Bergensprogrammet 10 år

Transkript

1 Bergensprogrammet 10 år

2 10-årsmelding Innhold Bergensprogrammet 10 år Bergensprogrammets ni hovedmål... 5 Oppsummering av status for målene etter 10 år : Trafikkveksten skal dempes : Byutviklingen skal gi mindre transportbehov : En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikk : De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre : Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres : Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress : Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett.. 9 8: Det skal skje færre trafikkulykker : Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak... 9 Resultater Hva har vi fått til? Miljøprosjekt/ gateopprusting Gjennomførte prosjekt i perioden Gang- og sykkeltiltak Gjennomførte prosjekt Trafikksikring Gjennomførte prosjekt Kollektivtiltak Gjennomførte tiltak Vegprosjekt Gjennomførte prosjekt De store prosjektene Ringveg vest Bybanen Organisering Etatens roller i Bergensprogrammet Inntekter og utgifter Investeringer i Bergensprogrammet i perioden Trafikantbetaling Curicculum Vitae Bergensprogrammet Side 2

3 Bergensprogrammet 10 år Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden er det investert for mer enn 8 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekt. Denne meldingen gir en oversikt over tiltak som er gjennomført i regi av Bergensprogrammet i 10-års perioden. Stortinget har gjort vedtak om at Bergensprogrammet skal videreføres frem til 2025 og at det i perioden skal investeres for 12,7 milliarder kroner. For mer utfyllende informasjon om Bergensprogrammet se bergensprogrammet.no Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Helge Eidsnes Regionvegsjef Statens vegvesen Edel Eikeseth Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Hordaland fylkeskommune Side 3

4 Nytt kryssningspunkt Side 4 for syklister i Fjøsangervegen. Foto: Reidun Instanes (Statens vegvesen)

5 Bergensprogrammets ni hovedmål 1: Trafikkveksten skal dempes 2: Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3: En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4: De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 5: Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6: Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7: Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8: Det skal skje færre trafikkulykker 9: Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Side 5

6 Side 6 Oppsummering av status for målene etter 10 år

7 Mål over ti år Samfunnsutviklingen setter stadig nye krav til samspillet mellom byutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø skal møte disse utfordringene. Siden 2002 er det investert nesten 9 milliarder kroner (regnet i 2012 verdi) for å skape en bedre by for innbyggere i Bergensområdet. Nedenfor er det gitt status for noen av målene som gjelder for Bergensprogrammet. Ti år er i denne sammenheng en relativ kort periode å beregne måloppnåelse, da samferdselstiltak som regel har en langt lengre tidshorisont. Likevel peker det seg ut noen tendenser. 1: Trafikkveksten skal dempes Behov for å dempe den store trafikkveksten i byområdet, var en av flere grunner til å etablere en ny bypakke i Bergen. Prognosene for trafikkvekst på 90-tallet tilsa at noe måtte gjøres. I perioden fra 2002 til 2011 er det gjennomført en rekke tiltak som har hatt både direkte og indirekte effekt på trafikkveksten, fra investeringer i bybaane, til kampanjer som jeg reiser smart. Å endre befolkningens reisevaner er et langsiktig prosjekt, og mange tiltak gir først effekt over tid. Likevel kan vi si at vi er på rett veg. Reisevaneundersøkelsen fra 2008 viser at andel reiser med bil er redusert fra 65 % til 61 % siden år 2000, mens andelen som bruker gang-/sykkel og kollektivtransport har økt. Utviklingen i biltrafikken i Bergen og Hordaland måles i faste tellepunkt, og gir et bilde av den gjennomsnittlige trafikkutviklingen. Om en bruker bompengeringen rundt Bergen sentrum som referanse, vil en se at det er stor forskjell på trafikkutviklingen inn mot sentrumskjernen, og all trafikk som passerer bomringen (se figuren under). I perioden med Bergensprogrammet har gjennomsnittlig årlig vekst i den opprinnelige bomringen vært 1,3 % årlig, fra 2001 til Fra 1990 til 2001 var tilsvarende årlig vekst 2,8 %. Veksten er redusert. Den sentrumsrettede trafikken har en jevn nedadgående trend, og er i dag 13 % lavere enn i TRAFIKKUTVIKLING, BERGEN SENTRUM RETNING MOT SENTRUM Bomringen, totalt mot Nygårdstangen/sentrum Herav til sentrumskjernen, totalt KJØRETØY PR DØGN ÅRSTALL Figur 1: Trafikken som passerer Bergen sentrum ved bomstasjonene viser en jevn vekst de siste 20 årene, mens sentrumsrettet trafikk har gått ned. Side 7

8 Mål over ti år 2: Byutviklingen skal gi mindre transportbehov Ett av de mest kompliserte målene i Bergensprogrammet. En byutvikling som reduserer transportbehovet, tilsier at det er en klar sammenheng mellom areal- og transportplanleggingen. En byutvikling der det legges vekt på korte avstander, gode kollektivtilbud, et godt gang-/sykkelvegnett og utbygging av knutepunkt og bydelssentre, slik at befolkningen i størst mulig grad kan utføre sine daglige gjøremål med korte reiser. Det tar lang tid før byutviklingsendringer påvirker transportbehovet. Det er derfor utfordrende å måle virkningene over så kort tid som 10 år, men det er likevel riktig å si at vi er på rett vei. Bergensprogrammet og kommuneplanens arealdel henger i dag nøye sammen, der utbygging av gang-/sykkelveger, bybane og andre kollektivtiltak, bygger opp under kommuneplanens satsing på fortetting. Utbygging av Bybanen er et godt eksempel, der det i dag er stor byggeaktivitet langs hele traseen fra sentrum til Nesttun. 3: En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikk Kollektivtrafikken i Bergen var i mange år preget av synkende passasjertall. Den siste reisevaneundersøkelsen ble gjennomført i Denne viste en positiv utvikling siden forrige måling i Kollektivandelen mellom Bergenhus/Årstad og bydelene nord og sør for dette området hadde økt. Her hadde antall personreiser økt og det var kollektivtransporten som hadde tatt hele veksten. Persontrafikken mellom Arna og Bergenhus/Årstad hadde økt med ca 3 % siden 2000, og her hadde kollektivtrafikken gått noe ned. Siden 2002 er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken, selv om det fortsatt er mye ugjort. Det er stedvis etablert kollektivfelt og det er lagt ned stor innsats på etablering og opprusting av holdeplasser og terminaler. Bybanen startet en ny epoke for kollektivtransporten i Bergensområdet. Med valg av bybane som kollektivtilbudets ryggrad, markerte åpningen av bybanen fra Bergen sentrum til Nesttun i juni 2010, opptakten til videre satsing på høystandard kollektivtilbud i de tettest befolkede områdene i Bergen. Det er gjennomført en omfattende omlegging med nye bussruter i hele Bergensområdet og det er innført nytt billetteringssystem. Bystasjonen er under oppgradering og vil når den står ferdig i 2013, fremstå som langt mer brukervennlig enn dagens tilbud. Hver dag reiser mer enn personer med bybanen. Dette er i overkant av de prognosene som ble laget for prosjektet. 4: De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre Det har i perioden vært viktig å utnytte eksisterende vegnett på best mulig måte. Det har vært gjennomført effektiviseringstiltak blant annet for å bedre kapasiteten. Kryss er sanert/ bygd om og unødige svingebevegelser er kuttet ut. Et eksempel på dette er strekningen fra Fjøsanger til Nygårdstangen med etablering av toplanskryss og ombygging av Solheimsgaten, sistnevnte for å bedre kapasitten på Danmarksplass. 5: Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres. Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs både eksisterende og nye veger. Mer enn 271 boenheter har fått støytiltak iht. forurensningslovens grenseverdi 42 db siden Utover dette er det utført rundt 250 støytiltak langs Flyplassvegen og Ringvegvest. På de siste 10 årene er total antall biler økt med ca. 28 %. I samme periode er antall bensinbiler redusert, mens antall dieselbiler er nesten tre-doblet, og utgjør nå snart halve bilparken. Dette øker utslippet av NO 2. NO 2 - µg/m ,7 44,4 43,7 Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/ µg/m3 45,6 47,2 47,7 46,1 Kravene til nitrogendioksid årsmiddel er blitt strengere år for år fram til 2010, der grensen som er satt for å beskytte menneskers helse, er satt til 40 µg/m3. Ved Danmarksplass er måle-verdien 38,3 µg/m3 for 2011, og 4,3 % under forskriftskravet om tiltak, og det laveste som er målt de siste 10 år. Metorologiske og topografiske forhold spiller likevel en stor rolle, da verdiene stiger ved langvarig klart og kaldt vær (inversjon). 6: Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Miljøtiltak/ gateopprusting i sentrum har bidratt til å redusere gjennomgangstrafikk og skape gode byrom i sentrum. De store opprustningsprosjektene i Strandgaten, Håkonsgaten, Vestre Torggate, Foreningsgaten, Vaskerelven, Strandkaien, Håkonsgatens forlengelse med blant annet Baneveien, Komediebakken og Teatergaten er ferdige. Målinger viser at gjennomgangstrafikken i sentrum er redusert. Det er lavere trafikk i sentrum i dag, enn det var i Dette er på tross av den generelle trafikkveksten, befolkningsveksten og arbeidsplassveksten som har vært i Bergen og i regionen. Bakgrunnen til dette er flerdelt, blant annet åpningen av Fløyfjellstunnelen og Nygårdstunnelen i 1989 og i 1999, men mye av årsaken ligger også i de tiltak som er gjennomført i, og omkring Bergen sentrum. Opprusting av sentrumsgater har vært et prioritert område i Bergensprogrammet. Tid- 41,1 55,1 38, Figur 2: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass. Side 8

9 Mål over ti år lig i perioden ble det etablert en fartsgrensesone med 30 km/t. I tillegg er det gjennomført kollektivprioritering fra Lars Hillesgate til Skuteviken. 7: Det skal etableres et sammenhengende gangog sykkelvegnett Det er bygget et sammenhengende sykkelvegnett på noen delstrekninger i kommunen. Det er delvis etablert sykkelvegnett på Fanaruten, Laksevågsruten og Sandviksruten. Det er videre bygget sykkelfelt på strekningen NHH Lønborg. I tillegg er utbygging og opprustning av gang- og sykkelveger knyttet til andre store prosjekter. I forbindelse med Ringveg vest er det bygget ny gang- og sykkelveg på Ytrebygdsvegen. Dette er en viktig strekning for de store næringsområdene på Kokstad og Sandsli. Bybaneprosjektet har bygget sykkelveg over Gamle Nygårdsbro og ny bro over Strømmen, helt frem til Thormøhlens gate. Strekningen videre til Agnes Mowinckels gate åpnet i I løpet av de siste ti årene har det vært en stor fokusendring på gangog sykkeltiltak. Økte krav til standard på løsninger og økte forventninger til etablering av nye tiltak har vært utfordrende å møte på en tilfredsstillende måte, spesielt med tanke på å få plangrunnlag for nye strekninger klare til realisering. Sykkeltellinger viser at stadig flere bruker sykkel som framkomstmiddel i Bergen. Spesielt gjelder dette fra Bergen sør, hvor det er gjennomført flest tiltak, til sentrum. Det er i perioden utarbeidet og vedtatt en egen sykkelstrategi som grunnlag for et sammenhengende sykkelvegnett på sentrale sykkelstrekninger. 8: Det skal skje færre trafikkulykker utviklingen fra 1990 til I Bergensprogrammet er det gjennomført inspeksjoner på strekninger med stor trafikk og der det har vært ulykker. Avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk kartlegges. Målet er færre ulykker generelt og at alvorlighetsgraden skal være lavest mulig. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og etablering av fartsputer og humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng. Det er gjennomført tiltak ved nesten 40 skoler i løpet av perioden i form av etablering av fortau, oppstramming og etablering av kryssningspunkt, nye veglys etc. Oppgradering av en rekke signalanlegg er også gjennomført i tilknytning til etablering av Bybanen. 9: Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Siden 2002 har bompengeordningen for Bergensprogrammet blitt revidert flere ganger. Dette er gjort for å skaffe finansielt grunnlag for prioriterte tiltak. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 76 ( ), jf. Innst. S. nr. 45 ( ), sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Det ble lagt opp til å redusere biltrafikken, styrke kollektivtrafikken med buss og bybane, ruste opp sentrumsområder som er blitt avlastet for biltrafikk og etablere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett til og gjennom byen. I tillegg til bompenger var det lagt til grunn både kommunale, fylkeskommunale og statlige midler. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 75 ( ) sluttet Stortinget seg til en revidert bompengeordning for Bergensprogrammet. Rabattstruktur og innkrevingsordning inkl. antall bomstasjoner ble endret og det ble gitt løyve til låneopptak for å sikre parallell utbygging av første etappe av Bybanen og rv 557 Ringveg vest. Det ble videre aksept for løyve til å benytte bompenger til finansiering av Bybanen. Gjennom behandling av st.prp. 108 S ( ) blei bompengeperioden utvidet til 2025 for å sikre finansiering av m.a. andre etappe av blant annet Bybanen og Ringveg vest. Figur 3: Utvikling i antall drepte og hardt skadde, Antall drepte og hardt skadde i Bergenstrafikken har vært relativt stabilt, med en positiv utvikling med en reduksjon i trafikken i Bergen de siste årene. Den positive utviklingen fortsatte også i Figuren over viser Side 9

10 Side 10 Resultater Hva har vi fått til?

11 Resultater Hva har vi fått til? Lengder og antall År / lengde (km)/ antall Sum Gang/ sykkelveger 1,8 8,7 7,5 4,2 3,0 6,9 2,9 4,7 2,3 42,0 Sykkelparkering Sum Kollektivfelt 1,27 0,8 4,4 1,18 0,68 0,2 8,53 Universelt utformede holdeplasser Antall skoler hvor det er gjennomført trafikksikringstiltak, det enkelte år* Tabell 1: Lengder og antall tiltak *Ved noen skoler er det foretatt tiltak flere ganger. Når en kun teller antall skoler er dette 36. Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/ holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. Tabellen under viser antall innfartsparkeringer for bil, tilgjengelig det enkelte år. Antall plasser Sted Arna stasjon Åsane terminal Birkelandskrysset Vestkanten Lagunen Nesttun Hjalmar Brantingsvei Storavatnet Straume (Fjell kommune) Tabell 2: Tilgjengelige innfartsparkeringsplasser for bil, det enkelte år. Lengder og antall Side 11

12 Side 12

13 Resultater Hva har vi fått til? Miljøprosjekt/ gateopprusting Målsetninger om bedre klima og miljø er en del av samtlige tiltak i Bergensprogrammet. Viktige målsetninger er knyttet til luftkvalitet, støyforurensing og opprustning av gater og byrom. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress. Bedre bymiljø Sentrum rustes opp for å skape et bedre bymiljø for beboere og brukere. Trafikk overføres fra bygatene til det overordnede veisystemet og parkering fjernes fra gategrunn. Målet er å gi Bergen et vakrere og mer levende bysentrum. Trafikk og miljøutfordringer Kyotoprotokollen forplikter Norge til å redusere utslipp av klimagasser. Bergen kommune har i sin Klima- og energihandlingsplan fra 2010 vedtatt å halvere utslippene av klimagasser fra 1990 til I Bergen står vegtrafikken for ca 60 % av CO 2 utslippet. Utviklingen innen transportsektoren er derfor viktig for utviklingen av CO 2 utslipp i Bergen. Vegtrafikken er den største enkelt-kilden til lokal luftforurensing, og Bergensdalen er det mest utsatte området. Svevestøv (Pm 10 ) og nitrogendioksider (NO X ) utgjør hovedkomponentene i lokal luftforurensing med helserisiko. Vegtrafikken står for 70 % av NO X - utslippene i Bergen og ca 20% P m10. Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeider om systematiske målinger og varsling av luftkvaliteten i Bergen. Gjennomførte prosjekt i perioden: 2002 Strandgaten Åpnet for trafikk desember 2002 som ett av de første prosjektene i Bergensprogrammet Vågsalmenningen øvre del Sammenhengende granittdekke som strekker seg fra Gamle rådhus til Torget. Kunst er integrert som en naturlig del av plassen. Det er plantet trær i øvre del av plassen. Prosjektet er finansiert som et spleiselag med bompenger og kommunale midler. Kunsten er bekostet av Nordea. Strandgaten Vågsalmenningen Miljøprosjekt/ gateopprusting Side 13

14 Resultater Hva har vi fått til? Olav Kyrresgate mellom Vaskerelven og Nygårdsgaten Gaten er rustet opp med brostein og granitt. Nytt gatedekke, opprusting av vann og avløpsnett Olav Kyrresgate og Foreningsgaten. Gatene er opprustet med brede fortau og nytt gatebelegg Nygårdsgaten sør Fra Hans Tanksgate til Lars Hillesgate er gaten rustet opp med brostein og granitt. Det er kommet bredere fortau, ny belysning og plantet trær. Rådhusgaten og Starvhusgaten De to bergensgatene, som har stor fotgjengertrafikk og mye varelevering, er rustet opp til gammel Bergens-standard. Brostein i gatene og skifer på fortauene med kantstein av granitt. Gatene er møblert med sykkelstativ og beplantning. Allehelgensgate og Nygaten Fortausarealene er rustet opp for å bedre forholdene for fotgjengere. Fortauet er utvidet og har fått dekke av skifer med kantstein av granitt og kjørefeltet er reasfaltert. Målet var å bedre forholdene for fotgjengere i alle retninger og spesielt i aksen Jernbanetorget - Fisketorget. Langs Allehelgensgate 5 (tidl. Folkets hus) ble det bygget nytt fortau som er knyttet sammen med areal under inntrukket 1.etg i bygget. Høydeforskjeller mellom fortausareal og gangareal videre inn i Marken ble løst ved nytt trappeanlegg. Nytt signalregulert gangfelt mellom Marken og Politihuset. Olav Kyrresgate Foreningsgaten Gaten rustet opp med nye fortau i granitt. Rådhusgaten Foreningsgaten Nygårdsgaten mellom Olav Kyrres gate og Christies gate Ny kryssutforming og reasfaltering. Fortauene rustet opp. Vestre Nestunvei Miljøprioritert gjennomkjøring med fartsgrense 30 km/t. Alle fotgjengerfelt er hevet og ved torget er det etablert et eget fotgjengerprioritert område som er både brosteinsbelagt og hevet. Allehelgensgaten Miljøprosjekt/ gateopprusting Side 14

15 Resultater Hva har vi fått til? Starvhusgaten Side 15

16 Resultater Hva har vi fått til? Vaskerelven Side 16

17 Resultater Hva har vi fått til? 30 km sone i sentrum Ny fartsgrense ble innført i det sentrale sentrum, inklusive Bryggen, med en rekke fartsdempende tiltak i kryss og strekninger. grad gjenbrukt. Videre gir nye vareleveringslommer sikker og effektiv av- og pålessing. Plassen bak Bergen Kino er oppgradert til en åpen plass med kirsebærtrær og granittelementer. Både materialvalg og utforming av Håkonsgaten er gjort i samarbeid med byantikvaren for å ivareta Bergen sentrums historie og identitet sammen med dagens krav til trafikksikkerhet. Målet med opprustningen var å dempe gjennomgangstrafikken og å skape gode byrom i området. 30 km sone i sentrum Håkonsgaten 2005 Østre Nesttunveien Østre Nesttunvei er bygget om til gågate med universell utforming og nytt dekke av bearbeidet betong og granitt. Med Østre Nesttunvei er hele Nesttun sentrum ferdig opprustet. Gjennomgangstrafikken er ledet unna og byrommene er tilrettelagt for byliv. Vaskerelven og Vestre Torggate De to gatene er rustet opp med brede fortau av skiferstein, kantstein av granitt og ny belysning. Gatene er snevret inn til ett kjørefelt og det er lagt ny brostein. Vaskerelven har også fått sykkelfelt med saget brostein. Krysset Vaskerelven - Vestre Torggate er bygget om til en åpen plass og møblert med benker, magnoliatrær sykkelstativ og bosspann Solheimsgaten Solheimsgaten er blitt forlenget fra Michael Krohnsgate til Møllendalsveien ved Gamle Nygårdsbro. Målet var å øke kapasiteten gjennom krysset på Danmarksplass, og å bedre tilgjengeligheten til Solheimsviken. Prosjektet omfatter rundkjøring ved Gamle Nygårdsbro og forlengelse av Solheimsgaten. Byggearbeidet pågikk i perioden Østre Nesttunvei Nesttun-Hardangerveien Kryss er ombygd til rundkjøring Håkonsgaten Håkonsgaten er rustet opp og gaten er bygget om fra to til ett kjørefelt med brostein. Alle forgjengeroverganger er hevet og utformet for å sikre god tilgjengelighet for alle. Den gamle brosteinen er i størst mulig Solheimsgaten Miljøprosjekt/ gateopprusting Side 17

18 Resultater Hva har vi fått til? Magnus Barfotsgate Som et miljøprosjekt er Magnus Barfotsgate mellom Håkonsaten og Rosenberggaten rustet opp. Strandkaien Magnus Barfotsgate 2011 Strandkaien Østre muralmenningen Strekningen er miljøopprustet med bedre forhold for gående. Området har fått universell utforming og brede fortau belagt med skifer. Det er etablert ny belysning, vareleveringslommer, handicapparkering og parkering for turistbusser. I tillegg til nyetablering av fortau på kaisiden er fortauet mot fasaderekken nærmest doblet i bredden. Alle gangfelt er opphøyet i plan med fortau. Kjøremønster og trafikale forhold er stort sett opprettholdt som tidligere. For å gjøre det bedre for syklistene er det lagt ned skåret brostein som har slett/jevn overflate. Ny belysning gir bedre trafikksikkerhet og trygghet. Det er også lagt ned ledelinjer, slik at personer med synshemming lettere skal kunne ta seg frem. Strandkaien Strandkaien- Østre Murallmenningen Strandkaien er rustet opp med tanke på å bedre forholdene for gående. Under gaten er det støpt en betongkulvert med plass til bossuganlegg, strømkabler, vann- og avløpsrør og kommunikasjonskabler. Arbeidene nede i grunnen er i hovedsak utført av Graveklubben, mens Statens vegvesen har hatt ansvaret for overflatearbeidene. Østre Murallmenningen er et at de viktigste historiske byrommene i sentrum, og har stor verneverdi, med strenge krav til historisk analyse, utformingskrav og byggesaksbehandling. Hovedutfordringen var å forene trafikale, historiske og estetiske behov og krav. Gatearealet i byrommet er satt i brostein. Fortauene langs bysiden er satt med skifer. Området er universelt utformet og gangfelt er samlet og opphøyet i plan med fortauene. Strandkaien Østre Murallmenningen Miljøprosjekt/ gateopprusting Side 18

19 Resultater Hva har vi fått til? Strandkaien Side 19

20 Resultater Hva har vi fått til? Håkonsgatens forlengelse I tillegg til at Håkonsgaten er forlenget til Nøstegaten, er gatene i området er bygget om for nytt trafikkmønster og bedre bymiljø. Trafikkmønsteret i Jonsvollsgaten,(Baneveien), Komediebakken og deler av Teatergaten er lagt om og rustet opp. I Håkonsgaten er det lagt skifer på fortauene og kantstein i granitt, som i resten av gaten. Teatergaten har fått tilbake det opprinnelige brosteinsdekket, med sykkelvennlig overflate med skåret brostein, langs ytterkantene. Komediebakken og Baneveien er rustet opp med betongheller og kantstein i granitt. Også Rognesmauet er rustet opp. Prosjektet måtte tilpasses krav om endret vegløsning for å ta hensyn til automatisk fredede bygg i kvartalet etter kulturminneloven. Området er universelt utformet, og ny belysning gir bedre trafikksikkerhet og trygghet for fotgjengere. Ombyggingen gir bedre trafikkflyt inn og ut av sentrum, bedre tilkomst til Klostergarasjen, samt bedre og tryggere trafikkavvikling i Jonsvollsgaten, som nå er stengt for biltrafikk. Prosjektet ble i hovedsak ferdig i 2011, og er delfinansiert av Bergen kommune. Teatergaten Teatergaten Miljøprosjekt/ gateopprusting Side 20

21 Side 21

22 Gang- og sykkeltiltak Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen, og det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle. Et viktig mål er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel fremfor bil. Tiltak for transportsyklistene prioriteres fordi det også gir størst gevinst i forhold til miljø og helse. Prioriterte tiltak Bergensprogrammet prioriterer utbedring på fem hovedsykkelruter for transportsyklister. Landåsruten (Birkelundsbakken sentrum) Fjøsangerruten (Fjøsangerkrysset sentrum) Sandviksruten (fra Handelshøyskolen sentrum) Laksevågruten (Nygård sentrum) Fyllingsdalsruten (Oasen Bergen sentrum) Gjennomførte prosjekt 2003 Florida Bygget ny gang- og sykkelveg m/undergang fra Nygårdsparken. Den er knyttet til gang og sykkelvegene rundt Store Lungegårdsvann Sykkelfelt Danmarksplass Sykkelfeltene strekker seg fra Florida til krysset på Danmarksplass. Strekningen er den mest trafikkerte sykkelstrekningen i Bergen med årsdøgntrafikk på over 2500 syklister. Lengde 0,8 km. Hillerenveien del 1 Hillerenveien er utvidet fra ett til to felt fra Mathopen skole til Hildratjønnveien. Det er også bygget fortau på strekningen. Lengde 1 km. Sykkelfelt Sandviken Det er etablert et 3,9 km langt sykkelfelt fra Skuteviken til Lønborg. Rothaugestunnelen som før var kollektivtunnel ble omgjort til sykkeltunnel, som en del av et framtidig sammenhengende sykkelvegnett. Florida Gang- og sykkelveg Møllendal Gang- og sykkelveg på 0,4km inkl. 60 meter bro over Møllendalselven. Felles prosjekt med BKK varme. Møllendal Sandviken Gang- og sykkeltiltak Side 22

23 Starvhusvegen Side 23

24 Resultater Hva har vi fått til? E39 Elvenes Valle I oktober var ny gang- og sykkelveg fra Elvenes til Valle ferdig til bruk. Lengde 3 km Kaland Røykenes Gang og sykkelveg mellom Kaland og Røykenes ble åpnet i oktober. Lengde 2,3 km. Vegutbedring Gamle Kaland skole Ved gamle Kaland skole er vegen utbedret og fotgjengerne sikret med egen gang og sykkelveg. Lengde 0,2 km. Hilleren del 2 Fortau fra Mathopen til Hillratjønnvegen. Mange barn har vegen som skoleveg. Tidligere var det ikke tilbud til myke trafikanter. Det nye fortauet var ferdig i september og hadde en kostnad på 18 millioner kroner. Gang- og sykkelbro ved Birkelandskiftet Det er bygget ny bro for gående og syklende ved Birkelandskiftet. Tiltaket er 0,1 km langt inklusiv tilførsel til broen. Sykkelfelt Michael Krohnsgate Alvøyvegen Gang- og sykkelveg langs Alvøyvegen, var ferdig i desember lengde 0,6 km. Birkelandskiftet Alvøyvegen Det er bygget tosidig sykkelfelt på 1,3 km i Michael Krohnsgate. Gang- og sykkelveg, Sædalsveien Langs Sædalsveien er det bygget et 3 km langt tilbud for gående og syklende. Sædalsveien Michael Krohnsgate Gang- og sykkeltiltak Side 24

25 Resultater Hva har vi fått til? Sandviken Side 25

26 Resultater Hva har vi fått til? Hagerups vei Side 26

27 Resultater Hva har vi fått til? 2006 Kringsjåveien Sykkelfelt fra Damsgård hovedgård til Nygård. Lengde 2,0 km. Undergang på Sandsli. På Flyplassveien er det bygget ny undergang for gående og syklende ved krysset til Sandsli. Lengde 0,1 km. Sykkelvennlig dekke, Vaskerelven I Vaskerelven er det lagt sykkelvennlig dekke av brostein med jevn overflate. Traseen er 0,1 km lang. Kringsjåveien Gang- og sykkelveg Skjoldskiftet Gang- og sykkelveg fra Skjoldskiftet mot Valle og ny innkjørsel til Midttun skole. Prosjektet binder sammen gang- og sykkelvegsystemet mellom Valle og Skjoldskiftet. Lengde 0,8 km. Vaskerelven 2007 Solheimsgaten nord Sykkelveg med fortau fra Strømmen (Møllendalsveien) til Michael Krohns gate. Lengde 0,4 km. Skjoldskiftet Hagerups vei I Hagerups vei er det bygget fartshumper og sykkelfelt mellom Storetveitveien og Nattlandsveien. Lengde 1,2 km. Hagerups vei Solheimsgaten nord Gang- og sykkeltiltak Side 27

28 Resultater Hva har vi fått til? Vestre Torggate Side 28

29 Resultater Hva har vi fått til? Vadmyra-Hetlevik Gang- og sykkelveg mellom Vadmyravegen og Håkonsvernvegen. Lengde 1 km. Bro over Fanaveien Håkonsvernvegen 2008 Minde Allè-Kristianborgvannet Gang- og sykkelveg mellom Minde allé og nordenden av Kristianborgvannet, lengde ca. 1,0 km. Gangbro Rådalskrysset Over Fanaveien ved Lagunen er det bygget ny gangbro med trilførselsveg. Lengde 0,2 km. Ytre til Indre Sandvika Gang- og sykkelveg på Osbanen fra Ytre til Indre Sandvika Kalandsvannet. Lengde 1 km. Gang og sykkelveg ved Birkelandskiftet. Det er bygget gang og sykkelveg ved Birkelandskiftet. Lengde 0,1 km. Birkelandskiftet Minde Allé Sykkelvenlig dekke, Vestre Torggate I Vestre Torggate er det lagt sykkelvennlig dekke da det er benyttet brostein med jevn overflate. Traseen er 0,1 km lang. Hamre Bro til Selsvik Det er etablert ny gang og sykkelveg fra Hamre bro til Selsvik. Traseen er 0,2 km lang. Ytrebygdsvegen Gang- og sykkelveg fra Dolvik til Birkelandskiftet, med planfri kryssing v/birkelandskrysset, lengde 3,4 km. Sandslihovden-Ytrebygdsveien Etablering av fortau langs eldre del av Ytrebygdsveien og tverrforbindelse mellom gamle og nye Ytrebygdsvei, lengde 0,2 km. Gang- og sykkeltiltak Side 29

30 Resultater Hva har vi fått til? Dolvik til Dolvik nord Gang- og sykkelveg på kjørebro som gir planfri kobling til nordsiden av Dolvik. Lengde 0,2 km. Gang- og sykkelveg, Koengen Det er bygget gang- og sykkelveg ved Koengen. Traseen har en lengde på 0,3 km. Dolvik Koengen Dolvik til Kokstadkrysset Oppgradering av eksisterende gang- og sykkelveg, lengde 0,7 km. Gang- og sykkelveg, Søråskrysset- Lagunen Ny gang- og sykkelveg er etablert fra Søråskrysset til Lagunen. Lengde 0,3 km. Ytrebygdesvegen kryss Kokstadvegen Søråskrysset Lagunen Gamle Nygårdsbro Her er det lagt sykkelvennlig dekke, 0,2 km. Gang/sykkelbro over Strømmen Nytt tilbud for gående og syklende mellom Strømmen og Florida, 0,4 km. Sykkelfelt Natlandsveien Det er etvablert sykkelfelt i Natlandsveien, ved Ulriksdal. Traseen er 0,2 km lang. Strømmen Natlandsveien Gang- og sykkeltiltak Side 30

31 Resultater Hva har vi fått til? Side 31

32 Resultater Hva har vi fått til? 2009 Folldalen Bygget 0,1 km ny gangveg samt rustet opp ca. 0,1 km tidligere grovplanert gangveg. Indre Sandvika til Kalandseidet (Osbanetraseet) I 2009 ble siste delstrekning av gang- og sykkelvegen langs Kalandsvatnet ferdigstilt. Delstrekningen er ca. 2 km. Har gitt sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Hamre bro og Kalandseidet Hillerenveien del II Vegen er utvidet til to kjørefelt og det er bygget fortau. Hillerenveien del II går fra Hillratjønnveien til kryss med Bjorøyveien. Lengde 1,7 km. Troldhaugvegen Det er bygget ca 0,2 km ny gang og sykkelveg langs Troldhaugvegen v/hop. Sykkelveg med fortau, Nesttun stasjon Det er bygget ny sykkelveg med fortau på 0,3 km ved Nesttun stasjon. Troldhaugvegen Ved Nesttun stasjon Nytt kryss mellom Fyllingsdalsveien og Allestadveien Området er rustet opp med utbedring av gang- og sykkelvegen. Lengde 0,2 km. Sykkelfelt Natlandsveien Det er nytt etablert sykkelfelt i Natlandsveien fra kryss med Ibsensgate til Slettebakksveien. Lengde 0,3 km. Fjæsangerveien Det er bygget undergang for gående og syklende under Fjøsangervegen ved Jæger. Lengde 0,1 km. Kryss Sykkelparkering 160 nye sykkelparkeringsplasser er etablert ved bybanestoppene. Undergang ved Jæger Sykkelparkering Gang- og sykkeltiltak Side 32

33 Resultater Hva har vi fått til? Sykkelparkering Nesttun Side 33

34 Resultater Hva har vi fått til? Bjørgeveien Sandeidet Gang- og sykkelveg fra Sandeidet til Marineveien, med kulvert under kryssområde/terminal på Sandeidet, lengde 0,6 km Sykkeltiltak, Sandeidet Gang- og sykkelbro mellom Vassteigen og Marinevegen, Sandeidet terminal og mot Gang- og sykkelveg langs Bjørgeveien. Lengde 0,2 km. Tveiterås Bygget Gang- og sykkelbro mot Hop, som er knyttet sammen med annet nett i området. Lengde 0,1 km. Sandeidet Terminal Gang- og sykkelveg inn til terminal på Sandeidet, lengde 0,15 km Tveiterås Sandeidet Sandeidet Gang- og sykkelveg og kulvertkryssing ved Vardeveien (hvor den krysser over Fyllingsdalsveien, Del av Fyllingsveien) Koblet til gang- og sykkelveg langs Bjørgeveien og videre langs Fyllingsdalsveien. Lengde 0,3 km. Wernersholmsveg Omlegging av gang- og sykkelveg ved kryssing av Wernersholmsveg. Lengde 0,1 km Agnes Mowinckelsgate- Fløenstien Cirka 0,2 km ny sykkelveg med fortau i Agnes Mowinkelsgate på strekning Fjøsangerveien Fløenstien. Sykkelvegen krysser Fjøsangerveien i egen trase, og på eget signal. Sandeidet Agnes Mowinkelsgate-Florida Nytt Sykkelfelt langs Nygårdsgaten, 0,5 km. Paradis senter ved sportssenteret Oppgradering av tidligere fortau til gang- og sykkelveg, 0,6 km. Agnes Mowinckelsgate Gang- og sykkeltiltak Side 34

35 Resultater Hva har vi fått til? Solheimsgaten sør Side 35

36 Resultater Hva har vi fått til? Agnes Mowinckelsgate Side 36

37 Resultater Hva har vi fått til? Håkonsvernvegen Gang- og sykkelvegen videreført fra Loddefjord til Håkonsvern på strekningen Hetlevikstraumen Håkonsvern. Lengde 1,4 km fra Briggen til innkjøring Håkonsvern orlogsstasjon. Håkonsvernvegen Florida - Nygårdstangen (Nonnestien) Det er lagt nytt dekke og etablert gatelys på gang- og sykkelvegen langs Store Lungegårdsvann, mellom Florida og hovedbrannstasjonen. Florida Nesttun Her er det montert 16 sykkelparkeringsbokser. Solheimsgaten sør Prosjektet omfatter bygging av 0,3 km sykkelveg og oppgradering av fortau i Solheimsgaten, sør for Michael Krohnsgate. Anleggsarbeidet startet opp i 2011 og ferdigstilles i Gang- og sykkelveg, Kronstad Det er bygget gang- og sykkelveg mellom St. Halvards vei og Inndalsveien. Prosjektet er en viktig gangforbindelse til bybanestoppet og utgjør 0,38 km. Dolvik-Sandeide I forbindelse med Ringveg vest er det etablert gang- og sykkelveg fra Dolvik til Sandeide. Lengde 1,9 km. Gang- og sykkeltiltak Side 37

38 Resultater Hva har vi fått til? Trafikksikring Målet for trafikksikkerhetsarbeidet er at det skal skje færre trafikkulykker i Bergen. Årlig skades rundt 500 mennesker i bergenstrafikken. Fokus er å redusere antall ulykker med alvorlig skade, som utforkjørings- og møteulykker utenfor tettbygd strøk, samt fotgjenger- og syklistulykker innenfor tettbygd strøk. Trygghetsfølelsen for gående og syklende skal økes, med spesiell fokus på skoleveier. Gjennomførte prosjekt 2002 Morvikvegen Arbeidet med siste del av nytt fortau frem til krysset ved Slettestølen ble fullført i mai Strekningen var på 400m og kostet 5 mill. kr Ekravegen/Reinane Ny rundkjøring til erstatning for trafikkfarlig kryss, kostnad 1,123 mill. kr. Garnesvegen Nytt 180 m langt fortau og støttemur langs Garnesvegen syd for Garnes skule, som kostet 1,217 mill. kr. Lakslia Sikring av vegen ved utbedring av eksisterende mur mot elv og montert bøylerekkverk. kostnad 0,642 mill.kr. Hjorteveien På sydsiden av Horteveien er fortauet utvidet langs hele vegen til en kostnad på 0,75 mill. kr. Wiers Jenssens vei Fortau på sydside av Wiers Jenssens vei er uvidet langs hele vegen. Kostet 0,225 mill. kr. Herman Grans vei/øvre Stadionvei Det er gjennomført oppstramming og utbedring av krysset. Opphøyde gangfelt Det er foretatt fartsdemping og gjennomført bygging av opphøyde gangfelt på Steinsvikveien og på Øvsttun. Oppstramming av kryss Det er gjennomført oppstramming og utbedring av kryssene Helleveien/Nylandsveien og Formannsvei/Kirkegaten Ulykkespunkt Nyborg Rundkjøring på Nyborg har fått større sentraløy, som gir lavere fart gjennom krysset. Vadmyra Bygget rundkjøring i krysset Vadmyrveien-Håkonsvern. Thormøhlensgate Nytt fortau Thormøhlensgate, langs fotballbanen. Grimseidvegen Vegen er utvidet med to møteplasser og det er satt opp sikringsgjerde på vegmur på det høyeste partiet. Opphøyde gangfelt Det er foretatt fartsdemping og gjennomført bygging av opphøyde gangfelt ved Hordvik og Midttun skoler. Avstigning ved skoler Avstigingsplass og fortau ved Krohnengen skole, overvannstiltak i Møllendalsveien, Tolbodallmenningen er bygget om. Fartsdempende tiltak Supplerende tiltak på boligveger i en rekke eksisterende 30-soner Kontrollstasjon Romslo Ny kontrollstasjon er etablert på Romslo. Breistein Nytt og mer trafikksikkert kryss på Breistein, ferdig i juni. Adkomstveg Lone Ny adkomstveg på Lone. Kirsten Flagstads vei Det er bygget fortau i Kirsten Flagstadsvei, samt etablert busslomme og fortau ved krysset med Krohnegården. Trafikksikring Side 38

39 Side 39

40 Skansemyrveien Side 40

41 Resultater Hva har vi fått til? Londalsbakken Vegen er utvidet, bekken langs vegen er flyttet, og det er bygget fortau. Kjøkkelvik skole Ny veg med fortau til barnehagen og skolen, idrettsplassen er flyttet, ny trappeadkomst til skoleplassen. Hagerups vei Her er det bygget fartshumper og farten er satt ned til 40 km/t, samt bygget sykkelfelt mellom Vilhelm Bjerknes vei og Nattlandsveien. Midtkleiva-Botnane Fartsdempende tiltak langs strekningen, kryssingsforholdene er bedret, og det er bygget busslomme ved Åstveit Idrettspark. Fredlundveien Avstigningsplass og fortau langs Fredlundveien ved Minde skole, avstigningslomme langs Grønnestølsveien og opphøyd gangfelt mellom skole og SFO. Sandviksveien Trafikksikring av gangarealet fra Gjensidige til Måseskjæret Avstigning ved skoler, Avstigningsplass og fortau ved Tollbodallmenningen og Krohnengen skole Hagerups vei Hagerups vei Storetveitveien Bygget rundkjøring i krysset Hagerups vei Storetveitvegen. Sikring mot steinsprang Fjellsikring ved Trengereid og ved Kringlebotn skoler Bjørgeveien Signalregulert gangfelt og forbikjøringslomme i krysset Bjørgeveien Marineveien. Havnegaten Gaten er rustet opp med fortau, ny belysning, grøntområder og ny asfalt, ferdig i november. Hagerups vei rundkjøring Kvamsvegen, Det er bygget 150 m fortau fra kryss med Gaupåsvegen og ny busslomme ved krysset i Gaupåsvegen. Sandalsringen, Det er bygget ny busslomme ved Korgeliskaret, og fotgjengerkryssing ved Kjenndalsbrotet. Marikollen Etablert vendesløyfe og fortau ved Mjølkeråen skole til en kostnad av 0,5 mill.kr. Vestlundveien/Storhammeren Kryssutbedring og fortau er etablert. Havnegaten Gaupåsvegen I Det er bygget 120 m fortau og 2 busslommer fra Spåkebrua til Brurastien. Trafikksikring Side 41

42 Resultater Hva har vi fått til? Troldhaugveien Det er bygget nytt fortau langs østsiden av vegen 2008 Kanalveien I Kanalveien er to kryss bygget om for å bedre trafikksikkerhet og kapasitet. I krysset Minde allé Kanalveien er det bygget et midlertidig signalregulert kryss for å kunne prioritere kollektivtrafikken mens bygging av bybanen i Inndalsveien pågikk. Kryssløsningen ble erstattet av rundkjøring i Midtunvegen Vegen er rustet opp og det er bygget fortau. Harald Skjolds veg Der er bygget fortau fra Nordåsdalen og frem til Steinerskolen. Geithusvegen Krysset med Mildevegen er bygget om for å bedre sikt- og kryssingsforhold. Arne Abrahamsensvei- Monrad Mjeldes vei Det er bygget fortau og foretatt utbedring av kryss. Øvre Kråkenes Diverse avkjørsler er forbedret. Fartsdempende tiltak På diverse boligveger for 1,4 mill. kr. Blindheimsvegen Blindheimsvegen ved Hetlebakkveien er hevet for å forhindre oversvømmelser Avstigning ved skoler Tiltak ved Smørås skole, og i forbindelse med Aksjon skolestart Forbedret belysning og oppmerking Veglys er forbedret i Grendatunvegen, Sæterveien og Bjørneveien Gaupåsvegen II Det er bygget fortau på strekningen fra Spåkebrua til kryss med Kvamsvegen. Gaupåsvegen III Det er bygget 765 meter fortau langs Gaupåsvegen til en kostnad av 12,5 mill. kroner. Fartsdempende tiltak På en rekke boligveger og skoleveger er det gjennomført fartsdempende tiltak og etablert opphøyde gangfelt. Totalfornyelse Det er gjennomført fornyelse av en rekke kommunale veger. Arbeidene har i hovedsak bestått i fornyelse av dekke i kjørebane og på fortau, kantstein og sluk Rundkjøring Årstadveien Det er bygget rundkjøring i krysset Ulriksdal Årstadveien Haukelandsveien, ferdig i månedsskiftet november/desember Bankvegen, Ytre Arna Fortauet i Bankvegen er utvidet. Helldalsåsen Busslommer og parkering i Helldalsåsen er utbedret. Granlia Fortau er bygget fra Eidsvåg skole til Eidsvågveien. Rieber Mohns vei I Rieber Mohnsvei er det bygget fortau. Opphøyd gangfelt Statsminister Michelsensvei Det er bygget 140 meter fortau og etablert nytt gangfelt som skolevegtiltak ved Paradis skole, Steinerskolen og Fana gymnas. Fjøsangerveien fotgjengerundergang ved Kristianborgvannet Prosjektet var en del av utbedring av E39 Fjøsangerveien, og undergangen gir sikker kryssing av vegen. Trafikksikring Side 42

43 Resultater Hva har vi fått til? Fartsputer Fyllingsveien Det er bygget fartsputer ved Dag Hammarskjøldsvei, Løvåsveien, ved Fyllingsdalen teater og ved Foto Knudsen. Statsminister Michelsensvei Åstveitvegen Langs Åstveitvegen er det bygget fortau for sikring av skoleveg til Kalvatræet skole, ca. 500 meter. Selvikvegen Langs Selvikvegen er det satt opp rekkverk for å gjøre skolevegen tryggere til Kalvatræet skole. Laksevåg kirke Det er bygget opphøyd gangfelt ved Laksevåg kirke. Fartsdempende tiltak I 2009 er det utført fartsdempende tiltak for fem millioner kroner. Kostnadene fordeles på 132 fartshumper og fartsputer og to opphøyde gangfelt. For trafikksikringsprosjekter Aksjon skoleveg er det totalt utført tiltak for 14,5 millioner kroner i Straumeveien kryss med Bønesskogen Bøneskrysset er ombygget fra et vanlig T-kryss til et lyskryss. Fartsputer Fyllingsdalen Fyllingsdalsveien og Allestadveien Ny rundkjøring i krysset mellom Fyllingsdalsveien og Allestadveien. Området er rustet opp med utbedring av gang- og sykkelvegen, universell utforming av busstoppene og ny belysning. Merkurvegen Det er etablert lysregulert gangfelt i krysset inn til Natland skole. Sædalen/ Sandalsringen På strekningen fra Sandbrekkevegen til Sædalsvegen er det bygget en rekke fartsdumper og opphøyde gangfelt. Kringlebotn skole Det er bygget fartshumper og opphøyd gangfelt for å få redusert fartsnivået. Ny fartsgrense er satt til 40 km/t. Ved Sædalen skole Bygget 150 meter fortau frem til busslomme, med nytt opphøyet gangfelt og fartshumper. Seljedalen skole Ved Seljedalen skole er det bygget fartshumper og innført redusert fartsgrense til 30 km/t. Haugeveien På strekningen Klosteret-Nordnes skole er det bygget fartshumper og fartsgrensen er redusert til 30 km/t. Skeie skole Bygget fartshumper og satt ned fartsgrensen til 40 km/t i Grimseidvegen, fra Fanafjellsvegen til avkjøring Skeie skole. Rundell Olsvik skole 2011 Vegbelysning I Grimseidvegen, Skagevegen, Fleslandsvegen og Kjøkkelvikvegen, som er skoleveg, er det skiftet ut lysarmaturer til ny og bedre belysning. Trafikksikring Side 43

44 Resultater Hva har vi fått til? Hambrosvei Bygget 70 meter fortau langs boligvei og frem til en undergang. Bekkjarvikvegen Bygget om kryss, forlenget og utbedret eksisterende fortau. I tillegg er det bygget fartshumper og fartsgrensen er redusert til 30 km/t. Tunnel Haukeland sykehus Nytt lysanlegg er montert i tunnelen under sykehuset. Vardesvingen Innstramming av kryss. Steinsvikvegen/Storheia Innstramming av kryss Persenbakken/Formanns vei Innstramming av kryss. Gyldenpris/Solheimslien Etablering av fortau Absalon Beyers gate Etablering av fortau Kongleveien Etablering av fortau Kronegården - Gangsti Bygget gangsti mellom J. L. Mowinckels vei og Krohnegården, lengde ca 70 meter, som erstatter tidligere tråkk i terrenget. Strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner Det er utført strakstiltak på fv. 580 Hardangervegen mellom Haukeland og Midttun og på fv. 556, Straumevegen. Det er etablert nye rekkverk, eksisterende rekkverk er forbedret, farlige sidehinder som trær og knauser er fjernet og avkjørsler er utbedret. Fotgjengersikring Det er satt opp signalregulering av gangfelt på: Fv. 546 Fanafjellsvegen ved Stend Fv. 558 Håkonsvernvegen ved Hetlevikstraumen Fv. 580 Hardangervegen ved Janus fabrikker Fv. 580 Hardangervegen ved Espelandshallen Fv. 580 Hardangervegen ved Lone Fv. 582 Storetveitvegen ved Fantoft Fv. 582 Karl Conowsgate Fv. 582 Lyderhornsvegen ved Nygård kirke. Det er bygget 150 meter med nytt fortau langs fv. 188 Sandalsringen fra Rimi til Helldalstølen. Bygget opphøyd gangfelt ved Bønes kirke, samt flere humper på fv. 287 Øvre Kråkenes ved Spiren barnehage. Vegbelysning Langs Hamrevegen er gamle lysarmaturer skiftet ut fra Sandven til Fana kirke. På Nattlandsveien ved Birkelundstoppen, er det etablert intensivbelysning av gangfelt. Fartstavler To fartsvisningstavler er satt opp langs Straumevegen, mellom Kråkeneskrysset og Bøneskrysset, en i hver retning. Fartsdempende tiltak i 2010 Bygget 54 fartshumper og fartsputer og fire opphøyde gangfelt på kommunale veger med fartsbegrensninger Straumveien For å få bedre trafikkflyt, samt å redusere antall ulykker og nestenulykker, er Kråkeneskrysset ombygget fra et vanlig T-kryss til et lyskryss. Fartstavle Fartsdempende tiltak 2011 Brukt 2,4 mill.kr. til bygging av 65 fartshumper. Kråkeneskrysset Olsvik skole Ny rundell, natursteinsmur, betongkant, trapp og rampe er bygget for å bedre avstigningsforholdene ved skolen. Prosjektet kostet rundt 1,6 mill kroner. Trafikksikring Side 44

45 Resultater Hva har vi fått til? Gaupåsvegen Skansemyrveien Der er bygget rundt 200 meter fortau langs Skansemyrveien for å bidra til å gi mer trafikksikker skoleveg til Christi Krybbe skole og for gående fra sentrum mot Fløyen. Gaupåsvegen fortau, delstrekning II Prosjektet omfattet bygging av 640 m fortau langs Gaupåsvegen, med formål å gi mer trafikksikker fremkommelighet for gående og syklende. Trafikksikring Side 45

46 Resultater Hva har vi fått til? Kollektivtiltak Bergensprogrammet har som overordnet mål at kollektivtrafikk skal ha en større del av persontransporten. Trafikkveksten må dempes for at miljøbelastningene kan reduseres. Buss og bane er mer arealeffektiv og miljøvennlig enn bilen. Største enkeltprosjektet er bygging av Bybanen. I tillegg gjennomføres det tiltak som bedrer fremkommeligheten for buss og taxi. Kollektivfelt, oppgradering av holdeplassene og lysprioritering for bussen er særlig aktuelle tiltak. Gjennomførte tiltak 2002 Kokstad Det er bygget et 0,6 km langt kollektivfelt på Kokstadflaten, i sørlige enden av Kokstadvegen. Sandsli På Sandsli er det bygget et 0,67 km langt kollektivfelt i Sandslivegen, i retning Flyplassvegen. Busslomme Birkelundsbakken Det er etablert busslomme med inn/utkjøring og leskur. Tiltaket gir bedre forhold for kollektivreisende. Trolleybusslinje på Strandkaien Som en del av arbeidet med å bedre framkommeligheten for kollektivtransport i sentrum er trolleybusslinjen flyttet til Strandkaien, med nye busstopp, master og fundament. Prosjektet hadde en kostnad på 8 mill. kroner Hopsbroen Ved Hopsbroen er det etablert kollektivfelt på 0,8 km Flyplassvegen På strekningen mellom Rådalskrysset og Birkelandskrysset er det bygget sammenhengende kollektivfelt i begge retninger, på 3,4 kilometer. Del av et større prosjekt med kollektivutbygging i Sandsli Kokstadområdet. Innfartsparkering, Åsane Terminal Ny parkeringsplass, Åsane Terminal II. Strandkaien Innfartsparkering, Åsane Terminal Kollektivfelt sentrum Fra Lars Hilles gate til Skuteviken er det bygget kollektivfelt på 1km. Tiltaket bidrar til å dempe trafikken over Torget og Bryggen og gir bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken på strekningen. Forholdene for fotgjengere mellom Sydnestunnelen og Bontelabo er også bedret. Kollektivtiltak Side 46

47 Olav Kyrresgate Side 47

48 2005 Nonneseter terminal Ny terminal for ekspressbusser i tilknytning til busstasjonen. Delfinansiert av Bergensprogrammet Kollektivfelt i Nattlandsveien Det er bygget kollektivfelt fra Landåstoppen til Ibsensgate. Strekningen er totalt 0,56 km langt og prosjektet omfatter universell utforming av holdeplasser og opprustning av fortau. Årstadveien 2010 Kollektivfelt i Fyllingsdalen I Det er bygget kollektivfelt på 0,23km i Fyllingsdalen ved Skarphaugen for raskere fremkommelighet for bussen i rushtiden. Kollektivfelt i Fyllingsdalen II Det er bygget kollektivfelt på sørsiden av Løsvstakktunnelen (0,3 km i sørgående felt og 0,15 km i nordgående). Dette gir raskere fremkommelighet for bussen i rushtiden. Nattlandsveien Kollektivfelt i Årstadveien. Hele Årstadveien er oppgradert og forholdene er blitt bedre både for kollektivbrukere og fotgjengere. Kollektivfeltet i Årstadveien er 0,62 km langt og går i retning sør fra krysset ved Svartediksveien fram til rundkjøringen. Holdeplassene har fått universell utforming, ny asfalt, ny kantstein og det er plantet ny allé. Kollektivfeltet i Årstadveien hadde en kostnad på 16,39 millioner kroner og ble åpnet for trafikk 16. mai I etterkant er det registrert relativt store forskjeller i reisetiden for buss i retning fra sentrum var i snitt var over 10 minutter kortere i 2009 enn i Holdeplasser i Kalvedalsvei To holdeplasser i Kalvedalsvei er oppgradert til universell utforming. Kollektivterminal Dolvik I forbindelse med Ringveg vest er det etablert bussterminal på Dolvik. Terminalen er estetisk og universelt utformet med natursteinsmurer og granittbenker. I tillegg er det etablert sjåførfasiliteter med toalett. Kollektivvenlige fartsputer For å senke bilenes fart ved gangfeltene gjennom Fyllingsdalen, er det bygget fartsputer på deler av FV 540 gjennom Fyllingsdalen. Fartsputene er kollektivvennlige, da hjulene på bussene kommer på utsiden. Putene er plassert ved Dag Hammarskjøldsvei, Løvåsveien, ved Fyllingsdalen teater og Foto Knudsen. Sammenlignet med ordinære fartshumper, er fartsputer mer behagelige for kollektivreisende. Kryss Fyllingsdalsveien og Allestadveien Ny rundkjøring i krysset mellom Fyllingsdalsveien og Allestadveien. Området er også rustet opp med utbedring av gang- og sykkelvegen, universell utforming av busstoppene og ny belysning. Opprusting holdeplasser Det er utført en rekke tiltak for å utbedre flere holdeplasser på linje 2. Målet var å oppnå en effektivisering av kollektivlinjen. Åsane terminal Terminalen har gjennomgått en total opprusting. Terminalen har fått en høyere og universell standard, med forbedrede venteromsfasiliteter. Den er også gitt et kunstnerisk, lokalhistorisk uttrykk. Loddefjord terminal Denne er oppgradert med universell utforming for å øke trygghetsfølelsen for de reisende. Nye levegger med varierte sittemuligheter, nytt terminalgulv, tiltak for å minske støy/gjenklang fra bussene, Kollektivtiltak Side 48

49 Resultater Hva har vi fått til? Åsane terminal Trafikksikring Side 49 Foto: Jostein Korsnes (AsplanViak)

50 skilting og belysning. Leveggene er delvis gjennomsiktige for å holde plattformen oversiktlig og for å dempe vinden, uten å skape turbulens. De er også meget robuste mot hærverk. Samtidig ble det etablert nytt gangfelt over til Vannkanten. Opprusting av holdeplasser En rekke holdeplasser er rustet opp til universell utforming. Kollektivterminal Sandeidet På Sandeide er det etablert kollektivterminal i forbindelse med Ringveg vest. Terminalen er estetisk og universelt utformet med natursteinsmurer Bergen Busstasjon Oppgradering startet i 2011, med forventet ferdigstilling av nordre del i Apeltunvegen Det er bygget kollektivfelt for å bedre bussenes fremkommelighet inn mot bybanestoppet. Lengde 0,2 km. Fjøsangerveien Kollektivtiltak Side 50

51 Resultater Hva har vi fått til? Vegprosjekt Ringveg vest er det høyest prioriterte vegtiltaket i Bergensprogrammet. Første byggetrinn ble åpnet i 2010, mens trinn 2 skal stå ferdig i Andre prosjekt som er ferdige er ny veg til Sædalen, toplanskryss på Fjøsanger, fire felt Hop-Sørås, Midtun-Hop og forlengelse av Solheimsgaten. Gjennomførte prosjekt 2002/ 2003 Hop -Midtun Den nye traseen med tunnel fra Hop til Midtun sto ferdig i 2002/2003 som tilførselsvei til søndre innfartsåre og for å avlaste Nesttun sentrum for trafikk Sædalsvegen Den nye hovedvegen fra Birkelundstoppen til Nattland skole og videre til indre Sædal har en total lengde på meter, med to tunneler, hver på ca. 300 meter. Den gamle vegen er blitt gang- og sykkelveg. Nye Sædalsvegen ble åpnet i desember Nytt kryss Fjøsanger Det er bygget toplanskryss på Fjøsanger. Arbeidet startet høsten 2002, og krysset er bygget om til firefeltsveg med rundkjøring. Straumevegen Ny rundkjøring ved Langegården Fjøsangerveien Fabrikkgaten Fjøsangerveien og Kanalveien ble bygget om for å tåle økt trafikkmengde som følge av at traseen for bybanen skal gå gjennom Inndalsveien. All sørgående trafikk er flyttet til Fjøsangerveien og Kanalveien. Fabrikkgaten mellom Fjøsangerveien og Kanalveien er utvidet til tre felt. Det er bygget venstresvingefelt fra Fjøsangerveien og inn i Fabrikkgaten. Sammen med krysset Fabrikkgaten Kanalveien er krysset lysregulert. Krysset i Edvard Griegs vei Fjøsangerveien er tilpasset Fjøsangerveien. Totalkostnad ble om lag 150 millioner kroner. Fjøsangerkrysset 2008 Fjøsangerveien Minde allé Det er bygget ny toplans rundkjøring ved Fjøsangerveien/Minde allé. En om lag 50 meter lang betongkulvert med to gjennomgående felt leder trafikken rett fram i Fjøsangerveien, mens rundkjøringen over fordeler trafikken henholdsvis til Minde allé og Mindeveien Ringveg vest, første byggetrinn Se egen omtale Minde Allé/ Kanalveien For å bedre fremkommeligheten for bussene i krysset mellom Kanalvegen og Minde Allè er krysset bygget om til rundkjøring Firefelts veg Sørås Hop Firefelts motorveg mellom Sørås og Hop ble bygget ferdig våren Samtidig ble det gjort støytiltak, for å bedre forholdene for beboere langs strekningen. Kostnad 150 millioner kroner. Kanalveien / Minde Allé Vegprosjekt Side 51

52 Resultater Hva har vi fått til? Ringveg vest Prosjektet Ringveg vest omfatter bygging av rundt 10 km ny firefelts veg mellom rv 580 Flyplassvegen ved Birkeland i sør og Vestre innfartsåre ved Liavatnet. Av dette er rundt 8 km tunnel. Første etappe omfattet den nesten 2,5 km lange strekningen Dolvik Sandeidet. 2,2 km av strekningen er del 1 av Knappetunnelen. Ytrebygdsvegen mellom Kokstadkrysset og Birkelandskrysset ble også utbedret. Første etappe åpnet i Ringveg vest v/sandeidet Andre etappe omfatter den nesten 4,3 km lange strekningen mellom Sandeidet og Liavatnet, som går i tunnel til nytt toplanskryss ved Liavatnet. Ramper i tunnel mot Sandeide og rundkjøring ved kollektivterminal på Sandeidet ble ferdig i forbindelse med byggetrinn 1. Sikkerhetsutstyret i Lyderhorntunnelene skal også oppgraderes som del av byggetrinn 2. Dette inkluderer: Feltanvisere, variable skilt, ny tunnelbelysning og oppgradering av ventilasjonssystemet. Andre etappe er planlagt åpnet for trafikk i Ringveg vest Tredje etappe omfatter strekningen mellom Flyplassvegen og Dolvik. Denne er foreløpig ikke prioritert. Ringveg vest De store prosjektene Side 52

53 Side 53

54 Resultater Hva har vi fått til? Bane med suksess Bybanen i Bergen er blitt en suksess. Bergenserne liker den, den gir inntekter og ikke minst har den en overveldende effekt på den lokale utviklingen rundt stoppesteder og langs traseen. Bybanen skal være ryggraden i kollektivsystemet i Bergen. Og det ser den ut til å bli. Planleggingen i Bergen startet med en konsekvensutredning og en kommunedelplan for en bybane mellom Bergen sentrum og Flesland flyplass. At det ble denne strekningen var godt begrunnet, trafikkveksten her ville bli større enn i andre bydeler, og hovedvegsystemet var (og er) ikke ferdig utbygget. Stor satsing på boligbygging og næringsutbygging i sør vil skape stor trafikk. Helt fra kommunesammenslåingen i 1972 har bane vært tema i Bergen, og forslag i uilke varianter har vært oppe og vaket med jevne mellomrom. Etter kommunedelplanen ble det fart i arbeidet da bybanekontoret ble etablert i 2001, et lite kontor med fem ansatte som fikk ansvaret for reguleringsplanleggingen. I 2006 ble så Bybanekontoret utvidet betydelig, og prosjekteringen av selve byggingen kunne starte. Anleggsarbeidene startet 7. januar 2008, og 22. juni 2010 ble første byggetrinn mellom Bergen sentrum og Nesttun åpnet for drift. Et over 30 års svangerskap var endelig fullendt. Bybanen Hva er en bybane? Bybanen er en mellomting mellom en bytrikk og en forstadsbane, som i hovedsak skal gå på egen eller prioritert trasé, men som også kan gå i blandet trafikk i bygater, og i gågater. Bybanen skal ha god dekning, meget god frekvens og regularitet. I Bergen er vognene tilpasset en makshastighet på km/t, og har mange ledd slik at banen kan greie svært krappe svinger, også i trange bygater Hovedmålene er: Høy regularitet Høy frekvens Høy dekningsgrad, avstand mellom stoppesteder normalt m Høy komfort og kvalitet Lavgulv tilpasset alle brukergrupper Bybanen Kollektivtiltak Side 54

55 Side 55

56 Side 56

57 Resultater Hva har vi fått til? Kjørehastighet har hele tiden vært mye diskutert. Ønsket om høy hastighet, må balanseres mot ønsket om tett avstand mellom stoppestedene. Skal hastigheten økes, må stoppesteder kuttes ut og antall reisende med banen går ned. Gjennomsnittshastigheten for Bybanen i Bergen er faktisk opp mot reisehastigheten på T-banesystemet i Oslo. Design og kunst Bybanen fikk tidlig utviklet et helhetlig designprogram, som skulle gi banen et helhetlig preg. Dette inkluderer det meste, fra landskapsarkitektur, utforming av holdeplasser, og vogner, til uniformer og grafisk profil. Det er også etablert en kunstplan for Bybanen, med kunstneriske utsmykninger langs traseen,. som er med på å berike reiseopplevelsen. Bybanen vårt viktigste byutviklingsprosjekt Alle har sikkert fått med seg den store byggeaktiviteten som er langs Bybanen fra sentrum til Nesttun. Bybanen strukturerer byen, og særlig holdeplassområdene er blitt svært attraktive. Det bygges ut boliger og arbeidsplasser i stort tempo. Investeringen som følger av banen, er om lag ti ganger så store som selve baneutbyggingen. I tillegg kommer de andre effektene som ofte ikke tenkes på, som fredeliggjøring av Inndalsvegen og Bjørnsonsgate, lett tilgjengeligheten for ungdommer som skal til FYSAK på Sletten, sammenbindingen av studiestedene og Fantoft studentby, og så videre. Kollektivtiltak Side 57

58 Side 58 Organisering

59 Organisering Kontaktutvalg Politisk og administrativ ledelse Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Leder: Vegdirektoratet v/vegdirektør Sekretariat: Hordaland Fylkeskommune Styringsgruppe Administrativ ledelse Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Leder: Bergen kommune v/kommunaldirektør Sekretariat: Bergen kommune Faglig koordineringsgruppe Administrativt personell Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Leder: Statens vegvesen v/vegavdeling Hordaland Sekretariat: Statens vegvesen Faggruppe Gang og sykkel Faggruppe Trafikksikring Faggruppe Kollektivtransport Faggruppe Sentrum Store BP-prosjekter Bybane Ringveg vest Figur 4: Gjeldende organisasjonskart for Bergensprogrammet Side 59

60 Side 60 Etatenes roller i Bergensprogrammet

61 Etatens roller i Bergensprogrammet Bergen kommune Kommunen er planmyndighet og har direkte ansvar for valg av fysiske løsninger for alle utbyggingstiltak i og utenfor Bergensprogrammet. Gjennom planprosesser og vedtak har og iverksetting. Kommunen er ansvarlig for parkeringspolitikken Kommunen er gjennom kommuneplanlegging ansvarlig for bosettingsmønster og næringsområder. Kommunen er ansvarlig for utbyggingsavtaler som regulerer privates bidrag til utbyggingstiltak og infrastrukturtiltak i transport systemet. Lokal delfinansiering gjennom bompengeinnkreving er avhengig av forankring og vedtak i Bergen kommune. Om lag 60 prosent av Bergensprogrammet er i dag finansiert med bompengeinntekter. Hordaland fylkeskommune I tillegg til bybaneutbyggingen omfatter Bergensprogrammet i all hovedsak tiltak på fylkesvegnettet der Hordaland fylkeskommune er vegeier. I tillegg til å være tiltakshaver for tiltak på fylkesvegnettet i Bergen, har Hordaland fylkeskommune også et direkte byggherreansvar for bybanen byggetrinn 2 Nesttun-Rådal. Statens vegvesen sams vegadministrasjon Bergensprogrammet er endelig godkjent og vedtatt av Stortinget. Statens vegvesen har ansvar for å sikre at gjennomføringen av Bergensprogrammet foregår i samsvar med Stortingets vedtak/godkjenning. Statens vegvesen er fylkeskommunen sitt apparat/etat for planlegging og gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet, jfr. Prinsippet om sams vegadministrasjon. I denne sammenheng er Statens vegvesen underlagt fylkeskommunen og er å betrakte som en del av fylkesadministrasjonen. De aller fleste tiltak på vegnettet innenfor Bergensprogrammet blir derfor utført i regi av Statens vegvesen. I noen enkelte tilfeller på kollektivterminal og innfartsparkering blir tiltak utført i regi av eiendomsseksjonen i Hordaland fylkeskommune. Statens vegvesen har et sektoransvar for blant annet kollektivtransport, trafikksikkerhet osv. og avgir uttale til kommunale plansaker. Statens vegvesen har ansvar for riksvegnettet i Bergen, som har stor trafikal betydning både regionalt, mellom bydeler og inn mot sentrum. Sammen med tiltakene i Bergensprogrammet utgjør dette viktige og sentrale element i utviklinga av et samlet effektivt transportsystem i Bergensområdet. Hovedprioriteringene i finansierings- og utbyggingsplanen for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget. Med grunnlag i disse prioriteringene er det fylkeskommunen som endelig fastsetter årlig budsjett gjennom vedtak av plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet. Fylkeskommunen gir uttale til kommunale plansaker og kan fremme innsigelse. Fylkeskommunen inngår som en del av den formelle lokale forankringen av bompengeinnkreving. Side 61

62 Side 62 Inntekter og utgifter

63 Inntekter og utgifter Investeringer i Bergensprogrammet i perioden Bergensprogrammet er finansiert med bompenger, statlige riksvegmidler, fylkesvegmidler og midler fra Bergen kommune. Fordelingen har endret seg noe gjennom perioden fra Bompengene som ble investert i perioden kom fra de løpende bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra årene før I årene er det i tillegg til de løpende inntektene tatt opp lån som ved utløpet av 2011 var på 2450 mill. kr. De statlige midlene er i all hovedsak bevilgninger til det øvrige riksvegnett i Hordaland i perioden Fra og med 2010 er det fylkeskommunen som har fått ansvaret for det øvrige riksvegnettet og de offentlige midlene til Bergensprogrammet kommer nå i all hovedsak fra fylkeskommunen. (Prosjekt på riksveg er fra ikke med i Bergensprogrammet og tiltak på dette vegnettet i Bergen er finansiert av statlige midler gjennom tildelinger i statsbudsjettet). Tabellen og figurene under viser sum investeringer fordelt på finansieringskilder i perioden. Mill 2012-kr Bompenger (inklusiv lån) 6129 Statlig bevilgning 1446 Fylkeskommunal bevilgning 587 Kommunal bevilgning 115 Sum investeringer fra Tabell 3: Fordeling av investerte midler fordelt på forvaltningsnivå i perioden. Finansiering av Bergensprogrammet i 2000 Tabellen under oppsummerer hvordan investeringene har vært fordelt i forhold til det som var utgangspunktet. Mill kr Vedtatt pgr Oppfølg Strekningsvise investeringer Søndre innfartsåre (stamveg) Rv 555 Vestre innfartsåre 0 60 E39 Midtun - Hop Hasteprosjektene Ringveg vest 1. byggetrinn Bybanen 1. byggetrinn Ringveg vest 2. byggetrinn Bybanen 2. byggetrinn Skansentunnelen Solheimsgaten Programområder Bomstasjonar/Refusjonar Gang- og sykkelveger Miljø- og servicetiltak Trafikksikkerhetstiltal Kollektivtrafikktiltak Planlegging Sum investeringer Tabell 4: Investeringer i Bergensprogrammet i perioden , fordelt på store prosjekter og programområder Fylke 4 % Stat 37 % Kommune 3 % Bompenger 56 % Kolonnen Vedtatt program 2000 er hentet fra bystyresak nr. 275/2000 punkt 13 i vedtaket. Fylkeskommunen sluttet seg til samme vedtaket i sin behandling av fylkestingsak nr. 114/2000. Tabellen tok ikke høyde for en restkostnad på Vestre Innfartsåre. De såkalte hasteprosjektene (Minde Alle/Fjøsangerveien) kom ikke inn i Bergensprogrammet før i behandlingen av det reviderte programmet i St prp nr 75 ( ). 2. byggetrinn for Bybanen og Ringveg vest var heller ikke med i perioden i utgangspunktet. De kom først med ved behandlingen av Prop. 108 S ( ). Figur 5 :Finansiering av Bergensprogrammet i perioden forutsatt i fylkestingsak 114/2000. Kolonnen Oppfølging bygger i hovedsak på de årlige budsjettene for Bergensprogrammet. Den omfatter ikke fylkeskommunale investeringer i perioden og heller ikke de kommunale investeringene. Det eneste prosjektet som ikke er gjennomført i tråd med forutsetningene i år 2000 er Skansentunnelen. Den er utsatt til etter Side 63

64 Resultater Hva har vi fått til? På de prosjektene og programområdene som er gjennomført, er det nesten uten unntak brukt mer midler enn forutsatt i år Det er investert vel 2 milliard kroner mer enn rammen i Disse midlene kommer fra bompengedelen av finansieringspakken. Figurene under viser fordelingen på de ulike tiltakstypene og programområdene i perioden. Investeringer i Bergensprogrammet Fylke 7 % Kommune 1 % Oppfølging Store vegprosjekt Bybanen Kollektivtrafikktiltak Gang- og sykkelveger Miljø- og servicetiltak Trafikksikkerhetstiltak Planlegging mm 8 % 3 % 6 % 5 % 35 % 7 % 36 % Stat 18 % Figur: 8 Faktisk fordeling mellom tiltakstyper, perioden Bompenger 74 % Trafikantbetaling Netto bompengeinntekter Figur 6: Faktisk finansiering av Bergensprogrammet Vedtatt program i år 2000 Store vegprosjekt Bybanen Kollektivtrafikktiltak Gang- og sykkelveger Miljø- og servicetiltak Trafikksikkerhetstiltak Planlegging mm 5 % 3 % % 8 % 20 % 23 % 36 % Figur 7: Opprinnelig fordeling mellom tiltakstyper, forespeilet i Figur 7: Opprinnelig fordeling mellom tiltakstyper, forespeilet i Figuren viser netto bompengeinntekter i perioden, når fratrekk for tap, tapsavsetning og kostnader i forbindelse med innkreving er trukket i fra. Tallene er ikke helt sammenlignbare, da bomringen har blitt betydelig bygget ut og omfanget av trafikkgrunnlaget for bompengeinntektene har økt siden Bompengeinntektene har også økt som en konsekvens av dette. Side 64

65 Side 65

66 Side 66 Curriculum Vitae Bergensprogrammet

67 Curriculum Vitae Bergensprogrammet primo juli 1995: Bergensprogrammet for transport,byutvikling og miljø første gang lansert i forslag til kommuneplanens arealdel 3. juli 1996: vedtas som oppgave i planperioden ved bystyrets vedtak om kommuneplanen 14. april 1997: formell oppstart hovedutvalgssak 186/97 november 1997 sak om behov for politisk/administrativ kontaktgruppe 4. februar 1998: medlemmer til kontaktgruppen oppnevnes 6. februar 1998 første møte i kontaktgruppen for Bergensprogrammet avholdt 6/7. februar 1998 todagers seminar for politiske og administrative deltakere i planarbeidet 23. februar 1999: høringsforslaget utlagt, HOBY-sak 125/ mai 1999, etter høring, bystyrebehandling B-sak 137/99 og Fylkestinget 9. juni 1999 oktober 1999: omtalt i transportetatenes planforslag-høringsutkast til NTP våren 2000: i St.m. 46 ( ) om NTP juni 2000: bystyresak om nytt trafikantbetalingssystem for Bergen 11 oktober 2000: inngår innstilling S.nr 119 ( ) om Nasjonal transportplan ( ) 27. november 2000: bystyret behandler sak 275/00 Bergensprogrammet søknad om tillatelse til bompengefinansiering av tilhørende program 14. desember 2000: fylkestinget behandler kommunens søknad om bompengefinansiering 11. mai 2002: St.prop.76 ( ) om Bergensprogrammet lagt frem av regjeringen 26.november 2002: innstilling S.nr.45 ( ) avgitt av Stortingets samferdselskomite 17. desember 2002: stortingsbehandling Bergensprogrammet: - bred politisk enighet og forpliktende avtaler 13. mars 2000 : Bystyrets vedtak om kommunedelplan bybanen 17. desember 2002: Bergensprogrammet vedtatt i Stortinget Februar 2006: Stortingsproposisjon nr 75 ( ) om Bergensprogrammet behandlet i Stortinget som klarerte bruk av bompenger for å finansiere Bybanen 25.mai.2009: Bystyret behandlet sak om videreføring av Bergensprogrammet Juni 2009: Fylkestinget behandlet sak om videreføring av Bergensprogrammet 10.juni 2010: Stortinget klarerte i stortingsproposisjon nr. 108 S, finansiering av byggetrinn 2 for Bybanen og Ringveg vest Februar/ mars 2012: Bystyret og Hordaland fylkesting om videreføring av Bergensprogrammet , (inklusiv bybanen til Flesland). Side 67

68 Martin Blystad