Statens vegvesen. KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv. Utgave: 3 Dato:

Transkript

1 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv Utgave: 3 Dato:

2 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv Utgave/dato: 3 / 1. des Arkivreferanse: - Oppdrag: Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Oppdragsleder: Truls Tharalsen Fag: Bygg Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Brit S. Johnsen

3 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Tiltaksbeskrivelse Generelt Tekniske forutsetninger for planarbeidet Hovedkonsept og alternativer Alternativ Om temautredningen Avgrensning av fagområdet Hensikten med temautredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Generelt Plan og influensområde Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens Beskrivelse og vurdering av verdi Overordnet beskrivelse Delområder...25 Delstrekning 1 Reppekrysset-Reitankrysset...25 Delstrekning 2 Reitankrysset Hommelvikkrysset...29 Delstrekning 3 Hommelvikkrysset - Værneskrysset Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden strekningsvis (vurdering av foreløpig faseplan) Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Avbøtende tiltak anleggsfasen Avbøtende tiltak - driftsfasen Miljømål...43

4 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv Samlet vurdering av nærmiljø og friluftsliv i anleggsfasen Videre arbeid Usikkerheter Oppfølging i reguleringsplan Kilder...46 Referanser...46

5 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 4 0. Sammenstilling og sammendrag Tiltaket er en utvidelse av E6 på strekningen Ranheim - Værnes, og inngrep vil konsentreres langs eksisterende trasé og ikke gå inn i nye områder. Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, se kap Metodisk bygger konsekvensutredningen på Håndbok 140, Konsekvensutredninger (høringsutgave av april 2014, håndbok V712). Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurderinger og trinn 3 er konsekvensvurderinger. Miljødirektorates veileder M «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» er også lagt til grunn. Overordnete karakteristiske trekk (temaspesifikt) Friluftslivet i området er knyttet til steder som ligger et stykke unna E6 korridoren og ikke vil bli direkte berørt av tiltaket, for eksempel Solemsvåttan, Malvikmarka, Gjevingåsen og strandsonen langs Trondheimsfjorden. På strekningen er de viktigste nærmiljøfunksjonene knyttet til Sveberg med skole, barnehage, boliger og servicefunksjoner. Flere steder oppleves i dag E6 som en barrierer ut i friluftsområdene eller gjennom bebygde områder. Flere steder kan barrierevirkningen reduseres med bedre utformete over- og underganger. Konsekvensvurdering av delområder og delstrekninger Plan- og influensområdet er delt inn i 5 enhetlige delområder for friluftsliv og 6 enhetlige områder for nærmiljø. Tabell 0.1 Sammenstilling verdi, omfang og konsekvens i delområder Delområde Områdetype Verdi Omfang Konsekvens Reppe Nærmiljø Liten Intet Ubetydelig (0) Solemsvåttan Friluftsliv Middels til stor Intet Ubetydelig (0) Leistad Nærmiljø Liten til Intet Ubetydelig (0) middels Leistadåsen Friluftsliv Middelt til stor Intet Ubetydelig (0) Reitan Nærmiljø Middels Alt1; intet Ubetydelig (0) Alt 2; lite/middels positivt Liten/middels positiv (+/++) Alt 3; middels negativt Middels negativ -- Malvikmarka Friluftsliv Middels Alt 1 og 2; Lite negativt Liten negativ (-) Sveberg Nærmiljø Middels Alt 1 og 2; lite negativt Liten negativ (-) Hommelvik Nærmiljø Stor Alt 1; middels negativt Middels/stor negativ (--/---) Alt 2; intet Ubetydelig (0) Gjevingåsen Friluftsliv Middelt til stor Intet Ubetydelig (0) Hell Nærmiljø Middels Alt 1; lite/middels Lite negativ negativ (-) Hellstranden og Stjørdalselva Alt 2; Intet til lite negativ Friluftsliv Middels/stor Alt 1; lite/middels positiv Alt 2; middels positiv Ubetydelig/lite negativ (0/-) Liten/middels positiv +/++ Middels positiv ++

6 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 5 Delstrekning 1: Friluftsområder på Solemsvåttan og i Leistadåsen vil ikke bli berørt av tiltaket. Atkomsten til områdene opprettholdes via nye overgangsbruer, nye broer i linja samt nye eller utbedrete kulverter. Der boliger blir utsatt for økt støy vil det iverksettes tiltak slik at støykrav i hht. T-1442 ivaretas. Konsekvensene for friluftsliv og nærmiljø vurderes som ubetydelige på strekningen. Konsekvensgrad: Ubetydelig Delstrekning 2: Konsekvenser på strekningen vil knytte seg til valg av løsning i Reitankrysset der alt. C; fjerning av dagens bro vil gi middels negative konsekvenser da forbindelsen mellom bomiljøet nord og sør for E6 vil bli brutt. Alt. B; nedklassifisering av broen til gang- og sykkelveg vil gi liten til middels positiv konsekvens da det forventes at biltrafikken innklusiv tungtrafikken kan bli noe redusert. Alt. A er å opprettholde dagens situasjon. I Hommelvik ved Helltunnelen vil konsekvenser i stor grad knytte seg til valg av side for nytt løp gjennom tunnelen. Sjøsidealternativet vil medføre fjerning av terrengskjerm mot boligområde på Sandvang slik at det åpnes opp for innsyn og støy. Dette vil gi middels til stor negativ konsekvens. Ved landalternativet vil dagens situasjon opprettholdes. Tiltaket vil ikke medføre konsekvenser i Malvikmarka, og på Sveberg er endringene små ved en eventuell forskyvning av krysset. Delstrekning 3: Konsekvensene er knyttet opp til hvilket tunnelalternativ som velges. Tunnel på sjøsiden vil gi økt støy i boligområder, mens alternativet på landsiden vil bli mer likt dagens nivå (støykart finnes ikke for dette alternativet pr ). Hellstranden vil opparbeides på nytt med sammenhengende støyvoll ut mot E6 for begge alternativene. Friområdet kan få et løft i forhold til i dag. Det vil bli anlagt turvei fra stranden og frem til bro over Stjørdalselva. For alle delstrekninger: Gjeldende støykrav for boliger og friluftsområder i hht. T-1442, gjelder i alle områder. Tabell 0.2 Sammenstilling og rangering av alternativ 1 Delstrekning Nr Nærmiljø og friluftsliv Verdivurdering Konsekvenser A 1 Reppe Liten 0 2 Solemsvåttan Middels til stor 0 3 Leistad Liten til middels 0 4 Leistadåsen Middels til stor 0 5 Reitan Middels - B 6 Malvikmarka Middels - 7 Sveberg Middels - 8 Hommelvik Stor -- 9 Gjevingåsen Middels til stor 0 C 10 Hell Middels - 11 Hellstranden og Stjørdalselva Middels til stor ++

7 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 6 Tabell 0.3 Sammenstilling av konsekvenser for de tre delstrekningene Alternativ 1 Vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv 1 Delstrekning A (Reppekrysset Værekrysset med Væretunnelen) 1 Delstrekning B (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen) 1 Delstrekning C (Hommelvikkrysset- Værneskrysset med Helltunnelen) Konsekvens Tabell 0.4 Sammenstilling av konsekvenser for hele strekningen Alternativ 1 Vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv Konsekvens 1 Ranheim-Værnes 0/- Tabell 0.5 Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser for de ulike løsningsforslagene innenfor alternativ 1 (utbyggingsalternativet). Fagtema Ny Vulu bru alternativ A Ny Vulu bru alternativ B Ny Vulu bru alternativ C Svebergkrysset, dagens plassering Svebergkrysset 50 m øst for dagens kryss Ny Helltunnel sjøside Ny Helltunnel landside Nærmiljø og 0 +/ /++ ++ friluftsliv Samlet 0 +/ /++ ++ vurdering Rangering Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til meget stor (---). Blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til meget stor (++++). Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvensgraden er avhengig av hvordan anleggsarbeidene planlegges og gjennomføres. Trafikkavvikling i anleggsperioden er planlagt som enten periodevis trafikkomlegging på fylkesveinettet, retningsdelt trafikkomlegging der en kjøreretning benytter E6 og den andre bruker fylkesvegen samt redusert kjørehastighet og stans i trafikk under sprenging av tunneler og skjæringer. Det kan forventes periodevise ulemper for beboere langs rv 950 (gamle E6) i omkjøringsperioder. I riggområder forventes det aktivitet i forhold til transport og brakkerigg. Det er en forutsetning at områdene holdes ryddige og at de om mulig skjermes for omgivelsene. Midlertidige terrengvoller kan være en måte å skjerme på. Deponiområder er også viktige å skjerme for innsyn og støy. Også her kan terrengvoller være aktuelle.riktig lokalisering av deponiene er tross alt det viktigste ift. å minimire ulempene for omgivelsene.

8 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 7 Friluftsområdet på Hellstranden med tilhørende atkomst til Billedholmen vil berøres i anleggsperioden ved at området delvis bygges om og atkomstet til holmen forsvinner. Det vil bli opparbeidet en ny strand. Avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen Anleggsfasen: Godt planlagt anleggsfase med informasjon til berørte og varsling av anleggsarbeider som kan skape sjenanse (sprengingsarbeid, omkjøring, stenging av tunneler etc.). Skjerming av riggområder og deponiområder (se kap. 4). I anleggsfasen skal det sikres tilgang til viktige friluftsområder, for eksempel på Malvikmarka, Hellstranda med Billedholmen og Homla. Utfartsparkeringsplasser må dersom de berøres erstattes midlertidig. vil ha spesiell fokus på trafikksikkerhet på omkjøringsveger i anleggsperioden ved gang- og sykkelveger og ved barns leke- og oppholdsarealer. Driftsfasen: På sikt vil mange av ulempene fra anleggsfasen forsvinne. Her neves tiltak som kan gi «noe tilbake» til lokalsamfunnet men som nødvendigvis ikke er en del av dette prosjektet. Bro over Stjørdalselva. Egen bro for gående og syklende som kan ledes videre nordover langs Trondheimsfjorden. Opparbeide jernbanetraseen sørover mellom Hellstranden og Hommelvik til gang- og sykkelveg. Trasseen er i dag dekken med grov grus. Der det er mulig og aktuelt åpne bekker og skape gangforbindelser langs Vikelva på Ranheim, Vikhammerelva på Leistad og Sagelva på Reitan. Vurdere separat gang- og sykkelveibro over E6 ved Sveberg. Oppgradering med bla. belysning i kulvertene under E6. Det skal gjennomføres en sumstøyanalyse for Hellstranden.

9 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 8 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Planstrekningen starter mellom Reppebrua og Vikelvvegbrua på Ranheim i Trondheim kommune, går gjennom hele Malvik kommune og avslutter ved Værneskrysset i Stjørdal kommune. Strekninga er totalt 22,9 km lang, og delt opp i 3 parseller: Reppe Reitan (9 km), Reitan Hommelvik (7,5 km) og Hommelvik Værnes (6,4 km). Det skal utarbeides tre reguleringsplaner for strekningen. De ulike strekningene er definert slik: Delstrekning 1 (Reppekrysset Reitankrysset med Væretunnelen) Delstrekning 2 (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen) Delstrekning 3 (Hommelvikkrysset-Værneskrysset med Helltunnelen) Figur 1 Planavgrensning Konsekvensutredningen gjelder for hele strekningen samlet og omfatter i tillegg lokalvegnettet (Fv 950) som en del av influensområdet.

10 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv Tekniske forutsetninger for planarbeidet Utforming og normalprofil Vegen er prosjektert etter dimensjoneringsklasse H7+ som anbefalt i Forprosjekt E6 Ranheim - Værnes. H7+ er en oppgradering av H7 beskrevet i Håndbok N 100 (Veg- og gateutforming) fra hastighet 80 til 90 km/t. Krav til kurvatur er hentet fra dimensjoneringsklasse H5 og tverrprofilet er justert opp med en bredere skulder av hensyn til økt hastighet og stor trafikkmengde. Figur 2 Normalprofil, bredde skulderkant - skulderkant 21,5 m. Ved fjellskjæringer over 10 meter må det legges inn fjellhyller med minimum bredde 2 m for hver 10. meter. Det er her foreslått å øke bredden til 5 m både for å forenkle selve utføringen av skjæringene, og øke sikkerheten i etterkant med hensyn på steinsprang Tunnelprofil I henhold til Håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E på bakgrunn av trafikkmengde. Tunnelklassen gir krav om 2 tunnelløp med tunnelprofil T9,5, men da det vil være tovegstrafikk i tunnelen under anleggsperioden er det valgt å prosjektere tunnelene med profil T10,5. Forskjellen mellom T9,5 og T10,5 er 1 m skille mellom kjørefeltene, øvrige bredder er lik. Ved havarilomme benyttes tunnelprofil T13, Beskrivelse av veglinja Prosjektert veglinje følger i hovedsak eksisterende E6, men er forsøkt plassert slik at vegutvidelsen til 4 felt blir tatt på én side. Dette forenkler anleggsdriften, og en kan gjenbruke noe av eksisterende vegoverbygning. Inn mot tunnelene må de ulike kjøreretningene separeres omkring m for å kunne drive ny tunnel med trafikk gående i eksisterende tunnel. Overgangssonene er gjort så korte som mulig for å spare areal, samtidig som en overholder krav til sikt for tunneler. Senterlinje for ny tunnel er lagt parallelt med eksisterende tunnel med 20 m fjell mellom tunnelveggene.

11 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv Veggeometri Veggeometrien har generelt meget god vertikalkurvatur, men for horisontalkurvaturen er det en del kurver med kurveradius ned mot minimumskurvatur R=450 for 90 km/t. 28 % av kurvene har radius under 700 m, som er minstekravet for fartsgrense 100 km/t Kryssløsninger Ruterkryss skal legges til grunn i reguleringsplan. Dette gir et ensartet kjøremønster for alle kryss. Unntaket gjelder Reppe, der det kun skal legges til rette for ny påkjøringsrampe til E6. Reppekrysset: Eksisterende bru beholdes. Tilgjengelig tverrsnitt utnyttes for E6 under brua og 80-sonen starter øst for brua. Det tilrettelegges for etablering av ny rampe. Leistadkrysset: Toplankryss og lokalvegsystemet på Leistad opprettholdes som i dag, men nye ramper medfører endringer for deler av parkeringsanlegget. Parkeringsanlegg vurderes utvidet. Markabygdvegen får ny trasè sør for E6. Reitankrysset: Nytt fullverdig toplanskryss. Rampene foreslås som en del av lokalvegsystemet. Den øverste delen av bekkedraget åpnes opp ved etablering av ny bru på E6 (i stedet for dagens storskala fylling). Det foreligger tre ulike alternativer for Vulubrua. Svebergkrysset: Etablering av nytt kryss (toplanskryss eller rundkjøring bestemmes først ved reguleringsplan for delstrekning 2. Det foreligger to alternative løsningsforslag for plassering av det nye krysset. Hommelvikkrysset: Mht. form, beholdes krysset mest mulig som i dag. E6 breddeutvides noe. Det nordre krysset ombygges til rundkjøring for å øke sikkerheten og opprettholde god trafikkflyt. Flere av rampene er for korte og skal forlenges. Værneskrysset: Etablering av toplans ruterkryss med busstopp på rampene. Det kan bli aktuelt med fire felt på brua over E Bruer Bru i Reitankrysset: Ny E6 føres på 2 separate 3-spenns betongbruer med lengde ca 70m. Hommelvikbrua: Ny Hommelvikbru (Hommelvikbrua østgående) plasseres oppstrøms eksisterende, bestemt av plassering av nytt løp for Stavsjøfjelltunnelen. Ny bru kan utføres enten som 3-spenns eller 5-spenns bru. Bru i Hommelvikkrysset: Det kreves nærmere vurdering av grunnforhold og fundamenteringsmuligheter før løsning kan bestemmes. Sandfærhusbrua: Ny Sandfærhusbru plasseres nedstrøms eksisterende bru. Utføres tilsvarende eksisterende bru Tunneler Væretunnelen: Nytt løp på landsiden. Stavsjøfjelltunnelen: Nytt løp på landsiden. Ny Helltunnel: 2 alternativer: Nytt løp landsiden eller nytt løp sjøsiden.

12 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv Hovedkonsept og alternativer I henhold til planprogrammet er det kun ett hovedkonsept som skal utredes: Møtefri E6 med fire felt. Alternativ 0 (referansesituasjonen) Veggeometri Ingen endringer. Lengde veg med antall kjørefelt: 2 felt inkludert tunnel = 15,3 km 3 felt = 5,5 km 4 felt = 2,1 Antall kryssingspunkter av E6 = 28 Antall viltunderganger = 0 Alternativ 1 (utbyggingsalternativet). Sammenhengende firefelts veg med trafikkprognoser for 2040 Veggeometri Lengde veg med antall kjørefelt: 4 felt = 23 km Antall kryssingspunkter av E6 = stk Kryssene Reppe og Reitan utvides med østgående ramper Antall viltunderganger = 3 For alternativ 1 inngår følgende løsningsvarianter: Alternative løsningsforslag Reitankrysset Svebergkrysset Helltunnelen a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplanskryss a) Nytt kryss ved dagens plassering b) Nytt kryss ca 50 meter øst for dagens kryss a) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp på sjøsiden av dagens E6 b) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp på landsiden av dagens E6

13 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv Alternative løsningsforslag på strekningen Reitankrysset Det foreligger tre alternativer for Reitankrysset/Vulubrua: a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk. Figur 3 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ a. b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru. Figur 4 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ b. c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplankryss. Figur 5 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ c.

14 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 13 Svebergkrysset Alternativ 1: Nytt kryss ved dagens plassering: Figur 6 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (dagens plassering) Alternativ 2: Nytt kryss ca 50 meter øst for dagens kryss: Figur 7 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (ny plassering)

15 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 14 Helltunnelen Det foreligger to portalalternativer for Helltunnelen (vest): A: Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel: Figur 8 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen sjøside, vest b) Tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunn Figur 9 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, vest

16 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 15 Det foreligger to portalalternativer for Helltunnelen (øst): A: Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel Figur 10 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, sjøside, øst B: Tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunnel Figur 11 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, øst 1.4 Alternativ 0 Referansen utbyggingsalternativet (alternativ 1) skal sees i forhold til, betegnes som alternativ 0. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Det skal tas hensyn til øvrige planer som allerede er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemer man står overfor i dagens situasjon.

17 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 16 Utover eventuelt vedtatt utbygging, vil det være trafikkøkning som utgjør forskjellen fra dagens situasjon. Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser fram til Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. 0-alternativet omfatter ellers ingen større tiltak. I hovedrapporten for konsekvensutredningen gis en drøfting av dagens situasjon og hvilke forhold som over tid kan forsterke dagens problemer dersom utbyggingsalternativet ikke iverksettes. Forventede konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv (0-alternativ) Ved økt trafikkøkning vil støy og luftforurensning påvirke nærmiljøet (boliger, skole, barnehager etc.) ytteligere (negativt). Det kan bli behov for mer støyskjerming, som igjen kan hindre utsikt og medvirke til at E6-korridoren bli «bygget inn» og bli en mindre integrert del av landskapet. Vegen vil slik kunne oppleves som en kraftigere barriere, selv om de fysiske overgangene opprettholdes.

18 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 17 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensning av fagområdet Avgrensningen mellom temaene nærmiljø og friluftsliv kan være flytende og overlappende og omtales derfor samlet. Friluftsliv omfatter opphold og fysisk aktivitet i ulike typer friluftsområder, mens nærmiljø defineres som «menneskers daglige livsmiljø» og omfatter mer bolignære områder og funksjoner som skole, barnehage, fritids- og andre nærmiljøaktiviteter. Et godt nærmiljø bidrar til samhold og bedre helse i befolkningen. Undersøkelser viser at det først og fremst er fred og ro og det å komme ut i frisk natur folk ønsker når de er på tur. Naturen i nærmiljøet er svært viktig og den mest etterspurte arenaen for fysisk aktivitet i hverdagen. Hverdagsfriluftslivet representerer over halvparten av det samlede antall friluftslivsaktiviteter (Miljøverndepartementet, Prop. 1 S ( )). Friluftsliv inneholder en rekke ulike aktiviteter, og foregår på fritiden med sikte på å få gode opplevelser i områder med naturpreg. I tillegg kommer eventuelt goder som sosialt samhold og bedre helse. Tiltak i friluftslivsområder vil kunne ha negative effekter dels gjennom fysisk å hindre mulighetene for friluftslivsaktiviteter, og dels gjennom miljøendringer som reduserer kvaliteten for utøvernes opplevelser (Direktoratet for naturforvaltning). Dette medfører også at reduksjon i områders estetiske eller naturmessige kvaliteter vil kunne redusere folks utbytte selv om aktivitetene i seg selv ikke blir hindret. Motsatt kan miljøendringer som øker områdets kvaliteter gi økt utbytte for brukerne. Friluftslivet skal være miljøvennlig og helsefremmende (Miljøverndepartementet 2001). I dette prosjektet omhandler friluftsliv atkomstveger til Marka og strandområdene, friluftsområder og lokale veger for sykkel og gange. Nærmiljø omhandler aktiviteter og rekreasjon knyttet til bolig og arbeidsplasser, skole og barnehage og myk transport. Tema friluftsliv og nærmiljø gir informasjon om hvilke områder som har en viktig bruks- og opplevelsesverdi for befolkningen. Bortfall av områder/funksjoner eller reduserte bruks- og opplevelseskvaliteter kan påvirke brukernes helse. Reduksjon av utearealenes kvaliteter på grunn av støynivå og/eller støytiltak behandles under dette tema for både boliger, skoler, barnehager, gårdsbruk og uteområder. De visuelle kvalitetene i omgivelsene/opplevelsesverdier behandles under tema landskap. 2.2 Hensikten med temautredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema nærmiljø og friluftsliv er å skaffe kunnskap om viktige nærmiljøfunksjoner og friluftslivsverdier i plan- og influensområde for E6 Ranheim - Værnes, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer. 2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, MD Det skal gjennom planlegging legges til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre

19 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 18 grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagte for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkopling, og som er fri for forurensning og støy. Barn og unge i planlegging etter plan og bygningsloven T-1513 og Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen T-2/08 gir strenge nasjonale føringer for fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som skal sikres for barn og unge til enhver tid. De stiller bl.a. krav til at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Folkehelsemeldingen (St.meld. nr. 34, ) uderstreker at et helsefremmende miljø er en forutsetning for god helse. Gode steder og lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Negative miljøpåvirkninger som luftforurensning, støy, miljøgifter og stråling vil kunne forårsake og forsterke utviklingen av sykdommer som kreft, luftveissykdommer og allergier Friluftsliv for alle. Handlingsplan for Trondheimsregionens friluftsråd Hovedutfordringen er å sikre gjenværende strandområder langs Trondheimsfjorden, sikre vassdragene/elvekorridorene, sikre markaområdene ved markagrensen, sikre adkomst til friluftsområdene m.m. Miljødirektorates veileder M «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» peker på kommunenes ansvar for å sikre friluftsområder for dagens og fremtidig bruk, ivareta og sikre god tilgang til friluftsområdene og sikre god tilrettelegging. Støyretningslinje T-1442/2012. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging stiller krav om støynivå i bolig- og uteområder. Kriterier/grenseverdier som ligger til grunn for stille områder er gitt i tabellen under. Tabell 2.1. Støynivåer i ulike uteområder Områdekategori Støynivå utendørs Byparker, kirkegårder og friområder i tettbygde strøk. Utenfor vinduer til 55 db rom med støyfølsomt bruksformål Stille områder (f.eks. boligområder) og større sammenhengende 50 db grønnstruktur i tettsteder Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted 40 db Kartlegging av trafikksikkerhet og barnetråkk i Malvik kommune. Det er gjennomført kartlegging i fire grunnskoler i Malvik kommune, tre barneskoler og en ungdomsskole. 2.4 Planprogrammet Planprogram for E6 Ranheim Værnes, rapport 251, 2013, legges til grunn for utredningsarbeidet. Følgende skal utredes for friluftsliv: Registrerte friluftsområder, turveger og lekeområder for barn og unge, og for nærmiljø: Støy, rystelser og forurensing skal vurderes for permanent situasjon og anleggsperioden.

20 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 19 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Generelt Det er gjennomført befaringer av strekningen, avholdt arbeidsmøte med Trondheimsregionens friluftsråd og og Workshops med oppdragsgiver og forvaltningen vinteren Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, se kap. 6.1 i planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Håndbok 140, Konsekvensutredninger (høringsutgave av april 2014, håndbok V712). Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger. Miljødirektoratets veileder M «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» er også lagt til grunn. Figur 3.12 Figur som angir sammenhengen mellom verdi, omfang og konsekvens, høringsutgave håndbok V712. Planområdet er delt inn i 3 delstrekninger som er vurdert hver for seg mht. verdi, omfang (tiltakets virkning) og konsekvens. Det er utarbeidet et temakart for hele strekningen som viser geografisk plassering av de ulike delstrekningene samt områdenes verdi. Støyvurderingene bygger på beregninger av eksisterende situasjon og framtidig situasjon av Reinertsen, mars 2014 «Støy fra veitrafikk støysoner» i beregningshøyde 4 meter. 3.2 Plan og influensområde Planområdet er de områdene som vil bli fysisk berørt av den planlagte utbyggingen, dvs. veg inklusiv fyllinger og skjæringer, skuldre, sideareal, bro, tunnel, lokalveger og kryss samt anleggsveger, rigg- og deponiområder som er kjent på dette tidspunktet. Influensområdet utgjør et større område utenfor selve planområdet der friluftslivet og nærmiljøet vil kunne bli påvirket av tiltaket. Innenfor influensområdet ligger boligområder, gårdsbruk, skoler, barnehager og gang- og sykkelveger som er viktige for og blir brukt av lokalbefolkningen. Påvirkning vil først og fremst knytte seg til endring av støyforholdene fra

21 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 20 biltrafikken og et endret kjøremønster. Influensområdet er vist på verdikartet, figur 4.1. Kartet viser større markaområder der store deler faller utenfor influensområdet, f.eks. i Malvikmarka og Gjevingåsen. Plan- og influensområdet er delt inn i 5 enhetlige delområder for friluftsliv og 6 enhetlige delområder for nærmiljø. Delområdene kan avgrenses, og har karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av arealet. I tillegg vil boliger og gårdsbruk langs traseene som får endrete støyforhold, beskrives og utredes. Friluftslivsområder: Det er først og fremst tilgjengeligheten til friluftsområdene som kan bli påvirket, da de fleste områdene ikke vil bli direkte berørte. Delområde 1: Solemsvåttan Delområde 2: Leistadåsen Delområde 3: Malvikmarka Delområde 4: Gjevingåsen Delområde 5: Hellstranden og Stjørdalselva Nærmiljøområder: Konsekvenser vil først og fremst knytte seg til endring i støypåvirkning. Delområde 6: Reppe Delområde 7: Leistad Delområde 8: Reitan Delområde 9: Sveberg Delområde 10: Hommelvik Delområde 11: Hell Delområdene er vist på temakart, figur 4.1, s Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi. Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er tredelt som vist under. Liten Middels Stor Verdivurderingen er knyttet til bruksfrekvens, det vil si om et område er lite eller mye brukt/ bebodd, tilretteleggingsgrad, tilstand etc. Direktoratet for naturforvaltning «Friluftsliv i konsekvensutredninger», DN-håndbok og Miljødirektoratets «Kartlegging og verdisetting av friluftsområder», 2014, legges også til grunn for vurderingene. Tabell 3.2. Kriterier for friluftslivets og nærmiljøets verdi Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Boligområder Boligområder med stor grad av utflytting eller med reduserte kvaliteter. Og/eller lav tetthet av boliger og få boliger. Vanlige boligområder Boligeområder med speseielle kvaliteter Og/eller tette konsentrasjoner av boliger Øvrig bebygde områder Ingen skole, barnehage, Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder Grunnskoler/barnehager/fritidstilbud der mange barn, unge og/eller

22 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 21 lite fritidstilbud for barn og unge. Og/eller lav bruks- og oppholdsintensitet. seg. Og/eller middels bruksog oppholdsintensitet. voksne oppholder seg. Og/eller svært stor bruk- og oppholdsintensitet. Offentlige /felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker etc.) Uteområder som er lite brukt. Områder med få eller ingen opplevelseskvaliteter/ er lite egnet til bruk og opphold. Uteområder som brukes ofte/av mange. Områder med mange opplevelseskvaliteter som er godt egnet til bruk og opphold. Områder som har betydning for barns, unges og voksnes fysiske utfoldelse og opphold. Uteområder som brukes svært ofte/av svært mange Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse. Friluftsområder Områder som er mindre brukt og mindre egnet til friluftsliv og rekreasjon. Områder som brukes av mange til friluftsliv. Områder med mange opplevelseskvaliteter/ som er godt egnet til friluftsliv og rekreasjon. Områder som har betydning for barn, unges og voksnes friluftsliv og rekreasjon. Områder som brukes svært ofte av svært mange Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbud stillhet og naturopplevelse Vei og stinett for gående og syklende Veg- og stinett som er lite brukt, og/ eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt Veg- og stinett som er mye brukt Ferdselslinjer til sentrale målpunkter Ferdselslinjer som en del av sammenhengende ruter spesielt tilrettelagt for gående og syklende. Sentrale ferdseslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt. Sentrale ferdselslinjer som oppleves som tryggeog attraktive å ferdes langs. Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter Identitetsskapende områder/elementer Områder/elementer som ikke er viktig for stedets identitet (få knytter dette område/elementet til stedets identitet) Områder/elementer som kan være viktig for stedets identitet (noen, men ikke mange, knytter dette området/elementet til stedets identitet) Områder/elementer som definerer stedets identitet (mange knytter dette område/elementet til stedets identitet) 3.4 Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderinger er et uttrykk for hvor store negative eller positive påvirkning/endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområde/aktivitet. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Omfanget vurderes i forhold til dagens situasjon. Omfangskriterier er knyttet til bruksmuligheter, barrierer for ferdsel og opplevelser, attraktivitet og identitetsskapende betydning. Påvirkning kan være arealbeslag, barrierer, støy- og luftforurensning.

23 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 22 Tabell 3.3. Kriterier for omfang (et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av friluftsliv og nærmiljøområder). Bruksmuligheter Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området Middels positivt omgang Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området Lite/intet omfang Tiltaket vil ikke bedre bruksmulighetene for området Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området Barriere for ferdsel og opplevelser Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i noen grad redusere betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i noen grad endre barrierer Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Attraktivitet Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Identitetsskapende betydning Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning 3.5 Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av delområdene og omfanget av tiltaket for å få den samlede konsekvensgraden. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til dagens situasjon (0-alternativet). Den samlede konsekvens vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av tabellene 3.1 og 3.2, og viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for friluftsliv og nærmiljø er i denne utredningen først og fremst knyttet til endring av støyforholdene, nytt kjøremønster og anleggstrafikk.

24 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 23 Figur Konsekvensvifte. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140. Meget stor positiv konsekvens Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / Stor negativ konsekvens Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Meget stor negativ konsekvens Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: s håndbok 140.

25 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 24 Figur 3.4. Kartet viser de viktigste frilufts- og nærmiljøområdene/funksjonenen langs E6-traseen.

26 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 25 4 BESKRIVELSE OG VURDERING AV VERDI 4.1 Overordnet beskrivelse Friluftslivet i området er knyttet til steder som ligger et stykke unna E6 korridoren og ikke vil bli direkte berørt av tiltaket, for eksempel Solemsvåttan, Malvikmarka, Gjevingåsen og strandsonen langs Trondheimsfjorden. Hellstranden berøres imidlertid direkte. På strekningen er de viktigste nærmiljøfunksjonene knyttet til Sveberg med skole, barnehage, boliger og servicefunksjoner. I flere områder oppleves i dag E6 som en barrierer ut i friluftsområdene eller gjennom bebygde områder. Flere steder kan barrierene reduseres med bedre utformete over- og underganger. 4.2 Delområder Delområder er mindre enheter med lik karakter og bruk innenfor et større område. Innenfor plan- og influensområdet finnes elve delområder listet opp på s.14 og vist på kart s.39. Delområdene beskrives fra vest mot øst. Støyberegningene viser at over 400 boliger vil ha behov for støyskjermingstiltak da de ligger i gul og rød støysone. Egne forhandlinger vil bli avholdt med de berørte. Det vurderes skjermingstiltak som voll, skjerm eller tett rekkverk for å redusere støyulempene for boliger og gårdsbruk både på sjøsiden og landsiden av E6. Vi legger til grunn for konsekvensvureringen at også friluftsområder vil bli skjermet slik at støynivået ikke overskrider 40 dba. T-1442/2012 skal følges. Dagens underganger vil bli forlenget og enkelte bygges nye som underganger eller bruer i linja. Det er potensial for forbedrete underganger. Overgangsbruer bygges nye. Rasteplassene på Stav har forbedringspotensial. Det er en ambisjon å utforme attraktive vente- og oppholdssteder for kollektivreisende, gående og syklende. DELSTREKNING 1 REPPEKRYSSET-REITANKRYSSET Reppe (nærmiljø) På Reppe ligger store boligområder ned mot fjorden på Ranheim og opp mot Vikåsen og Reppe. Gårdene østre og vestre Ranheim ligger på jordene mellom E6 og bebyggelsen på Ranheim. Gårdene ligger i dagens situasjon i gul sone. Opp mot Reppe (nedenfor Solgløttvegen) ligger flere boliger innenfor rød og gul sone. På Ranheimshøgda ligger også flere små lekeplasser i gul sone. E6 danner i dag en barriere for myke trafikkanter, men det er ikke tilrettelagte områder for friluftsliv som fordrere bedre kryssingsmuligheter.

27 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 26 Boligblokker langs E6 som ligger innenfor rød støysone. Villabebyggelsen på Ranheim ned mot Trondheimsfjorden. Vikåselva renner i daldraget/grøntdraget mellom Vikåsen og Reppe. Dragets nedre del er lite tilrettelagt for ferdsel, men høyere oppe mot Nydammen går det tursti. Daldraget ligger utenfor tiltakets influensområde. På gården Øvre Være er det en treningsbane for golf. Forbi gården går en gårdsveg som har forbindelse til overgangen over E6 ved Revset. Herfra går det stier opp i Solemsvåttan. Forbindelsen benyttes blant annet av beboere ved Værestrøa. Utsikt mot Ranheim Vestre og Ranheim papirfabrikker. Golfbane på Øvre Være, dvs. øvingsområde for utslag. Verdivurdering: Liten Tiltakets omfang: Tiltaket vil medføre noe økt støy i området. Endrigene vil ramme enkelte boliger mot Reppe. Støytiltak vil bli vurdert. Ved Revset vil det bygges en ny bro i linjen (Revsetbrua). Denne atkomsten under E6 vil erstatte dagens bro. Gående vil ferdes under broen. Det er også to kulverter på strekningen; en ved Reppe og en mellom Reppe og Være (Govatsmark). Forbindelsen mellom boligområder på sjøsiden og turområder på landsiden er derved godt sikret. Utvidelsen av E6 vil likevel kunne oppleves som en økning av barrieren gjennom området. Det er vist et område for mulig rigg ved avkjørselen til gamle E6. Det er en forutsetning at riggområder holdes ryddige og til minst mulig sjenanse for nabolaget.

28 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 27 Omfangsvurdering: Intet Konsekvensvurdering: Ubetydelig Solemsvåttan (friluftsliv) Solemsvåttan er et stort friluftsområde/markaområde som strekkes seg nordover mot Jonsvatnet. Her er tilrettelagt for friluftsliv med stier og skiløyper/lysløype. Tjønnstugu er et populært turutgangspunkt med parkeringsplasser. Det går flere stier over Væretunnelen som sikrer atkomst fra boligområdene på Være og Saksvik. Verdivurdering: Middels til stor Tiltakets omfang: E6 går i tunnel under Solemsvåttan. Det er vist et mulig riggområde ved tunnelportalen i vest. Det er en forutsetning at riggområder holdes ryddige og til minst mulig sjenanse for nabolaget. Omfangsvurdering: Intet Konsekvensvurdering: Ubetydelig Leistad (nærmiljø) Området er i dag et kryssområde der lokalvegene mellom Aunet/Vikhammar i sør og Jonsvannet i nord krysser E6. Markabygdvegen er sykkelveg inn mot Leistadåsen og Jonsvannet. Pilgrimsleden følger også Markabygdvegen fra Aune, krysser E6 og fortsetter mot Bostad og Trøa. I samme område renner Vikhammarelva i kulvert under E6. Det meldes om noe fisk i elven. Ved krysset er det parkeringsplass for reisende i retning Trondheim eller Stjørdal. Samfunnshuset Vidarhall med en liten idrettsplass ligger like ved undergangen for Markabygdvegen.

29 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 28 På jordene sørover mot Aunet brukes de åpne jordbruksarealene i vintersessongen til tur, hundelufting og skigåing. Bilde t.v. Jordene benyttes som turområder i vinterhalvåret og utover høsten etter kornet er slått, her ved Aunet. Bilde t.h. Veg fra Reitan mot Jonsvannet. Vegen er merket som sykkelrute på Sykkelkart for Trondheim Verdivurdering: Liten til middels Tiltakets omfang: Tiltaket vil medføre noe økt støy i området, større deler av jordene på sjøsiden vil komme innenfor gul støysone. Endringene vil ramme enkelte gårdsbruk på begge sider av E6. Det vil vurderes støytiltak ved berørte boliger. I Leistadkrysset vil gang- og sykkelveg/felt gå på den nye vegbroen. Det er også kulverter nærmere Væretunnelen ved Bjørnstad som forlenges. Bro i linja bygges ved Midtre Leistad (Revdalsbrua), primært for vilt. Det er også vist bro over E6 ved Midtre Leistad (Leistadåsbrua). Forbindelsen fra boligområder på sjøsiden mot Leistadåsen er godt ivaretatt. Utvidelsen av E6 kan likevel oppleves som en økning av barrieren i området. Det er vist et område for mulig rigg flere steder langs E6-korridoren, det største på landsiden av Væretunnelen. Det er en forutsetning at riggområder holdes ryddige og til minst mulig sjenanse for nabolaget. Omfangsvurdering: Intet Konsekvensvurdering: Ubetydelig Leistadåsen (friluftsområde) Leistadåsen er et viktig turområde for befolkningen i Malvik. Innfallsportene til marka finnes ved Fjøstadtrøa, Kvisthaugen og Petersborg på østsiden av åsen. På vestsiden er det overgang ved gården Øvre Leistad.

30 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 29 Verdivurdering: Middels til stor Tiltakets omfang: Dagens situasjon vil opprettholdes, og overgangen over E6 bygges ny. Støyforholdene vil ikke endre seg i Leistadåsen. Omfangsvurdering: Intet Konsekvensvurdering: Ubetydelig Samlet konsekvensvurdering for delstrekningen: Friluftsområder på Solemsvåttan og i Leistadåsen vil ikke bli berørt av tiltaket. Atkomsten til områdene opprettholdes via nye overgangsbruer, nye broer i linja samt nye eller utbedrede kulverter. Der boliger blir utsatt for økt støy vil det iverksettes tiltak slik at støykrav i hht. T-1442 ivaretas. Konsekvensene for friluftsliv og nærmiljø vurderes som ubetydelige på strekningen. DELSTREKNING 2 REITANKRYSSET HOMMELVIKKRYSSET Reitan (nærmiljø) Det går flere lokalveger i landskapet og langs disse ligger spredte bolighus. Særlig langs Vuluvegen ligger boligene tett og utgjør et eget bomiljø. Vuluvegen leder vider sørover til marka via Engan. Det er registrert en del tungtrafikk i Vuluvegen som også benyttes som skoleveg til skolene på Vikåsen. Verdivurdering: Middels Tiltakets omfang: Det foreligger tre alternativer for Vulubrua som vil gi betydelige forskjeller i konsekvenser for nærmiljøet: A. Vulubrua opprettholdes med biltrafikk. Dagens situasjon opprettholdes. B. Vulubrua nedklassifisers til gang- og sykkelbro. Bilatkomst til Vulugrenda todeles, og vil gå via eksisterende/nytt lokalvegsystem. Brudd i Vuluvegen mht. gjennomkjøring vil redusere gjennomkjøringstrafikken i grenda. C. Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplankryss. Sammenhengen i et etablert bomiljøet langs Vuluvegen vil bli brutt og E6 danne en kraftig barriere. Bilatkomst til Vulugrenda todeles, og vil gå via eksisterende/nytt lokalvegsystem. Brudd i Vuluvegen vil redusere gjennomkjøringstrafikken i grenda. Gående og syklende vil bli henvist til gang/sykkel-løsning langs rampene for utvidet E6.

31 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 30 Det er vist flere riggområder ved Reitankrysset og et deponiområde ved Vuluvegen. Det er en forutsetning at riggområder holdes ryddige og til minst mulig sjenanse for nabolaget. Massedeponier bør ikke anlegges nær bebyggelsen. I forhold til boliger i Vuluvegen kan det oppstå ulemper ifm. støv og støy. Omfangsvurdering: Alternativ A: Intet Alternativ B: Lite/middels positiv Alternativ C: Middels negativt Konsekvensvurdering: Alternativ A: Ubetydelig Alternativ B: Liten/middels positivt Alternativ C: Middels negativ C A B Malvikmarka (friluftsliv) Malvikmarka er et av regionens viktigste friluftsområder for befolkningen i Malvik, men også for et større omland. Skogsområdet strekker seg sørover mot Jonsvannet. Fra den store parkeringsplassen ved Abrahallen går det lysløype til Jervskogen, grusveger og stier innover i skogen. Skiløypenetter et på ca. 35 km. I området arrangeres O-løp, og det er servering på Vulusjøhytta. Det bades i og skøytes på de mange vannene innover i marka. Stavsjøa ved innfallsporten er kanskje det viktigste. Det er også atkomst til Malvikmarka fra Vulu, Stav og Svedalen. Abrahallen er en fotballhall for innendørs trening. Den årlige Malvikcuppen som er Norges største for innendørs fotball, arrangeres her hvert år. Stier innover i Malvikmarka har god skilting og merking. Abrahallen for innendørs fotballtrening.

32 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 31 Verdivurdering: Stor Tiltakets omfang: Det er vist et riggområde ved Svedalen tett på E6. Det vil bli noe endring i støyforholden med er økning i rød og gul støysone ved innfallsporten til marka ved Svedalen. Atkomstforholdene til Malvikmarka påvirkes ikke. Omfangsvurdering: Intet Konsekvensvurdering: Ubetydelig Sveberg (nærmiljø) På Sveberg ligger det større boligområder i åsen overfor Kinnsettjønna. Det er planlagt opp til 1000 nye boliger i Sveberglia som vender ut mot Trondheimsfjorden. Det ligger skole, barnehager og lekeplasser på Sveberg og et kjøpesenter (Malviksenteret) i krysset ut mot E6. Det lille Kinnsettjønna som ligger mellom boligområdet og E6 benyttes til skøyting om vinteren. Det er tursti rundt vannet og satt ut benker og bord. Det går en undergang under E6 like sør for Kinnsettjønna og en undergang ved Brattalia lenger nord som er viktige for å komme til Malvikmarka. Skoleveg kommer opp fra Grønberg og går langs E6 i Dalabakkan/Svebergvegen frem til skolen. Det er i kartleggingen av barnetråkk også vist lekeområder inn mot E6 (se kart på neste side). Kinnsettjønna er et viktig rekreasjonsområde på Sveberg. Sveberg skole med skoleplass.

33 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 32 Kartutsnittet viser kartlegging av barnetråkk ved Sveberg skole. Områdene nær E6 benyttes av skolebarn til lek (rosa), idrett (grønn), skoleveg (rød strek), snarveg (gul strek) og møteplass (blå firkant). Verdivurdering: Middels Tiltakets omfang: Støyforholdene vil endre seg ved den søndre delen av Kinnsettjønna ved at rød og særlig gul sone dekker større deler av vannet. Det vil også bli noe mer støybelastning for boligene i åsen. Der boliger blir utsatet for økt støy, vil det iverksettes tiltak slik at støykrav i hht. T-1442 ivaretas. Ved skole og barnehager vil støyforholdene bli uendret. Skoleveg i Dalabakkan/Svebergvegen forutsettes å kunne opprettholdes og om mulig sikres bedre. E6 kan oppleves som en barriere mot Malvikmarka, men det er sørget for trygge kryssingsmuligheter over det nye Svebergkrysset. Det er også kryssingmuligheter på bro over E6 vest for Kinnsettjønna. Det foreligger to alternativer for nytt Svebergkryss; nytt kryss ved dagens plassering og nytt kryss ca. 50 meter lenger øst. Kryssplasseringen vil ikke ha betydning for dette utredningstemaet. 1A/B

34 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 33 Omfangsvurdering: Lite negativt Konsekvensvurdering: Liten negativ Hommelvik (nærmiljø) Atkomst fra Hommelvik til Malvikmarka kan skje på veg forbi Halstad over tunnelportalen til Stavsjøtunnelen opp til Stavsjøen eller langs Homla under E6 broen. Atkomst til Gjevingåsen kan skje gjennom E6-undergangen langs Høybybekken eller via Gammelåsdalen fra parkeringsplass ved Helltunnelen. Skogsbilveg går opp Høybydalen langs Høybybekken. Dalen er rik på kulturminner. Det går også turveg langs Homla som er en lakseførende elv. Det er gratis fiske i Homla for barn. Elven har Midt-Norges mest markerte canyon og høyeste foss. Hommelvik er kommunesenter i Malvik kommune med administrative funksjoner service- og kulturtilbud og boliger. I dag ligger boligene i siden opp mot E6 utenfor støysonene. Verdivurdering: Stor Det er tilrettelagt med trappetrinn og broer langs Homla (fire foto av Knut Erling Flataker).

35 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Nærmiljø og friluftsliv 34 På tur langs Homla på smal sti. Fossefallet i Homla er det høyeste i Midt-Norge. Tiltakets omfang: Atkomstene til Malvikmarka, Homla, Høybydalen og Gjevingåsen vil opprettholdes. Kulverten under E6 for Høybydalen vil utbedres. Det vil også bygges ny kulvert ved Hommelvik-krysset. Det er vist et riggområde ved atkomsten til Høybydalen. Det foreligger to alternativer for Helltunnelen: A. Plassering av påhugg for nytt tunnelløp i Helltunnelen på sjøsiden av dagens E6. Vegen vil komme noe nærmere boligene, noe som vurderes som negativt. Alternativet vil medføre fjerning av eksisterende terreng ved Sandvang like før tunnelportalen og gi nærvirkning. Terrenget er et viktig overgangselement inn mot tunnelen, og skjermer også boliger i området for innsyn og støy. Boliger skal skjermes etter støykrav i hht. T B. Plassering av påhugg for nytt tunnelløp i Helltunnelen på landsiden av dagens E6. Ved Sandvang vil utvidelsen gi mindre terrenginngrep ved boligene. Eksisterende terrengform på sjøsiden vil bli beholdt som i dag og skjerme for innsyn og støy. Utfartsparkering for Gjevingåsen ved Hommelvik-krysset kan bli berørt av endring av trasé for dette alternativet. Parkeringsmuligheter og atkomst forutsettes sikret. Endring i støyforholdene er avhengig av hvilke støyskjermingstiltak som velges. A B Omfangsvurdering: Alternativ A: Middels negativt Alternativ B: Lite positivt Konsekvensvurdering: Alternativ A: Middels til stor negativ Alternativ B: Liten positiv Samlet konsekvensvurdering for delstrekningen: Konsekvenser på strekningen vil knytte seg til valg av løsning i Reitankrysset. Alt. C; fjerning av dagens bro vil gi middels negative konsekvenser da forbindelsen mellom bomiljøet nord og sør for E6 vil bli brutt. Alt. B er nedklassifisering av broen til gang- og sykkelveg og vil gi liten til middels positiv konsekvens