Handlingsplan

Transkript

1 Forslag til Handlingsplan oppfølging av Sykkelstrategi for ergen

2 2

3 Innhold 1 Innledning 2 akgrunn 2.1 Sykkelstrategi for ergen ål Status og behov 4.1 Generelt 4.2 Hovedrutenettet 4.3 Sentrum 4.4 Sykkelparkering 5 Prioriteringer Generelt 5.2 Prioriteringskriterier 5.3 Samlet tiltaksliste 5.4 Infrastruktur ydelsvis kartvisning 6 Oppfølging 6.1 Ressurssituasjon - kostnader 6.2 Ressurssituasjon - personell 6.3 Rapportering VEDLEGG 54 Handlingsplanen er utarbeidet i regi av gang- og sykkelgruppen i ergensprogrammet gjennom samme prosjektgruppe som utarbeidet sykkelstrategien. 3

4 4

5 1. Innledning ergen signaliserer ønske om økt satsing på sykkel i årene fremover, tydeliggjort blant annet gjennom Fremtidens byer og bystyrets behandling av Sykkelstrategien for de neste 10 årene. Dette dokumentet er forslag til handlingsplan for de første fire årene, , med helhetsvurdering mot Dette er en handlingsplan knyttet til hva som må til for å nå målene i strategien, og ikke i forhold til hvor mye ressurser som er satt av pr i dag. Sykkelstrategiens mål for 10 års perioden er ambisiøse. Anbefalte tiltak vil ikke kunne la seg gjennomføre innenfor dagens rammer av økonomiske midler og personell. Handlingsplanen gir grunnlag for opptrapping av sykkelsatsingen for å nå målsettingene. Finansiering av handlingsplanen må sikres gjennom plan- og byggeprogrammet i ergensprogrammet, Nasjonal transportplan, belønningsmidler og ved hjelp av utbyggingsavtaler eller andre finansieringskilder. Handlingsplanen er et verktøy for prioritering av prosjekter fremover, og bør brukes som en retningsgivende plukkliste. Handlingsplanen har fokus på infrastruktur på samme måte som i strategien, og utbygging og forbedring av hovedrutenettet står sentralt. De fleste infrastrukturtiltakene ligger derfor på hovedrutenettet. Selv om hovedfokuset ligger på infrastruktur, er det avgjørende for måloppnåelsen for sykkelstrategien at det også utføres andre typer tiltak for å fremme sykling. ehovet for andre tiltak er også tatt med, men disse er ikke behandlet like grundig. ergen har et planunderskudd for sykkeltiltak. Det vil si at vi mangler vedtatte reguleringsplaner som grunnlag for utbygging og utbedring av sykkelvegnettet. Det tar ca 3-5 år fra et reguleringsplanarbeid startes til tiltaket er klart for gjennomføring. Dette gjør det nødvendig å satse sterkt på planlegging i første del av 10-års perioden, slik at gjennomføring av tiltak kan øke utover i perioden. For å kunne sette opp en best mulig handlingsplan for 4-års perioden har det vært nødvendig å se på behovet for tiltak på hovedrutenettet for hele ti-årsperioden. Dette har vært spesielt viktig for å kunne vurdere behovet og oppstartstid for reguleringsplaner, da mange av disse må påbegynnes i 4-årsperioden for at tiltak skal kunne gjennomføres i neste periode. 5

6 Det har i arbeidet med handlingsplanen vært søkt etter tiltak som kan gjennomføres raskt. Det har vist seg vanskelig å finne tiltak for ny sykkeltilrettelegging som lar seg gjennomføre uten reguleringsplan. Tiltak som er lettere å gjennomføre er mindre oppgraderinger på eksisterende sykkelvegnett, økt drift og vedlikehold, skilting, sykkelparkering samt informasjons- og mobilitetstiltak. Det er naturlig å ha økt fokus på dette i den første fireårs perioden sammen med utarbeiding av reguleringsplaner. ye av sykkeltilretteleggingen i ergen inngår naturlig i andre prosjekter som ikke primært er rettet mot sykkel. Det er viktig å presisere at sykkeltilrettelegging selvsagt også skal vurderes andre steder enn på hovedrutene og bydelsrutene vist i strategien. Dette må vurderes i hvert enkelt prosjekt, jamfør bystyrets vedtak om at ehov for sykkeltiltak skal vurderes og omtales i alle plansaker etter plan- og bygningsloven. (se vedlegg 1). Erfaringsmessig har det vist seg at planlegging og gjennomføring av sykkeltiltak i sentrale strøk er svært ressurskrevende. Det er blant annet krevende å både finne og bli enige om gode løsninger. Flere tiltak er i mange tilfeller kontroversielle. Skal ergen nå målene i sykkelstrategien krever det at vi tar tak i de utfordringene vi står ovenfor. 6

7 akgrunn 7

8 2. akgrunn 2.1 Sykkelstrategi for ergen Politisk behandling Sykkelstrategi for ergen ble behandlet i ystyret 26. april ystyrets vedtak ligger til grunn for prioriteringene i handlingsplanen. Vedtaket er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1. Sykkelstrategien er en rullering av plan for sykkeltiltak , vedtatt i Komité for miljø og byutvikling 25. august Strategien inngår samtidig som en del av ergensprogrammet, hvor ett av ni delmål er etablering av et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Høringsuttalelsene fra Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen er gjengitt i vedlegg 2 og 3. 8

9 2.1.2 ål og tiltaksgrupper Sykkelstrategi for ergen har følgende hovedmål: I ergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i ergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedrutenett for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 I sykkelstrategien er det videre satt opp delmål som støtter oppunder hovedmålene. Delmålene skal forstås som konkretiseringer/ operasjonaliseringer av de mer overordnede hovedmålene. Opprette et sammenhengende hovedrutenett for sykkel Innen 2019 skal hver tredje offentlige parkeringsplass i sentrum være for sykkel drepte eller alvorlige skadde syklister Konfliktnivået mellom syklister og andre trafikanter skal reduseres Vi skal bedre faktagrunnlaget med hensyn til sykling Strategien peker på behovet for å bruke et bredt spekter av tiltak for å nå målsetningene, og kategoriserer tiltak og virkemiddel under 8 ulike tiltaksoverskrifter: Planlegge og bygge minst 50 km av hovedrutenettet for sykkel Prioritere sykkeltrafikk fremfor biltrafikk Etablere 1500 nye sikre sykkelparkeringsplasser i sentrum Oppnå høyere standard på drift og vedlikehold, barvegsstrategi på hovedrutene Legge 0-visjonen til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet Styrke sykkeltrafikkens plass i areal- og transportplanleggingen edre overgangsmulighetene mellom sykkel og andre transportmidler Utføre informasjons- og mobilitetstiltak For å nå målene i sykkelstrategien, er det lagt særlig vekt på utbygging og oppgradering av hovedrutenettet. Følgende retningslinjer er satt opp for utforming av hovedrutene: Hovedrutene skal tilrettelegges for effektiv transportsykling i 30 km/t Den syklende skal oppleve kontinuitet og god tilgjengelighet i hovedrutenettet Gående og syklende skal skilles, enten på sykkelveg med fortau eller med sykkelfelt i kjørebanen Hovedrutene skal være attraktive og trafikksikre 9

10 10 Figur 1. Kart over hovedvegnett for sykkel

11 ål

12 3. ål ed bakgrunn i målsettingene i strategien er det satt opp tre periodemål for fireårs perioden: 1. Hovedrutenettet skal bygges ut med 15 km manglende lenker For å nå målsettingen i sykkelstrategien om fullføring av et sammenhengende hovedrutenett i ergen innen 2019, er det behov for utbygging av om lag 50 km ny infrastruktur. På grunn av små planreserver vil denne utbyggingen måtte skje gjennom en gradvis opptrapping utover i strategiperioden. For å være i rute i henhold til strategien er det nødvendig å fullføre 15 km i handlingsplanperioden ehov for oppgradering av eksisterende anlegg kommer i tillegg til dette, som blant annet skille mellom ulike trafikantgrupper. 2. Tiltak for syklende skal føre til bedre samspill i trafikken og dempet konfliktnivå. ergen er i dag en middels stor by med et sykkelvegnett beregnet for et lite tettsted. Dette fører til svært mange konflikter mellom gående og syklende, men også mellom bil/buss og syklister. Utforming av hovedrutenettet i kryss og på strekning er viktig for å bedre dette. Vegnormalen sier at dersom det er flere enn 50 gående eller syklende i maksimaltimen i et normaldøgn bør gående og syklende separeres. Vi har i dag 8 sykkeltellepunkt i ergen plassert på gang/sykkelveier. Punktene viser maksimaltimetrafikk på mellom 100 og Innen 2013 skal sykkelandelen i ergen være over 6 %. Reisevaneundersøkelsen for ergensområdet 2008 viser at mellom ergenhus og Årstad bydel utgjør andel turer med sykkel 12 % av alle reiser. ellom ergenhus og Åsane er tilsvarende andel 1 %. Dette viser oss at med god tilrettelegging bør 10 % sykkelandel i 2019 være oppnåelig, men skal en oppnå det bør andelen være over 6 % innen

13 Status og behov 13

14 4. Status og behov 4.1 Generelt Handlingsplanen har fokus på infrastruktur, og i dette kapittelet omtales hovedrutenettet, sentrum og sykkelparkering. Det vises til strategien for statusog behovsbeskrivelse for de andre tiltaks- og virkemiddelskategoriene. Planbehov og ressursbehov i forhold til personell og kostnader er behandlet i kapittel Hovedrutenettet Dagens tilbud - standardvurdering Hovedrutenettet for sykkel er i handlingsplanen definert til å være på 125 km. Dette er ca 10 km lengre enn skissert i sykkelstrategien, og skyldes i hovedsak en detaljering av traséen for ruter gjennom større kryssområder samt at begge sider av Puddefjordsbroen og lignende stekninger telles med. Som en del av grunnlaget for prioriteringer mellom strekninger er det gjort en standardvurdering av de ulike strekningene på hovedrutenettet. Dette er en skjønnsmessig totalvurdering for hver strekning hvor mange parametere er med å danne totalbildet. De viktigste/mest typiske forholdene for kategoriene er beskrevet i tabell 1 nedenfor. Resultatet er vist på figur 2. Tabell 1: Standardvurderinger Status tilbud Dårlig iddels ra eskrivelse Ikke eget tilbud for syklister. Sykling i blandet trafikk eller på fortau. Konflikt mellom gående og syklende Andre faktorer kan være dårlig dekke, stolper og andre hindringer, mange/uheldige avkjørsler/kryss, med mer. God standard på tilretteleggingen men konflikt mellom gående og syklende. redde og hindringer med mer kan trekke ned. Gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau eller sykkelfelt hvor syklistene opplever godt flyt uten for mange hindringer. Få dårlige krysningspunkt og lavt konfliktnivå. Vurdering av hovedrutenettet viser at det mangler tilbud på 42 km (Ikke tilbud), mens 21 km er vurdert som dårlig og 30 km anses middels. 31 km er vurdert å være et bra tilbud. 14

15 Figur 2 : Standardvurderinger 15

16 4.2.2 Skille mellom gående og syklende Hovedrutenettet består i dag av flere ulike typer tilrettelegging, og på mange strekninger skifter det ofte mellom de ulike typene. Dette er uheldig for brukerne, og det er viktig å tilstrebe et sykkelvegnett som er mest mulig enhetlig og med færrest mulig skifter mellom tilretteleggingstyper. Dette gir trygghet og bedre lesbarhet både for syklister og andre trafikanter. Sykkelstrategien legger til grunn at hovedrutenettet primært bør bestå av sykkelveg med fortau eller sykkelfelt for å være mest mulig effektivt og trygt. Figur 3 viser hvor gående og syklende er adskilt i dag og hvor det er gang- og sykkelveg som mangler skille. Kartet viser også hvor det mangler sykkeltilrettelegging (blandet trafikk) i dag.. Hvilken løsning som velges for ulike strekninger må avklares når de enkelte strekningene planlegges, men generelt anbefales sykkelveg med fortau. Sykkelfelt kan blant annet være aktuelt i sentrum og i områder hvor det allerede er etablert sykkelfelt på tilgrensende strekninger. er en god løsning for skole- og fritidssykling og er den løsningen som samlet ivaretar alle aldersgrupper best. 16

17 Figur 3 : Skille mellom fotgjengere og syklister på dagens hovedruter for sykkel 17

18 4.3 Sentrum Sentrum er komplekst med mange ulike interesser. Det vises til strategien for nærmere beskrivelse av utfordringene for sentrum. Det vil bli etablert et eget prosjekt for å finne løsninger for syklistene som på en god måte kan integreres i bybildet. Hovedutfordringene for sykkelvegnettet i sentrum kan kort deles i to; sammenkobling av hovedrutene og tiltak for å gjøre sentrum generelt mer attraktivt for syklister. Tiltak i sentrum prioriteres høyt i handlingsplanen. Ettersom sentrumsprosjektet ikke er gjennomført vil det kun være begrensede tiltak som presenteres i handlingsplanen. Sentrumsprosjektet må definere hvilke tiltak som kan gjennomføres, både i 4-årsperioden før 2013 og i 10-års perioden mot Figur 4: Sykkelveger i ergen sentrum 18

19 4.4 Sykkelparkering Sommeren 2009 ble det gjort en ny kartlegging av offentlig tilgjengelige sykkelparkeringsplasser i sentrum. Dette viser at det i dag ikke finnes et offentlig tilbud om sikker sykkelparkering i sentrum, samt at totalantallet er for lavt til å være et godt tilbud. ange anlegg er i dårlig forfatning og kun et fåtall har tak. Hovedutfordringen er å få etablert et sikkert parkeringstilbud for syklistene hvor man kan være trygg på å finne sykkelen igjen og i like god stand som da man forlot den. Eksempler på dette kan være oppbefaringsbokser for en og en sykkel, sykkelboder med overvåkning eller sykkelparkeringshus. Oppbevaringsbokser er vanskelig å etablere i sentrum på en god estetisk måte, og sykkelboder er bedre egnet for bedrifter enn for offentlig parkering. 19

20 Det anbefales derfor at ergen etablerer ett eller flere sykkelparkeringshus, avhengig av størrelse og plassering. Disse bør ha god kapasitet og helst kunne tilby fasiliteter som dusj og garderobe. Det er også en fordel om det kan etableres servicefunksjoner som sykkelverksted i tilknytning til slik anlegg. Sykkelstrategien viser at det er behov for 1500 nye sykkelparkeringsplasser i sentrum frem til Jevnt fordelt over 10-årsperioden tilsier at det 600 ny plasser i sentrum fra nå og frem til Sykkelparkering ved bydelssentre og kollektivknutepunkt kommer i tillegg. For sistnevnte vises til rapportene Innfartsparkering i ergensområdet (januar 2008) og Sykkelparkering langs bybanen (oktober 2008). Figur 5 viser parkeringssituasjonen med eksisterende stativer. Hvite områder på kartet angir områder med manglende sykkelparkering og områder med rød farge viser at det er et sykkelstativ med minimum 10 plasser i nærheten. Figur 5. 20

21 Prioriteringer

22 5. Prioriteringer Generelt akgrunnsinformasjon for tiltakslisten Handlingsplanen inneholder 189 tiltak, hvorav ca 130 av disse er knyttet til infrastrukturen (tabell 4). engden tiltak har gjort det uoversiktlig og uhensiktsmessig å prioritere alle tiltakene mot hverandre. Tiltakene er sortert og prioritert innenfor kategoriene infrastruktur, sykkelparkering, drift og vedlikehold, mobilitetstiltak og informasjonstiltak. Hovedrutenettet for sykkel er gjennomgått systematisk og behov for tiltak er vurdert. Det er vurdert hvor det er behov for mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner, og tiltakene er fordelt utover i perioden med oppstart og fredigstillelse. Det er lagt til grunn at utarbeidelse av godkjent reguleringsplan tar 3 år og at gjennomføring av mulighetsstudie og utarbeidelse av byggeplan tar 1 år hver. Totalt 5 år for tiltak som har behov for alle de tre stadiene. Fra oppstart regulering til ferdig byggeplan tar det altså 4 år. Handlingsplanen legger til grunn at alle tiltakene skal være ferdig utført innen utgangen av Dette tilsier at tiltak som skal bygges i 2019 må ha ferdig byggeplan i 2018 og oppstart regulering må senest være i Alle anbefalte reguleringsplaner vil derfor ha oppstart i 2015 eller tidligere. Alle mulighetsstudiene som er satt opp er anbefalt gjennomført i 4 års-perioden. Dette skyldes i hovedsak at mange av disse gir grunnlag for reguleringsplaner som må påbegynnes innen utgangen av ange av mulighetsstudiene er også viktig som faglig grunnlag for mange av planene i perioden, eller for prioriteringer og tiltak for neste periode. Tiltakslisten (tabell4) viser alle anbefalte tiltak i perioden. Tiltakene er sortert i prioritert rekkefølge innenfor de ulike kategoriene. Kategorien for infrastruktur viser også byggeplaner og reguleringsplaner som ikke har oppstart i perioden Disse er tatt med fordi de inngår i helhetsbildet, men de er duset ned i tabellen. Handlingsplanens infrastrukturtiltak som ferdigstilles perioden fremgår av tabell 5. 22

23 5.1.2 Antall km - infrastruktur Hovedrutenettet for sykkel har en lengde ca 125 km, slik det fremgår i kapittet 4.2. Tiltakene i handlingsplanen er satt opp med lengde og gjennomføringsår, og omfatter primært hovedrutenettet men har også tiltak på bydelsrutene og enkelte andre strekninger. Antall km fordeler seg som vist i tabellen nedenfor. Tabell 2.: Antall km på rutetype og år TOTAL SU Hovedrute, ny km 0,5 4,1 2,3 5,5 12,4 21,9 34,3 Hovedrute, oppgradering 0,2 1,1 0,1 2,7 4,1 16,5 32,3 54,2 36,4 70,7 ydelsrute, ny km 1,5 0 2,4 2,4 6,3 2,8 9,1 ydelsrute, oppgradering 0, ,8 7,1 1,8 4,6 2,6 11,7 Annen strekning, ny km ,3 0,3 1,5 1,8 Annen strekning, oppgradering ,3 0 1,5 0 1,8 SU 3 5,2 4,8 10,9 23,9 23,9 60,3 60,3 84,2 84,2 SU ny km SU oppgradering 19,0 4,9 26,2 34,1 45,2 39,0 Handlingsplanen inneholder konkrete tiltak for 16,5 km av hovedrutenettet for første 4-årsperiode, og angir tiltak på 54,2 km for perioden Det er anbefalt mulighetstudier for 43,8 km, mens 11 km anses som uten behov for tiltak frem mot Samlet oversikt for hovedrutenettet blir da som vist i tabell 3. Tabell 3. Hovedrutenettet Km Tiltak foreslått ,5 Tiltak foreslått ,2 Strekninger med mulighetsstudier 43,8 Strekninger uten behov for tiltak 11,0 SU 125,5 23

24 5.2 Prioriteringskriterier ergensprogrammets byggeprogram for 2010 er naturlig prioritert øverst siden dette er prosjekter med avklart finansiering og som enten pågår eller har oppstart høst 2010/vår Det er også valgt å fremheve tre viktige prosjekter som vi mener kan være forbilder for andre prosjekter. Disse har vi kalt forbildeprosjekter og mener de bør vektlegges ekstra i perioden Forbildeprosjekter 1. Sykkel i Sentrum; Hovedruter og generell sykkeltilrettelegging i sentrum, med fokus på nord-sør aksen. 2. Skille gående og syklende på Fløenstien. I tiltakstabellen er dette to prosjekter, da deler av strekningen inngår i pågående reguleringsarbeid for Nygårdstangen. 3. Sykkelparkeringshus i sentrum. Sikker sykkelparkering for 600 sykler. Hovedkriterier - infrastruktur 1. Gjennomføring av fysiske tiltak som planmessig er mulig å gjennomføre i med fokus på sentrum og manglende lenker i hovedrutenettet 2. Planlegging av tiltak på hovedrutenettet for gjennomføring etter 2013, med fokus på sentrum, manglende lenker i hovedrutenettet og Nasjonal Transportplan (NTP). 3. Oppgradering av eksisterende hovedrutenett med fokus på å skille gående/ syklende og kryssutbedringer. Andre kriterier (ikke i prioritert rekkefølge) Kompetansehevingstiltak knyttet til sykkeltilrettelegging. Planlegging av tiltak som gir synergieffekter i forhold til videre bybaneutbygging Informasjons- og mobilitetstiltak for å få flere til å sykle. Tiltak som gir sikker sykkelparkering, med fokus på sentrum Planlegging og gjennomføring av tiltak som gir synergieffekter mellom gang-/sykkel, trafikksikkerhet og kollektivtiltak. Tiltak som bidrar til å heve standarden på drift/vedlikehold av sykkelvegnettet. 24

25 5.3 Samlet tiltaksliste Tabell 4. ID Tiltak /prosjektnavn Type tiltak ergensprogrammet - yggeprogram Kryssing av Fjøsangerveien; Agnes owinckelsgt - Fløenstien 2 Solheimsgaten sør;. 3 ak Lagunen; gang- og sykkelveg langs vannet og frem til osbanetraséen. 4 Haakonsvernveien; Hetlevikstraumen - Haakonsvern 5 Kringsjåveien; Laksevågneset - Lyngbø 6 Hop stasjon; Endring av trasé og skille trafikantgrupper i krysset ved Wernersholmvegen 7 Langs Store Lungegårdsvann; Florida - Nygårdstangen. Oppgradering av belysning 8 Totlandsvegen; mellom Ulsmåg og jøllebotn 9 Flyplassvegen; Kokstad - flyplassen Forbildeprosjekter 10 Forbildeprosjekt; Sykkel i Sentrum; Hovedruter og generell sykkeltilrettelegging i sentrum, med fokus på nord-sør aksen. 11 Forbildeprosjekt; Sykkelparkeringshus i sentrum. Sikker sykkelparkering for 600 sykler. 12 Forbildeprosjekt; Skille gående og syklende på Fløenstien; Nygårdstangen - Østre Strømkaien.Inngår i reguleringsplan for Nygårdstangen. 13 Forbildeprosjekt; Skille gående og syklende på Fløenstien; Nygårdstangen - Fløen. Ny reguleringsplan. Hovedliste - Infrastruktur * 14 Sentrum sør. Fra Kryss Lars Hillesgt/Agnes ow. gt til byparken. 15 Festningskaien; radbenken - ontelabo 16 ryggen; Torget - radbenken 17 inde allé - Fabrikkgaten 18 Skuteviken; Skuteviken - ontelabo 19 Fabrikkgaten; Fjøsangerveien - Inndalsveien 20 Lagunen/Rådal; Hovedruter inn mot og gjennom området. Inngår i reguleringsplan for Rådal/Lagunen. 21 Nattlandsveien sør; Hagerups vei - Wiers-Jenssens vei. 22 Ytrebygdsvegen; Søreide - Dolvik. 23 Ådnavegen; Arna stasjon - Indre Arna skole. 24 irkelundsbakken nedre del. 25 Sletten/Wilhelm jerknes vei; Hagerups vei - Sletten senter 26 Hagerups vei øst; Nattlandsveien - kryss Hagerups vei/wilhelm jerknes vei. 27 Håkonshellavegen (Hillernveien 2); Fra kryss jorøyveien til kryss Alvøveien. 28 Kronstad/Haukeland; ybanestopp Kronstad - St. halvardsvei. Inngår i plan for bybanedepot.også omtalt i rapport om gangtiltak til bybanestopp. 29 øllendalsveien. 30 Salhusvegen; Kort parti som mangler ved "Salhuskrysset" 3 m vist som "fortau" i planen. 31 Salhusvegen; Del av reguleringsplan som ikke er gjennomført. 32 unkebotn; Utbedring av forbindelsen mellom unkebotn og Sandviken sykehus 33 Toro; Sykkelveg på "vannledning" mellom Toro og Espeland/Stefansens vei 34 Slettebakken; Kobling mellom Nattlandsveien og Armeuer Hansens vei/slettebakken. Trolig ikke behov for reguleringsplan. 35 Stend/osbanen; Undergang og snarvei litt før Stend 36 ichael Krohns gate; Enhetlig løsning 37 Åsamyrane; Salhusvegen - Nyborg. Del av IKEA-plan. 38 Langs bybanetraséen; Tiltak langs bybanetraséen, reguleres gjennom bybanearbeidet. Nesttun - Rådal. 39 Kronstadtunnelen; Fløen - Kronstad via jernbantunnel 40 Kronstad; Kronstad - togtrase - Kanalvegen 41 Kryssing av Fjøsangerveien; Solheimsgt - Fjøsangerveien - Fabrikkgaten 42 Gyldenpriskrysset og Carl Konows gate yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan yggeplan 25

26 ID Tiltak / prosjektnavn Type tiltak 43 Langs fremtidig bybanetrasé; Sentrum - Åsane. Sykkeltrasé langs fremtidig bybane. Tiltak som må reguleres og gjennomføres samtidig med bybanen. 44 Tertneskrysset - Åsane terminal, vestsiden av E Nordnes; Østre urallmenning - Akvariet/Nordnesparken (C.Sunds gate/strandgaten). 46 Østre Strømkaien; Lungegårdskaien - ystasjonen. 47 Wergeland; Storetveitveien/inde Allé fra Hagerups vei til Kanalveien. 48 Eidsvågveien; Lønborg - Eidsvåg 49 Garnesvegen/Tunesvegen; Kryss Indre Arna-vegen/Ådnavegen - Garnes skole - Rasmusvegen. 50 Lyderhornsveien; Vestkanten - Sotraveien 51 Åsane senter. Inngår i plan for Åsane sentrale deler. 52 Paradis. Vurdering av sykkeltilrettelegging inngår i pågående planarbeid. 53 Vossesbanen; Gamlehaugen - Hop. 54 Vossebanen/Osbanen; Hop - Nesttun - Fana likk 55 Fanavegen; Skjoldvegen - Søråskrysset 56 Fyllingsdalen; Kryss Fyllingsdalsveien/Spelhaugen - Oasen - Folke ernadottes vei - kryss J.L. owinckels vei. 57 Sykkelbyen Åsane; tiltak kort og lang sikt 58 Åsamyrane/Litleåsvegen; Fra kryss Rollandslia til Liavegen. 59 Liamyrane; Litleåsvegen - Nyborg 60 Tertnesvegen; Tertneskrysset - idtkleiva 61 Hesthaugveien; Kryss Rollandslia - Åsane ussterminal - Haukedalen Skole 62 Åsamyrane; Nyborg - Vågsbotn 63 Sandsli/Kokstad; Gang- og sykkelkobling mellom Sandsli og Kokstad. Inngår i regulering for fremtidig bybanetrasé. 64 Langs bybanetraséen; Tiltak langs bybanetraséen, reguleres gjennom bybanearbeidet. Rådal - Flesland. 65 Indre Arna/Arnatveit; Kryss Indre Arna-vegen/Ådnavegen - kryss Arnatveitvegen/Hardangervegen 66 irkelundsbakken - Paradisstranden 67 Ervikveien; Eidsvåg - Tertneskrysset 68 Lyderhornsveien. Gravdalspollen - anuren 69 Ramstad gård, Fra Vossebanen/Sundts veg til Fanavegen 70 jørndalsbakken; Fra jørgeveien og Sildaberget til Loddefjord/Vestkanten 71 Hjalmar rantings vei; Folke ernadottes vei - Dag hammerskjolds vei 72 Øvre Fyllingsveien. Gyldenpris - Krohnegården - Fyllingsdalsveien 73 Indre Arna; Ytre Arna-vegen - Jernbanestasjonen - kryss Indre Arna-vegen/Ådnavegen 74 Haukeland Sykehus; Hele området men med spesiell fokus på kryss nord og sør samt opprusting av gang-/sykkeltunnel. 75 Åsaneveien; Litleåsveien - Nyborg. Ny trase mellom E39 og Forvatnet 76 Sundts veg; fra Nesttunveien til Nesttunhalsen 77 Steinsvikvegen; Søreide sentrum - kryss Dolvikvegen. 78 Steinsvikveien; Fra Lagunen til kryss med Steinsvikgrend 79 Storetveitveien; Fantoftveien - Hagerups vei 80 Landåsruten, Ny trasé Landås - sentrum? 81 idttun - Haukeland; Grimesvingene/Gamle Vossebanen 82 jørgeveien; Sandeidet - jørndalsbrotet 83 jørgeveien; jørndalsbrotet- Lyderhornsveien. 84 Straumeveien/jørgeveien - Søreide 85 Nesttun; Nesttun - Hardangervegen - idtun - kryss sandbrekkeveien/sandalsringen. 86 Kristianborg; Fjøsanger - inde Allé 87 Åsamyrane;Tertneskrysset - Rollandslia yggeplan yggeplan 26

27 ID Tiltak / prosjektnavn Type tiltak 88 Sykkeltilrettelegging frem mot fremtidige bybanestopp 89 Sandviksveien/Åsanevegen; Fra Gjensidigegården til NHH 90 Sotraveien; Kjøkkelvikveien - Lyderhornsveien - Storavatnet - Askøyveien/Godviksvingane 91 Storavatnet - Drotningsvik 92 jørgeveien; Straume - Sandeidet 93 Straumeveien. ønes - Straume 94 Nesttun; Nesttun stasjon - Hardangervegen - Osvegen - kryss Elvenesvegen 95 Fjøsanger; Kryssområdet. edre kobling mellom Straumeveien, Paradisstranden og Fjøsangerveien. 96 Kryss Lyderhornsveien/Kjøkkelvikveien til Askøybroen 97 Steinsvikvegen; kryss Dolvikvegen - Steinsvikgrend 98 Flyplassvegen; irkeland- Kokstad 99 Wilhelm jerknes vei; Slettebakken - Sletten senter 100 Sandslimarka. 101 Puddefjordsbroen 102 Fløenbakken. 103 Fanavegen; Rådal - Stend 104 Ådnavegen(gamleveien); Indre Arna skole - kryss Indre Arna-vegen/Ådnavegen. 105 Solheimsgaten nord; ichael Krohns gate - Nygårdsbroen. Etablere sykkelfelt i tillegg til eksisterende sykkelveg med fortau? 106 Straumeveien; Fjøsanger - ønes 107 Askøybroen 108 irkelundsbakken øvre 109 Nattlandsveien; Wiers-Jenssens vei - irkelundstoppen 110 Haukelandsveien - Se mulighetsstudie Landås 111 Nattlandsveien nord - Se mulighetsstudie Landås 112 Nygård -Lars Hilles gate- Strømmen 113 Flyplassvegen; Rådal - irkeland 114 Fyllingsdalsveien; Oasen/Hjalmar rantings vei - jørgeveien. 115 Lyderhornsveien; anuren - Liavatnet 116 Osvegen; kryss Elvenesveien - Vallaheiene 117 Fjøsangerveien langs vestsiden 118 Hjellestadveien; lomsterdalen - Hjellestad Sykkelparkering 119 Ansvarsavklaring for drift, vedlikehold, opparbeidelse og finansiering. Eksisterende og nye plasser. 120 Sykkelparkering langs bybanen; Nesttun-Rådal-Flesland og nordover - etter mal fra første del. 121 Sentrum; Oppgradering av eksisterende sykkelparkeringsplasser. yggeplan 122 Sentrum; Sykkelparkering i nye og eksisterende parkeringshus. 123 Forsøkspark sykkelparkering. Finne lokalisering hvor ulike typer kan presenteres. yggeplan yggeplan 27

28 ID Tiltak / prosjektnavn Type tiltak Infrastruktur - generelle tiltak 124 Sykling mot enveiskjøring; Vurdering av hvor dette kan være aktuelt. 125 Sykkelheis i ergen? Jfr. Sykkelheisen Trampe i Trondheim 126 Lage skiltplan for hovedrutenettet yggeplan 127 Sentrum; Designkonkurranse for sikker sykkelparkering i sentrum 128 Plan for utsetting av sykkelpumper og sykkeltellere 129 Etablere 6 nye tellepunkt for sykkel 130 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Årstad og ergenhus 131 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Fana og Ytrebygda 132 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Åsane og Arna 133 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Laksevåg og Fyllingsdalen 134 Vurdere vikeplikt for syklister. Laksevåg og Fyllingsdalen 135 Vurdere vikeplikt for syklister. Åsane og Arna 136 Vurdere vikeplikt for syklister. Fana og Ytrebygda 137 Vurdere vikeplikt for syklister. Årstad og ergenhus 138 Sykkeltunneler. Generelt prosjekt for å vurdere sykkeltunneler i ergen; lengde, bredde, trygghet, lys, sikkerhet, overvåking og erfaringer fra utlandet. Drift og vedlikehold yggeplan yggeplan yggeplan 139 Etablere en felles kravspesifikasjon for drift- og vedlikehold av sykkelvegnettet i ergen Rutine 140 Avklaring av ansvarsforhold for å sikre sammenhengende drift- og vedlikehold på hovedrutenettet Avklaring 141 Utarbeide instruks for prioritering mellom de ulike rutene Rutine 142 Koste alle hovedrutene en gang per uke Rutine 143 Gjennomføre oftere grøft- og vegetasjonsrensk på hovedrutenettet Rutine 144 Gjennomføre barvegsstandard på alle hovedruter Rutine 145 Påse at alle nye sykkelanlegg tilrettelegges for gode og kostnadseffektive driftsmuligheter Rutine obilitetstiltak 146 iljøuke, samarbeid med NHH, Arrangement 147 Klimauke i samarbeid med Klimaseksjonen; Arrangeres vår og høst Arrangement 148 obilitetsuken Arrangement 149 Kampanjer: Jeg reiser smart Kampanje 150 Kampanjer: ergen i bevegelse (Skolekampanje, arrangeres hver høst) Kampanje 151 Smarte reisevaner i vinterhalvåret Kampanje 152 Internevaluering av aktiviteter, kampanjer og lignende Notat 153 Delta på reiselivs- og boligmesser Presentasjon 154 Drifte ordning med utlånssykler (20 sykler som lånes ut til bedrifter som ønsker å prøve) Rutine 155 Løpende mobilitetsrådgivning og informasjon, inkl bedriftsbesøk Samarbeid 156 Rådgivning/deltakelse i ergensprogrammet og andre prosjekt. Samarbeid 157 Kampanje om bedre samspill i trafikken (Ligger på trappene hos SVV nasjonalt) Kampanje 158 Sende brev til kjøpesentrene i ergen og utfordre de til å bedre sykkelparkeringstilbudet Samarbeid 159 øter med næringslivet i ergen Samarbeid 160 ateriell og informasjon til studenter ved studiestart Kampanje 28

29 ID Tiltak / prosjektnavn Type tiltak Informasjonstiltak 161 Plan for oppbygging av kompetanse i HFK, SVV og K. Hver for seg. 162 Lage informasjonsopplegg for å formidle sykkelstrategien internt i HFK, SVV og K, med egen tilpassning for hva dette betyr for de ulike etatene. 163 Rådgivning og oppfølging av relevante plan- og byggeprosjekter 164 Idénettside for sykkelparkering; Veileder for planleggere og inspirasjon for bedrifter 165 Utvikle/forbedre internettsider om sykling, fase 1 - oppgradering av sidene på ergensprgr. 166 Utvikle/forbedre internettsider om sykling, fase 2 - Utvikle god samleside for sykling i ergen 167 Informasjon om hva et sykkelregnskap er - slik at det er allment kjent innen utgangen av Sykkelregnskap; Etablere sykkelregnskap for ergen 169 Hvordan er sykkelplanleggingen organisert i andre byer? Oslo, Trondheim, Stavanger; Kristiansand, Stockholm, Gøteborg, København, Odense, erlin, Gent, Håndbok/veileder om sykkelvennlig dekke og etablering av rutiner for å sikre at dette blir gjennomført. Gjelder spesielt sentrumsprosjekter. 171 Veilder for sykkeltilrettelegging i ergen med spesielt fokus på sykkeltilrettelegging i plan- og byggesaker. 172 Lage rutiner for informasjonen rundt tiltak som gjennomføres (før, under og ved åpning) 173 Nytt sykkelkart for ergen (brettbart) 174 Revidere tidskart for bergensdalen 175 Lage tidskart for Åsane 176 Lage tidskart for Loddefjord 177 Lage tidskart for Fyllingsdalen 178 Lage tidskart for Arna 179 Gjøre sykkel til merkevare ved å blant annet utarbeide grafisk profil for sykkeltiltak (sykkelpumper, tellere, kart, nettsider, osv.) 180 Sykkeltur med politikere en gang i året (ulike grupperinger) 181 øte med sentrale politikere 182 Sjekke om det er mulig å få EU-midler til sykkeltilrettelegging 183 Evaluering av måloppnåelse i sykkelstrategien minimum i 2014 og Øke samarbeidet med andre aktører som næringsliv, organisasjoner, andre offentlige virksomheter, utdanningsinstitusjoner, osv 185 ysykler; Vurdere bysykler på nytt i ergen 186 Lage medieplan med oversikt over saker som kan være aktuelle for media 187 Sykkelperler i ergen 188 Informasjon til utbyggere (brev, møter, seminar, veiledere, ) 189 Promotering av El-sykkel Notat Presentasjon Samarbeid Publiasjon Publikasjon Publikasjon Presentasjon Rutine Veileder Rutine Publikasjon Publikasjon Publikasjon Publikasjon Publikasjon Publikasjon Rutine Samarbeid Samarbeid Avklaring Notat Samarbeid Notat Publikasjon Samarbeid Rutine * Inkluderer også byggeplaner og reguleringsplaner for strekninger på hovedrutenettet som ikke har oppstart i perioden Disse er tatt med ettersom de inngår i helhetsbildet for hovedrutenettet, men de er duset ned i tabellen. 29

30 Infrastruktur

31 Tabell 5. Infrastruktur ID Tiltak/prosjektnavn R* * Kostnad og finansiering Kryssing av Fjøsangerveien; Agnes owinckelsgt - Fløenstien 2 Solheimsgaten sør; 4 Haakonsvernveien; Hetlevikstraumen - Haakonsvern 6 Hop stasjon; Endring av trasé og skille trafikantgrupper i krysset ved Wernersholmvegen 7 Langs Store Lungegårdsvann; Florida - Nygårdstangen. Oppgradering av belysning Sum 2010: 2 km ny veg, 1 km oppgradering ak Lagunen; gang- og sykkelveg langs vannet og frem til osbanetraséen 5 Kringsjåveien; Laksevågneset - Lyngbø 9 Flyplassvegen; Kokstad - flyplassen 14 Sentrum sør. Fra Kryss Lars Hillesgt/Agnes ow. gt til byparken 15 Festningskaien; radbenken - ontelabo Sum 2011: 4,1 km ny veg, 1,1 km oppgradering Skuteviken; Skuteviken - ontelabo 22 Ytrebygdsvegen; Søreide - Dolvik. 24 irkelundsbakken nedre del 29 øllendalsveien 30 Salhusvegen; Kort parti som mangler ved "Salhuskrysset" 3,0 m vist som "fortau"i planen 32 unkebotn; Utbedring av forbindelsen unkebotn/sandviken sykehus 33 Toro; Sykkelveg på "vannledning" mellom Toro og Espeland/Stefansens vei 34 Slettebakken; Kobling mellom Nattlandsveien og Armeuer Hansens vei/slettebakken. Trolig ikke behov for reguleringsplan Sum 2012: 4,7 km ny veg, 0,1 km oppgradering Forbildeprosjekt; Skille gående og syklende på Fløenstien; Nygårdstangen - Østre Strømkaien. Inngår i reguleringsplan for Nygårdstangen 16 ryggen; Torget - radbenken 17 inde allé - Fabrikkgaten 19 Fabrikkgaten; Fjøsangerveien - Inndalsveien 20 Lagunen/Rådal; Hovedruter inn mot og gjennom området. Inngår i reguleringsplan for Rådal/Lagunen 21 Nattlandsveien sør; Hagerups vei - Wiers-Jenssens vei 23 Ådnavegen; Arna stasjon - Indre Arna skole 25 Sletten/Wilhelm jerknes vei; Hagerups vei - Sletten senter 26 Hagerups vei øst; Nattlandsveien - kryss Hagerups vei/wilhelm jerknes vei 27 Håkonshellavegen (Hillernveien 2); Fra kryss jorøyveien til kryss Alvøveien 28 Kronstad/Haukeland; ybanestopp Kronstad - St. halvardsvei. Inngår i plan for bybanedepot. Omtalt i rapport om gangtiltak til bybanestopp 31 Salhusvegen; Del av reguleringsplan som ikke er gjennomført 35 Stend/osbanen; Undergang og snarvei litt før Stend 36 ichael Krohns gate; Enhetlig løsning 37 Åsamyrane; Salhusvegen - Nyborg. Del av IKEA plan. 38 Langs bybanetraséen; Tiltak langs bybanetraséen som reguleres gjennom bybanearbeidet. Nesttun - Rådal Sum 2013: 8,2 km ny veg, 2,7 km oppgradering Sum : 19 km ny veg og 4,9 km oppgradering R R R R R R R R R R R P 2,0 2,0 10,0 2,0 0,3 16,3 4,0 3,5 10,0 8,0 25,5 2,0 15,0 29,0 A 4,0 1,0 5,0 2,0 58,0 A 18,0 2,0 0,0 8,0 5,0 5,0 7,0 6,0 4,0 A 20, ,8 NTP 18,0 18,0 7,0 10,0 12,0 2, R*=, * = yggeplan P = ergensprogrammet, NTP = Nasjonal transportplan, A = å avklares. Fordelingen må anses som foreløpig. *** Kostnad for gjennomføring av tiltaket inkludert byggeplan og byggeledelse lå farge = yggeprogram

32 5.5 ydelsvis kartvisning Handlingsplan for sykkeltiltak YDEL ARNA Hovedruter bygges år: ydelstiltak bygges år: Gjenstående tiltak år: Hovedrute uten tiltak Skoler

33 Tabell 6. Anbefalte tiltak for Arna bydel Type Tilbud ID Tiltak /prosjektnavn tiltak i dag Anbefalt løsning Hovedruter bygges år Ådnavegen; Arna stasjon - Indre Arna skole R Sykkelveg m fortau ydelsruter bygges år Toro; Sykkelveg på vannledning mellom Toro og Espeland/Stefansens vei Gang og sykkelveg Gjenstående tiltak år Garnesvegen/Tunesvegen; Kryss Indre Arna-vegen/ Ådnavegen -Garnes skole - Rasmusvegen R Sykkelveg m fortau 65 Indre Arna/Arnatveit; Kryss Indre Arna-vegen/Ådnavegen - kryss Arnatveitvegen/Hardangervegen R Sykkelveg m fortau 104 Ådnavegen(gamleveien); Indre Arna skole - kryss Indre Arnavegen / Ådnavegen. iddels Sykkelveg m fortau Tiltak ikke vist på kart 73 Indre Arna; Ytre Arna-vegen - Jernbanestasjonen - kryss Indre Arnavegen/Ådnavegen 132 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Åsane og Arna 135 Vurdere vikeplikt for syklister. Åsane og Arna 178 Lage reisetidskart for Arna = yggeplan R = og byggeplan = 33

34 Handlingsplan for sykkeltiltak YDEL ERGENHUS Hovedruter bygges år: ydelstiltak bygges år: Gjenstående tiltak år: Hovedrute uten tiltak Skoler

35 Tabell 7. Anbefalte tiltak for ergenhus bydel Type Tilbud ID Tiltak /prosjektnavn tiltak i dag Anbefalt løsning Hovedruter bygges år Kryssing av Fjøsangerveien; Agnes owinckelsgt - Fløenstien 12 Forbildeprosjekt; Skille gående og syklende på Fløenstien; Nygårdstangen - Østre Strømkaien. Inngår i reguleringsplan for Nygårdstangen R Dårlig Sentrum sør. Fra Kryss Lars Hillesgt/Agnes ow. gt til byparken. Festningskaien; radbenken - ontelabo ryggen; Torget - radbenken Skuteviken; Skuteviken - ontelabo iddels Sykkelfelt å avklares Sykkelfelt ydelsruter bygges år Langs Store Lungegårdsvann; Florida - Nygårdstangen. Oppgradering av belysning unkebotn; Utbedring av forbindelsen mellom unkebotn og Sandviken sykehus iddels Dårlig Gang og sykkelveg Gang og sykkelveg Gjenstående tiltak år Forbildeprosjekt; Skille gående og syklende på Fløenstien; Nygårdstangen - Fløen. Ny reguleringsplan R iddels Nordnes; Østre urallmenning - Akvariet/Nordnesparken (C.Sundsgate/Strandgaten). Østre Strømkaien; Lungegårdskaien - ystasjonen. R R Dårlig Sykkelfelt 10 Forbildeprosjekt; Sykkel i Sentrum; Hovedruter og generell sykkeltilrettelegging i sentrum, med fokus på nord-sør aksen Haukeland Sykehus; Hele området men med spesiell fokus på kryss nord og sør samt opprusting av gang-/sykkeltunnel Sandviksveien/Åsanevegen; Fra Gjensidigegården til NHH Puddefjordsbroen Fløenbakken Nygård -Lars Hilles gate- Strømmen Dårlig Dårlig iddels iddels ra å avklares Sykkelfelt Tiltak ikke vist på kart Forbildeprosjekt; Sykkelparkeringshus i sentrum. Sikker sykkelparkering for 600 sykler Sentrum; Oppgradering av eksisterende sykkelparkeringsplasser Sentrum; Sykkelparkering i nye og eksisterende parkeringshus Sykling mot enveiskjøring; Vurdering av hvor dette kan være aktuelt Sentrum; Designkonkurranse for sikker sykkelparkering i sentrum Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Årstad og ergenhus Vurdere vikeplikt for syklister. Årstad og ergenhus = yggeplan R = og byggeplan = = og byggeplan 35 11

36 Handlingsplan for sykkeltiltak YDEL FANA Hovedruter bygges år: ydelstiltak bygges år: Gjenstående tiltak år: Hovedrute uten tiltak Skoler

37 Tabell 8. Anbefalte tiltak for Fana bydel Type Tilbud ID Tiltak /prosjektnavn tiltak i dag Anbefalt løsning Hovedruter bygges år ak Lagunen; gang- og sykkelveg langs vannet og frem til osbanetraséen. 6 Hop stasjon; Endring av trasé og skille trafikantgrupper i krysset ved Wernersholmvegen.for Nygårdstangen iddels 24 irkelundsbakken nedre del R ydelsruter bygges år Stend/osbanen; Undergang og snarvei litt før Stend Gang og sykkelveg Gjenstående tiltak år Totlandsvegen; mellom Ulsmåg og jøllebotn Vossesbanen; Gamlehaugen - Hop Vossebanen/Osbanen; Hop - Nesttun - Fana likk Fanavegen; Skjoldvegen - Søråskrysset Sundts veg; fra Nesttunveien til Nesttunhalsen Nesttun; Nesttun stasjon - Hardangervegen - Osvegen - kryss Elvenesvegen R R R R R iddels iddels Dårlig iddels Gang og sykkelveg Gang og sykkelveg 116 Osvegen; kryss Elvenesveien - Vallaheiene R ra irkelundsbakken - Paradisstranden Ramstad gård, Fra Vossebanen/Sundts veg til Fanavegen idttun - Haukeland; Grimesvingene/Gamle Vossebanen Nesttun; Nesttun - Hardangervegen - idtun - kryss sandbrekkeveien/sandalsringen Fjøsanger; Kryssområdet. edre kobling mellom Straumeveien, Paradisstranden og Fjøsangerveien Fanavegen; Rådal - Stend Dårlig iddels ra å avklares å avklares Tiltak ikke vist på kart 20 Lagunen/Rådal; Hovedruter inn mot og gjennom området. Inngår i reguleringsplan for Rådal/Lagunen R 38 Langs bybanetraséen; Tiltak langs bybanetraséen som reguleres gjennom bybanearbeidet. Nesttun - Rådal 52 Paradis. Vurdering av sykkeltilrettelegging inngår i pågående planarbeid. R Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Fana og Ytrebygda Vurdere vikeplikt for syklister. Fana og Ytrebygda = yggeplan R = og byggeplan = 37

38 Handlingsplan for sykkeltiltak YDEL FYLLINGSDALEN Hovedruter bygges år: ydelstiltak bygges år: Gjenstående tiltak år: Hovedrute uten tiltak Skoler

39 Tabell 9. Anbefalte tiltak for Fyllingsdalen bydel Type Tilbud ID Tiltak /prosjektnavn tiltak i dag Anbefalt løsning Gjenstående tiltak år Fyllingsdalen; Kryss Fyllingsdalsveien/Spelhaugen - Oasen - Folke ernadottes vei - kryss J.L. owinckels vei. R iddels 82 jørgeveien; Sandeidet - jørndalsbrotet R Dårlig 92 jørgeveien; Straume - Sandeidet R iddels 106 Straumeveien; Fjøsanger - ønes R ra 71 Hjalmar rantings vei; Folke ernadottes vei - Dag hammerskjolds vei 93 Straumeveien. ønes - Straume ra 114 Fyllingsdalsveien; Oasen/Hjalmar rantings vei - jørgeveien. ra Tiltak ikke vist på kart 133 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Laksevåg og Fyllingsdalen 134 Vurdere vikeplikt for syklister. Laksevåg og Fyllingsdalen 177 Lage reisetidskart for Fyllingsdalen I = yggeplan R = og byggeplan = I = Informasjonstiltak 39

40 Handlingsplan for sykkeltiltak YDEL LAKSEVÅG Hovedruter bygges år: ydelstiltak bygges år: Gjenstående tiltak år: Hovedrute uten tiltak Skoler 40

41 Tabell 10. Anbefalte tiltak for Laksevåg bydel Type Tilbud ID Tiltak /prosjektnavn tiltak i dag Anbefalt løsning Hovedruter bygges år Kringsjåveien; Laksevågneset - Lyngbø Sykkelfelt ydelsruter bygges år Haakonsvernveien; Hetlevikstraumen - Haakonsvern Gang og sykkelveg 27 Håkonshellavegen (Hillernveien 2); Fra kryss jorøyveien til kryss Alvøveien. R Gang og sykkelveg Gjenstående tiltak år Gyldenpriskrysset og Carl Konows gate R 50 Lyderhornsveien; Vestkanten - Sotraveien R Dårlig 68 Lyderhornsveien. Gravdalspollen - anuren R Dårlig Sykkelfelt 83 jørgeveien; jørndalsbrotet- Lyderhornsveien R Dårlig 96 Kryss Lyderhornsveien/Kjøkkelvikveien til Askøybroen R iddels 70 jørndalsbakken; Fra jørgeveien og Sildaberget til Loddefjord/Vestkanten iddels å avklares 72 Øvre Fyllingsveien. Gyldenpris - Krohnegården - Fyllingsdalsveien 90 Sotraveien; Kjøkkelvikveien - Lyderhornsveien - Storavatnet - Askøyveien/Godviksvingane iddels Storavatnet - Drotningsvik Tiltak ikke vist på kart Askøybroen iddels 115 Lyderhornsveien; anuren - Liavatnet ra Tiltak ikke vist på kartet 133 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet Laksevåg og Fyllingsdalen 134 Vurdere vikeplikt for syklister. Laksevåg og Fyllingsdalen 176 Lage reisetidskart for Loddefjord I = yggeplan R = og byggeplan = I = Informasjonstiltak 41

42 Handlingsplan for sykkeltiltak YDEL YTREYGDA Hovedruter bygges år: ydelstiltak bygges år: Gjenstående tiltak år: Hovedrute uten tiltak Skoler 42

43 Tabell 11. Anbefalte tiltak for Ytrebygda bydel Type Tilbud ID Tiltak /prosjektnavn tiltak i dag Anbefalt løsning Hovedruter bygges år Flyplassvegen; Kokstad - flyplassen 22 Ytrebygdsvegen; Søreide - Dolvik. R Gjenstående tiltak år Hjellestadveien; lomsterdalen - Hjellestad R Gang og sykkelveg 63 Sandsli/Kokstad; Gang- og sykkelkobling mellom Sandsli og Kokstad. Inngår i regulering for fremtidig bybanetrasé Gang og sykkelveg 77 Steinsvikvegen; Søreide sentrum - kryss Dolvikvegen R 78 Steinsvikveien; Fra Lagunen til kryss med Steinsvikgrend R iddels 84 Straumeveien/jørgeveien - Søreide R Dårlig Steinsvikvegen; kryss Dolvikvegen - Steinsvikgrend iddels 98 Flyplassvegen; irkeland- Kokstad iddels 100 Sandslimarka Sykkelfelt 113 Flyplassvegen; Rådal - irkeland ra Tiltak ikke vist på kartet 64 Langs bybanetraséen; Tiltak langs bybanetraséen som reguleres gjennom bybanearbeidet. Rådal - Flesland 131 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Fana og Ytrebygda 136 Vurdere vikeplikt for syklister. Fana og Ytrebygda = yggeplan R = og byggeplan = 43

44 Handlingsplan for sykkeltiltak YDEL ÅRSTAD Hovedruter bygges år: ydelstiltak bygges år: Gjenstående tiltak år: Hovedrute uten tiltak Skoler

45 Tabell12. Anbefalte tiltak for Årstad bydel Type Tilbud ID Tiltak /prosjektnavn tiltak i dag Anbefalt løsning Hovedruter bygges år Solheimsgaten sør; inde allé - Fabrikkgaten Nattlandsveien sør; Hagerups vei - Wiers-Jenssens vei Hagerups vei øst; Nattlandsveien - kryss Hagerups vei/wilhelm jerknes vei ichael Krohns gate; Enhetlig løsning R R iddels iddels Sykkelfelt Sykkelfelt ydelsruter bygges år Fabrikkgaten; Fjøsangerveien - Inndalsveien Sletten/Wilhelm jerknes vei; Hagerups vei - Sletten senter Kronstad/Haukeland; ybanestopp Kronstad - St. halvardsvei. Inngår iplan for bybanedepot. Også omtalt i rapport om gangtiltak til bybanestopp øllendalsveien R R R Dårlig Sykkelfelt Sykkelfelt 34 Slettebakken; Kobling mellom Nattlandsveien og Armeuer Hansens vei/slettebakken,trolig ikke behov for reguleringsplan R Gang og sykkelveg Gjenstående tiltak år Kronstadtunnelen; Fløen - Kronstad via jernbantunnel Kronstad; Kronstad - togtrase - Kanalvegen Kryssing av Fjøsangerveien; Solheimsgt - Fjøsangerveien - Fabrikkgaten R R R Dårlig Wergeland; Storetveitveien/inde Allé fra Hagerups vei til Kanalveien Storetveitveien; Fantoftveien - Hagerups vei Solheimsgaten nord; ichael Krohns gate - Nygårdsbroen. Etablere sykkelfelt i tillegg til eksisterende sykkelveg med fortau? R R iddels ra Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Kristianborg; Fjøsanger - inde Allé Wilhelm jerknes vei; Slettebakken - Sletten senter irkelundsbakken øvre Nattlandsveien; Wiers-Jenssens vei - irkelundstoppen Haukelandsveien - Se mulighetsstudie Landås Nattlandsveien nord - Se mulighetsstudie Landås Fjøsangerveien langs vestsiden ra iddels iddels ra iddels Dårlig Dårlig Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Tiltak ikke vist på kart 80 Landåsruten, Ny trasé Landås - sentrum? Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Årstad og ergenhus Vurdere vikeplikt for syklister. Årstad og ergenhus = yggeplan R = og byggeplan = 45

46 Handlingsplan for sykkeltiltak YDEL ÅSANE Hovedruter bygges år: ydelstiltak bygges år: Gjenstående tiltak år: Hovedrute uten tiltak Skoler 46

47 Tabell 13. Anbefalte tiltak for Åsane bydel Type Tilbud ID Tiltak /prosjektnavn tiltak i dag Anbefalt løsning Hovedruter bygges år Åsamyrane; Salhusvegen - Nyborg. Del av IKEA-plan. Dårlig ydelsruter bygges år Salhusvegen; Kort parti som mangler ved Salhuskrysset (3,0 m vist som fortau i planen Gang og sykkelveg 31 Salhusvegen; Del av reguleringsplan som ikke er gjennomført R Gang og sykkelveg Gjenstående tiltak år Eidsvågveien; Lønborg - Eidsvåg R Sykkelfelt 51 Åsane senter. Inngår i plan for Åsane sentrale deler R Dårlig 58 Åsamyrane/Litleåsvegen; Fra kryss Rollandslia til Liavegen. R Dårlig Sykkelfelt 59 Liamyrane; Litleåsvegen - Nyborg R 60 Tertnesvegen; Tertneskrysset - idtkleiva R Dårlig 61 Hesthaugveien; Kryss Rollandslia - Åsane ussterminal - Haukedalen Skole R 62 Åsamyrane; Nyborg - Vågsbotn R Dårlig 67 Ervikveien; Eidsvåg - Tertneskrysset R 87 Åsamyrane;Tertneskrysset - Rollandslia R iddels 44 Tertneskrysset - Åsane terminal, vestsiden av E39 75 Åsaneveien; Litleåsveien - Nyborg. Ny trase mellom E39 og Forvatnet iddels Tiltak ikke vist på kartet 43 Langs fremtidig bybanetrasé; Sentrum - Åsane. Sykkeltrasé langs fremtidig bybane. Tiltak som må reguleres og gjennomføres samtidig med bybanen. 57 Sykkelbyen Åsane; tiltak kort og lang sikt 132 Trafikksikkerhetsvurdering av kryss på hovedrutenettet. Åsane og Arna 135 Vurdere vikeplikt for syklister. Åsane og Arna 175 Lage reisetidskart for Åsane I = yggeplan R = og byggeplan = I = Informasjonstiltak 47

48 48

49 Oppfølging 49

50 6 Oppfølging 6.1 Ressurssituasjon - kostnader Kostnadsvurderinger Statens vegvesen har gjort et grovt kostnadsoverslag over infrastrukturtiltakene. Kostnadene for første 4-års periode fremgår i tabell 5 i kapittel 5, og inkluderer gjennomføring av selve tiltaket samt byggeplan og byggeledelse. Kostnadsoverslagene baserer seg på skjønn og erfaring og må anses som retningsgivende med en antatt usikkerhetsfaktor på +/- 30 %. Tiltak som inngår i andre planer er i hovedsak ikke gitt en kostnad og vil derfor ikke telle med i toltalsummen. Tabel14: Kostnader og antatt finansiering for perioden , hentet fra tabell Sum Snitt pr år P 16,3 25,5 58,0 77,0 176,8 44,2 NTP 0,0 18,0 0,0 29, ,8 Samlet 16,3 43,5 58, ,8 56,0 (*P=ergensprogrammet, NTP=Nasjonal transportplan) Det er også gjort et grovt kostnadsoverslag for resterende anbefalte tiltak for perioden for å gi et helhetsbilde over hele strategiperioden. Her er det ikke skilt på finansieringskilde. Samlede kostnadsoverslag er som følger: : 224 mill 56 mill kr pr år : 1298 mill 216 mill kr pr år : 1522 mill 152 mill kr pr år Kostnadene for tiltak som kommer ut av mulighetsstudier er ikke tatt med her. Det er anbefalt 40 mulighetsstudier for den første 4-års perioden og mange av disse vil gi grunnlag for reguleringsplaner og tiltak. I tillegg til kostnadene for infrastruktur kommer behov knyttet til sykkelparkering, drift/vedlikehold og informasjons- og mobilitetstiltak Finansiering Gjennomføringen av sykkelstrategien har to hovedformer for finansiering, hvor følgende midler er satt av for perioden: ergensprogrammet (fylkesveger og kommunale veger): 180 mill kroner Riksvegbudsjettet(NTP) (riksveger): 30,8 mill kroner Samlet gir dette 53 mill kr pr år for 4-årsperioden for infrastrukturtiltak. I tillegg inngår sykkeltiltak i søknad om statlige midler over belønningsordningen for Til sammenlikning har investeringene i perioden innenfor ergensprogrammet ligget på om lag 60 mill kroner for hele fireårsperioden. Det er ikke gjort kostnadsvurdering av tiltak knyttet til sykkelparkering, drift/ vedlikehold og informasjons- og mobilitetstiltak. Det er viktig at behov og finansiering for denne type tiltak blir avklart, da disse tiltakene også representerer et vesentlig økt ressursbehov enn tidligere. Dette er til dels kostnader som er knyttet til andre finansieringskilder enn for infrastrukturtiltak, selv om flere av prosjektene har sin naturlige finansiering gjennom ergensprogrammet. 50