Kombinatorikk og sannsynlighet løsninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kombinatorikk og sannsynlighet løsninger"

Transkript

1 Kombinatorikk og sannsynlighet løsninger Innhold 4.1 Multiplikasjon av sannsynligheter... 2 Produktsetningen Kombinatorikk Sannsynlighetsberegninger Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell Binomisk sannsynlighetsmodell Eksamensoppgaver Bildeliste

2 4.1 Multiplikasjon av sannsynligheter Tell opp hvor mange gutter og jenter det er i klassen din akkurat nå. Tenk deg at læreren din skal trekke ut en elev fra klassen helt tilfeldig. a) Hva er sannsynligheten for å trekke ut en jente? b) Hva er sannsynligheten for å trekke ut en gutt? c) Legg sammen sannsynlighetene i a) og b). Hva oppdager du? Summen av sannsynlighetene blir Du har 3 blå kuler, 2 røde kuler, 4 svarte kuler og 1 hvit kule i en boks. a) Du trekker 1 kule tilfeldig fra boksen. Hvilke mulige utfall har du? blå kule, rød kule, svart kule, hvit kule Utfall b) Skriv opp en sannsynlighetsfordeling når du trekker en kule tilfeldig. Det er 10 kuler til sammen, og vi kan skrive opp denne sannsynlighetsfordelingen. Farge på kule Blå Rød Svart Hvit Sannsynlighet

3 4.1.3 Du spiller på et lykkehjul som er delt opp i 24 like store deler som er nummerert fra 1 til 24. Ett av tallene gir gevinst. Du kjøper 4 ulike tall på lykkehjulet. a) Hvor stor sannsynlighet har du for å vinne? Sannsynlighet for å vinne b) Hvor stor er sannsynligheten for at du ikke vinner? 1 5 Sannsynligheten for ikke å vinne vil være Du måtte betale 10 kroner for hvert av tallene du kjøpte. Premien for å komme på vinnertallet er 200 kr. c) Vil det, i det lange løp, lønne seg å spille på dette lykkehjulet? 1 I det lange løp vil du vinne 200 kr 8,33 kr for hvert tall du kjøper. 24 Når du betaler 10 kroner for et tall, vil det i det lange løp ikke lønne seg å spille på dette lykkehjulet I et forsøk har vi følgende utfallsrom U R, S, G, H I hvilke av tilfellene under har vi en sannsynlighetsmodell? P R 1, P S 2, P G 1 og P H P R 1, P S 2, P G 1 og P H P R 1, P S 1, P G 1 og P H PR, PS, PG og PH (Tips: Hva er summen av sannsynlighetene i en sannsynlighetsmodell?) Summen av sannsynlighetene i en sannsynlighetsmodell skal være 1. Dette er oppfylt i alternativ 1 og 4. 3

4 4.1.5 Vi trekker tilfeldig et kort fra en kortstokk.. Vi definerer følgende hendelser: H: Kortet er en hjerter. K: Kortet er en konge. O: Kortet er et oddetall under 10. a) Finn sannsynligheten for hver av hendelsene ovenfor. P H P K uten ess P O 5 med ess 13 P O b) Finn sannsynligheten for PK O PK O evt. PK O c) Finn sannsynligheten for PH 1 3 PH 1PH

5 4.1.6 Vi kaster en tikrone tre ganger. Vi definerer følgende hendelser: A: Nøyaktig to mynt B: Minst to mynt a) Skriv ned de mulige utfallene vi kan får når vi tar hensyn til kastrekkefølgen. U mmm, mmk, mkm, kmm, mkk, kmk, kkm, kkk b) Hvilke utfall er med i hendelsen A og hvilke utfall er med i hendelsen B? U mmk, mkm, kmm Utfall i hendelse A: A Utfall i hendelse B: U mmk, mkm, kmm, mmm c) Hva er sannsynligheten for hendelse A og B? P A PB B 5

6 4.1.7 Idrettsklubben KomiForm har 50 medlemmer. 20 av medlemmene driver med svømming, 15 av medlemmene spiller golf. 10 av medlemmene driver med både svømming og golf. a) Finn sannsynligheten for at et tilfeldig valgt medlem spiller golf. Sannsynligheten for at et medlem spiller golf er , Små og store golfspillere i aksjon på Ekebergsletta i Oslo. b) Finn sannsynligheten for at et tilfeldig valgt medlem spiller både golf og driver med svømming. Det er 10 medlemmer som driver med både svømming og golf og sannsynligheten blir , c) Hva er sannsynligheten for at et tilfeldig valgt medlem deltar i golf eller svømming? Sett opp et venndiagram for å få oversikt. U 50 S G Det er 25 medlemmer som enten deltar i golf eller svømming eller begge deler. Sannsynligheten blir da 25 0,

7 4.1.8 På en videregående skole er det 120 elever i andre klasse. En dag har 60 elever hatt matematikk og 45 engelsk, mens 35 elever ikke har hatt noen av fagene. a) Lag en oversikt, for eksempel et venndiagram, for å illustrere dette. U 120 M E b) Hva er sannsynligheten for at en elev har begge fagene denne dagen? 20 1 Sannsynligheten for at elev har begge fagene blir c) Hva er sannsynligheten for at en elev har akkurat ett av fagene? Sannsynligheten for at elev har nøyaktig ett av fagene blir d) Hva er sannsynligheten for at en elev har minst ett av fagene? (Husk: Minst ett av fagene betyr enten ett av fagene eller begge fagene.) Sannsynligheten for at elev har minst ett av fagene blir e) Hva er sannsynligheten for at en elev har høyst ett av fagene? (Husk: Høyst ett av fagene omfatter også de elevene som ikke har noen av fagene.) Sannsynligheten for at elev har høyst ett av fagene blir

8 4.1.9 Du trekker kort fra en tilfeldig blandet kortstokk. Vi definerer følgende hendelser: H: Kortet er hjerterdame. S: Kortet er en svart dame (kløver eller spar). D: Kortet er rødt eller en dame. a) Finn PS 2 1 PS b) Finn PS H PS H c) Finn PD PD d) Finn PH D P H D 1 52 e) Finn PS D 2 1 PS D

9 Ved en skole ble alle mopedene tatt inn til en teknisk kontroll. Kontrollen viste at 30 % av mopedene gikk for fort, og at 15 % av mopedene hadde feil ved bremsene. 60 % av mopedene gikk verken for fort eller hadde noen feil ved bremsene. a) Finn sannsynligheten for at en tilfeldig valgt moped blant de som ble kontrollert hadde bremser som var i orden. Andelen av mopedene som hadde feil ved bremsene var 15 %. Sannsynligheten for at en moped ikke hadde feil ved bremsene blir da 10,15 0,85 b) Finn sannsynligheten for at en tilfeldig valgt moped blant de som ble kontrollert både gikk for fort og hadde feil ved bremsene. U 1 F B 0,25 0,05 0,10 0,60 Av venndiagrammet ser vi at 5 % av mopedene både gikk for fort og hadde feil med bremsene. c) Finn sannsynligheten for at en tilfeldig valgt moped blant de som ble kontrollert gikk for fort, men hadde bremsene i orden. Av venndiagrammet ser vi at 25 % av mopedene gikk for fort, men hadde bremsene i orden. 9

10 Ved en bedrift som produserer sykler er sannsynligheten 0,020 for at en tilfeldig valgt sykkel har en feil av type A. Sannsynligheten for at sykkelen også har en feil av type B, er 0,015. Sannsynligheten for at sykkelen har minst én av feilene, er 0,030. a) Hva er sannsynligheten for at sykkelen har begge feilene? Hvor mange sykler? U 1 A B 0,005 0,015 0,010 0,970 Sannsynligheten for at en sykkel har begge feilene er 0,015 altså 1,5 %. b) Hva er sannsynligheten for at sykkelen høyst har en av feilene? Sannsynligheten for at sykkelen har høyst en av feilene blir 10,015 0,985 10

11 Produktsetningen I en boks ligger det 4 blå, 3 røde og 5 gule kuler. Du trekker ut to kuler fra boksen. a) Hva er sannsynligheten for at begge kulene er røde? P2 røde kuler b) Hva er sannsynligheten for at du trekker en blå og en gul kule? P1 blå og 1 gul Eline har to søsken. De er ikke tvillinger. Vi regner med at sannsynligheten for å få en gutt eller en jente er like stor. a) Hva er sannsynligheten for at hun har to søstre? Sannsynlighet for to søstre er PS S PSPS 0, b) Hva er sannsynligheten for at Eline har en bror og en søster? Sannsynligheten for en bror og en søster: PS B PB S 0,

12 Eirin har tre barn. De er ikke tvillinger eller trillinger. Vi regner med at sannsynligheten for å få en gutt eller en jente er like stor. a) Hva er sannsynligheten for at hele søskenflokken er jenter? 1 1 PJJJ PJ J J PJPJPJ 0, b) Hva er sannsynligheten for at den eldste i søskenflokken er en gutt og resten er jenter? 1 1 PGJJ PG J J PGPJPJ 2 8 c) Hva er sannsynligheten for at det er høyst én gutt i søskenflokken? Vi har da fire mulige utfall med samme sannsynlighet, JJJ, GJJ, JGJ, JJG. 1 PHøyst en gutt PJJJ PGJJ PJGJ PJJG 4 0, Omtrent én tidel (10 %) av verdens befolkning er venstrehendte. I en klasse er det 20 elever. a) Hva er sannsynligheten for at det ikke er noen venstrehendte i denne klassen? Ingen venstrehendte vil si at alle i klassen må være høyrehendte. Sannsynligheten for å være høyrehendt blir 10,10 0, Sannsynligheten for at alle 20 er høyrehendte blir: Palle høyrehendte 0,90 0,12 b) Hva er sannsynligheten for at det er minst en venstrehendt i klassen? Enten er alle høyrehendte ellers så er minst en venstrehendt. P(Minst en venstrehendt) = 1P alle høyrehendte 1 0,12 0,88 12

13 I en boks ligger det 4 blå, 3 røde og 5 gule kuler. Du trekker ut to kuler fra boksen. a) Hva er sannsynligheten for at den andre kula du trekker er blå, dersom den første du trakk var gul? 4 PB G 11 b) Hva er sannsynligheten for at den andre kula du trekker er gul, dersom den første du trakk var gul? 4 PG G 11 c) Hva er sannsynligheten for at den andre kula du trekker er rød, dersom den første du trakk var gul? 3 PR G I en skål ligger det 100 nøtter. 5 % av nøttene er dårlige. Du tar tre nøtter tilfeldig. a) Hva er sannsynligheten for at alle tre nøttene er fine? P3 fine nøtter 0, b) Hva er sannsynligheten for at de to siste nøttene er fine når du vet at den første var dårlig? Vi har da , c) Hva er sannsynligheten for at den tredje nøtta er fin når de to første var dårlige? 95 Vi har da 0, I en skål ligger det 100 nøtter. 13

14 Et passord består av 5 siffer. a) Hvor mange ulike kombinasjoner kan du få dersom du kan bruke tallene 0 til 9 akkurat som du vil? 5 Vi har 10 siffer å velge mellom, og kan få mulige kombinasjoner av passordet. Du kan få kombinasjoner. b) Hvor mange kombinasjoner kan du få dersom alle sifrene må være ulike? For første siffer har du 10 mulige tall å velge mellom, for andre siffer har du nå 9 tall å velge mellom osv. Du får da mulige kombinasjoner av passordet. Du kan få kombinasjoner Thomas har to søsken. Ingen er tvillinger eller trillinger. a) Hva er sannsynligheten for at de tre søsknene har gebursdag på ulike ukedager? Vi har 7 ulike ukedager. Tenk deg at søsken nummer en har en bestemt dag, da har søsken nummer to 6 andre dager å velge mellom. Søsken nummer tre har 5 dager å velge mellom. Vi får da , b) Hva er sannsynligheten for at minst to av søsknene har gebursdag på samme dag? Enten har alle tre søsknene gebursdag på ulike ukedager eller så har minst to av dem gebursdag på samme dag. 10,61 0,39 Nå tar vi med foreldrene til Thomas. c) Hva er sannsynligheten for at de fem familiemedlemmene har gebursdag på ulike ukedager? Vi får da ,

15 En skiskytter har to blinker igjen på en skive. Sjansen for å treffe blink på det nest siste skuddet er 0,85. Dersom hun treffer blink på det nest siste skuddet, er sjansen for å treffe blink på det siste skuddet 0,80. Dersom hun ikke treffer blink på det nest siste skuddet, er sjansen for å treffe blink på det siste skuddet 0,75. Vi definerer disse hendelsene: T: Treff på det nest siste skuddet B: Bom på det siste skuddet Hvor stor er sannsynligheten for at hun treffer blink? Regn ut: a) PT B 0,850,20 0,17 b) PT B 0,150,25 0,038 c) PB T 02, 0 d) PB T 07, 5 15

16 Vegard selger krabber og ville sjekke kvaliteten på krabbene. Han kokte 30 krabber og tabellen viser hvordan krabbene fordelte seg. Gode Dårlige Breiskorpe (hunnen) 14 4 Nadde (hannen) 9 3 Vi trekker ut en tilfeldig krabbe og definerer hendelsene: Taskekrabbe: Cancer pagurus Andre norske navn: Krabbe, rødkrabbe, paltosk, høvring, skryda G: Krabben er god N: Krabben er en nadde Finn følgende sannsynligheter: a) P G b) P G N 12 9 P N G 23 c) 14 P N G 23 d) e) PG N 2 f) PG N

17 Utfordring! For å vinne toppgevinsten i lotto må du velge ut 7 riktige tall blant tallene fra og med 1 til og med 34. Trekningen er uten tilbakelegging. a) Hva er sannsynligheten for å vinne toppgevinsten i lotto dersom du velger ut akkurat 7 tall? Sannsynligheten for toppgevinsten blir ,000019% Hva er sannsynligheten for å vinne toppgevinsten i lotto dersom du velger ut akkurat sju tall? b) Hva er sannsynligheten for at ingen av tallene du tipper er riktige? Sannsynligheten for ingen av tallene: , c) Hva er sannsynligheten for at minst ett av tallene er riktig? Sannsynligheten for minst ett av tallene er riktig: 10,165 0,835 d) Dersom du leverer inn et forslag på 7 tall hver uke i de neste 70 årene, hva er da sannsynligheten for at du vinner toppgevinsten i løpet av disse 70 årene? Regner med 52 uker per år. Antall uker på 72 år blir Sannsynligheten for å vinne toppgevinsten i løpet av disse 70 årene blir da ,

18 Vi kaster to terninger og teller opp summen av øyne på de to terningene. Det gir følgende utfall. Terning 1 Terning Vi definerer hendelsene: A: Sum øyne lik 6 B: Minst én av terningene er en firer a) Finn PA, PB og PA B P A P B PAB

19 b) Finn PA B og PB A 1 PAB 2 PA B 18 PB PAB 2 PB A 18 PA Disse svarene kunne vi også ha funnet ved å telle opp. I det første tilfelle har vi to tilfeller der sum øyne er 6 gitt at vi har minst én firer. Gunstige på mulige gir 2 av 11 mulige utfall. I det andre tilfelle er det 2 gunstige utfall av fem mulige. Vi definerer hendelsene: C: Terning 1 blir en treer D: Terning 2 blir minst en firer c) Finn PC, PD og PC D PC 3 1 PC D d) Finn PC D og PD C P C D P D C 1 PC D 12 1 PD PD C 12 1 PC e) Finn PC A og PB C P C A P B C 1 PC A 36 1 PA PBC 36 1 PC P D 19

20 På en skole er det 50 % jenter. 30 % av elevene ved skolen røyker. 60 % av de som røyker er jenter. Bruk Bayes setning og finn sannsynligheten for at en tilfeldig jente ved skolen røyker. Vi definerer følgende sannsynligheter: PR : Sannsynligheten for at en elev røyker. P J : Sannsynligheten for at en elev er jente. P J R : Sannsynlighetene for at en elev er jente gitt at eleven røyker. P J R P J P R 0,300,60 PR J 0,36 0,50 Sannsynlighet for at en tilfeldig jente ved skolen røyker er 0,36. 20

21 En kiosk fører statistikk over hvor mange kunder som kjøper VG, hvor mange som kjøper Dagbladet, og hvor mange som kjøper begge avisene. En dag var det 40 % som kjøpte VG, av disse var det 20 % som kjøpte Dagbladet. 30 % kjøpte Dagbladet denne dagen. Definerer hendelsene: V: Tilfeldig kunde kjøper VG D: Tilfeldig kunde kjøper Dagbladet a) Hva var sannsynligheten for at en tilfeldig kunde kjøpte både VG og Dagbladet? P V D P V P D V 0,400,20 0,08 Sannsynlighet for at en tilfeldig kunde kjøpte begge avisene denne dagen var 0,08. b) Hva var sannsynligheten for at en tilfeldig kunde verken kjøpte VG eller Dagbladet? Finner først sannsynligheten for at en tilfeldig kunde kjøpte en av avisene eller begge. PV D PV PDPV D 0,40 0,30 0,08 0,62 Sannsynligheten for at en kunde ikke kjøpte noen av avisene blir dermed: 1P V D 10,62 0,38 Sannsynligheten for at en tilfeldig kunde verken kjøpte VG eller Dagbladet denne dagen var 0,38. c) Hva var sannsynligheten for at en tilfeldig kunde kjøpte VG dersom vedkommende kjøpte Dagbladet? Bruker Bayes setning og finner. PD V PD P V 0,400,20 4 PV D 0,27 0,30 15 Sannsynligheten for at en tilfeldig kunde kjøpte VG dersom vedkommende kjøpte Dagbladet er 0,27. 21

22 En matematikkprøve har fem svaralternativer på hver oppgave. Du får tre oppgaver, og det er bare ett riktig svar på hver av oppgavene. Du er ikke forberedt, og alle svaralternativene virker like sannsynlige. Vi regner med uavhengighet. Vi definerer hendelsene: R : G : Rett svar Galt svar a) Forklar hvorfor hendelsene R og G er disjunkte. Du kan ikke både ha rett svar og galt svar på et spørsmål. Hendelsene R og G har altså ikke noe felles. Når hendelsene ikke kan bli oppfylt samtidig, sier vi at hendelsene er disjunkte. b) Hva er sannsynligheten for å svare galt på det første spørsmålet? 4 PG 0,80 5 c) Tegn et valgtre som viser situasjonen. d) Finn sannsynligheten for å få tre riktige svar. 3 P RRR P R P R P R 0,20 0,008 Det er altså 0,8 % sjanse til å få tre riktige svar. 22

23 e) Finn sannsynligheten for nøyaktig to riktige svar. Vi har tre mulige som gir nøyaktig to riktige svar, nemlig: RRG, RGR og GRR. Vi får P RRG P RGR P G RR 0,20,20,8 0,20,80,2 0,80,20, ,2 0,8 0,2 0,8 0,2 0, ,2 0,8 0,096 Det er altså 9,6 % sjanse til å svare riktig på nøyaktig to spørsmål. f) Finn sannsynligheten for å få minst ett riktig svar på prøven. Vi finner først sannsynligheten for ingen riktige svar, dvs. 3 gale svar. 3 PGGG 0,8 0,512 Sannsynligheten for minst en riktig blir 1P GGG 10,512 0,488 Det er 48,8 % sjanse for å få minst ett riktig svar på prøven. 23

24 4.2 Kombinatorikk En kodelås består av 5 tall mellom 0 og 9. a) Hvor mange ulike kombinasjoner kan du lage? Dette er et ordnet utvalg med tilbakelegg. Vi har 10 valgmuligheter hver gang vi skal velge et siffer ulike kombina sjoner Det gir b) Hvor mange ulike kombinasjoner kan du lage dersom du ikke kan ha to like tall etter hverandre? Vi kan velge det 1. sifferet i koden blant 10 ulike siffer, deretter få du 9 siffer å velge mellom ulike kombinasjo ner Det gir Et bilnummer består av to bokstaver og deretter fem tall mellom 0 og 9. Antall ulike bokstaver det kan velges mellom er 20. Det første tallet kan ikke være 0. a) Hvor mange kombinasjoner finnes det? Vi kan her velge mellom 20 bokstaver. Det første sifferet i bilnummeret velges blant 9 ulike siffer, mens de 4 siste velges mellom 10 ulike siffer ulike kombinasjo ner Det gir Et annet bilnummer består av tre bokstaver og deretter fire tall mellom 0 og 9. Antall ulike bokstaver det kan velges mellom er 20. b) Hvor mange kombinasjoner fins det? Vi kan her velge mellom 20 bokstaver ulike kombinasj oner Det gir 24

25 4.2.3 Stefania, Dina, Joar, Jenny og Jon Henrik skal løpe en skolestafett. De trekker ut hvem som skal løpe de ulike etappene. a) Hvor mange kombinasjoner fins det? Her kan vi velge mellom 5 løpere til første etappe, deretter 4 på andre etappe osv ! 120 mulige kombinasjoner b) Det er bestemt på forhånd at Jon Henrik skal løpe sisteetappen. Hvor mange kombinasjoner blir det nå? Nå har vi bare 4 løpere å velge mellom til første etappe osv ! 24 mulige kombinasjoner Det skal trekkes ut to personer fra en gruppe på fire personer. a) Hvilken type utvalg er dette? Argumenter godt for svaret ditt. Dette er et uordnet utvalg uten tilbakelegg. I hvilken rekkefølge de to personene blir trukket ut betyr ikke noe. En person kan heller ikke bli trukket ut to ganger. Vi lar de fire personene få bokstavene A, B, C og D. b) Sett opp de ulike kombinasjoner som finnes. Vi får kombinasjonene: AB, AC, AD, BC, BD og CD. I alt 6 ulike kombinasjoner. c) Bruk formelen for uordnet utvalg uten tilbakelegg, og finn antall ulike kombinasjoner. n k 2 21 Antall ulike kombinasjoner blir 25

26 4.2.5 Det skal trekkes ut tre elever fra 2STB som skal representere skolen ved en høytidelig anledning. Det er 30 elever i klassen. a) Hvilken type utvalg er dette? Argumenter godt for svaret ditt. Dette er et uordnet utvalg uten tilbakelegg. I hvilken rekkefølge de tre elevene blir trukket ut betyr ikke noe. En elev kan heller ikke bli trukket ut to ganger. b) Hvor mange ulike kombinasjoner fins det? Bruker formelen for uordnet utvalg uten tilbakelegg. Antall ulike kombinasjoner blir n k Det skal trekkes ut 6 spillere til volleyballag fra en gruppe på 10 spillere. Hvor mange måter kan dette gjøres på? Her har vi en situasjon med uordnet rekkefølge og uten tilbakelegg. Antall ulike kombinasjoner blir n k

27 4.3 Sannsynlighetsberegninger I en klasse er det 16 jenter og 14 gutter. Klassen skal stille et guttelag og et jentelag til en volleyballturnering. Begge lagene skal ha seks spillere. a) Hvor mange ulike kombinasjoner av jentelag finnes det? Antall ulike kombinasjoner blir I klassen går blant andre guttene Espen, Tor Olav, Håkon, Markus, Anders og André. b) Hvor stor er sannsynlighet for at akkurat disse seks guttene velges ut til guttelaget i volleyballturneringen? Vi definerer hendelsen A : Alle seks guttene trekkes ut. g 1 1 Sannsynligheten for A blir PA PA 0,00033 m Det er ca. 0,033 % sjanse for at disse 6 guttene kommer på laget dersom trekningen er helt tilfeldig Drillo skal ta ut 11 spillere som skal starte i en fotballandskamp. Han kan velge mellom 2 målmenn, 6 forsvarsspillere, 7 midtbanespillere og 5 spisser. Laget til Drillo skal bestå av 1 målmann, 3 forsvarsspillere, 5 midtbanespillere og 2 spisser. a) Hvor mange ulike lagoppstillinger er mulig? Hvert av valgene til Drillo er et uordnet utvalg uten tilbakelegg. Antall mulige lagoppstillinger blir b) Hvor stor er sannsynligheten for at en som ikke kjenner noen av spillerne skal sette opp samme lagoppstilling som Drillo. 1 Sannsynligheten blir ,

28 4.3.3 Du skal nå se på noen eksempler på forsøk hvor alle kan oppfattes som at vi legger n antall nummererte lapper i en hatt og trekker ut en lapp r ganger. Denne oppgaven har ikke løsningsforslag. Tenk over om lappen må legges tilbake eller ikke og om du skal ha et ordnet eller uordnet utvalg. Diskuter med dine medelever dersom du er usikker. Tenk deg godt om før du spør læreren din. a) Å kaste en terning kan oppfattes som å plassere 6 lapper, nummerert fra 1 til 6, i en hatt, og så trekke 1 lapp. Hvor mange mulige utfall? b) Å spille lotto kan oppfattes som å ha 34 lapper, nummerert fra 1 til 34, i en hatt, og så trekke 7 lapper. Hvor mange mulige utfall? c) Å velge to elever til elevrådet kan oppfattes som å ha 30 lapper, nummerert fra 1 til 30, i en hatt, og så trekke 2 lapper. Hvor mange mulige utfall? d) Å velge leder og nestleder i klassen kan oppfattes som å ha 30 lapper, nummerert fra 1 til 30, i en hatt, og så trekke 2 lapper. Den første som trekkes blir leder. Hvor mange mulige utfall? e) Å tippe fotballkamper kan oppfattes som å ha 3 lapper, nummerert fra 1 til 3, i en hatt, og så trekke 12 lapper. Hvor mange mulige utfall? f) Å lage en bokstavkode på 3 bokstaver kan oppfattes som å ha 29 lapper, nummerert fra 1 til 29, i en hatt, og så trekke 3 lapper. Hvor mange mulige utfall? g) Å velge ut 11 spillere fra en stall på 18 kan oppfattes som å ha 18 lapper, nummerert fra 1 til 18, i en hatt, og så trekke 11 lapper. Hvor mange mulige utfall? h) Å velge ut 4 skiløpere til et stafettlag fra en stall på 8 kan oppfattes som å ha 8 lapper, nummerert fra 1 til 8, i en hatt, og så trekke 4 lapper. Hvor mange mulige utfall? i) Samme som h), men vi tar også hensyn til hvem som skal gå de forskjellige etappene. Hvor mange mulige utfall? j) Å få utdelt 13 kort når du spiller amerikaner, kan oppfattes som å ha 52 lapper, nummerert fra 1 til 52, i en hatt, og så trekke 13 lapper. Hvor mange mulige utfall? 28

29 4.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell En gruppe på 4 elever består av 2 gutter og 2 jenter. Det skal trekkes ut 2 elever fra gruppen. La guttene få bokstavene G 1 og G 2, og jentene J 1 og J 2. a) List opp antall mulige ulike kombinasjoner. Mulige kombinasjoner: G1G 2, G1J 1,G1J 2, G2J 1, G2J 2,J1J2 I alt 6 ulike kombinasjoner. b) Finn sannsynligheten for at elevene som trekkes ut er 2 jenter. Det er kun en mulighet for akkurat 2 jenter, nemlig J 1 J 2. Sannsynligheten for 2 jenter blir dermed 1 6 c) Finn sannsynligheten for at elevene som trekkes ut er 1 jente og 1 gutt. Det er i alt 4 ulike kombinasjoner for akkurat 1 jente og 1 gutt, nemlig G 1 J 1, G 1 J 2, G 2 J 1, G 2 J 2. Sannsynligheten for 1 jente og 1 gutt blir dermed d) Bruk formelen for hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling, og finn svarene i b) og c). Sannsynligheten for 2 jenter blir: Sannsynligheten for 1 jente og 1 gutt blir:

30 4.4.2 I en klasse skal det trekkes ut 4 elever til en komité som skal arrangere en klassefest. Klassen består av 16 jenter og 14 gutter. a) Finn sannsynligheten for at komitéen består av 4 jenter. Her er det snakk om uordnet utvalg uten tilbakelegg. Bruker hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling. Definerer hendelsen: A: Komitéen består av 4 jenter PA 0, Sannsynlighet for at komiteen består av 4 jenter er 0,066. b) Hva er sannsynligheten for at det blir en komité på 4 gutter? Definerer hendelsen: B: Komitéen består av 4 gutter... Sannsynlighet for at komiteen vil bestå av 4 gutter er 0,037. c) Hvorfor er ikke svarene i a) og b) like? Antall gutter er færre enn antall jenter. Vi har derfor mindre sannsynlig å trekke ut 4 gutter enn 4 jenter. d) Hva blir sannsynligheten at det blir en komité på 2 jenter og 2 gutter? Definerer hendelsen: C: Komité bestående av 2 jenter og 2 gutter. P C , Sannsynlighet for at komiteen vil bestå av 2 jenter og 2 gutter er 0,

31 4.4.3 Du trekker 4 kort fra en kortstokk. a) Hva er sannsynligheten for å trekke 1 spar, 1 kløver, 1 ruter og 1 hjerter? Definerer hendelsen: A: Trekke 1 spar, 1 kløver, 1 ruter og 1 hjerter PA 0, Sannsynlighet for å få akkurat denne kombinasjonen er 0,105. b) Hva er sannsynligheten for å trekke ut 4 hjerter? Definerer hendelsen: B: Trekke 4 hjerter PB 0, Sannsynlighet for å få akkurat denne kombinasjonen er 0,003. c) Hva er sannsynligheten for å trekke ut 2 ruter og 2 spar? Definerer hendelsen: C: Trekke 2 ruter og 2 spar P C , Sannsynlighet for å få akkurat denne kombinasjonen er 0,022. Du trekker 8 kort fra en kortstokk. d) Hva er sannsynligheten for å trekke 2 spar, 2 kløver, 3 hjerter og 1 ruter fra kortstokken? Definerer hendelsen: D: Trekke 2 spar, 2 kløver, 3 hjerter og 1 ruter PD 0, Sannsynlighet for å få akkurat denne kombinasjonen er 0,

32 4.5 Binomisk sannsynlighetsmodell Vi kaster en tikrone tre ganger. a) Tegn et valgtre som illustrerer de mulige utfallene vi kan få. Myntkast M K MM MK KM KK MMM MMK MKM MKK KMM KMK KKM KKK b) Hva er sannsynligheten for å få nøyaktig to mynt? Vi har åtte ulike utfall. I tre av utfallene får vi nøyaktig to mynt. 3 Sannsynligheten for nøyaktig to mynt blir: P2 mynt 8 Her kan vi bruke gunstige delt på mulige - regelen siden alle utfall er like sannsynlige (uniform sannsynlighetsmodell). c) Hva er sannsynligheten for å få ingen kron? Sannsynligheten for ingen kron er det samme som sannsynligheten for bare mynt: 1 PMMM 8 d) Bruk binomialformelen til å finne svarene i b) og c). Vi bruker binomialformelen n p k 1 p n k k 1 I b) er n 3, k 2 og p I c) er n 3, k 0 og p

33 4.5.2 Vi kaster en terning 10 ganger. Finn sannsynligheten for at vi får a) to seksere 10 I wxmaxima kan vi regne ut 2 slik Vi kan så bruke binomialformelen , Vi kan også finne svaret direkte i GeoGebra Sannsynligheten for at vi får to seksere er 0,

34 b) tre seksere Vi bruker GeoGebra. Sannsynligheten for at vi får to seksere er 0,155. c) ingen seksere Vi bruker GeoGebra. Sannsynligheten for at vi ikke får noen seksere er 0,162. d) minst en sekser Sannsynligheten for minst en sekser, vil si det samme som 1 sannsynligheten for ingen seksere og vi får: 10,162 0,838 34

35 4.5.3 Morten planter ut 40 tulipanløk i hagen. Han regner med at spireevnen til løkene er 80 %. Hva er sannsynligheten for at: a) minst 30 av løkene vil spire? At minst 30 av løkene vil spire vil si at 30, 31,32,, eller 40 av løkene vil spire. Vi bruker GeoGebra. Tulipanmark i det sydvestlige Holland. Det er ca. 84 % sjanse for at minst 30 av løkene vil spire. b) høyst 30 av løkene vil spire? Vi bruker GeoGebra. Det er ca. 27 % sjanse for at høyst 30 av løkene vil spire. 35

36 c) mellom 20 og 30 av løkene vil spire? Vi bruker GeoGebra. Mellom 20 og 30 løker, betyr 21, 22, 23,, 29 løker. Det er ca. 16 % sjanse for at mellom 20 og 30 av løkene vil spire. d) alle løkene vil spire? Vi bruker GeoGebra. Sannsynligheten for at alle løkene vil spire er ca. 0,013 %. 36

37 4.5.4 Ved en eksamen i matematikk var det en strykprosent på 20. Betrakt en bunke på 8 tilfeldig utvalgte besvarelser. Hva er sannsynligheten for at a) alle står? Vi bruker GeoGebra. Sannsynligheten for at alle 8 bestod eksamen er ca. 16,8 %. b) minst halvparten stryker? Vi bruker GeoGebra. At minst halvparten stryker, vil si at 4 eller flere stryker. Sannsynligheten for at minst halvparten stryker er ca. 5,6 %. 37

38 c) nøyaktig to stryker? Vi bruker GeoGebra. Sannsynligheten for at akkurat 2 av de 8 stryker til eksamen er ca. 29,4 % En skiskytter har en treffsikkerhet på 88 %. I et løp skal det skytes på 20 blinker. Hva er sannsynligheten for at skiskytteren treffer a) alle 20 blinkene? Vi bruker GeoGebra. Tåke i Holmenkollen. Hvor stor er sannsynligheten for å treffe blink? Sannsynligheten for at skiskytteren treffer alle 20 blinkene er ca. 7,8 %. 38

39 b) minst 18 av blinkene? Vi bruker GeoGebra. Sannsynligheten for at skiskytteren treffer minst 18 av blinkene er ca. 56,3 %. c) høyst 16 av blinkene? Vi bruker GeoGebra. Sannsynligheten for at skiskytteren treffer høyst 16 av blinkene er ca. 21,3 %. 39

40 4.6 Eksamensoppgaver (Eksamen 2MX høst 2005) a) Tore ønsker å lage et passord ved hjelp av bokstavene T O R E. Hvor mange ulike passord kan han lage? Bokstavene skal brukes én gang. Her har vi 4 ulike bokstaver å velge mellom første gang, så 3 bokstaver osv. Antall mulige kombinasjoner blir: n! 4! b) Anne ønsker å lage et passord ved hjelp av bokstavene A N N E. Hvor mange ulike passord kan hun lage? Bokstavene skal brukes én gang. Med N først blir det 3*2=6 muligheter, med A eller E først blir det 3 muligheter på hver. Til sammen 12. Hun kan lage 12 ulike passord. c) I en klasse er det 17 gutter og 10 jenter. En gruppe på 4 elever trekkes ut tilfeldig. 1) Hva er sannsynligheten for at det blir trukket ut akkurat 3 gutter? Dette er et uordnet utvalg uten tilbakelegg. Bruker hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling. Definerer hendelsen: A Akkurat tre gutter PA 0, Sannsynlighet for å trekke ut akkurat 3 gutter er 0,387. 2) Hva er sannsynligheten for at det blir trukket ut flere gutter enn jenter? Finner sannsynligheten for at det blir trukket ut akkurat 4 gutter. Vi definerer hendelsen: B Sannsynligheten for akkurat fire gutter PB 0, PB 0,387 0,136 0,523 P A Sannsynlighet for å trekke ut flere gutter enn jenter er 0,

41 4.6.2 (Eksamen 2MX vår 2006 privatist) Et fotballag består av 11 spillere. Laget er satt sammen av 4 gutter og 7 jenter. De tre spillerne som skal ta straffespark i en avsluttende konkurranse, trekkes tilfeldig ut av spillergruppa. a) Bestem sannsynligheten for at ingen jenter trekkes ut til å ta straffespark. Dette er et uordnet utvalg uten tilbakelegg. Bruker hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling. Definerer hendelsen A: Ingen jenter P A 0, Sannsynlighet for at ingen jenter trekkes ut er 0,024. b) Bestem sannsynligheten for at minst en jente trekkes ut til å ta straffespark. Definerer hendelsen B: Minst en jente Vi har da: PB PA 1 10,024 0,976 Sannsynligheten for at minst en jente trekkes ut er 0,976. c) Bestem sannsynligheten for at det er akkurat to jenter som trekkes ut til å ta straffespark. Definerer hendelsen: C: Akkurat to jenter P C , Sannsynlighet for å trekke ut akkurat to jenter er 0,509. d) Du får på forhånd vite at det er minst én jente som er trukket ut til å ta straffespark. Bestem sannsynligheten for at det er akkurat to jenter som er trukket ut. Vi har nå 10 spillere igjen som det skal trekkes fra, 6 jenter og 4 gutter. For å få akkurat to jenter i utvalget vårt må vi ha en jente til. Definerer hendelsen: D: En jente av de 10 resterende spillerne PD 0, Sannsynligheten for å trekke ut akkurat to jenter blir nå 0,

42 4.6.3(Eksamen 2MX høst 2006) I skøyteklubben På Glatta stemte 320 av de 400 medlemmene for sammenslåing med skiklubben Glepptaket. a) Hva er sannsynligheten for at 3 av 7 tilfeldig valgte personer i På Glatta stemte for sammenslåing? Dette er et uordnet utvalg uten tilbakelegg. Bruker hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling. Definerer hendelsen A: 3 stemte for sammenslåing PA 0, Sannsynlighet for at 3 av 7 stemte for sammenslåing er 0,028. b) Hva er sannsynligheten for at høyst 6 av 7 tilfeldig valgte medlemmer i På Glatta stemte for sammenslåing? Det blir det samme som å finne sannsynligheten for at ikke 7 stemte for sammenslåing: , Sannsynligheten for at høyst 6 av 7 tilfeldig valgte medlemmer stemte for sammenslåing er 0,

43 4.6.4 (Eksamen 2MX høst 2006) På en skole med 830 elever er det 498 jenter. Av skolens elever er det 100 som røyker, 27 av disse er gutter. Vi trekker ut en tilfeldig elev. Vi definerer følgende hendelser: G = eleven er en gutt J = eleven er en jente R = eleven røyker R = eleven røyker ikke a) Regn ut følgende sannsynligheter. Oppgi alle svar med tre desimaler. 1) PR, ( PR G ) og ( PR J ) 100 PR 0, PR G 0, PR J 0, ) PG R og P J R 27 PG R 0, P J R 0, b) Du plukker ut 5 elever tilfeldig. Regn ut sannsynligheten for at minst én av dem røyker. Det er det samme som å finne sannsynligheten for at ikke alle de fem ikke røyker eller P(minst én av de fem røyker) 1P(ingen av de fem røyker): , Sannsynligheten for at minst én av de 5 elevene røyker er 47,5 % 43

44 c) Du får vite at akkurat 4 av de 5 elevene er gutter. Hva er nå sannsynligheten for at minst én av de fem røyker? Definerer hendelsene: B Ingen av de 4 guttene røyker C Jenta røyker ikke Finner sannsynligheten for at ingen av de 4 guttene røyker PB ( ) 0, Finner sannsynligheten for at ikke jenta røyker. PR J P C 1 10,147 0,853 Sannsynligheten for at ingen av de 4 guttene røyker og ikke jenta røyker blir: PBC PBPC 0,711 0,853 0,607 Sannsynligheten for at minst én av de 5 røyker blir: PB C 1 10,607 0,393 44

45 4.6.5 (2MX eksamen vår 2007 privatist) I en klasse er det 15 jenter og 13 gutter. Det trekkes tilfeldig ut 6 elever til et volleyballag. a) Bestem sannsynligheten for at det er 3 gutter og 3 jenter som blir trukket ut. Definerer hendelsen A: 3 jenter og 3 gutter blir trukket ut PA 0, Sannsynlighet for å trekke ut 3gutter og 3 jenter er 0,345. b) Finn et uttrykk for sannsynligheten for at x gutter blir trukket ut. Definerer hendelsen B: x gutter blir trukket ut x 6 x PB 28 6 c) Lag en tabell som viser sannsynlighetene for x-verdier fra 0 til 6. x Px 0 0, , , , , , ,005 d) Finn sannsynligheten for at det var minst 4 gutter på laget. Definerer hendelsen G: Minst 4 gutter G 4 gutter 5 gutter 6 gutter G 0,199 0,051 0,005 G 0,255 P P P P P P Sannsynligheten for at det er minst 4 gutter på laget er 0,

46 4.6.6 Eksempelsett 2T, desember 2007 Når du fyller ut en lottorekke, skal du krysse av sju tall blant tallene fra og med 1 til og med 34. Du kan selv velge hvor mange rekker du fyller ut. På figuren er det fylt ut ti forskjellige rekker. a) Forklar at det finnes ulike lottorekker Antall ulike rekker er antall måter du kan trekke 7 34 tall fra 34 tall på: b) Hva er sannsynligheten for at det er en rekke med 7 rette på kupongen ovenfor? Det er 10 ulike rekker. Sannsynligheten for at det finnes en med 7 rette er Tenk deg at du leverer inn en kupong som den ovenstående 5 uker på rad. c) Hva er sannsynligheten for å få 7 rette i minst én av de 5 ukene? Vi finner først sannsynligheten for å ikke få 7 rette noen av ukene: 10 5 (1 ) 0, Sannsynligheten for å få 7 rette minst én gang blir da: 10, ,00001 d) Hvor mange uker må du levere inn kupongen for at sannsynligheten for å få 7 rette minst én gang skal være 0,1? Vi finner svaret ved å løse likningen nedenfor, der x er antall uker. Løser i wxmaxima 10 x (1 ) 0, Kupongen må leverest inn uker for at sannsynligheten for å få 7 rette minst én gang skal være 0,1 46

47 4.6.7 Eksamen 2T, våren 2008 På polarmuseet i Tromsø henger 5 ulike bilder i en rekke på en vegg. Hvor mange forskjellige rekkefølger kan du henge bildene i? Antall rekkefølger: 5! Eksamen 2T, våren 2008 Tonje er en aktiv skiskytter. Hun er med i idrettsklubben Treff.I klubben er det 15 medlemmer som driver med skiskyting, 5 gutter og 10 jenter. Klubben skal være med i en lagkonkurranse. Det skal tas ut 6 utøvere som skal delta. De 6 utøverne plukkes ut tilfeldig og uavhengig av kjønn. a) Hva er sannsynligheten for at Tonje blir tatt ut? Sannsynligheten for at Tonje blir tatt ut: 6 0,4 15 b) Hva er sannsynligheten for at bare jenter blir tatt ut? Sannsynligheten for at bare jenter blir tatt ut: , c) Hva er sannsynligheten for at flere jenter enn gutter blir tatt ut? Da må det tas ut 4, 5 eller 6 jenter. Sannsynligheten for det er: k6 k k 6 k 0,

48 4.6.9 Eksamen 2T, våren 2009 For å finne elever med tuberkulose, skal alle elevene på en skole ta pirquetprøve. Fra tidligere undersøkelser vet man følgende: 1 % av elevene har tuberkulose. 80 % av de elevene som har tuberkulose, får positivt utslag på pirquetprøven. 10 % av de elevene som ikke har tuberkulose, får positivt utslag på pirquetprøven. Vi definerer to hendelser: A: Pirquetprøven er positiv. T: Eleven har tuberkulose. a) Hva er sannsynligheten for at en elev ikke har tuberkulose? P( T) 1 P( T) 10,01 0,99 b) Finn sannsynligheten for at en elev får positivt utslag på pirquetprøven. P( A) P( A T) P( T) P( A T) P( T) 0,800,01 0,100,99 0,107 c) En elev får positivt utslag på pirquetprøven. Hvor stor er sannsynligheten for at denne eleven virkelig har tuberkulose? P( AT) 0,800,01 P( T A) 0,075 PA ( ) 0,107 48

49 Eksamen 2T, høsten 2009 I klassen til Kåre, Janne og Ane er det 15 jenter og 10 gutter. Klassen har vunnet en tur til Hellas for 6 elever. De 6 elevene trekkes ut ved loddtrekning. a) Finn sannsynligheten for at Ane får være med på turen. 6 Sannsynligheten er 25 b) Finn sannsynligheten for at akkurat 3 jenter og 3 gutter blir med på turen. Sannsynligheten er , Kåre og Ane er kjærester. c) Finn sannsynligheten for at bare én av dem får være med på turen Sannsynligheten er , Alternativ løsning: Da må enten Ane bli med og Kåre ikke bli med, eller omvendt , Sannsynligheten er 0,380 49

50 Eksempelsett R1, april 2007 På en volleyballtrening er det 23 elever, 9 gutter og 14 jenter. Det skal velges et lag på 6 elever. a) Hva er sannsynligheten for at det blir like mange gutter som jenter på laget, dersom elevene trekkes ut tilfeldig? Vi har en hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling PLike mange gutter som jenter P3 gutter og 3 jenter 0, I idrettslaget er det 736 medlemmer, 348 gutter og 388 jenter. Av disse er det 63 gutter og 47 jenter som spiller volleyball. For å holde oversikten er følgende tabell nyttig: Jenter Gutter Sum Spiller volleyball Spiller ikke volleyball Sum En person trekkes ut tilfeldig. La A og B være de to hendelsene A: Personen er en gutt B: Personen spiller volleyball b) Forklar med ord hva vi mener med PA B. Finn denne sannsynligheten. Vi mener sannsynligheten for at personen er en gutt som spiller volleyball. g 63 PAB 0,086 m 736 c) Finn sannsynlighetene PB og g 110 PB 0,149 m 736 g 63 PB A 0,181 m 348 P B A. Er de to hendelsene A og B uavhengige? Hendelsene A og B er ikke uavhengige siden PB PB A. 50

51 En avis ønsker å intervjue to personer i idrettslaget, én som spiller og én som ikke spiller volleyball. De trekker tilfeldig ut én volleyballspiller og én som ikke spiller volleyball. d) Hva er sannsynligheten for at de to personene er jenter? P J B J B P J BPJ B 0, Eksempelsett R1, desember 2007 På en skole er det 55 % jenter og 45 % gutter på VG2. Av jentene har 25 % valgt matematikk R1. Av guttene har 30 % valgt R1. Her vil det være lurt å sette opp et valgtre for å få en oversikt. Prøv deg på det. a) Formuler de to siste opplysningene i teksten ovenfor som betingede sannsynligheter. PR1 J 0,25 : Sannsynligheten for å ha valgt R1 gitt at eleven er jente er 0,25. PR1 G 0,30 : Sannsynligheten for å ha valgt R1 gitt at eleven er gutt er 0,30. b) Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev er en gutt som har valgt R1. P G R1 P G P R1 G 0,450,30 0,135 c) Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev har valgt R P( R1) P G R1 J R1 P G P R G P J P R J 0,450,30 0,550,25 0,135 0,138 0,273 Av alle elevene på VG2 har 30 % valgt fysikk. Blant dem som har valgt R1, er det 80 % som har valgt fysikk. d) Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt fysikkelev har valgt R1. Bruker Bayes setning: PF R PF P R1 1 0,2730,80 PR1 F 0,728 0,30 51

52 Eksamen R1, våren 2008 En kortstokk består av 52 kort: 13 spar, 13 hjerter, 13 ruter og 13 kløver. Spar og kløver er svarte kort. Hjerter og ruter er røde kort. Spar, ruter, kløver, hjerter Fra en kortstokk trekker vi tilfeldig ut 5 kort. I flere kortspill kalles disse 5 kortene en hånd. a) Hvor mange mulige korthender er det? 52 Antall korthender: Vi definerer følgende hendelser: A: Korthånden består av 5 spar. B: Korthånden består av 5 svarte kort. b) Bestem P A og P B PA ( ) 0, PB ( ) 0, c) Finn PA B. Er hendelsene Aog Buavhengige? Hvis korthånden består av 5 spar, består den også av 5 svarte kort. Det betyr at: Det gir at: ( ) P A B P A P( AB) 0,0005 P( A B) 0,0198 PB ( ) 0,0253 Siden P( A B) P( A), er A og B avhengige hendelser. 52

53 Eksamen R1, høsten 2008 I en bunke med kort er det 16 svarte og 14 røde kort. a) Gunhild trekker tilfeldig ut to kort. Hva er sannsynligheten for at de to kortene er svarte? Sannsynligheten er: , Vi kan også regne slik: , b) Ali trekker tilfeldig ut 10 kort. Hva er sannsynligheten for at han trekker ut 7 svarte og 3 røde kort? Sannsynligheten er: ,

54 I en eske med mynter er 40 % av myntene laget før Av disse er 45 % kobbermynter og 55 % sølvmynter. Av dem som er laget etter 1940, er 35 % kobbermynter og 65 % sølvmynter. Det trekkes tilfeldig ut én mynt. c) Hva er sannsynligheten for at mynten er en kobbermynt? Vi setter opplysningen inn i et valgtre. Alle myntene i esken Før 1940 Etter 1940 Kobber Sølv Kobber Sølv Sannsynligheten for at mynten er en kobbermynt: 0,400,45 0,600,35 0,39 Mynten som ble trukket ut, var en kobbermynt. d) Hva er sannsynligheten for at mynten er laget før 1940? Sannsynligheten for at mynten er laget før 1940: 0,40 0,45 0,462 0,39 54

55 Eksamen R1, våren 2009 En bedrift produserer mobiltelefoner. Avdeling A står for 70 % av produksjonen, og avdeling B står for de resterende 30 %. Det har vist seg at 5 % av produksjonen fra avdeling A har feil, mens 10 % av produksjonen fra B har feil. 1) Finn sannsynligheten for at en tilfeldig valgt telefon har feil. Vi setter opplysningen inn i et valgtre. Alle mobiltelefonene A B Feil Ikke feil Feil Ikke feil Sannsynligheten for at telefonen har feil: 0,700,05 0,300,10 0,065 2) Hva er sannsynligheten for at en telefon som har feil, er produsert i avdeling A? Sannsynligheten for at telefonen er produsert i A: 0,70 0,05 0,539 0,065 55

56 Eksamen R1, høsten 2009 Vi bruker en test for å undersøke om en person har en bestemt sykdom. Vi definerer hendelsene: T: Testen tyder på at personen har sykdommen. S: Personen har faktisk sykdommen. a) Vi har at P( T S) 0,96 og at P( T S) 0,05. Forklar hva disse sannsynlighetene forteller oss. Bestem P( T S ). P( T S) 0,96 betyr at sannsynligheten for å teste positivt hvis du virkelig er syk er 0,96. P( T S) 0,05 betyr at sannsynligheten for å teste positivt hvis du ikke er syk er 0,05. P( T S) 10,05 0,95 Vi antar at 3 % av befolkningen har denne sykdommen. En tilfeldig valgt person skal testes. b) Bestem PT ( ). Vi setter opplysningen inn i et valgtre. Syk Ikke syk Testen slår ut Testen slår ikke ut Testen slår ut Testen slår ikke ut PT ( ) 0,030,96 0,970,05 0,077 c) Dersom testen tyder på at personen har sykdommen, hva er da sannsynligheten for at denne personen faktisk har sykdommen? Vi bruker Bayes setning og får: P S P T S 0,030,96 Sannsynligheten: P( S T) 0,373 P T 0,077 d) Dersom testen tyder på at personen ikke har sykdommen, hva er da sannsynligheten for at personen likevel faktisk har sykdommen? P S P T S 0,030,04 Sannsynligheten: P( S T) 0,001 PT 0,030,04 0,970,95 56

57 Eksamen R1, våren 2010 På en tippekupong er det 12 fotballkamper. Når man tipper en enkeltrekke, skal man tippe resultatet i hver av de 12 forballkampene. Utfallet i en kamp er enten hjemmeseier (H), uavgjort(u) eller borteseier(b). En ivrig tipper la merke til at det i en viss periode ofte var 5 hjemmeseire (H) blant de 12 kampene på tippekupongen. a) Hvor mange ulike utvalg på 5 kamper kan velges ut blant 12 kamper? 12 Antall ulike utvalg: b) Vi har fylt ut 5 kamper som vi tror ender med hjemmeseier. På hvor mange måter kan vi fylle ut de 7 resterende kampene når hver av dem skal fylles ut med enten uavgjort (U) eller borteseier (B)? Antall måter: c) Hvor stor er sannsynligheten for at en tilfeldig utfylt tipperekke skal inneholde nøyaktig 5 hjemmeseire? Alternativ 1: Vi kan bruke resultatene fra a) og b) og tenke at vi har 792 ulike utvalg med 5 kamper og 128 måter å ikke få hjemmeseier på de resterende 7 kampene. Det betyr at det er ulike måter å få akkurat 5 hjemmeseire. Totalt kan vi fylle ut tippekupongen på 3 12 ulike måter. Vi får da at sannsynligheten for nøyaktig 5 hjemmeseire er: 12 0,191 3 Alternativ 2: Vi kan tenke binomisk fordeling med sannsynlighet for hjemmeseier er 1 3. Vi får da at sannsynligheten for nøyaktig 5 hjemmeseire er: ,

58 Bildeliste Kortstokk 1 Foto: Corbis/Scanpix Tikrone Foto: Anne Seland Skailand/NDLA Golf Foto: Rune Holm Schulstad/Aftenposten/Scanpix Sykler Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Aftenposten/Scanpix Nøtter Foto: Espen Bratlie/Samfoto/Scanpix Skiskyting Foto: Rolf Arne Odiin/VG/Scanpix Krabbe Foto: Lars Laursen/Scanpix Denmark Lotto Foto: Bård Løken/Samfoto/Scanpix Terning Foto: Anne Seland Skailand/NDLA Tulipaner Foto: Karsten Schnack/Scanpix Denmark Blink Foto: Erlend Aas/Scanpix Lottokupong Foto: Scanpix 58

59 Kortstokk 2 Foto: Heiko Junge/Scanpix Øvingsoppgaver og løsninger Stein Aanensen og Olav Kristensen/NDLA Eksamensoppgavene er hentet fra 59

Kombinatorikk og sannsynlighet oppgaver

Kombinatorikk og sannsynlighet oppgaver Kombinatorikk og sannsynlighet oppgaver Innhold 4.1 Multiplikasjon av sannsynligheter... 2 Produktsetningen... 7 4.2 Kombinatorikk... 15 4.3 Sannsynlighetsberegninger... 17 4.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

Sannsynlighet løsninger

Sannsynlighet løsninger Sannsynlighet løsninger Innhold 3.1 Pascals talltrekant... 2 3.2 Kombinatorikk... 5 3.3 Sannsynlighetsberegninger... 10 3.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell... 12 3.5 Binomisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

Sannsynlighet oppgaver

Sannsynlighet oppgaver Sannsynlighet oppgaver Innhold 3.1 Pascals talltrekant... 2 3.2 Kombinatorikk... 4 3.3 Sannsynlighetsberegninger... 8 3.4 Hypergeometrisk sannsynlighetsmodell... 9 3.5 Binomisk sannsynlighetsmodell...

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Oppgaver Innhold 3.1 Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 5 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 9 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y Løsninger Innhold 3. Hva er sannsynlighet?... 2 3.2 Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 3.3 Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 2 3.4 Beregne sannsynligheter ved å bruke

Detaljer

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Oppgaver Innhold Modul 1. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 6 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 10 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P Løsninger Innhold Modul. Hva er sannsynlighet?... 2 Modul 2. Addisjon av sannsynligheter. Gunstige og mulige utfall... 7 Modul 3. Beregne sannsynligheter ved å bruke tabeller... 3 Modul 4. Beregne sannsynligheter

Detaljer

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet Innhold 4.1 Begreper i sannsynlighetsregning... 2 4.2 Addisjon av sannsynligheter... 6 4.3 Produktsetningen for sannsynlighet... 12 4.4 Kombinatorikk og sannsynlighetsberegning...

Detaljer

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2 3 Sannsynlighet Innhold Kompetansemål... 2 3. Hva er sannsynlighet?... 2 Utfall og utfallsrom... 3 Tilfeldig forsøk... 3 Definisjon av sannsynlighet... 5 Sannsynlighetsmodeller... Andre eksempler på tilfeldige

Detaljer

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk...

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk... Sannsynlighet Innhold Kompetansemål Sannsynlighet, S1... 2 Innledning... 2 3.1 Pascals talltrekant... 3 Binomialkoeffisienter... 6 3.2 Kombinatorikk... 9 Ordnet og uordnet utvalg... 10 Med og uten tilbakelegging...

Detaljer

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk STK1100 våren 2017 Kombinatorikk Svarer til avsnitt 2.3 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Uniform sannsynlighetsmodell Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige

Detaljer

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning Sannsynlighet S, Prøve løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave a) Bruk figuren til høyre og fyll inn tall i rutene slik at figuren viser de fem første linjene i Pascals trekant. I et

Detaljer

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket.

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket. ST1100 våren 2017 ombinatorikk Uniform sannsynlighetsmodell Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket. Vi antar at de N utfallene er like sannsynlige. Svarer til avsnitt

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statistikk og økonomi, våren 207 Obligatorisk oppgave 3 Løsningsforslag Oppgave Produsenten av en type bærbar datamaskin har registrert at sannsynligheten er 0.2 for at tastaturet svikter, 0.09 for at

Detaljer

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger Hypergeometrisk fordeling Binomisk fordeling Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Tilfeldige

Detaljer

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i oka 7.1 a c d 4 1 P (sum antall øyne lir 5) = = 36 9 6 1 P (sum antall øyne lir minst 10) = = 36 6 6 1 P (sum antall øyne lir høyst 4) = = 36 6 11

Detaljer

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Total sannsynlighet Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt union av A B og A B Total sannsynlighet og Bayes' setning Kombinatorikk Ordnede utvalg med

Detaljer

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I 4 Kombinatorikk Vi må lære tellemetoder når valgtrær, som vi brukte tidligere, blir for store og vanskelig å håndtere.

Detaljer

SANNSYNLIGHETSREGNING

SANNSYNLIGHETSREGNING SANNSYNLIGHETSREGNING Er tilfeldigheter tilfeldige? Når et par får vite at de skal ha barn, vurderes sannsynligheten for pike eller gutt normalt til rundt 50/50. Det kan forklare at det fødes omtrent like

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet og Bayes' setning Betinget sannsynlighet Vil repeterer først et eksempel

Detaljer

3.1 Betinget sannsynlighet

3.1 Betinget sannsynlighet 3. Betinget sannsynlighet Oppgave 3.0 På en skole er det 20 elever på vg2. 72 elever har valgt matematikkfaget R og 34 elever har valgt kjemi Blant de 72 som har valgt R, er det 28 som har valgt kjemi

Detaljer

Prøve 6 1T 24.02.12 80 minutter. Alle hjelpemidler

Prøve 6 1T 24.02.12 80 minutter. Alle hjelpemidler Prøve 6 T 24.02.2 80 minutter. Alle hjelpemidler Oppgave I boks A er det 6 svarte og 2 hvite kuler. I boks B er det 8 svarte og 4 hvite kuler. Vi trekker en kule fra en av krukkene. a) va er sannsynligheten

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet Vi repeterer først et eksempel fra samlingen for sist uke Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet

Detaljer

9.5 Uavhengige hendinger

9.5 Uavhengige hendinger 9. Uavhengige hendinger Vi kaster en terning to ganger og innfører hendingene A: Det første kastet gir sekser B: Det andre kastet gir sekser Om vi får sekser på det første kastet, endrer ikke det sannsynligheten

Detaljer

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Uordnet utvalg uten tilbakelegging (repetisjon) Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger Hypergeometrisk fordeling Binomisk fordeling Ørnulf Borgan

Detaljer

4.4 Sum av sannsynligheter

4.4 Sum av sannsynligheter 4.4 Sum av sannsynligheter Nina trekker kort fra en vanlig kortstokk med 52 kort. Vi innfører hendingene H: Kortet er en hjerter S: Kortet er en spar Det er 13 hjerter og 13 spar i stokken. Sannsynligheten

Detaljer

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Introduksjon Formålet med sannsynlighet og kombinatorikk er å kunne løse problemer i statistikk, somoftegårutpååfattebeslutninger i situasjoner der tilfeldighet rår.

Detaljer

6 Sannsynlighetsregning

6 Sannsynlighetsregning 6 Sannsynlighetsregning Det anbefales å lese orienteringsstoffet om kombinatorikk som følger etter oppgave 34. 1 a) Sett opp alle mulige kombinasjoner for et kast med to terninger. b) Regn ut sannsynlighetene

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 2 Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning

Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning av Peer Andersen Peer Andersen 2010 1 SANNSYNLIGHETSREGNING MED FLERE TRINN Sannsynlighetsregning med et trinn kan være situasjoner der vi spør hva sjansen er

Detaljer

Kapittel 10. Sannsynlighetsregning

Kapittel 10. Sannsynlighetsregning Kapittel 10. Sannsynlighetsregning Sannsynlighet handler om å finne ut hvor ofte noe vil skje i en prosess som kan gjentas mange ganger. Kapitlet handler blant annet om dette: Hva er sannsynlighet. Beregne

Detaljer

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser Produktsetningen Total sannsynlighet og Bayes' setning Betinget sannsynlighet Vil repeterer først et eksempel

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 Kp. 2 Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige

Detaljer

Fagdag 5-08.01.09. 2) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres?

Fagdag 5-08.01.09. 2) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres? Fagdag Plan Fagdag - 08.01.0 1,2 time: Repetisjon kapittel 3 - Sannsynlighet Oppgaver Teori (lesestoff) 3, time: Arbeide med.1 og.2: 16, 17, 18, 1 3, time: Ekstra vurdering før terminoppgjør Repetisjon

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk S2 Oppgaver

Sannsynlighet og statistikk S2 Oppgaver annsynlighet og statistikk 2 Oppgaver Innhold 3 tokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger 2 32 Forventningsverdi Varians tandardavvik 5 33 Normalfordelingen 9 34 entralgrensesetningen 35 Hypotesetesting

Detaljer

Sannsynlighet 1P, Prøve 2

Sannsynlighet 1P, Prøve 2 Sannsynlighet 1P, Prøve 2 Del 1 Tid: 90 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Du snurrer et lykkehjul som stanser tilfeldig på en av bokstavene. Se figuren ovenfor. a) Hvor mange mulige utfall finnes

Detaljer

Basisoppgaver til 1P kap. 4 Sannsynlighet

Basisoppgaver til 1P kap. 4 Sannsynlighet Basisoppgaver til P kap. 4 Sannsynlighet 4. Sannsynlighet og relativ frekvens 4.2 Sannsynlighetsmodeller 4.3 Uniforme sannsynlighetsmodeller 4.4 Addisjonssetningen 4.5 Produktsetningen for uavhengige hendelser

Detaljer

Oppgaver i sannsynlighetsregning 3

Oppgaver i sannsynlighetsregning 3 Oppgaver i sannsynlighetsregning 3 Oppgave 1 Vi har et lykkehjul med 8 like sektorer som er nummerert fra 1 til 8. Du har valgt sektor nummer 3. a) Tenk deg at du snurrer lykkehjulet en gang. Hva er sjansen

Detaljer

1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene

1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene 1T kapittel 4 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene 4.4 a Du kan få 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne på terningen. Utfallsrommet er U = {1,2,3,4,5,6}. b Hvert av de seks utfallene har samme sannsynlighet.

Detaljer

Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger

Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger Sannsynlighet og statistikk S2 Løsninger Innhold 3. Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger... 2 3.2 Forventningsverdi Varians Standardavvik... 9 3.3 Normalfordelingen... 7 3.4 Sentralgrensesetningen...

Detaljer

6 Sannsynlighetsregning

6 Sannsynlighetsregning MATEMATIKK: 6 Sannsynlighetsregning 6 Sannsynlighetsregning 6.1 Forsøk. Utfallsrom. Sannsynlighet (sjanse). Sannsynlighetsmodell Ved ett kast med en terning vet vi at terningen vil vise enten ett, to,

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål Fasit Grunnbok Kapittel 5 Bokmål Kapittel 5 Fra erfaring til sannsynlighet 5. a P = 3 5.2 a P = 2 5.3 B har rett 5.4 a P = 4 b P = 4 b P = 2 b c P = 7 c P = 5 2 c d P = 25 d P = 5 2 5.5 a b Den eksperimentelle

Detaljer

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka STK1100 våren 2017 Betinget sannsynlighet og uavhengighet Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Eksempel 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel

Detaljer

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i oka 7.1 a c d 4 1 P (sum antall øyne lir 5) = = 6 9 6 1 P (sum antall øyne lir minst 10) = = 6 6 6 1 P(sum antall øyne lir høyst 4) = = 6 6 11 P(minst

Detaljer

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Sannsynlighet handler om å finne ut hvor ofte noe vil skje i en prosess som kan gjentas mange ganger. Kapitlet handler blant annet om dette: Hva er sannsynlighet. Beregne

Detaljer

Kapittel 3: Kombinatorikk

Kapittel 3: Kombinatorikk Kapittel 3: Kombinatorikk Kombinatorikk handler om å telle opp antall muligheter i ulike situasjoner (for eksempel telle opp antall gunstige og antall mulige i forbindelse med sannsynlighetsberegninger.

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Per G. Østerlie Thora Storm vgs per.osterlie@stfk.no 5. april 203 Hva og hvorfor? Hva? Vi får høre at det er sannsynlig at et eller annet kommer til å skje. Sannsynligheten for å

Detaljer

Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Deterministiske fenomener MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne når det er soloppgang og solnedgang Grunnleggende sannsynlighetsregning Det er mulig

Detaljer

Kombinatorikk og sannsynlighet R1, Prøve 1 løsning

Kombinatorikk og sannsynlighet R1, Prøve 1 løsning Kombinatorikk og sannsynlighet R, Prøve løsning Del Tid: 70 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Elevrådet på Lillevik videregående skole består av 0 representanter. Av disse representantene skal det

Detaljer

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT000V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Tilfeldige variabler og sannsynlighetsfordelinger (repetisjon) Hypergeometrisk fordeling (repetisjon) Binomisk fordeling Forventningsverdi Tilfeldige variabler

Detaljer

Kombinatorikk og sannsynlighet R1, Prøve 2 løsning

Kombinatorikk og sannsynlighet R1, Prøve 2 løsning Kombinatorikk og sannsynlighet R1, Prøve 2 løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Du har fem kuler i fem ulike farger. Du skal legge kulene etter hverandre i en rekke på bordet.

Detaljer

Forskjellige typer utvalg

Forskjellige typer utvalg Forskjellige typer utvalg Det skal deles ut tre pakker til en gruppe på seks. Pakkene inneholder en TV, en PC og en mobiltelefon. På hvor mange måter kan pakkene deles ut? Utdelingen skal være tilfeldig

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Læreplan. Forsøk og simuleringer. Sannsynlighet 3.3 Sum av sannsynligheter 5.4 Multiplikasjonsprinsippet 9.5 Uavhengige hendinger 0. Avhengige hendinger 5 Symboler, formler og eksempler

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 a) Skriv tallet 2460000 på standardform. b) Regn ut: 3 3 3 2 81 4 + 12 5 + 8 + 4 3 c) Løs likningssystemet: 2x y = 3 x+ 2y = 4 d) Løs ulikheten: 2 2x + 2x+ 4 0 e) Løs

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 3

Statistikk 1 kapittel 3 Statistikk 1 kapittel 3 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2016 Kapittel 3 Sannsynlighetsregning Formål: å kvantifisere usikkerhet ved hjelp av sannsynligheter Viktige begreper stokastisk forsøk: et forsøk der

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene

Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene Tall i arbeid Påbygging Kapittel 2 Sannsynlighetsregning Løsninger til innlæringsoppgavene 2.4 a Du kan få 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne på terningen. Utfallsrommet er U = {1,2,3,4,5,6}. b Hvert av de seks

Detaljer

Sannsynlighet for alle.

Sannsynlighet for alle. Sannsynlighet for alle. Signe Holm Knudtzon Høgskolen i Buskerud og Vestfold Novemberkonferansen 2015 Novemberkonferansen 2015 Signe Holm Knudtzon. HBV. Sannsynlighet for alle 1 Sannsynlighet for alle.

Detaljer

10.5 Mer kombinatorikk

10.5 Mer kombinatorikk bestemt person skal utvikle en hjertesykdom er 70 %. Har du noen forslag på hvilket grunnlag en slik sannsynlighet kan settes opp? 10.5 Mer kombinatorikk Den måten å nærme seg løsningen på kombinatoriske

Detaljer

6 Sannsynlighet. Læreplanmål for 1P og 2P-Y. Læreplanmål for 1T

6 Sannsynlighet. Læreplanmål for 1P og 2P-Y. Læreplanmål for 1T 6 Sannsynlighet 6.1 Læreplan 6A Sannsynlighet og relativ frekvens 6B Sannsynlighet for en hendelse 6C Antall utfall i sammensatte forsøk 6D Komplementære hendelser 6E Krysstabell og venndiagram 6F Addisjonssetningen

Detaljer

Kapittel 3: Kombinatorikk

Kapittel 3: Kombinatorikk Kapittel 3: Kombinatorikk Kombinatorikk handler om å telle opp antall muligheter i ulike situasjoner (for eksempel telle opp antall gunstige og antall mulige i forbindelse med sannsynlighetsberegninger).

Detaljer

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11 Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11 På bakgrunn av materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel

Detaljer

Statistikk 1 kapittel 3

Statistikk 1 kapittel 3 Statistikk 1 kapittel 3 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Kapittel 3 Sannsynlighetsregning Formål: å kvantifisere usikkerhet ved hjelp av sannsynligheter Viktige begreper stokastisk forsøk: et forsøk der

Detaljer

KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET 4 MER ØVING

KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET 4 MER ØVING Oppgave 1 En dag lurer du på hva du skal ha på deg. Du ser i skapet og ser at det ligger 3 bukser, en lys og en mørk olabukse og en grå bukse. Du leter etter en genser og finner fire forskjellige gensere.

Detaljer

Sannsynlighet 1T, Prøve 2 løsning

Sannsynlighet 1T, Prøve 2 løsning Sannsynlighet T, Prøve 2 løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Du snurrer et lykkehjul som stanser tilfeldig på én av bokstavene. Se figuren ovenfor. a) Hvor mange mulige utfall finnes

Detaljer

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Mål for kapittel 8: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre for begrepet sannsynlighet

Detaljer

Sannsynlighet 1P, Prøve 1 løsning

Sannsynlighet 1P, Prøve 1 løsning Sannsynlighet P, Prøve løsning Del Tid: 0 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Klassen holder på med brøkregning. Elevene sitter i grupper. Hver gruppe har en bunke med fem røde kort merket med tallene,,,

Detaljer

Oppgaver i sannsynlighetsregning 1

Oppgaver i sannsynlighetsregning 1 Oppgaver i sannsynlighetsregning 1 Oppgave 1 Forklar hva som menes med en uniform sannsynlighetsmodell. Gi minst et eksempel på en uniform sannsynlighetsmodell. Begrunn hvorfor den er uniform. Gi også

Detaljer

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kapittel 4.5

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kapittel 4.5 Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kapittel 4.5 På bakgrunn av materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel se

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4]

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4] ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4] Kapittel 4: Sannsynlighet 4.4: Disjunkte hendelser, 4.5: Uavhengige hendelser 4.6: Er disjunkthet og uavhengighet relatert til hverandre? Bruk av sannsynlighetsregning

Detaljer

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19 Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel 2.1-2.7 ST1101 (Gunnar Taraldsen) 2019-01-12 17:19 Sentrale definisjoner og regneregler Definisjoner: Stokastisk forsøk, utfallsrom, hendelser (snitt,

Detaljer

Oppgave 1. Del A. (i) Skriv de to desimaltallene 0, 7 og 3, 12 som vanlig brøk og forkort hvis mulig. som desimaltall. 3x 6

Oppgave 1. Del A. (i) Skriv de to desimaltallene 0, 7 og 3, 12 som vanlig brøk og forkort hvis mulig. som desimaltall. 3x 6 Oppgave 1 (i) Skriv de to desimaltallene 0, 7 og 3, 12 som vanlig brøk og forkort hvis mulig. (ii) Skriv 314 100 og 4 5 (iii) Forkort brøkene som desimaltall. 12 15 og 3x 6 9x. (iv) Sorter disse seks tallene

Detaljer

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning

Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Kapittel 8. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 8, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre

Detaljer

Hvorfor sannsynlighetsregning og kombinatorikk?

Hvorfor sannsynlighetsregning og kombinatorikk? Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

Betinget sannsynlighet

Betinget sannsynlighet Betinget sannsynlighet Multiplikasjonsloven for sannsynligheter (s. 49 i bok): P( AB ) = P( A B ) P(B) Veldig viktig verktøy for å finne sannsynligheter for snitt. (Bevises ved rett fram manipulering av

Detaljer

9.5 Uavhengige hendinger

9.5 Uavhengige hendinger 9. Uavhengige hendinger Vi kaster en terning to ganger og innfører hendingene A: Det første kastet gir sekser B: Det andre kastet gir sekser Om vi får sekser på det første kastet, endrer ikke det sannsynligheten

Detaljer

Kapittel 7. Sannsynlighetsregning

Kapittel 7. Sannsynlighetsregning Kapittel 7. Sannsynlighetsregning Sannsynlighet handler om å finne ut hvor ofte noe vil skje i en prosess som kan gjentas mange ganger. Kapitlet handler blant annet om dette: Hva er sannsynlighet. Beregne

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Grunnbegrep. Grunnbegrep, sannsynligheten for et utfall

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Grunnbegrep. Grunnbegrep, sannsynligheten for et utfall ÅM110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 006 Kp. Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori) 1 Grunnbegrep Stokastisk forsøk: forsøk med uforutsigbart utfall Enkeltutfall: et av de mulige utfallen

Detaljer

Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole

Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 ÅMA0 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 008 Kp. Sannsynlighetsregning (sannsynlighetsteori).5 Betinget sannsynlighet Betinget sannsynlighet (kp..5) - innledning Eks.: Et terningkast; {,, 3, 4,

Detaljer

Eksamen REA3022 R1, Våren 2010

Eksamen REA3022 R1, Våren 2010 Eksamen REA0 R1, Våren 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 a) Deriver funksjonene 1) ln f 1 f ) g ln ln ln 1 4e

Detaljer

Kapittel 4. Sannsynlighetsregning

Kapittel 4. Sannsynlighetsregning Kapittel 4. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 4, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre

Detaljer

Kapittel 2: Sannsynlighet

Kapittel 2: Sannsynlighet Kapittel 2: Sannsynlighet 2.1, 2.2: Utfallsrom og hendelser 2.3, 2.4: Kombinatorikk og sannsynlighet 2.5, 2.6, 2.7: Regneregler, betinget sanns. 2.8: Bayes regel Eirik Mo Institutt for matematiske fag,

Detaljer

Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 4.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418

Sannsynlighet. Sti 1 Sti 2 Sti 3 4.1 Sannsynlighet og relativ frekvens 400, 401, 402, 406, 410 411, 412, 415, 416, 418 4 Sannsynlighet STIFINNEREN Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkeuniforme sannsynlighetsmodeller beregne sannsynligheter

Detaljer

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk Test, 3 Sannsynlighet og statistikk Innhold 3. Stokastiske variabler og sannsynlighetsfordelinger... 3. Forventningsverdi, varians og standardavvik... 5 3.3 Normalfordelingen... 4 3.4 Sentralgrensesetningen...

Detaljer

FASIT TIL NOEN OPPGAVER I SANNSYNLIGHET OG KOMBINATORIKK. Oppgave 9 a) 8 utfall: MMM, MMK, MKM, MKK, KMM, KMK, KKM, KKK b)

FASIT TIL NOEN OPPGAVER I SANNSYNLIGHET OG KOMBINATORIKK. Oppgave 9 a) 8 utfall: MMM, MMK, MKM, MKK, KMM, KMK, KKM, KKK b) FASIT TIL NOEN OPPGAVER I SANNSYNLIGHET OG KOMBINATORIKK Oppgave 9 utfall: MMM, MMK, MKM, MKK, KMM, KMK, KKM, KKK b) d) Oppgave 0 40.4 % b) 4. % Oppgave 9 4 b) d) 7 Oppgave 5 0. % b) 9. % 50.5 % Oppgave

Detaljer

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet . kurskveld Ila, 7. juni - 0 Statistikk og sannsynlighet Sannsynlighet og kombinatorikk Sannsynlighet er noe vi omgir oss med nesten daglig. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner.

Detaljer

S1 kapittel 3 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene

S1 kapittel 3 Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene S kapittel Sannsynlighet Løsninger til innlæringsoppgavene. a Utfallsrom U KK, KM, MK, MM Sannsynlighetsmoell P( KK) P ( KM) P ( MK) P ( MM) Sannsynlighetsmoellen er uniform fori alle utfallene har samme

Detaljer

Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004

Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004 Prøvemidtveiseksamen TMA4240 Statistikk H2004 Lagt ut 21.09.2004, løsningsforslag tilgjengelig 04.10.2004. Tilatte hjelpemiddel: Bestemt enkel kalkulator, dvs. HP30S. Tabeller og formler i statistikk (Tapir).

Detaljer

Lottotrekningen i Excel

Lottotrekningen i Excel Peer Andersen Lottotrekningen i Excel Mange leverer ukentlig inn sin lottokupong i håp om å vinne den store gevinsten. Men for de aller fleste blir den store gevinsten bare en uoppnåelig drøm. En kan regne

Detaljer

Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter

Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter Fagstoff Listen [] Hendelse En hendelse i en sannsynlighetsmodell består av ett eller flere utfall. Vi ser på det tilfeldige forsøket «kast

Detaljer

Trekking uten tilbakelegging. Disjunkte hendelser (4.5) Forts. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Trekking uten tilbakelegging. Disjunkte hendelser (4.5) Forts. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Trekking uten tilbakelegging ST0202 Statistikk for samfunnsvitere o Lindqvist Institutt for matematiske fag En bolle inneholder 7 kuler, 5 gule (Y) og to røde (). To kuler trekkes uten tilbakelegging,

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 5: Sannsynlighetsfordelinger for diskrete variabler Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Tilfeldige variabler (5.1) Dersom vi til hvert utfall av eksperimentet

Detaljer

OPPGAVER FRA ABELS HJØRNE DAGBLADET

OPPGAVER FRA ABELS HJØRNE DAGBLADET OPPGAVER FRA ABELS HJØRNE DAGBLADET SETT 3 DAG 1 1. I en klasse med 30 elever var det 12 som drev med orientering, mens 17 spilte på fotballag. 5 av elevene gjorde begge deler. Hvor mange av de 30 drev

Detaljer

Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015

Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015 Oppgaver i Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V våren 2015 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Oppgave 1 Et forsøk er deterministisk hvis vi kan forutsi resultatet. Hvis

Detaljer

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016 MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016 SETT RING RUNDT DET RIKTIGE SVARET FOR HVER OPPGAVE. Oppgave 1 Stokastisk forsøk Stokastiske forsøk karakteriseres ved to av følgende egenskaper.

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning 1 Sannsynlighet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar berekne sannsyn ved hjelp av systematiske

Detaljer

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir ØVINGER 017 Løsninger til oppgaver Øving 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir S = {M, K}. Med to etterfølgende myntkast blir utfallsrommet S = {MM, MK,

Detaljer

Kapittel 2: Sannsynlighet [ ]

Kapittel 2: Sannsynlighet [ ] Kapittel 2: Sannsynlighet [2.3-2.5] TMA4240 Statistikk (F2 og E7) 2.3, 2.4, 2.5: Kombinatorikk og sannsynlighet [18.august 2004] Ole.Petter.Lodoen@math.ntnu.no p.1/21 Produktregel for valgprosess TEO 2.1

Detaljer

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning

Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Kapittel 9. Sannsynlighetsregning Mål for Kapittel 9, Sannsynlighetsregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer av tilfeldige hendelser og redegjøre

Detaljer