til realisering. Kartet på neste side viser status for utbygging av hovedsykkelnettet i Bergen. 8 Det skal skje færre trafikkulykker Målet er færre ulykker generelt og at alvorlighetsgraden i dem skal være lavest mulig. Antall skadde og drepte i Bergenstrafikken har over tid vært relativt stabilt, men det har vært en positiv utvikling med en reduksjon i antall drepte og alvorlig skadde i trafikken i Bergen de siste årene. Figurene til høyre viser utviklingen fra 2004 til og med I Bergensprogrammet er det gjennomført trafikksikkerhetsinspeksjoner på strekninger med stor trafikk og der det har vært ulykker. Avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk, kartlegges. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og etablering av fartsputer og -humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng. Ved mer enn 40 skoler er det siden 2002 gjennomført tiltak som etablering av fortau, oppstramming og etablering av krysningspunkt og nye veglys. 9 Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Siden 2002 har bompengeordningen for Bergensprogrammet blitt revidert flere ganger. Dette er gjort for å skaffe finansielt grunnlag for prioriterte tiltak. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 76 ( ), jf. Innst. S. nr. 45 ( ), sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Det ble lagt opp til å redusere biltrafikken, styrke kollektivtrafikken med buss og bybane, ruste opp sentrumsområder som er blitt avlastet for biltrafikk og etablere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett til og gjennom byen. I tillegg til bompenger var det lagt til grunn både kommunale, fylkeskommunale og statlige midler. Med behandlingen av St.prp. nr. 75 ( ) sluttet Stortinget seg til en revidert bompengeordning for Bergensprogrammet. Rabattstruktur og innkrevingsordning, inkludert antall bomstasjoner, ble endret, og det ble gitt løyve til låneopptak for å sikre parallell utbygging av første etappe av Bybanen og fylkesveg 557 Ringveg vest. Videre ga Stortinget aksept for å benytte bompenger til finansiering av Bybanen. Gjennom behandlingen av Prop. 108 S ( ) ble bompengeperioden utvidet til 2025, for å sikre finansiering av blant annet andre etappe av Bybanen og Ringveg vest. I 2012 ble søknad om utviding av bompengeordningen for blant annet å kunne finansiere tredje etappe av Bybanen (til Flesland) sendt til behandling i Samferdselsdepartementet og storting. Den 28. mai 2013 sluttet Stortinget seg til Prop. 143 S ( ), som medførte økte rammer og finansiering av Bybanens tredje byggetrinn fra Rådalen til Flesland. Takstene for lette kjøretøy (inntil 3500 kg) er økt fra 15 til 25 kroner og for tunge kjøretøy (over 3500 kg) fra 30 til 50 kroner. Rabattene ved forskuddsbetaling ble redusert fra 40 og 30 % til 20 %. Videre ble det månedlige passeringstaket endret fra 50 til Antall ulykker i Bergen ( ) * Figur 6: Totalt antall ulykker *Foreløpige tall per 22. april 2014 Antall drepte og hardt skadde i Bergen ( ) Hardt skadde Drepte * Figur 7: Drepte og hardt skadde *Foreløpige tall per 22. april 2014 Figur 8: Status sykkelutbygging hovedrutenett 10 Bergensprogrammets årsmelding 2013

11 Åsanerute OSTERØY Bergensprogrammets ni hovedmål ASKØY Inngår i planarbeid for Bybanen Sandviksruten Nordnesruten Askøyruten Inngår i planarbeid for Sotrasambandet Sotraruten Laksevågsruten Krohnstadruten Solheimsvikruten BERGEN Arnaruten Landåsruten Fyllingsdalsruten Fjøsangerruten Slettebakksruten Bjørndalsruten FJELL Ytrebygdsruten Nesttunruten Steinsvikruten Fanaruten Ytrebygdsruten Osruten Flyplassruten Plan/status Gående og syklende er adskilt Bygging 2014/2015 Planarbeid pågår/planlagt Fanaruten Hovedsykkelruter Hovedrutenett Fremtidig trasé - ikke tidsbestemt OS Bergensprogrammets årsmelding km

12 Inntekter og utgifter Foto: Knut Opeide 12 Bergensprogrammets årsmelding 2013

13 Inntekter og utgifter I perioden kom de offentlige midlene over riksvegbudsjettet. Etter 2010 er det fylkeskommunen som bevilger de offentlige midlene til Bergensprogrammet over den økonomiske rammen for fylkesveger. Bompengene som ble investert i perioden kom fra de løpende bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra årene før I perioden ble det i tillegg til de løpende bompengeinntektene tatt opp lån på vel 1,6 milliarder kroner. Ved inngangen av 2013 var akkumulert gjeld cirka. 2,9 milliarder kroner. Per 31. desember 2013 var det samlede lånebeløp i Bergensprogrammet på vel 3,8 milliarder kroner. Belønningsmidler Samferdselsdepartementet har en fireårig avtale innenfor belønningsordningen med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Avtalen gjelder for perioden Effektmålene i avtalen er: Den samlede biltrafikken i bompengeringen i Bergen skal ikke øke i avtaleperioden, selv om befolkningen og/ eller tallet på arbeidsplasser øker. Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder med stor del av arbeidsreiser reduseres med 5 % i 4-årsperioden. Det er avtalefestet en utbetaling på 168 millioner kroner i Disse midlene er integrert i oversiktene i dokumentet over forbruk i Det utarbeides årlig en egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidler. Figuren oppe til høyre viser fordeling av belønningsmidler gitt til Bergen for Bompengeinntekter Figuren under viser netto bompengeinntekter i perioden fra 2003 til og med I 2013 var det en samlet netto inntjening på 534 mill.kr. Kr Netto bompengeinntekter Figur 9: Netto bompengeinntekter År 2013 Figur 10: Fordeling av belønningsmidler i 2013 Bybanen byggetrinn 3-48 % Videreføring og utvikling av taksttiltak og nye rutetilbud - 12 % Fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten - 18 % Informasjon og markedsføring - 4 % Sykkeltiltak - 18 % Nytt regime på merverdiavgift Fortetting og konsentrert byutvikling langs bybanetraséen - 0 % Faktiske disponible midler i 2013 avviker fra disponible midler i plan- og byggeprogram for Det er flere årsaker til dette: I 2013 trådde det i kraft et nytt regelverk for merverdiavgift (mva.) på veginvesteringer. Nytt mva.-nivå på totalt 25 % inngår nå i summen av disponible midler for det enkelte prosjekt. Endringene trådde i kraft i etterkant av vedtak av plan- og byggeprogram for Plan- og byggeprogrammet har ikke med tall for faktiske overførte beløp fra 2012 til (Etter 2012 overføres kun bompenger og belønningsmidler). Disponible midler i plan og byggeprogram har ikke med eller forutser ikke budsjettsalderinger som foretas i løpet av Planog byggeprogrammene blir utarbeidet tidlig høst året før budsjettåret det skal gjelde for. Ved utarbeidelse av dokumentene tas det utgangspunkt i prognoser for hva en på det gitte tidspunktet tror vil være finansieringsbehovet i prosjekt det påfølgende året Tabell 2 viser hva som faktisk har vært disponible midler i Programområde Årets tildeling (til disposisjon plan- og byggeprogram) Faktisk disponible midler* Miljøtiltak 17,0 19,4 Gang- og sykkeltiltak 80,0 93,7 Trafikksikkerhetstiltak 40,0 49,7 Kollektivtiltak 54,0 62,9 Planlegging 33,0 37,8 Bybanen I Bybanen II Bybanen III Ringveg vest I 933,0 2,2 888,8 39,3 Ringveg vest II 370,0 493,4 Sum 1 529, ,0 *Faktisk disponible midler for 2013 inneholder faktiske overføringer (bompenger og belønningsmidler) fra bevilgninger/ budsjettsalderinger i ny merverdiavgift Bergensprogrammets årsmelding

14 Inntekter og utgifter Programområder (eksklusiv kommunale veger) Store prosjekt Andre tiltak Miljøtiltak/ gateopprustning Gang- og sykkeltiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Planlegging Sum 36,7 8,5 49,4 76,3 45,5 216,4 Kommunale veger 0,1 4,4 4,5 Ringveg vest 428,1 428,1 Bybanen 861,7 861,7 Andre strekningsvise prosjekt (Minde Allé Kanalveien, ny firefelts veg senterområde Ikea, Åsane) 13,6 13,6 Sum investeringer 1 289,8 13,6 36,8 8,5 49,4 80,7 45, ,3 Tabell 3: Forbruk 2013 fordelt på de enkelte poster Forbruk fordelt på de enkelte poster Foruten de store prosjektene er det investert mest i gang- og sykkeltiltak og kollektiv- tiltak (utover investeringer knyttet til Bybanen). Bybanen - 57% Ringveg Vest - 28 % Trafikksikkerhetstiltak - 2 % Miljøtiltak/ gateopprustning - 1 % Kollektivtiltak - 3 % Gang- og sykkeltiltak - 5 % Planlegging - 3 % Annet - 1 % Figur 11: Årets forbruk fordelt på de enkelte poster Foto: Elisabeth Langeland Matre 14 Bergensprogrammets årsmelding 2013

15 Inntekter og utgifter Bergensprogrammets årsmelding Foto: Knut Opeide

16 Planlegging Foto: Morten Wanvik, Skyss 16 Bergensprogrammets årsmelding 2013

17 Planlegging Pågående planaktiviteter i 2013 I 2013 var planbudsjettet på 37,8 millioner kroner. Den største planoppgaven i 2013 har vært traséutvikling for Bybanen Bergen sentrum Åsane. Videre under nevnes noen av de viktigste planoppgavene i 2013 under de ulike programområdene: Gang- og sykkeltiltak: Mest i fokus har vært Fanaruten fra syd og bydelsruten langs Bjørgevegen. Det har vært fokusert på å få utarbeidet reguleringsplaner for videreføring av sykkelveg fra Minde Allé Fabrikkgaten, Kanalveien, Hillernvegen, fra krysset mellom vegen fra Bjorøytunnelen og retning Alvøen, sykkelrute fra Bjørndalstreet til Straumevegen og reguleringsplan for utbedring av Eidsvågvegen med gang- og sykkelveg. I tillegg har det pågått planarbeid for å få på plass reguleringsplan for sykkelløsninger i Carl Konows gate og på Garnes. Trafikksikkerhetstiltak: Arbeid med å utforme reguleringsplaner for etablering av gang- og sykkelveg langs Kjøkkelvikveien mellom Festerhuset og Krabbedalen, og rundkjøring i krysset mellom Krokeidevegen og Fanavegen, med undergang under Fanavegen. I tillegg har det vært fokusert på store trafikksikkerhetsutredninger, som områdene på Flaktveit og Liamyrane, Drotningsvik og Krokeidevegen. Kollektivtiltak: I tillegg til traséutvikling for Bybanen Bergen sentrum Åsane, kan det nevnes reguleringsplan for kollektivfelt i Fyllingsdalen, fra Skarphaugen til Ørnahaugen (Oasen) og fra Ørnahaugen (Oasen) mot Løvstakktunnelen. I tillegg også reguleringsplan for vendepunkt for kollektivtrafikken på Øvre Kråkenes og bussknutepunkt på Sletten. Sentrumstiltak/miljøtiltak: I 2013 har pågående arbeid blitt videreført for å finne gode helhetlige prinsippløsninger for gående, syklende, kollektivtrafikk og øvrig gatebruk i sentrum. Det er et mål å se ulike behov i en større sammenheng. Tabellene under viser status for behandlede planer i 2013: Strekning Fv. 253 gang-/sykkelveg Minde Allé Fabrikkgaten Fv. 540 Fyllingsdalsveien, Allestadveien Skarphaugen (kollektivfelt) Fv. 556 Hjellestadvegen, Blomsterdalen Hjellestad fergekai Godkjent dato (Bystyret) Oversikt over kostnader for planprosjekt (planaktiviteter) i 2013 Totalt ble det forbrukt 45,5 millioner kroner til planlegging i regi av Bergensprogrammet i Tabellen under viser plankostnader fordelt på type tiltak. Mill. kr Stillinger/ informasjon 13,0 Planlegging m.m. (sentrumstiltak etc.) 6,8 Kollektivtiltak (inklusiv planlegging av Bybane sentrum-åsane) 18,7 Trafikksikkerhetstiltak 1,2 Gang- og sykkeltiltak 5,8 Sum planprosjekt - Bergensprogrammet 45,5 Tabell 5a): Kostnader planprosjekter (planaktiviteter) i 2012 Mill. kr Riksveger 15,8 Tabell 5b): For øvrig planlegges det for tiltak på riksveg Et tilbakeblikk: I forbindelse med inngått bompengeavtale mellom Statens vegvesen og Bergen bompengeselskap A/S for perioden av Bergensprogrammet, ble det akseptert at bompengeinntektene kan finansiere inntil syv midlertidige stillinger i Bergen kommune til planlegging av tiltak innenfor Bergensprogrammet i perioden. Samlede påløpte kostnader til planlegging var pr på 56,8 millioner kroner. Av planmidler er det også totalt siden 2003 forbrukt 12,7 millioner kroner til planlegging av Bybanen Bergen sentrum Nesttun (1. byggetrinn), 4,5 millioner koner til Mobilitetskontoret, 5,9 millioner kr til reguleringsplanlegging av Bybanen Nesttun Rådal (2. byggetrinn) og 25,6 millioner kroner til reguleringsplanlegging av Bybanen Rådal Bergen lufthavn Flesland (3. byggetrinn). Til planlegging av Bybanen Bergen sentrum Åsane er det pr forbrukt 19,2 millioner kroner. Tabell 4: Godkjente reguleringsplaner i 2012 Bergensprogrammets årsmelding

18 Investeringer Ved Liavatnet ligger det store steinhauger som er kjørt ut fra Knappetunnelen. Foto: Charlotte Villanger Nielsen 18 Bergensprogrammets årsmelding 2013

19 Investeringer Mill. kr Byggeprogram budsjett Bybanen Ringveg vest Disponible midler Programområder Prosjekt/tiltak Sum Forbruk Figur 12: Forbruk bybane, Ringveg vest og programområder opp mot byggeprogram/ disponible midler. Til disp. for året 2013 = faktiske overføringer (bompenger og belønningsmidler) fra bevilgninger i ny mva + budsjettsalderinger i 2013 Oversikt forbruk veger Forbruk Fylkesveger Programområder Andre tiltak (Strekningsvise prosjekt utenom Ringveg vest) Mill. kr Minde allé/kanalveien, restarbeid støyarbeid 3,2 Åsane, grunnerverv/ prosjektering ny firefeltsveg Åsane senter- Ikea 10,4 Sum 13,6 Miljøtiltak Diverse fasadetiltak støytiltak 1,9 Kong Oscars gate forprosjekt (fra Vetrlidsallmenningen til Nygaten) 4,3 Krysstiltak Michael Krohns gate 0,0 C. Sundtsgate prosjektering 0,2 Håkonsgatens forlengelse (kvartalet rundt sentralbadet) -0,4 Ytre Arna sentrum miljøgate, sluttkostnader 4,1 Strandkaien miljøgate, inntekt etter oppgjør -1,2 Opprusting Olav Kyrres gate -0,4 Sum 8,5 Mill. kr Byggeprogram budsjett Disponible midler Miljøtiltak Prosjekt/tiltak Planlegging Andre tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Forbruk Gang- og sykkel tiltak Figur 13: Forbruk i forhold til byggeprogram/ disponible midler for programområdene og «andre tiltak» i Til disp. for året 2013 = faktiske overføringer (bompenger og belønningsmidler)fra bevilgninger i ny mva + budsjettsalderinger i Andre tiltak = Minde Allé Kanalveien og ny firefeltsveg i Åsane Gang- og sykkeltiltak Sykkel Lars Hillesgate (fra Agnes Mowinckelsgate til Rasmus Mayers samlinger) 13,4 Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn) 28,9 Birkelundsbakken nedre del (fra Sandbrekkevegen til parkeringsplass ved Fantoft Stavkirke) Kringsjåvegen (Nygård Lyngbø) prosjektering (fra kryss ved Nygårdsvikveien til Lyderhornsvegen) 15,6 Opprusting fortau Sollien 9,2 Sykkeltellere for sentrum 0,1 Sykkelparkering sentrum, prosjektering m. m. 1,2 Gang- og sykkelbro Nygårdstangen 1,1 Sykkelfelt Loddefjorddalen (fra Iskanten til kryss ved Kjøkkelvikveien) 5,5 Solheimsgaten sør 0,1 Gang- og sykkel Salhusvegen, (prosjektering) 0,1 Diverse Sykkeltiltak 0,0 Sum 76,3 Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetsinspeksjoner delstrekninger 5,2 Sikring fotgjengere (signalregulerte gangfelt) 3,9 Oppgradering Olsviktunnelen 3,4 Skagevegen/Grimseidveien 1,5 Krokeidevegen fotgjengersikring 0,6 Nyborg/ Flaktveit fotgjengersikring 0,5 Drotningsvik/ Alvøen fotgjengersikring 0,9 Totlandsveien (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn) 16,1 Vegbelysning 2,5 Rundkjøring Nordås 0,7 Strakstiltak etter kommunal trafikksikkerhetsplan 1,4 Sum 36,7 1,1 Bergensprogrammets årsmelding

20 Investeringer Forbruk Fylkesveger (fortsettelse) Programområder Mill. kr Kollektivtiltak Opprusting holdeplasser (inkl. fysisk tilrettelegging for sanntidssystem) 18,8 Opprustning Bystasjonen (oppgradering Bergen Busstasjon) 11,5 Sentrumsterminalen (Olav Kyrres gate mm.) 0,8 Åsamyrvegen venstresvingefelt i kryss ved Rollandslia 0,0 Kollektivsnuplass Øvre Kråkenes 0,0 Etablering av skur 0,0 Kollektivfelt Askøyvegen, Olsviktunnelen Storavatn terminal 0,6 Kollektivfelt Fyllingsdalen, prosjektering 1,6 Kollektivfelt Lagunen 5,7 Diverse kollektivtiltak 0,5 Opprusting Storavatn terminal og innfartsparkering 0,6 Kollektivfelt Liamyrane (fra Nyborgkrysset i retning øst) 8,2 Kollektivfelt Fyllingsdalen nord støytiltak 1,0 Utkjøring fra Åsane terminal (for busser retning sentrum), sluttkostnad 0,1 Sum 49,4 Sum fylkesveger utenom Ringveg Vest 184,5 Tabell nr. 6: Forbruk veger 2013, fordelt etter fylkesveger Forbruk kommunale veger Programområder Mill. kr Trafikksikkerhetstiltak Fartsdempende tiltak 2,0 Kryssoppstramminger, Årstad 0,8 Gaupåsvegen, etablering av fortau, delstrekning II 1,3 Hetlebakken, snuplass for buss 0,1 Langarinden, snuplass for buss Kongsmyrveien, etablering av fortau Sum 0,2 4,4 Gang- og sykkeltiltak Sykkelparkeringshus 0,1 Sum 0,1 Sum kommunale veger 4,5 Tabell nr. 7: Forbruk veger 2012, fordelt etter fylkesveger Ferdigstilte prosjekt blir omtalt senere i årsmeldingen. Bybanens deponi på Kokstad skal stå klart i Foto: Elisabeth Langeland Matre 20 Bergensprogrammets årsmelding 2013

21 Investeringer I 2013 startet bygging av bro som skal gå over rv Broen ble ferdig støpt til 1. november Foto: Charlotte Villanger Nielsen Bergensprogrammets årsmelding Foto: Skyss

22 Resultater hva er oppnådd? Foto: Elisabeth Langeland Matre 22 Bergensprogrammets årsmelding 2013

23 Resultater Lengder og antall Tabellene under viser lengder (i km) og antall for realiserte tiltak fra 2002 til Type tiltak År/ lengde (km)/ antall Sum Gang/ sykkelveger 1,8 8,7 7,5 4,2 3,0 6,9 2,9 4,7 4,2 3,5 3,6 51,0 Sykkelparkering 5,0 30,0 4,0 19,0 67,0 37,4 67,0 Kollektivfelt 1,27 0,8 4,4 1,18 0,68 0,2 0,35 1,4 10,2 Universelt utformede holdeplasser Antall skoler -gjennomført trafikksikringstiltak, det enkelte år. Tabell 8: Lengder og antall tiltak ,0 31,0 38,0 50 5,0 11,0 7,0 1,0 4,0 7,0 5,0 1,0 2,0 43,0 Tabellen under viser tilgjengelige innfartsparkeringsplasser det enkelte år. Sted Antall plasser tilgjengelig det enkelte år Arna stasjon Åsane terminal Birkelandskiftet Vestkanten Lagunen Nesttun Hjalmar Brantingsvei Storavatnet Plasser i pendleravstand, lokalisert i nabokommuner: Straume (Fjell kom.) Kleppestø (Askøy kom.) Flatøy Knarvik (Lindås kom.) Os Tabell 9: Innfartsparkeringsplasser Det er etablert ca. 230 nye innfartsparkeringsplasser i Bergensprogrammets årsmelding

24 Resultater De store prosjektene BYBANEN Utbygging av Bybanen byggetrinn 2, fra Nesttun til Lagunen, startet i januar 2011 og åpnet for vanlig trafikk sommeren Traséen fra Nesttun til Lagunen er 3,6 kilometer lang med fem nye holdeplasser. Samlet er det dermed bygd en 13,5 kilometer langt bybanetrasé mellom Byparken og Lagunen, til en kostnad på 3,6 milliarder (2010-kroner). Prosjektet er per 2013 innenfor budsjett og tid. Langs traséen er det bygd seks tunneler på i alt 4,1 kilometer, seks broer og rehabilitert/opprustet infrastruktur som vann og avløp, tele/el., fjernvarme og bossug. I tillegg er området som Bybanen går igjennom rustet opp. Bybanen kjørte i hele 2013 med fem minutters frekvens i rushtiden morgen og ettermiddag på hverdager og i handlerushet på lørdager. Det har vært 17 vogner i vognparken, og i rushtiden må 15 av disse gå i trafikk for å produsere 12 avganger i timen i hver retning. To vogner er til enhver tid ute til vedlikehold. BYGGETRINN 3 - FLESLAND Utbygging av byggetrinn 3 av Bybanen fra Lagunen til Flesland startet opp sommeren 2013, og traséen skal etter planen stå ferdig i Strekningen omfatter cirka syv kilometer dobbeltsporet trasé, har bare to kryssinger med biltrafikk og vil gi svært god framføringshastighet og regularitet. Beregnet kjøretid på strekningen er cirka 12 minutt. Strekningen inkluderer seks tunneler, med en samlet lengde på nesten tre kilometer. Det skal etableres fire banebroer, tre gangbroer, syv holdeplasser og en bussterminal på strekningen. Endestoppet på Flesland er planlagt integrert med ny flyplassterminal. Byggetrinn 3 omfatter også etablering av nytt verksted og depot vest for etablert boligområde på Kokstad. Opparbeidet areal er på cirka 70 mål og ferdig utbygd vil bygningsmassen være cirka m 3. Arbeidene med verksted og depot startet opp i juni 2013 og grunnarbeidsentreprisene startet i august. I løpet av høsten ble grunnarbeider igangsatt over hele traséen. På verksted- og depotområdet er det planert ut et område på cirka kvadratmeter. Det er flere teknisk krevende områder på traséen med hensyn til grunnforhold og annen infrastruktur. Av disse kan nevnes Petedalsmyra, Sandslimarka, ved Plantasjen/ Ytrebygdsvegen og kryssingen av framtidig Ringveg vest og Flyplassvegen ved Birkelandsskiftet. Trafikale utfordringer spesielt knyttet til byggingen av traséen langs Ytrebygdsvegen har medført at denne måtte stenges for ett år fra august. Sandslimarka, som er et tett trafikkert område har fått begrensede kjøreveger og P-plasser. Stengning av Ytrebygdsvegen har vært belastende for brukerne, men omkjøringsopplegget vurderes å ha fungert tilfredsstillende. Større trafikale utfordringer i nær framtid vil være flytting av kollektivterminal i Birkelandsskiftet til østsiden av Ytrebygdsvegen og bygging av banebroen over Flyplassvegen i Birkelandsskiftet. Stor spenning på Bybanens nye stopp ved Lagunen under åpning av byggetrinn 2. Foto: Rune Jensen, Bybanen 24 Bergensprogrammets årsmelding 2013

25 Resultater Bergensprogrammets årsmelding Foto: Knut Opeide Bybanen på veg forbi det nye høyskolebygget i Bergen som åpner høsten Foto: Hordaland Fylkeskommune

26 Resultater De store prosjektene RINGVEG VEST 11. april ble siste salve på Knappetunnelen avfyrt. Da var det gjennomslag i fjellet under Kanadaskogen og møte mellom de to boreriggene som har sprengt seg veg mot hverandre fra henholdsvis Sandeide og Liavatnet. Det var fylkesordfører Tom-Christer Nilsen som hadde fått oppdraget med å trykke på knappen som utløste det siste braket. Dette markerte også slutten på det massive sprengningsarbeidet på den 3,8 kilometer lange nye vegstrekningen mellom Sandeide og Liavatnet. Etter gjennomslaget startet etter- og innredningsarbeidet i tunnelene for fullt. Det innebærer blant annet sikring, grunnarbeid som ledningsanlegg for rør og kabler, oppbygging av vegen og asfaltering, montering av 3600 veggelementer, kledning i taket og elektroarbeid. Dette arbeidet merker ikke folk så mye til. Det som har berørt trafikantene mest, er byggingen av ny bro over motorvegen ved Liavatnet. Andre byggetrinn skal etter planen stå ferdig sommeren Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen Varsko her! Fyr! Fra venstre: Fylkesordfører Tom Christer Nilsen og ordfører Trude Drevland sto sammen om å fyre av den siste salven. Regionvegsjef Helge Eidsnes til høyre. Foto: Statens vegvesen 26 Bergensprogrammets årsmelding 2013

27 Resultater MILJØPROSJEKT/ GATEOPPRUSTING Målsetninger om bedre klima og miljø er en del av samtlige tiltak i Bergensprogrammet. Viktige målsetninger er knyttet til luftkvalitet, støyforurensing og opprustning av gater og byrom. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres, og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress. Aktivitet i 2013: I 2013 er det gjennomført en rekke støytiltak etter forurensningsforskriften, i tillegg til ordinære støytiltak som følge av krav etter plan- og bygningsloven. Kong Oscars gate I 2013 ble arbeidet med prosjektering for estetisk og funksjonell opprusting av gaten videreført. I 2013 har det pågått logging av grunnvannstanden i miljøbrønner og kartlegging av setninger i gaten. Dette må etter krav fra Riksantikvaren utføres før arbeider i grunnen kan starte. Sykkelteller ved Gamle Nygårdsbro. Foto: Einar Greig, Bergen kommune Nye fortauskanter i Sollien. Foto: Elisabeth Langeland Matre Bergensprogrammets årsmelding

28 Resultater GANG- OG SYKKEL Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen, og det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle. Et viktig mål er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel fremfor bil. Tiltak for transportsyklistene prioriteres fordi det også gir størst gevinst i forhold til miljø og helse. Prioriterte tiltak Bergensprogrammet prioriterer utbedring på fem hovedsykkelruter for transportsyklister: -- Landåsruten (Birkelundsbakken sentrum) -- Fjøsangerruten (Fjøsangerkrysset sentrum) -- Sandviksruten (fra Handelshøyskolen sentrum) -- Laksevågruten (Nygård sentrum) -- Fyllingsdalsruten (Oasen Bergen sentrum) Åpnede tiltak i 2013 Birkelundsbakken Ny gang- og sykkelveg i nedre del av Birkelundsbakken åpnet i november og gir et sammenhengende tilbud for de myke trafikantene i Birkelundsbakken. Prosjektet kostet 29 millioner. Vegen har fått nytt gang- og sykkelrekkverk på cirka 200 meter, nye lysmaster, en busslomme og tre overgangsfelt med universell utforming. Daværende Byråd Filip Rygg åpner den nye gang- og sykkelvegen i Birkelundsbakken. - Dette prosjektet er nok et resultat av det gode samarbeidet gjennom Bergensprogrammet, sa byråd Filip Rygg da han åpnet den nye gangog sykkelvegen. Sikker sykkelparkering Bergen busstasjon 22. april ble ny og sikker sykkelparkering åpnet på Bergen busstasjon. Sykkelparkeringen har kostet 0,6 millioner kroner Jeg er glad for å få være med på å åpne noe vi har hatt bruk for lenge: Trygg sykkelparkering under tak, sa fylkesordfører Tom-Christer Nilsen da han offisielt åpnet sykkelparkeringen. Sykkelparkeringen har fått plass i den gamle tverrtunnelen som går mellom gangtunnelen under busstasjonen og Nonneseter. Totalt er det plass til 148 sykler, fordelt på 74 stativ med sykler i to høyder Sykkelparkering langs Bybanen byggetrinn II Det er etablert en rekke sykkelparkeringsplasser langs bybanetraséen i løpet av 2013: Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen åpna sykkelparkeringa på busstasjonen og satte den første sykkelen på plass. Foto: Bjarte Brask Eriksen Sted Antall Nesttun: Nesttun terminal 36 Fanavegen: Nesttunvegen 6 Skjoldskiftet 14 Mårdalen 9 Skjold: Harald Skjolds veg til Sætervegen 16 Sætervegen- Apeltunvannet 36 Rådal: 3 sykkelparkeringer: Bybanenivå 57 Bussterminal nord 40 Bussterminal sør 12 Foto: Bjarte Brask Eriksen 28 Bergensprogrammets årsmelding 2013

29 Resultater Bergensprogrammets årsmelding Foto: Knut Opeide

30 Resultater Utvidelse av bro Osbanetraséen Det var den nye sykkelsjefen Einar Grieg som åpnet den første gang- og sykkelbroen med skille mellom gående og syklende i Bergen. Åpningen av den nye gang- og sykkelbroen over Fanavegen i desember ble en merkedag for brukerne av broen. Den 57,3 meter lange broen krysser Fanavegen ved Fana Blikk og er en utvidelse av eksisterende Osbanetraséen. Broen har kostet knapt 20 millioner kroner. Alt i alt er det åpnet 380 meter sykkelvei med fortau i området langs Fanavegen, med en vegbredde på 5 meter, 2 meter fortau og 3 metersykkelvei som vegen over brua. Skilting og oppmerking i sentrale strøk I 2013 er det utført tiltak for å tydeliggjøre systemskifter for sykkel i sentrale strøk. Dette gjennomføres med bedre og tydeligere oppmerking og skilting, blant annet i Sandviken ved Reperbanen, Gamle Nygårdsbro og i Carl Konowsgate. Tiltak under bygging 2013 / igangsettes 2014: Totlandsvegen Her pågår arbeid med etablering av ny gang- og sykkelveg, samt opprusting mellom Ulsmåg skole og kryss ved Bjøllebotn. Totalkostnad for prosjektet er anslått til 95 millioner kroner, der 63,5 millioner kroner er tillagt programområdet gang og sykkel og resten er lagt til programområdet trafikksikkerhet. Sykkelsjef i Bergen kommune, Einar Grieg og lokale barn åpner den nye gang- og sykkelbroen over Fanaveien. Sykkel Lars Hilles gate Dette prosjektet ble behandlet av byrådet i sak 1290/12. Tiltaket er en del av hovedrutenettet for sykkel mot sør, og innebærer en 450 meter lang sykkeltrasé i Lars Hilles gate, fra Agnes Mowinkels gate til Rasmus Meyers Allé ved Lille Lungegårdsvann. På strekningen blir det et sykkelfelt (1,5 meter bredde) på høyre side mot sentrum og en sykkelveg (3 meter bredde) på venstre siden av kjørebanen. Langs resten av strekningen i Lars Hilles gate frem til Rasmus Meyers Allé, blir det sykkelveg på venstre side. Prosjektet er ferdigstilt i løpet av våren Opprusting av fortau Sollien og Landåslien (2013) Gjennomføring av tiltaket henger sammen med krav stilt i forbindelse med nedklassifisering av vegen til kommunalveg. Tiltaket omfatter etablering og tilpassing av nye fortauskanter og nedfresing av kjørebanen i Sollien, Landåslien pg Landåsveien. Sykkeltellere for sentrum Det er satt av midler til oppføring av tellesøyler for å kunne telle syklende i retning sentrum. Søylene kan gi informasjon om antall syklende i løpet av dagen (og «ditt nummer») og hittil i år. Sykkeltellerne er tenkt oppført ved Gamle Nygårdsbro og i Åsaneveien for å fange opp tall fra sør og nord. Tellesøylen ved Gamle Nygårdsbro ble ført opp i 2013, men ikke klar til bruk før i Resterende tellesøyler monteres i Midlertidig gang- og sykkelbro på Nygårdstangen. Foto Reidun Instanes, Statens vegvesen 30 Bergensprogrammets årsmelding 2013

31 Resultater Kringsjåvegen Prosjektet innebærer en funksjonell og estetisk opprusting av strekningen fra kryss ved Nygårdsvikveien til Lyderhornsvegen. Tiltaket innebærer at strekningen blir mer trafikksikker og får tilrettelegging for gående og syklende. Settes fysisk i gang vinteren Sykkelparkering i sentrum Tiltaket er oppføring av trygg og sikker sykkelparkering under tak i sentrum. Parkeringen er tenkt å ha god estetisk karakter og være lokalisert ved rådhuset og Nøstekaien. Sistnevnte sted vil parkeringen bli et tilbud både for overgangstrafikk fra hurtigbåt mellom Askøy og Bergen og lokalt for området. Det kan i tillegg være aktuelt med andre lokaliseringer dersom kostnadene tillater det. Tiltaket er ferdig prosjektert og vil bli oppført i Gang- og sykkelbro Nygårdstangen Prosjektering av ny gang- og sykkelbro på Nygårdstangen startet opp i Broen er inkludert i reguleringsplan for Nygårdstangen. Dagens bro er svært smal, av midlertidig karakter og gir et dårlig tilbud til gående og syklende. Ny videregående skole og nytt badeanlegg åpner i 2014, og det er behov for at tilbudet realiseres. Underskrevet sykkelbyavtale 16. september undertegnet samarbeidspartene i Bergensprogrammet avtalen som formelt ga Bergen status som sykkelby. Sykkelbyavtalen for Bergen strekker seg over en periode på fire år. I løpet av denne perioden plikter Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen å sørge for et felles engasjement for å gjøre Bergen bedre for syklister og sikre bedre fremkommelighet ved å bygge ut flere gang- og sykkeltraséer. I avtalen ligger det også at man vil prøve å øke andelen syklister fra 3 til 10 prosent i løpet av fireårsperioden. Glade medhjelpere under Mobilitetsuken 2013 Mobilitetsuken 2013 Bergen var én av rundt 2000 byer i Europa som markerte den årlige europeiske mobilitetsuken i tidsrommet september. Årets slagord var: «Clean air it s your move» Åpningen i Bergen fant sted ved musikkpaviljongen i sentrum. Her ble sykkelbyavtalen signert av varaordfører Mona Hellesnes i Hordaland fylkeskommune, byråd Filip Rygg og avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Olav Finne. Deretter ble avtalen overlevert til den da nylig ansatte sykkelsjefen i Bergen, Einar Grieg. Mobilitetsuken fortsatte med søkelyset på ulike tema hver dag. Mandag stod arbeidsreiser på dagsorden under et arrangement i Litteraturhuset; tirsdag var framkommeligheten for syklister på utsatte steder i fokus; onsdag var det kollektivdag og torsdag samkjøring. På fredagsmorgenen ble det delt ut ulike effekter til syklende og gående fire steder i byen, mens kvelden bød på et arrangement i regi av Hordaland Kunstsenter på Klosteret. Målet: å gjøre en parkeringsplass om til noe trivelig. Søndag var det «bilfri dag». I Bergen ble dette markert ved å stenge Bryggen for all trafikk og åpne for gående og syklende i fire timer. Dagen var et arrangement for store og små, med blant annet sykkelkonkurranser for barn, testing av el-sykler og trening på spinningsykler. Flere av arrangementene og aktivitetene i Mobilitetsuken ble godt mottatt og var godt besøkt. Noen av dem påkalte også interessen til lokale medier, mens de uteble ved andre. CLEAN AIR - IT S YOUR MOVE Stor aktivitet på Bryggen, Mobilitetsuken Foto Gunhild Raddum, Hordaland Fylkeskommune. Bergensprogrammets årsmelding Foto: Statens vegvesen