E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning

Transkript

1 Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Nærmiljø og friluftsliv E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport åseninfo.no

2 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Utgave/dato: 2 / 12. feb Arkivreferanse: - Oppdrag: Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kvithammar-Åsen Oppdragsleder: Birgitte Nilsson Fag: Analyse og utredning Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Nina Rieck Kvalitetskontroll: Lisbet Haug

3 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 2 FORORD har i samarbeid med Stjørdal og Levanger kommuner startet arbeidet med kommunedelplan (KDP) med tilhørende konsekvensutredning (KU) for prosjektet E6 Kvithammar - Åsen. Planområdet omfatter E6 mellom Kvithammar i Stjørdal kommune og Åsen i Levanger kommune. Nordlandsbanen i eksisterende trasé og lokalvegsystemet som grenser inn til E6 inngår i planområdet. er tiltakshaver for planen og de to kommunene er planmyndighet. Statens vegvesen har overordnet ansvar for planprosjektet. og Jernbaneverket har utarbeidet et felles planprogram for E6 og Nordlandsbanen Stjørdal Åsen som er stadfestet i begge kommunene våren Jernbaneverket deltar i en koordineringsgruppe i prosjektet. Prosjektet er ett av flere delprosjekt som er satt i gang som følge av Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer. Hovedelementer i prosjektet: I henhold til Plan- og bygningslovens kapittel 4, 4.2 utarbeides konsekvensutredning for tiltaket. Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009 er lagt til grunn for arbeidet. Kommunedelplanen med KU skal omfatte ny E6 på strekningen med tilhørende beskrivelse av arealbehov for eventuelle større deponiområder for benyttelse i anleggsfasen, samt nødvendige fagrapporter for bl.a. ROS-analyse, Risikovurdering, ANSLAG, geologi og geoteknikk. I tillegg utarbeides det en overordnet formingsveileder der hovedfokus er en landskapsstudie vedrørende landskapsrom, fjernvirkning og reiseopplevelse tilpasset dette plannivået. Målsetting med utredningsarbeidet er å bli enige om ett anbefalt alternativ som skal videreføres i reguleringsplanfase. Det er lagt vekt på en prosess som involverer kommunene og som sikrer eierskap til anbefalt løsning hos planmyndighet og hos tiltakshaver fra en tidlig fase i prosjektet. Dette dokumentet er en av flere temarapporter som i en senere fase i prosjektet vil inngå i en samlet konsekvensutredning for kommunedelplanene. Temarapporten for tema «nærmiljø og friluftsliv» er utarbeidet av fagansvarlig Nina Rieck. Hos Region midt har Bernt Arne Helberg ledet arbeidet med kommunedelplaner og tilhørende konsekvensutredning. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av med Birgitte Nilsson som oppdragsleder. Ingrid Sæther er disiplinleder for kommunedelplan og konsekvensutredninger og Jostein Rinbø disiplinleder for teknisk plan. Plan- og utredningsarbeidet har pågått siden januar Trondheim, Birgitte Nilsson Oppdragsleder Nina Rieck Fagansvarlig

4 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammenstilling og sammendrag Om temaet Metode Generell beskrivelse Sammenstilling og rangering av alternativene Samlet konsekvensvurdering for ene Konsekvenser og avbøtende tiltak i anleggsfasen Tiltaksbeskrivelse Generelt Beskrivelse av aktuelle løsninger Utforming av ny E Om temautredningen Avgrensning av fagområdet Hensikten med temautredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Generelt Plan og influensområde Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens Konsekvenser Datagrunnlag Overlappende utredningstema beskrivelse og vurdering av Verdi Overordnet beskrivelse Delområder Omfang og konsekvens...41

5 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Generelt ang. støysituasjonen på strekningen Stjørdal kommune, A Kvithammar- Skatval - Langstein Levanger kommune, B Langstein Vuddudalen Levanger kommune, C Vuddudalen - Åsen - Vassmarka samlet konsekvensvurdering Sammenstilling og rangering av alternativene Samlet konsekvensvurdering for ene Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Avbøtende tiltak anleggsfasen Avbøtende tiltak driftsfasen Miljømål Videre arbeid Usikkerheter oppfølging i reguleringsplan Kilder...55 Referanser...55

6 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 5 1 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG 1.1 Om temaet Friluftsliv omfatter opphold og fysisk aktivitet i ulike typer friluftsområder, mens nærmiljø defineres som «menneskers daglige livsmiljø» og omfatter mer bolignære områder og funksjoner som skole, barnehage, fritids- og andre nærmiljøaktiviteter. Et godt nærmiljø bidrar til samhold og bedre helse i befolkningen. Temautredningene for landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø vil overlappe hverandre i beskrivelsen av funksjoner, verdier og konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. De ulike temarapportene vil ha forskjellige innfallsvinkler til analysene. Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema nærmiljø og friluftsliv er å skaffe kunnskap om viktige verdier i plan- og influensområde for E6 Kvithammar - Åsen, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer. s håndbøker, statlige og kommunale retningslinjer legger føringer for ivaretakelse av nærmiljø- og friluftslivsverdier. 1.2 Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til «Høringsutgave til Planprogram» av 2.juli Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140 (gjeldende) og V712 ( høringsversjon). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og vurdering av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon om nærmiljø- og friluftslivsverdier. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Det har vært møter med Stjørdal og Levanger kommuner og avholdt Workshops med statlig og kommunal forvaltningen. Planområdet er befart med hensyn på verdivurdering av temaene. Plan- og influensområde er delt inn i tilsammen ni delområder, seks i Stjørdal og tre i Levanger, presentert i kapittel 5.2. Omfang og konsekvens er beregnet innenfor hvert delområde men også for er og alternativene. 1.3 Generell beskrivelse Friluftslivet i området er knyttet til steder som ligger et stykke unna E6 korridoren og vil ikke bli direkte berørt av tiltaket, for eksempel Forbordsfjellet og Håmmårsbukta friluftsområde i Stjørdal kommune. I Levanger kommune er de viktigste nærmiljøfunksjonene knyttet til Åsen sentrum med skole, barnehage, stadion, boliger og servicefunksjoner. Flere steder oppleves i dag E6 som en barriere mot friluftsområdene eller gjennom tettstedet. Et manglende gangog sykkelveinett savnes også blant lokalbefolkningen.

7 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 6 Tabell 1.1. Sammenstilling av verdi og konsekvens i delområdene og på ene. Stjørdal Levanger Nr. Nærmiljø og friluftsliv Delområder Verdivurdering Konsekvenser Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 1 Ragnheimbanen Liten middels 2 Skatval Middels kirke/forbordsfjellet stor 3 Klempen Stor Aglo skolesenter Middels stor 5 Håmmårsbukta Stor Konsekvensvurdering 0/- 0/ A, Stjørdal Rangering A Fætten camping Liten Konsekvensvurdering B, hele Rangering B, hele 7 Åsen sentrum Stor / ++/ Hammervatnet Middelsstor Gullberget Litenmiddels Konsekvensvurdering / ++/ Delstrekning C, LEvanger Rangering C Samlet 0/- 0/ / ++/ konsekvensvurdering hele strekningen Rangering * ) *) Like prioriteringstall viser rangerte kombinasjonsløsninger av alternativ. 1.4 Sammenstilling og rangering av alternativene Den totale vegstrekningen er sammensatt av flere alternativer. Prioriteringene over viser dermed det beste alternativet sett for hele strekningen. En kombinasjon av alternativ 3/9 på delstreknig A, valgfritt (ingen konsekvenser) på B og alternativ 8 på C er for nærmiljø/friluftsliv den minst konfliktfulle løsningen. En kombinasjon av alternativ 10 på A, valgfritt på B og alternativ 6 på delstreknig C gir den mest konfliktfulle løsningen. Det er en utfordring for sammenstillingen at en del strekninger både har positive og negative konsekvenser. I vurderingene er det gjort faglige vurderinger av i hvor stor grad positive konsekvenser kan oppveie negative konsekvenser. Rangeringen avspeiler en prioritering gjort ut fra faglige vurderinger, og resultatet er vurdert ut fra en totalvurdering av verdien i områdene og tiltakets konsekvens for disse. En samlet rangering vil ikke medføre riktighet da alle strekninger inneholder konfliktpunkter. En rangering på er vil gi bedre resultat for tema nærmiljø og friluftsliv.

8 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Samlet konsekvensvurdering for ene En samlet vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftliv basert på alternativene for hele strekningen presenteres i følgende tabell: Alternativ Vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv 1 Delstrekning A: Alternativet vil medføre en bredere vegkorridor som vil bli mer dominerende i landskapet. Svinger vil bli rettet ut, og ny E6 få en stivere linjeføring enn eksisterende. Spesielt er området ved Skatval kirke, som er viktig for nærmiljøet, sårbart. Men her er det vist en miljøtunnel forbi kirken. Ved Tildra er det planlagt et stort planfritt kryss med rundkjøringer. Vegtraseen med skjæringer i fjellsiden ned mot Fættenfjorden vil være lite synlig fra Håmmårbukta, men fra Åsenfjorden. Alternativet er rangert som nummer 2 for nærmiljø og friluftsliv. Delstrekning B: Langs Fættenfjorden vil alternativene veksle mellom tunnelstrekninger og bro over bratte daler og juv. Det er ingen nærmiljø eller friluftsområder på strekningen. 2 Delstrekning A: Som for alternativ 1 og med miljøtunnel forbi kirken. Ved Skatval kirke er alternativet likevel vurdert å påvikre nærmiljøet i noe større grad enn alternativ 1. Alternativet rangeres som nummer 3 for nærmiljø og friluftsliv. Delstrekning B: Som for alternativ 1. 3 Delstrekning A: Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar, krysse over jordene mot Forbordsfjellet og gå inn i lang tunnel gjennom fjellet. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet kan få positiv innvirkning for resten av Skatval-området da E6 vil bli lokalveg og dagens trafikkmengde kan reduseres og derved gi mindre trafikkfare og støy. Alternativet rangeres som nummer 1 i Skatval-området. Delstrekning B: Alternativet vil gå tilnærmet som alternativ 2 langs Fættenfjorden. Alternativet rangeres som nummer 3 på denne strekningen. 4 Delstrekning B: Alternativet vil komme ut av tunnel i Vuddudalen over jernbanen. Alternativet vil ikke påvirke nærmiljø og friluftslivsområder. 5 Delstrekning B: Alternativet vil gå i tunnel gjennom praktisk talt hele Vuddudalen og munne ut høyt oppe i dalen ved Vudduaunet. Alternativet vil ikke påvirke nærmiljø og friluftslivsområder. 6 Delstrekning C: Alternativet vil gå forbi Åsen kirke og dreie ned mot Hammervatnet. Lokalvegene vil måtte legges om, og flere boliger vil få nærføring og må rives/flyttes. Fossingelva vil krysses på bro og i kollen ned mot gården Vatn vil traseen gå i skjæring inn mot foten av kollen. Området er et viktig friområde for skole og barnehage i Åsen. Alternativet rangeres som nummer 3 med store negative konsekvenser for nærmiljøet. 7 Delstrekning C: Alternativet vil gå ned i tunnel under Åsen sentrum. Gjennomkjøringstrafikken vil ledes utenom sentrum og gi muligheter for å utvikle «gamle» E6 til en gate gjennom sentrum. En barriere vil reduseres. Alternativet rangeres som nummer 2 med positive konsekvenser for Åsen sentrum. 8 Delstrekning C: Alternativet vil gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Gården vil måtte avvikles. Kontakten med Åsen senturm vil falle bort. Alternativet rangeres som nummer 1 med positive konsekvenser for Åsen sentrum. 9 Delstrekning A: Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar, krysse over jordene mot Forbordsfjellet og gå inn i lang tunnel gjennom fjellet. Alternativet rangeres som nummer 1. Delstrekning B:. Alternativet vil gå i tunnel langs hele Åsenfjorden og munner ut i Vuddudalen (kopler seg på alternativ 4). 10 Delstrekning A: Alternativet vil gå inn mot Forbordsfjellet gjennom Holland og øst for Skatval kirke i skjæring. Kirken og gravlunden vil bli skjermet for trafikk og støyforholdene vil bli endret. Alternativet vil påvirke området øst for kirken. Alternativet

9 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 8 rangeres som nummer 4 for nærmiljø og friluftsliv Samlet vurdering for hele strekningen En samlet vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv basert på alternativene for hele strekningen presenteres i følgende tabell: Alternativ Vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv 1 Alternativet innebærer en mer dominerende veglinje gjennom landskapet på Skatval og Forbord. «Ny» og «gammel» E6 vil samlet gi en bred vegkorridor gjennom jordbrukslandskapet og flere steder vil det bli synlige terrengeinngrep. Passering av Skatval kirke, som er viktig for nærmiljøet, er utfordrende men her er det vist en miljøtunnel. På strekningen ligger Ragnheim-banen, Skatval kirke, Klempen, Aglo skole og Håmmårbukta. Ingen av disse stedene vil bli direkte berørt av alternativet. Ved Skatval kirke vil atkomstforhold og støysituasjonen gi en liten negativ konsekvens. Alternativet rangeres som nummer 2 for nærmiljø og friluftsliv. 2 Alternativet innebærer en mer dominerende veglinje gjennom landskapet på Skatval. Ved Skatval kirke etter vist miljøtunnel, dreier traseen nordøstover og går inn i tunnel i Forbordsfjellet. Alternativet går langs Fættenfjorden stort sett i tunnel. På strekningen ligger Ragnheimbanen og Skatval kirke. Alternativet rangeres som nummer 3 for nærmiljø og friluftsliv. 3 Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar og krysse over jordene mot tunnelpåhugg i Forbordsfjellet. Lang tunnel gjennom Forbordsfjellet vil ha positiv innvirkning for Skatval der gamle E6 vil bli lokalveg med forventet mindre trafikk. Alternativet fortsetter tilnærmet som alternativ 2 langs Fættenfjorden. På strekningen ligger det ingen nærmiljø eller friluftsområder. Alternativet rangeres som nummer 1 for nærmiljø og friluftsliv. 4 Alternativet vil komme ut av tunnel i Vuddudalen over jernbanen. Alternativet vil ikke påvirke nærmiljø og friluftslivsområder. 5 Alternativet vil gå i tunnel gjennom praktisk talt hele Vuddudalen og munne ut høyt oppe i dalen ved Vudduaunet. Alternativet vil ikke påvirke nærmiljø og friluftslivsområder. 6 Alternativet vil gå forbi Åsen kirke og dreie ned mot Hammervatnet. Lokalvegene må legges om og flere boliger vil få nærføring og vil måtte rives/flyttes. Fossingelva vil krysses på bro, og i kollen ned mot gården Vatn vil traseen gå i skjæring inn mot foten av kollen. Området er et viktig friområde for skole og barnehage i Åsen. Alternativet rangeres som nummer 4 med store negative konsekvenser. 7 Alternativet vil gå ned i tunnel under Åsen sentrum. Gjennomkjøringstrafikken vil ledes utenom sentrum og gi muligheter for å utvikle «gamle» E6 til en gate gjennom sentrum. En barriere vil reduseres. Alternativet rangeres som nummer 2 med positive konsekvenser for Åsen sentrum. 8 Alternativet vil gå langs foten av Stokkvola nordover mot gården Kleiva. Gården vil måtte avvikles. Kontakten med Åsen sentrum vil falle bort. Alternativet rangeres som nummer 1 med positive konsekvenser for Åsen sentrum. 9 Alternativet vil ta av fra dagens E6 ved Kvithammar, krysse over jordene mot Forbordsfjellet og gå inn i lang tunnel gjennom fjellet. Traseen kommer ut av tunnel i Vuddudalen og kopler seg på alternativ 4. Alternativet rangeres som nummer Alternativet vil gå inn mot Forbordsfjellet gjennom Holland og øst for Skatval kirke i

10 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 9 skjæring. Kirken og gravlunden vil bli skjermet for trafikk og støyforholdene vil bli endret. Alternativet vil påvirke området øst for kirken. Alternativet rangeres som nummer 4 for nærmiljø og friluftsliv. Alternativet rangeres som nummer 4 med negative konsekvenser lokalt ved Skatval kirke. For alle alternativene er eksisterende E6 planlagt som en lokalveg der det skal gå blandet trafikk; bil, sykkel og gående. Dette vil være en positiv forbedring av dagens situasjon for myke trafikanter. 1.6 Konsekvenser og avbøtende tiltak i anleggsfasen Følgende konsekvenser kan inntreffe i anleggsperioden. Konsekvensgraden er avhengig av hvordan anleggsarbeidene planlegges og gjennomføres. Det skal strekningsvis drives anlegg langs eksisterende E6 med små muligheter for midlertidige omlegginger mens trafikken skal gå langs eksisterende veg. Det kan bli lange avstander til deponi- og riggområdene. I disse områdene forventes det aktivitet i forhold til transport og brakkerigg. Det er en forutsetning at områdene holdes ryddige og at de om mulig skjermes for omgivelsene mht innsyn og støy. Midlertidige terrengvoller kan være en måte å skjerme på. Beboere i områdene langs nye dagsoner og tunnelpåhugg vil oppleve mer støy enn normalt i hele anleggsperioden. Dette gjelder for boliger som ligger i ca. 500 meters avstand fra veganlegget. Støyen vil stamme fra anleggsmaskiner, transportkjøring, boring og sprengningsarbeider. Det kan bli økt trafikk på lokalvegnettet noe som også kan medføre ulemper for beboere i gjeldene områder. Ved sprengning langs eksisterende veg må all trafikk stanses. Dette kan medføre forsinkelser og bør derfor gjøres i perioder av døgnet og uken med lite trafikk. Anleggsarbeider i Vuddudalen kan komme i konflikt med jernbanestrekningen og togdriften. Følgende avbøtende tiltak kan være aktuelle: Godt planlagt anleggsfase med informasjon til berørte og varsling av anleggsarbeider som kan skape sjenanse (sprengingsarbeid, omkjøring, stenging av tunneler etc.). Kontakt med Jernbaneverket og NSB for å samordne anleggsarbeider og togdrift. Hovedprinisppet for anleggsgjennomføring med utvidelse av eksisterende E6, bør gjennomføres ved at vegen holdes åpen med ett kjørefelt og lysregulering. Utsprenging av fjellet bør skje i små etapper og små ladninger slik at utsprengte masser ikke spres ut i det åpne kjørefeltet. Vegen må stenges for trafikk under sprengning og opplasting av salver. Støy og støv fra anleggsarbeider bør i størst mulig grad begrenses. Spyling/salting av anleggsveger og rengjøring av anleggsmaskiner vil f.eks. dempe støvflukt. Midlertidige støyskjermer kan etableres. I anleggsfasen skal det sikres tilgang til viktige friluftsområder, for eksempel Klempen, Håmmårsbukta og Hammervatnet.

11 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 10 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Generelt Planstrekningen starter ved Kvithammarkrysset i Stjørdal kommune og ender i Vassmarka nord for Åsen sentrum i Levanger kommune. Strekningen fra Kvithammarkrysset til Vassmarka er langs dagens E6 og er ca. 23 km lang. Planområdet er inndelt i 3 er: Delstrekning A (sør): Kvithammar-Skatval-Langstein (Stjørdal kommune) Delstrekning B (midt): Langstein-Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) Delstrekning C (nord): Vuddudalen-Åsen-Vassmarka (Levanger kommune) Kort om de ulike delområdene: Kvithammar-Skatval-Langstein Jordbrukslandskapet på Skatval framstår som en halvøy ut i Trondhjemsfjorden med vid utsikt utover fjorden. Sentralt på Skatval ligger Arnstad, et mindre tettsted med boligområder, skole, barnehage, idrettsanlegg og butikker. I tillegg til sprest gårdsbebyggelse, danner E6, lokalveger og jernbanen linjer gjennom landskapet. Vestre Skatval (gravfelt) og Skatval kirkested samt gravfeltene på Holtan og Øvre Holtan utgjør viktige kulturminner/miljøer. Langstein Vuddudalen Fra Skatvallandet, runder E6 nordøstover mot Åsenfjorden og Fættenfjorden. Her oppleves landskapet som smalt og trangt. Langs fjorden og E6 ligger Langstein næringsområde med dypvannskai og næringsbygg Det er lite bebyggelse på strekningen og oppleves delvis som øde. Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Vuddudalen starter der Åsenfjorden slutter ved Fætta og går opp til Vudduaunet, der landskapet igjen begynner å åpne seg. Øverst i dalen vider dalen seg ytterligere ut, og det ligger små gårdsbruk inntil vegen ved Vudduaunet, Storsveet og Kleiva. Dalen er smal og trang med bratte sider, og det er nærføring mellom E6 og jernbanen. I dalbunnen renner elva Vulu. Ved Rydningen øverst i Vuddudalen gjør E6 en skarp sving mot nord og kommer ut i åpent jordbrukslandskap. Terrenget flater ut og åpner seg i et bølgende jordbrukslandskap med gårdstun og boligbebyggelse innover mot Åsen. Området ligger på et høyere nivå enn fjorden med Hammervatnet naturreservat i nord. Det sammenhengende kulturmiljøet på Åsen (Vang Hove Husby) har stor kulturhistorisk verdi. Vang kirkested fra middelalderen ligger strategisk til i terrenget og preger landskapet lokalt. Innenfor planområdet ligger også tettstedet Åsen. Både E6 og jernbanen går gjennom stedet og danner kraftige barrierer. Hovedtyngden av boligbebyggelsen ligger på sørøstsiden av jernbanen. Mellom jernbanen og E6 ligger servicefunksjoner, og nord for E6 ligger skole, idrettsanlegg mm.

12 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 11 Figur 1 Kart hele planområdet med alternativer og er (med markert grense blå tykk strek for hver ).

13 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 12 Hovedkonsept og alternativer I henhold til planprogrammet er det ett hovedkonsept som skal utredes: Ny møtefri E6 med midtdeler, med to til tre felt. Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til 10 alternativer for konseptet. De 10 alternativene er fordelt mellom de tre ene A, B og C. For Skatval og A foreligger det fem alternativer til vegtrasé. Fra Langstein og et stykke opp i Vuddudalen ( B) foreligger det to alternativer. Videre nordover fra Vuddudalen og nordover forbi Åsen (Alternativ C) foreligger det tre alternativer. Alternativene er ikke satt sammen til hele veglinjer fra start til slutt på planområdet, men det er mulig å kombinere alternativene på ulike måter. Det er funnet to mulige tilkoblingspunkter sør og nord for alternativ 4 og 5, for å kunne knytte de ulike alternativene langs strekningen sammen. De beste alternativene for de tre ulike ene vil til slutt kunne utgjøre en sammenhengende veglinje fra Kvithammar til Vassmarka. 2.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger Planområdet omfatter ny trasé for E6 mellom Kvithammar og Åsen. Det er ti alternative traséer som er utredet. Aktuelle traséer er vist på utbrettskart i vedlegg. 5 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Stjørdal kommune. 3 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Levanger kommune. Alternativene 4 og 5 strekker seg over kommunegrensa. Tabell 1 Beskrivelse av alternativene, A, Kvithammar-Skatval-Langstein Delstrekning A: Kvithammar Skatval- Langstein Alt. Kort beskrivelse Lengde E6 (m) Vegen går parallelt langs 7000 m med eksisterende E6 til like ved Skatval kirke. ( m Alternativet omfatter på miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. Nord for B) Skatval kirke går vegen i eksisterende E6. Lokalveg planlegges parallelt på veglengde vestsiden fra Skatval kirke = m opp til Tildra. Eksisterende 1 toplanskryss på Tildra oppgraderes. Nord for krysset går vegen i fjellskjæringen over eksisterende veg og inn i tunnel. Langsteindalen krysses på høy bru og føres deretter inn i ny tunnel. Alternativet avsluttes i skråningen (Langstein) over eksisterende veg. Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg (m) 0 m 0 m 5200 m ( m tunnel på B) tunnellengde = 1800 m (+ 160 m bru på B) brulengde = 160 m (0 m lokalveg på B) lengde lokalveg = 5200 m

14 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Som i alternativ 1 fram til Skatval kirke, hvor vegen går ut av eksisterende trasé og inn i tunnel under Forbordsfjellet. Alternativet omfatter miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. Mellom Skatval kirke og tunnelpåhugget planlegges et nytt toplanskryss. Tunnelen kommer ut ved Langsteindalen hvor dalen krysses med høy bru og deretter tunnel, som i alternativ 1. Går raskt bort fra eksisterende E6 nord for Kvithammarkrysset i retning Forbordsfjellet, hvor veglinja først krysser Vollselva og jernbanen på ei større bru. Videre går veglinja i tunnel som kommer ut ved Langsteindalen, tilsvarende alternativ 1 og 2. Traséen går hovedsakelig i tunnel og det er minimalt behov for ny lokalveg. Alternativ 3 inkluderer nytt kryss i Langstein. Som alternativ 3, men lengre tunnel. Tunnelen kommer ut i Vuddudalen med tunnelpåhugg i nordenden på samme sted som for alternativ m ( m på B) veglengde = 8765 m 4700 m ( m på B) veglengde = 7515 m 5000 m ( m på B) 2000 m (+1680 m tunnel på B) tunnellengde = 3680 m 3300 m ( m tunnel på B) tunnellengde = 4950 m 4030 m ( m tunnel på B) 0 m (+ 230 m bru på B) brulengde = 230 m 470 m (+ 150 m bru på B) brulengde = 620 m 320 m (0 m bru på B) 2900 m (0 m lokalveg på B) lengde lokalveg = 2900 m 200 m (0 m lokalveg på B) lengde lokalveg = 200 m 200 m (0 m lokalveg på B) veglengde = 9050 m tunnellengde = 7630 m brulengde = 320 m lengde lokalveg = 200 m

15 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Fra Kvithammarkrysset går alternativet rett nordover, og raskt utenfor eksisterende E6. Den krysser Vollselva og jernbanen på ei lang bru, før den går under grenda Hollan i tunnel (480 m). Videre passerer vegen på østsiden av Skatval kirke. Nord for kirken planlegges et toplanskryss, som for alternativ 2. Før traséen går inn i tunnel under Forbordsfjellet og går over i samme trasé som alternativ 2. Lite behov for lokalveg m 2450 m 290 m 400 m Tabell 2 Beskrivelse av alternativene, B, Langstein-Vuddudalen Delstrekning B: Langstein - Vuddudalen Alt. Kort beskrivelse Lengde E6 (m) Vegen følger eksisterende 3800 m E6 inn i B der den går inn i tunneler med mellomliggende korte dagstrekninger. Ved 1 Drogsetaune er tilkoblingspunktet til alternativ 4 og 5. 2 Kommer inn i tunnel frem til Steinshåmmaren der den går over i dagstrekning som videreføres i alternativ 4 eller 5. ( m på A) veglengde = m 2765 m ( m på A) veglengde = 8765 m Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg (m) 1800 m 160 m 0 m (0 m tunnel på A) tunnellengde = 1800 m 1680 m (+2000 m tunnel på A) tunnellengde = 3680 m (0 m bru på A) brulengde = 160 m 230 m (0 m bru på A) brulengde = 230 m (5200 m lokalveg på A) lengde lokalveg = 5200 m 0 m ( m lokalveg på A) lengde lokalveg = 2900 m

16 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 15 3 Kommer tunnel som går over i dagstrekning og bru ved Langsteindalen og kobler seg på alternativ 4 eller m ( m på A) 1650 m ( m tunnel på A) 150 m (+ 470 m bru på A) 0 m (+ 200 m lokalveg på A) Begynner der alternativ 1, 2 og 3 avsluttes. Ligger høyt i skråningen over dalen og jernbanen. Alternativet ligger i sidebratt terreng og går over i tunnel i den bratteste delen. Delvis høye fjellskjæringer. Alternativ 9 knyttes til alternativ 4 ved Fætten gård. Begynner som alternativ 4, men går i lengre tunnel. Veglinja kommer ut hvor dalen begynner å åpne seg, og unngår vanskelig og sidebratt terreng. Lang tunnel som går over til alternativ 4 ved Fætten gård. veglengde = 7515 m tunnellengde = 4950 m brulengde = 620 m 4200 m 1630 m 0 m 0 m 4200 m 3130 m 0 m 0 m 4050 m ( m på A) 3600 m ( m tunnel på A) 0 m (+ 320 m bru på A) lengde lokalveg = 200 m 0 m (+ 200 m lokalveg på A) veglengde = 9050 m tunnellengde = 7630 m brulengde = 320 m lengde lokalveg = 200 m

17 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 16 Tabell 3 Beskrivelse av alternativene, C, Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Delstrekning C: Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Alt. Kort beskrivelse Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes. Krysser Vuddudalen (elv, jernbane og eksisterende E6) på ei lang bru. Videre ligger veglinja parallelt og vest for eksisterende veg før den går inn i tunnel under Grenneåsen. Tunnelen kommer ut på vestsiden av Åsen sentrum og går mellom sentrum og Hammervatnet. Veglinja krysser flere eksisterende lokalveger. Det foreslås to kryss på strekningen; ett like etter kryssingen i Vuddudalen og ett ved Vassmarka. Ved Vassmarka kan eksisterende bru over E6 benyttes, evt. kan krysset legges nærmere Åsen i forbindelse med det regulerte industriområdet. Begynner som alternativ 6 med kryssing av Vuddudalen, men følger eksisterende E6 lengre nordover. Like sør for Åsen sentrum tar vegen av og ned i tunnel under Åsen sentrum, og går ut igjen ved Vassmarka. Det foreslås to kryss; ett sør for Åsen og ett ved Vassmarka hvor eksisterende bru helt nord i planområdet suppleres med ramper. Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes, og holder østsiden av Vuddudalen nordover. Dalen krysses der hvor dalen åpner seg og veglinja følger videre vestsiden av bekkedalen før den går ned i tunnel øst for Åsen sentrum og kommer ut ved Vassmarka. I dette alternativet er det planlagt to kryss; ett øverst i Vuddudalen (Vordalen) og ett ved Vassmarka (som alternativ 7). Lengde Tunnel E6 (m) (m) 7430 m 1150 m 7430 m 2170 m 7910 m 1870 m Bruer Lokalveg (m) (m) 410m 4000 m 310m 3900 m 0 m 400 m Det planlegges ut fra at jernbanen blir liggende der den er i dag, i eksisterende trasè. Utbedring av eksisterende E6: I henhold til planprogrammet er utbedring av eksisterende E6 et aktuelt alternativ som er et anbefalt konsept i KVU. Det er behov for tunnel på grunn av trangt og ulendt terreng i Vuddudalen og sør for Langstein. Alternativet vil grovt sett bestå av en kombinasjon av alternativ med en kobling mellom alternativ 7 og 6 sør for Åsen sentrum. Dimensjoneringsklassen krever at vegen bygges avkjørselsfritt med midtdeler. I tillegg har alle alternativene en eller flere tunneler. Dette fører til at det er behov for gjennomgående lokalvegløsninger for hele strekningen. I denne fasen er det ikke jobbet detaljert med et nytt fylkes-/lokalvegnett. Det er kun tegnet opp prinsipper for hvordan dette kan løses for alle alternativer. Kun nye lokalveger er skissert. Det er ikke vurdert hvilke eksisterende veger som evt. må oppgraderes for å kunne fungere som lokalveg til E6. For alternativene som innebærer bygging av nye korridorer, forslås eksisterende E6 som ny lokalveg. Dette gjelder for alternativ 3, 9, 4, 5, 8 og 10. Alternativ 1 og 6, og delvis 2 og 7, medfører utbygging av et omfattende nytt lokalvegnett.

18 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 17 På de neste sidene vises kart for de ulike ene med tilhørende alternativer inklusive nye kryss. Forslag til nytt lokalvegsystem er vist som nye smalere linjer med hvitt fyll. Linjer for lokalvegsystemer har samme farge som det tilhørende alternativet.

19 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 18 Figur 2 Oversikt over alternativer (1, 2, 3, 9 og 10) for A (sør) Kvithammar-Skatval-Langstein, inkl. kryss og lokalveger

20 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 19 Figur 3 Oversikt over alternativer (4 og 5) for B (midt) Langstein-Vuddudalen, inkl. kryss og lokalveger

21 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 20 Figur 4 Oversikt over alternativer (6, 7 og 8) for C (nord) Vuddudalen-Åsen.Vassmarka, inkl. kryss og lokalveger

22 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Utforming av ny E6 Dimensjoneringsklasse «H5 - «Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og 90km/t» skal legges til grunn for vegutformingen (Håndbok N100 Veg- og gateutforming, 2014). H5 har et tverrprofil som vist i figur 5, med tofeltsløsning og vegbredde 12,5meter: Figur 5 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5 Dimensjoneringsklassen tilsier at det skal være forbikjøringsstrekning minst pr 10. km. Fremtidig trafikkmengde er beregnet til å være tett oppunder øvre grense for denne dimensjoneringsklassen. Plassering av forbikjøringsfelt er ennå ikke bestemt, men for å sikre tilstrekkelig areal er det tegnet gjennomgående 3-felts veg på hele strekningen hvor vegen går i dagen. Det vil si at vegen kontinuerlig veksler mellom hvilken kjøreretning som har forbikjøringsfelt. Vegen vil da ha et tverrprofil som figur 6. Figur 6 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt

23 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 22 I henhold til håndbok N500 Vegtunneler skal tunnelen utformes med tunnelklasse E og tunnelprofil 2 x T9,5, altså en toløpstunnel, se figur 7. Figur 7 Tunnelprofil 2 x T9,5 Det er forutsatt at begge tunnelløp er utrustet for toveis trafikk. Bruene er planlagt med fire felt og bredde 21 meter, med et unntak for alternativ 1-3 for planlagte tunneler og bru som krysser Langsteindalen. Her ligger tunnelene så vidt nær bruen at en forskriftsmessig tilpasningssone mellom tofeltstunnel og firefeltsbru ikke kan etableres. Dette fører til at tunnelene ferdigstilles helt med firefeltstrafikk i to tunnelløp, og at det bygges to separate bruer tilpasset hvert tunnelløp. Det svært bratte terrenget og den dype kløfta som Langsteindalen utgjør, fører til at begge bruene bør bygges samtidig. Miljøtunnel Alternativ 1 og 2 skal vurderes med miljøtunnel forbi Skatval kirke. Miljøtunnelen er ment som et avbøtende tiltak for og rundt kulturmiljøet rundt Skatval kirke, både med hensyn til visuell påvirkning, tilgjengelighet og støy. Miljøtunnel vil være en stor miljøgevinst, som gjør at E6 vil være en vesentlig mindre barriere mellom tettstedet Skatval og Skatval kirke. Miljøtunnel vest for Skatval kirke vil være ca. 250 meter lang og vil gå ca. 80 meter fra inngjerdet kirkegård. Samtidig vil det kunne etableres atkomst fra lokalvegnettet til kirka oppå miljøtunnelen. Figur 8 Skisse på miljøtunnel forbi Skatval kirke

24 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 23 Miljøtunnelen tenkes utført som 2x2 felt, med tilsvarende kapasitet og sikkerhetsgrad som for fjelltunnelene. Dvs. at det planlegges for et 4-feltsprofil med skillevegg mellom de to retningene. Taket på tunnelen bør overfylles (slik det bl.a. er gjort i Tangtunnelen i Stjørdal). Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene for konsekvensanalysen.

25 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 24 3 OM TEMAUTREDNINGEN 3.1 Avgrensning av fagområdet Avgrensningen mellom temaene nærmiljø og friluftsliv kan være flytende og overlappende og omtales derfor samlet. Friluftsliv omfatter opphold og fysisk aktivitet i ulike typer friluftsområder, mens nærmiljø defineres som «menneskers daglige livsmiljø» og omfatter mer bolignære områder og funksjoner som skole, barnehage, fritids- og andre nærmiljøaktiviteter. Et godt nærmiljø bidrar til samhold og bedre helse i befolkningen. Undersøkelser viser at det først og fremst er fred og ro og det å komme ut i frisk natur folk ønsker når de er på tur. Naturen i nærmiljøet er svært viktig og den mest etterspurte arenaen for fysisk aktivitet i hverdagen. Hverdagsfriluftslivet representerer over halvparten av det samlede antall friluftslivsaktiviteter (Miljøverndepartementet, Prop. 1 S ( )). Friluftsliv inneholder en rekke ulike aktiviteter, og foregår på fritiden med sikte på å få gode opplevelser i områder med naturpreg. I tillegg kommer eventuelt goder som sosialt samhold og bedre helse. Tiltak i friluftslivsområder vil kunne ha negative effekter dels gjennom fysisk å hindre mulighetene for friluftslivsaktiviteter, og dels gjennom miljøendringer som reduserer kvaliteten for utøvernes opplevelser (Direktoratet for naturforvaltning). Dette medfører også at reduksjon i områders estetiske eller naturmessige kvaliteter vil kunne redusere folks utbytte selv om aktivitetene i seg selv ikke blir hindret. Motsatt kan miljøendringer som øker områdets kvaliteter gi økt utbytte for brukerne. Friluftslivet skal være miljøvennlig og helsefremmende (Miljøverndepartementet 2001). I mange tilfeller vil nærmiljø og friluftsliv ha betydning for og være en del av andre fagtema. I dette prosjektet omhandler friluftsliv de aktiviteter som knytter seg til atkomsten til Forbordsfjellet, Klempen skistadion, Håmmårsbukta ved Åsenfjorden, våtmarksområdet ved Hammervatnet og til ballspill, sykkel og turgåing andre steder langs traseen. Nærmiljø omhandler aktiviteter og rekreasjon knyttet til bolig og arbeidsplasser, skole og barnehage, myk transport og funksjoner først og fremst i Åsen. Tema friluftsliv og nærmiljø gir informasjon om hvilke områder som har en viktig bruks- og opplevelsesverdi for befolkningen. Bortfall av områder/funksjoner eller reduserte bruks- og opplevelseskvaliteter kan påvirke brukernes helse. Reduksjon av utearealenes kvaliteter på grunn av støynivå og/eller støytiltak behandles under dette tema for både boliger, skoler, barnehager, gårdsbruk og uteområder. De visuelle kvalitetene i omgivelsene/opplevelsesverdier behandles under tema landskap. 3.2 Hensikten med temautredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema nærmiljø og friluftsliv er å skaffe kunnskap om viktige nærmiljøfunksjoner og friluftslivsverdier i plan- og influensområde for E6 Kvithammar - Åsen, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer.

26 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, MD Det skal gjennom planlegging legges til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagte for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkopling, og som er fri for forurensning og støy. Barn og unge i planlegging etter plan og bygningsloven T-1513 og Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen T-2/08 gir strenge nasjonale føringer for fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som skal sikres for barn og unge til enhver tid. De stiller bl.a. krav til at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Støyretningslinje T-1442/2012. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging stiller krav om støynivå i bolig- og uteområder. Kriterier/grenseverdier som ligger til grunn for stille områder er gitt i tabellen under. Tabell 2.1. Støynivåer i ulike uteområder Områdekategori Støynivå utendørs Byparker, kirkegårder og friområder i tettbygde strøk. Utenfor vinduer til 55 db rom med støyfølsomt bruksformål Stille områder (f.eks. boligområder) og større sammenhengende 50 db grønnstruktur i tettsteder Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted 40 db Kommunal planstrategi og planprogram, Stjørdal kommune Kommunen slutter seg til nasjonale forventninger og regionale planstrategier ved bla. at nedbygging av verdifulle landbruks- og friluftsområder skal hindres. Viktigheten av at alle skal ha mulighet for friluftsliv, tilgang til markaområder og strandsoner fremheves. Gode nærmiljøog muligheter til å utøve fritidsaktiviteter er nødvendig for å sikre gode levekår, god helse og trygge oppvekstmiljøer. Kommuneplan for Levanger, Det er et mål at arealplanleggingen må fokusere på å begrense de negative konsekvenser i forbindelse med arealbruk, som blant annet er knyttet til støy, luftforurensning og ulykker. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Arealbruk og transportløsninger skal tilrettelegges slik at de ikke medfører økt helserisiko eller fare for ulykker. 3.4 Planprogrammet Følgene føringer er gitt i «Høringsutgave til Planprogram» av 2.juli 2013:

27 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 26 «Registrering og kartfesting. Datainnsamling. Beskrivelse av dagens situasjon. Beskrivelsen skal inneholde dagens tilstand og typiske trekk ved nærmiljøet og friluftslivet innenfor planområdet og i det aktuelle influensområdet. Det skal også gis en kortfattet beskrivelse av området basert på status i overordnede planer fra fylke og kommune og generelle trekk ved befolkning, aktivitetstilbud og ferdsel. Beskrive omfang av tiltaket. Et veganlegg vil påvirke området gjennom direkte inngrep eller nærføring. Beskrive konsekvenser av tiltaket. Det skal beskrives hvilke konsekvenser tiltaket har på nærmiljø og friluftsliv i de berørte områdene».

28 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv 27 4 METODE OG DATAGRUNNLAG 4.1 Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet av Det er gjennomført befaring av strekningen, avholdt arbeidsmøter med Stjørdal og Levanger kommuner våren 2014 og Workshops med oppdragsgiver og kommunal ogt statlig forvaltning vinteren Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140, Konsekvensutredninger. Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurdering. Miljødirektorates veileder M «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» er også lagt til grunn. Støyvurderingene bygger på s støysonekart for kommunen av 2013 og en generell forventet fremskriving av trafikkvekst. 4.2 Plan og influensområde Planområdet er de områdene som vil bli fysisk berørt av den planlagte utbyggingen, dvs. veg inklusiv fyllinger og skjæringer, skuldre, sideareal, bro, tunnel, lokalveger og kryss samt anleggsveier, rigg- og deponiområder som er kjent på dette tidspunktet. Influensområdet utgjør et større område utenfor selve planområdet der friluftslivet og nærmiljøet vil kunne bli påvirket av tiltaket. Innenfor influensområdet ligger boligområder, gårdsbruk, skoler, barnehager og gang- og sykkelveger som er viktige for og blir brukt av lokalbefolkningen. Påvirkning vil først og fremst knytte seg til endring av støyforholdene fra biltrafikken og et endret kjøremønster. Plan- og influensområdet er delt inn i 6 enhetlige delområder for friluftsliv og 3 enhetlige områder for nærmiljø. Delområdene kan avgrenses og har karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av arealet. I tillegg vil boliger og gårdsbruk langs traseene som får endrete støyforhold, beskrives og utredes. Friluftslivsområder: Delområde A: Ragnheimbanen Delområde B: Skatval kirke, utgangpunkt for tur til Forbordsfjellet Delområde C: Klempen skiarena Delområde D: Håmmårsbukta, friluftsområde Delområde E: Åsen stadion Delområde F: Hammervatnet Nærmiljøområder: Delområde G: Skatval kirke og kirkestue Delområde H: Åsen sentrum Delområde I: Gullberget camping Delområdene er vist på temakart, side 31.

29 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi. Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er tredelt som vist under. Liten Middels Stor For friluftsliv gjelder friluftsområder som er godt egnet til turgåing, skiturer, sykling, jakt etc. Verdivurderingen er knyttet til bruksfrekvens, det vil si om et område er lite eller mye brukt/ bebodd, tilretteleggingsgrad, tilstand etc. Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv i konsekvensutredninger. DN-håndbok legges også til grunn for vurderingene. Tabell 2.2. Kriterier for friluftslivets og nærmiljøets verdi Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vanlige boligfelt og boligområder Lav tetthet av boliger og få boliger Vanlige boligfelt og boligområder Tette konsentrasjoner av boliger Øvrig bebygde områder Offentlige /felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker etc.) Lav bruks- og oppholdsintensitet Ingen skole, barnehage, lite fritidstilbud for barn og unge Uteområder som er lite brukt Middels bruks- og oppholdsintensitet Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg Uteområder som brukes ofte/av mange Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse Svært stor bruk- og oppholdsintensitet Grunnskoler/barnehager/fritids-tilbud der mange barn og unge oppholder seg Uteområder som brukes svært ofte/av svært mange Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse Områder som har betydning for et større omland Vei og stinett for gående og syklende Veg- og stinett som er lite brukt, og/ eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt Veg- og stinett som er mye brukt Ferdselslinjer til sentrale målpunkter Ferdselslinjer som en del av sammenhengende ruter Sentrale ferdseslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter Identitetsskapende områder/elementer Friluftsområder Områder/elementer som få knytter stedsidentitet til Områder som er mindre brukt til friluftsliv Områder/elementer som noen knytter stedsidentitet til Områder som brukes av mange til friluftsliv Områder som er særlig godt egnet til friluftsliv Områder/elementer som svært mange knytter stedsidentitet til Områder som brukes svært ofte av svært mange Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbud stillhet og naturopplevelse

30 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderinger er et uttrykk for hvor store negative eller positive påvirkning/endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområde/aktivitet. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Omfanget vurderes i forhold til dagens situasjon. Omfangskriterier er knyttet til bruksmuligheter, barrierer for ferdsel og opplevelser, attraktivitet og identitetsskapende betydning. Påvirkning kan være arealbeslag, barrierer, støy- og luftforurensning. Tabell 2.3. Kriterier for omfang (et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av friluftsliv og nærmiljøområder). Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelser Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighet-ene for området Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige mål-punkter Middels positivt omgang Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad redusere betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Lite/intet omfang Tiltaket vil ikke bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad endre barrierer Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Attraktivitet Tiltaket vil øke områdets attraktivitet betydelig Tiltaket vil øke områdets attraktivitet Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Identitetsskapende betydning Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning 4.5 Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av delområdene og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensgraden. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til dagens situasjon. Den samlede konsekvens vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av tabellene på neste side, og viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for friluftsliv og nærmiljø er i denne utredningen først og fremst knyttet til endring av støyforholdene, nytt kjøremønster og anleggstrafikk.

31 KU-rapport KDP Kvithammar Åsen: Nærmiljø og friluftsliv Konsekvenser Del tre av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien området med omfanget av tiltakene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper tiltket medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av konsekvensviften, Figur 3.1, mens Figur 3.2 under viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Figur 4.1. Konsekvensvifte. Kilde: s håndbok 140. Meget stor positiv konsekvens Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / Stor negativ konsekvens Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Meget stor negativ konsekvens Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 4.2. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: s håndbok 140.