Statens vegvesen. KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap. Utgave: 3 Dato:

Transkript

1 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap Utgave: 3 Dato:

2 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap Utgave/dato: 3 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Fagnotat LANDSKAP Oppdrag: Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Oppdragsbeskrivelse: Utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning for strekningen E6 Ranheim Værnes gjennom Trondheim, Malvik og Stjørdal kommuner. Oppdragsleder: Truls Tharalsen Fag: Analyse Tema Landskap Leveranse: KU Landskap Skrevet av: Kvalitetskontroll: Nina Rick/Brit S. Johnsen Lisbet Haug

3 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 3 INNHOLD 1 Sammenstilling og sammendrag Tiltaksbeskrivelse Generelt Tekniske forutsetninger for planarbeidet Hovedkonsept og alternativer Alternativ Om temautredningen Avgrensning av fagtemaet Hensikten med temautredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Generelt Definisjon av tiltaks- og influensområdet og delområder Kriterier for verdi Kriterier for omfang Konsekvenser Datagrunnlag Overlappende utredningstema landskap beskrivelse, vurdering av Verdi, omfang og konsekvens Kjøreopplevelse Overordnet beskrivelse Landskap Delområder...24 DELSTREKNING 1 REPPEKRYSSET-REITANKRYSSET...24 DELSTREKNING 2 REITANKRYSSET - Hommelvikkrysset...37 DELSTREKNING 3 Hommelvikkrysset - værneskrysset samlet konsekvensvurdering Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen...50

4 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 4 6 Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden strekningsvis (vurdering av foreløpig faseplan) Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Avbøtende tiltak anleggsfasen Avbøtende tiltak driftsfasen Miljømål Samlet vurdering av landskapsbilde i anleggsfasen Usikkerheter oppfølging i reguleringsplan/videre arbeid Kilder...57 Referanser...57 Vedlegg 1: Temakart, 8 delområder Landskap...58

5 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 5 1 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG Tiltaket er en utvidelse av E6 på strekningen Ranheim-Værnes til 4-felts veg. Inngrep vil konsentreres langs eksisterende trasé. I dag veksler E6 mellom 2, 3 og 4 felt. Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, se kap Metodisk bygger konsekvensutredningen på Håndbok 140, Konsekvensutredninger (høringsutgave av april 2014, håndbok V712). Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurderinger og trinn 3 er konsekvensvurderinger. Konsekvensvurdering av delområder og delstrekninger Plan- og influensområdet er delt inn i 8 enhetlige delområder for tema landskap. Samlet vurdering/fellestrekk for delstrekning 1-3: Dagens E6 ligger godt i landskapet og følger naturlige overganger i terrenget. På grunn av god linjeføring og forankring i landskapet er E6 «robust» for utvidelse som det også på mange strekninger er lagt til rette for. Strekningen har et landskapsbilde som tåler terrenginngrep relativt godt. Terrenget heller gjennomgående mot nord. De høge åsene i sør kaster skygge/demper inntrykket av dagens skjæringer. Eksisterende vegetasjon har også en dempende effekt. Fjernvirkningen av vegen er i dag i de fleste delområder liten og sees av få mennesker. Det er i hovedsak kun spredte gårdsbruk og enkelte boliger innenfor influensområdet, bortsett fra på Ranheim og Sveberg hvor boligtettheten er høyere. Mht reiseopplevelse er det dagens tunneler og tunnelportaler som oppleves som mest negativt. Utsikt til fjord, natur- og kulturlandskap trekkes fram som det mest positive. De største terrenginngrepene vil komme i forbindelse med vegutvidelse på landsiden. Eksisterende skjæringer vil bli høyere, og nye skjæringer vil bli etablert. Nye og utvidede skjæringer vil får et annet uttrykk enn dagens, da «nytt» fjell både blir lysere og uten selvgrodd vegetasjon/markdekke. Nye tvillingbroer over Homla og Stjørdalselva vil også bli tydelige inngrep i landskapet. Nye kryssområder vil også bli mer omfattende, men samtidig føre til en mer forutsigbar og bedre reiseopplevelse. For reiseopplevelse og trygghet er det et stort pluss med fysisk skille mellom kjøreretningene, samt tunneler med bare en kjøreretning. For reiseopplevelsen er det videre en fordel om alle nye tunnelløp legges på samme side av dagens veg. Rør-midtdeler som ikke hindrer utsikt er også positivt for reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen på strekningen kan forbedres ved planlagt tynning i tett vegetasjon langs E6 slik at utsikten over Trondheimsfjorden og jordbrukslandskapet på utvalgte strekninger blir bedre. Dette må avveies mot å beholde vegetasjonen som visuell skjerm for terrenginngrep. Nye konstruksjoner i anlegget er planlagt med rene, enkle former som ikke overdøver landskapet det står i, men innpasser seg i dette. Portalområdene vil bli utbedret, noe som også vil påvirke både kjøreopplevelsen og det estetiske inntrykket av veianlegget.

6 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 6 Omfang og utforming av støyskjermingstiltak er en usikkerhetsfaktor med tanke på framtidig reiseopplevelse. Skjermer langs veilinja vil begrense utsikt vesentlig. Det er i KU landskap forutsatt at støyskjermingstiltak i hovedsak løses lokalt. For mer detaljert informasjon om dagens landskapsbilde og reiseopplevelse: Se vedlegg «KU Landskap og Formingsveileder, llustrasjoner», 10 stk A3-ark. Tabell 1 Sammenstilling verdi, omfang og konsekvens i delområder Delområde Verdi Omfang Konsekvens DELSTREKNING 1 REPPEKRYSSET - REITANKRYSSET 1 Reppe-Væretunnelen Middels/stor Lite/middels negativt 2 Leistad-Leistadåsen Stor Lite/middels 3 Leistadåsen-Reitankrysset, eks konkret trase for ny lokalveg (egen vurdering under) Liten/middels negativ (-/--) Liten/middels negativ (-/--) negativt Middels/stor 1a: Lite positivt Liten positiv (+) 1b: Lite positivt Ubetydelig/liten positiv (0/+) 1b: Lite positivt Ubetydelig/liten positiv (0/+) DELSTREKNING 2 REITANKRYSSET - HOMMELVIKKRYSSET 4 Reitankrysset-Stav Middels Lite negativt Ubetydelig/liten negativ (0/-) 5 Stav-Sveberg Middels 1a: Lite positivt Liten positiv (+) 1b: Lite positivt Liten positiv (+) 6 Sveberg-Stavsjøtunnelen Liten til middels Lite negativt Ubetydelig/liten negativ (0/-) 7 Stavsjøtunnelen-Helltunnelen Middels til stor 1a: Middels Middels negativ negativ (--) 1b: Middels Middels negativ negativ (--) DELSTREKNING 3 HOMMELVIKKRYSSET - VÆRNESKRYSSET 8 Hellstranda-Sandfærhus Middels til stor 1a: Middels negativ Middels negativ (--) 1b: Lite negativ Liten/middels negativ (-/--) Tabell 2 Sammenstilling konsekvens for Landskap for de 3 delstrekningene Alternativ 1 Vurdering av konsekvenser for Landskap Konsekvens 1 Delstrekning 1 (Reppekrysset Reitankrysset med Væretunnelen) 1 Delstrekning 2 (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen) 1 Delstrekning C (Hommelvikkrysset- Værneskrysset med Helltunnelen) Liten negativ (-) Ubetydelig/liten positiv (0/+) Middels negativ (--)

7 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 7 Konsekvens for reiseopplevelse for de 3 delstrekningene: Omfang av tiltak vil, som beskrevet i samlet verbal vurdering foran tabellene, ha både positive og negative effekter med tanke på reiseopplevelsen. Den summerte endring i reiseopplevelse har vi for alle delstrekningene vurdert som liten positiv, hvor nye portaler/tunneler er det som slår mest positivt ut. Tabell 3 Sammenstilling konsekvens for Landskap og reiseopplevelse for de 3 delstrekningene Alternativ 1 Vurdering av konsekvenser for Landskap og reiseopplevelser 1 Delstrekning 1 (Reppekrysset Reitankrysset med Væretunnelen) 1 Delstrekning 2 (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen) 1 Delstrekning C (Hommelvikkrysset- Værneskrysset med Helltunnelen) Konsekvens Ubetydelig/liten negativ (0/-) Liten positiv (+) Liten/middels negativ (-/--) Tabell 4 Sammenstilling konsekvens for Landskap og reiseopplevelse for hele strekningen: Alternativ 1 Vurdering av konsekvenser for Landskap og reiseopplevelse Konsekvens 1 Reppekrysset Hommelvikkrysset Liten negativ (-) Tabell 5 Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser for de ulike løsningsforslagene innenfor alternativ 1 (utbyggingsalternativet) Fagtema Ny Vulu bru alt A Ny Vulu bru alt B Landskap Ubetydelig Middels/stor negativ (--/---) Samlet vurdering Ubetydelig Middels/stor negativ (--/---) Ny Vulu bru alt C Middels/stor negativ (--/---) Middels/stor negativ (--/---) Svebergkrysset, dagens plassering Liten positiv (+) Liten positiv (+) Svebergkrysset 50 m øst for dagens kryss Liten positiv (+) Liten positiv (+) Ny Helltunnel sjøside Ny Helltunnel landside vest øst vest øst / /-- Rangering Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til meget stor (---). Blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til meget stor (++++).

8 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 8 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Planstrekningen starter mellom Reppebrua og Vikelvvegbrua på Ranheim i Trondheim kommune, går gjennom hele Malvik kommune og avslutter ved Værneskrysset i Stjørdal kommune. Strekninga er totalt 22,9 km lang, og delt opp i 3 parseller: Reppe Reitan (9 km), Reitan Hommelvik (7,5 km) og Hommelvik Værnes (6,4 km). Det skal utarbeides tre reguleringsplaner for strekningen. De ulike strekningene er definert slik: Delstrekning 1 (Reppekrysset Reitankrysset med Væretunnelen) Delstrekning 2 (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen) Delstrekning 3 (Hommelvikkrysset-Værneskrysset med Helltunnelen) Figur 1 Planavgrensning Konsekvensutredningen gjelder for hele strekningen samlet og omfatter i tillegg lokalvegnettet (Fv 950) som en del av influensområdet.

9 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap Tekniske forutsetninger for planarbeidet Utforming og normalprofil Vegen er prosjektert etter dimensjoneringsklasse H7+ som anbefalt i Forprosjekt E6 Ranheim - Værnes. H7+ er en oppgradering av H7 beskrevet i Håndbok N 100 (Veg- og gateutforming) fra hastighet 80 til 90 km/t. Krav til kurvatur er hentet fra dimensjoneringsklasse H5 og tverrprofilet er justert opp med en bredere skulder av hensyn til økt hastighet og stor trafikkmengde. Figur 2 Normalprofil, bredde skulderkant - skulderkant 21,5 m. Ved fjellskjæringer over 10 meter må det legges inn fjellhyller med minimum bredde 2 m for hver 10. meter. Det er her foreslått å øke bredden til 5 m både for å forenkle selve utføringen av skjæringene, og øke sikkerheten i etterkant med hensyn på steinsprang Tunnelprofil I henhold til Håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E på bakgrunn av trafikkmengde. Tunnelklassen gir krav om 2 tunnelløp med tunnelprofil T9,5, men da det vil være tovegstrafikk i tunnelen under anleggsperioden er det valgt å prosjektere tunnelene med profil T10,5. Forskjellen mellom T9,5 og T10,5 er 1 m skille mellom kjørefeltene, øvrige bredder er lik. Ved havarilomme benyttes tunnelprofil T13, Beskrivelse av veglinja Prosjektert veglinje følger i hovedsak eksisterende E6, men er forsøkt plassert slik at vegutvidelsen til 4 felt blir tatt på én side. Dette forenkler anleggsdriften, og en kan gjenbruke noe av eksisterende vegoverbygning. Inn mot tunnelene må de ulike kjøreretningene separeres omkring m for å kunne drive ny tunnel med trafikk gående i eksisterende tunnel. Overgangssonene er gjort så korte som mulig for å spare areal, samtidig som en overholder krav til sikt for tunneler. Senterlinje for ny tunnel er lagt parallelt med eksisterende tunnel med 20 m fjell mellom tunnelveggene.

10 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap Veggeometri Veggeometrien har generelt meget god vertikalkurvatur, men for horisontalkurvaturen er det en del kurver med kurveradius ned mot minimumskurvatur R=450 for 90 km/t. 28 % av kurvene har radius under 700 m, som er minstekravet for fartsgrense 100 km/t Kryssløsninger Ruterkryss skal legges til grunn i reguleringsplan. Dette gir et ensartet kjøremønster for alle kryss. Unntaket gjelder Reppe, der det kun skal legges til rette for ny påkjøringsrampe til E6. Reppekrysset: Eksisterende bru beholdes. Tilgjengelig tverrsnitt utnyttes for E6 under brua og 80-sonen starter øst for brua. Det tilrettelegges for etablering av ny rampe. Leistadkrysset: Toplankryss og lokalvegsystemet på Leistad opprettholdes som i dag, men nye ramper medfører endringer for deler av parkeringsanlegget. Parkeringsanlegg vurderes utvidet. Markabygdvegen får ny trasè sør for E6. Reitankrysset: Nytt fullverdig toplanskryss. Rampene foreslås som en del av lokalvegsystemet. Den øverste delen av bekkedraget åpnes opp ved etablering av ny bru på E6 (i stedet for dagens storskala fylling). Det foreligger tre ulike alternativer for Vulubrua. Svebergkrysset: Etablering av nytt kryss (toplanskryss eller rundkjøring bestemmes først ved reguleringsplan for delstrekning 2. Det foreligger to alternative løsningsforslag for plassering av det nye krysset. Hommelvikkrysset: Mht. form, beholdes krysset mest mulig som i dag. E6 breddeutvides noe. Det nordre krysset ombygges til rundkjøring for å øke sikkerheten og opprettholde god trafikkflyt. Flere av rampene er for korte og skal forlenges. Værneskrysset: Etablering av toplans ruterkryss med busstopp på rampene. Det kan bli aktuelt med fire felt på brua over E Bruer Bru i Reitankrysset: Ny E6 føres på 2 separate 3-spenns betongbruer med lengde ca 70m. Hommelvikbrua: Ny Hommelvikbru (Hommelvikbrua østgående) plasseres oppstrøms eksisterende, bestemt av plassering av nytt løp for Stavsjøfjelltunnelen. Ny bru kan utføres enten som 3-spenns eller 5-spenns bru. Bru i Hommelvikkrysset: Det kreves nærmere vurdering av grunnforhold og fundamenteringsmuligheter før løsning kan bestemmes. Sandfærhusbrua: Ny Sandfærhusbru plasseres nedstrøms eksisterende bru. Utføres tilsvarende eksisterende bru Tunneler Væretunnelen: Nytt løp på landsiden. Stavsjøfjelltunnelen: Nytt løp på landsiden. Ny Helltunnel: 2 alternativer: Nytt løp landsiden eller nytt løp sjøsiden.

11 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap Hovedkonsept og alternativer I henhold til planprogrammet er det kun ett hovedkonsept som skal utredes: Møtefri E6 med fire felt. Alternativ 0 (referansesituasjonen) Veggeometri Ingen endringer. Lengde veg med antall kjørefelt: 2 felt inkludert tunnel = 15,3 km 3 felt = 5,5 km 4 felt = 2,1 Antall kryssingspunkter av E6 = 28 Antall viltunderganger = 0 Alternativ 1 (utbyggingsalternativet). Sammenhengende firefelts veg med trafikkprognoser for 2040 Veggeometri Lengde veg med antall kjørefelt: 4 felt = 23 km Antall kryssingspunkter av E6 = stk Kryssene Reppe og Reitan utvides med østgående ramper Antall viltunderganger = 3 For alternativ 1 inngår følgende løsningsvarianter: Alternative løsningsforslag Reitankrysset Svebergkrysset Helltunnelen a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplanskryss a) Nytt kryss ved dagens plassering b) Nytt kryss ca 50 meter øst for dagens kryss a) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp på sjøsiden av dagens E6 b) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp på landsiden av dagens E6

12 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap Alternative løsningsforslag på strekningen Reitankrysset Det foreligger tre alternativer for Reitankrysset/Vulubrua: a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk. Figur 3 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ a. b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru. Figur 4 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ b. c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplankryss. Figur 5 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ c.

13 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 13 Svebergkrysset Alternativ 1: Nytt kryss ved dagens plassering: Figur 6 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (dagens plassering) Alternativ 2: Nytt kryss ca 50 meter øst for dagens kryss: Figur 7 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (ny plassering)

14 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 14 Helltunnelen Det foreligger to portalalternativer for Helltunnelen (vest): A: Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel: Figur 8 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen sjøside, vest b) Tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunn Figur 9 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, vest

15 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 15 Det foreligger to portalalternativer for Helltunnelen (øst): A: Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel Figur 10 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, sjøside, øst B: Tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunnel Figur 11 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, øst 1.4 Alternativ 0 Referansen utbyggingsalternativet (alternativ 1) skal sees i forhold til, betegnes som alternativ 0. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Det skal tas hensyn til øvrige planer som allerede er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemer man står overfor i dagens situasjon.

16 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 16 Utover eventuelt vedtatt utbygging, vil det være trafikkøkning som utgjør forskjellen fra dagens situasjon. Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser fram til Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. 0-alternativet omfatter ellers ingen større tiltak. I hovedrapporten for konsekvensutredningen gis en drøfting av dagens situasjon og hvilke forhold som over tid kan forsterke dagens problemer dersom utbyggingsalternativet ikke iverksettes. Forventede konsekvenser for landskap (0-alternativ) For landskap og kjøreopplevelse er dagens situasjon beskrevet i fagnotatet, både overordnet og for de ulike delområdene. For landskap og kjøreopplevelse forventes det ingen vesentlig endring ved en framskriving av dagens situasjon.

17 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 17 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensning av fagtemaet I henhold til den europeiske landskapskonvensjonen er definisjonen på landskap - et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra- og samspillet mellom naturlige og/eller menneskeskapte faktorer. Av definisjonen fremgår det at landskap er noe som oppleves subjektivt. Begrepet omfatter alle typer landskap, rurale som urbane. Med landskapsbilde menes de visuelle og estetiske opplevelsesverdiene i et landskap. Innholdet i dette bildet dannes av ulike komponenter kalt landskapselementer. Dette kan for eksempel være terrengform, vegetasjon, vann (sjøer, elver, bekker) og bebyggelse. Sammen danner disse elementene et landskap med varierende opplevelsesverdi og kvalitet. Opplevelsen styres av standpunkt i landskapet, tidspunkt og sinnsstemning til betrakter. Landskapsbildet avgrenses til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Herunder er også tema Reiseopplevelsen for brukerne av veien i de omtalte alternativene behandlet i et eget avsnitt. Landskapets historiske innhold er vurdert under tema Kulturminner og kulturmiljø. Stedenes sosiale liv og betydningen for de som bor i eller er brukere av et område, er behandlet under tema Nærmiljø og friluftsliv, herunder kryssende tur-/gangtrafikk. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatisk endringer, omtales under Nærmiljø og friluftsliv. Vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema Landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under Naturmiljø. 2.2 Hensikten med temautredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for tema landskap er å skaffe kunnskap om de visuelle kvalitetene i plan- og influensområdet for E6 Ranheim-Værnes, slik at dette gir faglige bidrag inn mot valg av alternativ og videre legges til grunn ved regulering og utbygging av valgte alternativ. 2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Nasjonale mål og retningslinjer Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette finnes i: Den Europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen (2004) gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt å sikre rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Konvensjonen fokuserer også på hverdagslandskapet og dets betydning for menneskers livskvalitet. Stortingsproposisjon nr.1s ( ) Proposisjonen trekker frem at helhetlig planlegging og arealforvaltning skal bidra til bærekraftig lokal og regional utvikling og sikre landskaps-, natur- og kulturverdier.

18 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 18 NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold, (Naturmangfoldloven). Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Plan og bygningslovens formålsparagraf med veileder (1997) Plan- og bygningsloven er den viktigste loven for å ivareta og styrke estetiske verdier i samfunnsutviklingen. Det vil være mulig å stille estetiske krav til nye bygge- og anleggstiltak og ivaretakelse av verdier i eksisterende miljøer både i forbindelse med planer og i den enkelte byggesak. Nasjonal transportplan E6 gjennom Sør- og Nord-Trøndelag får en kraftig opprusting. : Vakre vegers pris og arkitekturstrategi Lokale og regionale mål og retningslinjer Trondheim kommune, Veileder for byform og arkitektur: Reguleringsplaner skal definere rammer for helhetlig utforming av byrom, grønne forbindelser og trafikkløsninger innenfor området som helhet. Malvik kommune, bestemmelser KPA 2.2 Generelle plankrav I alle plansaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. 2.9 Estetikk og utforming b) Det skal legges avgjørende vekt på å bevare åsprofiler og landskapssilhuetter. c) Fjernvirkning av bygg skal dempes og bruk av reflekterende farger skal unngås. Det skal utarbeides særskilt estetisk analyse der byggverk vil få en fjernvirkning. d) Ved planlegging og bygging av vei og bane og andre samferdselstiltak, skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak. Stjørdal kommune, bestemmelser KPA Estetikk I alle plan- og byggesaker skal det gjøres rede for tiltakets estetiske sider; både i forhold til selve tiltaket, omgivelsene og til fjernvirkning. Bestemmelse for Malvik kommune punkt b d er ensartet i Stjørdal kommunes bestemmelser til KPA. 2.4 Planprogrammet Planprogram for E6 Ranheim Værnes, rapport 251, 2013, sier følgende om tema landskap: Det skal gjennomføres en landskapsanalyse der fjern- og nærvirkning av veganlegget beskrives på kart, flyfoto og skisser. Kjøreopplevelse skal vurderes. Grunnlagsmateriale er snitt, perspektivtegninger og 3D-modeller.

19 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 19 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Generelt Det er gjennomført befaring av strekningen, avholdt arbeidsmøte med, kommunene og statlig forvaltning og workshops med oppdragsgiver og forvaltningen vinteren Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, se kap Metodisk bygger konsekvensutredningen på Håndbok 140, Konsekvensutredninger (høringsutgave av april 2014, håndbok V712). Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger. Figur 12 Figur som angir sammenhengen mellom verdi, omfang og konsekvens Planområdet er delt inn i 3 delstrekninger som er vurdert hver for seg mht. verdi, omfang (tiltakets virkning) og konsekvens. Det er utarbeidet et temakart for hele strekningen som viser geografisk plassering av de ulike delstrekningene samt områdenes verdi. 3.2 Definisjon av tiltaks- og influensområdet og delområder Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen (fyllinger/skjæringer, anleggsveier, deponi og lignende). Dette gjelder både areal som beslaglegges permanent og areal som inngår i det midlertidige anleggsområdet. Influensområdet er arealer utenfor det definerte tiltaksområdet som blir/kan bli påvirket av tiltaket og/eller har en betydning for vurdering av verdi for landskapsbilde innenfor tiltaksområdet. Herunder gjelder også fjernvirkning av tiltaket. Influensområdet lar seg vanskelig eksakt avgrense. Vedlagte kart som viser de 8 delområdene er et godt utgangspunkt også med tanke på en definering av influensområdet. Mht fjernvirkning/synlighet vil det imidleritid stedvis strekke seg et godt stykke ut over viste delområder. Dette gjelder i første rekke følgende områder: Område 5 Stav-Sveberg: Tiltak ved Sveberg industriområde gir fjernvirkning sett fra nordøstre del av Hommelvik. Område 7 Stavsjøtunnelen-Helltunnelen: Tiltak gir fjernvirkning i øvre (sørlige) del av Hommelvik sentrum. Område 8 Hellstranda-Sandfærhus: Tiltak (som ny bro og tunnelportaler) gir fjernvirkning også sett fra sjøen.

20 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 20 Delområdene kan avgrenses og karakteriseres som en helhet, og har fremtredende karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av området. Strekningen er inndelt i 8 delområder. Beskrivelsen og analysen skal få frem hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen og gir området karakter. Delområde 1: Reppe-Væretunnelen Delområde 2: Leistad-Leistadåsen Delområde 3: Leistadåsen-Reitan Delområde 4: Reitan-Stav Delområde 5: Stav-Sveberg Delområde 6: Sveberg-Stavsjøtunnelen Delområde 7: Stavsjøtunnelen-Helltunnelen Delområde 8: Hellstranda-Sandfærhus Delområdene er vist på temakart, se vedlegg. 3.3 Kriterier for verdi Verdi er en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er, og vurderes etter en tredelt skala, liten, middels og stor. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder med typiske eller vanlige kvaliteter har middels verdi. Har delområdet høyere visuell verdi enn de omkringliggende områdene, får delområdet stor landskapsverdi. I tilfeller hvor området kan sies å ha nasjonal verdi vil dette gi stor verdi. Dersom delområdet har lavere visuell verdi enn de omkringliggende områdene får delområdet liten verdi. Figur1. Kriterier for verdisetting av landskapsbilde basert på Håndbok 140 (høringsutgave av april 2014, håndbok V712). Naturområder og naturpregete områder Spredtbebygde områder Tettbygde og urbane områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med reduserte visuelle kvaliteter. Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter. Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region. Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk. Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk For strekningen Ranheim Værnes har vi alle kategorier, og en blanding av disse.

21 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 21 Av planprogrammet fremgår det at reiseopplevelsen skal utredes. Kriterier for å karakterisere et alternativ som en strekning med god reiseopplevelse er følgende; «Linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av omgivelsene, man skal kunne oppleve landskapets identitet. Strekningen skal ha en spesielt god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette å lese og som samtidig gir god stimulans. Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning. Reisen skal ha en god rytme. Reiseopplevelse vurderes for hvert veialternativ og ikke for hvert delområde. Den er vurdert etter en tredelt skala, meget god, god og mindre god». 3.4 Kriterier for omfang Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle alternativet vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Et veganlegg eller annet tiltak kan påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring, og endre det visuelle bildet av landskapet avhengig av kriterier presentert i tabell 2: Figur 2. Kriterier for bedømming av omfang etter HB 140 (høringsutgave av april 2014, håndbok V712). Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/skala Tiltakets utforming i form av konstruksjoner, materialbruk, kryssutforming og utstyr/design er tilpasset områdene. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Dersom tiltaket framhever typiske trekk ved landformen, for eksempel ved å tydeliggjøre naturlige skiller i landskapet, eller at veglinjen rydder opp i et ustrukturert område. I forbindelse med reparasjonstiltak som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at utflytende kryss strammes opp Dersom et vegtiltak er utformet med et visuelt uttrykk som er tilpasset stedet, materialbruken er enhetlig og med god kvalitet, eller at konstruksjonene er godt formgitt og har et uttrykk som er tilpasset omgivelsene. Lite/intet omfang Tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/ stedet Dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/ stedets skala Dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene Middels negativt omgang Stort negativt omfang Dersom et tiltak er dårlig tilpasset linjene i landskapet, ikke er forankret i landskap-ets/byens former, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform Dersom et tiltak har en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/stedet Dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design og/eller lav materialkvalitet, inneholder mange ulike elementer som er dårlig tilpasset hverandre m.m. Omfanget angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang: Stort negativt Middels negativt Negativt Positivt Middels positivt Stor positivt I Ødelagt Forringet Noe forringet Noe forbedret Forbedret Stor forbedring Figur 3. Skala for vurdering av omfang.

22 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap Konsekvenser Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område fremkommer ved å sammenholde miljøets/områdets verdi og omfanget av tiltaket. Vifta som er vist i figur 3 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++), til meget stor negativ konsekvens (----). Tabell 3 viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Figur 4. Konsekvensviften. Kilde:, Håndbok 140 I vurderingen av konsekvens for landskapsbilde er kjøreopplevelse og de øvrige konsekvenser for landskapsbilde behandlet hver for seg, men de inngår tilslutt i den totale vurderingen av tiltaket. Konsekvenser for kjøreopplevelse vurderes for hver delstrekning. Tunnelstekningene beskrives ikke som egne delområder, men opplevelsen på strekningene omtales under kjøreopplevelse. 3.6 Datagrunnlag Utredningen baserer seg på tilgjengelig bakgrunnsinformasjon fra planprogrammet, kommuneplaner, høringsuttalelser, møter med, Trondheim, Malvik og Stjørdal kommuner og befaringer. Videre tilgjengelig kartgrunnlag, ortofoto, planer og VR modell utarbeidet i forbindelse med planarbeidet på strekningen. 3.7 Overlappende utredningstema Temautredningene for støy, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø og kulturminner/kulturmiljø vil overlappe hverandre i beskrivelsen av konsekvenser for opplevelseskvaliteter. De ulike temarapportene vil ha ulike innfallsvinkler, men kan gi input til landskapsbildet.

23 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 23 4 LANDSKAP BESKRIVELSE, VURDERING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS 4.1 Kjøreopplevelse Som en del av beskrivelsen av delområdene, inngår også beskrivelse av kjøreopplevelsen. Endring i kjøreopplevelsen vil slå ut på vurderingen av omfang og konsekvens for de tre delstrekningene. Kjøreopplevelse er knyttet til hva den reisende opplever og ser av landskapet fra veien. Det er først og fremst opplevelsen fra bil som er aktuell. Opplevelsen av landskapet er forskjellig avhengig av om man ferdes øst- eller vestover (omtales i teksten som øst- og vestgående). Vær, vind og lysforhold gjennom årstider og døgnet påvirker opplevelsen av landskapet. Løv på trærne kan i sommerhalvåret skjerme for utsikt som i vinterhalvåret er synlig. Opplevelsen av å kjøre i mørke med opplyste tettsteder og gårdstun er også en egen opplevelse. Det kan skilles mellom det «nære» veirommet (nærvirkning) og det «det store veirommet» (fjernvirkning). I det «nære» veirommet domineres opplevelsen av omgivelsenes detaljrikdom og selve veien. Opplevelsen kan ha store variasjoner innenfor korte avstander. I det «store» veirommet domineres opplevelsen av det vide landskapet med fjernere avgrensninger som på strekningen Ranheim-Værnes er utsikt til jordbukslandskapet og Trondheimsfjorden. På hele strekningen Ranheim-Værnes er reiseopplevelsen preget av det åpne jordbrukslandskapet, utsyn til Trondheimsfjorden, bratte skogkledde åser og enkelte boligområder, med andre ord en variert strekning. Langs flere strekninger er utsikten hindret av tett vegetasjon som ved planlagt tynning vil kunne åpnes mer. 4.2 Overordnet beskrivelse Landskapet i en regional sammenheng Norge deles inn i alt 45 landskapsregioner. Inndelingen bygger på store og samlende karaktertrekk i landskapet. Landskapets karakter skapes av ulike landskapskomponenter og deres samspill, eksempelvis landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark, samt bebyggelse og tekniske anlegg. Beskrivelsen av komponentene er generell, følgelig blir regioninndelingen svært forenklet. Landskapsregioninndelingen er derfor først og fremst for å synliggjøre hovedtyper av landskap. Influensområdet faller innenfor landskapsregion 26 jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Landskapsregionen karakteriseres av Trondheimsfjorden som er det viktigste landskapselementet. Fjorden og vide jordbruksbygder gir regionen særpreg og en vid horisont. Landform/terrengform: Regionen har rolige terrengformer og konturer, men også markerte skogkledde koller/åsen. Åsene og slake leirbakker danner en mosaikk som gir mange definerte landskapsrom. Vegetasjon: Granskog er dominerende skogtype, men på skrinne bergkoller dominerer furuskogen. I jordbrukslandskapet vokser lauvtrærne, gjerne langs vassdrag og i eiendomsgrensene.

24 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 24 Vann: Trondheimsfjorden danner kjernen i regionen og er det samlende elementet. Fra fjorden strekkes det seg fjordarmer som f.eks. Strindfjorden, Stjørdalsfjorden og Åsenfjorden seg innover i landet. Flere større elver følger dalganger og munner ut i fjorden. Bebyggelse: Trondheim er det sentrale byområdet, og fra byen går det ut et bånd av tettsteder og mindre byer. E6 er en viktig lokaliseringsakse for næringsvirksomhet og for boligetablering. Jordbruksbebyggelsen har typiske trønderske trekk med lukkete firkanttun der den lange trønderlåna dominerer. Landskap og kjøreopplevelse på strekningen Reppe-Værnes Dagens E6 ligger godt i landskapet og følger naturlige overganger i terrenget. På grunn av god linjeføring og forankring i landskapet er E6 «robust» for utvidelse som det også på mange strekninger er lagt til rette for. Fjernvirkningen av vegen er i dag i de fleste delområder liten og sees av få mennesker. Det er i hovedsak kun spredte gårdsbruk og enkelte boliger innenfor influensområdet, bortsett fra på Ranheim og Sveberg hvor boligtettheten er høyere. Generelt er det å si at reiseopplevelsen på strekningen kan forbedres ved planlagt tynning i tett vegetasjon langs E6 slik at utsikten over Trondheimsfjorden og jordbrukslandskapet på utvalgte strekninger blir bedre. Fjerning av den tette midtdeleren mellom øst- og vestgående felt vil også gi mer utsikt. Utsikt og reiseopplevelse må veies opp mot støyskjerming. Transparente skjermer og lokal skjerming av hus og hage er et alternativ. Omfang og utforming av støyskjermingstiltak er av vesentlig betydning med tanke på framtidig reiseopplevelse. Nye og mer lesbare kryssområder og avkjørsler vil gi en forbedret situasjon for den kjørende; forutsigbarhet, lesbarhet og sikkerhet er viktig for en positiv opplevelse av vegstrekningen. Nye konstruksjoner i anlegget er tenkt med rene, enkle former som ikke overdøver landskapet det står i, men innpasser seg i dette. Portalområdene vil bli utbedret, noe som også vil påvirke både kjøreopplevelsen og det estetiske inntrykket av veianlegget. For mer detaljert informasjon om dagens landskapsbilde og reiseopplevelse: Se vedlegg «KU Landskap og Formingsveileder, llustrasjoner», 10 stk A3-ark. 4.3 Landskap Delområder Delområdene er mindre enheter med lik karakter innenfor et større sammenhengende landskap. De ni delområdene beskrives i retning fra Reppe til Værnes. Kjøreopplevelse vurderes for hvert veialternativ og delstrekning og ikke for hvert delområde. DELSTREKNING 1 REPPEKRYSSET-REITANKRYSSET Reppe-Væretunnelen Delområdet preges av et åpent jordbrukslandskap som heller ned mot Trondheimsfjorden. Utsikten over fjorden og dyrka mark med spredte gårdstun er til stede på hele strekningen. I vest starter/slutter den tette bebyggelsen inn mot Trondheim, og villabebyggelsen setter sitt preg på kollene ned mot fjorden. I dette delområdet er også det store Reppe-krysset

25 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 25 fremtredende. Sør for krysset dominerer store boligblokker skråningen opp mot Reppe. Delområdet er åpent mot fjorden i nord og lukket mot de bratte skråningene i sør. I øst avslutter den skogkledde Solemsåsen(Hattkallåsen) landskapsrommet hvor også E6 går inn i Væretunnelen. E6 følger den naturlige overgangen mellom det åpne jordbrukslandskapet og den bratte skråningen. Kontakten med fjorden og det åpne jordbrukslandskapet er av stor verdi. Kryssområdet og bebyggelsen på Reppe trekker imidlertid ned verdien på delområdet. Verdivurdering Reppe-Væretunnelen: Middels til stor Skråfoto som viser delområdet. Landskapet åpner seg i hovedsak kun mot fjordsiden. Utsikten mot fjord og jordbrukslandskapet er viktig for de reisende.

26 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 26 Utsikt til Trondheimsfjorden og kulturlandskapet er en stor kvalitet i delområdet. Kjøreopplevelse Reppe-Væretunnelen: E6 følger naturlige overganger i landskapet og har et behagelig forløp. Utsikten mot fjorden og jordbrukslandskapet er kvaliteter på strekningen. Overgangen mellom den tette byen og det åpne jordbrukslandskapet som omslutter byen er tydelig ved Reppekrysset, og gir en kontrast. Man ankommer eller forlater byen alt avhengig av kjøreretning. Opplevelsen preges også av selve veganlegget med tre kjørefelt, toplanskryss og tette midtdeler som tar mye av utsikten fra bilvinduet på østgående. Møte med Væretunnelen avslutter opplevelsen av landskapet på østgående. Tiltakets omfang, Reppe-Væretunnelen: Utvidelsen av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje mot landsiden, men forbi gårdene Være og Revset vil kurvaturen bli noe rettet ut slik at vegen kommer litt nærmer Være. På Reppe vil det bli etablert en ny østvendt rampe mellom E6 og Reppevegen 2-8. Rampen forutsetter bygging av en lengre mur for å ta opp høgdeforskjellene i området. Muren blir relativt høy, og godt synlig både lags vegen og sett fra gamle E6. Utforming, fargevalg mm blir viktig med tanke på hvor godt muren lar seg innpasse sammen E6-korridoren i overgangen mellom jordbrukslandskapet i nord og den bakenforliggende bebyggelsen.

27 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 27 Foto: Dagens situasjon Reppevegen 2-8 Fra VR-modell: Ny østvendt rampe gir lang mur mellom E6 og Reppevegen 2-8 Det vil videre bli utvidede fjellskjæringer på landsiden. Fra VR-modell: Utvidede fjellskjæringer på landsiden på strekningen Være-Revset (ca profil )

28 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 28 Ved Revet vil det bli etablert en ny bru i linja. Sammen med nytt, lokalt veisystem vil det gi tydelige skjæringer på landsiden som forutsettes bearbeidet. Inngrepet vurderes å ville gi fjernvirkning da det ligger høyt i terrenget, men det vil bli sett av få. Fra VR-modell: Revsetbruene og Væretunnelen portal vest Påhugg til nytt løp i Væretunnelen portal vest vil medføre skjæringer, som må bearbeides. Området rundt eksisterende og ny portal er imidlertid forutsatt terrengmessig påkledd i forhold til dagens «nakne» situasjon. Portalene blir trukket lenger fram, og bearbeidet, noe som både visuelt og med tanke på reiseopplevelse gir en bedre løsning enn i dag. Væretunnelen portal øst: Portalene vil bli trukket fram. Dagens sår i terrenget vil i stor grad bli reparert. Fra VR-modell: Væretunnelen portal øst samt Bjørnstad kulvert

29 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 29 Det er vist et område for mulig rigg ved avkjørselen til gamle E6 og på begge sider av tunnelportalen til Væretunnelen. Det er en forutsetning at riggområder holdes ryddige og til minst mulig sjenanse for nabolaget. Det er også vist flere mulige deponiområder langs traseen. Deponiene som er vist på landsiden langs E6, vurderes å være uheldig plassert da de ligger i en skogkledd skråning. 1 Omfangsvurdering Reppe-Væretunnelen: Lite til middels negativt Konsekvensvurdering Reppe-Væretunnelen: Liten til middels negativ Leistad-Leistadåsen (Leistadåsbrua) Delområdet strekker seg i nord-sør-retning mellom de markerte åsene Solemsvåttan(Hattkallåsen) og Leistadåsen. Jordbrukslandskapet følger Vikhammarelva som går i dalbunnen og landskapet er åpent på begge sider av E6, mest åpent mot nord. Langs elven står vegetasjonen tett, og danner et bånd i landskapet. Åpne bølgende jorder og spredte gårdstun preger området. Gården Øvre Leistad ligger høyt i landskapet mot øst og danner et blikkfang på toppen av åsen som avgrenser landskapsrommet i denne retningen. Bebyggelsen på Vikhammar ned mot fjorden er lite synlig fra E6. Leistadkrysset med parkeringsplass for pendlere med buss er synlig fra nær-områdene til E6. Vegen følger på en lang strekning den markerte Leistadåsen, men kryssområdet ligger i dalbunnen. På avstand er E6 ellers lite synlig i det store landskaps-rommet. Gjennom delområdet veksler vegbredden fra to til tre felt langs Leistadåsen. Verdivurdering Leistad-Leistadåsen: Stor Skråfoto som viser delområdet. Ett av de få delstrekningene på strekningen Ranheim-Værnes som åpner seg på begge sider av vegen. Dette er også den delstrekningen hvor landbruket er tydeligst.

30 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 30 Bilde t.v. Delområdet sett fra Markabygdvegen parallelt med E6. Leistadkrysset, den markerte Leistadåsen og gården Øvre Leistad mot horisonten er synlig i bildet. Bilde t.h. Bilde er tatt fra Markabygdvegen og jordene i nord og viser at E6 er lite synlig på avstand. Kjøreopplevelse Leistad-Leistadåsen (Leistadåsbrua): E6 følger naturlige overganger i landskapet og har et behagelig forløp. Utsikten mot jordbrukslandskapet i nord er en kvalitet på strekningen for både på øst- og vestgående trafikk. Særlig på vestgående er utsikten over fjorden og landskapet storslagen på høyden ved Øvre Leistad. Leistadkrysset trekker til seg oppmerksomhet i dalbunnen på en kortere strekning. Møte med Væretunnelen avslutter opplevelsen av landskapet for vestgående trafikk. Tiltakets omfang, Leistad-Leistadåsen (Leistadåsbrua): Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje på landsiden og det er vist få terrenginngrep på strekningen. Det største er en skjæring i Leistadåsen vest for Leistadåsbrua. Fra VR-modell: Skjæring vest for Leistadåsbrua Leistadkrysset skal bygges om til et nytt ruterkryss med rundkjøringer som vil ta noe mer plass i dalbunnen. Markabygdvegen skal ledes gjennom krysset og over E6, ny overgangsbru vil bli bygd.

31 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 31 Det er vist flere mindre riggområder langs vegtraseen; ved Væretunnelen, Leistadkrysset og Pedersborg. Det er vist et mulig deponiområde ved Væretunnelen på Søre Bjørnstad. Det er begrenset fjernvirkning for E6 i delområdet, men fra Aunet i nord kan det bli noe fjernvirkning for skjæringer i Leistadåsen. 1 Omfangsvurdering Leistad-Leistadåsen (Leistadåsbrua): Lite til middels negativt Konsekvensvurdering Leistad-Leistadåsen (Leistadåsbrua): Liten til middels negativ Leistadåsen (Leistadåsbrua)-Reitan Delområdet veksler mellom lukkete skogstrekninger og åpent jordbrukslandskap og oppleves sammensatt. Strekningen er en av dem der landskapet åpner seg på begge sider av vegen. Terrenget faller ned mot Reitankrysset og E6 danner en demning over daldraget og bryter dette. Bekken er lagt i rør under krysset. Det går flere lokalveger i landskapet og langs disse ligger spredte bolighus. På strekningen ved Pedersborg er utsikt til fjorden hindret av tett vegetasjon, men i vinterhalvåret uten løv på trærne kan utsikten oppleves. I det åpne landskapet øst for Pedersborg er det vid utsikt, også til fjorden Det ligger to kontrollstasjoner, en på hver side av E6, ved Pedersborg. Leistadåsen har i dag høge fjellskjæringer vest for kontrollstasjonene. Verdivurdering Leistadåsen-Reitan: Middels til stor Skråfoto som viser delområdet. Ved siden av Leistad er dette en av de få delstrekningene som åpner seg på begge sider av vegen. Gårdsbruk er noe av det som fanger blikket.

32 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 32 Fra Reitankrysset, vegen danner en «demning» i terrenget. Ved bygging av E6 på 1980-tallet, ble det karakteristiske daldraget på tvers av vegen fylt igjen og elva lagt i rør. Vegen ligger derfor i dag som en «demning» på tvers av naturlig terreng. Kjøreopplevelse, Leistadåsen (Leistadåsbrua)-Reitan: Ved passering av Reitankrysset er det utsikt mot fjorden. Her åpner landskapet seg på begge sider av vegen, en kontrast til den lukkete skogstrekningen ned mot krysset. Veksling mellom åpne og lukkete landskapsrom er en kvalitet i området. De to kontrollstasjonene gjør det mulig å stoppe på strekningen, selv om det ikke er lagt til rette for dette. Tiltakets omfang, Leistadåsen (Leistadåsbrua)-Reitan, E6 linja med 3 alternativ eks konkret trase for ny lokalveg: Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje på landsiden. Inngrepene omfatter skjæringer i Leistadåsen rett vest for kontrollstasjonene. Her er det i dag allerede høge skjæringer. Nye skjæringer er planlagt med såpass omfang at gamle sikringstiltak fjernes og med bredde som gjør det mulig med noe etablering av vegetasjon i bunn av skjæring. Fra VR-modell: Skjæring i Leistadåsen, sett fra kontrollstasjonene

33 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 33 Øvrige inngrep på veistrekningen er et nye Reitankrysset hvor vegen heves ca. 1,5 meter samtidig som dagens vegfylling senkes. Det tidligere daldraget vil på denne måten bli «gjenskapt». Daldraget vil gå friere under brua, og dagens «demning» som ikke er naturlig vil bli dempet. I forbindelse med brua og nytt ruterkryss med rundkjøringer er det vist høye fyllinger særlig på øst-siden av brua. Sagelva vil fortsatt gå i kulvert under E6. Det vurderes som positivt at daldraget «gjenskapes». Det er vist flere riggområder ved Reitankrysset og et deponiområde ved Vuluvegen. Utvidet E6 vil gi liten fjernvirkning i delområdet. Det foreligger tre alternativer for Reitankrysset/Vulubrua: a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk. b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru. c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplankryss. For bedre å synliggjøre konsekvensene av foreliggende forslag til ny lokalveg, er de konkrete forslagene til alternativene over vurdert separat. Se eget avsnitt. Mht omfang og konsekvens for E6-linja, har vi vurdert alternativene over uavhengig av konkret trasé for lokalvegen. Alternativ b) og c) vil medføre et mer omfattende veianlegg da det forutsetter bygging av ny lokalveg på landsiden parallelt med E6 opp til kryssområdet (det er her ikke tatt stilling til hvordan traseen for ny lokalveg legges). Alternativene vil da i liten grad påvirke omfang og konsekvens for landskapsbildet og kjøreopplevelsen på strekningen. Alternativ a kommer best ut da det totalt sett gir minst omfang av bygde veganlegg (vurdert uavhengig av eksakt trase for ny lokalveg). 1c1b 1a Omfangsvurdering Leistadåsen (Leistadåsbrua)-Reitan eks konkret trasé for ny lokalveg: Alternativ a: Lite positivt Alternativ b og c: Lite positivt Konsekvensvurdering Leistadåsen (Leisatdåsbrua)-Reitan eks konkret trasé for ny lokalveg: Alternativ a: Liten positiv konsekvens Alternativ b og c: Ubetydelig til liten positiv konsekvens

34 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 34 Alternativsvurdering av konkrete forslag tl trasé for ny lokalveg, Vulu a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk (over). b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru (over). c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplankryss (under).

35 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 35 Området lokalt sør for Reitankrysset/vestre del av Vulu er et kuppert kulturlandskap som veksler mellom dyrkajord og klart avgrensa øyer med naturmark/skog. Området ligger øst i det store landskapsrommet som er beskrevet under delområde Leistadåsen-Reitan. Området er lokalt godt synlig fra E6 ved Reitankrysset, men har begrenset fjerninnsyn pga kuppert terreng med større skogkruller. Verdivurdering Reitan: Middels til stor For alternativene er det utarbeidet et konkret forslag til ny lokalveg Tiltakets omfang, alternativsvurdering av konkret trasé for ny lokalveg, Vulu Alternativ a) tilsvarer dagens situasjon, men med ny bru for kjørende og gående over E6. Alternativ b) og c) vil totalt sett medføre et mer omfattende veganlegg, da alternativene forutsetter bygging av ny lokalveg på landsiden parallelt med E6 opp til kryssområdet. Foreliggende forslag til ny lokalveg (alternativ b og c) vil bli et betydelig terrenginngrep i et harmonisk og vakkert kulturlandskap. Spesielt nedre del bryter med de naturgitte terrengformasjonene. Vegen blir her liggende som en høy demning i terrenget. Inngrepet vil bli godt synlig fra E6. Andre utfordringer med vegføringen er bro over Sagelva. For å ivareta 200 års flommen vil ei bru her få en betydelig høgde. Det vil videre bli nødvendig med en ny driftsundergang under lokalvegen for å ivareta landbruksdrifta i området. Utsnitt fra VR-modell. Ny trase for Vuluvegen, alternativ b) og c)

36 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 36 1c1b 1a Omfangsvurdering konkret trasé for ny lokalveg sør for Reitankrysset: Alternativ a: Intet omfang Alternativ b og c: Middels negativt omfang Konsekvensvurdering konkret trasé for ny lokalveg sør for Reitankrysset: Alternativ a: Ubetydelig konsekvens Alternativ b og c: Middels til stor konsekvens Avbøtende tiltak Dersom vist linjeføring for ny lokalveg velges, vil det beste avbøtende tiltaket være å akseptere større lengdefall i nedre del av veglinja, for eksempel med 10 % stigning i stedet for 8 % Dette forutsetter en fravikssøknad fra gjeldende håndbøker. 10 % stigning vil innebære en bedre situasjon enn dagens stigningsforhold gjennom Vulugrenda/over Vulubrua. Et annet mulig avbøtende tiltak er å finne en annen vegtrasé, alternativt kun opprettholde dagens kjøreveger for alt b) og c), unntatt Vulubrua. Fjernvirkningen av Reitankrysset vil bli begrenset til kryssingen av selve daldraget sett fra E6 og fra lokalvegene med bolighus i området. Omfang reiseopplevelse for delstrekning 1, Reppekrysset-Reitankrysset: På strekningen vil det ikke skje store endringer i kjøreopplevelse. Positive virkninger vil knytte seg til mer oversiktlige og lesbare kryss-områder og avkjørsler i Leistadkrysset og Reitankrysset. Reitankrysset vil bli dårligst ved alternativ c), hvor gående og syklende må ferdes langs påkjøringsrampene. Avskilte tunnelløp og kjørefelt for øst- og vestgående og en fire-feltsvei med rør-midtdeler vil oppleves mer trafikksikker enn dagens situasjon. Tynning i vegetasjon på utvalgte strekninger vil gi bedre utsikt som igjen øker reiseopplevelsen. Økt omfang av fjellskjæringer vil oppleves negativt mht kjøreopplevelse. Omfang og utforming av støyskjermingstiltak er en usikkerhetsfaktor med tanke på framtidig reiseopplevelse.

37 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 37 DELSTREKNING 2 REITANKRYSSET - HOMMELVIKKRYSSET Reitan-Stav Delområdet er hovedsakelig en skogkledd kolle som E6 skjærer gjennom. Vegen stiger opp mot Stav gjestegård som er bygget på tvers av kjørefeltene. Gjestegården ligger høyt og fritt i landskapet og herfra er det utsikt over Trondheimsfjorden og nordover mot Frosta. Fra vegen derimot er utsikten begrenset av tett vegetasjon, slik at utsikten gjennom året varierer. Verdivurdering Reitan-Stav: Middels Skråfoto som viser Stav gjestegård. Vegutvidelse løses ved at dages sideareal under brua tas i bruk til kjørefelt. Utsikt fra Stav Gjestegård over mot Frosta. Her er det ønske om sitteplasser med utsikt!

38 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 38 Kjøreopplevelse, Reitan-Stav: Kjøreopplevelsen preges av Stav Gjestegård som tiltrekker seg oppmerksomheten både på øst- og vestgående. Overnattingsmuligheter, servering, bensinstasjon og rasteplass med lekemuligheter for barn, er gode tilbud til de veifarende. Fra rasteplassen på sjøsiden er utsikten storslagen, men det er behov for tynning i vegetasjonen. Økt vegbredde vil kunne lede til at nærvirkningen av vegen blir mer dominerende på en strekning der det er lite åpent terreng på sidene. Tiltakets omfang, Reitan-Stav: Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje på landsiden i bakkene opp mot Stav, men veksle over til sjøsiden like før passering under Gjestegården. I dette området er ligger vegen med fylling på sjøsiden. Fyllingsomfang/fyllingsskråning må vurderes i den videre prosjekteringer for best mulig totalløsning. Det er plass for 4 felt under Gjestegården. Det vil bli enkelte lave skjæringer inn mot Vulutrøa. Utvidet E6 vil gi liten fjernvirkning i delområdet. Omfangsvurdering Reitan-Stav: Lite negativt Konsekvensvurdering Reitan-Stav: Ubetydelig til liten negativ Stav-Sveberg Delområdet preges av det store boligområdet på Sveberg. Særlig på østgående er hus på den skogkledde kollen godt synlig. Malviksenteret, det store kjøpesenteret som ligger ut mot E6, er også iøynefallende. Store asfaltflater med parkering og kryssområde for avkjøring til Sveberg og Raudmyra gjør også sitt til at området oppleves utflytende. Delområdet er åpent mot nord, og det er utsikt ut i jordbrukslandskapet og over det lille Kinnsettjønna som ligger inn mot bebyggelsen. I sør danner Vassåsen en markert skogkledd ås langs E6 og avgrenser delområdet i denne retningen. En markert skogkledd ravine går ned Svedalen mot nord. På østgående faller terrenget markert etter at Sveberg er passert. Verdivurdering Stav-Sveberg: Middels

39 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 39 Skråfoto som viser delområdet. Vegen går i skjæring inn i Vassåsen vis a vis Kinnsettjønna. Kryss Sveberg. Forholdene for gående er ikke tilfredsstillende. Hele området framstår som uferdig og rufsete, uten den effektivitet og de kvaliteter en forventer av et lokalt viktig kryssområde.

40 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 40 Kjøreopplevelse, Stav-Sveberg: Opplevelsen preges av utsikten mot Malviksenteret og Sparkjøp, parkeringsareal og kryssområdet særlig på vestgående. På vestgående er det etter passering av senteret også utsikt ut i landskapet mot på sjøsiden og til Kinnsettjønna, noe som gir en positiv opplevelse. Mot landsiden oppleves terrenget mer som en vegg. Tiltakets omfang, Stav-Sveberg: Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje mot sjøsiden frem til Kinnsettjønna, men veksle over til landsiden fra tjernet og forbi Sveberg. Selve vegutvidelsen vil ikke medføre store terrenginngrep i sideterrenget bortsett fra en skjæring i Vassåsen forbi Kinnsettjønna. Nytt ruterkryss med rundkjøringer vil bli mer dominerende men også mer lesbart. Det kan gi et «urbant løft» til Sveberg og føre til opprydding i et i dag «uryddig» område. Det er noe fjernvirkning mot veganlegget fra boligområdet på Sveberg. Det er vist et riggområde øst for Kinnsettjønna. Alternativsvurderinger: Kryssområde Sveberg: a) Nytt kryss ved dagens plassering. b) Nytt kryss ca. 50 meter øst for dagens kryss. Alternativet vil gi større muligheter for et ryddig og lesbart vegkryss som kan stramme opp og gi muligheter for en positiv visuell utvikling av Sveberg. Plassering av kryssene vil gi tilnærmet de samme konsekvensene for landskapet. Alternativ 2 med flytting av kryss vil gi et noe bedre arrondert kryssområde. Omfangsvurdering: Alternativ 1a: Lite positivt Alternativ 1b: Lite positivt 1a 1b Konsekvensvurdering: Alternativ 1a: Liten positiv Alternativ 1b: Liten positiv Sveberg-Stavsjøtunnelen Terrenget går bratt ned mot Hommelvik mellom Sveberg og Stavsjøtunnelen. Tett skog hindrer utsikten mot fjorden og bebyggelsen på Grønberg. På østsiden av E6 ligger næringsbygg på brinken av en lavere skrent. Her er det planer for et større næringsområde. Verdivurdering: Liten til middels

41 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 41 Skråfoto som viser delområdet. Næringsområdet skal med tiden utvides. Kjøreopplevelse, Sveberg-Stavsjøtunnelen: Det er i enkelte glimt utsikt til fjorden ved Hommevik. Strekningen preges ellers av skog inn mot vegbanen. På østgående sees portalen til Stavsjøtunnelen når man nærmer seg. Tiltakets omfang, Sveberg-Stavsjøtunnelen: Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje mot landsiden og medføre skjæring på ca. 5-7 meters høyde inn mot næringsområdet. I Brattalia vil veglinjen komme litt lenger ut mot sjøen. Inn mot tunnelportalen til Stavsjøfjelltunnelen er det vist en skjæring på ca. 2-3 meters høyde, og det er vist et riggområde på landsiden av portalen. Tiltakene vil få liten fjernvirkning. 1 Omfangsvurdering, Sveberg-Stavsjøtunnelen: Lite negativt Konsekvensvurdering, Sveberg-Stavsjøtunnelen: Ubetydelig til liten negativ Stavsjøtunnelen-Helltunnelen Delområdet preges av tett skog i et bratt terreng der to trange juv følger henholdsvis Homla og Høybybekken. E6-broen svever høyt over juvet med Homla og krysser Høybybekken på fylling før den følger den bratte siden av Gjevingåsen videre på østgående. Det er liten visuell kontakt med Hommelvik sentrum, men på Sandmark før tunnelportalen til Helltunnelen er terrenget flatere og åpnere med dyrka mark og mindre boligfelt.

42 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 42 E6 går som to felts veg på strekningen med toplankryss ved avkjørselen til Hommelvik. Verdivurdering Stavsjøtunnelen-Helltunnelen: Middels til stor Skråfoto som viser delområdet. Vegen krysser Homla som går i et trangt, dypt juv. Bildet til venstre: Homla bru har 5 spenn. Det er viktig å ivareta naturmiljøet langs Homla (verna vassdrag). Brua er lite synlig fra andre ståsteder enn brua. Bildet til høyre: Portal Stavsjøtunnelen sett fra Homla. Lite attraktiv velkomst inn i tunnelen.

43 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 43 Kjøreopplevelse, Stavsjøtunnelen-Helltunnelen: På den forholdsvis korte strekningen er det ikke langt mellom de to tunnelene; Stavsjøfjelltunnelen og Helltunnelen. Opplevelsen av de dype juvene er dramatisk da vegen svever høyt over Midt-Norges mest markerte canyon. Det er begrenset utsikt ned til Hommelvik og fjorden. Tunnelportalene oppleves lite attraktive å kjøre inn i. Tiltakets omfang Stavsjøtunnelen-Helltunnelen: Det foreligger to alternativer for Helltunnelen: a) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp i Helltunnelen på sjøsiden av dagens E6. Utvidelse av E6 vil medføre en bredere vegkorridor med ny tvillingbro over Homla. Utvidelsen vil skje mot landsiden frem til kryssing av Høybydalen for der å krysse over til sjøsiden. Utvidelsen vil gi kraftige fyllinger flere steder, særlig ned mot Homla og Høybybekken ved kryssing av Høybydalen Det er viktig at fyllinger og landkar ikke kommer i kontakt med vassdraget/forstyrrer elverommet. Strekningen kan optimaliseres for å redusere inngrepene. Alternativet vil medføre fjerning av eksisterende terreng/vegetasjon ved Sandvang like før tunnelportalen og gi nærvirkning. Terrenget er et viktig overgangselement inn mot tunnelen og skjermer også boliger i området for innsyn og støy. Det vil bli skjæringer i fjellsidene ved de nye tunnelportalene. Da fjellet ved Helltunnelen er relativt dårlig, er omfanget av terrenginngrepet usikkert. Hommelvikkrysset er vist som et halvt ruterkryss da det ikke er plass til rundkjøring på landsiden. Det vil bli liten fjernvirkning av tiltaket i delområdet. b) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp i Helltunnelen på landsiden av dagens E6. Utvidelse av E6 vil medføre en bredere vegkorridor med ny tvillingbro over Homla. Utvidelsen vil skje mot landsiden frem til kryssing av Høybydalen for der å krysse over til sjøsiden. Inngrep ved Høybydalen blir tilnærmet som for alternativ 1a. Ved Sandvang vil utvidelsen igjen krysse over til landsiden og gi mindre terrenginngrep ved boligene enn alternativ a. Eksisterende terrengform og vegetasjon vil bli beholdt på sjøsiden mot tunnelområdet. Landalternativet for nytt tunnelpåhugg har en utfordring med tanke på å passere dagens utstikkende og relativt høge fjellskjæring i forkant av nytt tunnelpåhugg. Her vil det bli en enda høyere skjæring, med fjernvirkning sett bl.a. fra tilliggende boligområde i Hommelvika. Et mulig alternativ er en «halvtunnel» gjennom bergnabben. Dette kan evt vurderes nærmere i den videre planleggingen.

44 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 44 Foreliggende 2 alternativer for portal Helltunnelen vest: a) Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel (over) b)tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunnel (under)

45 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 45 Foto over: Utstikkende fjellskjæring vil bli berørt ved nytt tunnelpåhugg på landsiden av Helltunellen, vestre portal. Enten får en høyere skjæring, alternativt kan en «halvtunnel» vurderes i videre arbeidet. 1a) 1b) Omfangsvurdering Stavsjøtunnelen-Helltunnelen: Alternativ a sjøside: Middels negativt Alternativ b landside: Middels negativt Konsekvensvurdering Stavsjøtunnelen-Helltunnelen: Alternativ a sjøside: Middels negativ Alternativ b landside: Middels negativ Omfang reiseopplevelse for delstrekning 2: På strekningen vil det ikke skje store endringer i kjøreopplevelse bortsett fra ved inngangen til Helltunnelen. Positive virkninger vil knytte seg til mer oversiktlige og lesbare kryssområder og avkjørsler på Sveberg og Hommelvik. Avskilte tunnelløp og kjørefelt for øst- og vestgående og en fire-feltsvei med rør-midtdeler som vil oppleves mer trafikksikker. Det er viktig for en god og lesbar kjøreopplevelse at også det nye tunnelløpet i Helltunnelen kommer på landsiden. Tynning i vegetasjon på utvalgte strekninger vil gi bedre utsikt som igjen øker reiseopplevelsen. Omfang og utforming av støyskjermingstiltak er en usikkerhetsfaktor med tanke på framtidig reiseopplevelse.

46 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 46 DELSTREKNING 3 HOMMELVIKKRYSSET - VÆRNESKRYSSET Strekningen Hellstranda-Sandfærhus Delområdet er et flatt areal avgrenset av strandlinjen, jernbanelinjen og av Gjevingåsen i vest. I øst avgrenses delområdet av rullebanene på Værnes flyplass. Hellstranden ligger på sjøsiden av dagens E6 og strekker seg fra Gjevingåsen til Hell. Stranden ligger delvis bak en støyvoll mot E6 og åpent slik at fjorden er synlig fra vegen. Horisonten i landskapsrommet er vid og den lille øya Billedholmen sees like utenfor tunnelportalen i Gjevingåsen. Stjørdalselva renner gjennonm delområdet. Innenfor delområdet er det også flate arealer med dyrka mark både på elvesletten og inn mot Hell jernbanestasjon der det også ligger et større gårdstun. Verdivurdering Hellstranda-Sandfærhus: Middels til stor Oversiktsbilde av utløpet av Stjørdalselva med Hellstranden i forgrunnen.

47 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 47 Bilde til venstre viser Hellstranden sett mot øst og Værnes. E6 går med to felt på strekningen. Bilde til høyre viser Hellstranden sett mot vest. Den markerte Gjevingåsen og Billedholmen sees mot horisonten. Sandfærhusbrua sett oppstrøms Stjørdalselva. Kjøreopplevelse Hellstranda-Sandfærhus: Opplevelsen er ulik på øst og vestgående. På østgående er kontrasten nå man kjører ut av Helltunnelen og møter fjorden slående. Kontrasten mellom den trange tunnelstekningen og det åpne landskapet er stor og oppleves som en «lettelse». Utsynet over fjorden er god i begge retninger og Billedholmen er et blikkfang på vestgående. På vestgående er også det store jordet ut mot utløpet av Stjørdalselva fremtredende. Fra broen over Stjørdalselva er det god utsikt til elveosen og fjorden lenger ute. E6 har to felt på strekningen men vegen oppleves som bred. Tiltakets omfang Hellstranda-Sandfærhus: Utvidelsen av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje på sjøsiden øst for Stjørdalselva. Øst for Stjørdalselva skal det bygges et nytt ruterkryss med rundkjøringer. Det er vist et riggområde på odden ut mot fjorden der det i dag er avkjørsel til Værnes. Det foreligger to alternativer for Helltunnelen:

48 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 48 a) Plassering av påhugg/portal for nytt tunnelløp på sjøsiden av dagens E6. Tunnelportalen vil komme ytterst der fjellet går ned i fjorden og derved skape en ubalanse. Avslutningen av terrenget mot fjorden vil bli «avkappet» og forstyrret. Da fjellet er dårlig er det også usikkerhet knyttet til inngrepets omfang. Det er planlagt en sammenhengende voll fra tunnelportalen og frem til odden ved Stjørdalselva. På utsiden vil det anlegges ny strandlinje med badestrand og gangsti. Det vil bygges ny tvillingbro over Stjørdalselva som vil medføre fyllinger på begge sider av elveosen. b) Plassering av påhugg/portal for nytt tunnelløp på landsiden av dagens E6. Tunnelportalen vil bli mer forankret i terrenget i et mindre sårbart område. Det er planlagt en sammenhengende voll ut mot fjorden som i alternativ 1a, men denne og ny strandsone vil trekkes lenger inn mot land. Likevel vil alternativet gi større rom for utforming av strandsonen. Det vil bygges ny tvillingbro over Stjørdalselva som for alternativ 1a. Skisse over: Nytt påhugg på sjøsiden Skisse under: Nytt påhugg på landsiden

49 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 49 1a 1b Omfangsvurdering Hellstranda-Sandfærhus: Alternativ 1a sjøside: Middels negativ Alternativ 1b landside: Lite negativ Konsekvensvurdering Hellstranda-Sandfærhus: Alternativ 1a sjøside: Middels negativ Alternativ 1b landside: Liten til middels negativ Omfang reiseopplevelse for delstrekning 3 Hellstranda-Sandfærhus: Det vil bli utsikt til fjorden ved Sandfærhusbroen, men ikke langs Hellstranden som i dag. Veganlegget med tvillingbro over Stjørdalselven, kan oppleves mer dominerende på den smale strekningen mellom strandsonen med sammen-hengende voll og jernbanen. I forbindelse med riggområder ut mot fjorden kan eventuell fjerning av vegetasjon gi bedre fjordutsikt. Omfang og utforming av støyskjermingstiltak er en usikkerhetsfaktor med tanke på framtidig reiseopplevelse.

50 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 50 5 SAMLET KONSEKVENSVURDERING 5.1 Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Alternativ Vurdering av konsekvenser for landskap og kjøreopplevelse Delstrekning 1 (Reppekrysset Reitankrysset med Væretunnelen): Dagens E6 ligger godt i landskapet og følger naturlige overganger i terrenget. På grunn av god linjeføring og forankring i landskapet er E6 «robust» for utvidelse som det også på mange strekninger er lagt til rette for. Strekningen har et landskapsbilde som tåler terrenginngrep relativt godt. Terrenget heller gjennomgående mot nord. De høge åsene i sør kaster skygge/demper inntrykket av dagens skjæringer. Eksisterende vegetasjon har også en dempende effekt. Fjernvirkningen av vegen er i dag i de fleste delområder liten og sees av få mennesker. Reiseopplevelse: Dagens tunneler og tunnelportaler oppleves som det mest negative.utsikt til fjord, natur- og kulturlandskap oppleves som det mest positive. De største terrenginngrepene vil komme i forbindelse med vegutvidelse på landsiden. Eksisterende skjæringer vil bli høyere, og nye skjæringer vil bli etablert. Nye og utvidede skjæringer vil får et annet uttrykk enn dagens, da «nytt» fjell både blir lysere og uten selvgrodd vegetasjon/markdekke. Nye kryssområder vil også bli mer omfattende, men samtidig føre til en mer forutsigbar og bedre reiseopplevelse. Tunneler med en kjøreretning og fysisk skille mellom kjøreretningene er et stort pluss for reiseopplevelse og trygghet. Rør-midtdeler som ikke hindrer utsikt er også positivt for reiseopplevelsen. Reiseopplevelsen på strekningen kan forbedres ved planlagt tynning i tett vegetasjon langs E6 slik at utsikten over Trondheimsfjorden og jordbrukslandskapet på utvalgte strekninger blir bedre. Dette må avveies mot å beholde vegetasjonen som visuell skjerm for terrenginngrep. Nye konstruksjoner i anlegget er planlagt med rene, enkle former som ikke overdøver landskapet det står i, men innpasser seg i dette. Portalområdene vil bli utbedret, noe som også vil påvirke både kjøreopplevelsen og det estetiske inntrykket av veianlegget. Omfang og utforming av støyskjermingstiltak er en usikkerhetsfaktor med tanke på framtidig reiseopplevelse. Skjermer langs E6 vil begrense utsikt vesentlig. Det er i KU landskap forutsatt at støyskjermingstiltak i hovedsak løses lokalt. Det er vist områder for massedeponi langs traseen ved Reppe-Være som er uheldig plassert i en skogkledd skråning ned mot E6. Alt.1a-c Alternativsvurderinger Reitankrysset: a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk b) Vulubrua nedklassifiseres til gang og sykkelbru c) Vulubrua fjernes Alternativ 1 vurderes landskapsmessig som det beste alternativet.

51 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 51 Alternativ Vurdering av konsekvenser for landskap og kjøreopplevelse Delstrekning 2 (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen): Landskapet på strekningen er variert, jordbrukslandskapet har større innslag av skogsområder, bolig- og næringsområder. E6 går også på denne strekningen som beskrevet for delstrekning 1 og har liten fjernvirkning bortsett fra på Sveberg. Nytt kryss på Sveberg vil gi en positiv reiseopplevelse ved bedre lesbarhet og gjennom større fokus på estetiske kvaliteter. Alt.1a-b Alt.1a-b Alternativsvurderinger Kryssområde Sveberg: a) Nytt kryss ved dagens plassering. b) Nytt kryss ca. 50 meter øst for dagens kryss. Alternativet vil gi større muligheter for et ryddig og lesbart vegkryss som kan stramme opp og gi muligheter for en positiv visuell utvikling av Sveberg. Alternativ b) med flytting av kryss vil gi et noe bedre arrondert kryssområde, og vurderes som noe bedre landskapsmessig enn alternativ a). Kryssing av Homla vil skje på ny tvillingbro som må tilpasses det dramatiske landskapet på strekningen mellom Stavsjøtunnelen og Helltunnelen. Alternativsvurderinger Helltunnelen portal vest: a) Nytt påhugg legges på sjøsiden for dagens portal b) Nytt påhugg legges på landsiden for dagens portal Begge alternativene medfører betydelige terrenginngrep og er landskapsmessig utfordrende. Omfang av terrenginngrep er usikkert, spesielt for alternativ a), da fjellet på sjøsiden av dagens tunnel er vurdert som dårlig. Ved alternativ a) forsvinner dagens overgangselement (voll og vegetasjon) på yttersiden av veganlegget. Alternativ b) medfører ytterligere inngrep i en allerede høg fjellskjæring. Alternativ b) er allikevel landskapsmessig vurdert som en bedre løsning en a) Alternativ b) er å foretrekke ut fra reiseopplevelse, da nytt tunnelløp kommer på samme side som de to øvrige nye løpene. Alt.1a-b Delstrekning 3 (Hommelvikkrysset-Værneskrysset med Helltunnelen): Landskapet på strekningen er preget av nærheten til Trondheimsfjorden og omfatter en smal strandsone. Terrenginngrepene knytter seg til tunnelportalen i Helltunnelen (øst) og ny tvillingbro over Stjørdalselva. Alternativsvurderinger Helltunnelen portal øst: a) Nytt påhugg legges på sjøsiden for dagens portal b) Nytt påhugg legges på landsiden for dagens portal Alternativ a) er problematisk i forhold til omfanget da det ligger på et sårbart punkt i overgangen land/vann, og tett inntil et friluftsområde. Alternativ b) foretrekkes landskapsmessig. Alternativ b) foretrekkes ut fra reiseopplevelse, da da nytt tunnelløp kommer på samme side som de to øvrige nye løpene. Vegutvidelsen av E6 vil medføre ny opparbeidelse av strandsonen men terrengvoll langs hele strekningen. Kjøreopplevelsen/utsikten til fjorden vil pga. vollen bli mer begrenset.

52 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 52 6 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN 6.1 Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for landskapet enn det framtidige anlegget. Anleggsområdet samt tilkjøringsveger og rigg-/deponiområdene til anlegget vil beslaglegge/berøre et større areal enn det ferdige anlegget. Det er viktig at anleggsutbredelsen vurderes nøye for å minimalisere både de midlertidige visuelle konsekvensene, og de permanente. I anleggsperioden bør eksisterende vegetasjon som forutsettes stå uberørt nær anleggsområdet, markeres/sikres. Det samme gjelder terrengformasjoner og andre landskapselementer. I tillegg til selve veilinja, er generelt tunnelpåhugg og brohoder punkt det er viktig å ha fokus på i anleggsfasen. Anleggsområdene må holdes ryddige, og det kan gjøres nødvendige tiltak med for eksempel hjulvasking for å holde tilkjøringsvegene rene. Det tilrettelegges for revegetering av sidearealene etter hvert som anlegget er ferdig bygd. Konsekvenser for landskapsbildet er i anleggsperioden knyttet til eksponering. Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for landskapet enn det fremtidige anlegget fordi anleggsområdet på den enkelte strekningen vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Vegetasjonen langs traseene må fjernes, noe som medfører at eksponeringen av anleggsområdet samt tilkjøringsvegene til anlegget vil bli stor. For å begrense de visuelle virkningene er det viktig at anleggsområdet ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at det sikres skjermvegetasjon langs anleggsområdet der dette er mulig. Anleggsområdene må holdes ryddige og det må gjøres nødvendige tiltak med for eksempel hjulvasking for å holde tilkjøringsvegene rene. Det tilrettelegges for revegetering av sidearealene etter hvert som anlegget er ferdig bygd. For at vegen så tidlig som mulig skal oppfattes som godt plassert i landskapet, er det viktig å minimalisere inngrep og skader på høyere vegetasjon i anleggsfasen. Midlertidige inngrep forsøkes begrenset, og sidearealer med ny vegetasjon etableres suksessivt etter hvert som anlegget ferdigstilles. For å redusere risikoen for vindfall eller skade på eksisterende vegetasjon som skal bevares, utføres tilpasset hogst. Det skal i reguleringsplanen utarbeides en rigg- og marksikringsplan som videreføres i byggeplanfasen. Det skal blant annet vises hvilke områder som skal bevares, hvilke som skal revegeteres naturlig, samt hvor det skal plantes. 6.2 Konsekvenser i anleggsperioden strekningsvis (vurdering av foreløpig faseplan) Delstrekning 1: Det er vist et område for mulig rigg ved avkjørselen til gamle E6 på Ranheim og på begge sider av tunnelportalen til Væretunnelen.. Det er også vist mulige deponiområder langs traseen.massedeponiene M1 og M2 som er vist på landsiden langs E6, vurderes å være uheldig plassert da de ligger i en bratt skogkledd skråning og er eksponerte.

53 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 53 Ved Reistad er det vist et riggområde R3 som ligger eksponert til på bakketoppen og bør vurderes flyttet. Område R7 ved Øvre Leistad ligger også på et høybrekk i landskapet og bør vurderes trukket lenger øst over «kulen» og ned mot et lite skogholt. Det er vist flere mindre riggområder langs vegtraseen; ved Væretunnelen, Leistadkrysset og Pedersborg. Det er vist et mulig deponiområde ved Væretunnelen på Søre Bjørnstad. Det er vist flere riggområder ved Reitankrysset og et deponiområde ved Vuluvegen. Riggområdene bør trekkes bort fra bebyggelsen ved Reitankrysset. De øvrige riggområdene er mindre konfliktfulle i forhold til landskapet. Delstrekning 2: Det er vist et riggområde øst for Kinnsettjønna. Inn mot tunnelportalen til Stavsjøfjelltunnelen er det er vist et riggområde på landsiden av portalen. Tiltakene vil få liten fjernvirkning og er mindre konfliktfulle i forhold til landskap. Delstrekning 3: Det er vist et riggområde på odden ut mot fjorden der det i dag er avkjørsel til Værnes og på østsiden av utløpet av Stjørdalselva. I forbindelse med riggområder ut mot fjorden kan eventuell fjerning av vegetasjon gi bedre fjordutsikt. Selve elveløpet bør ikke berøres av riggområdene.

54 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 54 7 AVBØTENDE TILTAK, MILJØMÅL OG VIDERE ARBEID 7.1 Avbøtende tiltak anleggsfasen Godt planlagt anleggsfase gir et mer ryddig og forutsigbart anlegg for de kjørende, noe som er positivt for kjøreopplevelsen. Det anbefales utarbeidet en rigg og marksikringsplan som videreføres i byggeplanfasen. Den skal vise blant annet hvilke områder som skal bevares intakt gjennom anleggsfasen. I størst mulig grad unngå berøring av dyrkamark. Skjerming av riggområder og deponiområder. 7.2 Avbøtende tiltak driftsfasen Godt planlagte tiltak for istandsetting og revegetering av berørte areal vil både landskapsmessig og med tanke på kjøreopplevelsen virke positivt. Tilbakeføre mest mulig areal til dyrkbar mark. 7.3 Miljømål I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kan planmyndighet bestemme at det skal utarbeides et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet. Prosjektets plan for Ytre miljø (YM-plan) skal ivareta dette behovet. Landskap bør være egne tema i miljøoppfølgings-programmet i byggefasen. Det bør etableres en faggruppe sammensatt av ulike fagfelt som følger byggearbeidene, der også kompetanse om landskap inngår. Dette kan gjøres i form av en grønn time med byggeledelse og entreprenør en gang i måneden. Slike møter i byggetiden kan samkjøres med tema som nærmiljø og friluftsliv, kulturminner/-miljø og naturmiljø. I henhold til ytre miljøplan (planfasen), er det i prosjektet satt følgende ambisjonsnivå for landskap (anleggsperioden): Utvikling av rigg og marksikringsplaner skal sikre bruk av riktige arter på riktig sted. 7.4 Samlet vurdering av landskapsbilde i anleggsfasen Anleggsperioden kan medføre større negative konsekvenser for landskapet enn det fremtidige veganlegget fordi anleggsområder på strekningen vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Vegetasjonen langs traseene må fjernes, noe som medfører at eksponeringen av anleggsområdene samt tilkjøringsvegene vil bli stor. For å begrense de visuelle virkningene er det viktig at anleggsområdene ikke omfatter mer enn nødvendig areal, og at det sikres skjermvegetasjon langs anleggsområdene der dette er mulig.

55 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 55 Massedeponiene M1 og M2 som er vist på landsiden langs delstrekning 1 øst for Ranheim, vurderes å være uheldig plassert da de ligger i en bratt skogkledd skråning og er eksponerte. Ved Reistad er det vist et riggområde R3 som ligger eksponert til på bakketoppen og bør vurderes flyttet. Område R7 ved Øvre Leistad ligger også på et høybrekk i landskapet og bør vurderes trukket lenger øst over «kulen» og ned mot et lite skogholt. De øvrige områdene for rigg og deponier vurderes til å ha mindre konflikter i forhold til landskapet dersom avbøtende tiltak gjennomføres.

56 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 56 8 USIKKERHETER Omfang og utforming av støyskjermingstiltak er en usikkerhetsfaktor med tanke på framtidig reiseopplevelse. Vi har lagt følgende til grunn for vurderingene: Støyskjermingstiltak avveies på en god måte opp mot ønske om utsikt. Strekningen ligger godt til rette for at mange støyskjermingstiltak kan løses lokalt. Fjellets beskaffenhet vil påvirke omfanget av skjæringene, hvordan skjæringene vil bli seende ut, og behov for sikringstiltak. Vi har lagt følgende til grunn for vurderingene: Strekningen har et landskapsbilde som tåler terrenginngrep relativt godt. Nye og utvidede fjellskjæringer vil kunne formes på en tilfredsstillende måte. Det er usikkerheter knyttet til alternativet med nytt løp for helltunnelen på sjøsiden. Her er det signalisert dårlig fjell, og en må påregne tydelige sår i fjellformasjonen. 9 OPPFØLGING I REGULERINGSPLAN/VIDERE ARBEID Det er viktig å sikre nok areal i reguleringsplanen til at for eksempel fjellskjæringer kan bearbeides på en god måte i det videre arbeidet. Det er viktig med fleksibilitet både med hensyn til helning på skjæring, avrunding av skjæring, samt areal for vegetasjonsetablering i forkant av skjæringer. Areal som er egnet til landbruk skal tilstrebes en helning med maks 1:8. Reguleringsbestemmelser skal i nødvendig grad sikre eksisterende vegetasjon og terreng. Reguleringsbestemmelser skal i sikre tilbakeføring/istandsetting av midlertidige anleggsområder.

57 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap KILDER Referanser Nr Temanotat og arbeidsnotater 1 Konseptrapport formingsveileder 2 Formingsveileder m/vedlegg for strekningen 3 YM-plan (konsept) for planområdet 4 KU Nærmiljø og friluftsliv for strekningen (under utarbeidelse) 5 KU Kulturminner og kulturmiljø for strekningen (under utarbeidelse) Nr Annet grunnlagsmateriale NIJOS nasjonale referansesystem for landskap er benyttet i landskapskartleggingen.. Håndbok 140. Konsekvensanalyser.. Oslo, Håndbok V712. Konsekvensanalyser.. Oslo, Høringsutkast Ulike befaringer i området VR-modell for strekningen Ortofoto for strekningen

58 KU_fagnotat E6 Ranheim-Værnes Landskap 58 Vedlegg 1: Temakart, 8 delområder Landskap Kartet viser verdi i de 8 delområdene