I forbindelse med årsregnskap 2010, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement.

Transkript

1 VEDLEGG 4 OVERFØRING AV MERFORBRUK I TIL BUDSJETTÅRET I forbindelse med årsregnskap, skal merforbruk hos resultatenhetene overføres til påfølgende år, jfr kommunens økonomireglement Ved et regnskapsmessig merforbruk i forhold til netto budsjettramme, må resultatenheten påregne en inndragning i etterfølgende budsjettår, tilsvarende merforbruket i foregående regnskapsår. Ved spesielle forhold kan det gjøres unntak fra dette. Eventuelle unntak må foreslås av rådmannen i sak til bystyret om årsregnskapet. Rådmannen har lagt følgende forhold til grunn ved unntak: Har resultatenheten evne og mulighet til å dekke merforbruk fra i budsjettåret? Vil overføringen medføre alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet i? Har resultatenheten hatt merforbruk flere år på rad? OPPVEKST SKOLER Oppvekst skoler Figgjo ,6 % Høyland ,8 % Lundehaugen ,0 % Riska ,6 % Trones ,3 % FBU ,0 % Sum ,5 % Figgjo skole Figgjo skole kan ikke redusere virksomheten sin med enda et halvt årsverk (kr ) uten at det går kraftig utover kvaliteten. Skolen har hatt store økonomiske utfordringer knyttet til integrering av svært ressurskrevende elever. Det antas at skolen ikke vil klare å overholde budsjettrammen i hvis den må dekke inn merforbruket fra. 2 Høyland skole Høyland skole har hatt høyt sykefravær samt elevtallreduksjon i. Skolen vil også få elevtallreduksjon i. Det antas at skolen ikke vil klare å overholde budsjettrammen i hvis den må dekke inn merforbruket fra. 1

2 OPPVEKST BARN OG UNGE Oppvekst barn og unge Barnevern ,9 % Helsestasjonstjenesten ,0 % Gravarslia bhg ,9 % Høle bhg ,6 % Stangelandsforen bhg ,0 % Sandvedhaugen bhg ,5 % Sum ,7 % Barnevern Barnevern har et merforbruk på kr 2,3 millioner som skyldes økte kostnader til undersøkelsesarbeid og hjelpetiltak i hjemmet, herunder kr til sakkyndige utredninger av omsorgssituasjonen til barn. Fra september ble det igangsatt et prosjekt der en øker antall ansatte og reduserer andelen kjøp av tjenester, noe som en regner med vil føre til lavere totalkostnader. Tiltaket vil få full effekt i. Enheten har i tillegg hatt utgifter i forbindelse med enslig mindreårige flyktninger. Det ble i slutten av året mottatt øremerket tilskudd fra IMDI til delvis kompensasjon for utgiftene. Tilskuddet ble regnskapsført hos flyktningenheten og avsatt på bundet fond i regnskapsavslutningen. Barnevernets andel av disse inntektene var kr Det anbefales derfor at det overføres kr i merforbruk fra til, men overføringen dekkes av midler fra bundet driftsfond slik at barnevernets budsjettramme ikke vil bli påvirket i. 4 Høle barnehage Høle barnehage har merforbruk som begrunnes med barn med spesielle behov, høyt sykefravær og endring i barnegruppene. Det har i løpet av året blitt iverksatt flere tiltak for å begrense merforbruket. For en liten barnehage som Høle vil det medføre utfordringer å ta med seg merforbruk på kr LEVEKÅR Levekår NAV ,2 % Mestringsenheten ,4 % Omsorg Vest ,7 % Legetjenester ,2 % Samordningstjenesten ,2 % Boligtjenesten ,5 % Sum ,0 %

3 5 NAV NAV har et merforbruk på kr 4,7 millioner. Det har vært en økning på 15 prosent i antall sosialhjelpsmottakere fra til. Den sterke økningen i antall klienter har medført en kraftig vekst i kommunens utgifter til økonomisk sosialhjelp og da primært støtte til boutgifter. Enheten har i tillegg hatt utgifter i forbindelse med flyktninger. Det ble i slutten av året mottatt øremerket tilskudd fra IMDI på kr til delvis kompensasjon for utgiftene. Tilskuddet ble regnskapsført hos flyktningenheten og avsatt på bundet fond i regnskapsavslutningen. NAV har begrensede muligheter til å håndtere overføring av merforbruk når det gjelder sosialhjelpen. Det er imidlertid avsatt øremerkede midler på bundet driftsfond i forbindelse med flyktninger som NAV skulle hatt i sitt -regnskap. Det anbefales derfor at det overføres kr i merforbruk fra til. Overføringen dekkes av midler fra bundet driftsfond. 6 Mestringsenheten Mestringsenheten har et merforbruk på kr 1,0 million. Utgiftene til støttekontakter og kjøp av omsorgsplasser i rusinstitusjon ble betydelig høyere enn budsjettert. Enheten har i løpet av året holdt flere stillinger vakante for å begrense merforbruket. Rusvernet hadde en gjennomsnittlig økning i antall brukere på 15 prosent i, og tjenesten kan vanskelig ivareta økt innsparing samtidig som de skal sikre brukernes lovmessige og forsvarlige tjenester. 7 Omsorg Vest Omsorg Vest har et merforbruk på kr 2,0 millioner (1,7 prosent av budsjettrammen). Dette gjelder inntekstkrav på husleie som det ikke er mulig å innfri samt utgifter til særlig ressurskrevende bruker som har hatt opphold i institusjon utenfor kommunen. Omsorg Vest har hatt store innsparingskrav i, og det er budsjettert med enda større innsparingskrav i det er derfor ikke realistisk å tro at enheten vil klare å spare inn en overføring i tillegg. 8 Legetjenester Legetjenester har et merforbruk på kr (0,2 prosent) som gjelder tolkeutgifter samt 1. gangs undersøkelse av innvandrere/flyktninger og familiegjenforeninger. Dette er må-utgifter og dekker hele kommunen. Beløpet er lite, men innenfor kommuneoverlegens budsjettramme er det ikke mulig å spare det inn i. 9 Samordningstjenesten Samordning har et merforbruk på kr 2,7 millioner (14,2 prosent). Årsakene til dette er blant annet en økning av lovpålagte tjenester som avlastning og støttekontakt med 15,3 prosent. Det har også vært en økning i utgiftene til omsorgslønn. Det har i tillegg vært en økning i kjøp av tjenester hos private aktører. Dette skyldes flere svært omsorgskrevende barn med alvorlig psykisk lidelse eller sykdom som har behov for tilrettelagte tjenester, men som kommunen ikke har klart å gi innenfor eget tjenesteapparat. Økning i antall nye brukere gjør at det er vanskelig for samordningstjenesten å overholde budsjettet, og de vil ikke kunne klare å dekke inn et overført merforbruk. 10 Boligtjenesten Boligtjenesten har hatt en inntektssvikt på kr 1,2 millioner. Riving av 12 leiligheter i Kanalgaten førte til at leieinntektene ble lavere enn budsjettert. I 2. halvår inngikk kommunen avtale om å leie 8 nye boliger. Resultatenheten fikk også merutgifter til vedlikehold av boliger som måtte pusses opp. Boligtjenesten har ikke budsjett for store ekstraordinære vedlikehold/oppussingskostnader som følge av at stadig flere brukere har liten boevne. Med den pressede boligsituasjonen antas det at enheten har begrensede muligheter til å håndtere overføring av merforbruk på kr 1,2 millioner. 3

4 KULTUR OG BYUTVIKLING Kultur og byutvikling Kommunalteknikk ,1 % VAR-tjenestene ,4 % Byggesak ,1 % Sum ,5 % Kommunalteknikk Kommunalteknikk (vei og parkering) har et merforbruk på kr 1,8 millioner (6,1 prosent av budsjettrammen). Dette gjelder økte strømutgifter på gatelys på om lag kr 1,5 millioner samt brøyting/strøing utover budsjett i begynnelsen av på grunn av den ekstraordinære vinteren. Kommunalteknikk har begrensede muligheter til å foreta innsparinger på gatelys, og det er foretatt betydelige innsparinger på vei. Det foreslås at resultatenheten slipper å ta med seg merforbruk som gjelder gatelys på kr 1,5 millioner slik at overført merforbruk blir kr VAR-tjenestene De avgiftsfinansierte tjenestene vann, avløp og renovasjon har et samlet merforbruk på kr 3,2 millioner. Resultatene varierer imidlertid innenfor de ulike VAR-tjenestene. Vanntjenesten er tilnærmet i balanse med et avvik på kr , avløpstjenesten har et merforbruk på kr 5,3 millioner, mens renovasjon har et mindreforbruk på kr 2 millioner. Gebyrsatsen for renovasjon ble økt 1.7. for å dekke inn tidligere års underskudd i løpet av 3 år og merkostnader vedrørende miljøstasjon på Forus. I tillegg ble kalkulatoriske renter og avskrivninger mindre enn budsjettert grunnet lavere rentenivå og investeringer. For avløpsområdet har gebyrsatsene vært for lave i til å nå inntektskravet, og det er vedtatt ekstraordinær avgiftsøkning fra 1.1. for å dekke inn underskuddet. Det er forutsatt at kr 8,257 millioner skal dekkes inn i vedrørende tidligere underskudd på avløp, jfr ØP Det er da tatt høyde for underskuddet i. 13 Byggesak Byggesak har et merforbruk på 1,8 millioner kroner. Resultatenheten er gebyrfinansiert, og merforbruket skyldes lavere gebyrinntekter enn forutsatt på kr 1,4 millioner, samt ikke oppnådd krav til innsparing vedrørende overføring av merforbruk fra på kr For å håndtere svikten i gebyrinntekter vil gebyrsatsene øke med prosent i. Gebyr for oppfølging av ulovligheter er innført igjen, etter at Fylkesmannen i fjor ikke godkjente gebyrregulativets satser. Byggesak har hatt store utfordringer over flere år i forhold til overholdelse av netto budsjettramme. Det er igangsatt flere prosjekter hvor man skal se både på organisering av arbeidsoppgavene, dimensjonering av enheten mv. Gebyrberegningen vil også bli gjennomgått på nytt. Det anbefales derfor at byggesak får redusert overføring av merforbruk fra til. Rådmannen tilrår at byggesak må ta med seg et overført merforbruk på kr som er 2,5 prosent av budsjetterte brutto driftsutgifter. 4

5 SANDNES BYDRIFT Sandnes bydrift Bydrift felles ,5 % Sum Bydrift felles Bydrift felles har et merforbruk på kr (9,5 prosent). Området består hovedsakelig av lønn slik at det ikke vil være mulig å dekke inn overført merforbruk fra til. ORGANISASJON OG EIENDOM Organisasjon Organisasjon felles ,5 % Sum Rådmannen og fellesområde Eiendom ,1 % Sum ,1 % Organisasjon felles Organisasjon felles består hovedsakelig av lønn, slik at det ikke vil være mulig å dekke inn overført merforbruk fra til OPPSUMMERING Tjenesteområde Oppvekst skoler ,5 % Oppvekst barn og unge ,7 % Levekår ,0 % Kultur og byutvikling ,5 % Organisasjon ,5 % Sandnes Bydrift ,5 % Rådmannen og felles ,1 % Sum ,0 % Resultatenheter som har merforbruk utgjør samlet kr 22,1 millioner i. Rådmannen anbefaler fritak for totalt kr 20,1 millioner. Overført merforbruk utgjør dermed kr Rådmannen foreslår at dette avsettes til kommunens reservefond. 5

6 Sandnes 14. april Tore Sirnes rådmann 6