Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø"

Transkript

1 Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø tromso.kommune.no Årsmelding 2014

2 Tema Byrådet i Tromsø kommune per Fra venstre: Byråd for helse og omsorg, Kristoffer Kanestrøm (Frp), byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp), byråd for næring, kultur og idrett, Jonas Stein (V), byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn (H), byråd for finans, Anne Berit Figenschau (H) og byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H). 2

3 INNHOLD TROMSØ KOMMUNE Telefon Postadresse: Postboks 6900, 9299 Tromsø Besøksadresse: Rådhusgata 2 Organisasjonsnummer ÅRSMELDING 2014 Foto: Mark Ledingham og Eva Meyer Hanssen Grafisk design: Kommunikasjonsavdelingen Trykk: Rådhustrykk, Tromsø kommune 4 Byrådsleders forord 5 Økonomisk analyse 13 Tema: Sjakk-OL & Arctic Race of Norway 4 Byrådsleders kontor 15 Kommuneadvokaten 4 Byrådsavdeling for finans 17 Personaltjenesten 20 Arbeidsmiljøtjenesten 20 Regnskapstjenesten 20 Budsjett- og finanstjenesten 20 Kemneren 21 Innkjøp og fakturatjenesten 21 Arkiv- og dokumenttjenesten 21 Fagrent 22 IT-tjenesten 22 Utbyggingstjenesten 23 Byggforvaltningen 4 Byrådsavdeling for utdanning 27 Skole 28 PPT 28 Voksenopplæringa 28 Barnehage 29 Barneverntjenesten 29 Forebyggende helse 30 Flyktningtjenesten 4 Byrådsavdeling for helse og omsorg 33 Pleie og omsorg 35 Rus- og psykiatritjenesten 35 Allmennlegetjenesten 36 Sosiale tjenester i NAV 36 Boligkontoret 4 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett 39 Næring 39 Kultur og idrett 42 Kulturhuset 42 Bibliotek og byarkiv 42 Servicetorget 4 Byrådsavdeling for byutvikling 45 Byutvikling 46 Bydrift 47 Brann og redning 48 Vann og avløp 4 Tromsø kommunestyre Tromsø kommunestyre 51 Organisasjonskart 52 Investeringer 57 Antall fastlønte årsverk 58 Personalstatistikk 3

4 Byrådsleders forord Årsmeldingen gir et lite innblikk i hva Tromsø kommune har gjennomført i Hver eneste time i løpet av hvert eneste døgn, hele året rundt, er det kommunalt ansatte i sving i tjeneste for kommunens befolkning. Den foreliggende årsmeldingen er ment å gi et innblikk i hva våre over ansatte får ut av gode tjenester for befolkningens skattekroner. Som leseren vil se er det ikke rent lite. Fra innbyggeren står opp på morgenen og går på badet til en legger seg om kvelden, er man bruker av kommunale tjenester. Det handler om alt fra stødig leveranse av friskt vann og ditto avløp, til brøytede og stadig bedre asfalterte veier og gangstier til undervisning i skoler, pensjonstjenester, omsorgstjenster hjemme eller på institusjon, via næringsutvikling og arealplanlegging til kultur- og idrettsutfoldelse. Kort og greit kommunen leverer det meste av tjenester mellom vugge og grav. Årets årsmelding følger opp 2013-utgaven i at den er stadig mer kompakt og tydelig i prioriteringene av stoffet. Årsmeldingen er derfor mer leservennlig, uten at det går på bekostning av kravet om saklig og riktig informasjon. Byrådet la 17. november i fjor frem forslag til budsjett og økonomiplan. Kommunestyret vedtok budsjettdokumentet 18. desember. Budsjettet svarer på de store utfordringene som vekstkommunen Tromsø har. Budsjettet investerer i innbyggernes fremtid, samtidig som det tar vare på de mange behov som vi har i dag. Byrådet satser på bedre utdanning for våre barn. I den andre enden av livet skal kommunen sikre våre innbyggere en god og verdig alderdom. Samtidig som kjerneoppgaver ivaretas skal vi legge til rette for vekst ved å bygge moderne infrastruktur, sikre nærings- og boligutvikling og bedre fritidstilbudet. Behovet for pleie og omsorgstjenester øker. Samtidig er det knapphet på ressurser. Vi må derfor tenke nytt for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Byrådet har et bredt fokus på dette, og det trenges. For det er ikke til å legge skjul på at det er en stor jobb som gjøres, og som må gjøres i årene fremover. Veksten i inntekter holder ikke tritt med veksten i oppgaver. Dette betyr i klartekst at vi er kommet til et punkt hvor det stopper av seg selv, om vi ikke setter inn tiltak for å selv være herre over situasjonen. Kommunen hadde i perioden en reell nedgang i antall institusjonsplasser. Det har derfor vært viktig for å styrke og bygge ut kommunens tilbud. Det er etablert 40 nye institusjonsplasser i perioden I tillegg kommer Otium bo- og velferdssenter med 137 plasser når det står ferdig, og vi har igangsatt planlegging av Helsehus ved UNN med 60 plasser. Byggingen av Sommerlyst skole er et av flere prosjekter som pågår for fullt. Det er også funnet rom for større investeringer i eksempelvis folkebadet som blir et av de beste badeanleggene i Norge og et enormt løft, ikke bare for svømmeidretten, men for idretten generelt. Templarheimen idrettspark blir en storstue for idretten lokalt og i hele regionen. Kommunen er midt inne i et stort bredbåndsprosjekt til drøye 130 millioner kroner. Når det står ferdig vil det kun være en håndfull husstander i vår vidstrakte kommune som ikke har tilgang på bredbånd det vil altså bli tilnærmet 100 prosent dekning i distriktstromsø. I 2014 oppgraderte vi veier i et så stort omfang at vi er i ferd med å ta igjen «etterslepet» - noe som betyr at veiene for første gang samlet sett ble i bedre stand fra det ene til det andre året. Det er også investert i ansatte. Over 60 lærere fikk i 2014 delta på etter og videreutdanning. Aldri før har så mange lærere fått etterutdanning, de fleste innenfor matematikk og regning, som i Det er en satsing som fortsetter og som vi er svært stolte av. Dette er bare små glimt av hva vi har fått til i For Tromsø kommune er det også viktig å være tilrettelegger for prosjekter og begivenheter som styrker bolysten. Arctic Race of Norway, sjakk-ol og Tromsømarka-prosjektet er tre slike tiltak. Alle har på hver sin måte styrket både bolyst, lokalt stolthet og identitet og styrket Tromsøs omdømme nasjonalt og internasjonalt. Det kunne i så måte være fristende å ta bysbarnet Peter Wessel Zappfes ord i sin munn, fra stykket Byturen i Vett og Uvett: «Ja dejn så kjæm te Tromsø han får ikkje se lite utav verden». Jeg vil takke alle som bidrar til at kommunen får til å levere så gode og omfattende tjenester, først og fremst alle kommunens dyktige ansatte, men selvfølgelig også skattebetalerne som gjør dette mulig. Øyvind Hilmarsen Byrådsleder 4

5 Økonomisk analyse 2014 Regnskapsmessig balanse Tromsø kommunes regnskap for 2014 er avsluttet i regnskapsmessig balanse. Rammeområdene tilknyttet kommunal drift viser et merforbruk på 34,4 millioner kroner. Avviket på rammeområdene er satt sammen av områder med merforbruk og områder med mindreforbruk. Det største merforbruket er knyttet til tjenesteområdene Pleie og omsorgstjenester med 47,7 millioner kroner, Grunnskole/voksenopplæring/SFO med 8,5 millioner kroner, og Barneverntjenesten med 8,1 millioner kroner. Det største mindreforbruket knytter seg til tjenesteområdene Sosiale tjenester/forebygging/rus, Kommunale/private barnehager og Bygg- og eiendomsdrift, med henholdsvis 15,5 millioner kroner, 12,4 millioner kroner og 8,8 millioner kroner. Hovedoversikt Hovedoversikten er bygd opp etter rammeområder gjort gjeldene fra 1. januar 2005, jf. kommunestyresak 182/04. Oversikten under vil avvike fra regnskapsskjema 1B, da hovedoversikten også inkluderer finansiering av kommunens utgifter. Korrigert regnskap 2014 viser totale utgifter og inntekter fordelt på tjenesterammene, korrigert for avskrivning av varige driftsmidler. Tjenesterammer med avvik Tjenesteramme 1001 Politisk styring Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 1,1 millioner kroner. Mindreforbruket knytter seg hovedsakelig til reduserte utgifter til folkevalgte, som følge av endret pensjonsreglement. Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 3,9 millioner kroner. Merforbruket er sammensatt av både enheter med merforbruk og enheter med mindreforbruk. Hovedoversikt drift (tall i 1000) Tjenesteramme Korrigert Revidert Korrigert Korrigert regnskap 2014¹ budsjett avvik avvik i % Politisk styring ,1 % Administrativ styring, støtte ,5 % Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste ,7 % Næringsliv - veiledning, støtte ,0 % Barneverntjenesten ,5 % Kommunale/private barnehager ,0 % Grunnskole/voksenopplæring/SFO ,2 % Pleie- og omsorgstjenester ,2 % Kommunehelsetjenester ,7 % Sosiale tjenester/forebygging/rus ,4 % Kultur og idrett ,3 % Kirker og religiøse formål ,2 % Forebygging/beredskap brann og ulykker ,0 % Fysisk planlegging og tilrettelegging ,6 % Samferdsel, m.v ,7 % Netto renter og avdrag ,9 % Disponert til avsetning m.v ,9 % Frie inntekter ,0 % Motpost avskrivninger, renter og avdrag ,3 % Sum ) Korrigert for avskrivning av varige driftsmidler 5

6 Tromsø kommune Årsmelding 2014 Mindreforbruket skyldes blant annet at iverksatte innsparingskrav har tatt lengre tid enn først antatt, men avviket må også sees i sammenheng med mindreforbruk på tjenesteramme Tjenesteramme 2002 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 8,8 millioner kroner. Fire millioner kroner av mindreforbruket knyttes til renholdstjenesten og skyldes planlagt redusert drift for å møte endrete rammeforutsetninger. 4,8 millioner kroner knyttes til eiendomstjenesten, hvor 3,1 millioner kroner av avviket skyldes økte leieinntekter på forretningsbygg og resterende avvik skyldes lavere energipriser og forbruk enn budsjettert. Tjenesteramme 2003 Næringsliv veiledning, støtte Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Avviket skyldes ikke-disponerte budsjettmidler til næringsfondet i Tjenesteramme 3002 Barneverntjenesten Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 8,1 millioner kroner. Flykningetjenesten har et mindreforbruk på barnevernsrammen knyttet til enslige mindreårige flyktninger på ca. 3,1 millioner kroner. Dette skyldes økte inntekter på grunn av høyere antall bosettinger enn forventet. Barnevernstjenesten har et merforbruk på 11,2 millioner kroner som i hovedsak skyldes økning i omsorgsovertakelser og akuttplasseringer, samt økning i kommunale egenandeler. Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 12,4 millioner kroner. Tabellen under viser hvordan avviket er fordelt innenfor rammen. Korrigert Revidert Korrigert Tjeneste regnskap budsjett resultat Ordinær drift kommunale barnehager Tilskudd til private barnehager Språk og andre styrkingstiltak Andre tjenester (*) Sum tjenesteramme barnehage (tall i 1000) *) Utgifter til barnehagefaglige rådgivere/barnehagemyndighet, Åpen barnehage, PPT Det positive avviket skyldes at det har vært en stor nedgang i barnetallet i 2014 i forhold til det som var forventet. Dette har medført at tilskudd til private barnehager har blitt vesentlig lavere enn budsjettert, samt at to kommunale barnehager har redusert driften med en avdeling hver fra høsten Mindreforbruket knyttet til språk og andre styrkingstiltak skyldes færre tildelte støttestillinger til både kommunale og private barnehager. Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæring/ SFO Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 8,5 millioner kroner. Som i 2013 er det stor variasjon mellom de enkelte enhetenes resultater. Avviket skyldes hovedsakelig økt ressursbruk til spesialundervisning, noe som har vært hovedårsaken til merforbruk på tjenesterammen de siste årene. I 2014 har det i tillegg vært høyere kostnader forbundet med betaling til andre kommuner for gjesteelever. Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorgstjenester Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 47,7 millioner kroner. Tabellen under viser hvordan avviket er fordelt innenfor tjenesterammen. Korrigert Revidert Korrigert Tjeneste regnskap budsjett resultat Hjemmetjenesten Institusjonstjenesten Byråd for helse og omsorg Rus- og psykiatritjenesten Tildelingskontoret Allmennlegetjenesten Øvrige tjenester Sum tjenesteramme (tall i 1000) Hjemmetjenesten Institusjoner Rus- og psykiatritjenesten Tildelingskontoret Allmennlegetjenesten Øvrige tjenester 13% 6% 1% 12% 26% 42% Figuren viser enhetenes andel av samlet forbruk, korrigert for vederlag og refusjon for ressurskrevende tjenester tilknyttet fellesområdet. 4 6

7 Økonomisk analyse Hjemmebaserte tjenester Resultatet til ordinære hjemmebaserte tjenester viser for 2014 et merforbruk på 24,9 millioner kroner. Kostnader til hjemmebaserte tjenester har økt med 9,7 prosent. Veksten fra 2013 kan forklares med vekst i brukergruppen på grunn av demografisk utvikling, en konsekvens av samhandlingsreformen. Manglende kapasitet i omsorgstrappen, der blant annet korttidsplasser og dagsenterplasser trekker også opp kostnadene. Timeveksten har økt mest i de unge aldersgruppene. Institusjonstjenesten Pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg hadde et merforbruk på 5,1 millioner kroner i Forbruket økte med 6,8 prosent, som i hovedsak skyldes økte kostnader som konsekvens av samhandlingsreformen, økt brukerbehov/økte medisinutgifter, og etablering av ekstra senger for å kunne motta utskrivningsklare pasienter. Byråd for helse og omsorg Regnskapet viser et mindreforbruk på 1,1 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig ubrukte prosjektmidler og besparelser i forbindelse med vakante stillinger. Rus- og psykiatritjenesten Regnskapet viser et merforbruk på 3,2 millioner kroner. Merforbruket relateres hovedsakelig til samhandlingsreformen og et større press på kommunen for å ta ut utskrivningsklare pasienter i psykiatrien. Flere pasienter med store bistandsbehov/alvorlige psykiske lidelser er skrevet ut. Disse trenger en omfattende oppfølging i forbindelse med atferdsproblematikk. Tildelingskontoret Regnskapet viser et merforbruk på tolv millioner kroner. Merforbruket relateres hovedsakelig til betaling for utskrivningsklare pasienter på UNN, samt en økning i andre brukerrelaterte plasser og tjenester. Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 2,3 millioner kroner. Forebyggende helsetjenester har et mindreforbruk på 0,6 millioner kroner i Avviket skyldes i hovedsak høyere sykelønnsrefusjoner enn budsjettert, samt reduserte husleiekostnader som en følge av stenging av Sentrum helsestasjon i sommermånedene da renoveringsarbeid pågikk. Allmennlegetjenesten har et mindreforbruk på 1,4 millioner kroner i Mindreforbruket skyldes vakante stillinger, større sykelønnsrefusjoner enn budsjettert og ikke igangsatt toårskontroll på helsestasjon før i desember. Videre har nær oppfølging av turnuslegenes regnskap på legekontorene gitt økt inntekt i form av statlige refusjoner, og det har vært større inntekter fra prosjekt enn forutsatt. Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 15,5 millioner kroner. NAV Tromsø har et merforbruk på 3,6 millioner kroner, som hovedsakelig skyldes vekst i antall mottakere av økonomisk stønad, herunder økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp til dekning av livsopphold og til dekning av boutgifter. Tromsø kommune har et anstrengt boligmarked og mangel på utleieboliger. Flyktningtjenesten har et mindreforbruk på 10,7 millioner kroner i Hovedårsaken til avvik skyldes mange familiegjenforeninger som medfører økte tilskudd fra staten. En hovedvekt av bosettinger har skjedd midt eller sent på året, hvilket likevel gir helårlig tilskudd. Andre årsaker til avvik skyldes redusert bemanning høsten 2014 og sen oppstart av lovpålagte aktiviteter til målgruppen. Rus- og psykiatritjenesten har et merforbruk på 1,6 millioner kroner knyttet til rammen. Viser til avviksforklaring under tjenesteramme 4001.Erstatningsordningen for tidligere barnevernsbarn viser et mindreforbruk på 8,3 millioner kroner og skyldes færre behandlede saker og lavere erstatningsutbetalinger enn først antatt. Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 4,8 millioner kroner. Inntektene vil anslagsvis variere fra år til år, blant annet avhengig av ulike brann- og forurensningshendelser. For 2014 opplevde Brann- og redningstjenesten en inntektssvikt på 1,9 millioner kroner. I tillegg hadde tjenesten merkostnader på 2,9 millioner kroner knyttet til blant annet pågående OU-prosess, økt deltakeravgift til interkommunal brannvarslersentral, samt merutgifter til ordinær drift. 7

8 Tromsø kommune Årsmelding 2014 Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 4,7 millioner kroner. Salg av festetomter medførte løpende tap av budsjetterte leieinntekter på ca. 2,5 millioner kroner. I tillegg er det merforbruk tilknyttet vedlikehold på friluftsområder og utfartsparkering med ca. 1,7 millioner kroner. Videre er det avvik på oppmålings- og plansaker på ca. 0,5 millioner kroner. Tjenesteramme 7003 Samferdsel m.v. Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på to millioner kroner. Driftsrammen balanserer, slik at merinntekter på to millioner kroner knyttes til utleie av parkeringsarealer og statlige tilskudd. Tjenesteramme 9701 Netto renter og avdrag Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 15 millioner kroner. Dette skyldes lavt rentenivå i 2014 og derav lavere renteutgifter enn budsjettert. Tjenesteramme 9702 Disponert til avsetning m.v. Resultat etter korrigeringer er en merinntekt på 7,7 millioner kroner. Avviket er av teknisk karakter og skyldes strykning av regnskapsmessig merforbruk fra disposisjonsfond. Tjenesteramme 9902 Motpost avskrivninger, renter og avdrag Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 7,6 millioner kroner. Merforbruket skyldes merutgifter for husleie til Tromsø Kommunale Pensjonskasse. Driftsresultat Økonomisk rapportering 2014 Økonomirapport 1 Økonomirapporten viste et budsjettavvik uten inndekning på 66,9 millioner kroner. De største avvikene knytter seg til tjenesterammene Pleie- og omsorgstjenester, Renter og avdrag, Grunnskole/voksenopplæring/SFO og Bygg og eiendom, som meldte henholdsvis negative avvik på 25 millioner kroner, 12 millioner kroner, 9,7 millioner kroner og 9,6 millioner kroner. Resterende meldte avvik på 17,4 millioner kroner fordelte seg på fire tjenesterammer. Det ble samtidig meldt et mindreforbruk på 4,8 millioner kroner på Kommunale/private barnehager og to millioner kroner på Sosiale tjenester/forebygging/rus. Skolerammen ble styrket med 5,93 millioner kroner for å imøtekomme utfordringer innen tjenesten, og Bygg og eiendom ble styrket med 4,8 millioner kroner for å kompensere for tapte leieinntekter. I tillegg ble barnevernsrammen styrket med 2,7 millioner kroner og administrativ styring ble styrket med en million kroner. Det ble brukt 26 millioner kroner av disposisjonsfond, pensjon for å styrke amortisering av premieavvik. Videre ble det vedtatt å omdisponere 18 millioner kroner av frigjorte midler på rammen for fellestjenester for å dekke opp reduserte utbytteinntekter på 12 millioner kroner og styrking av samferdselsrammen med seks millioner kroner som en følge av redusert overføring fra Tromsø Parkering AS. For utenom omdisponeringer mellom rammer ble disposisjonsfondet benyttet for finansering av styrkninger på 8,48 millioner kroner. Økonomirapport 2 Økonomirapporten viste et avvik i forhold til revidert budsjett på 22,4 millioner kroner. Avvikene knyttet seg hovedsakelig til tjenesterammene Frie inntekter med 25 Hovedtall fra driftsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (tall i 1000) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansposter og avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetning Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(+) / mindreforbruk (-)

9 Økonomisk analyse millioner kroner, Pleie- og omsorgstjenester med 21,1 millioner kroner og Samferdsel med 2,7 millioner kroner. Resterende meldte avvik på 7,2 millioner kroner fordelte seg på seks tjenesterammer. Byrådet vedtok å redusere inntektsforventningen på frie inntekter med 25 millioner kroner som en følge av redusert skatteanslag for Grunnet reduserte kostnader til lønnsoppgjøret, ble rammen for fellesutgifter redusert med 15 millioner kroner. Byrådet vedtok å redusere rammen for renter og avdrag med ti millioner kroner grunnet reduserte rente- og avdragsutgifter. Som en følge av økte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp og økt behov for psykiatriske helsetjenester, ble rammen for sosiale tjenester/forebygging/rus styrket med åtte millioner kroner. Rammen for pleie- og omsorgstjenester ble styrket med to millioner kroner grunnet økt behov i hjemmetjenesten. Styrkningene ble finansiert ved bruk av disposisjonsfondet. Brutto driftsresultat Driftsinntektene og driftsutgiftene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig og forutsigbar tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i fremtiden. Tromsø kommune fikk i 2014 et negativt brutto driftsresultat på om lag 14 millioner kroner. Det var en vekst i driftsinntektene på om lag 154 millioner kroner mot en vekst i driftsutgiftene på om lag 261 millioner kroner. Utgiftene økte dermed mer enn inntektene. Dette knytter seg hovedsakelig til svikt i skatteinntektene og et økt behov for rettighetsfestede tjenester innenfor barnevern og helse og omsorg. Brutto driftsresultat har hatt en negativ utvikling de fem siste årene. Driftsutgiftenes andel av driftsinntektene er i 2014 på 100,3 prosent. Dette innebærer at man ikke har midler til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat Netto driftsresultat brukes ofte til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, kalt netto resultatgrad, viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning, når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad, er en forutsetning for at Tromsø kommune skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger for å sikre en strategisk forutsigbar drift. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anbefaler at netto resultatgrad bør ligge på 1,75 prosent. For Tromsø kommune har dette nøkkeltallet de siste årene vært positiv, men utviklingen har i likhet med brutto resultatgrad fra 2013 til 2014 vært nedadgående og viser i 2014 at kommunen har et negativt handlingsrom. Netto resultatgrad er i 2014 på -1,7 prosent. Diagram 1 Utvikling i brutto og netto resultatgrad 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Diagram 2 Utvikling i kostnadsarter (nominelle tall i millioner kroner) Lønn og sos. utgifter Driftsutgifter Kjøp av tjenester fra andre Renter og avdrag Lønnskostnadene økte i 2014 med 5,8 prosent eller 161 millioner kroner sammenlignet med 2013, og skyldes hovedsakelig lønnsoppgjøret. Årsverksveksten var på 19 fastlønte. Driftsutgiftene har gått ned med 13 prosent sammenliknet med Dette skyldes hovedsakelig en teknisk endring i kontobruken, der det i 2014 er brukt en utgiftskonto for å nulle ut en kontoserie i regnskapet, mens man i 2013 brukte en inntektskonto. Økningen i kjøp av tjenester fra andre fra 2010 til 2011 skyldes at kommunen ble gitt finansieringsansvaret for private barnehager. Økningen fra 2013 til 2014 skyldes hovedsakelig kostnader i form av dagbøter fra UNN for utskrivningsklare pasienter 9

10 Tromsø kommune Årsmelding 2014 og kjøp av ekstra sengeplasser for å imøtekomme denne pasientgruppen. En annen hovedårsak er økning i barnetall i private barnehager, som derav gir økt tilskudd. Kommunens kostnader til renter og avdrag har i 2014 gått ned med 7,1 prosent fra 2013 som skyldes nedgang i flytende rente, samt at avtaleperioden for fastrentelån på totalt 850 millioner kroner med høy rente er utløpt og der lånene er erstattet med lavere flytende rente. Diagram 3 Netto finansutgifter i prosent av driftsinntektene 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Tromsø Gj.snitt ASSS Gj. snitt Troms Kilde: KOSTRA. Tall for 2014 er foreløpig ikke tilgjengelig for ASSS og Troms Diagram 3 viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene i Tromsø kommune i 2014 har gått ned med 0,7 prosentpoeng fra Dette skyldes hovedsakelig lavere flytende rente og utløp av høye fastrentelån. Diagrammet viser videre at Tromsø kommune for 2013 har en høyere andel finansutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og øvrige kommuner i Troms. Tromsø kommune bruker altså en større andel av driftsinntektene til å dekke renter og avdrag i forhold til gjennomsnittet for disse to kommunegruppene. Regnskapsmessig resultat Regnskapet for 2014 er avsluttet i regnskapsmessig balanse. Nedenfor presenteres kommunens regnskapsresultat fra og med år Diagram 4 Utvikling i regnskapsresultat (tall i millioner kroner) , , , ,9 13,6 9,5 5,8 38, , , De siste ti årene har regnskapsresultatene vært mer varierende enn forrige tiårsperiode. For å unngå negative konsekvenser for det etablerte driftstilbudet, er det viktig at kommunen unngår underskudd. I år med positive regnskapsresultater er det derfor strategisk viktig at kommunen avsetter midler til driftsfond, for å sikre en forutsigbar drift. Lånegjeld Kommunens totale langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 5,154 milliarder kroner. Det er en økning på 171 millioner kroner fra Nye låneopptak knyttes til investeringer som asfaltering av vei, nye Sommerlyst skole og badeland på Templarheimen. I tillegg er det tatt opp nye lån til investeringer innenfor vann- og avløpssektoren og lån til videreutlån, såkalte startlån i Husbanken. I 2014 tok kommunen opp 70 millioner kroner i startlån. Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet om lag tre milliarder kroner. Endring i lånegjeld (tall i millioner kroner) Endring i lånegjeld Opptak nye lån Avdrag (inkl. ekstraordinære avdrag) = Endring i lånegjeld Lånegjeld per Netto lånegjeld (tall i millioner kroner) Total lånegjeld Startlån Vann og avløp Renterefusjon Sum netto lånegjeld Diagram 5 Netto lånegjeld per innbygger , Nettogjeld per innbygger Totalgjeld per innbygger 10

11 Økonomisk analyse Netto lånegjeld per innbygger er på kroner. I 2014 ble gjeldsporteføljen omstrukturert slik at netto lånegjeld ble belyst. I netto lånegjeld er startlån, lån til vann og avløp og renterefusjonslån trukket ut da disse lånene er selvfinansierende eller inngår i gebyrfinansieringen. Tallene for årene er endret slik at årene blir sammenlignbare. Renter og avdrag på låneportefølje Rentenivået i Norge har som i resten av verden vært lavt i 2014, noe som fortsatt skyldes stor usikkerhet i verdensøkonomien, med spesielt fokus på høy statsgjeld i store deler av Europa. Det har vært stor usikkerhet med hensyn på om Hellas fortsetter samarbeidet med EU. På forsommeren så det ut til at rentenivået var på tur opp, blant annet fordi USA begynte å se lys i tunellen og man så effekten av krisepakkene de siste årene. September 2014 startet det største oljeprisfallet siden finanskrisen, som medførte en svekkelse av den norske krona. Sentralbanken i Norge satt ned styringsrenta med 0,25 prosentpoeng som en følge av dette. Det resulterte i at både kort- og langsiktige renter gikk ytterligere ned. Kommuners flytende lånerenter lå ved utgangen av 2014 på om lag 1,71 prosent. Det er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra samme periode i Diagram 6 Netto rente- og avdragsutgifter (i millioner kroner) ,2 303,8 314,6 289, Kommunens netto kapitalutgifter ble i 2014 redusert med 25,2 millioner kroner sammenlignet med Reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere flytende renter, og at lån med høye fastrenter utløp. Investeringer Tromsø kommunes investeringer var i 2014 på totalt 956,9 millioner kroner. Utlån og avdrag på formidlingslån utgjorde 204 millioner kroner av dette. Kjøp av andeler i Tromsø kommunale pensjonskasse, investeringer i Vann og avløp og ordinære investeringer utgjorde henholdsvis 214 millioner kroner, 188,2 millioner kroner og 320,7 millioner kroner. I tillegg er det avsatt ca. 30 millioner kroner til bundne fond. Kjøp av andeler i pensjonskassen er finansiert med overdragelse/salg av tomter. Ordinære investeringer ligger 350 millioner kroner lavere enn budsjett, i tråd med prognosen og avviksforklaringen i økonomirapport 2. Investeringer innenfor selvkostområdet Vann og avløp hadde et merforbruk på 38,6 millioner kroner, dette er nærmere omtalt nedenfor. Investeringsregnskapet ble avsluttet med 33 millioner kroner udekket. Dette tilskrives at faktisk låneopptak ikke var dimensjonert i forhold til at aktiviteten i investeringene økte noe uventet i årets siste to måneder. Manglende dekning vil bli gjenopprettet i forbindelse med økonomirapport Nedenfor synliggjøres det hvordan investeringene fordeler seg på tjenesterammene (tall i 1000). Regnskap Revidert Rest Tjenesteramme budsjett beløp Administrativ styring, støtte Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Kommunale/private barnehager Grunnskole/voksenopplæring/SFO Pleie og omsorgstjenester Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel Vann og avløp Sum Nærmere om vesentlige prosjekter og framdrift I 2014 har store deler av aktiviteten vært rettet mot utvikling av en rekke store prosjekter. Det gjelder Sommerlyst skole, Otium, folkebad på Templarheimen, krematorium, helsehus, normalhall på Storelva, Solneset skole, ombygging av den gamle brannstasjonen og ny barnehage på Gimle. 11

12 Tromsø kommune Årsmelding 2014 Entreprenør har startet byggingen av nye Sommerlyst skole og framdriften tilsier ferdigstillelse til skolestart Planen for en utvidelse av Solneset skole er i gang og det pågår utarbeidelse av konkurransegrunnlag for arkitekt. Det er startet med utvikling av forprosjekt for nytt sykehjem på Otium og det arbeides samtidig med regulering. Det jobbes for å styre prosjektet innenfor vedtatt ramme og det forventes ferdigstillelse første kvartal Utlysning av ny konkurranse for bygging av helsehus er forsinket som en følge av tomtebytte. Det er lagt ut entrepriser med anbudsfrist i mars 2015 for badeland på Templarheimen. Antatt ferdigstillelse er andre kvartal Videre ble forprosjekt for krematorium og seremonilokale presentert i styringsgruppemøte 2. mars Det skal anskaffes entreprenør med oppstart av byggearbeider våren 2015, med antatt ferdigstillelse i fjerde kvartal Arbeidet med Tromsøpakke III er i gang, der forprosjekt med bygging av firefeltsløsning langs Stakkevollvegen med sykkelveg ble vedtatt i byrådet 28. januar Framdriftsplanen tilsier anleggsoppstart høsten I tillegg er det utført diverse små og store tiltak på sytten veier og fortau i Vann og avløp investeringsprosjekter 2014 I 2014 gjennomførte Vann og avløp investeringsprosjekter for 188 millioner kroner, mot 85 millioner kroner i Investeringene fordelte seg med 122 millioner kroner på vann, og 66 millioner kroner på avløpsområdet. Flere av prosjektene hadde god fremdrift, særlig i årets tre siste måneder, med store utbetalinger som førte til et merforbruk i forhold til budsjett. anleggsarbeidet kan påvirke radarbildet for innflygingen til Langnes flyplass, noe som igjen påvirker både kostnader og fremdriften i prosjektet. Prosjektet er stadig blitt forsinket, men følger nå fornyet fremdriftsplan. Generelt er det økt fokus på utskifting av gammelt og dårlig ledningsnett, blant annet prosjekter i Storgatbakken, Clodiusbakken, Johnsgårdsgate og Ærfuglveien. Diagram 7 viser hvordan investeringene er finansiert. Finansiering Diagram 7 Kommunens finansiering av investeringer (tall i millioner kroner). Salg Tilskudd Avdrag Fond Mva-komp Bruk av lån Udekket S T A F M B U Hovedårsaken lå imidlertid i prosjektene Hovedvannledning til Tønsnes og Hovedvannledning til Kroken. Begge må sees under ett da store deler av arbeidet inngår i samme entreprise. Disse prosjektene har et merforbruk på 30,5 millioner kroner i 2014, eller 80 prosent av samlet avvik for VA-investeringene. På grunn av uforutsette hendelser er prosjektene forlenget i tid og dyrere enn forutsatt. Det jobbes med å få en oversikt over de totale kostnadene. Et annet sentralt prosjekt er Høydebasseng nord på Tromsøya med tilførselsledninger og fordelingshus. Dette er et svært viktig prosjekt for leveringssikkerheten av trygt og tilstrekkelig vann. Gjennomføringen har imidlertid vært svært avhengig av et nært samarbeid med Avinor da 13% 6% 1% 12% 42% 12 26%

13 Tema Store dager i august I løpet av to hektiske uker i august fikk Tromsø oppleve idrett i verdensklasse. Mange millioner mennesker fulgte spenningen fra sjakk-ol og Arctic Race of Norway, blant annet gjennom direkteoverførte TV-sendinger. Aldri før har Tromsø arrangert større idrett enn i løpet av disse to ukene spillere fra 167 nasjoner kjempet om OL-seieren under sjakk-ol fra Tromsø verdens fjerde største sportsarrangement. Straks avslutningsseremonien var over, var Tromsø ryddet for to hektiske dager i sykkelfest. Minst mennesker fylte Tromsø-gatene under Arctic Race of Norway: 180 nasjoner kringkastet begivenhetene fra Kvaløya og Tromsøya. Sjakk-OL ble gjennomført 1. til 14. august, men forberedelsene begynte allerede i Arrangementets verdiskapningsanalyse viser at sjakk-ol skapte verdier for Tromsø tilsvarende 103,9 millioner kroner i perioden og isolert 81,9 millioner kroner for I turneringen ble det vist stor idrett, med Norges egen verdensener Magnus Carlsen i front. Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) arrangerte sin kongress, med valg av ny president. Arctic Race of Norway (ARN) er beskrevet som et nordnorsk eventyr. I rittets andre sesong var Tromsø vertskap for avslutningsetappen, 17. august. I tillegg til dette ble det arrangert fem andre, større ARN-ritt i Tromsø denne helga. Med blant annet omfattende stenginger og sikkerhetstiltak, ble ritthelga en enorm operasjon som stilte krav til hele byen. Det ble en fest, og verdens beste syklister fikk oppleve Tromsø og publikum fra sin aller beste side. Både sjakk-ol og Arctic Race of Norway ble gjennomført på en måte som høstet nasjonal og internasjonal heder, og bidro begge trolig til styrket lokal stolthet: Tromsø viste seg stor nok og vertskapet verdig. 13

14 Byrådsleders kontor Kontoret består at 14 administrative stillinger innenfor kommunikasjon, sekretariat, beredskap og juridisk bistand. I tillegg består kontoret av kommuneadvokatkontoret og oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn

15 Byrådsleders kontor Hovedoppgavene er koordinering mellom byrådsavdelingene, samt å kvalitetssikre formelle og juridiske rammer som styrer kommunens virksomhet. Kontoret skal tilse at vedtak i kommunestyret og byrådet blir iverksatt. Viktige oppgaver er generell veiledning, intern og ekstern informasjon, beredskap og overordnede utredningsoppgaver. Kontoret har ansvaret for det overordnede beredskapsarbeidet i kommunen. Det ble i 2014 utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, samt en overordnet plan for beredskap og krisehåndtering. Kravene i sivilbeskyttelsesloven og forskriften om kommunal beredskapsplikt er dermed ivaretatt. Kontoret samordner også en felles skredberedskap for 16 nordnorske kommuner (Nordnorsk skredovervåking). I november 2014 ble nabokommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord invitert til felles utredning av en eventuell ny storkommune. Arbeidet ble igangsatt i desember 2014 og det forventes at det skal fremmes egen sak for de respektive kommunestyrene høsten Det utøvende ansvaret for eierskap ble i 2014 overført til Byrådsavdeling for finans. Faglig samordnes eierskapet gjennom et eget eierskapsteam som rapporterer til byrådsleder. Teamet har blant annet iverksatt arbeidet med en egen eierskapsstrategi for Tromskraft AS. Sekretariat Kontoret har den utøvende sekretariatsfunksjonen for byrådet, komiteer og kommunestyret, forretningsutvalget, klageutvalget, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Også i 2014 har en forbedret rutinene relatert til sekretariatsfunksjonene. Sammenlignet med Bergen og Oslo har Tromsø et relativt sett lite, men effektivt sekretariat. Andre oppgaver Kontoret er sekretariat for faste årlige møte med Universitet i Tromsø, O-6 samarbeidet (nordnorsk bysamarbeid), politirådet. Kontoret er også representert i Kommunenes sentralforbunds regionale rådmannsutvalg. Tromsø er med i storbynettverket i antikorrupsjon, i regi av Transparency International og KS. De etiske retningslinjene er revidert, og opplæring i etikk er en del av lederopplæringen. Oppreisningsordningen Ordningen har omfattet 19 kommuner, og Tromsø har vært vertskommune. Ordningen ble i 2014 gradvis nedtrappet, og avvikles ved utgangen av 1. kvartal Søknadsfristen for Tromsø, Harstad og Karlsøy utløp høsten 2013, for øvrige kommuner i desember Oppreisningsutvalget avviklet fem møter i Det ble behandlet 28 saker (inkludert klagesaker). Av de som fikk innvilget oppreisning, var fem søkere fra Tromsø kommune. Totalt tilkjent beløp var 2,5 millioner kroner. Juridisk bistand Kontoret har ytt veiledning og bistand til avdelingene, herunder særskilt til Byrådsavdeling for utdanning. Bistand har vært relatert til enkeltsaker, samt generell veiledning. I 2014 er ansvaret for håndtering av klagesaker overført til ordførerens kontor gjennom egen juriststilling. Gjennom en slik ordning håndteres nå klagesakene formelt og juridisk korrekt. Innen det internasjonale arbeidet har de viktigste områdene vært arbeid med den internasjonale strategien, som skal leveres til politisk behandling i mars Vi har også hatt aktiviteter knyttet til North Norway European Office i Brussel, Internasjonal uke og vertskap ved internasjonale besøk. Kommunikasjonsavdelingen Avdelingen har det faglige og redaksjonelle ansvaret for kommunens nettside, intranett, internavisa Innblikk og gatami.no, samt kommunens hovedprofiler i sosiale medier som Facebook, Twitter, Flickr og YouTube. Tromsø kommune hadde en økning på likes på sin Facebook-side i 2014, med ved utgangen av året. Kommunikasjonsavdelingen forvalter profilhåndboka til kommunen. I 2014 startet arbeidet med en ny versjon som skal ferdigstilles våren Ny kommunikasjonsstrategi for ble ferdigstilt og vedtatt av kommunestyret. I 2014 ble grunnlaget for et toårig annonseprosjekt lagt, hvor kommunen selv bearbeider både utforming, medierådgiving og forhandling av priser. Tidligere var dette tjenester som ble kjøpt eksternt. Dette er forventet å gi en betydelig økonomisk besparelse. Kommunikasjonsavdelingen har gjennom året bistått organisasjonen i en rekke mediesaker, og er tett på de større prosjektene i kommunen. Avdelingens ansatte har opplæring/ kursing i mediehåndtering og nettpublisering. Kommuneadvokaten Kommuneadvokatkontoret en egen enhet administrativt underlagt Byrådsleders kontor. Kommuneadvokaten prosederer kommunens rettssaker og bistår kommunens administrasjon, enheter og kommunale foretak med juridisk rådgivning. I 2014 har kommuneadvokaten hatt rettssaker innenfor bl.a. barnevern, entreprise og byggesak, erstatning, skjønn, og arbeidsrett. I tillegg har kontoret bidratt med juridisk rådgivning på ulike rettsområder. I 2014 besto kontorets portefølje av om lag 65 prosent barnevernssaker. Rettslige prosesser i barnevernssaker økte med om lag 50 prosent fra 2013, mens total økning i antall saker var på om lag 25 prosent sammenlignet med Kommuneadvokaten forventer at saksmengden vil øke ytterligere i årene som kommer. 15

16 Byrådsavdeling for finans Byrådsavdeling for finans håndterer bredt sektorovergripende oppgaver og tjenester. Omorganisering av avdelingen ble ferdigstilt i juni 2014.

17 Byrådsavdeling for finans Byrådsavdeling for finans gir støtte og veiledning til alle byrådsavdelinger og enheter i kommunen, har ansvar for forvaltning og drift av kommunens eiendommer, kjøp og salg av eiendommer - og i tillegg ivaretar avdelingen det overordnede arbeidsgiveransvaret. Avdelingen har ansvar for og bidrar i en vesentlig del av saksbehandlingen til byrådet og andre politiske organer. Den interne tjenesteproduksjonen knyttet til lønns- og økonomifunksjoner, personaltjenester og IT, øker i takt med vekst i tjenestetilbudet og veksten i årsverk. Avdelingen har også publikumsfunksjoner som fakturering og innkreving av kommunale krav, samt innkreving av skatter og avgifter. Omorganisering i Byrådsavdeling for finans ble ferdigstilt i juni Hensikten var å tilpasse administrasjonen til den parlamentariske styringsmodellen, og har både dreid seg om organisatoriske forhold og fordeling av ansvar og oppgaver innad i avdelingen og mellom byrådsavdelingene. Det ble etablert en fagstab hos kommunaldirektøren som dekker fagområder som er felles for hele organisasjonen. Staben har strategiske utrednings- og rådgivningsoppgaver for politisk nivå, samt analyse- og koordineringsoppgaver mellom byrådsavdelingene. Følgende tjenester (støtteenheter) og enheter er organisatorisk tilknyttet avdelingen: Personaltjenesten, IT-tjenesten, Innkjøp- og fakturatjenesten, Regnskapstjenesten, Budsjett- og finanstjenesten, Arkiv- og dokumenttjenesten, Utbyggingstjenesten, Arbeidsmiljøtjenesten, Kemneren, Fagrent og Byggforvaltningen. Personaltjenesten Personaltjenesten ble etablert i forbindelse med omorganisering av finansavdelingen, og har ansvar for saksbehandling, råd- og veiledning overfor byrådet, byrådsavdelingene og enhetene. Personaltjenestens hovedarbeidsområder er omstilling, arbeidsmiljøutvikling, sykefravær/ia-arbeid, personaladministrasjon/lov- og avtaleverk, sykelønn, lønn, forhandlinger, systemansvar og fagopplæring (lærlinger). Tjenesten består av 20 ansatte. Arbeidsgiverstrategi Byrådsavdeling for finans har i 2014 hatt fortsatt fokus på å implementere og forankre Tromsø kommunes arbeidsgiverstrategi, inklusive rekrutteringsplan og lønnspolitisk handlingsplan. Kommunens visjon, holdninger og verdier samt forventninger og krav til ledere og medarbeidere har vært tema i ledersamlinger, introduksjonssamlinger for nyansatte, kurs og seminar på arbeidsgiverområdet og i ulike arbeidsmiljøprosesser. Dette arbeidet vil fortsette i I 2014 ble prosjektet «Fremme mangfold på arbeidsplassen» avsluttet. Gjennom prosjektet har en prøvd ut og undersøkt hvordan Tromsø kommune skal jobbe med mangfold. Yrkesrettet språkopplæring og språkkrav er gått inn som en del av Tromsø kommunes opplæringstilbud, samt hvilke kvalifikasjonskrav en stiller til medarbeidere i Tromsø kommune. Dette blir et viktig fokusområde videre. I 2014 har en fortsatt å holde fokus på helsefremmende arbeid, og da spesielt med tanke på livsstil. Arbeidsgledekonferansen som i 2014 hadde nettopp dette som tema fikk svært gode tilbakemeldinger. Lønnsforhandlinger I 2014 var det hovedoppgjør der de sentrale partene reforhandlet både Hovedtariffavtalen (HTA), Hovedavtalen (HA) og flere særavtaler. Det ble streik mellom utdanningsorganisasjonene og Kommunens Sentralforbund (KS) angående ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonell. Tromsø kommune var ikke direkte rammet av streikeuttak, men iverksetting av ny lønn og arbeidsvilkår fikk senere virkningsdato også for våre ansatte som er medlemmer i disse organisasjonene. Lønnsoppgjørene fikk flere ulike virkningstidspunkt, og dette gjorde lønnsforhandlingene for de store arbeidstakergruppene komplisert og utfordrende rent systemmessig. Til tross for dette gjennomførte de lokale partene forhandlingene på en god måte, og det ble ingen brudd i forhandlingene med de 27 fagforeningene innenfor de tre forhandlingskapitlene. Lokale forhandlinger gir muligheter for å gjøre lokale tilpasninger med bakgrunn i kommunens særskilte lønnsog rekrutteringsutfordringer. Kommunens lønnspolitikk ble videreført og videreutviklet i tråd med lønnspolitisk plan innenfor de avtalte økonomiske rammene. Personalomstilling Arbeidet med personalomstilling pågår kontinuerlig og førte i 2014 til mange overtallige som en følge av nedleggelse av Håpet og Hvilhaug barnehager. Det har også vært overtallighet i skolesektoren og administrasjonen. Erfaringer fra omstillingsprosesser viser at det er svært krevende å få iverksatt tiltak for de overtallige, og at dette arbeidet tar mer tid enn forutsatt. Dette først og fremst fordi det ikke alltid er samsvar mellom tid for avslutning av arbeidsforhold og tilbud om ny stilling, noe som medfører mellomløsninger og midlertidighet. I tillegg har ikke alle overtallige den kompetansen som kommunen etterspør. Flere ansatte har derfor fått tilbud om vikariater eller prosjekter inntil man kan tilby permanent løsning. Andre har valgt frivillig fratreden med sluttvederlag, AFP, studier, eller andre tiltak i henhold til retningslinjene for personalomstilling. Personalomstilling i dag er derfor en langt større utfordring enn tidligere. Dette er en særlig utfordring for assistenter innenfor pleie- og omsorgssektoren, barnehagesektoren, men også andre yrkesgrupper. 17

18 Tromsø kommune Årsmelding 2014 Kvinner og menn i virksomheten Tromsø kommune har som mål å oppnå en jevnere kjønnsmessig balanse blant de ansatte. Av personalstatistikken som er vedlagt årsmeldingen ser vi at per var årsverk fordelt på ansatte, hvor kvinneandelen utgjør 72,5 prosent. Kjønnsfordelingen har vært stabil de siste årene, men andelen menn har i likhet med i 2013 steget med 0,4 prosentpoeng. Økningen finner vi i hovedsak innenfor tjenesteområdene skole, barnevern, pleie og omsorg og teknisk sektor. Lønn og arbeidstid Tromsø kommunes ansatte har en gjennomsnittslønn på kr , hvor kvinners gjennomsnittlige lønn utgjør 97,3 prosent av menns. Det er en forbedring på 0,3 prosentpoeng fra I Tromsø kommune arbeider 62,4 prosent kvinner og 76,1 prosent menn heltid. Kommunen har fortsatt en positiv utvikling og ligger godt an sammenlignet med andre kommuner. Personalstatistikken som er vedlagt årsmeldingen viser gjennomsnittlig stillingsstørrelse fordelt på kvinner og menn i utvalgte tjenesteområder. Andelen som arbeider deltid er på 3,8 prosent, som er 0,1 prosentpoeng lavere enn i Til sammenligning er deltidsprosenten i kommunal sektor generelt på 53 prosent i Antall seniorer (60+) i Tromsø kommune fortsetter å øke, fra 505 i 2013 til 522 i Kjønnsfordelingen vises i personalstatistikken. Gjennomsnittlig stillingsprosent for denne aldersgruppen har også økt med 0,3 prosentpoeng fra Den positive utviklingen vedrørende seniorer er i tråd med IA-avtalens målsetting. Syv kvinner og fem menn har benyttet seg av muligheten til gradert AFP, et av kommunens seniortiltak. Alle etablerte seniortiltak omfatter alle ansatte uavhengig av stillingsstørrelse. Fagopplæring Ved utgangen av 2014 hadde Tromsø kommune 78 lærlinger i praksis fordelt på fire ulike fag. Av disse var 20 menn og fire lærlinger av utenlandsk opprinnelse. Det har vært avlagt 18 fagprøver. Tromsø kommune deltar i et prosjekt knyttet til utdanningsvalg for elever på 10. trinn, hvor målet er å tilegne seg mer kunnskap om yrkesfagene. Tromsø kommune har tatt inn 12 lærlinger fra september 2014 i et nytt prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Fylkeskommunen. Dette har basis i Stortingsmelding nr. 20, «På rett vei» og baserer seg på utprøving av vekslingsmodell mellom skole og bedrift i helse- og oppvekstfagene. Et av målene er å øke gjennomføringsgraden blant elever og lærlinger. Sykefravær Det gjennomsnittlige sykefraværet i Tromsø kommune i 2014 var 10,2 prosent, noe som er ett prosentpoeng høyere enn i Langtidsfraværet sank i 1. kvartal med 0,7 prosentpoeng, og var uendret i 2. kvartal sammenlignet med I de resterende kvartalene økte langtidsfraværet henholdsvis 1,4 og 0,7 prosentpoeng. I 2014 økte det legemeldte sykefraværet med unntak av 1. kvartal hvor det var en nedgang på 0,8 prosentpoeng, og i 2. kvartal hvor det legemeldte sykefraværet var likt 2. kvartal Kvinner hadde et sykefravær i 2014 på 11,6 prosent. Dette er 1,3 prosentpoeng høyere enn i Det totale sykefraværet blant menn var i 2014 på 6,6 prosent, som er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med Sykefraværet fordelt på kvinner og menn totalt i Tromsø kommue 14 13,1 12, , ,4 8 7,7 6 6, ,9 10,6 10,7 9,6 9,7 9,6 9,2 6,3 10,3 11,6 10,2 6,4 6, Sykefraværet i aldersgruppene 16-19, 30-39, og 60+ har økt fra 2013 til Den største økningen er i aldersgruppen og med en økning på henholdsvis 1,6 og 1,7 prosentpoeng. Sykefraværet i aldersgruppene og er i 2014 det samme som i ,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 6,8 Sykefravær totalt Kvinner Menn Sykefraværet 4. kvartal fordelt på aldersgruppe ,4 % 7,0% ,2 % 9,2 % ,0 % 11,7 % ,1 % 10,1 % 6, ,8 % 10,9 % ,3 % 10, 3 % 18

19 Byrådsavdeling for finans I 2014 er det Byrådsavdeling for helse og omsorg som har hatt det høyeste sykefraværet. Sykehjemmene har i 4. kvartal et sykefravær på 9,7 prosent. Dette er det laveste sykefraværet i 4. kvartal for sykehjemmene siden 2001, og en reduksjon i sykefraværet på 1,6 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal Hjemmetjeneste/boligtjeneste hadde et sykefravær på 11,5 prosent, noe som er det laveste sykefraværet for denne tjenesten i 4. kvartal siden 2001, og en reduksjon på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal Byrådsavdeling for utdanning har i 4. kvartal et sykefravær på 10,9 prosent, hvor barnehagene fortsatt har det høyeste sykefraværet i byrådsavdelingen med 14 prosent, tross en reduksjon på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal Skolene har et sykefravær på 7,8 prosent, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn i 4. kvartal Byrådsavdeling for byutvikling har et sykefravær i 4. kvartal på 7,4 prosent, mens Næring, kultur og idrett er den byrådsavdelingen som har det laveste sykefraværet blant byrådsavdelingene i 4. kvartal med seks prosent. Sykefraværet 4. kvartal fordelt på byrådsavdeling for kjemikalievern, retningslinjer for konflikthåndtering og retningslinjer og prosedyrer for varsling av kritikkverdige forhold. Dette arbeidet vil bli sluttført i Innlegging og vedlikehold av lokal HMS-dokumentasjon i Kvalitetslosen (kommunens elektroniske kvalitets- og internkontrollsystem) har av ulike årsaker ikke blitt prioritert tilstrekkelig av enhetene og tjenestene. For å øke HMS-kompetansen i organisasjonen, har arbeidsgiver i samarbeid med Arbeidsmiljøtjenesten og med utgangspunkt i ønsker fra enhetene/tjenestene, gitt tilbud om 27 ulike typer opplæringstiltak innen HMS i Årlig gjennomføres en kartlegging av HMS-arbeidet ute i enhetene og tjenestene. Av svarene ser en små endringer på hva HMS-gruppene melder som fokusområder for arbeidet og hvilke behov de har for videre HMS-opplæring. De områdene HMS-gruppene er mest fornøyd med (score over 90 prosent), er samarbeid og medvirkning, sykefraværsoppfølging, oversikt over ansvar og myndighet og oversikt over lover/forskrifter som gjelder spesielt for egen enhet ,5 9,2 7,9 Finans 12,9 6,2 6 4,9 4,5 Næring, kultur og idrett 7,1 7,4 6,7 5,6 Byutvikling 11,9 11,7 10,7 11,6 10,5 9,9 10,5 Helse og omsorg 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4.kvartal 7 Utdanning Den årlige HMS-kartleggingen og ulike oversikter/statistikker fra Kvalitetslosen, gir godt grunnlag for kvalitetsutvikling, forbedringstiltak og diskusjoner i HMS-grupper og AMU, samt fag- og ledergrupper. Styrking av det systematiske HMS-arbeidet har vært en av de store satsningsområdene. I 2014 har Tromsø kommune evaluert sitt IA-arbeid fra 2002 og frem til i dag, og AMU undertegnet ny IA-avtale for perioden 2014 til I 2015 vil en utarbeide ny overordnet IA-handlingsplan for Tromsø kommune, i tillegg til å videreføre Nærværsprosjektet MAL (mestring, arbeidsglede, livsstil). HMS På overordnet nivå arbeides det fortsatt med revisjon og oppdatering av HMS-systemet, og ansattes representanter har medvirket. Det er lagt mye ressurser i å utarbeide en egen veileder for medvirkning etter bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, samt en prosedyre for omstilling. Målet er at dette kan bidra til større grad av medvirkning og skape gode omstillingsprosesser i organisasjonen. Det er også arbeidet med større versjonsendringer av prosedyre Gjennom Nærværsprosjektet har en i 2014 gjennomførgruppetiltakene og tiltakene på organisasjonsnivå, men har ikke hatt ressurser nok til å gi bistand til enhets-/tjenesteledere og mellomledere i deres arbeid med tettere oppfølging av tiltakene på individnivå. I 2015 blir det derfor viktig å styrke dette arbeidet, om en skal se resultater i prosjektet. 19

20 Tromsø kommune Årsmelding 2014 Arbeidsmiljøtjenesten (AMT) Arbeidsmiljøtjenesten er Tromsø kommunes bedriftshelsetjeneste. Det er en positiv utvikling i bruk av tjenestene. For 2014 har 1/3 av tjenestene vært relatert til individuelle tjenester, mens bistand til grupper, avdelinger og enheter i kommunen har utgjort 2/3. Det er gitt bistand til blant annet målrettede helsekontroller og -undersøkelser, dialogmøter, oppfølging av gravide, generell rådgivning, undervisning innen 40-timers HMS-grunnopplæring, kurs for nattarbeidere, smittevern, konflikthåndtering, kommunikasjon, ergonomi, kjemikaliehåndtering med mer. Videre er det utført ulike arbeidsmiljøkartlegginger innen ergonomi, yrkeshygiene, organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Tjenesten møter ledere og ansatte med et godt engasjement og med fokus på å utvikle eget arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøtjenesten har en målsetting om kort responstid på leveranse av bistand og det virker styrende på organiseringen av aktiviteter. Regnskapstjenesten Regnskapstjenesten er en nyopprettet tjeneste fra juni 2014 og er underlagt byrådsavdeling for finans. Tjenesten ledes av tjenesteleder og består av 15 ansatte. Tidligere lå funksjonen til regnskapstjenesten i økonomienheten, sammen med budsjett, finans, innkjøp, og systemadministrasjon. Regnskapstjenesten har det operative ansvaret for internrevisjon i kommunen, ansvaret for kommunens årsregnskap, og ansvar for opplæring innenfor økonomiområdet, bilagsbehandling, inn- og utbetalinger, økonomisk internkontroll, innberetning av MVA og MVA-kompensasjon, legatregnskaper, refusjoner, revidering av pasientregnskapene med mer. Regnskapstjenesten utarbeider analyser, beregninger og prognoser for samtlige fagområder i Tromsø kommune. Byrådet skal årlig legge frem sak til kommunestyret om økonomisk internkontroll, som blant annet lister opp og dokumenterer alle arbeidsbeskrivelser og rutiner, som er sektorovergripende og som gjennomføres i støtteprosessene. Det jobbes kontinuerlig med å oppdatere gjeldende rutiner og arbeidsbeskrivelser, samt lage nye rutiner ved behov. Målsetningen er at ingen rutiner eller arbeidsbeskrivelser skal være eldre enn to år. Som en del av den økonomiske internkontrollen har regnskapstjenesten i 2014 gjennomført 15 interne kurs i innføring i økonomi for ansatte i Tromsø kommune og regnskapsavslutning. Kursene har bl.a. tatt for seg temaene økonomisk terminologi, innkjøp og e-handel, rekvisisjoner, attestasjon og anvisning, MVA, KOSTRA, og utarbeidelse av spørringer i kommunens økonomisystem Agresso. I 2014 var det påmeldt 111 deltakere på kursene. Budsjett- og finanstjenesten Budsjett- og finanstjenesten er en nyopprettet tjeneste fra Tjenesten har det operative ansvaret for utarbeiding, implementering og oppfølging av kommunens budsjett og økonomiplan. Tjenestens tolv ansatte bistår og gir råd til enheter i drifts- og investeringsøkonomiske spørsmål innen rapportering, budsjettering og regnskapsføring. Tjenesten utarbeider analyser, beregninger og prognoser for samtlige fagområder i kommunen og innehar kommunens controllerfunksjon. Med økte krav til økonomistyring i organisasjonen, har tjenesten i 2014 søkt å videreutvikle enheten som en sentral kompetanseenhet innen økonomi. Dette innebærer fokus på utvikling av gode styrings- og rapporteringsverktøy for kommunens enheter. I tillegg er tjenesten en kvalitativ støttespiller til fagområdene i økonomispørsmål, samt et aktivt kontrolledd i byrådets internkontrollsystem. For å arbeide på en kvalitativ og effektiv måte må tjenesten ha gode arbeidsverktøy, i tillegg må tid og ressurser frigjøres slik at utviklingsoppgaver kan prioriteres. Handlingsrommet har i 2014 vært begrenset med tanke på ressurssituasjon, og utviklingsoppgaver har måttet nedprioriteres til fordel for løpende driftsoppgaver. Kemneren Den største andelen av kommunenes inntekter kommer fra skatter, innfordret av Kemneren. I 2014 innfordret Kemneren 7,925 milliarder kroner og Tromsø kommunes andel av dette utgjorde vel 1,699 milliarder kroner, resten fordelt til fylket og staten. 20

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø. Årsmelding

Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø. Årsmelding Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Årsmelding 2013 Byrådet i Tromsø kommune. Fra venstre: Byråd for næring, kultur og idrett Jonas Stein (V), byråd for utdanning Anna Amdal Fyhn (H), byråd for helse

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

I forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement.

I forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement. VEDLEGG 4 OVERFØRING AV MERFORBRUK I TIL BUDSJETTÅRET I forbindelse med årsregnskap, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement. 2.5.7 Ved et regnskapsmessig

Detaljer

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 HSO-komiteen 4.juni 2013 Eva Milde Grunwald HSO-direktør 06.06.2013 NAV Senter for rusforebygging Psykiske helsetjenester Helsetjenesten

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Handlingsregler og økonomiske målsettinger

Handlingsregler og økonomiske målsettinger Seniorrådgiver Einar Spjøtvoll, rådmannens fagstab Handlingsregler og økonomiske målsettinger Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune Motivasjon for handlingsregler Mål: Sikre godt og stabilt tjenestetilbud

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03. Økonomireglement Verran kommune Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.2008 (K 22/08), Innholdsfortegnelse 1. Generelle bestemmelser... 3 1.1 Formål... 3

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6.

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6. LL sin økonomiske situasjon Presentasjon på strategikonferansen 17.6. lysbilde Kommende års hovedutfordringer: Jfr presentasjoner om: Avfallsanlegget, Havn, Vg avd, Evt flytting av biblioteket, Kunsthall,

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer