Innhold. Årsmelding

Transkript

1 Årsmelding

2 Innhold Årsmelding Bergensprogrammets ni hovedmål 7 Sammendrag 8 Trafikkveksten skal dempes en større del av vekstenskal over på kollektivtrafikk 8 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 9 Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett 9 Det skal skje færre trafikkulykker 11 Organisering 12 Inntekter og utgifter 13 Inntekter og utgifter for perioden Trafikantbetaling 14 Forbruk Forbruk fordelt på de enkelte poster 15 Planlegging 16 Godkjente reguleringsplaner Planer under formell behandling i Bergen kommune 17 Oversikt over kostnader for planprosjekter 18 Investeringer 20 Oversikt over forbruk veger 22 Forbruk stamveger 22 Forbruk riksveger 22 Forbruk fylkesveger 23 Forbruk kommunale veger 23 De store prosjektene Fv 557 Ringveg vest og Bybanen 24 Fv 557 Ringveg Vest 24 Byggetrinn 1 Dolvik Sandeide 24 Økonomi 24 Estetikk og grønt i Dolvik 26 Større rundkjøring på Straume 26 Arbeid på Knappetunnelen 26 Nytt gangvegsystem på Sandeide 27 Kommunikasjon 27 Byggetrinn 2. Sandeide Liavatnet 27 Bybanen 28 Kommunikasjon 28 Økonomi 29 Plan 29 Ferdige prosjekter i Kollektivfelt i Årstadveien og Nattlandsveien 30 Nytt fortau og gangfelt i Statsminister Michelsensvei 30 E39 Fjøsangerveien ny trafikksikker kryssing 30 Kommunale veger 31 Tiltak for barn og unge 32 Trafikksikkerhet 32 Gang og sykkelveger 32 Ungdomsprosjektet i Åsane

3 Årsmelding 2009 I perioden skal det invester es for 5,4 milliarder kroner i nye sam ferds els prosjekter i Bergen.* Bergensprogrammet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet gjennomføres i sam arbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Olav Ellevset Regionvegsjef Statens vegvesen Foto: Charlotte Villanger Nielsen. Forsidefoto: Bybanebilder ved Rune Jensen og bilde av barn Cecilie Bakke Johannessen Edel Eikeseth Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Magnus Vestrheim Samferdselssjef Hordaland fylkeskommune * Tallet inkluderer 130 millioner til prosjektering og grunnerverv av byggetrinn 2 av Bybanen og Fv 557 Ringveg vest. Foto til høyre: Ringveg Vest ny stor rundkjøring på Straume. 4 5

4 Foto: Rune Jensen Bergensprogrammets ni hovedmål 1 Trafikkveksten skal dempes 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4 De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 5 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6 Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7 Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8 Det skal skje færre trafikkulykker 9 Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Foto til venstre: Vinterarbeid på Bybanen. 6 7

5 Sammendrag Samfunnsutviklingen setter krav tilbyutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet skal møte disse utfordringene. Totalt er det i 2009 brukt 1,6 milliarder kroner på tiltak for å skape en bedre by for innbyggere i Bergen og Bergensområdet. Nedenfor er det gitt status for de ni målene som gjelder for Bergensprogrammet. Trafikkveksten skal dempes en større del av veksten skal over på kollektivtrafikk Hensynet til miljøet og at vegnettet mange steder er utnyttet nær kapasitetsgrensen gjør at transportvanene våre må endres. Reisevane under søkelsen i 2008 viser at utviklingen går rett veg. Når det gjelder personreiser har andelen bilturer gått ned fra 65 prosent i år 2000 til 61 prosent. Gang og sykkelreiser har gått har gått opp fra 22 prosent til 24 prosent og reiser med kollektivtransport har gått fra 12 til 13 prosent. Bergensprogrammet vil gjennom informasjon og kampanjer søke å få flere arbeidsreisende til å velge miljøvennlig transport fremfor å reise alene i egen bil. I 2009 ble det bevilget midler til to Jeg reiser smart -kampanjer. Vårkampanjen var kun for bilister som arbeidet i sentrum eller sørkorridoren og Laksevåg/Fyllingsdalen. Deltakerne skulle gå, sykle eller reise kollektivt til jobben i kampanjeperioden. Det var midler til 800 deltakere (300 på venteliste). De fikk velge mellom gratis busskort en måned eller gang- sykkelutstyr for 600 kroner. I tillegg var det trekning av ukepremier i kampanjeperioden. Høstkampanjen var for alle arbeidsreisende i hele Bergensområdet, dvs bilister og de som fra før reiste miljøvennlig. Det var førstemann til møllen -premier: 750 sportsjakker, samt ukestrekning av gavekort på sportsutstyr. Etter kampanjeslutt var det trekning av premier med ulik verdi på gavekort på kollektivkort, og gang- sykkelutstyr deltok i høstkampanjen. Jeg reiser smart -kampanjen har befestet seg, og er etterspurt både av de arbeidsreisende og bedrifter. Kø, forurensing, mangel på parkering og helsegevinsten i at flere trimmer til jobben, viser at Jeg reiser smart -kampanjen er et positivt bidrag til det som er Bergensprogrammets målsetting om at trafikkveksten skal dempes og miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres. Kollektivtransport er et av Bergensprogrammets hovedsatsningsfelt. Bybanen til Nesttun ferdigstilles sommeren 2010, og i 2009 startet prosjekteringen for videreføring til Lagunen. Prosjektet Frem 2006 har som mål å bedre fremkomsten for kollektivtransporten med 20 prosent og det bygges kollektivfelt på viktige innfartsårer til sentrum. Dette gir resultater på sikt. I 2009 ble det åpnet nye kollektivfelt i Nattlandsveien, Haukelandsveien og Årstadveien, tilsammen 1180 meter kollektivfelt. Flere av holdeplassene langs linje 2 er oppgradert til universell utforming. Dette sikrer god tilgjengelighet for alle. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs både eksisterende og nye veger. I 2009 er det utført støytiltak for omlag 3,8 millioner kroner. Veitrafikk er hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I 2009 er forurensningsnivået av NO2 på Danmarksplass gått ned for andre året på rad. I beretningsåret var reduksjonen på 11 prosent i forhold 2008, og dermed under grenseverdien. Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett Det er lagt fram høringsutkast for en egen sykkelstrategi som grunnlag for et sammenhengende sykkelvegnett på sentrale sykkelstrekninger. Sammenhengende nett er viktig for å bedre forholdene for syklister. Totalt er det bygget om lag 2 km sykkelvegnett på Fanaruten, Laksevågsruten og Sandviksruten. I tillegg er utbygging og opprustning av gang- og sykkelveger knyttet til andre store prosjekter. Bybaneprosjektet har bygget sykkelveg over Gamle Nygårdsbro og ny bro over Strømmen, helt frem til Tormøhlens gate. Strekningen videre til Agnes Mowinckels gate åpnes i Sykkeltellinger viser at stadig flere bruker sykkel som framkomstmiddel i Bergen. Spesielt gjelder dette fra Bergen sør til sentrum. Tellingene på Fløenstien viste en økning i gjennomsnittlig døgntrafikk på hele 23 prosent fra 2007 til Det er ikke målt en videre økning i 2009, men nivået har holdt seg høyt. 8 9

6 Foto: Cecilie Bakke Johannessen Det skal skje færre trafikkulykker Antall skadde og drepte i Bergenstrafikken har vært relativt stabilt de siste åtte årene, men det har vært en positiv tendens med en reduksjon i drepte/hardt skadde de to siste årene. I Bergensprogrammet er det gjennomført TS-inspeksjoner på strekninger med stor trafikk og der det har vært ulykker. Ved slike inspeksjoner kartlegges avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk. Målet er færre ulykker generelt, men ved ulykke skal alvorlighetsgraden være lavest mulig. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og fartsreduserende humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng. Trafikksikringstiltakene på Bønes, som ble startet i 2008, er ferdigstilt i løpet av Her er det arbeidet med å øke trafikksikkerheten spesielt for myke trafikanter gjennom å redusere bilistenes fartsnivå, bedre belysning og universell utforming av gangfelt. Andre trafikksikkerhetsprosjekter som er utført i 2009 er oppgradering av en rekke signalanlegg i tilknytning til Bybanen. Nytt fortau Statsminister Michelsensvei

7 Organisering Inntekter og utgifter Kontaktutvalg Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Politisk og administrativ ledelse Leder: Vegdirektør Styringsgruppe Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Administrativ ledelse Leder: Bergen kommune Inntekter og utgifter for perioden Tiltak, utgifter Mill. kroner Finansiering, inntekter Mill. kroner Vegtiltak stamveg 330 Statlige midler stamveg 330 Vegtiltak øvrig riksveg Statlige midler øvrig riksveg Kollektivtiltak Bompenger Gang- og sykkelveg, trafikksikkerhet, miljø 930 Fylkeskommunale midler 120 Tiltak i Bergen sentrum 580 Kommunale midler 110 SUM SUM St. prp. nr. 75 ( ). Alle tall er i millioner 2005-kroner. Rammen blir i St. prp. nr 1 ( ) utvidet med 130 millioner kroner til prosjektering og grunnerverv for byggetrinn 2 av Bybanen og Fv 557 Ringveg vest. 40% 60% Faglig koordineringsgruppe Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Administrativt personell Leder: Statens vegvesen Fordeling mellom statlig og lokal finansiering Statlig finansiering Lokal finansiering 60 % 40 % Akkumulert fordeling mellom statlig og lokal finansiering % 23 % Budsjett / Økonomi Oppfølging av finansieringsplanen i St.prp. nr. 75 ( ) millioner 2010-kroner St. prp. nr. 75 Bevilget i peri. St. prp. nr. 75 Bevilget i peri. St. prp. nr. 75 Bevilget i peri. Periode Gang- og sykkel Trafikksikkerhet Kollektiv Sentrum Store BP-prosjekter Bybane Ringveg vest Skansentunnelen Prosjekter utenom Bergensprogrammet Statlige midler, øvrige riksveger Statlige midler, stamveger Bompenger* Fylkeskommunale midler Kommunale midler Sum *Bompenger som er bevilget/tatt ut er inklusive om lag 260 millioner kroner frå bompengeordningen før 2002, omregnet til 2010-prisnivå. Kilde: St.prp. 108 S ( ) Alle tall i hele 1000 kroner

8 Trafikantbetaling I 2009 er det krevd inn 379 millioner kroner i bompenger. Forbruk 2009 Totalt er det brukt kroner i Bergensprogrammet i Brutto bompengeinntekter Bompenger Tilskudd Offentlige SUM bevilgninger Stamveger Øvrige riksveger Fylkesveger Kommunale veger Ringveg vest I Bybanen I * Ringveg vest II Bybanen II Bompengering Alle tall i hele 1000 kroner. 50 Planlegging SUM *252 millioner rekvirert i 2008 og innbetalt i 2009 Fotomontasje: Maritime Colours Forbruk fordelt på de enkelte poster Bybanen Plan for Trafikk- Miljø Kollektiv Strekning Bomring Gang- og SUM øvrig sikring sykkelveg Stamveger Øvrige riksveger Fylkesveger Kommunale veger Ringveg vest Bybanen Bompengering Planlegging SUM Alle tall i hele 1000 kroner. Bybanestopp ved Sletten senter

9 Planlegging I 2009 hadde Bergensprogrammet et planbudsjett på 20 millioner kroner. Hele summen var statsmidler. I tillegg ble det overført millioner kroner fra 2008 slik at i 2009 hadde Bergens programmet til disposisjon milioner kroner til planlegging. Totalt ble det forbrukt millioner kroner og millioner kroner vil bli overført til planlegging i Foto: Cecilie Bakke Johannessen Godkjente reguleringsplaner i 2009 Parsell Veg G/S-veg Kostnad Godkjent Rv 540 Fyllingsdalveien: Rundkjøring kryss Allestadveien Fv 272 Thormøhlens gate, Marineholmen Fv 267/Rv 564 Rundkjøring og veg Åsamyrane Fv 183 Totlandsvegen, gang- og sykkelveg (06) Alle tall i hele 1000 kroner. Reguleringsplaner for Rv 540 Rundkjøring i kryss med Allestadveien, Fv 183 Totlandsvegen, Fv 272 Thormøhlens gate, Marineholmen og Fv 267 Rundkjøring og veg Åsamyrane, ble vedtatt i Andre store planoppgaver det har vært arbeidet med i 2009 er forprosjekt for nødvendige planavklaringer for etterfølgende planprosesser for Ev 39 Midtbygda Nordhordlandsbrua (reguleringsplan). Det er arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelveg og vegutbedring av Rv 556 Blomsterdalen Hjellestad, Rv 585, del av Birkelundsbakken/Sandbrekkevegen samt kollektivplan for Rv 555 Breivikskrysset Drotningsvik. Det er benyttet planressurser til flere utredninger/planavklaringer i Bergen sentrum (Bystasjonen, Sentrum Sør, Strandkaien og vurdering av nye sentrumstiltak, Håkonsgatens forlengelse, Nøstet m.m), plan med kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen (Rv 540 Folke Bernadottes vei Fyllingsdalsveien) inkludert byggeplan for strakstiltak for kollektivfelt mellom Skarphaugen og Hjalmar Brantings vei. Rullering av sykkelplan sykkelstrategi, planlegging av videreføring av sykkelveg fra Minde Alle til Bergen sentrum, Reisevaneundersøkelsen 2008 og reguleringsplaner for Paradis og Wergeland har også krevd betydelige planressurser. Nytt kollektivfelt i Årstadveien. Planer under formell behandling i Bergen kommune (Pr ) E39 Bomstasjon Sandviken Rv 585 Haukelandsveien Nattlandsveien. Sykkelfelt og trafikksikkerhetstiltak Fv 178 Grimstadvegen (ca. 1,5 km). Revidert plan under behandling Rv 556 Hjellestadvegen, Blomsterdalen Hjellestad fergekai Rv 555 Breivikskiftet Drotningsvik Tiltaksplan for Rv 540 Folke Bernadottes vei Fyllingsdalsveien Rv 585 Del av Birkelundsbakken/Sandbrekkeveien 16 17

10 Oversikt over kostnader for planprosjekter Stillinger, informasjon m.m Bergensprogrammet (generelt) Refusjon Bergensprogrammet Planlegging m.m Miljø og støy (generelt) Bergensprogrammet, utredning generelt Bergensprogrammet Trafikkmodeller Trafikkanalyse Årstad Reisevaneundersøkelse Utredning sentrumstilltak Skansentunnelen Sentrum Sør Trafikksystem Nøstet Dokken Nøstebukten Rådal Sørås Andre planprosjekt Ny veg Sotra Bergen Kollektivtiltak Bergensprogrammet, kollektivtiltak generelt Nesttun Rådal (Bybanen) Breivikskrysset Drotningsvik Park & Ride Videreutvikling banekonseptet/kollektivtraséer Terminal/knutepunktsutvikling Bussholdeplass ved Sletten Mobilitetskontor Folke Bernadottes vei/fyllingsdalsveien Rådal Flesland Trafikksikkerhetstiltak Bergensprogrammet, trafikksikkerhetstiltak generelt Haukelandsvei Nattlandsveien Rundkjøring Allestadveien/Fyllingsdalsveien Nytt kryss Straumevegen Bønes Nytt kryss Bjørgeveien Bjørndalsskogen Kryss C.Konows gate/fyllingsveien Svingen Gang- og sykkeltiltak Bergensprogrammet, gang- og sykkelveger generelt Lønborg Eidsvåg Grimseidvegen Skagevegen Ytre Arna Kristianborg Fabrikkgaten Birkelundsbakken Grimstadvegen Totlandsvegen Blomsterdalen Hjellestad Rullering av sykkelplanen sykkelstrategi Fabrikkgaten Solheimsgaten Carl Konows gate, sykkelfelt Gyldenpris Damsgård Birkelundsbakken Paradisstranden Møllendalsveien sykkelfelt Fløen Danmarksplass Flyplassvegen Osbanetraséen Hillernvegen Arna stasjon Garnes Tors vei Ramstad gård Vossebanen Loddefjorddalen SUM planprosjekter Bergensprogrammet Stamveger Svegatjørn Rådal Fjøsanger Danmarksplass Midtbygda Nordhordlandsbrua Midtfelt Tuft Knarvik Kryssløsninger på strekning Arna Vågsbotn Arnatunnelen Øvrige riksveger Videreutvikling banekonseptet/kollektivtraséer 18 19

11 Investeringer Foto: Cecilie Bakke-Johannessen De største investeringene på stamveger er knyttet til trafikksikkerhetstiltaket undergang ved Kristianborg. På riksveger er Ringveg vest det største prosjektet. I tillegg er kollektivtiltak et stort satsingsområde. På fylkesveger er det brukt mest på gang- og sykkelveg langs Hillerenvegen. På kommunale veger er trafikksikkerhet den største posten. Fordeling i St. prp. nr. 75 ( ) Stamveg 6 % Riksveger 28 % Kollektivtiltak 37 % Gang- og sykkeltiltak, trafikksikkerhet og miljøtiltak 18 % Bergen sentrum 11% Fordeling til og med 2008 Stamveg 9 % Riksveger 27 % Kollektiv, Bybanen 44 % Trafikksikkerhet, gang- og sykkeltiltak, miljøtiltak og tiltak i Bergen sentrum 20 % Foto til høyre: Undergangen ved Kristianborg i Fjøsangervegen

12 Oversikt over forbruk veger Forbruk stamveger Vegtiltak Fjøsanger Hop, støytiltak Hop Sørås, støytiltak Trafikksikkerhet, undergang Kristianborg Totalt stamveger Forbruk riksveger Vegtiltak Solheimsgaten, sluttpostering 133 Nytt kryss Fjøsangerveien/Minde alle Kollektivtiltak Busslommer / Frem Kollektivfelt Nattlandsveien Kollektivfelt Årstadvollen Kollektivfelt Fyllingsdalen sør 458 Kollektivfelt Fyllingsdalen nord 591 Prosjektering holdeplasser universell utforming 65 Breivikskiftet Drotningsvik, prosjektering kollektivfelt Flyplassvegen, støytiltak Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetsrevisjoner, utbedring 230 Sikring fotgjengeroverganger 740 Fartsputer i Fyllingsdalen 25 Diverse mindre tiltak 916 Signalregulering. Bøneskrysset, prosjektering 211 Rundkjøring Folke Bernadottesvei Oppgradering signalanlegg Bybanen Gang- og sykkeltiltak Hetlevikstraumen Håkonsvern, ny gang- og sykkelveg 953 Diverse sykkeltiltak Florida Nygårdstangen, belysning og dekke 48 Ny gang- og sykkelveg bak Lagunen 90 Utbedring etter sykkelinspeksjoner 775 Kokstadkrysset Flyplassen, ny gang- og sykkelveg Utbedring gang og sykkelbro ved Sælenvannet Agnes Mowinkelsgate, ny sykkeltrasé 234 Gang- og sykkelveg langs Nesttunvannet Sykkelfelt Strømmen Miljøtiltak Håkonsgatens forlengelse, prosjektering Nygård Lyngbø, prosjektering 15 Diverse miljøtiltak 152 Diverse støytiltak Kong Oscarsgate, prosjektering 265 Vaskerelven, sluttpostering 134 Strandkaien, prosjektering Ytre Arna, prosjektering Totalt riksveger Forbruk fylkesveger Kollektivtiltak Holdeplasser, oppgradering 717 Trafikksikkerhetstiltak Diverse trafikksikring Landåsprosjektet Bekkjarvikvegen, fortau km/t ved skoler Gang- og sykkeltiltak Hilleren, fortau Statsminister Michelsensvei, sykkelkryssing og fortau Grimseidvegen, prosjektering 11 Miljøtiltak Diverse støytiltak 822 Totalt fylkesveger Forbruk kommunale veger Trafikksikkerhetstiltak Gang- og sykkeltiltak Totalt kommunale veger Alle tall i hele 1000 kroner

13 De store prosjektene Fv 557 Ringveg vest og Bybanen Fv 557 Ringveg vest Byggetrinn 1: Dolvik Sandeide Hovedmålsettingen med Ringveg vest er å bedre fremkommeligheten for trafikantene, legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere, bedre trafikksikkerheten og å bedre miljøet langs eksisterende vegnett. Ringveg Vest vil avløse dagens tofeltsveg med til dels lav standard og store avviklingsproblemer. Ringveg Vest er det største vegprosjektet i Bergensprogrammet. Ringveg Vest mellom Liavatnet og Flyplassvegen har to hovedfunksjoner. Den vil være lokal hovedtilkomst til nærings- og boligområdene i Ytrebygda og Bergen Lufthavn Flesland, og den skal inngå i et overordnet hovedvegsystem rundt Bergen sentrum fra Loddefjord via Straume, Birkeland, Rådal, Nesttun og videre til Arna og Åsane. Ringveg Vest omfatter ni kilometer ny firefelts veg mellom Flyplass vegen ved Birkeland i sør, til Vestre innfartsåre ved Liavatnet i nord. Av den totale lengden på ni kilometer, utgjør tunnelen til sammen åtte kilometer. Det blir to parallelle tunneler med to felt i hver retning. Det vil bli bygget fem nye kryss på strekningen. Byggestart for byggetrinn 1 var i august 2006 og prosjektet skal være ferdig i august Foto: Charlotte Villanger Nielsen Foto: Charlotte Villanger Nilsen Økonomi Opprinnelig styringsramme for prosjektet er på millioner kroner (2008). På grunn av lavere anbud enn forutsatt vil kostnadene ventelig bli redusert med rundt 79 millioner kroner. Totalt er det ved utløpet av 2008 brukt 694 millioner kroner (2008). For 2009 var det satt av 305 millioner kroner til prosjektet. Foto til høyre: Tunnelåpning Knappentunnelen

14 Estetikk og grønt i Dolviken Før sommeren 2009 ble det gjort mye for at gangvegsystemet, bussterminalen og krysset i Dolvik skulle ta seg pent ut. Nye planter, trær og flott kantstein er benyttet for å oppgradere området. Rundkjøringen på Straume er vesentlig utvidet for å bli bedre og sikrere. Dette er gjort for å tilpasse den det nye trafikkbildet som etableres etter åpning av byggetrinn 1 i Foto: Charlotte Villanger Nielsen Foto: Charlotte Villanger Nielsen Knappentunnelen. Nytt gangsystem på Sandeide Før jul sto deler av det nye gangvegsystemet på Sandeide klar til bruk. Dette skal gjøre det enklere for folk å ta seg fram til bussterminalen i Fyllingsdalsveien. Det nye gangvegsystemet ivaretar også trafikksikkerheten i området ved at de myke trafikantene blir separert fra biltrafikken. Beplantning i undergang ved Dolvik. Større rundkjøring på Straume Mens tunnelportalene på Straume ble kranset inn av flott naturstein ble også rundkjøringen vesentlig utvidet for å bli bedre og sikrere. Dette er gjort for å tilpasse den det nye trafikkbildet som etableres etter åpning av byggetrinn 1 i Den nye rundkjøringen er nå på 40 diameter og skal ta unna all trafikk langs Straumevegen og Bjørgevegen med på- og avkjøring fra hovedvegene på Ringveg Vest, som går inne i fjellet. I rundkjøringen vil det gå to relativt smale felt parallelt. Kommunikasjon Kommunikasjonsarbeidet er en viktig og sentral del av et så stort utbyggingsprosjekt. Arbeidet med Ringveg vest påvirker både nærmiljø og trafikanter generelt. Statens vegvesen vektlegger god og rett informasjon til rett tid. Det brukes både massemedia og direkte informasjon til berørte. Hvert kvartal deles det ut nærinformasjon til beboere og virksomheter i nærområdet i forkant av arbeidsoppstart. Det er også et samarbeid med virksomheter på Sandsli og Kokstad for informasjon til ansatte. God dialog og behandling av berørte beboere blir et spesielt prioritert og fokusert område under byggetrinn 2 på Ringveg Vest. Utfordrende sprengningsforhold og mange berørte beboere gjør at prosjektet vil ansette en egen person i arbeidet med nabohenvendelser. Arbeid på Knappentunnelen I 2009 har mesteparten av arbeidet på prosjektet foregått inne i fjellet; montering av belysning, ventilasjon, brannslukningsutstyr inkludert brannvann og feltanvisere. Veggelementer er på plass og tre lag med asfalt er lagt på hele strekningen. Byggetrinn 2: Sandeide Liavatnet Planarbeidet for byggetrinn 2 pågår ref. omtale om st.prop. 1. og under forutsetning av at nødvendige midler stilles til disposisjon kan arbeidene starte i fjerde kvartal Total byggetid for byggetrinn 2 vil være fire år og ferdigstillelse vil være i slutten av Kostnadsoverslag for byggetrinn 2 er på ca millioner kroner (2009)

15 Bybanen skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i Bergen og er det største enkeltprosjektet i Bergensprogrammet. Bybaneprosjektet inngår i Bergensprogrammet med en kostnadsramme på millioner kroner. Hordaland fylkeskommune har ansvaret for drift av kollektivtrafikken i Hordaland. Dette omfatter også ansvaret for Bybanen, når denne settes i drift. Fylkeskommunen har etablert selskapet Bybanen AS til å ivareta drift og forvaltning av Bybanens infrastruktur. Som en del av oppstartsprosessen står Bybanen AS ansvarlig for søknad til Statens jernbanetilsyn om tillatelse til å drive jernbanevirksomhet. Fjord1 Partner AS ble i april valgt som operatør på Bybanen. Skyss, som enheten i Hordaland fylkeskommune med ansvar for drift av kollek tivtransporten, har ansvaret for driftsavtalen med Fjord1 Partner. Foto: Rune Jensen Bybanen Økonomi I 2009 utgjør produksjonen i bybaneprosjektet 858 millioner kroner av totalt utført produksjon pr på millioner kroner, også dette år skjer forskottering av kostnadene til omlegging av ledninger forskutteres av bybaneprosjektet og faktureres deretter ledningseierne (i 2009 utgjør dette totalt 61,1 millioner kroner). Bybaneprosjektet rapporteres pr å være innenfor budsjett. Plan Det er startet opp arbeid med en planendring ved verkstedsområdet på Kronstad, for å sikre fremtidig areal til jernbanedrift og bybanedrift. Planarbeid for å føre By banen frem til Bergen lufthavn, Flesland, er påbegynt. Det er også startet opp trasé vurderinger og vurdering av planstrategi for Bergen sentrum Åsane. Foto: Rune Jensen Hordaland fylkeskommune har også ansvaret for videre utbygging av Bybanen. Kommunikasjon Det har vært stor aktivitet og mye informasjon rundt arbeidet med Bybanen i Pressen har i hovedsak hatt fokus på fremdrift, de nye vognene og tidspunkt for driftsstart for By banen. Informasjonsarbeidet har i stor grad vært knyttet til trafikkomlegging ved midlertidig stenging av Kaigaten, Florida svingen, Bjørnsons gate, Wiers-Jenssens vei og Nesttunveien. Besøk av barnehagen i Gamle Årstad brannstasjon

16 Ferdige prosjekter i 2009 Kollektivfelt i Årstadveien og Nattlandsveien I 2009 ble det åpnet to nye kollektivfelt på linje 2, en av byens viktigste ruter. Feltene er en del av prosjektet Frem 2006 som skal gjøre kollektivtrafikken 20 prosent raskere. Begge prosjektene har gitt kortere reisetid. I Nattlandsveien er det bygget kollektivfelt fra Landåstoppen til Ibsensgate. Strekningen er totalt 560 meter langt og prosjektet omfatter universell utforming av holdeplasser og opprustning av fortau. Kollektivfeltet hadde en kostnad 9,75 millioner kroner og ble åpnet for trafikk 7. juli Hele Årstadveien er oppgradert og forholdene er blitt bedre både for kollektivbrukere og fotgjengere. Kollektivfeltet i Årstadveien er 620 meter langt og går i retning sør fra krysset ved Svartediksveien fram til rundkjøringen ved Haukeland sykehus. Holdeplassene har fått universell utforming, ny asfalt, ny kantstein og det er plantet ny allé med tresorten søylekirsebær. Kollektivfeltet i Årstadveien hadde en kostnad på 16,39 millioner kroner og ble åpnet for trafikk 16. mai I etterkant er det registrert relativt store forskjeller i reisetiden i retning fra sentrum registrert. Foreløpige målinger av reisetid viser at reisetidene i snitt var over 10 minutter kortere i 2009 enn i I tillegg er to holdeplasser i Kalvedalsvei oppgradert til universell utforming. Nytt fortau og gangfelt i Statsminister Michelsensvei Statsminister Michelsensvei er skoleveg for mange barn til Paradis skole, Steinerskolen og Fana gymnas. Her er det bygget 140 meter fortau og etablert nytt gangfelt. Dette gir bedre utnyttelse av det allerede eksisterende gang- og sykkelvegnettet i området. Som en del av trafikksikkerhetsplanen for Bergen kommune er det bygget fartshumper, og fartsgrensen satt ned til 40 km/t. Prosjektet var ferdig i 2009 og hadde en kostnad på 1,3 millioner kroner. E39 Fjøsangerveien ny trafikksikker kryssing Onsdag 22. april ble fotgjengerundergang ved Kristianborg offisielt åpnet. Økt trafikkmengde har gjort det enda viktigere å sikre fotgjengere generelt og skolebarn til Minde skole spesielt. Prosjektet var en del av utbedring av E39 Fjøsangerveien, og undergangen gir fotgjengere sikker kryssing av vegen. Kommunale veger Åstveitvegen: Fortau Langs Åstveitvegen er det bygget fortau for sikring av skoleveg til Kalvatræet skole. Det er bygget ca. 500 meter fortau. Kostnad 6 millioner kroner hvorav 5,7 millioner kroner er utført i Tiltaket er forankret i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune Selvikvegen: Rekkverk Langs Selvikvegen er det bygget rekkverk for å gjøre skolevegen tryggere til Kalvatræet skole. Kantsikring var tidligere utført med stabbesteiner på relativt høye vegmurer. Det er foretatt sikring av til sammen 750 meter veg. Kostnad totalt er 1,6 millioner kroner, hvorav 1 million kroner er utført i Tiltaket er forankret i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune Folldalen: Gang- og sykkelveg Det er bygget 100 meter ny gangveg samt utført opprusting av ca. 100 meter tidligere grovplanert gangveg. Kostnad er 1,4 millioner kroner hvorav 1,2 millioner kroner er utført i Tiltaket er forankret i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune Laksevåg kirke: Opphøyd gangfelt Det er bygget opphøyd gangfelt ved Laksevåg kirke. Kostnad 0,2 millioner kroner. Tiltaket er forankret i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune. Fartsdempende tiltak I 2009 er det utført fartsdempende tiltak for 5 millioner kroner. Kostnadene fordeles på 132 fartshumper og fartsputer og to opphøyde gangfelt. For trafikksikringsprosjekter Aksjon skoleveg er det totalt utført tiltak for 14,5 millioner kroner i Investeringen inkluderer ferdigstillelse av diverse gamle prosjekter og kostnader tilknyttet påbegynte prosjekter. Tiltakene er forankret i trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune. Langs Osbanen: Gang- og sykkelveg I 2009 ble siste delstrekning av gang- og sykkelvegen langs Kalandsvatnet ferdigstilt. Delstrekningen er ca. 2 km lang med en kostnad på 4 millioner kroner. Det er nå bygget sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Hamre bro og Kalandseidet på total lengde ca. 5,2 km, til en samlet kostnad på 9,4 millioner kroner Prosjektet hadde en kostnad på 26,5 millioner kroner

17 Tiltak for barn og unge Bergensprogrammet skal bidra til å skape en bedre by for innbyggerne. Flere tiltak har barn og unge som målgruppe. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplanen for Bergen kommune slår fast at trygghetsfølelsen for gående og syklende skal økes. I Bergen har det i flere år vært særlig Seks år gamle Mumtas Jama åpner den nye undergangen ved Kristianborg. fokus på trafikksikring i nærområdet til skoler og i sentrumsområder med svært stor fotgjengertrafikk Innenfor Bergensprogrammet er det utført trafikksikkerhetstiltak som fartshumper og redusert fartsgrense ved totalt 36 barneskoler, og i 2009 ble det utført tiltak rundt Damsgård skole. Her er det bygget fartshumper og farten er satt fart ned til 40 km/t, vegen er flyttet og fortauet er utvidet. Det er også satt opp ny belysning av fotgjengerovergang. Tiltaket har også gitt en estetisk gevinst for området. Foto: Cecilie Bakke Johannessen Foto: Elin H. Gullbrå Ungdomsprosjektet i Åsane Åsane terminal skal bygges om og utsmykkes i samarbeid med den lokale ungdommen. Intensjonen med Ungdomsprosjektet er at lokal ungdom skal få en følelse av tilhørighet til området og et positivt forhold til Åsane terminal. Bakgrunnen for å inkludere ungdommer fra nærmiljøet er at Åsane terminal er mer enn bare en bussterminal. Åsane terminal er et viktig sted for nærmiljøet. Den er blant landets 10 mest trafikkerte, og blant bydelens største møteplass for ungdom. Ved å stille ut fragmenter av ungdommens uttrykk ønsker vi å gi Åsane terminal en identitet som også kan kommunisere med de yngre brukerne, dette være seg passasjerer eller andre. Det er et viktig mål å gi ungdommen et positivt forhold til Åsane terminal, og venterommet har fått rollen som bindeleddet mellom dem og terminalen. Prosjektet har vært organisert som en konkurranse gjennom lokalavisen, Åsane Tidende. Avisen inviterte lokalungdommen til å sende inn bidrag i form av grafikk, fotografier, tekst osv. Etter at juryen hadde plukket ut ca. 20 bidrag som skal være med å prege venterommet og Åsane Tidende sine lesere kåre vinnerbidraget. Det er også igangsatt arbeid med å innhente motiver fra lokal tekstforfatter og historiske bilder fra Åsane Historielag. På denne måten ønsker vi å skape et mangfold i referanser og uttrykk og et bygg som viser flere fragmenter av Åsane som bydel. Når prosjektet står ferdig vil Åsane terminal fremstå som noe mer enn bare en venteplass og med en egenidentitet i form av en visuell karakter formet av lokale bidragsytere. Sykkeltrasé langs gamle Osbanen, før og etter. Fotomontasje: Maritime Colours Gang og sykkelveger Sykkelstrategien for Bergen slår fast at det skal være attraktivt og trygt for alle å sykle. Bergensprogrammet har i 2009 brukt om lag 41 millioner kroner på bygging av gang- og sykkelveger, og om lag 3 millioner kroner på planlegging av slike. Et av de viktigste tiltakene i 2009 var bygging av undergang under E39 Fjøsangerveien. Tiltaket gir sikker kryssing for myke trafikanter til blant annet Minde skole der dette er et viktig kryssingspunkt på skolevei. Åsane terminal, fotomontasje

18 Foto: Cecilie Bakke Johannessen Kollektivfeltet i Årstadveien er 620 meter langt 34 35

19 Revidert bompengeordning for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget i februar I perioden skal det investeres for 5.4 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkel veger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum,trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Design: Statens vegvesen og Nina Skauge kommunikasjon. Forsidefoto: Rune Jensen 36