Bergensprogrammet i samfunnet

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014

2 Bergensprogrammet i samfunnet Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden er det investert for vel 13 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Stortinget har gjort vedtak om at Bergensprogrammet skal videreføres frem til 2025, og at det i perioden skal investeres for 9,42 milliarder kroner. Se bergensprogrammet.no for mer utfyllende informasjon. Denne meldingen er delt i tre deler. Første del tar for seg hvordan Bergensprogrammet er organisert, etatenes roller, samt mål og strategier. Del 2 gir en orientering om aktiviteter og resultater i regi av Bergensprogrammet i 2014, og siste del er en overordnet presentasjon av årsoppgjøret for Helge Eidsnes Regionvegsjef Statens vegvesen Anne Iren Fagerbakke Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Rune Haugsdal Fylkesrådmann Hordaland fylkeskommune

3 Del 1 Oversikt Mål og strategier 06 Slik jobber vi organisering av Bergensprogrammet 08 Etatenes roller 10 Årshjul 11 Trafikkveksten skal dempes 14 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 16 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 16 Del 2 Årets aktiviteter og resultater De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre 19 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 20 Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 22 Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 22 Det skal skje færre trafikkulykker 25 Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak 26 Inntekter og utgifter 30 Del 3 Årsoppgjøret Investeringer 32 Planlegging 34 CV Bergensprogrammet 35

4 Del 1 Oversikt

5 Foto: Colourbox.com

6 Mål og strategier Samfunnsutviklingen setter klare krav til samspillet mellom byutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø skal møte disse utfordringene. Programmet har satt seg ni delmål som skal bidra i riktig retning. Trafikkveksten skal dempes Byutviklingen skal gi mindre transportbehov En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Det skal etableres et sammenhengende gangog sykkelvegnett Det skal skje færre trafikkulykker Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak 6 Bergensprogrammet 2014

7 For å nå målene, er flere delstrategier tatt i bruk. I korte trekk dreier dette seg om kollektivsatsing, trafikantbetaling, parkeringstiltak, sentrums- og byutvikling, samt utbygging av manglende ledd i det overordnede veinettet. Kollektivsatsing: En større del av persontransporten skal over på kollektivtrafikk, og tiltak i denne retning vektlegges. Det legges særlig vekt på persontransport mellom Bergen sentrum og de største bydels- og regionssentrene. Trafikantbetaling (bompenger): Formålet er å dempe den bilbaserte trafikkveksten og få flere til å reise kollektivt eller sykle, særlig i de mest trafikkbelastede områdene. Bompengeinntektene skal også gjøre det mulig å finansiere denne type tiltak. Parkering: Parkeringsavgifter brukes som et virkemiddel til å få flere over på kollektiv, sykkel og gange, og kan bedre miljøforhold og trafikksikkerheten i sterkt trafikkerte byområde. Samtidig avlastes veinettet og kollektivtrafikken styrkes. Innfartsparkeringer etableres ved de viktigste knutepunktene. Byutvikling: Bergen kommune har en byutviklingsstrategi som legger til rette for god kollektivbetjening og dempet vekst av bilbasert transport. Gang- og sykkelsatsing: Store og små tiltak for å oppnå målet om et sammenhengende og helhetlig gang- og sykkelvegnett. Sentrumsutvikling: Opprusting av sentrumsgater er et prioritert område. Bergen sentrum er i stadig endring, og arbeidet med å videreutvikle trafikkmønster og gatebruk er derfor en kontinuerlig prosess. Foto: Morten Wanvik Bergensprogrammet

8 Organisering av Bergensprogrammet Kontaktutvalg Politisk og administrativ ledelse Statens vegvesen Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Leder: Vegdirektoratet v/vegdirektør Sekretariat: Hordaland fylkeskommune Terje Moe Gustavsen, vegdirektør, Statens vegvesen Tom-Christer Nilsen, fylkesordfører, Hordaland fylkeskommune Gustav Bahus, samferdselsutvalget, Hordaland fylkeskommune Sveinung Valle, repr. opposisjon, Hordaland fylkeskommune Rune Haugsdal, fylkesrådmann, Hordaland fylkeskommune Martin Smith-Sivertsen, byrådsleder, Bergen kommune Henning Warloe, byutviklingsbyråd, Bergen kommune Asle Steiestøl Wingsternes, komité for miljø og byutvikling, Bergen kommune Anne Iren Fagerbakke, kommunaldirektør, Bergen kommune Styringsgruppe Administrativ ledelse Statens vegvesen Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Leder: Bergen kommune v/kommunaldirektør Sekretariat: Bergen kommune Anne Iren Fagerbakke, kommunaldirektør ved byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Rune Haugsdal, fylkesrådmann, Hordaland fylkeskommune Helge Eidsnes, regionvegsjef, Statens vegvesen Mette Svanes, plansjef etat for plan og geodata, Bergen kommune Håkon Rasmussen, fylkesdirektør for samferdsel, Hordaland fylkeskommune Olav Finne, avdelingsdirektør vegavdeling Hordaland, Statens vegvesen Magnus Natås, Statens vegvesen Rune Herdlevær, Bergen kommune Øyvind Haga, fagdirektør for trafikketaten (Bergen kommune) Prosjektgrupper Mobilitetsarbeid Sykkelbyen Bergen etc. Faglig koordineringsgruppe Administrativt personell Statens vegvesen Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Leder: Statens vegvesen v/fylkesavdelingen Hordaland Sekretariat: Statens vegvesen Magnus Natås, Statens vegvesen Sindre Lillebø, Statens vegvesen Beate Mæsel, Statens vegvesen Rune Herdlevær, Bergen kommune Arild Hegrenæs, Statens vegvesen Elin Gullbrå, Bergen kommune Erlend Iversen, Hordaland fylkeskommune John Martin Jacobsen, Hordaland fylkeskommune Svein Heggelund, Bergen kommune 8 Bergensprogrammet 2014

9 Faggruppe Gang og sykkel Frode Aarland, Statens vegvesen Toril Klinker, Hordaland fylkeskommune Einar Grieg, Bergen kommune Kirsten Lysen, Bergen kommune Geir Bartz-Johannessen, Bergen kommune Faggruppe Trafikksikkerhet Trond Hollekim, Statens vegvesen Robert Ølmheim, Bergen kommune Tor Lunde, Rambøll Mariette Madsgaard, Bergen kommune Oddmund Krunenes, Statens vegvesen Lise Ådlandsvik, Hordaland fylkeskommune Faggruppe Kollektiv Erlend Iversen, Hordaland fylkeskommune Audun Kvam, Asplan Viak (sekretær) Robert Solend, Skyss Svein Ystanes, Skyss Ståle Furnes, Statens vegvesen Per Berle, Bergen kommune Svein Steine, Bergen kommune Beate Riisnæs Eide, Statens vegvesen Siren Eknes, Statens vegvesen Faggruppe Sentrum Rolf Knudsen, Bergen kommune Helge Hopen (sekretær) Robert Solend, Skyss/Hordaland fylkeskommune Marit Eidsnes Rogne, Statens vegvesen Inge Edvardsen, Hordaland fylkeskommune Kjell Erik Myre, Statens vegvesen Bjarne Dale, Bergen kommune Faggruppe Kommunikasjon Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen Helge Rong, Statens vegvesen Rune Jenssen, Bybanen utbygging/hordaland fylkeskommune Ingrid Dreyer, Skyss/Hordaland fylkeskommune Einar Grieg, Bergen kommune Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen Hilde Joranger Mæland, Hordaland fylkeskommune Anne Kringstad, Bergen kommune Store BP-prosjekter Bybane Ringveg Vest Bergensprogrammet

10 Etatenes roller Bergensprogrammet omfatter alle investeringstiltak på det 336 kilometer lange fylkesvegnettet i Bergen. I tillegg blir bybaneutbyggingen finansiert gjennom Bergensprogrammet. Det er Hordaland fylkeskommune som er ansvarlig for utbygging, drift og vedlikehold av Bybanen. Hovedprioriteringene i finansierings- og utbyggingsplanen for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget. Med grunnlag i disse prioriteringene er det fylkeskommunen som endelig fastsetter årlig budsjett gjennom vedtak av plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet. Fylkeskommunen gir uttale til kommunale plansaker og kan fremme innsigelse. Fylkeskommunen inngår som en del av den formelle, lokale forankringen av bompengeinnkreving. Bergen kommune er planmyndighet og saksbehandler alle reguleringsplaner, trafikkplaner, mm. før høring. Alle planer etter Plan- og bygningsloven vedtas politisk i Bergen kommune. Med hjemmel i vedtatte reguleringsplaner inngår Bergen kommune utbyggingavtale(r) med private som sikrer bidrag til realiering av vedtatte infrastrukturtiltak. Kommunen er ansvarlig for parkeringspolitikken. Kommunen fastsetter overordnete rammer for arealbruk og transportløsninger gjennom kommuneplanens arealdel. Lokal delfinansiering gjennom bompengeinnkreving er avhengig av forankring og vedtak i Bergen kommune. Bergensprogrammet er endelig godkjent og vedtatt av Stortinget. Statens vegvesen har ansvar for å sikre at gjennomføringen av Bergensprogrammet foregår i samsvar med Stortingets vedtak. Statens vegvesen er fylkeskommunens apparat for planlegging og gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet. I denne sammenheng er Statens vegvesen underlagt fylkeskommunen, og er å betrakte som en del av fylkesadministrasjonen. De aller fleste tiltak på vegnettet innenfor Bergensprogrammet blir derfor utført i regi av Statens vegvesen. I enkelte tilfeller blir tiltak utført i regi av eiendomsseksjonen i Hordaland fylkeskommune. Statens vegvesen har et helhetlig samfunnsansvar (blant annet gjennom trafikksikkerhet og kollektivtransport) og avgir uttale til kommunale plansaker. Statens vegvesen har ansvar for riksvegnettet i Bergen. Dette har stor trafikal betydning både regionalt, mellom bydeler og inn mot sentrum. Sammen med tiltakene i Bergensprogrammet utgjør dette viktige og sentrale elementer i utviklingen av et samlet, effektivt transportsystem i Bergensområdet. 10 Bergensprogrammet 2014

11 Viktige hendelser i 2014 Januar februar mars April mai juni Juli august september Oktober november desember Bergen bussterminal sør Åpning av kollektivfelt Mobilitetsuken 2014, «Våre Åpning av gang- og sykkel- åpner. Venterom og pause- Askøyvegen fv. 562 og rv. gater, vårt valg» vei langs Totlandsvegen, rom for sjåfører, syv avgangs- 555 inn mot Storavatnet Bjøllebotn-Ulsmåg skole perronger, 12 regulerings- terminal Bystyret vedtar Handlings- plasser for ventende busser plan for Trafikksikkerhet for Start planarbeid Bybanen Bybanen Byggetrinn 2 Bergen sentrum-fyllingsdalen, inkl. Bystyret vedtar Trafikk- Nesttun-Lagunen kåret til (kommunale veier) høring av planprogram sikkerhetsplan for Bergen «Årets anlegg 2013» (Bygge (kommunale veier) industriens pris) Start kommunedelplan for kollektivsystem mot vest, Sykkelfelt/veg med fortau inkl. høring av planprogram åpnet i Lars Hilles gate Siste sprengingssalve Bystyret vedtar regulerings- Bybanen byggetrinn 3 mot plan for nytt Sandslikryss Flesland Bystyret vedtar regulerings- Hordaland fylkesting vedtar plan for rundkjøring Kråkenes Plan- og byggeprogram for 2015 Byrådet vedtar oppstart planarbeid for gang- og sykkelveg Fylkesordfører og Avinor AS med fortau langs gamle signerer avtale om terminal Vossebanen fra Gamlehaugen for bybanen som del av den til Skjoldskiftet, høring av nye flyplassterminalen på planprogram Flesland (ferdig i 2017) Byrådet vedtar trafikkplan for Hesjaholtet: Kollektivsnuplass sykkeltiltak i Fabrikkgaten ferdig, samt pauserom og fasiliteter for bussjåfører Byrådet vedtar høring av plan for gang- og sykkelvegkryssing av Fjøsangerveien Bystyret vedtar reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen, mellom Straumevegen og Sandeidet Bergensprogrammet

12 Del 2 Årets aktiviteter og resultater Med utgangspunkt i Bergensprogrammets ni mål følger her en redegjørelse for tiltak, resultater og aktiviteter i Mange av tiltakene passer inn under flere av målene, men vi har valgt å sortere dem etter det målet de dekker mest. 12 Bergensprogrammet 2014

13 Foto: Elisabeth Langeland Matre

14 1. TRAFIKKVEKSTEN SKAL DEMPES Å endre befolkningens reisevaner er et langsiktig prosjekt, og mange tiltak gir først effekt over tid. Likevel kan vi si at vi er på rett veg. Reisevaneundersøkelsene fra 2008 og 2013 viser blant annet nedgang i antall bilførere og økning i antall kollektivreisende i Bergen. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen blir gjennomført hvert fjerde år for å kartlegge befolkningens reisemåter. Tallene i diagrammene til høyre viser fordelingen mellom reisemåter på turer mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda ved målingene gjort i 2008 og Belønningsmidler Belønningsmiddelordningen er et viktig bidrag til tiltak for bedre kollektivtransport, økt sykkelandel og mindre bilbruk i byområdene. Samferdselsdepartementet har en fireårig avtale innenfor belønningsordningen med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Effektmålene for avtalen i perioden er: Den samlede biltrafikken i bompengeringen i Bergen skal ikke øke i avtaleperioden, selv om befolkningen og/eller tallet på arbeidsplasser øker. Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder med stor del av arbeidsreiser reduseres med fem prosent i 4-årsperioden. Det er avtalefestet en utbetaling på 162 millioner kroner i Disse midlene er integrert i oversiktene i dokumentet over forbruk i 2014 (se årsmeldingens del 3). Det utarbeides årlig egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidler. Utviklingen i biltrafikken i Bergen (se figur neste side) måles i faste trafikktellepunkt, og gir et bilde på trafikkutviklingen for det området de teller. Sentrumskjernen er definert som innenfor Nygårdstangen/Florida, Kalfaret, Sandviken og Dokken/Nøstet. Mobilitetsuken 2014 «Våre gater, vårt valg» var tema for Europeisk Mobilitetsuke september ble den markert i 18 norske byer, og mer enn 1900 byer internasjonalt. I Bergen ble det gjennomført en rekke arrangementer og foredrag, alt fra gategym på parkeringsplassen til frokostmøte om tredobling av kollektivtrafikken. Temaet «Våre gater, vårt valg» ble blant annet synliggjort gjennom Bilfri dag, gratis sykkelservice i bydelene, Park(ing)day, visning av filmen «The Human Scale» på Bergen Kino og foredrag ved byutvikler og sykkelentusiast Mikael Colville- Andersen, bosatt i København. Den internasjonale markeringen Park(ing)day 19. september skapte stort engasjement i sentrum. Hensikten var å lage grønne møteplasser på parkeringsplassene for å vise hva man kan gjøre dersom bilene er borte. 180 kvadratmeter gress ble lagt ut på ulike parkeringsplasser, og kreative sentrumsaktører stilte med ulike innslag, alt fra gategym til jamsession og utekafé. Bilfri dag 20. september ble også godt besøkt. Nedre Korskirkeallmenning og deler av Kong Oscars gate ble stengt, og barn og voksne deltok på ulike aktiviteter i gatene. Uken fikk god dekning i media gjennom papiravis, nett, radio og tv. Mobilitetsuken 2014: Tre byråder stilte på åpningsdagen for å dele ut frukt og effekter til dem som hadde valgt å ta bena eller sykkelen fatt på vei til jobb. Foto: Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen Markeringen av Park(ing) day ble en suksess, 180 kvadratmeter gress ble fordelt på flere parkeringsplasser i sentrum. På Møhlenpris flyttet Nobel Bopel kaféen ut i gaten. Foto: Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen 14 Bergensprogrammet 2014

15 Buss - 19 % Taxi - 1 % Bilfører - 54 % Til fots - 9 % Sykkel - 7 % MC/moped - 1 % Reisemiddelfordeling 2008 Reisemiddelfordeling 2013 Bilpassasjer - 9 % Bilpassasjer - 8 % Bybane - 14 % Buss - 19 % Bilfører - 54 % Bilfører - 46 % Taxi - 1 % Buss - 14 % Til fots - 9 % Sykkel - 7 % MC/moped - 1 % Taxi - 1 % Til fots - 10 % Sykkel - 5 % MC/moped - 1 % Diagrammene viser fordelingen mellom reisemåter på turer mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda ved målingene gjort gjennom reisevaneundersøkelsen i 2008 og Reisemiddelfordeling 2013 Bilpassasjer - 8 % Bybane - 14 % Trafikkutvikling Bilfører - 46 % mot Bergen sentrum Kjøretøy Buss - 14 % per døgn Taxi - 1 % Til fots - 10 % Sykkel - 5 % MC/moped - 1 % Tellepunkt mot Nygårdstangen/sentrum Tellepunkt mot sentrumskjernen Bergensprogrammet

16 2. BYUTVIKLINGEN SKAL GI MINDRE TRANSPORTBEHOV Det er tett sammenheng mellom arealbruk og transportbehov. Et spredt utbyggingsmønster gir et stort behov for personbiltransport, mens en kompakt bystruktur i større grad muliggjør gange, sykling og kollektivbetjening. For å redusere veksten i personbiltransport må byutviklingen legge vekt på korte avstander, gode kollektivtilbud og et godt gang- og sykkelvegnett. Fortetting i knutepunkt som bydelssentre og lokalsentre gjør at befolkningen ikke er avhengig av bil til daglige gjøremål. Det tar lang tid å oppnå effekt av byutvikling på transportbehovet. Det er derfor utfordrende å måle virkningene over så kort tid som 12 år, men det er likevel riktig å si at vi er på rett vei. Bergensprogrammet og kommuneplanens arealdel henger nøye sammen, der utbygging av gang- og sykkelveger, bybane og andre kollektivtiltak bygger opp under kommuneplanens satsing på fortetting. Utbygging av Bybanen er et godt eksempel, der er det i dag stor byggeaktivitet i prioriterte områder langs traseen. I 2014 ble områdereguleringsplan for Paradis lokalsenter vedtatt, - en plan som tilrettelegger for stor fortetting med boliger og næringsvirksomhet inntil Bybanen. Plan for Mindemyren ble også vedtatt, med trasé for Bybanen og tilrettelegging for ca nye arbeidsplasser og flere tusen nye boliger. I tillegg ble det startet opp planarbeid for knutepunktsfortetting i Indre Arna og Fyllingsdalen. Bergen kommunes planprogram for kommuneplanen ble vedtatt 19.november Her står bl.a.: «Det må utvikles en tettere og mer kompakt by med korte transportavstander mellom bolig, arbeidsplasser og serviceområder. For å nå målet om vekst og fortetting er det behov for økt fokus på Bergen sentrum og nye strategier for gjennomføring av vedtatt fortettingsstrategi.» Det er lagt opp til at Samfunnsdelen skal være vedtatt i Bergen Bystyre i juni I arealdelen skal det drøftes et fremtidig transportsystem som beskytter Bergensdalen og senterområdene mot gjennomgangstrafikk, og som prioriterer kollektivtransport og næringstransport fremfor privatbilisme. Arealdelen vil bli fremmet i EN STØRRE DEL AV TRAFIKKVEKSTEN SKAL OVER PÅ KOLLEKTIVTRAFIKKEN Tiltak som kan bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken er viktig for å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne, både når det gjelder reduksjon av reisetid og å gi de reisende en mer forutsigbar reisetid. Antall kollektivreisende er stadig stigende, og bare på Bybanen økte antallet påstigninger med fra I 2014 er det gjennomført ulike fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken, samt oppgradering av holdeplasser: Opprusting av Bergen busstasjon, terminal sør. Terminalen er et kollektivknutepunkt for rutebusser i hele Hordaland. For første gang er terminalen universelt utformet og tilgjengelig for alle. Åpnet mars Sanntid og universell utforming. I 2014 er 28 holdeplasser opprustet i Bergen. Oppgraderingen inkluderer universell utforming, tilpassing til bussmateriell og nødvendig fysisk tilrettelegging. 46 holdeplasser ble tilrettelagt for etablering av sanntidsinformasjon. Kollektivsnuplass/reguleringsplass Hesjaholtet. Ny endeholdeplass med reguleringsplasser for buss, samt sjåførfasiliteter. Realisering av tiltaket gir en mer hensiktsmessig trasé for stamlinje 4. Kollektivfelt Askøyvegen. På strekningen mellom Olsviktunnelen og kryss Storavatnet er det etablert et 700 meter langt kollektivfelt. Prosjektet er slått sammen med etablering av kollektivfelt på rv. 555 mellom Olsvikkrysset og Storavatnet terminal. 16 Bergensprogrammet 2014

17 Hvordan fungerer sanntid-systemet? Det sentrale systemet mottar kjøretøyenes posisjon, sammenligner med rutetabeller og sender dette videre til holdeplasskilt og Skyss Reise app Kommunikasjonssystemet mottar og sender informasjon om kjøretøyenes posisjon til det sentrale systemet. GPS odometer Sentrum 4 min 4 Lars Helges gt. 7 min 9 Sentrum 14 min GPS og odometer (odometer teller hjulenes rotasjoner) på kjøretøyet sender posisjon til kommunikasjonssystemet. 9 Sentrum 4 min 4 Lars Helges gt. 7 min 9 Sentrum 14 min Bergensprogrammet

18 I forbindelse med utbygging av Ringveg Vest blir det også ny badestrand og en fire meter bred turveg langs Liavatnet. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen Flere tusen busker og planter er satt ned langs Liavatnet i forbindelse med utbygging av Ringveg Vest. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen. 18 Bergensprogrammet 2014

19 Kollektivfelt Fyllingsdalsveien. Som en del av et sammenhengende kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen, er del 1 ferdig prosjektert med forventet oppstart tidlig Strekningen er cirka 900 meter langs fv. 540 Fyllingsdalsveien. Tiltaket vil øke attraktiviteten både for kollektivtilbudet, gående og syklende i området. Del 2 omfatter strekningen Skarphaugen-Oasen terminal-rundkjøring ved Vital, og del 3 omfatter strekningen fra rundkjøring ved Vital til Løvstakktunnelen, forprosjektet er under arbeid. Bybanen Ved utgangen av 2014 er arbeidet med byggetrinn 3 kommet over halvveis, og mange milepæler i grunnarbeidet langs den 7 km lange traseen fra Lagunen til Flesland er tilbakelagt. Åpning er planlagt sommeren/høsten Det er gjort gjennomslag på alle fire tunnelene - knapt 2,9 km lengde inkludert portaler Arbeidet med sporarbeid og verkstedhall er godt i gang. Verksted og depot skal være innflytningsklar i løpet av 2015 av Ytrebygdsvegen har vært belastende for brukerne, men iverksatte tiltak har fungert tilfredsstillende. Skyss har blant annet satt inn ekstra kollektivtiltak. I november vedtok byrådet at Bybanens byggetrinn 4 skal gå til Fyllingsdalen. Traseen til Fyllingsdalen (Oasen) er planlagt via Haukeland sykehus og Mindemyren. Påstigninger i Bergen kommune Endring i % Buss ,2 % Bybane ,1 % Totalt ,1 % I 2014 hadde Bybanen 9,4 millioner påstigende passasjerer. Dette er en økning på 3,1 prosent fra i fjor. Passasjerstatistikken for 2014 viser også at tallet på kollektivreisende i Hordaland fremdeles øker. Antallet påstigende passasjerer på buss og bane har økt med 1,8 millioner i fylket siden Det er flere teknisk krevende områder langs traseen med tanke på grunnforhold og infrastruktur. Trafikale utfordringer er spesielt knyttet til byggingen av traseen langs Ytrebygdsvegen, og har medført stenging i 21 måneder. Fjerning av parkeringsplasser i Sandslimarka og stenging Feiring av gjennomslag Fleslandstunnelen juni Foto: Rune Jenssen, Bybanen utbygging 4. DE INVESTERINGER SOM ER GJORT I INFRASTRUKTUR SKAL UTNYTTES BEDRE Siden starten av Bergensprogrammet i 2002 har det vært viktig å utnytte eksisterende vegnett på best mulig måte. Det har vært gjennomført effektiviseringstiltak blant annet for å bedre kapasiteten. Ringveg Vest Ringveg Vest er et av de store prosjektene i Bergensprogrammet. Forholdene for kollektivtrafikken og myke trafikanter har vært vektlagt i planleggingen av vegen, og mesteparten av trafikken fjernes fra lokalvegnettet mellom Flyplassvegen og Liavatnet når alle byggetrinnene er ferdig. Ringveg Vests byggetrinn 2 mellom Sandeide og Liavatnet forventes å være ferdig september/oktober I 2014 har det vært stor anleggsaktivitet langs traseen. Det er arbeidet mye innvendig med de to tunnelløpene fra Sandeide til Liavatnet. Det er også bygget nye ramper og veger, utført vannsikring og tilpasning av terrenget, murer er støpt og det er satt ned utallige grønne vekster i området. Mars 2014 startet arbeidet med å få på plass elektroog styringssystemet i Knappetunnelen. Styrings- og sikkerhetssystemet i den 6,5 km lange tunnelen fra Bergensprogrammet

20 Dolviken til Liavatnet blir trolig det mest avanserte systemet av denne typen som er laget i Norge så langt. Knappetunnelen ble stengt for trafikk i fellesferien 2014 som et ledd i forberedelsene mot sammenkobling av den delen av Knappetunnelen som ble åpnet i 2010, og den nye delen som nå er under bygging. Dette var vellykket, og uten større utfordringer for trafikkavviklingen i området. Totalt har kostnadene til Ringveg Vest i 2014 vært på cirka 240 millioner kroner. Ved årsskiftet 2014/2015 er arbeidet med byggetrinn 2 i rute på økonomi og framdrift. 5. MILJØBELASTNINGEN FRA TRAFIKK SKAL REDUSERES Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs eksisterende og nye veger. Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Trafikkmålestasjonen på Danmarksplass antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastede område, og måler den antatt verste luften som byens befolkning utsettes for. Det er også en målestasjon ved Rådhuset. Alarmterskelen for nitrogendioksid (NO 2 ) ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjon Danmarksplass var 41,4 µg/m 3, og for målestasjon Rådhuset var det 33,0 µg/m 3. Det ble registrert 0 timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid (>200 µg/m 3 ) ved Danmarksplass, og 0 timer ved Rådhuset. Dette er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. Bergen overholdt også forskriftens krav til svevestøv i Grenseverdi for tiltak er 35 døgn med gjennomsnitt over 50 µg/m 3 PM10. Målestasjon Danmarksplass registrerte 9 døgn. Målestasjon Rådhuset registrerte 0 døgn. Bystyret vedtok 17. desember 2014 at det skal etableres nye aktive målestasjoner for luftkvalitet i Åsane og Loddefjorddalen. Førstnevnte stasjon skal være mobil, og flyttes etter behov. Bystyret har også bedt om at det blir lagt til rette for bildeleordninger ved alle områdereguleringer og større utbyggingsprosjekter, og at det blir reservert faste, merkede oppstillingsplasser for bildeling i områder med gateparkering. I nasjonal transportplan ( ) er et overordnet mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det samme målet er innarbeidet i Regional transportplan for Hordaland ( ), og bystyret har ved flere anledninger sluttet seg til dette målet. Komite for miljø og byutvikling behandlet 4. desember 2014 søknad til Samferdselsdepartementet om belønningsmidler til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. 17. september 2014 ba Bergen bystyre byrådet om å fremme sak om tidsdifferensierte bompengetakster, med det formål å bidra til å bedre luftkvaliteten i Bergen (18. februar 2015 gikk bystyret inn for tidsdifferensierte bompenger). Antallet El-biler har økt kraftig i Bergen, og fra ble antallet El-biler som passerte bomringen mer enn tredoblet. (Kilde: BT Signaal) Bergen har også fått sin første støyplan, Handlingsplan mot støy Bergensprogrammet 2014

21 NO 2 -målinger ved Danmarksplass NO 2 µg/m Måleresultat µg/m 3 Nasjonale mål TIltaksutredning/ Forskriftskrav 01/01/2010 µg/m 3 Antall passeringer Elbilpasseringer bomringen Bergen Tallene gjelder antall passeringer med El-bil. Det tas ikke hensyn til timesregelpasseringer. Passeringene kommer som fritak for El-bil selv om de passerer flere ganger i løpet av en time Bergensprogrammet

22 6. SENTRUM SKAL SKJERMES FOR UØNSKET TRAFIKKPRESS Opprusting av sentrumsgater har siden starten vært et prioritert område i Bergensprogrammet. Det pågår nå planarbeid i mange delområder i Bergen sentrum. Prosjektene er i ulike planfaser, og noen delprosjekt er knyttet til hverandre. Pågående arbeid med graving og utskifting av ledningsnettet er i noen tilfeller utløsende årsak for igangsetting av planarbeider. Sentrumsgruppens hovedaktivitet i 2014 har vært oppfølging av forprosjekt for gateopprustning på Nordnes, Nøstet, Bergenhus/Bontelabo og i Vågsbunnen. Aktuelle prosjekt og problemstillinger som sentrumsgruppen har arbeidet med: Forprosjekt Kong Oscars gate, trafikktellinger og vurdering av trafikale konsekvenser. Forprosjekt Strandgaten/C. Sundtsgate, avklaring av sykkeltrasé og løsning. Forprosjekt Baneveien/Jonsvollsgaten, oppfølging av utbygger i forhold til gjennomføring av gateopprustning. Forprosjekt Bergenhus/Bontelabo, utredning av ulike varianter for sykkel- og kollektivløsning. Sentrumsgruppen har også startet arbeidet med en helhetlig trafikk- og gatebruksplan for sentrum, men dette arbeidet stoppet midlertidig opp på grunn av en uavklart plansituasjon for Bybanen. Dette arbeidet vil bli tatt opp i 2015 med vekt på å vurdere kortsiktige tiltak for å fremme gange, sykkel og kollektiv i sentrum. I tråd med bystyrets vedtak 18. juni 2014 er det satt i gang et planarbeid for å avklare trasé, standard og funksjon for en fremtidig tunnelløsning som skal avlaste bygatene i Bergen sentrum for biltrafikk. Bymiljøtunnelen skal bidra til å oppnå trafikkavlastning av sentrumskjernen for å bedre forholdene for fotgjengerne, sykkeltrafikken, kollektivtrafikken og nyttetrafikken. Målet er færre trafikkulykker og reduserte miljøulemper. Belastningen på kulturminner i middelalderbyen skal også reduseres. En hovedutfordring i prosjektet blir å finne frem til en løsning som både sikrer god trafikkavvikling og kan integreres i bystrukturen på en god måte. Videre utbygging av Bybanen skal også sikre mindre biltrafikk i sentrum. Planarbeidet for byggetrinn 4 mot Fyllingsdalen startet opp i november Forprosjekt Christian Michelsens gate, gateopprusting/ ny infrastruktur i grunnen. 7. DET SKAL ETABLERES ET SAMMEN- HENGENDE GANG- OG SYKKELVEGNETT Sykkelstrategien for Bergen har klare mål om at det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen. I tillegg er disse målene satt: Det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle Flere skal velge sykkel som transportmiddel fremfor bil Sykkelandelen i Bergen skal øke til minst 10 prosent innen 2019 Tiltak for transportsyklistene skal prioriteres, fordi det gir størst gevinst i forhold til miljø og helse Kartet på neste side viser status for arbeidet med å få på plass et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen. Vi vektlegger å se lengre strekninger under ett, og å integrere planleggingen av sykkelveier inn i andre veg- og kollektivprosjekt. 22 Bergensprogrammet 2014

23 Hovedrutenett for sykkel i Bergen Åsane Åsaneruten Osterøy Askøy Inngår i planarbeidet for Bybanen Sandviksruten Indre Arna Askøyruten Inngår i planarbeidet for Sotrasambandet Laksevågsruten Nordnesruten Laksevåg Bergen Krohnstadruten Arnaruten Solheimsvikruten Sotraruten Fyllingsdalsruten Landås Landåsruten Espeland Fyllingsdalen Fjøsangerruten Fjøsanger Slettebakksruten Bjørndalsruten Ytrebygdsruten Fjell Straume Steinvikruten Fanaruten Nesttunruten Nesttun Ytrebygdsruten Flesland Flyplassruten Skjold Osruten Plan / status Gående og syklende er adskilt Bygging 2015/2016 Planarbeid pågår/planlagt Hovedsykkelruter Hovedrutenett Fanaruten Fana

24 Sykkeltellepunkt Sykkeltellere under utprøving Puddefjordsbroen Askøy Hovedsykkelruter Hovedrutenett Åsaneveien I tillegg til de ni registreringspunktene på kartet, er det opprettet to nye sykkeltellere som viser antall passeringer inn mot sentrum digitalt. Disse er plassert i Sandviken og ved Gamle Nygårdsbro, og det tekniske systemet er under utprøving. Fjøsangerveien 800 Fløenstien Bergen Laksevåg Bjørgeveien Landås Kanalveien Fyllingsdalen Fjøsanger Straume Kråkenes 800 Fjell Nesttun Håvardstun Flesland Skjold Skjoldskiftet I 2008 ble det etablert ni registreringspunkt for sykkel i Bergensområdet. Ved samtlige punkt gikk andelen pas serende syklister opp fra 2013 til Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen stod for åpningen av den nye gang- og sykkelvegen langs Totlandsvegen oktober Elevene fra Ulsmåg skole fulgte godt med. Foto: Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen 24 Bergensprogrammet 2014

25 Sykkelprosjekt i Bergen kommune går fram av Bergensprogrammets handlingsplan for sykkel ( ), handlingsprogram for Bergensprogrammet og av plan- og byggeprogrammet til Bergensprogrammet. I 2012 startet arbeidet med gjennomgående sykkelveg i sentrum. Dette arbeidet fortsatte i 2013 og i Ved ferdigstillelsen av sykkelprosjektet i Lars Hilles gate fikk Bergen sitt første fullverdige sykkeltiltak etablert helt inn til Byparken. Bergensprogrammet prioriterer utbedring på fem hovedsykkelruter som inngår i hovednettet for transportsyklister: Landåsruten (Birkelundsbakken sentrum) Fjøsangerruten (Fjøsangerkrysset sentrum) Sandviksruten (fra Handelshøyskolen sentrum) Laksevågruten (Nygård sentrum) Fyllingsdalsruten (Oasen Bergen sentrum) Gjennomførte tiltak i 2014 Gang- og sykkelveg i Lars Hilles gate åpnet 8. mai Tiltaket er en del av hovedrutenettet for sykkel mot sør, og en videreføring av sykkelfelt i Lars Hilles gate med en 450 meter lang sykkelveg fra Agnes Mowinkels gate til Rasmus Meyers samlinger. Samtidig er det etablert et ensidig sykkelfelt på 180 meter nordover fra Agnes Mowinkels gate til Bjørns gate. Gang- og sykkelveg Totlandsvegen. Det er etablert ny gang- og sykkelveg på strekningen mellom Ulsmåg skole og kryss ved Bjøllebotn, åpning oktober Det 1400 meter lange strekket bidrar blant annet til tryggere skolevei for skoleelevene. Det er også etablert nytt vegbelysningsanlegg langs strekket, samt ny rundkjøring og tre nye broer, hvorav to av dem er gang- og sykkelbroer. Sykkelbyen Bergen er et eget prosjekt i Bergensprogrammet, og blir tildelt midler gjennom sykkelbyavtalen ( ). Prosjektet ledes av sykkelsjef i Bergen kommune. For 2014 var beløpet 2,4 millioner kroner. Disse ble primært brukt til å etablere planlegging av tiltak i Det er nå etablert en base i forhold til kommunikasjonsmateriell som kan brukes på stands og i kampanjer. Facebooksiden har allerede mange følgere og over 5000 likes. Det er også innledet et samarbeid med den nasjonale «Sykle til jobben»-aksjonen. Tiltak under bygging Fortau Lonaleitet. Bygging av 380 meter fortau langs Lonaleitet mellom Lone skule og Londalen. Ferdig sommeren Fortau Åmundsdalen: Bygging av 20 meter fortau med tørrmur langs terreng, fra eksisterende fortau til gangveg. Sykkelparkeringshus sentrum: Det skal etableres sykkelparkeringshus på Nøstet og ved Rådhuset. Overlevering våren DET SKAL SKJE FÆRRE TRAFIKKULYKKER Målet for trafikksikkerhetsarbeidet er at det skal skje færre trafikkulykker i Bergen. Årlig blir rundt 500 mennesker skadet i Bergenstrafikken. Trygghetsfølelsen for gående og syklende skal økes, med spesiell fokus på skoleveger. Fokus er satt på å redusere antall ulykker med alvorlig skade, som utforkjørings- og møteulykker utenfor tettbygd strøk, samt fotgjenger- og sykkelulykker i tettbygd strøk. Tiltakene som er gjennomført er i all hovedsak forankret i Hordaland fylkeskommunes handlingsplan for trafikk- sikkerhet, tiltaksplan for trafikksikkerhet i Bergensprogrammet og/eller i Bergen kommunes trafikksikringsplan for perioden Tiltak i 2014: Fv. 183 Totlandsvegen Ny gang- og sykkelveg og opprusting av Totlandsvegen mellom Ulsmåg skole og kryss ved Bjøllebotn ble åpnet i oktober Prosjektet var finansiert både gjennom programområde for gang- og sykkel og trafikksikkerhet. Bergensprogrammet

26 Trafikksikkerhetsinspeksjon Oppføringen gjelder finansiering av tiltak på fylkesveger etter at inspeksjon har avdekket avvik og feil i vegnettet. I 2014 var det satt av midler til tiltak etter TS-inspeksjon på delstrekninger av fv. 580 Hardangervegen. Rapport er utarbeidet. Tiltakene er i hovedsak utbedring/oppsetting av rekkverk, skilting og noe oppgradering av gangfelt og fortau. Fotgjengersikring En rekke tiltak gjennomført i 2014: Fv. 546 Krokeidevegen, Nyborg/Flaktveit/Rolland, Drotningsvik/Alvøen og Mjølkeråen-Salhus-Hordvik I 2013 ble det gjennomført detaljerte trafikksikkerhetsutredninger av disse områdene, særlig med tanke på tiltak for å sikre myke trafikanter. Det ble avdekket behov for etablering av fartshumper, siktutbedring, nye gangfelt, skiltoppgradering, etablering av ny/forbedring av eksisterende belysning, signalregulering av gangfelt (Nyborg/Flaktveit), utbedring av fortau, tiltak for å sikre universell utforming etc. Tiltakene ble i all hovedsak gjennomført i Enkelte resttiltak blir utført i Fv. 546 Fanavegen/Rådal Sikring av gangfelt med fartsputer mellom de to rundkjøringene i Rådal. Gangfelt Ørnahaugen, Fyllingsdalen Gangfelt ved krysset Ørnahaugen fv. 540 Folke Bernadottesvei ble ferdigstilt Tiltaket omfattet oppmerking av gangfelt, oppstramming av krysset og siktutbedring. Fv. 255 Ibsens gate Det ble etablert intensivbelysning av det ulykkesutsatte gangfeltet øverst i Ibsens gate. Det ble også vedtatt plan for fartsdempende tiltak ved de gangfelt i Ibsens gate som ikke er signalregulert. Bergen kommune skal skifte ut lednings-nett i hele gaten i løpet av , og dette medfører at disse tiltakene først vil komme til utførelse når gaten tilbakestilles etter at ledningsarbeidene er gjennomført. Fv. 286 Krohnegården Det ble innført særskilt fartsgrense 40 km/t på deler av strekningen fra krysset ved Nils Langhelles vei og fv. 280 Øvre Fyllingsvei (Tjønnen). Fartsdempende tiltak ved kryssingsstedene er gjennomført på strekningene med boligbebyggelse. Strekningen har en del gjennomkjøringstrafikk. Rundkjøring Nordås Ny rundkjøring i krysset ved fv. 179 Steinsvikvegen og fv. 180 Nordåsvegen ble ferdigstilt i Krysset var ulykkesutsatt med mange venstresvingulykker. Dagens bro over Fritz C. Riebersvei er opprettholdt. Tiltaket er spesielt ved at det er benyttet en sentraløy med lav radius. Trafikksikkerhetsplan Diverse mindre tiltak: -Ved fv. 163 Fanafjellsvegen er det gjennomført rekkverkstiltak på vestsiden av Fanafjellet. - Ved fv. 190 Vadmyrvegen er det er utført tiltak i form av nedsatt fartsgrense (30 km/t), samt etablert opphøyde gangfelt. Fartsdempende tiltak på kommunale veger Formålet er trafikksikker fremkommelighet for gående og syklende. Det er brukt 1,38 mill.kr. i tiltak ble utført i Reetablering fortau Ved Gaupåsvegen, fortau delstrekning 2 ble cirka 75 meter veg/fortau reetablert i DET SKAL ETABLERES ET TILSTREKKELIG FINANSIERINGSGRUNNLAG FOR TILTAK Siden 2002 er bompengeordningen for Bergensprogrammet blitt revidert flere ganger. Dette er gjort for å skaffe finansielt grunnlag for prioriterte tiltak. Siste vedtak i Stortinget om finansiering av bybane til Flesland ligger i Prp 143s ( ). Belønningsmidlene for 2014 var på 162 millioner kroner. I løpet av 2014 ble det utarbeidet en ny søknad om belønningsmidler for perioden fra 2015 og utover. Den gjeldende avtalen gikk ut i Bergensprogrammet 2014

27 Trafikkulykker Drepte og hardt skadde Kilde: STRAKS-registeret. Endelige tall for trafikksikkerhet er først klare i slutten av mai (kan bli avvik) Det er generelt en positiv tendens med et klart synkende antall ulykker i Bergen siste tiårsperiode. Foreløpige tall for 2014 viser et tilsvarende antall ulykker som i I siste tiårsperiode er det flest ulykker med påkjøring bakfra (29 %), kryssulykker (19 %), fotgjengerulykker og utforkjøring (begge 16 %). Når det gjelder statistikken for de alvorlige ulykkene (drepte og hardt skadde), er det en del årlige variasjoner. I gjennomsnitt de siste 10 årene ligger antallet på rundt 29 drepte/alvorlig skadde, der tallene for de siste fire år er nokså uendret. Statistikken for drepte og hardt skadde har med andre ord ikke samme positive utvikling som antall ulykker. I siste tiårsperiode er det flest drepte/hardt skadde i fotgjengerulykker (27 %), møteulykker (24 %) og utforkjøring (18 %). Bergensprogrammet

28 Del 3 Årsoppgjøret 28 Bergensprogrammet 2014

29 Foto: Anne Fadnes Færestrand

30 Inntekter og utgifter I perioden kom de offentlige midlene over riksvegbudsjettet. Etter 2010 er det fylkeskommunen som bevilger de offentlige midlene til Bergensprogrammet over den økonomiske rammen for fylkesveger. Bompengene som ble investert i perioden kom fra de løpende bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra årene før I perioden ble det i tillegg til de løpende bompengeinntektene tatt opp lån på vel 1,6 milliarder kroner. Ved inngangen av 2014 var akkumulert gjeld cirka. 3,8 milliarder kroner. Per var det samlede lånebeløp i Bergensprogrammet på vel 4,1 milliarder kroner. Belønningsmidler Samferdselsdepartementet har hatt en fireårig avtale innenfor belønningsordningen med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Avtalen gjaldt for perioden Det er avtalefestet en utbetaling på 162 millioner kroner i Disse midlene er integrert i oversiktene i dokumentet over forbruk i Høsten 2014 fikk Bergen en ekstra tildeling på 20 mill.kr øremerket oppgradering av holdeplasser. Disse midlene er overførbare og vil bli benyttet i løpet av Det utarbeides årlig en egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidler. Figur til høyre viser fordeling av belønningsmidler gitt til Bergen for Forholdet mellom plan- og byggeprogram og de faktisk disponible midler i 2014 avviker fra disponible midler i planog byggeprogram for Det er flere årsaker til dette: Plan- og byggeprogrammet har ikke med tall for faktiske overførte beløp fra 2013 til (Etter 2012 overføres kun bompenger og belønningsmidler). Regnskapet for 2013 avsluttes ikke før 20. januar 2014, og disse tallene forelå derfor ikke ved tidspunkt for utarbeidelse av plan- og byggeprogram for Disponible midler i plan- og byggeprogram har ikke med eller forutser ikke budsjettsalderinger som foretas i løpet av Plan- og byggeprogrammene blir utarbeidet tidlig høst året før budsjettåret det skal gjelde for. Ved utarbeidelse av dokumentene tas det utgangspunkt i prognoser for hva en på det gitte tidspunktet tror vil være finansieringsbehovet i prosjekt det påfølgende året. Tabellen under viser hva som faktisk har vært disponible midler i Programområde Årets tildeling (til disposisjon plan- og byggeprogram 2014) Faktisk disponible midler 2014* Miljøtiltak 14,1 21,5 Gang- og sykkeltiltak Trafikksikkerhetstiltak 98,4 114,7 33,6 42,1 Kollektivtiltak 135,0 173,3 Planlegging 40,0 40,0 Kommunikasjon 3,0 3,0 Sandslikrysset 20,0 20,0 Store prosjekt Bybanen 1427,4 1275,0 Ringveg Vest I 0,0 2,3 Ringveg Vest II 301,0 300,0 Sum 2072,5 1991,9 *Faktisk disponible midler for 2014 inneholder faktiske overføringer (bompenger og belønningsmidler) fra 2013, bevilgninger i 2014 og budsjettsalderinger i Bergensprogrammet 2014

31 Netto bompengeinntekter Mill. kr Forbruk i forhold i forhold til til Plan og byggeprogram Byggeprogram/ budsjett Disponible midler Mill. kr 200 Forbruk Fordeling av av belønningsmidler Planlegging Kollektivtiltak Annet Fortetting og konsentrert byutvikling langs bybanetraseen 1 % Sykkeltiltak 13 % Ekstra tildeling for 2014/ % Bybanen byggetrinn 3 27 % Miljøtiltak Trafikksikkerhetstiltak Forbruk på ulike poster Forbruk på ulike poster Gang- og sykkeltiltak Byggeprogram/ budsjett Disponible midler Kommunikasjon Forbruk Informasjon og markedsføring 9 % Videreføring og utvikling av taksttiltak og nye rutetilbud 8 % Mill. kr Fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten 31 % Forbruk fordelt på på de de ulike poster Kommunikasjon - >0 % Planlegging - 1 % Gang- og sykkeltiltak - 6 % Miljøtiltak/ gateopprusting - >0 % Trafikksikkerhetstiltak - 2 % Ringveg Vest - 13 % Kollektivtailtak - 8 % Andre tiltak - >0 % Bybanen - 70 % 0 Bybanen Ringveg Vest Programområder Sum Forbruk bybane, Ringveg Vest og programområder opp mot byggeprogram/disponible midler. Til disp. for året 2014 = faktiske overføringer (bompenger og belønningsmidler) fra bevilgninger i budsjettsalderinger i Figurene over viser forbruk i forhold til plan- og byggeprogram og faktisk disponible midler for Programområder er her inkludert planlegging og kommunikasjon. Bergensprogrammet

32 Investeringer Totalt er det i 2014 brukt 1,9 milliarder kroner i regi av Bergensprogrammet. (I tillegg er det over riksvegbudsjettet brukt vel 317,5 millioner kroner i Bergen.) Foruten de store prosjektene er det investert mest i gang- og sykkeltiltak og kollektivtiltak (utover investeringer knyttet til Bybanen). Programområder (inklusiv planlegging og kommunikasjon) Store prosjekt Andre tiltak Trafikksikkerhetstiltak Miljøtiltak/ gateopprusting Kollektivtiltak Gangog sykkeltiltak Planlegging Kommunikasjon Sum 36,1 5,0 140,7 106,9 25,7 2,2 316,6 Kommunale veger 3,7 0,4 4,1 Ringveg Vest 242,5 242,5 Bybanen 1289,3 1289,3 Andre strekningsvise prosjekt (Minde alle -Kanalveien) 0,5 0,5 Sum Bergensprogrammet 1531,8 0,5 39,8 5,0 140,7 107,3 25,7 2,2 1853,0 I tabellen er belønningsmidler medregnet i forbrukstallene. Oversikt forbruk: fylkesveger Programområder Andre tiltak (strekningsvise prosjekt utenom Ringveg Vest Mill. kr. Minde allé/kanalveien, restarbeid støyarbeid 0,2 Sandslikrysset 0,0 Etablering av byindekspunkt 0,3 Sum 0,5 Miljøtiltak Diverse fasadetiltak støytiltak 2,4 Kong Oscars gate forprosjekt (fra Vetrlidsallmenningen Nygaten) Krysstiltak Michael Krohns gate 1,0 Strandkaien miljøgate, inntekt etter oppgjør -0,1 Sum 5,0 Gang- og sykkeltiltak 1,7 Sykkelfelt Lars Hilles gate (fra Agnes Mowinckels gate til Rasmus Meyers samlinger) 12,8 Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn) 29,3 Kringsjåvegen (Nygård-Lyngbø) prosjektering (fra kryss ved Nygårdsvikveien til Lyderhornsvegen) Fyllingsdalen, Allestadvegen-Skarphaugen, Sykkelveg m/ fortau, prosjektering Tiltak langs Bybanen II, Osbanetraseen, Utvidelse ved Fana Blikk 14,5 0,0 21,5 Nygårdstangen, gang- og sykkelbro, prosjektering 1,7 Salhusveien, Sykkelveg m/ fortau, prosjektering 7,0 Kanalveien-Kronstad 1,9 Fabrikkgaten, Fjøsangerveien-Inndalsveien, prosjektering mm. 2,2 Bjørgeveien, Straumeveien-Sandeidet, Sykkelveg m/fortau 0,0 Fløenstien, skille gående og syklende 0,0 Sykkelparkering sentrum, prosjektering m. m. 1,2 32 Bergensprogrammet 2014

33 Oppfølging sykkelbyavtalen 1,4 Opprusting fortau Sollien 6,3 Sykkeltellere for sentrum 1,0 Solheimsgaten sør 4,0 Fleslandsveien, etablering av gang og sykkelveg, prosjektering 0,3 Hjellestadvegen, prosjektering 0,1 Birkelundsbakken nedre del (fra Sandbrekkevegen til parkeringsplass ved Fantoft stavkirke) 1,7 Diverse sykkeltiltak 0,0 Sum 106,9 Trafikksikkerhetstiltak Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn) 13,0 Trafikksikkerhetsinspeksjoner delstrekninger, 0,5 Krokeidevegen fotgjengersikring 2,3 Nyborg/Flaktveit fotgjengersikring 6,1 Drotningsvik/Alvøen fotgjengersikring 4,3 Eidsvågvegen, fotgjengersikring, prosjektering 0,7 Rundkjøring Nordås 3,5 Strakstiltak etter kommunal trafikksikkerhetsplan 6,2 Vegbelysning 0,1 Oppgradering Olsviktunnelen -0,6 Sum 36,1 Kollektivtiltak Opprusting holdeplasser (inkludert fysisk tilrettelegging for sanntidssystem) Opprusting Bystasjonen (oppgradering Bergen Busstasjon) 17,3 60,0 Sentrumsterminalen (Olav Kyrres gate med mer) 0,8 Kollektivsnuplass Øvre Kråkenes 0,2 Kollektivfelt Askøyvegen, Olsviktunnelen Storavatnet terminal Kollektivfelt Fyllingsdalen, Allestadvegen Skarphaugen, prosjektering 6,2 6,3 Birkelandskrysset, innfartsparkering 30,1 Hesjaholtet, Fyllingsdalen, kollektivsnuplass/ reguleringsplass 5,0 Diverse mindre kollektivtiltak 9,8 Snuplass HIB 5,0 Sum 140,7 Oversikt forbruk: kommunale veger Programområder Trafikksikkerhetstiltak Mill. kr. Astrupsvei, kryss mot Fridalsveien, kryssutbedring 0,2 Fridalsveien, kryss mot Schweigårdsvei, kryssutbedring Schweigårdsvei, kryss mot Astrupsvei, kryssutbedring 0,3 0,6 Åmundsdalen, etablering av fortau 0,4 Gaupåsvegen, etablering av fortau, delstrekning II 0,2 Fartsdempende tiltak 1,4 Langarinden, vendesløyfe 0,5 Hetlebakken, vendesløyfe 0,1 Sum 3,7 Gang- og sykkeltiltak Sykkelparkeringshus, 2 stk. 0,4 Sum 0,4 Sum kommunale veger 4,1 Sum fylkesveger utenom Ringveg Vest Bergensprogrammet

34 Planaktiviteter i 2014 I 2014 var planbudsjettet på 40 millioner kroner.den største planoppgaven i 2014 har, etter at bybane mot Åsane ble «stilt i bero», vært utvikling av diverse sentrumsprosjekt og gang- og sykkelprosjekt langs Bjørgeveien fra Bjørndalstræ til Sandeid og Storetveitveien mellom Paradis og Hagerups vei. Gang- og sykkeltiltak Det har vært arbeidet med en rekke reguleringsplaner for videre utbygging av sykkelnettet i byen. Dette omfatter blant annet: Minde allé til Fabrikkgaten Bjørgeveien, Sandeide- Lyderhornsveien Håkonshellaveien (Hillerenveien) fra krysset mellom vegen fra Bjorøytunnelen retning Alvøen Reguleringsplan for utbedring av Eidsvågveien med gang- og sykkelveg I tillegg har det pågått arbeid relatert til reguleringsplan for sykkelløsninger i Carl Konows gate og fra Arna til Garnes som en del av tilbudet for langs riksvegene. Forprosjekt for fremtidig tilbud langs Osbanen, fra Nesttun til Skjold ble ferdig i 2014 og arbeidet med reguleringsplan startet opp. Trafikksikkerhetstiltak Den største planoppgaven innen trafikksikkerhet var arbeid relatert til reguleringsplan for rundkjøring og planskilt kryssing ved Kirkevoll skole, i krysset mellom Krokeidevegen og Fanavegen, med undergang under Fanavegen. Forprosjekt for etablering av gang- og sykkelveg langs Kjøkkelvikvegen mellom Festerhuset og Krabbedalen ble ferdigstilt. I tillegg har det vært fokus på store trafikksikkerhetsutredninger av blant annet områdene på Flaktveit og Liamyrane, Drotningsvik og Krokeidevegen. Kollektivtiltak Videre utvikling av Bybanen er det mest omfattende planarbeidet i Bergensprogrammet og kollektivområdet. Traséutvikling for Bybanen Bergen sentrum-åsane ble stilt i bero etter bystyrevedtak i november. Planprogram for bybane mot Haukeland og Fyllingsdalen ble vedtatt i desember det samme ble også planprogram for konsekvensutredning og kommunedelplan for kollektivsystem mot Bergen vest inkl. sentrumsløsning. For uten dette har det pågått arbeid relatert til reguleringsplaner for: Kollektivtiltak i Fyllingsdalen, fra Skarphaugen til Ørnahaugen med terminal (Oasen) Vendepunkt for kollektivtrafikken på Øvre Kråkenes Ny kollektivterminal på Sletten Sentrumstiltak/miljøtiltak Det er arbeidet med planer i 2014 for å fremme helhetlige prinsippløsninger for gående, syklende, kollektivtrafikk og øvrig gatebruk i sentrum, der en har sett ulike behov i sammenheng. Oversikt over kostnader for de ulike hovedkategorier sammenholdt med planprogram for 2014 og budsjett for 2014: Totalt ble det forbrukt 25,7 mill.kr. til planlegging i regi av Bergensprogrammet i Tabellen under viser plankostnader fordelt på type tiltak. Kostnader planprosjekter (planaktiviteter) i 2014 Mill.kr Stillinger/ informasjon 10,2 Planlegging med m.m (sentrumstiltak etc.) Kollektivtiltak (inklusiv planlegging av Bybane sentrum-åsane) 3,6 2,8 Trafikksikkerhetstiltak 1,8 Gang- og sykkeltiltak 7,3 Sum planprosjekt Bergensprogrammet For øvrig planlegges det for tiltak på riksveg 25,7 Riksveger 7,0 Godkjente reguleringsplaner i 2014 Rv. 580 Sandslikrysset -2-planskryss mellom Flyplassvegen og Sandslivegen Fv. 287 Øvre Kråkenes-snu og reguleringsplass for buss Fv. 540 Bjørgeveien, Straumeveien-Sandeidet 34 Bergensprogrammet 2014