Statens vegvesen. KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø. Utgave: 3 Dato:

Transkript

1 Statens vegvesen KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Utgave: 3 Dato:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Utgave/dato: 3 / 1. des Arkivreferanse: - Oppdrag: Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Oppdragsleder: Truls Tharalsen Fag: Bygg Tema Konsekvensutredning Skrevet av: Rein Midteng, Anders Breili (sluttet mai 2014), Nina Syversen (vannmiljø), Nils-Ener Lundsbakken Kvalitetskontroll: Oddmund Wold Asplan Viak AS www. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammendrag Metode Overordnede karakteristiske trekk Konsekvensanalyse Avbøtende tiltak Forholdet til naturmangfoldloven kap. II Tiltaksbeskrivelse Generelt Tekniske forutsetninger for planarbeidet Hovedkonsept og alternativer Alternativ Om temautredningen Avgrensning av fagområdet Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og forutsetninger Aktuelt bakgrunnsmateriale Temaets status og verdi innenfor influensområdet Naturgeografi Berggrunn og løsmasser Karplanter, lav, moser og sopp Fremmede arter Naturtyper Viltområder og vilttrekk Ferskvannsmiljøer Verneområder Omfang og konsekvens Alternativ 0 referansealternativet...12 Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 3

4 5.2 Delstrekning Delstrekning Delstrekning Landskapsøkologiske trekk og følgeeffekter Samlet konsekvensvurdering Usikkerhet Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak for planfasen Avbøtende tiltak i anleggsperioden Kompenserende tiltak Miljømål Litteratur...33 Figurliste Figur 2 Planavgrensning Figur 3 Normalprofil, bredde skulderkant - skulderkant 21,5 m Figur 4 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ a Figur 5 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ b Figur 6 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ c Figur 7 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (dagens plassering) Figur 8 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (ny plassering) Figur 9 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen sjøside, vest Figur 10 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, vest Figur 11 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, sjøside, øst Figur 12 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, øst Figur 1. Konsekvensviften. Etter Statens vegvesen, Håndbok 140 (HB 140) Figur 2. Hovedtrekk i berggrunnsgeologien i området (NGU 2014) Figur 3. Løsmasser i området (NGU 2014) Figur 4. Hovedtrekk i berggrunnsgeologien i området (NGU 2014) Figur 5. Løsmasser i området (NGU 2014) Figur 6. Berggrunnsgeologien i området (NGU 2014) Figur 7. Løsmasser i området (NGU 2014) Figur 8. Tindvedkjuke (Phellinus hippophaëicola) er rødlistet som «Sterkt truet» (EN) og forekommer på tindved i tindvedkrattene i strandeng og strandsump ved Sandfærhus. Foto: Anders Breili, Figur 9. Naturtypelokaliteter Delstrekning Figur 10. En ravinedal ved Reppesbekken er kartlagt som naturtypelokalitet. Utrasinger av marin leire er typisk i slike miljøer Foto: Anders Breili Figur 11. Naturtypelokaliteter Delstrekning Figur 12. Naturtypelokaliteter Delstrekning Figur 13. Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs Delstrekning 1. Rådyr er merket rødt og elg blått. Kilde: 56 Figur 14. Vilttrekk på Delstrekning 1 Reppe Reitankrysset Figur 15. Viltområder Delstrekning Figur 16. Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs Delstrekning 2. Rådyr er merket rødt og elg blått. Kilde: 62 Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 4

5 Figur 17. Vilttrekk på Delstrekning 2 Reitankrysset Hommelvikkrysset Figur 18. Viltområder delstrekning Figur 19. Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs Delstrekning 3. Rådyr er merket rødt og elg blått. Kilde: 67 Figur 20. Viltområder Delstrekning Figur 21. Sagelvas kulvert under eksisterende E6 er tilrettelagt for at fisk skal kunne passere Figur 22. Nedre del av Vikelva ( 4 Figur 23. Reppesbekken ( 4 Figur 24. Værebekken ( 4 Figur 25. Vikhammerelva ( 4 Figur 26. Haugsbekken ( 4 Figur 27. Sagelva ( 4 Figur 28. Kulverten i Høybybekken i Hommelvik vurderes som et betydelig vandringshinder for sjøørret. I tillegg til noe høydeforskjell ved utløpet av kulverten er det berg og bratt nedenfor. Selve kulverten har sannsynligvis for høy vannhastighet. Foto: Anders Breili, Figur 29. Sagelva ( 7 Figur 30. Vulubekken/Sandviksbekken ( 7 Figur 31. Midtsandbekken ( 7 Figur 32. Stavsbekken ( 7 Figur 33. Kinnsettjørna ( 7 Figur 34. Grønbergsbekken ( 7 Figur 35. Sollielva ( 8 Figur 36. Homla ( 8 Figur 37. Høybybekken ( 8 Figur 38. Hestmarkbekken/Sandbekken ( 10 Figur 39. Kvithamarbekken ( 10 Figur 40. Stjørdalselva, nedre del ( 10 Figur 41. Utløpet av Stjørdalselva( 10 Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 5

6 0 SAMMENDRAG 0.1 Metode Deltema Naturmiljø er utredet iht. metoden for konsekvensanalyser (Statens vegvesens håndbok 140, Statens vegvesen 2006). Utredningen følger en tre-trinns prosedyre med (i) beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet, (ii) en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører og (iii) en vurdering av konsekvens basert på konsekvensvifta i håndbok 140. Verdivurderingene i utredningen for naturmiljø forholder seg til enkeltlokaliteter, viltområder og vilttrekk, ferskvannsmiljøer og verneområder i influensområdet. Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 2006, Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Se for tidligere kartlagte naturtypelokaliteter og viltområder. 0.2 Overordnede karakteristiske trekk Naturgeografisk ligger influensområdet i hovedsak i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Trolig forekommer også innslag av boreonemoral sone på spesielt gunstige steder, for eksempel i området omkring Værnes. Området ligger i Trondheimsfeltet hvor berggrunnen består av omdannede bergarter av sedimentær og vulkansk opprinnelse. Bergartene veksler mellom gråvakke, omdannet basalt, ryolitt, fylitt, sandstein, skifer og metagråvakke (NGU 2014). Enkelte delområder preges av marine strandavsetninger og havavsetninger bestående av marine leirer. Flere steder har bekker skåret seg ned i løsmassene og dannet raviner. Området er i stor grad preget av intensivt drevne landbruksarealer, sterkt hogstpåvirket skog og tekniske inngrep, noe som gir begrenset grunnlag for artsrik flora og krevende arter. Lauvblandingsskog og gråor-heggeskog har jevnt over forekomster av vidt utbredte og vanlige arter. Rik berggrunn kan likevel gi grunnlag for enkelte miljøer med en relativt artsrik flora i tilknytning til berg og lågurtskog. Helltunnelen er kjent som et område for rikere planteliv og utløpet av Stjørdalselva, ved Sandfærhus, består av bl.a. strandeng, grunntvanns- og bløtbunnsområder som er viktige områder for fugl, spesielt under vårtrekket. Flere av elvene som krysser dagens E6 har funksjon som gyteelver for sjøørret. Stjørdalselva er definert som et nasjonalt viktig laksevassdrag. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 6

7 0.3 Konsekvensanalyse Verdivurdering Områder med spesielle verdier for biologisk mangfold er identifisert og verdivurdert iht. metodikk i Håndbok 140. Det har grovt sett vært lagt til grunn en sone på inntil 200 m fra det planlagte vegtiltaket som utredningens influensområde. Enhetene som er verdivurdert er sortert i kategoriene naturtypelokaliteter, vilttrekk/-områder og vannmiljøer. Beskrivelse av de ulike lokalitetene er presentert i tabellform med verdivurdering i rapport for naturmiljø. Fullstendige lokalitetsbeskrivelser for naturtypelokaliteter foreligger som vedlegg til rapporten. Her presenteres kun en kort beskrivelse av de mest verdifulle lokalitetene innenfor de ulike delstrekningene. En fullstendig oversikt over registrerte rødlistearter foreligger i fagnotatet for naturmiljø. I dette sammendraget nevnes kun enkelte rødlistearter under beskrivelsen av de enkelte delstrekningene. Delstrekning 1 Reppekrysset - Reitankrysset Det er i alt vurdert 21 naturtypelokaliteter innenfor delstrekningens influensområde. Det er registrert 18 lokaliteter med middels eller middels til stor verdi og tre lokaliteter med stor verdi for biologisk mangfold iht. kriterier for verdivurdering i håndbok 140. Flere av disse er lokaliteter som er tilknyttet bekker med kantsoner eller ravinedaler i området vest for Leistadåsen. Det er registrert gammel lauvblandingsskog flere steder langs traseen, tre lokaliteter med gammel barskog og én lokalitet med rik sumpskog. Lokalitetene med stor verdi er bekkedraget ved Vikhammerelva, som har ravinepreg med innslag av gråorheggeskog, en lokalitet med sørboreal blandingsskog sør for E6 ved Leistadåsen og bekkedraget ved Sagelva. Ved Vikhammerelva er det nevnt et funn av mandelpil som har status som sårbar (VU) på rødlista. Det er også registrert flere rødlistede lavarter i tilknytning til eldre barskog og baserike bergvegger. I Sagelva er det registrert forekomst av elvemusling (VU) og partier med gråor-heggeskog i kantsonene. Basert på statistikk for viltpåkjørsler er det identifisert flere trekkveier for elg og rådyr langs vegstrekningen. Området mellom krysset ved Leistadåsen og Leistadkrysset er det stedet på strekningen Ranheim-Værnes hvor det er registrert størst antall påkjørsler av rådyr. Det er kjente hekkelokaliteter for sårbare rovfuglarter innenfor influensområdet, herunder 1-2 hekkelokaliteter for hønsehauk. Området Reppe Være Revset er karakterisert som et jaktområde for flaggermus, men det er ikke spesifisert hvilke flaggermusarter som er i området. Flere av bekkene er definert som viktige gytebekker for sjøørret, men inngrep i forbindelse med jernbane, industri og landbruk har redusert funksjonen for sjøørret. Enkelte av vassdragene kan ha betydning for Ål (CR). Av de seks vassdragene som er vurdert er Vikhammerelva og Sagelva, gitt verdien middels til stor. På grunn av inngrep og forurensning er statusen til disse vassdragene imidlertid vurdert som hhv. «antatt svært dårlig» og «dårlig». Delstrekning 2 Reitankrysset Hommelvikkrysset Det er registrert seks naturtypelokaliteter med verdi middels og middels til stor innenfor en sone på 200 m fra vegtiltaket på delstrekningen. En lokalitet ved Stavbekken, vest for Svebergkrysset består av en ravine med gråor-heggeskog. Sør for Homla bru er det registrert to lokaliteter med baserik bergvegg der det er funnet rødlistede mosearter som hvithodenål (NT), granbendellav (VU) og grannlommemose (VU). Høybybekken, sør-øst for Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 7

8 Hommelvik, er et viktig bekkedrag med mulighet for oppvandring av sjøørret. Det er imidlertid et hinder ved E6 som begrenser oppvandringen Red.anm. Statens vegvesen: Dette er et naturlig hinder nedstrøms pga bratt berg som begrenser oppvandring. I tillegg er kulvert under E6 et vandringshinder. Det er registrert flere vilttrekk med lokal verdi langs E6 på delstrekningen. Viltet kan vandre over Stavsjøfjelltunnelen og benytter også enkelte underganger på strekningen, bl.a. under brua over Homla. Eksisterende E6 utgjør imidlertid en barriere for viltet. Etablert midtrekkverk i betong forsterker barriereeffekten for småvilt på enkelte strekninger. Over Gjevingsåsen er det registrert en viltlokalitet med stor verdi som er funksjonsområde for storfugl, beiteområde for elg og inneholder gammel skog som er definert som funksjonsområde for spetter. Det er registrert potensielle rovfugllokaliteter i området. En lokalitet på delstrekningen er registrert som en fast hekkelokalitet for rovfugl med påvist aktivitet i Informasjonen om lokaliteten er unntatt offentlighet. Det er registrert åtte bekker/elver på strekningen med verdier for biologisk mangfold. Flere av disse har tidligere hatt en viktig funksjon som gytebekker for sjøørret, men er nå sterkt påvirket av inngrep. Elva Homla er gitt en stor verdi for biologisk mangfold. Homla er et varig vernet vassdrag og er definert som det viktigste vassdraget for laks og sjøørret i Malvik kommune Delstrekning 3 Hommelvikkrysset Værneskrysset Øst for den sørvestre åpningen av Helltunnelen er det tidligere kartlagt en liten lokalitet med sørvendt berg (Sandvang SØ). For øvrig er det på åsen over Helltunnelen og i Håmårsberget tidligere kartlagt flere naturtypelokaliteter med kalkskog og intermediær myr. De største naturverdiene knyttet til influensområdet befinner seg omkring utløpet av Stjørdalselva. Det opprinnelige deltaområdet her er sterkt fragmentert i form av utbygging av flyplass, eksisterende E6, jernbane og andre inngrep. Mellom Billettholmen, Hell og flyplassen er det kartlagt flere naturtypelokaliteter med bløtbunnsområder og strandeng. Det er også kartlagt viltområder, i form av overvintrings-, beite- og rasteområder for fugl, som delvis overlapper med naturtypelokalitetene. Området har en spesiell funksjon for fugl under vårtrekket. Stjørdalselva er for øvrig en nasjonalt viktig lakseelv og har også oppgang av sjøørret. Det er registrert leveområde for oter i elva. Naturtypelokaliteter som grenser direkte mot E6 er definert som strandeng og strandsump. Området mellom E6/Hellkrysset og jernbanen er gitt verdi svært viktig, mens området på vestsiden av E6 er gitt verdi B. Mellom E6/Hellkrysset og Langøra ligger for øvrig ei bukt med et bløtbunnsområde og verdi svært viktig. Bløtbunnsområdet langs Hellstranda er kartlagt som naturtypelokalitet med verdi svært viktig Omfang og konsekvens Delstrekning 1 Reppekrysset Reitankrysset Lokalitet med middels til stor verdi ved Reppesbekken vil kunne bli noe berørt ved utvidelse av vegen. Det samme gjelder lokaliteten med gammel lauvskog med middels verdi sør for E6 ved Være. Det forutsettes her at naturverdier over Væretunnelen ikke vil bli berørt av utbyggingen. Lokaliteten med gammel barskog sør-vest for tunnelen kan bli berørt av inngrep i forbindelse med flytting/utvidelse av eksisterende anleggsområde. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 8

9 I forbindelse med omlegging av driftsvegen på nordsiden av E6 ved Revset vil lokaliteten med gammel lauvblandingsskog bli påvirket negativt. Lokaliteten med sørboreal blandingsskog på nordsiden av Leistadåsen er vurdert til å ha stor verdi for biologisk mangfold. Omfanget er vurdert til å være middels til stort negativt og konsekvensen for denne lokaliteten er stor negativ. Tiltaket vil ha en middels negativ konsekvens for fire av de 20 øvrige naturtypelokalitetene på delstrekningen, og liten negativ for fire lokaliteter. Flere av de registrerte viltlokalitetene er vurdert til å få en liten negativ konsekvens. For vassdragene Vikelva, Vikhammerelva og Sagelva er konsekvensen vurdert som liten/middels negativ eller middels negativ. Tiltaket vurderes samlet til å ha en middels negativ konsekvens (- -) for naturmiljø på delstrekningen. Delstrekning 2 Reitankrysset Hommelvikkrysset Konsekvensen av tiltaket er vurdert som ubetydelig for tre av de seks registrerte naturtypelokalitetene i delstrekningens influensområde. For de to lokalitetene med baserike bergvegger sør for Homla bru er tiltaket vurdert til å få hhv. middels til stor negativ og middels negativ konsekvens siden de ligger tett opp til arealet som inngår i vegutvidelsen. Lokaliteten ved Høybybekken er vurdert til å få en liten negativ konsekvens. Tiltaket innebærer utvidelse av veganlegget innenfor registrerte viltlokaliteter og vil øke lengden på viltkryssinger. Konsekvensen er vurdert som liten negativ for flere av viltlokalitetene. Forstyrrelser i anleggsfasen vil kunne forstyrre registrerte rovfugl i hekkeperioden og konsekvensen for denne lokaliteten er derfor vurdert som liten til middels negativ. I driftsfasen vil avrenning av vaskevann fra Stavsjøfjelltunnelen kunne påvirke vannkvaliteten i Homla. Anleggsvirksomheten vil kunne føre til tilslamming i anleggsfasen. Konsekvensen er vurdert som middels negativ for dette vassdraget. Av samme årsaker er konsekvensen for Høybybekken vurdert som middels negativ. Tiltaket vurderes samlet til å ha en middels negativ konsekvens (- -) for naturmiljø på delstrekningen. Delstrekning 3 Hommelvikkrysset Værneskrysset På denne delstrekningen planlegges utvidelsen av E6 på sjøsiden. Ved Hellstranda vil tiltaket kunne innebære inngrep i bløtbunnsområder med stor verdi ved utløpet av Stjørdalselva. Konsekvensen her er vurdert til å være middels til stor negativ. Utvidelsen av vegen er vurdert til å få tilsvarende konsekvens for sørlige deler av bløtbunnsområdet vest for Værneskrysset (Vikanbukta Sandfærhus N) som har en middels verdi for biologisk mangfold. Konsekvensen for strandenglokaliteten som ligger helt inntil dagens E6 ved Værneskrysset er fastsatt til middels negativ. Øvrige registrerte naturtypelokaliteter på delstrekningen vil ikke bli direkte påvirket av tiltaket. Bygging av ny Helltunnel kan redusere muligheten for rådyr til å forflytte seg over tunnelportalen. Anleggsarbeidet vil kunne ha en forstyrrende effekt på fugl i deltaområdet ved Stjørdalselvas utløp. I driftsfasen vil avrenning av vaskevann fra Helltunnelen kunne drenere ut mot Sandbekken/Hestmarkbekken i vest og mot Stjørdalselvas utløp i øst. Dette vil kunne ha en negativ konsekvens for vannmiljøet i disse vassdragene. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 9

10 Tiltaket er samlet vurdert til å ha middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) for naturmiljø på delstrekningen. En sammenstilling av konsekvensutredningen for de tre delstrekningene, jf. vurderinger i kap , og 5.4.2, er vist i tabellen under. Samlet konsekvens for naturmiljø er vurdert som middels negativ. Det er noe usikkerhet knyttet til i hvilket omfang tiltaket vil påvirke naturverdiene ved Hellstranda og Stjørdalselvas utløp negativt. Det er trolig gode muligheter for å begrense de negative effektene ved inngrep i dette området noe. Samlet konsekvens er derfor vurdert som middels negativ for hele planstrekningen. Delstrekning Konsekvens / Samlet konsekvens Alternative løsningsforslag Det foreligger flere alternativer til kryssløsninger ved Reitankrysset og Svebergkrysset. Valg av løsning her vil ikke ha en nevneverdig påvirkning på registrerte naturverdier. Nytt tunnelløp for Helltunnelen vurderes etablert enten øst eller vest for eksisterende tunnel. Forutsatt at tunnelutbyggingen ikke vil påvirke grunnforholdene over tunnelen vil ikke valg av løsning her påvirke de registrerte naturmiljøverdiene i området. 0.4 Avbøtende tiltak Tiltak i planfasen Følgende avbøtende tiltak vil kunne innarbeides i planen for å redusere negative konsekvenser for natumiljø: Viltpassasjer: Dagens E6 utgjør en barriere for vilt og i forbindelse med vegutvidelse bør det etableres åpne midtdelere på hele strekningen Ranheim Værnes. Åpne midtdelere vil kunne gjøre det lettere for småvilt og krysse vegen, og forhindre at vilt fanges i vegbanen. For å legge til rette for flaggermus som krysser vegen anbefales det etablering av jordvoll og beplantning langs E6 ved Være. Etablering av viltgjerder og egnede kryssinger vil redusere risiko for viltpåkjørsler Vandringshindere: Vandringshinder i kulvert i Vikhammerelva må utbedres for å forbedre vandringsmuligheter for fisk. Tiltak i Høybybekken må vurderes nærmere. Berg i bekken og eksisterende kulvert under E6 utgjør et vandringshinder for fisk. Åpning av grøntkorridor: Det bør åpnes en grøntkorridor langs Sagelva gjennom Reitankrysset. Åpning av kulvert gjennom krysset vil være positivt for vassdragsmiljøet, men også vegetasjonsbelte over eksisterende kulvert kan vurderes.inngrep i intakte deler av Sagelva oppstrøms E6 må unngås. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 10

11 Ivareta kantsoner mot innsjøer og bekker: Det er viktig at man minimerer unødvendige hogster og inngrep i kantsoner mot bekker og vann både fordi kantsoner er et viktig livsmiljø for mange arter, viktige spredningskorridorer for mange arter (spesielt i et landskap med så mye fulldyrket mark) og kantsoner bufrer forurensninger. Det er viktig å opptre så arealminimerende som mulig ved inngrep ved og nær vann og vassdrag. Kantsoner bør også restaureres. Hindre unødvendig inngrep på naturtypelokaliteter: Det er svært viktig at grensene til naturtypelokaliteter merkes opp i terrenget med sperrebånd slik at man unngår unødvendige inngrep på lokaliteter i anleggsperioden. Videre er det viktig å ta i bruk så små arealer som mulig ved naturtypelokaliteter. Slike vilkår bør inngå i kontrakter med entreprenører. Utarbeidelse av marksikringsplan: For å redusere omfanget av inngrep i naturtypelokaliteter anbefales det at det utarbeides en marksikringsplan der vegutvidelse kommer i berøring med spesielt verdifulle lokaliteter. Dette gjelder lokaliteter i Leistadåsen, på begge sider av Homla, og naturtypelokaliteter med bløtbunnsområder og strandeng og strandsump ved Hellstranda og Hellkrysset. Sikring av naturtypelokaliteter gjennom plan og bygningsloven: Det vil være en positiv konsekvens dersom naturtypelokaliteter reguleres til formål naturbevaring i det kommende reguleringsplanarbeidet. Det bør da utarbeides bestemmelser som forbyr tekniske inngrep og hogst i disse lokalitetene. Grunneier må selvfølgelig kompenseres økonomisk. Man vil da sikre viktige naturverdier som er registrert i planområdet i forbindelse med konsekvensutredningen, som man har brukt ressurser på å unngå inngrep i, men som allikevel ikke er sikret mot uheldige inngrep som skogsdrift og hogst. Lokaliteter med høyest verdi må naturlig nok prioriteres. Det mest åpenbare eksemplet i denne konsekvensutredningen er lokalitetene i Leistadåsen, på begge sider av Homla, og naturtypelokaliteter med bløtbunnsområder og strandeng og strandsump ved Hellstranda og Hellkrysset. Sikring av naturtypelokaliteter gjennom naturmangfoldloven: Naturtypelokaliteter i skog i planområdet, og hvor Statens Vegvesen er i forhandlinger om ekspropriasjon av deler av eiendommen til vegformål, bør vurderes sikret permanent som et verdifullt skogsmiljø som et avbøtende/kompenserende tiltak. Mellomlagring av masser/deponi: Det er viktig at anleggelse av permanente deponi eller mellomlagring av masser legges utenom naturtypelokaliteter. Det er videre viktig med tildekking av mellomlagrede masser for å hindre borttransport av masser med regn samt at eventuelt sigevann ikke medfører transport av masser ut av deponi og inn i sårbare resipienter. Unngå spredning av fremmede arter: Det er en svært stor utfordring å hindre spredning av fremmede arter, og det er spesielt fremmede plantearter som er aktuelle i denne saken. Tilkjørte masser kan være forurenset av fremmede arter. På samme måte er det viktig at eventuell fjerning av masser fra området som inneholder fremmede arter blir fraktet til et mottak som kan destruere dette på godkjent måte. Her bør man benytte «best practice» ved anleggsstart. Unngå vannforurensning: Ved rigg-, anleggs- og tverrslagsområder er det viktig å unngå avrenning til vann og vassdrag av nitrogenholdige forbindelser, større partikkelmengder samt oljekomponenter og eventuelt andre organiske miljøgifter. Dette kan i verste fall føre til død for ferskvannsfisk og ferskvannsorganismer (inkl rødlistearter) samt tilslamming av Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 11

12 gyteplasser. Man bør være spesielt aktsom i anleggsfasen i nærheten av spesielt viktige områder for biologisk mangfold som Stjørdalselva. Det skal etableres rensedammer for oppsamling av alt overvann fra dagsonen og tunnelvaskevann se for øvrig «Drøftingsnotat rensing av overvann» av levert i forbindelse med teknisk plan for beskrivelse av renseprinsipper Tiltak i anleggsfasen Riggområder må ikke etableres slik at de berører naturtypelokaliteter. En må være spesielt oppmerksom på de store naturverdiene i området omkring utløpet av Stjørdalselva, og riggområdet må plasseres utenom naturtypelokaliteter i dette området. Inngrep i Stjørdalselva, som er et nasjonalt viktig laksevassdrag, må avklares spesielt med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fremmede arter må kartlegges før anleggsarbeider igangsettes. En må være oppmerksom på at floraen av fremmede karplanter er i stadig endring, slik at det ikke må gå for lang tid fra kartlegging til anleggsfasen. Tiltaksplan for bekjemping av spesielt problematiske arter må utarbeides. Ved kartlegging og tiltaksplan mht. fremmede arter bør områder omkring utløpet av Stjørdalselva prioriteres spesielt. Det kan være behov for å tilpasse driftstider (sprenging og øvrige anleggsarbeider) i forbindelse med en sårbar rovfugl-lokalitet (lokalisering er unntatt offentlighet). Forstyrrende aktivitet bør unngås i perioden februar mai. Hensyn bør avklares nærmere med Fylkesmannen/SNO. Det bør ikke gjennomføres anleggsarbeid ved utløpet av Stjørdalselva under fugletrekket. Hensyn bør avklares nærmere med Fylkesmannen. Spesielle tiltak med hensyn til forurensing og vannmiljø: Partikkelavrenning: Dette omfatter partikler fra utgravde masser og steinstøv dannet ved boring og sprengning. For fisk og andre akvatiske dyr anses steinstøvet å være farligst, på grunn av skarpe kanter som kan skade gjellene. Deponering av sprengstein sprenging i vannmiljø kan føre til skader på lokale fiskebestander. Også naturlige partikler, for eksempel leirpartikler, kan være skadelig i høye konsentrasjoner. Følgende avbøtende tiltak er aktuelle: a. Etablere avskjærende grøfter for overflatevann inn i anleggsbeltet, samt etablering av dammer/vegetasjonsfiltre/kompakte sedimenteringsanlegg nedstrøms avrenningspunkter. b. Reduksjon av steinstøv: Omlasting av sprengstein, evt. spyling av sprengstein. Plassering av sprengstein i områder med liten mulighet for avrenning nedstrøms. Lufting for å få omdanning fra ammonium til nitrat, lokalisering av deponi spesielt viktig. Rensing i våtmarksfilter. Nedslamming: Sedimenter fra anleggsfasen vil, avhengig av vannføring og vannhastighet transporteres og avsettes i vassdrag og vannforekomster. Dette kan skade bunndyrfaunaen, gjøre skade på egg og yngel og føre til redusert kvalitet på viktige gyteområder. Store deler av utredningsområdet har avsetninger av marine leirer, og anleggsvirksomhet i disse områdene kan skape særlig risiko for nedslamming av vassdrag. Følgende avbøtende tiltak er aktuelle: a. Etablere avskjærende grøfter for overflatevann inn i anleggsbeltet, samt. etablering av dammer/vegetasjonsfiltre/kompakte sedimenteringsanlegg nedstrøms avrenningspunkter. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 12

13 b. Generelt må tilslamming av vassdrag unngås og det må etableres fordrøyningsbasseng og jordvoller for å forhindre slam og avrenning av partikkelholdig vann. Generelt bør inngrep i vassdrag bare skje i perioden 15. juni til 15. september. Nitrogenavrenning: Rester fra uforbrent sprengstoff kan gi betydelige mengder både ammonium (NH 4 + ) og nitrat (NO 3 - ) i avrenningsvannet. Både nitrat og ammonium bidrar til økt algevekst i vann. Deponering av sprengstein i vannmiljø, kan derfor føre til eutrofiering av vassdrag. Følgende avbøtende tiltak er aktuelle: a. Reduksjon av avrenning av nitrogen: Deponering i områder med mindre sårbare resipienter nedstrøms. I vassdrag med stor vannføring vurderes dette lite problematisk gitt at det ikke er avrenning av ammonium som er akutt giftig for fisk. Lufting av sprengstein før bruk (omdanning fra ammonium til nitrat som ikke akutt giftig)/deponiering ved mindre sårbare resipienter. Avrenning fra betong: Bruk av sprøytebetong, vask av betongbiler eller annen håndtering av betong kan gi sterkt forhøyet ph i avrenningsvannet. Dette kan føre til etseskader hos fisk og andre vanndyr, og hos dyr og mennesker som eventuelt drikker av vannet. Ved ph over 8 omdannes ammonium til ammoniakk (NH 3 ), som er akutt giftig for fisk. Noen typer tilsatsstoff for betong inneholder for øvrig aluminiumsulfat, som er akutt giftig for fisk. a. Avbøtende tiltak - reduksjon av avrenning av ammonium: Lufting av sprengstein før bruk (omdanning fra ammonium til nitrat som ikke akutt giftig)/deponiering ved mindre sårbare resipienter. Drivstoffspill og andre kjemikalier: Det vil hovedsakelig være forurensninger knyttet til anleggs- og riggområder som gir størst risiko for utslipp. Fysisk skade på drivstofftanker etc. kan føre til dieselutslipp med forurensning av grunnen og skade på vannlevende organismer. Også spill av hydraulikkolje pga. hydraulikkslanger som ryker kan føre til utslipp av oljekomponenter kan ha både en akutt gifteffekt og en langvarig effekt (misdannelser) for fisk og andre ferskvannsorganismer. Aktuelle avbøtende tiltak er plassering av riggområder i mindre sårbare resipienter eller evt. oljeavskiller/oppsamling av vann nedstrøms utsatte områder. 0.5 Forholdet til naturmangfoldloven kap. II Som det fremgår av naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet i arealplanleggingen. En vurdering av planen opp mot disse bestemmelsene skal fremgå av beslutningsgrunnlaget. En vurdering av reguleringsplanen for E6 Ranheim-Værnes, iht. nml. 8-12, er presentert under. Lovteksten er vist i kursiv. 8 krav til kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det er innhentet kunnskap om naturmiljøet i planens influensområdet fra Miljødirektoratets naturbase, Artsdatabankens artskart, hjorteviltregisteret og rapporter/dokumentasjon som er mottatt fra Trondheim og Malvik kommune. Materialet som er tilsendt fra kommunene består blant annet av vannøkologiske undersøkelser av sjøørretbekker, bunndyrundersøkelser og vannovervåking av bekker. Både Trondheim og Malvik kommune har bidratt med annen Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 13

14 informasjon om vilt. Naturtypekartlegginger som ikke har vært publisert i naturbase er også tilgjengeliggjort. I forbindelse med forberedelsene til oppstart av planarbeidet med ny E6 Ranheim Værnes er det gjennomført en botanisk/vegetasjonsmessig undersøkelse av en del områder som kan bli direkte berørt av den nye vegtraséen (Riise & Isdahl 2013). Det foreligger for øvrig et ganske omfattende materiale av både eldre og nyere rapporter i forbindelse med tidligere undersøkelser innenfor influensområdet. Planens påvirkning på naturmangfoldet er utredet i konsekvensutredningen, og kravet til kunnskapsgrunnlaget vurderes å være oppfylt. 9 føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Tiltakshaver, Statens vegvesen, vurderer at konsekvensutredningen redegjør tilstrekkelig for planens virkninger for naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Dagens E6 medfører barrierevirkning for vilt. Ved utvidelse av vegen vil barriereeffekten kunne øke, ved at vegen blir bredere, i tillegg til at underganger og kulverter som i dag har en funksjon for vilt blir lengre og mindre attraktive å benytte. Det er ikke ønskelig at elgen oppholder seg mellom E6 og sjøen og viltkryssinger dimensjoneres derfor i første omgang for rådyr. Elgstammen i området vil få et redusert leveområde og fravær av elgbeite på sjøsiden av E6 vil kunne påvirke vegetasjonsbildet noe i dette området. Dagens E6 har tett midtrekkverk noe som medfører at spesielt mindre vilt kan bli fanget i vegbanen dersom de forsøker å krysse vegen. Dette medfører stor risiko for påkjørsel. Ombygging til en løsning med åpent midtrekkverk i forbindelse med utvidelse av vegen vil kunne bidra til redusere barriereeffekten av E6 for småvilt. På den annen side vil økt trafikk og bredere veg kunne øke risikoen for påkjørsler, slik at det er vanskelig å vurdere hvor positiv effekt dette vil ha. Det er omfattende arealer med dyrka mark langs E6, og disse arealene antas å ha svært begrensete verdier mht. biologisk mangfold. Ved siden av noe arealbeslag i dyrka mark, vil det i første rekke bli arealbeslag i skog. Verdifulle skogmiljøer vurderes å være godt fanget opp gjennom naturtypekartlegging langs vegtraséen. I tilknytning til dyrka mark er det spesielt vest i utredningsområdet en del arealer med løvblandingsskog som i dagens tilstand ikke er vurdert som så verdifulle at de er kartlagt som naturtypelokaliteter eller viltområder, men som innen en tidshorisont på år vil kunne bli verdifulle naturmiljø dersom de ikke hogges og arter vandrer inn fra nærliggende verdifulle skogsmiljøer. Av landskapsøkologisk betydning er også hvordan krysning av bekkedrag/elver gjennomføres. Gjennom avbøtende tiltak bør man forsøke å unngå å skape barrierer for Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 14

15 forskjellige organismegrupper. Området ved Stjørdalselvas utløp har en betydning som rasteområde for trekkfugl. Ytterligere nedbygging av dette området vil kunne ha en negativ konsekvens på et landskapsøkologisk nivå, spesielt i anleggsfasen dersom det innebærer forstyrrelser for fugletrekket. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Statens vegvesen vil bære kostnader ved gjennomføring av eventuelle avbøtende tiltak for å begrense skader på naturmangfoldet. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det foreligger forslag til avbøtende tiltak som retter seg mot hhv. planleggings- og anleggsfasen. Det er utarbeidet en plan for ytre miljø som også beskriver aktuelle tiltak, og som vil benyttes som utgangspunkt for utbyggingen. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 15

16 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Planstrekningen starter mellom Reppebrua og Vikelvvegbrua på Ranheim i Trondheim kommune, går gjennom hele Malvik kommune og avslutter ved Værneskrysset i Stjørdal kommune. Strekninga er totalt 22,9 km lang, og delt opp i 3 parseller: Reppe Reitan (9 km), Reitan Hommelvik (7,5 km) og Hommelvik Værnes (6,4 km). Det skal utarbeides tre reguleringsplaner for strekningen. De ulike strekningene er definert slik: Delstrekning 1 (Reppekrysset Reitankrysset med Væretunnelen) Delstrekning 2 (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen) Delstrekning 3 (Hommelvikkrysset-Værneskrysset med Helltunnelen) Figur 1 Planavgrensning Konsekvensutredningen gjelder for hele strekningen samlet og omfatter i tillegg lokalvegnettet (Fv 950) som en del av influensområdet. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 16

17 1.2 Tekniske forutsetninger for planarbeidet Utforming og normalprofil Vegen er prosjektert etter dimensjoneringsklasse H7+ som anbefalt i Forprosjekt E6 Ranheim - Værnes. H7+ er en oppgradering av H7 beskrevet i Håndbok N 100 (Veg- og gateutforming) fra hastighet 80 til 90 km/t. Krav til kurvatur er hentet fra dimensjoneringsklasse H5 og tverrprofilet er justert opp med en bredere skulder av hensyn til økt hastighet og stor trafikkmengde. Figur 2 Normalprofil, bredde skulderkant - skulderkant 21,5 m. Ved fjellskjæringer over 10 meter må det legges inn fjellhyller med minimum bredde 2 m for hver 10. meter. Det er her foreslått å øke bredden til 5 m både for å forenkle selve utføringen av skjæringene, og øke sikkerheten i etterkant med hensyn på steinsprang Tunnelprofil I henhold til Håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E på bakgrunn av trafikkmengde. Tunnelklassen gir krav om 2 tunnelløp med tunnelprofil T9,5, men da det vil være tovegstrafikk i tunnelen under anleggsperioden er det valgt å prosjektere tunnelene med profil T10,5. Forskjellen mellom T9,5 og T10,5 er 1 m skille mellom kjørefeltene, øvrige bredder er lik. Ved havarilomme benyttes tunnelprofil T13, Beskrivelse av veglinja Prosjektert veglinje følger i hovedsak eksisterende E6, men er forsøkt plassert slik at vegutvidelsen til 4 felt blir tatt på én side. Dette forenkler anleggsdriften, og en kan gjenbruke noe av eksisterende vegoverbygning. Inn mot tunnelene må de ulike kjøreretningene separeres omkring m for å kunne drive ny tunnel med trafikk gående i eksisterende tunnel. Overgangssonene er gjort så korte som mulig for å spare areal, samtidig som en Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 17

18 overholder krav til sikt for tunneler. Senterlinje for ny tunnel er lagt parallelt med eksisterende tunnel med 20 m fjell mellom tunnelveggene Veggeometri Veggeometrien har generelt meget god vertikalkurvatur, men for horisontalkurvaturen er det en del kurver med kurveradius ned mot minimumskurvatur R=450 for 90 km/t. 28 % av kurvene har radius under 700 m, som er minstekravet for fartsgrense 100 km/t Kryssløsninger Ruterkryss skal legges til grunn i reguleringsplan. Dette gir et ensartet kjøremønster for alle kryss. Unntaket gjelder Reppe, der det kun skal legges til rette for ny påkjøringsrampe til E6. Reppekrysset: Eksisterende bru beholdes. Tilgjengelig tverrsnitt utnyttes for E6 under brua og 80-sonen starter øst for brua. Det tilrettelegges for etablering av ny rampe. Leistadkrysset: Toplankryss og lokalvegsystemet på Leistad opprettholdes som i dag, men nye ramper medfører endringer for deler av parkeringsanlegget. Parkeringsanlegg vurderes utvidet. Markabygdvegen får ny trasè sør for E6. Reitankrysset: Nytt fullverdig toplanskryss. Rampene foreslås som en del av lokalvegsystemet. Den øverste delen av bekkedraget åpnes opp ved etablering av ny bru på E6 (i stedet for dagens storskala fylling). Det foreligger tre ulike alternativer for Vulubrua. Svebergkrysset: Etablering av nytt kryss (toplanskryss eller rundkjøring bestemmes først ved reguleringsplan for delstrekning 2. Det foreligger to alternative løsningsforslag for plassering av det nye krysset. Hommelvikkrysset: Mht. form, beholdes krysset mest mulig som i dag. E6 breddeutvides noe. Det nordre krysset ombygges til rundkjøring for å øke sikkerheten og opprettholde god trafikkflyt. Flere av rampene er for korte og skal forlenges. Værneskrysset: Etablering av toplans ruterkryss med busstopp på rampene. Det kan bli aktuelt med fire felt på brua over E Bruer Bru i Reitankrysset: Ny E6 føres på 2 separate 3-spenns betongbruer med lengde ca 70m. Hommelvikbrua: Ny Hommelvikbru (Hommelvikbrua østgående) plasseres oppstrøms eksisterende, bestemt av plassering av nytt løp for Stavsjøfjelltunnelen. Ny bru kan utføres enten som 3-spenns eller 5-spenns bru. Bru i Hommelvikkrysset: Det kreves nærmere vurdering av grunnforhold og fundamenteringsmuligheter før løsning kan bestemmes. Sandfærhusbrua: Ny Sandfærhusbru plasseres nedstrøms eksisterende bru. Utføres tilsvarende eksisterende bru. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 18

19 1.2.7 Tunneler Væretunnelen: Nytt løp på landsiden. Stavsjøfjelltunnelen: Nytt løp på landsiden. Ny Helltunnel: 2 alternativer: Nytt løp landsiden eller nytt løp sjøsiden. 1.3 Hovedkonsept og alternativer I henhold til planprogrammet er det kun ett hovedkonsept som skal utredes: Møtefri E6 med fire felt. Alternativ 0 (referansesituasjonen) Veggeometri Ingen endringer. Lengde veg med antall kjørefelt: 2 felt inkludert tunnel = 15,3 km 3 felt = 5,5 km 4 felt = 2,1 Antall kryssingspunkter av E6 = 28 Antall viltunderganger = 0 Alternativ 1 (utbyggingsalternativet). Sammenhengende firefelts veg med trafikkprognoser for 2040 Veggeometri Lengde veg med antall kjørefelt: 4 felt = 23 km Antall kryssingspunkter av E6 = stk Kryssene Reppe og Reitan utvides med østgående ramper Antall viltunderganger = 3 For alternativ 1 inngår følgende løsningsvarianter: Alternative løsningsforslag Reitankrysset Svebergkrysset Helltunnelen a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplanskryss a) Nytt kryss ved dagens plassering b) Nytt kryss ca 50 meter øst for dagens kryss a) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp på sjøsiden av dagens E6 b) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp på landsiden av dagens E6 Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 19

20 1.3.1 Alternative løsningsforslag på strekningen Reitankrysset Det foreligger tre alternativer for Reitankrysset/Vulubrua: a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk. Figur 3 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ a. b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru. Figur 4 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ b. c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplankryss. Figur 5 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ c. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 20

21 Svebergkrysset Alternativ 1: Nytt kryss ved dagens plassering: Figur 6 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (dagens plassering) Alternativ 2: Nytt kryss ca 50 meter øst for dagens kryss: Figur 7 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (ny plassering) Helltunnelen Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 21

22 Det foreligger to portalalternativer for Helltunnelen (vest): A: Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel: Figur 8 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen sjøside, vest b) Tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunn Figur 9 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, vest Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 22

23 Det foreligger to portalalternativer for Helltunnelen (øst): A: Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel Figur 10 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, sjøside, øst B: Tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunnel Figur 11 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, øst 1.4 Alternativ 0 Referansen utbyggingsalternativet (alternativ 1) skal sees i forhold til, betegnes som alternativ 0. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Det skal tas hensyn til øvrige planer som allerede er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemer man står overfor i dagens situasjon. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 23

24 Utover eventuelt vedtatt utbygging, vil det være trafikkøkning som utgjør forskjellen fra dagens situasjon. Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser fram til Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. 0-alternativet omfatter ellers ingen større tiltak. I hovedrapporten for konsekvensutredningen gis en drøfting av dagens situasjon og hvilke forhold som over tid kan forsterke dagens problemer dersom utbyggingsalternativet ikke iverksettes. Forventede konsekvenser for naturmiljø (0-alternativ) En videreføring av dagens situasjon i planområdet, med forventet trafikkøkning innenfor analyseperioden, vil få minimale konsekvenser for de registrerte naturmiljøverdiene (naturtyper, vilt og ferskvannsforekomster) i influensområdet. Økt trafikk vil gi noe økt luftforurensning, noe som til en viss grad vil kunne ha en negativ påvirkning på lavfloraen i nærheten av traseen. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 24

25 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensning av fagområdet Temaet naturmiljø defineres i Statens Vegvesen Håndbok 140 som naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse (Statens vegvesen 2006). Utredningen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Vannressurser og vannmiljø og brukerinteresser knyttet til dette omtales under tema vannmiljø. Biologisk mangfold i vann omtales under naturmiljø. Naturen som naturressursaspekt ved høsting av vilt, fisk og bær omtales under tema naturressurser. Jakt og fiske som friluftslivsaktiviteter omtales under tema friluftsliv. 2.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Stortingsmelding nr. 26 ( ) (Miljøverndepartementet 2007) er et av regjeringens viktigste dokument for en samlet framstilling av miljøpolitikken. For resultatområdet Naturens mangfold, er de strategiske målene for biologisk mangfold to-delt; (i) At naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet fortsatte utviklingsmuligheter; (ii) Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen Målsettingen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010 springer ut fra FN-konvensjonen om biologisk mangfold (2002, forsterket målsetning på ministerkonferansen for miljø i Europa i Kiev 2003). Under strategiske grep for en bærekraftig arealpolitikk i Stortingsmelding nr. 26 ( ) nevnes det at regjeringen vil sikre at arealbruken understøtter målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.I forhold til nasjonale miljømål er følgende retningslinjer og krav spesielt relevante Naturmangfoldloven Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 25

26 Temarapport naturmiljø skal oppfylle Naturmangfoldlovens 8 om et godt kunnskapsgrunnlag samt planprogrammets krav. Naturmangfoldloven trådte i kraft (Miljøverndepartementet 2009) og er en tverrgående lov, slik forvaltningsloven er. Naturmangfoldloven bygger på en NOU (Norges offentlige utredninger) Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvalting av arter, områdevern, fremmede arter, utvalgte naturtyper og leveområder for prioriterte arter. Lovtekstens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Formålet er å ta vare på naturen gjennom vern og bærekraftig bruk. Naturmangfoldloven omfatter alle sektorer som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Naturmangfoldloven omhandler all natur og gjelder alle som forvalter natur eller tar beslutninger med konsekvenser for natur. Loven regulerer forvaltning av arter (med spesiell vekt på truede arter), områdevern/verneområder, fremmede arter samt prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Naturmangfoldlovens formål innenfor artsforvaltning er å hindre at arter og naturtyper blir utryddet fra Norge gjennom å sikre de mest truede artene og de mest truede naturtypene strengere juridisk vern. Før naturmangfoldloven trådte i kraft hadde truede arter i liten grad juridisk vern. Det er utarbeidet forskrifter til fem utvalgte naturtyper; (1) slåttemark, (2) slåttemyr, (3) hule eiker, (4) kalklindeskog og (5) kalksjøer. Disse første trådte i kraft , og flere vil komme i Det er videre nylig utarbeidet en veileder til forskrift om utvalgte naturtyper (Direktoratet for Naturforvaltning 2011). Loven innfører forvaltningsmål for naturtyper og arter, krav til kunnskapsgrunnlaget gjennom 8 og miljørettslige prinsipper for natur gjennom De miljørettslige prinsippene omhandler føre-var ( 9), økosystemtilnærming og samlet belastning 10 og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode). Eksempler på arter og naturtyper det er utarbeidet forskrifter for er for eksempel og hule eiker. Leveområder for truede arter og truede naturtyper er spesielt viktig i forvaltningen av norsk natur dersom man skal hindre artsutryddelse. Arter og naturtyper er truet hovedsakelig av tre grunner; 1) sterk bestandsreduksjon hvor arealbeslag/arealendringer er den viktigste enkeltårsaken; 2) svært liten populasjon og 3) lite utbredelsesområde og sterk oppstykking/fragmentering av leveområde SVVs miljøvisjon SVV miljøvisjon er at transport ikke skal gi alvorlige skade for mennesker eller miljø; SVV har sektoransvar for miljø inklusive biologisk mangfold ved planlegging, bygging og drift av alle europa og riksveger i Norge. Stortingsmelding nr. 42 ( ) Biologisk mangfold sektoransvar og samordning (Miljøverndepartementet 2001), gir strategiske mål og nasjonale resultatmål og slår fast at ivaretagelse av biologisk mangfold er et sektorielt ansvar. Stortingsmeldingen slår bl.a. fast at inngrep skal unngås i truede naturtyper, og at viktige økologiske funksjoner skal opprettholdes. SVVs mål er å unngå inngrep i viktige naturområder og ivareta viktige, økologiske funksjoner. SVV arbeider innenfor dette resultatområdet med å redusere negativ påvirkning på biologisk mangfold i forbindelse med planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet Vannforvaltning Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en ny og økosystembasert vannforvaltning. Forskriften definerer generelle miljømål for ulike typer vannforekomster hvor Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 26

27 det sentrale er at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på god økologisk og kjemisk tilstand. 2.3 Planprogrammet Planprogrammet datert januar 2014 for Trondheim, Malvik og Stjørdal kommuner gir ingen spesielle føringer for tema naturmiljø, foruten at ikke- prissatte konsekvenser skal utredes i henhold til håndbok METODE OG FORUTSETNINGER 1.1 Generelt Temaet naturmiljø defineres i Statens Vegvesens Håndbok 140 som «naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer». Begrepet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologiske kvaliteter knyttet til disse» (Statens vegvesen 2006). Utredningen vil fokusere på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold, i hovedsak naturtypelokaliteter kartlagt etter DNs håndbok 13, viltområder kartlagt etter DNs håndbok 11, viktige ferskvannsmiljøer og rødlistearter (Lindegaard & Henriksen 2011). Parsellen E6 Ranheim Værnes er delt inn i tre delstrekninger. Det skal utarbeides reguleringsplan for de tre delstrekningene. Konsekvensutredningen omfatter hver av de enkelte delstrekningene. 1.2 Kriterier for verdi Første trinn i en konsekvensutredning omfatter verdisetting av verdifulle naturmiljø og lokaliteter/områder. Nasjonal metodikk for kartlegging og verdisetting av prioriterte naturtyper/naturtypelokaliteter er beskrevet i DN-håndbok 13 (DN 2007). Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokaliteter blir verdisatt etter kriterier til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktig). Metodikk for avgrensning og verdisetting av viktige viltområder er beskrevet i DN-håndbok 11 (DN 2000). Generelt gir ulike viltarter og hvilken funksjon området har ulik vekting og verdisetting. En rekke faktorer er viktig for verdisetting av naturmiljøet. Spesielt viktig er leveområder for truede arter/rødlistearter. Andre viktige verdisettingskriterier er om naturtypen er i tilbakegang, sjeldenhet, artsrikhet, biologisk funksjon, størrelse og velutviklethet. Rødlistekategorier referert i rapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Kålås m. fl. 2010). Risikovurderinger for fremmed arter følger «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012» (Gederaas mfl. 2012). I Håndbok 140 er det brukt egne kriterier for verdisetting av naturmiljø (Tabell 1). Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 27

28 Tabell 1: Kriterier for naturmiljøets verdi basert på Håndbok 140. Områdetype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtypelokaliteter Områder med arts og individmangfold Viltområder Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger Viktige vannmiljø for biologisk mangfold Områder uten prioriterte naturtyper. Områder med arts- og individmangfold som er representative for distriktet. Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning. Områder uten prioriterte naturtyper. Prioriterte naturtyper i verdikategori B eller C. Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk Leveområder for arter i kategoriene nær truet (NT) eller datamangel (DD). Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. Inngrepsfrie områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep. Sammenhengende områder over 3 km 2 med urørt preg. Enkeltområder eller system av områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning. Prioriterte naturtyper i verdikategori B eller C. Prioriterte naturtyper i verdikategori A (og B). Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) og sårbar (VU). Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Inngrepsfrie områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. Enkeltområder eller system av områder med nasjonal landskapsøkologisk betydning. Prioriterte naturtyper i verdikategori A. For vannmiljø er det benyttet data fra Vann-nett om økologisk status for den enkelte vannforekomst, samt ulik type litteratur om oppgang av sjø-ørret, laks, elvemusling og andre vannlevende organismer i de ulike vannforekomstene. Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurdering settes langs en tredelt skala: Liten Middels Stor Kriterier for omfang Trinn 2 i en konsekvensutredning omfatter tiltakets omfang. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de enkelte lokalitetene/vannforekomstene og naturen forøvrig. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Omfang vurderes for Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 28

29 de samme miljøer/områder som er verdivurdert. Kriterier for fastsettelse av omfang etter HB 140 er vist i tabell 2. Tabell 2. Kriterier for bedømming av omfang etter HB 140. Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekstog levevilkår. Middels negativt omgang Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Stort negativt omfang Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhen ger. Tiltaket vil i stor grad redusere art s-mangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekstog levevilkår. Omfanget begrunnes ut fra kriteriene i tabell 2, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang: Stort negativt Middels negativt Negativt Positivt Middels positivt Stor positivt I Omfang i forhold til naturmiljø vurderes i forhold til virkningen tiltaket vil få gjennom arealbeslag av verdifull natur, oppsplitting/fragmentering av naturområder, økt forstyrrelse og unnvikelsesadferd og endringer i omgivelsene/vannforekomstene ved ulike typer forurensning. Ved vurdering av omfang redegjøres det for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke enkeltlokalitetene og naturen forøvrig. De direkte virkningene er enkle å vurdere, mens de indirekte virkningene kan være kompliserte å vurdere. Det må også skilles mellom påvirkninger i anleggsfasen og i driftsfasen. I en vurdering av virkninger må en spesielt vurdere graden av usikkerhet. 1.4 Konsekvenser Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 29

30 vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Sammenhengen mellom verdi, omfang og konsekvens framgår av konsekvensviften: Figur 12. Konsekvensviften. Etter Statens vegvesen, Håndbok 140 (HB 140). Tabell 3. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Etter HB 140. Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ - - -/ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt 1.5 Definisjon av tiltaks- og influensområdet Influensområdet består av plan- eller tiltaksområdet, pluss et område omkring planområdet som kan bli påvirket av tiltak. Med tiltaksområdet menes områder som blir direkte påvirket av Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 30

31 den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet. Dette gjelder både areal som beslaglegges permanent og areal som inngår i det midlertidige anleggsområdet. Influensområdet varierer for de ulike kategoriene av naturmiljøtemaet. For naturtypelokaliteter på land, hvor verdier først og fremst er knyttet til planteliv, vil det oftest være begrenset påvirkning utenom der det gjennomføres tekniske inngrep og arealbeslag. Forurensning og endring av grunnvannsforhold kan i visse tilfeller tilsi at også lokaliteter i en større radius kan bli berørt. For dyreliv og verdier knyttet til vannmiljø vil det være nødvendig å vurdere påvirkning i en større radius omkring tiltaket. For vilt og ferskvannsforekomster kan sammenhengene mellom årsak og virkning være komplekse, og påvirkning kan finne sted i en stor radius omkring tiltaket. I konsekvensutredningen for naturmiljø er det ikke vurdert som fornuftig å dele inn planområdet i større enhetlige områder/naturmiljøer (jf. HB140). Verdi- og omfang er vurdert for følgende tre nivåer: (i) enkeltlokaliteter, (ii) landskapsøkologiske trekk og (iii) øvrig areal ( omkringliggende natur ). Det viktigste nivået i utredningen er lokalitetsnivået. 3.1 Aktuelt bakgrunnsmateriale Konsekvensutredningen av tema naturmiljø er basert både på eget feltarbeid og eksisterende informasjon. I Naturbase ( finnes tidligere kartlagte naturtypelokaliteter, viltområder, samt noen artsfunn/leveområder for arter. Viktigste kilde til informasjon om arter som tidligere er funnet i influensområdet er Artskart (artskart.artsdatabanken.no). Hjorteviltregisteret ( inneholder stedfestede opplysninger om påkjørsler av vilt, spesielt elg og rådyr. Opplysningene i hjorteviltregisteret er sammen med opplysninger fra lokalkjente personer og befaringer brukt som grunnlag for å kartfeste vilttrekk og vurdere hvor det er behov for avbøtende tiltak i form av gjerder og viltoverganger. I forbindelse med forberedelsene til oppstart av planarbeidet med ny E6 Ranheim Værnes er det gjennomført en botanisk/vegetasjonsmessig undersøkelse av en del områder som kan bli direkte berørt av den nye vegtraséen (Riise & Isdahl 2013). Trondheim kommune har i tillegg bidratt med ikke publiserte registreringer av naturtypelokaliteter. Både Trondheim og Malvik kommune har også bidratt med annen informasjon om vilt. Det foreligger for øvrig et ganske omfattende materiale av både eldre og nyere rapporter i forbindelse med tidligere undersøkelser innenfor influensområdet. Trondheim kommune har gjennomført kartlegging av en rekke naturtypelokaliteter som foreløpig ikke er gjort tilgjengelig i Naturbase. Det er for øvrig gjennomført supplerende viltregistreringer (Thingstad og Daverdin 2012), i tillegg til egne undersøkelser av flaggermusfaunaen (Bögelsack & Michaelsen 2012). Malvik kommune har i nyere tid fått gjennomført supplerende naturtypekartlegging i (Gaarder & Larsen 2009, Gaarder mfl. 2012), og kartlagte lokaliteter finnes tilgjengelig i Naturbase. Områder kartlagt gjennom viltkartlegging (Thingstad mfl. 2010) er foreløpig ikke lagt inn i Naturbase. I forbindelse med at det er behov for arealer for massedeponier i bla. Malvik kommune, er det gjennomført kartlegging av naturtyper (Klepsland og Laugsand 2013) og vilt (Stenberg 2013) på områder som er utpekt som potensielle områder for massedeponier. I forbindelse med næringsområdet Nye Sveberg er det også gjennomført supplerende kartlegging av bla. naturtyper (Laugsand 2013). Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 31

32 Av andre relevante undersøkelser kan nevnes vannøkologiske undersøkelser av sjøørretbekker i Trondheim og Malvik kommune (Bergan mfl. 2008, Berger mfl. 2007), samt bunndyrundersøkelser og vannovervåkning av flere bekker i Trondheim kommune (Bergan 2011, Bergan 2013a, Nøst 2013). For Sagelva foreligger det dessuten rapporter som omhandler elvemusling spesielt (Dolmen 2009, Berger 2010). Det er for øvrig gjennomført et prosjekt på storsalamander i Malvik kommune (Skei mfl. 2012) med noe supplerende kartlegging. Homla er undersøkt i forbindelse med prosjekt bekkekløftregistreringer (Røsok & Klepsland 2008). Vassdraget har oppgang av laks og sjøørret og det foreligger noe eldre litteratur om dette (for eksempel Arnekleiv mfl. 1997). Det er i Naturbase avgrenset flere naturtypelokaliteter omkring utløpet av Stjørdalselva. Dette er et område med stort utbyggingspress hvor det er aktuelt med inngrep både i forbindelse med veg, jernbane og flyplass. I tillegg til lokaliteter kartlagt av Rønning og Bratli (2004), er det bla. gjennomført supplerende kartlegginger og vurderinger i forbindelse med Langøra (for eksempel Solvang & Olsen 2005, Husby 2012, Lindseth & Staven 2013, Gjelland mfl. 2013). I Naturbase finnes for øvrig tidligere kartlagte viltområder i Stjørdal kommune. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 32

33 4 TEMAETS STATUS OG VERDI INNENFOR INFLUENSOMRÅDET 4.1 Naturgeografi Delstrekning 1 Naturgeografisk ligger influensområdet i hovedsak i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Ved målestasjonen Moholt i Trondheim er gjennomsnittlig årstemperatur for perioden ,7 C. Minimum er i januar med gjennomsnittlig -3,3 C og maksimum i juli med gjennomsnittlig 12 C. Nedbørsnormalen for perioden er ved denne målestasjonen 890 mm/år. Mest nedbør faller i perioden september/oktober og minst i april/mai (Meteorologisk institutt 2014). Gråorskog og lauvblandingsskog er vanlig, særlig på marine leirer langs vassdrag, i ravinedaler og på «restarealer» mellom arealer med dyrka mark. I lauvblandingsskog kan det i lavereliggende områder være innslag av varmekjære treslag, slik som spisslønn og ask. Granskog er dominerende på store deler av de skogkledde og høyereliggende arealene over marin grense. Dyrka mark har stor arealmessig dekning i Trondheim og Malvik, og er i influensområdet i stor grad knyttet til områdene med marin leire Delstrekning 2 Naturgeografisk ligger influensområdet i hovedsak i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Omkring Hommelvik øker nedbøren, og det er trolig innslag av klart oseanisk seksjon. Ved målestasjonen Hommelvik er gjennomsnittlig årstemperatur for perioden ,2 C. Minimum er i januar med gjennomsnittlig -2,5 C og maksimum i juli med gjennomsnittlig 14 C. Nedbørsnormalen for perioden er ved denne målestasjonen 1075 mm/år, men er trolig noe lavere i det meste av utredningsområdet langs delstrekningen. Mest nedbør faller i perioden september/oktober og minst i april/mai (Meteorologisk institutt 2014). Gråorskog og lauvblandingsskog har stort innslag på marine leirer, fortrinnsvis under 180 moh. Innslag av gråorskog og lauvblandingsskog finnes særlig langs vassdragene og i ravinedaler. I lauvblandingsskog kan det i lavereliggende områder være innslag av varmekjære treslag, slik som spisslønn, alm og ask. For øvrig er granskog dominerende på store deler av de skogkledde arealene, særlig over marin grense, men også under marin grense. Dyrka mark har stor arealmessig dekning, og er i stor grad knyttet til områdene med marin leire Delstrekning 3 Influensområdet ligger i hovedsak i sørboreal vegetasjonssone. Trolig forekommer også innslag av boreonemoral sone på spesielt gunstige steder, for eksempel i området omkring Værnes. Sørvendte berg med forekomst av edelløvskog med alm, ask og hassel kan trolig også føres til boreonemoral sone. Områder omkring Hommelvik kan føres til klart oseanisk Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 33

34 seksjon, mens klimaet omkring munningen av Stjørdalselva ligger i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Ved målestasjonen Værnes i Stjørdal er gjennomsnittlig årstemperatur for perioden C. Minimum er i januar med gjennomsnittlig -3,4 C og maksimum i juli med gjennomsnittlig 13,7 C. Nedbørsnormalen for perioden spenner fra 1075 mm/år ved målestasjonen i Hommelvik til 892 mm/år ved målestasjonen på Værnes. Mest nedbør faller i september/oktober og minst i april/mai. (Meteorologisk institutt 2014). 4.2 Berggrunn og løsmasser Delstrekning 1 Området ligger i Trondheimsfeltet og berggrunnen består av omdannede bergarter av sedimentær og vulkansk opprinnelse. Bergartene veksler mellom gråvakke, omdannet basalt, ryolitt, fylitt, sandstein, skifer og metagråvakke (NGU 2014). Områder under marin grense ved Ranheim og Være preges av marine strandavsetninger og havavsetninger bestående av marine leirer. Marin grense ligger på ca. 180 moh. Ved Ranheim, Vikhammer og Leistad er det i tillegg større avsetninger av randmorener. Vikelva, Vikhammerelva og Sagelva har stedvis skåret seg ned i løsmassene og danner til dels raviner. Figur 13. Hovedtrekk i berggrunnsgeologien i området (NGU 2014). Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 34

35 Figur 14. Løsmasser i området (NGU 2014) Delstrekning 2 Området ligger i Trondheimsfeltet og berggrunnen består av omdannede bergarter av sedimentær og vulkansk opprinnelse. Bergartene veksler mellom gråvakke, omdannet basalt, ryolitt, fylitt, sandstein, skifer og metagråvakke (NGU 2014). Under marin grense ved Reitan i vest er det marine strandavsetninger og havavsetninger bestående av marine leirer. Marin grense ligger på ca. 180 moh. Langs nedre deler av Sagelva og ved Svedalen har bekker skåret seg ned i løsmassene og dannet raviner. Mot øst blir topografien mer småkupert og oppbrutt, og avsetningene preges mer av morener. Stavsjøfjellet har betydelig innslag av fjell i dagen og tynt og usammenhengende morenedekke. Ved Hommelvik ligger det større elveavsetninger mellom E6 og fjorden. Homla utgjør et markert landskapselement på strekningen, og har skåret seg ned i en kløft langs en forkastningssone. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 35

36 Figur 15. Hovedtrekk i berggrunnsgeologien i området (NGU 2014). Figur 16. Løsmasser i området (NGU 2014). Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 36

37 4.2.3 Delstrekning 3 Berggrunnen i området som strekker seg fra Hommelvik i sørvest til Værnes i nordøst ligger i Trondheimsfeltet, og består av omdannede bergarter av sedimentær og vulkansk opprinnelse. Bergartene er i hovedsak av metasandstein/metagråvakke, i veksling med leirskifer, fyllitt og konglomerat (NGU 2014). Berggrunnen har en del kalkrike innslag, noe som gir godt grunnlag for krevende vegetasjon og arter. Ved Sandvang i Hommelvik er det innslag av marine strandavsetninger. Marin grense ligger på ca. 180 moh. Gjevingåsen preges av tynne morenedekker og fjell i dagen. Med økende høyde øker innslaget av torvdannelse. Ved munningen av Stjørdalselva er det større elveavsetninger. Figur 17. Berggrunnsgeologien i området (NGU 2014). Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 37

38 Figur 18. Løsmasser i området (NGU 2014). 4.3 Karplanter, lav, moser og sopp Delstrekning 1 Karplanter Området er i stor grad preget av intensivt drevne landbruksarealer, sterkt hogstpåvirket skog og tekniske inngrep, noe som gir begrenset grunnlag for artsrik flora og krevende arter. Lauvblandingsskog og gråor-heggeskog har jevnt over forekomster av vidt utbredte og vanlige arter. Rik berggrunn kan likevel gi grunnlag for enkelte miljøer med en relativt artsrik flora i tilknytning til berg og lågurtskog. Av rødlistede karplanter forekommer ask (Fraxinus excelsior) (NT) spredt og sparsomt i utredningsområdet. Myrområder finnes i influensområdet fortrinnsvis i de høyereliggende skogområdene områdene over Væretunnelen og i Fjølstadåsen. Stedvis rikere berggrunn gir grunnlag for forekomster av rikmyrer som stedvis kan ha flere krevende karplanter, for eksempel nebbstarr (Carex lepidocarpa) (NT) som det bla. er funn av i Fjølstadåsen. Det ble i 2013 (Riise & Isdahl 2013) gjennomført kartlegging av karplanter og vegetasjon i en del områder som kan bli berørt av utvidelse av E6. Det ble i liten grad funnet interessante miljøer for karplanter i områder langs dagens veg, men ved Vikhammerelva er det nevnt et funn av mandelpil (VU), en art som i regionen i liten grad er funnet utenom de større vassdragene, slik som Nidelva, Gaula og Stjørdalselva. Ved Øvre Leistad er det tidligere kartlagt en naturtypelokalitet med naturbeitemark, og dette er en av få lokaliteter med rikt planteliv som utmerker seg i utredningsområdet. Her er det er det tidligere gjort funn av bla. vårmure (Potentilla tabernaemontani). I tillegg til flere lokaliteter omkring Oslofjorden og på Sør- Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 38

39 Vestlandet, har vårmure hovedtyngden av sin norske utbredelse omkring Trondheimsfjorden. Registreringer av karplanter ved Øvre Leistad er imidlertid av noe eldre dato. Lav Store deler av utredningsområdet består av dyrka mark og sterkt hogstpåvirket barskog, noe som gir noe begrensede muligheter for krevende lav. Enkelte interessante innslag i lavfloraen finnes likevel i nordvendt og fuktige rester av eldre barskog, og i tilknytning til baserike bergvegger. I de høyereliggende delene av Leistadåsen og ved Bjørnstad ved Vikhammerelva er det gjort enkelte funn av gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT). Arten har trolig ikke så mange forekomstene i selve influensområdet, men er ikke uvanlig i noe fuktig, høyereliggende og mindre hogstpåvirket skog i andre deler av Trondheim og Malvik. I nordvendte miljøer forekommer gammelgranlav (Lecanactis abietina) ganske hyppig på nedre deler av stammen på eldre grantrær. I miljøer med rike forekomster av gammelgranlav kan også sjeldnere følgearter som granbendellav (Bactrospora corticola) (VU) forekomme. Granbendellav har hovedtyngden av den norske utbredelsen i Trøndelag. Granbendellav ble i 2013 (Artskart) funnet ved Bjørnstad ved Vikhammerelva, og det ble ved feltarbeid i forbindelse med konsekvensutredningen også gjort nytt funn i Leistadåsen. Den nordvendte lia langs Leistadåsen utmerker seg også som et område med flere andre krevende lav, slik som hvithodenål (Cybebe gracilenta) (NT) og almelav (Gyalecta ulmi) (NT), som begge er knyttet til baserike berg. Moser Områdene omkring Trondheimsfjorden er i norsk sammenheng et kjerneområde for en rekke krevende moser knyttet til marine leirer i åkerkanter, langs bekker og i ravinedaler. I tillegg gir stedvis kalkrike bergarter grunnlag for en artsrik moseflora med innslag av flere krevende arter. Av rødlistearter foreligger det gamle funn (fra 1893) av grannlommemose (Fissidens pusillus) (VU) ved Forbord, og grøftelommemose (Fissidens exilis) (NT) langs Sagelva. Den nordvendte lia under Leistadåsen utmerker seg som et område med rik moseflora med flere krevende arter knyttet til baserike berg, men foreløpig er ingen rødlistearter funnet her. Mosefloraen i utredningsområdet vurderes som relativt dårlig kjent, og det vurderes å være et visst potensiale for at det kan forekomme krevende og til dels rødlistede moser i influensområdet, både i tilknytning til leire og baserike berg. Sopp Jord- og vedlevende sopp vurderes som dårlig kjent i utredningssområdet. Det er få registreringer av barksopper og vedlevende sopp i lauvblandingsskog, gråor-heggeskog og barskog, og begrenset med registreringer av jordlevende sopp i barskog med innslag av lågurtskog. Spesielt lågurtskog kan trolig ha enkelte interessante forekomster av en del krevende sopp, og undersøkelser av jordlevende sopp på ettersommeren og høsten ville sannsynligvis ført til funn av flere krevende arter. Av rødlistede sopp som tidligere er funnet i influensområdet kan nevnes knippesøtpigg (Bankera violascens) (NT) i Fjølstadåsen og trønderslørsopp (Cortinarius russus) (VU) i lågurtgranskog ved Være. Av interessante funn gjort i forbindelse med denne konsekvensutredningen kan nevnes funn av blodkjuke (Meruliopsis taxicola) på furu i et skogområde nord for den vestre åpningen av Væretunnelen, og funn av brun jordstjerne (Geastrum fimbriatum) i Leistadåsen. Sistnevnte er en art som det tidligere er gjort svært få funn av i Sør-Trøndelag. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 39

40 Tabell 4: Registrerte rødlistearter i influensområdet: Artsgruppe Status Norsk navn Vitenskapelig navn Lav NT Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Flere funn i barskog, bla. Fjølstadåsen. Lav VU Granbendellav Bactrospora corticola Funn ved Bjørnstad i 2013 og Leistadåsen Lav NT Hvithodenål Cybebe gracilenta Leistadåsen 1996 og Lav NT Almelav Gyalecta ulmi Leistadåsen Karplanter NT Nebbstarr Carex lepidocarpa Fjølstadtrøa. Potensiale for flere funn i rikmyr. Karplanter NT Ask Fraxinus excelsior Spredte forekomster. Karplanter VU Mandelpil Salix triandra Funn ved Vikhammerelva i Sopp NT Knippesøtpigg Bankera violascens Fjølstadåsen Sopp VU Trønderslørsopp Cortinarius russus Være Moser VU Grannlommemose Fissidens pusillus Forbord Moser NT Grøftelommemose Fissidens exilis Sagelva Delstrekning 2 Karplanter Vestre deler av utredningsområdet preges av mye dyrka mark og hogstpåvirket skog, og plantelivet vurderes ikke som spesielt interessant i denne delen av influensområdet. Rik berggrunn kan likevel gi grunnlag for enkelte miljøer med en relativt artsrik flora i tilknytning til berg og lågurtskog. Det ble i 2013 (Riise & Isdahl 2013) gjennomført kartlegging av karplanter og vegetasjon i en del områder som kan bli berørt av ny E6. Det ble i liten grad funnet interessante miljøer for karplanter i områder langs eksisterende veg. Langs Homlavassdraget er det fra tidligere (Røsok og Klepsland 2008) kjent en del innslag av kalk- og fuktighetskrevende arter med hovedutbredelse i fjellet. Disse er særlig knyttet til bergvegger med baserike bergarter. I Hommelvik er Karlslystberga/Svartløftberga tidligere karakterisert som en verdifull lokalitet for blant annet karplanter (Flatberg & Sæther 1974). Lokaliteten ble trolig noe ødelagt ved anleggelse av dagens E6, men fortsatt finnes sannsynligvis rester igjen i bergene ovenfor E6. I forbindelse med kartlegging langs E6 i 2013 (Riise & Isdahl 2013) ble det ikke funnet spesielt verdifulle innslag i dette området. I Hommelvik er det ifølge Artskart også eldre funn av klåved (Myricaria germanica) (NT). Lokalisering er usikker og trolig er forekomsten utgått. For øvrig er det fra Lauvtjønna registrert funn av vrangblærerot (Utricularia australis) (VU). Funnet er ikke dokumentert med herbariebelegg og vurderes som noe usikkert. Lav I bekkekløfta langs Homla er det tidligere gjort en del funn av krevende lav. I forbindelse med bekkekløftkartlegging i 2008 ble det kartlagt flere verdifulle miljøer med krevende lav langs Homla (Røsok & Klepsland 2008), bla. trådragg (Ramalina thrausta) (VU), gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT), hvithodenål (Cybebe gracilenta) (NT) og meldråpelav Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 40

41 (Cliostomum leprosum) (VU). Funnene ble gjort noe lenger opp langs vassdraget enn krysningspunktet for E6. I forbindelse med konsekvensutredningen av E6 er også områdene ned mot brua over Homla undersøkt. Skogen i lisidene langs kløfta en del påvirket av hogst, og artsmangfoldet er en del utarmet. Det er en del bergvegger i området og disse har innslag av enkelte krevende lav, slik som hvithodenål. I bratte og berglendte partier står fortsatt enkelte fragmenter med eldre barskog igjen, og ved feltarbeid i 2014 ble det på begge sider av Homla gjort funn av granbendellav (Bactrospora corticola) (VU) på grantrær. For øvrig er det også i Høybydalen og i Vuluåsen tidligere gjort funn av granbendellav. Fra Høybydalen er det i tillegg funn av trådragg (VU). Skogområdene ned mot E6 i Høybydalen er betydelig hogstpåvirkete og potensialet for krevende lav er svært begrenset. Øvrige deler av influensområdet vurderes som mindre viktige for lav, men enkelte interessante innslag kan forekomme, for eksempel langs Stavbekken hvor det tidligere er gjort funn av groplav (Cavernularia hultenii), en fuktighetskrevende og noe krevende lav. Trolig kan det også i Stavsjøfjellet være potensielle miljøer for krevende lav, spesielt i nord/nordvestvendte miljøer med innslag av eldre granskog. Dette er imidlertid områder som ikke vurderes å bli berørt av utvidelse av E6. Moser Mosefloraen vurderes som relativt dårlig kjent. Marin leire i åkerkanter og langs bekkedrag vurderes som viktige miljøer for moser, og det vurderes å være et visst potensiale for at det kan forekomme krevende moser i denne type miljøer i utredningsområdet. Av rødlistearter foreligger gamle funn (fra 1893) av grannlommemose (Fissidens pusillus) (VU) ved Forbord, og grøftelommemose (Fissidens exilis) (NT) langs Sagelva. Ved feltarbeid i 2014 ble det gjort et nyfunn av grannlommemose på baserikt berg på østsiden av Homla, i tillegg til en rekke andre krevende arter. Av eksempler kan nevnes blygmoser (Seligeria spp.) som forekommer ganske hyppig på baserike bergvegger. På sidene av Homla er for eksempel både holeblygmose (Seligeria donniana), bueblygmose (S. recurvata) og svaiblygmose (S. brevifolia) påvist på baserike bergvegger. Også nasjonalt mindre vanlige arter som spindelmose (Cololejeunea calcarea) forekommer i dette området ganske hyppig på baserike berg. I Høybydalen er det for øvrig tidligere gjort funn av buttblomstermose (Schistidium atrofuscum) (EN). I følge Artskart er lokaliteten i Høybydalen den ene av to kjente norske funnlokaliteter for buttblomstermose. Det vurderes å være en del potensiale for flere krevende og til dels rødlistede moser knyttet til kalkrike bergvegger i denne delen av utredningsområdet. Sopp Jord- og vedlevende sopp vurderes som dårlig kjent i utredningssområdet. Det er ikke registrerte funn av rødlistede sopp fra influensområdet i Artskart, men spesielt i lågurtskog kan det være potensiale for interessante forekomster av enkelte krevende jordlevende sopp. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 41

42 Tabell 5: Registrerte rødlistearter i influensområdet: Artsgruppe Status Norsk navn Vitenskapelig navn Lav NT Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Homla 2007 Lav VU Granbendellav Bactrospora corticola Gullberget 2010, Høybydalen 1987, Homla 2014 Lav VU Meldråpelav Cliostomum leprosum Homla 2007 Lav NT Hvithodenål Cybebe gracilenta Homla 2007 og 2014 Lav VU Trådragg Ramalina thrausta Homla 2007, Høybydalen 1086 Lav NT Rustdoggnål Sclerophora coniophaea Høgåsen 2010 Karplanter NT Klåved Myricaria germanica Hommelvik, Moser EN Buttblomstermose Schistidium atrofuscum Høybydalen 1985, 2008 Moser NT Grøftelommemose Fissidens exilis Sagelva 1893 Moser VU Grannlommemose Fissidens pusillus Forbord 1893, Homla Karplanter VU Vrangblærerot Utricularia australis Lauvtjønna Delstrekning 3 Karplanter Berggrunnen gir stedvis grunnlag for en artsrik flora, med innslag av flere krevende arter. Hågenstadberga i lia nordøst for den vestre åpningen på Helltunnelen er kjent som et område for rikere planteliv (Flatberg & Sæther 1974), med bla. forekomst av rødflangre (Epipactis atrorubens), ask (Fraxinus excelsior) (NT), hassel (Corylus avellana), lodneperikum (Hypericum hirsutum), kalktelg (Gymnocarpium robertianum) og furuvintergrønn (Pyrola chlorantha). I 2013 ble det gjennomført kartlegging av karplanter og vegetasjon i områder som kan bli berørt av ny E6 (Riise & Isdahl 2013), og i området omkring den sørvestre åpningen av Helltunnelen ble det funnet enkelte rikere innslag med bla. rødflangre. Området omkring tunnelåpningen fremstår i hovedsak som en del påvirket av inngrep i forbindelse med byggingen, og innehar bare rester av opprinnelig lågurtskog. For øvrig ble det funnet småtrær av alm (NT) og ask (NT) ved tunnelåpningen. På åsen over Helltunnelen er det kjent at det er en del kalkskog (Gaarder mfl. 2012) med innslag av for eksempel tysbast (Daphne mezereum) og vårerteknapp (Lathyrus vernus). På åsen over Helltunnelen forekommer også innslag av rikmyr, hvor det bla. er gjort funn av nebbstarr (Carex lepidocarpa) (NT). I Artskart er det angitt funn av lappstarr (Carex lapponica) (VU) i 1939 fra Gjevingsåsen, men dette vurderes som en feilbestemmelse/feilangivelse, da dette er en nordlig art som i Norge trolig bare finnes i Troms og Finnmark. Det er fore øvrig angitt flere funn av sørlig vendelrot (Valeriana sambucifolia ssp. sambucifolia) (DD) fra influensområdet. Dette er en underart av vendelrot som fortrinnsvis forekommer på Sør-Østlandet, og angivelsene i Trøndelag anses som feilaktige, og skyldes at inndeling og oppfatning av underartene til vendelrot har endret seg i nyere tid. Ved Sandfærhus ved utløpet av Stjørdalselva finnes partier med strandengvegetasjon på begge sider av dagens E6/Hellkrysset. Et funn av smalsøte (Gentianella uliginosa) (EN) på 1980-tallet er sannsynligvis gjort nord for flyplassen, men lokalisering er noe usikker, og det Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 42

43 kan ikke utelukkes at funnet er fra strandengene på sørsiden av flyplassen. Arten er ikke gjenfunnet i nyere tid og er sannsynligvis utgått. På Langøra er det også eldre funn av norsk timian (Thymus praecox spp. arcticus) (NT). Disse funnstedene vurderes som nedbygd av flyplassen, og det er neppe miljøer for arten i nærområdet til E6. For øvrig er det gjort funn av småvasskrans (Zannichellia palustris spp. palustris) (EN) ved utløpet av Stjørdalselva så seint som i 2005, men lokalisering er noe usikker. Av andre spesielle innslag i dette området kan nevnes tindved (Hippophaë rhamnoides) som danner kratt i strandengene ved Sandfærhus og langs E6. Tindved er ikke rødlistet, men har en relativt begrenset utbredelse i Norge, og kan ha en funksjon for bla. rødlistede insekter (Öberg & Hanssen 2013). For øvrig er det i strandsonen langs E6 nord for flyplassen gjort funn av dvergsivaks (Eleocharis parvula) (NT) (Fremstad 2010). Arten er ikke funnet i influensområdet for ny E6, men ut fra naturgrunnlaget skal det ikke utelukkes at det kan være potensiale for denne arten også i strandområder sør for flyplassen. Kalkrike berg langs sjøen kan stedvis ha rik flora, men slike miljøer har svært begrenset forekomst i nærområdet til E6. Slike innslag er kjent fra Billedholmen ved utløpet av Stjørdalselva. Fra Billedholmen er det tidligere gjort funn av regionalt sjeldne arter som broddbergknapp (Sedum rupestre), vårmure (Potentilla tabernaemontani), trefingersildre (Saxifraga tridactylites), vårrublom (Draba verna) og norsk timian (Thymus praecox spp. arcticus) (NT). Lav I influensområdet er det fortrinnsvis områdene på Gjevingsåsen og Hågenstadberga over Helltunnelen som er av betydning for lav. Dette er imidlertid områder som i svært liten grad blir berørt av ny E6. Her er det for eksempel gjort funn av almelav (Gyalecta ulmi) (NT) og rosa tusselav (Schismatomma pericleum) (VU). I nærområdet til E6 vurderes det imidlertid å være temmelig begrenset potensiale for krevende lav. Moser Mosefloraen vurderes som relativt dårlig kjent. Kalkrike berg og til dels rikmyr i områdene over Helltunnelen vurderes som miljøer med potensiale for krevende moser. Dette er imidlertid områder som i svært liten grad blir berørt av ny E6. Fra Gjevingsåsen er det for eksempel eldre funn (fra 1893) av nurkblygmose (Seligeria pusilla) (NT), krokblygmose (S. campylopoda) (EN) og alvemose (Hamatocaulis vernicosus) (EN). Marin leire er for øvrig kjent å kunne gi grunnlag for flere krevende moser, men marine leirer har en svært begrenset forekomst innenfor utredningsområdet, og leirmosefloraen vurderes derfor som mindre viktig. Sopp I forbindelse med naturtypekartlegging i Malvik kommune (Gaaarder mfl. 2012), har det blitt gjort en del funn av krevende og rødlistede sopp i kalkskog på Gjevingsåsen og i Hågenstadberga over Helltunnelen. Eksempler på rødlistede sopp er grangråkjuke (Boletopsis leucomelaena) (NT), svartsølvpigg (Phellodon niger) (NT), knippesøtpigg (Bankera violascens) (NT), glattstorpigg (Sarcodon leucopus) (NT). Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 43

44 Tabell 6: Registrerte rødlistearter i influensområdet: Artsgruppe Status Norsk navn Vitenskapelig navn Karplanter NT Nebbstarr Carex lepidocarpa Rikmyr. Gjevingsåsen, Følstadtrøa Karplanter NT Kildegras Catabrosia aquatica Hell 1951 Karplanter NT Huldreblom Epipogium aphyllum NØ for Hestmarkdammen 1975 Karplanter NT Ask Fraxinus excelsior Sandvang 2013, Hågenstadberga Karplanter EN Smalsøte Gentianella uliginosa Sandfærhus 1984 Karplanter NT Snau vaniljerot Monotropa hypopitys hypophegea Gammelåsdalen 1975 Karplanter NT Norsk timian Thymus praecox spp. arcticus Billettholmen 2006 Karplanter NT Alm Ulmus glabra Sandvang 2013 Karplanter EN Småvasskrans Zannichellia palustris spp. Sandfærhus palustris Lav NT Almelav Gyalecta ulmi Gammelåsdalen, Malvik Lav VU Rosa tusselav Schismatomma pericleum Hågenstadberga 2010 Lav NT Kystdoggnål Sclerophora peronella Gammelåsdalen 2010 Moser DD Spiss-stråmose Anomobruym concinnatum Hell 1892, Hommelvik i 1895 Moser NT Grøftelommemose Fissidens exilis Skjenstad, 1893 Moser EN Alvemose Hamatocaulis vernicosus Gjevingsåsen, Stjørdal i 1892 Moser EN Krokblygmose Seligeria campylopoda Gjevingsåsen, Stjørdal i 1892 Moser VU Nurkblygmose Seligeria pusilla Gjevingsåsen, Stjørdal i 1892 Sopp NT Knippesøtpigg Bankera violascens Gammelåsdalen, Stjørdal i 1975, Fjølstadåsen i Malvik 1997 Sopp NT Grangråkjuke Boletopsis leucomelaena Gammelåsdalen 2010 Sopp VU Melrødspore Entoloma prunuloides Fjølstadtrøa 1996 Sopp VU Børstebrunpigg Hydnellum mirabile Hågestadberga 2010 Sopp VU Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata Gammelåsdalen 1979 Sopp NT Kromgul bregnehette Mycena oregonensis Gammelåsdalen 1982 Sopp EN Tindvedkjuke Phellinus hippophaëicola Sandfærhus 2014 Sopp NT Svartsølvpigg Phellodon niger Gammelåsdalen 2010 Sopp NT Glattstorpigg Sarcodon leucopus Hågestadberga 2010 I denne delen av utredningssområdet vurderes det å være betydelig potensiale for funn av flere krevende arter, men i svært liten grad i områder som blir berørt av utvidelse av E6. I strandeng og strandsump ved Sandfærhus på østsiden av E6 er det ganske velutviklete tindvedkratt, og ved feltarbeid i 2014 ble det gjort flere funn av tindvedkjuke (Phellinus hippophaëicola) (EN) på tindvedbusker i dette området. Den norske utbredelsen av arten er begrenset til tindvedkratt omkring Trondheimsfjorden og på Fosenhalvøya. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 44

45 Figur 19. Tindvedkjuke (Phellinus hippophaëicola) er rødlistet som «Sterkt truet» (EN) og forekommer på tindved i tindvedkrattene i strandeng og strandsump ved Sandfærhus. Foto: Anders Breili, Fremmede arter Det er i første rekke forekomster av svartelistede karplanter i tilknytning til arealer som blir direkte berørt av vegtrasé, riggområder eller deponiområder som vurderes som relevant i forbindelse med denne utredningen, da en i forbindelse med anleggsarbeid kan risikere å spre svartelistede arter til nye steder eller legge til rette for omfattende etablering på for eksempel nye vegskråninger Delstrekning 1 Fremmede og svartelistede arter (Gederaas mfl. 2012) langs delstrekningen vurderes som noe mangelfullt kjent, og vurderes å ha flere forekomster i utredningsområdet enn det som er vist i Artskart. Ved Vikhammerelva er det tidligere gjort funn av legepestrot (HI høy risiko) og hagelupin (SE svært høy risiko). Ved Forbord er det gjort funn av kjempebjørnekjeks (SE) og klistersvineblom (HI). Ved feltarbeid i januar 2014 ble det også gjort flere funn av rødhyll (HI) ved Ranheim/Være. I forbindelse med utbygging av E6 vurderes spesielt legepestrot og kjempebjørnekjeks som arter det kan være aktuelt å gjennomføre tiltak mot, for å unngå spredning Delstrekning 2 Fremmede og svartelistede arter (Gederaas mfl. 2012) langs delstrekningen vurderes som noe mangelfullt kjent. Bare sør for Hommelvikkrysset er det registrert enkelte svartelistede arter, bla. av Statens vegvesen. Av arter som er kjent fra området langs E6 er hagelupin (SE svært høy risiko) og kjempebjørnekjeks (SE). I forbindelse med utbygging av E6 vurderes spesielt kjempebjørnekjeks som en art som det kan være aktuelt at det gjennomføres tiltak mot, for å unngå spredning. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 45

46 4.4.3 Delstrekning 3 Fremmede og svartelistede arter langs denne delen av E6 vurderes som noe mangelfullt kjent. Ved utløpet av Stjørdalselva er det kjent forekomster av rynkerose (SE svært høy risiko), hagelupin (SE), sandlupin (SE), kjempespringfrø (SE), blåhegg (SE) og klistersvineblom (HI høy risiko). I strandeng og strandsump er det stort potensiale for at disse artene kan gjøre skade ved at de utkonkurrerer stedegen vegetasjon og arter, og i forbindelse med utbygging av E6 kan det være behov for tiltak for å unngå spredning av spesielt rynkerose, kjempespringfrø og lupiner. 4.5 Naturtyper Delstrekning 1 I Naturbase er det et begrenset antall naturtypelokaliteter som er kartlagt tidligere i utredningsområdet. Langs mye av delstrekningen er det intensivt drevne landbruksarealer og relativt sterkt hogstpåvirket barskog, noe som gir noe begrenset grunnlag for verdifulle naturtypelokaliteter. Det er i områdene nærmest dagens E6 også en del arealer som fortsatt bærer preg av inngrep fra da vegen ble etablert. I tillegg til lokaliteter som er lagt inn i Naturbase har Trondheim kommune avgrenset en rekke lokaliteter i området Ranheim-Være. Lokalitetene i Trondheim dreier seg i hovedsak om mindre områder med lauvblandingsskog som ligger på «restarealer» i jordbrukslandskapet. Dette er lokaliteter som er vurdert å være av lokal verdi (C). I forbindelse med konsekvensutredningen av E6 er det gjennomført feltarbeid og kvalitetssikring av tidligere kartlagte lokaliteter. Væretunnelen utgjør en betydelig andel av delstrekningen. I utgangspunktet bør ikke eventuelle verdifulle naturmiljøer som ligger over tunnelene bli berørt, men dersom det skulle oppstå lekkasjer i forbindelse med tunnelbygging kan også enkelte områder over tunnelen bli påvirket. Det er spesielt myr, sumpskog og dammer/tjern som kan være sårbare for denne type påvirkning. I området over Væretunnelen kan det for eksempel være potensiale for enkelte mindre lokaliteter med rikere myr. I Malvik er det fra tidligere kartlagt en naturtypelokalitet i Leistadåsen (Fjølstadåsen). Dette er en lokalitet med gammel barskog. Lokaliteten er gitt verdi B viktig, og grenser i nedkant mot yngre skog langs dagens E6. Ved feltarbeid i 2014 ble den nordlige delen av lokaliteten som kan bli berørt av vegutvidelse undersøkt. Også ved Øvre Leistad er det kartlagt en naturtypelokalitet med naturbeitemark med verdi B viktig, men denne er ikke nærmere undersøkt i forbindelse med konsekvensutredningen og vurderes ikke å bli berørt av vegplanene. For øvrig er bekkedragene Vikhammerelva og Sagelva kartlagt som svært viktige bekkedrag. I forbindelse med vurderinger av arealer for massedeponier, både som følge av E6-utbygging og andre utbygginger, er det også gjort en kartlegging av naturtyper i områder som kan være aktuelle for massedeponi (Klepsland og Laugsand 2013). For flere av naturtypelokalitetene som er kartlagt tidligere, er lokalitetsbeskrivelsene til dels mangelfulle. I forbindelse med konsekvensutredningen er det derfor i tillegg til kartlegging av nye lokaliteter lagt vekt på å oppdatere beskrivelser og avgrensninger på flere av de tidligere kartlagte naturtypelokalitetene. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 46

47 Tabell 19 gir en oversikt over naturtypelokaliteter, som ligger i relevant avstand fra E6, og som kan bli berørt av arealbeslag og inngrep. For naturtypelokaliteter omfattes grovt sett lokaliteter registreringer innenfor ca. 200 meter fra vegens senterlinje samt lokaliteter som berøres av deponiområder/omlagte veger/kryssområder etc. (se også verdikart, Figur 9). Tabell 7: Oversikt over verdisatte naturtypelokaliteter langs Delstrekning 1. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. ID Lokalitet Verdibegrunnelse Verdi Kilde/status 1 Vikelva Strekningen ovenfor E6 er kartlagt som viktig bekkedrag. Påvirkning fra industri og bekkelukkinger nedenfor E6, men potensiale som sjøørretbekk. Intakt kantvegetasjon og et visst ravinepreg i deler av lokaliteten. 2 Reppesbekken I Viktig bekkedrag. Relativt intakt strekning nedenfor E6. Grenser mot landbruksarealer og bebyggelse. Partier med intakt kantvegetasjon (gråor, selje). Potensiell funksjon for sjøørret. Naturtypelokalitet med verdi B. 3 Reppesbekken II Liten ravinedal ved Reppesbekken nord for E6. Øvre del av området en del påvirket av inngrep fra etableringen av E6, men fortsatt intakte deler med utrasinger av leire og eldre lauvblandingsskog. Naturtypelokalitet med verdi C. 4 Være, S for Lite område med gammel lauvskog/lauvblandingsskog sør for E6. Naturtypelokalitet med verdi C. 5 Være vestre Gammel lauvskog nord for E6. Naturtypelokalitet med verdi C, men området er ganske variert og av de største gjenværende arealene med eldre lauvblandingsskog i området. 6 Revset V for Gammel lauvblandingsskog i kulturlandskapet. Bjørk, gråor, rogn, selje, osp, spisslønn og gran. Triviell flora. Eldre trær kan ha funksjon for insekter. Naturtypelokalitet med verdi C. For øvrig funksjon for flaggermus og spurvefugl. 7 Værebekken Viktig bekkedrag. Potensiale som sjøørretbekk, men en del påvirket av bekkelukking og landbruk, og dette begrenser verdien. Strekning med relativt intakt bekkeløp og kantvegetasjon kartlagt som 8 Væretunnelen, SV for naturtypelokalitet med verdi C. Gammel barskog. Flersjiktet eldre granskog, nord- og vestvendt beliggenhet. Eksposisjon og utstrømming av grunnvann skaper fuktige forhold i deler av lokaliteten. Svært mye gammelgranlav, men sjeldnere følgearter ser ut til å mangle. Naturtypelokalitet med verdi C. 9 Revset Ø for Gammel barskog. Lite område med flersjiktet grandominert skog som skiller seg fra omkringliggende og mer hogstpåvirket skog. Forekomst av enkelte noe mer krevende lav og vedlevende sopp. Potensiale for ytterligere artsfunn. Naturtypelokalitet med verdi C. 10 Hattkallåsen N Liten lokalitet med rikmyr på åsen over Væretunnelen. Naturtypelokalitet med verdi C. 11 Hattkallåsen S Liten lokalitet med rikmyr på åsen over Væretunnelen. Naturtypelokalitet med verdi C. Middels til stor Middels til stor Middels Middels Middels til stor Middels Middels Middels Middels Middels Middels Naturbase. Befart mars Befart januar 2014 Kartlagt av Trondheim kommune. Befart januar 2014 Kartlagt av Trondheim kommune. Befart mars Kartlagt av Trondheim kommune. Befart mars Kartlagt av Trondheim kommune. Befart januar Kartlagt av Trondheim kommune. Befart mars 2014 Ny lokalitet. Befart mars Ny lokalitet. Befart januar Kartlagt av Trondheim kommune. Ikke reinventert. Kartlagt av Trondheim kommune. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 47

48 12 Kvegjagardsmyran Intakt lavlandsmyr i innlandet. Myra inntar en mellomstilling mellom rikmyr, oseanisk nedbørsmyr og høymyrer. Store deler av myra er tresatt med furu og litt bjørk og gran. Bare mindre deler er åpen jordvassmyr. I nord er det ganske stort areal med rikmyr. Naturtypelokalitet med verdi B. 13 Søre Bjørnstad II Gammel granskog. Omtrent en tredjedel av arealet består av moserik, noe veldrenert blåbær-granskog, mens resten av arealet består av fuktig blåbærbarblandingsskog. Bjørk og rogn inngår sparsomt. Naturtypelokalitet med verdi C 14 Bjørnstad-Elvetun Rik sumpskog. Avgrensingen omfatter både forsumpet skogsmark, myr, myrskogsmark og bekkekantskog. Søndre halvdel er gråor-heggskog med stor treslagsvariasjon langs bekkedrag. Tresjiktet består av gråor, hegg, bjørk, selje, svartvier og gran. Feltsjiktet er frodig med storbregne-staude-utforming. Små flekker med rikmyr inngår flere steder. Lengst nord i avgrensingen er et lite parti elvesnelle-flaskestarrsump. Naturtypelokalitet med verdi C. 15 Vikhammerelva Viktig bekkedrag. Deler nedenfor E6 har ravinepreg med innslag av gråor-heggeskog. Stasjonær ørret ovenfor E6. Noe fragmentert kantvegetasjon. Nedre deler av elva har potensiale som sjøørretbekk, men er negativt påvirket av bekkelukking. 16 Leistadkrysset S før Fisketom dam. Leirskred ved i 2002 førte til at en del av Fjølstadbekken ble påvirket slik at det har blitt dannet en dam. Liten vannføring og begrenset mulighet for at fisk kan ta seg opp bekken gjør at dammen trolig er fisketom. Naturtypelokalitet med verdi C. 17 Leistadåsen N Naturtypelokalitet med sørboreal blandingsskog. Nordog nordvestvendt li med gran som dominerende treslag, men med stort innslag av lauvtrær og baserike bergvegger. Funn av rødlistearter som hvithodenål (NT), almelav (NT) og granbendellav (VU). Bra potensiale for jordlevende sopp og ytterligere funn av krevende moser og lav på baserike berg. Naturtypelokalitet verdi B. 18 Fjølstadåsen (BN ) 19 Øvre Leistad (BN ) 20 Sagelva øvre (BN ) Naturtypelokalitet med gammel granskog på toppen av Leistadåsen/Fjølstadåsen. Gran dominerende treslag. Naturtypelokalitet med verdi B. Naturbeitemark omkring gården Øvre Leistad/Leistadhaugen. Artsrikt, med forekomst av enkelte regionalt sjeldne arter. Naturtypelokalitet med verdi B. Viktig bekkedrag. Fra Skjenstad og oppstrøms er det forekomst av elvemusling (VU). Nederste meter mot E6 ingen spesiell funksjon for elvemusling- Stasjonær ørret ovenfor E6. Partier med gråorheggeskog. En del inngrep ned mot dagens E6. Naturtypelokalitet med verdi A. 21 Sagelva nedre Viktig bekkedrag. Ravinepreg på deler av strekningen nedenfor E6. Gråorskog. Sjøørret kan vandre fra sjøen og ca. 300 meter opp i elva. Naturtypelokalitet med verdi B. Middels til stor Middels Middels Stor Middels Stor Middels til stor Middels til stor Ikke reinventert. Klepsland og Laugsand 2013 Klepsland og Laugsand 2013 Klepsland og Laugsand 2013 Ny lokalitet. Befart januar og mars Ny lokalitet. Befart mars Naturbase. Reinventert i mars Naturbase. Nordre del reinventert mars 2014 Naturbase. Mangelfull beskrivelse. Berøres ikke av vegutvidelse. Stor Naturbase + utvidelse. Befart januar og mars Middels til stor Ny lokalitet. Befart januar og mars Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 48

49 Figur 20. Naturtypelokaliteter Delstrekning 1. Figur 21. En ravinedal ved Reppesbekken er kartlagt som naturtypelokalitet. Utrasinger av marin leire er typisk i slike miljøer Foto: Anders Breili. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 49

50 4.5.2 Delstrekning 2 I vestre del av influensområdet dominerer intensivt drevne landbruksarealer og hogstpåvirket skog, noe som begrenser grunnlaget for verdifulle naturtypelokaliteter i denne delen av influensområdet. I vest ligger Sagelva som i første rekke kan bli berørt av utbygging av delstrekning 1. Stavsjøfjelltunnelen utgjør en betydelig andel av delstrekningen. I utgangspunktet bør ikke naturtypelokaliteter som ligger over tunnelen bli berørt, men dersom det skulle oppstå lekkasjer i forbindelse med tunnelbygging kan også enkelte områder over tunnelen bli påvirket. Det er spesielt myr, sumpskog og dammer/tjern som kan være sårbare for denne type påvirkning. I forbindelse med eksisterende tunnel gjennom Stavsjøfjellet oppstod det lekkasjer i deler av området over tunnelen, men i hvilken grad dette kan ha påvirket naturmiljøer er ikke kjent. Det er gjennom tidligere naturtypekartlegginger ikke avgrenset og beskrevet naturtypelokaliteter over Stavsjøfjelltunnelen. Homla har skåret seg ned langs en forkastningssone og danner et dypt gjel som E6 krysser på bru. I deler av kløfta langs Homla er det tidligere (Røsok & Klepsland 2008) kartlagt naturtypelokaliteter, men dette er i en del av kløfta som ligger et stykke oppstrøms E6. Områder på begge sider av Homla ved krysningspunktet for E6 ble imidlertid undersøkt i mars 2014, og det ble på begge sider av Homla funnet artsrike og baserike bergvegger med fragmenter av eldre barskog. Disse miljøene er avgrenset og beskrevet som naturtypelokaliteter. Ved Karslyst like vest for Hommelvikkrysset er det kartlagt en naturtypelokalitet karakterisert som bjørkehage og beiteskog. Tidligere lokalitetsbeskrivelse er mangelfull. Området ble overfladisk undersøkt i mars Den nordre delen av lokaliteten fremstår som gjengrodd, mens beiteskogen i sør er hardt beitet. Den tidligere avgrensete naturtypelokaliteten vurderes å ha begrensete kvaliteter, men det er likevel valgt å beholde naturtypelokaliteten i konsekvensutredningen, men med lavere verdi enn i Naturbase. Lokaliteten splittes for øvrig i to og avgrensning er noe justert. Tabell 8 gir en oversikt over naturtypelokaliteter, som ligger i relevant avstand fra E6, og som kan bli berørt av arealbeslag og inngrep. For naturtypelokaliteter omfattes grovt sett lokaliteter registreringer innenfor ca. 200 meter fra vegens senterlinje samt lokaliteter som berøres av deponiområder/omlagte veger/kryssområder etc. (se også verdikart, Figur 11). Tabell 8. Oversikt over verdisatte naturtypelokaliteter langs delstrekning 2. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. ID Lokalitet Verdibegrunnelse Verdi Kilde/status 22 Stavbekken (BN ) Naturtypelokalitet bestående av en ravine med gråorheggeskog. Kan til dels også karakteriseres som et viktig bekkedrag. Artsrikt. Avgrensning er noe grov. Naturtypelokalitet med verdi B. 23 Homla bru SV Baserik, nordvendt bergvegg. Fragmenter av gammel barskog. Artsrikt mhp. basekrevende moser. Funn av rødlistearter som hvithodenål (NT) og granbendellav (VU). Naturtypelokalitet med verdi B. 24 Homla bru SØ Baserike bergvegger med variert eksposisjon. Fragmenter av gammel barskog. Artsrikt mhp. basekrevende moser. Funn av rødlistearter som hvithodenål (NT), granbendellav (VU) og grannlommemose (VU). Naturtypelokalitet med verdi B. Middels Middels til stor Middels til stor Naturbase. Ny lokalitet. Befart mars Ny lokalitet. Befart mars Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 50

51 25 Høybybekken Viktig bekkedrag. Sjøørret kan vandre fra Homla og opp mot E6 hvor det er vandringshinder (berg + kulvert). Strekning oppstrøms E6 modifisert av steinfylling/utretting. Foss i øvre del av lokalitet utgjør et absolutt vandringshinder for fisk. Innslag av baserike bergvegger med enkelte krevende moser ved foss. Naturtypelokalitet med verdi B. 26 Håset Liten beiteskog med aktiv hevd. Sterkt beite og trolig noe næringsrikt. Begrensete kvaliteter. Opprinnelig naturtypelokalitet (BN ) splittet i to. 27 Karslyst med Bjørkelunden (BN ) Naturtypelokalitet med verdi C. Eldre lauvblandingsskog. Opprinnelig bjørkehage, men gjengrodd og trolig en del påvirket av vedhogst. Naturtypelokalitet med verdi C. Opprinnelig lokalitet splittet i to. Middels til stor Middels Ny lokalitet. Befart januar og mars Naturbase. Befart mars Naturbase. Befart mars Figur 22. Naturtypelokaliteter Delstrekning Delstrekning 3 Øst for den sørvestre åpningen av Helltunnelen er det tidligere kartlagt en liten lokalitet med sørvendt berg (Sandvang SØ). For øvrig er det på åsen over Helltunnelen og i Håmårsberget tidligere kartlagt flere naturtypelokaliteter med kalkskog og intermediær myr. Helltunnelen utgjør en betydelig del av delstrekningen. I utgangspunktet bør ikke naturtypelokaliteter som ligger over tunnelen bli berørt, men dersom det skulle oppstå lekkasjer i forbindelse med tunnelbygging kan også enkelte områder over tunnelen bli påvirket. Dette gjelder spesielt naturtypelokaliteter knyttet til fuktige områder, slik som myr, sumpskog og dammer/tjern. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 51

52 De største naturverdiene knyttet til influensområdet befinner seg omkring utløpet av Stjørdalselva. Ved utløpet av Stjørdalselva har det skjedd betydelige endringer i det opprinnelige deltaområdet, og deltaområdet er sterkt fragmentert som følge av flyplass, dagens E6, jernbane og andre inngrep. I området mellom Billettholmen, Hell og flyplassen på Værnes er det kartlagt flere naturtypelokaliteter med bløtbunnsområder og strandeng. I tillegg er det i dette området kartlagt viltområder som overlapper med naturtypelokaliteter. Viltfunksjonen er særlig knyttet til overvintringsområder, beiteområder og rasteområder for fugl. Av områder som grenser direkte mot E6 er naturtypelokaliteter med strandeng og strandsump. Området mellom E6/Hellkrysset og jernbanen er gitt verdi A svært viktig, mens området på vestsiden av E6 er gitt verdi B. Mellom E6/Hellkrysset og Langøra ligger for øvrig ei bukt med et bløtbunnsområde og verdi A svært viktig. Store deler av denne naturtypelokaliteten kan være aktuell å fylle ut i forbindelse med utvidelse av Værnes lufthavn. Videre er bløtbunnsområdet langs Hellstranda kartlagt som naturtypelokalitet med verdi A svært viktig. I forbindelse med konsekvensutredningen er naturtypelokaliteter ved utløpet av Stjørdalselva gitt nye beskrivelser, i tillegg til at avgrensningene er justert i forhold til avgrensninger i Naturbase. Noen av lokalitetene er gitt nye navn for at dette skal være mer entydig. Tabell 21 gir en oversikt over naturtypelokaliteter, som ligger i relevant avstand fra E6, og som kan bli berørt av arealbeslag og inngrep. For naturtypelokaliteter omfattes grovt sett lokaliteter registreringer innenfor ca. 200 meter fra vegens senterlinje samt lokaliteter som berøres av deponiområder/omlagte veger/kryssområder etc. (se også verdikart, Figur 12). Tabell 9 Oversikt over verdisatte naturtypelokaliteter langs Delstrekning 3. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. ID Lokalitet Verdibegrunnelse Verdi Kilde/status 28 Sandvang SØ (BN ) 29 Skogsolmyra (BN ) 30 Hommelviktjønnin NV (BN ) 31 Billettholmen (BN ) 32 Hellstranda (BN ) 33 Vikanbukta- Sandfærhus V (BN ) 34 Langøra sør (BN ) Liten lokalitet med bratt, kalkrik bergvegg. Tendens til kalkgranskog. Kartlagt som «sørvendt berg og rasmark. Potensiell lokalitet for krevende moser. Naturtypelokalitet med verdi B Naturtypelokalitet kartlagt som rikmyr. Rikmyra er relativt liten og ikke spesielt rik. Naturtypelokalitet med verdi C. Bratt nordvestvendt li med gammel barskog (granskog) og berg. Kalkrike innslag. Naturtypelokalitet med verdi minst C. Holme med kalkrike, bratte knauser og blandingsskog. Rik flora med flere regionalt sjeldne arter. Bla. er norsk timian (VU) funnet i lokaliteten. Naturtypelokalitet verdi B. Bløtbunnsområder på sørsiden av utløpet til Stjørdalselva. Grenser mot steinfylling langs eksisterende E6 i sør. Ved lavvann blottlegges strandflater av mudderblandet sand. Naturtypelokaliteter med verdi B. Bløtbunnsområder på nordvestsiden av utløpet til Stjørdalselva. Ved lavvann blottlegges strandflater av mudderblandet sand. Naturtypelokaliteter er gitt verdi C. Strandeng og strandsump. Naturtypelokalitet med verdi B. Middels Middels Middels Middels til stor Stor Middels Middels til stor Naturbase Naturbase. Ligger over Helltunnelen. Naturbase. Ligger over Helltunnelen. Naturbase Naturbase Naturbase Naturbase Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 52

53 35 Vikanbukta- Sandfærhus N (BN ) 36 Sandfærhus V (BN ) 37 Sandfærhus Ø (BN ) 38 Vikanbukta- Sandfærhus Ø (BN ) Bløtbunnsområder på nordsiden av utløpet til Stjørdalselva, på vestsiden av E6. Ved lavvann blottlegges strandflater av mudderblandet sand. Naturtypelokaliteter er gitt verdi A. Smal stripe med strandeng og strandsump på vestsiden av E6/Hellkrysset. Området er en del påvirket av inngrep og lokaliteten er en rest av det opprinnelige området med strandeng og strandsump ved Sandfærhus. Skilt ut fra eksisterende lokalitet i Naturbase. Naturtypelokalitet med verdi B. Naturtypelokalitet med strandeng og strandsump. Betydelige innslag av tindvedkratt. Området er en del påvirket av inngrep og lokaliteten er en rest av det opprinnelige området med strandeng og strandsump ved Sandfærhus. Artsrikt og med stor variasjon i plantesamfunn. Naturtypelokalitet med verdi A. Et mulig funn av smalsøte (EN) er tidligere gjort i området, men sannsynligvis utgått. Trolig er det også gjort funn av småvasskrans (EN) i dette området. Funn av tindvedkjuke (EN) i Naturtypelokalitet med verdi A. Bløtbunnsområder på nordsiden av utløpet til Stjørdalselva, på østsiden av E6. Ved lavvann blottlegges strandflater av mudderblandet sand. Naturtypelokaliteter er gitt verdi A. Stor Middels til stor Stor Stor Naturbase Naturbase og Solvang og Olsen Naturbase. Befart mars Naturbase Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 53

54 Figur 23. Naturtypelokaliteter Delstrekning Viltområder og vilttrekk Delstrekning 1 Både elg, hjort og rådyr forekommer langs vegstrekningen. Det er i første rekke rådyr og elg som har høyest tetthet og som blir påkjørt på dagens E6. Ut i fra påkjørselsstatistikk i hjorteviltregisteret, opplysninger fra SVV, Trondheim og Malvik kommune og befaringer i 2014, er det avgrenset flere vilttrekk langs eksisterende E6. Faste trekkruter for hjorteviltet finner en spesielt langs terrengformasjoner som fungerer som ledelinjer i terrenget. Det er sannsynligvis en del sesongmessige variasjoner når det gjelder hjortevilt som forflytter seg i området. For eksempel snøforhold om vinteren og vegetasjonens utvikling om våren kan bidra til at det i perioder er større aktivitet av hjortevilt i områdene langs E6, og at hjortevilt til tider krysser E6 på andre steder enn langs de mer faste trekkrutene. Det er ikke vilttrekk/forflytningsruter av regional betydning langs delstrekningen, og mhp. verdisetting er disse vurdert å ha lokal verdi. For elg er det i hovedsak skogområdene på sørsiden av E6 som er viktige leveområder. En del elg trekker likevel mot jordbruksområdene nord for E6. Over Væretunnelen har for eksempel elg mulighet til å forflytte seg uhindret ned mot landbruksområdene og bebyggelse. Ved nordenden av Leistadåsen, like vest for vektstasjonen ved Pedersborg, er det en begrenset strekning hvor det har vært flere påkjørsler av elg. I dette området er det skogbevokst på begge sider av E6, og i dette området er det et par smådaler som leder Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 54

55 elgen ned lia mot E6. Det har i tillegg vært tilfeller av påkjørsler av rådyr i det samme området. For øvrig har det vært spredte påkjørsler av elg også nærmere Leistadkrysset og mot Reitankrysset. Rådyr er i større grad enn elg knyttet til kulturlandskapet. Området omkring Ranheim/Være et kartlagt som beiteområde for rådyr. I dette området forekommer krysning spredt over en lengre strekning mellom Reppekrysset i vest og frem mot Væretunnelen i øst. Langs dagens E6 er det underganger som kan ha en viss funksjon for rådyr. Av mer markerte trekk i dette området er det en del rådyr som forflytter seg langs lisiden over den vestre åpningen av Væretunnelen. På østsiden av Væretunnelen er det også rådyr som følger lisiden over åpningen på Væretunnelen. Vestsiden av Leistadåsen er også en mye brukt forflytningsrute for rådyr. Her ledes rådyr ut på E6, og på strekningen rett øst for Leistadkrysset er det i hjorteviltregisteret angitt et større antall påkjørsler av rådyr på en begrenset strekning av E6. Dette er det stedet på strekningen Ranheim - Værnes hvor det har vært størst antall påkjørsler av rådyr. Ved befaring langs Leistadåsen ble det også observert ganske mye tråkk etter rådyr langs lifoten, noe som tyder på en forflytningsrute langs lifoten parallelt med E6. I tillegg til avgrensete vilttrekk er det sannsynlig at også de større bekkedragene, slik som Vikhammerelva og Sagelva, har en viss funksjon som forflytningsruter og beiteområder for spesielt rådyr. Eksisterende E6 utgjør en betydelig barriere for vilt. Det foreligger lite statistikk om påkjørsel av småvilt, men ettersom det er etablert midtrekkverk av betong, vil småviltet ha svært begrensete muligheter for å krysse vegen. Også for rådyr kan midtrekkverket øke risikoen for at individer begynner å bevege seg langs etter kjørefeltene, noe som kan øke risikoen for påkjørsel. For småvilt vil derfor et viktig tiltak ved etablering av ny veg være å erstatte midtrekkeverk i betong med en mer åpen konstruksjon som letter kryssing. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 55

56 Figur 24. Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs Delstrekning 1. Rådyr er merket rødt og elg blått. Kilde: Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 56

57 Figur 25. Vilttrekk på Delstrekning 1 Reppe Reitankrysset. Gråor-heggeskog og lauvblandingsskog som ligger mellom dyrka mark, i raviner og langs vassdrag kan generelt være rike miljøer for spurvefugl. Det er i første rekke vidt utbredte og vanlige arter som etter viltkartleggingsmetodikken (DN 2000) gis viltvekt 1. Områdene er derfor i første rekke av lokal verdi, og slike miljøer er i liten grad avgrenset som viltområder. De større vassdragene, slik som Sagelva og Vikhammerelva, kan i større grad sies å være viktige områder for fugl, da de fungerer som økologiske korridorer i landskapet, og har større variasjon i vegetasjon og miljøforhold, noe som skaper grunnlag for større artsdiversitet. Sannsynligvis kan enkelte av områdene med lauvskog langs vassdragene ha funksjon for hakkespettarter, slik som for eksempel dvergspett, men det foreligger svært begrenset med observasjoner fra influensområdet, og trolig er det noe begrensete mengder død ved i disse miljøene, noe som er en viktig faktor for dvergspett (Lislevand mfl. 2009). Mellom Jonsvatnet og Ranheim er det også noen få observasjoner av hvitryggspett (Artskart). Denne delen av Sør-Trøndelag antas likevel å være et noe marginalt område for hvitryggspett, sammenlignet med vestsiden av Trondheimsfjorden og Orkdalen. Langs Vikelvas øvre del er det flere registreringer av fossekall, og også Vikhammerelva og Sagelva antas å kunne ha en viss funksjon for fossekall i deler av året. Det er kjent enkelte hekkelokaliteter for sårbare rovfugl fra influensområdet. Det har vært kjent 1-2 hekkelokaliteter for hønsehauk (NT) i influensområdet, men disse er i dag ikke i bruk (Thingstad mfl. 2010). Også hubro (EN) har i nyere tid vært observert i nærområdet til E6 i Malvik kommune (Lars Slettom pers. medd.). Det er imidlertid lite egnete bergvegger i nærheten av E6, og hekkelokaliteter i influensområdet til E6 er ikke kjent. Bestandene av storfugl og orrfugl i utredningsområdet vurderes som begrensede. Det er tidligere registrert spillplasser i skogområdene mellom E6 og Jonsvatnet, men ingen kjente, intakte spillplasser ligger i utredningsområdet for E6. De høyereliggende områdene over Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 57

58 Væretunnelen og i Fjølstadåsen antas likevel å kunne ha en viss funksjon som leveområder for skogshøns. Områdene sørover mot Jonsvatnet har også bestander av jerpe, og dette er en art som trolig forekommer i skogområdene ganske nær opp mot E6. Fuktige miljøer med gråor, for eksempel langs øvre deler av Sagelva og Vikhammerelva antas å kunne ha en viss funksjon for arten. Både Sagelva og Vikhammerelva antas å ha funksjon for oter. For oter som lever i sjøen er slike ferskvannsmiljøer spesielt viktige, da oteren har behov for å vaske ut salt av pelsen. Vassdragene kan i seg selv ha funksjon i forbindelse med fødesøk og som forflytningsveger til vassdrag lenger inne i landet. Oteren foretrekker normalt å følge bredden av elver/bekker. I Sagelva og Vikhammer elva er kulvertene under E6 lange og ikke spesielt tilrettelagt for vilt. Oter som i stedet forsøker å krysse E6 i dagen løper stor risiko for påkjørsel, og med midtrekkverk av betong er det sannsynligvis svært få dyr som klarer å passere E6 utenom kulvertene. I Trondheim kommune er det i nyere tid gjennomført en kartlegging av flaggermus (Bögelsack og Michaelsen 2012), og i utredningsområdet er området Reppe Være Revset er karakterisert som et jaktområde for flaggermus. Hvilke flaggermusarter som forekommer i området er imidlertid usikkert. Lydopptak av flaggermus i dette området tyder på særlig stor aktivitet av flaggermus omkring et lite skogområde rett nord for eksisterende driftsovergang ved Reppe Støre. I dette området er det skogpartier som kan ha landskapsøkologisk funksjon som ledelinjer for flaggermus. Eldre lauvtrær kan for øvrig ha en viss funksjon som dagtilholdssted, og kan være viktige for insekter som er føde for flaggermus. Trolig kan også eldre bygninger på gårder også ha funksjon som dagtilholdssteder. Flaggermus som jakter i kulturlandskapet i dette området kan være utsatt for påkjørsler av biler der de krysser E6. Ved driftsovergang ved Reppe Støre er det høy vegetasjon/trær og opphøyd terreng langs vegen som muliggjør kryssing av vegen i tilstrekkelig flygehøyde for å unngå påkjørsler. Sett i forhold til den høy tettheten av flaggermus, antas området omkring driftsovergangen ved Reppe Støre å være viktig for kryssende flaggermus. I øvrige deler av utredningsområdet er det imidlertid ingen kunnskap om funksjon for flaggermus. Tabell 9: Oversikt over vilttrekk og viltområder langs Delstrekning 1. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. ID Lokalitet Verdibegrunnelse Verdi Kilde/status 101 Væretunnelen V Trekkrute for rådyr langs lia ovenfor den vestre tunnelportalen på Væretunnelen. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 102 Hattkallåsen Forflytningsrute for elg gjennom skogområdene over Væretunnelen. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 103 Væretunnelen Ø Trekkrute for rådyr langs lia ovenfor den østre tunnelportalen på Væretunnelen Lokal landskapsøkologisk funksjon. 104 Bjørnstad - Forflytningsrute for rådyr og elg på tvers av Fjøstadåsen dalføret langs Vikhammerelva. 105 Leistadåsen V Trekkrute for rådyr langs vestsiden av Leistadåsen. Krysningspunkt på E6 øst for Leistadkrysset. Stort antall påkjørsler av rådyr området. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 106 Leistadåsen Pedersborg Trekkrute for rådyr langs lifoten av Leistadåsen parallelt med E6. Mye tråkk påvist ved befaring. Lokal landskapsøkologisk funksjon. Middels Befaring januar 2014 Middels Middels Befaring januar 2014 Liten Middels Hjorteviltregisteret + befaring mars 2014 Middels Befaring mars Leistadåsen NV for To smådaler på oversiden av E6 leder vilt ned Middels Hjorteviltregisteret + Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 58

59 mot E6. Spesielt mye påkjørsler av elg. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 201 Jakobsli - Vikelva Ravinedal/gråor-heggeskog med funksjon (BA ) som beiteområde for elg og rådyr. Funksjonsområde for spurvefugl. 202 Være Stort område i kulturlandskapet ved (BA ) Ranheim/Være som er kartlagt som beiteområde for rådyr, 203 Reppe Være Jaktområde for flaggermus i kulturlandskapet Revset ved Være. Partier med løvskog utgjør viktige ledelinjer. 204 Bjørnstad/dalsøkk Granskog med lauvinnslag. Av spurvefugl er ved Øyåsbrubekken grå fluesnapper påvist. For øvrig stort sett bare vanlige arter registrert. Spettehull (svartspett) i osp. Viltvekt Vikhammerelva Kantvegetasjon med av lauvblandingsskog er viktig miljø for spurvefugl. Potensielt habitat for flere spettearter, deriblant dvergspett. Mange varmekjære fuglearter hekker i området, bla. munk, hagesanger, gulsanger, gransanger og tornsanger. Potensiale for oter (VU) i deler av året. Lokaliteten er gitt viltvekt Naustanbergan Lokaliteten omfatter et skogområde der blant annet spettmeis, flaggspett og svartspett er registrert, samt sjeldne arter som dvergfluesnapper og nattergal. Områder har flere vintre huset en overvintrende bestand av stillits, kjernebiter og båndkorsnebb. Deler av lokaliteten er sterkt utsatt for ulike inngrep. Viltvekt Fjølstadåsen Område med rester av gammelskog, myrområde og myrdam. Hønsehauk har hekket innenfor området, og spetter og trane er registrert her. Lokaliteten er vektet Sagelva Kantvegetasjon med av lauvblandingsskog er viktig miljø for spurvefugl. Potensielt habitat for flere spettearter, deriblant dvergspett. Mange varmekjære fuglearter hekker i området, bla. munk, hagesanger, gulsanger, gransanger, tornsanger og møller. Potensiale for oter (VU) i deler av året. Middels Middels Middels befaring januar 2014 Naturbase Naturbase Bögelsack og Michaelsen 2012 Liten Stenberg 2013 Middels Thingstad mfl Middels Thingstad mfl Middels Thingstad mfl Middels Thingstad mfl Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 59

60 Figur 26. Viltområder Delstrekning Delstrekning 2 Både elg, hjort og rådyr forekommer langs vegstrekningen. Det er i første rekke rådyr og elg som blir påkjørt på dagens E6. Ut i fra påkjørselsstatistikk i hjorteviltregisteret, opplysninger fra SVV og Malvik kommune og befaringer i 2014 er det avgrenset flere vilttrekk langs eksisterende E6. Det er ikke vilttrekk/forflytningsruter av regional betydning langs delstrekningen, og mhp. verdisetting er disse vurdert å ha lokal verdi. På strekningen Vulubrua Stav er det delvis gjerder langs E6, og dette begrenser muligheten for at hjortevilt kan krysse vegen. Det er imidlertid skogbevokste arealer på begge sider av E6, og det registrert spredte tilfeller av påkjørsler av spesielt elg langs denne strekningen. Vest for Stav hotell er det undergang under E6 som benyttes av rådyr. Av øvrige forflytningsruter for hjortevilt er det en del elg og rådyr som krysser vegen ved Svedalen. Dalføret langs Stavsbekken utgjør en landskapsmessig struktur som det kan være naturlig for viltet å følge. På nordsiden av vegen ligger en større ravinedal langs Stasvbekken, og denne kan ha funksjon som beiteområde for elg. På sørsiden av vegen er terrenget slakere. Nærmere Kinnsettjønna er det for øvrig undergang under E6 og spesielt rådyr benytter trolig denne til å passere E6. Sør for Sveberg ligger næringsarealer på sørvestsiden av E6, og dette reduserer dette områdets funksjon for vilt. Trolig har områder over tunnelåpningen av Stavsjøfjelltunnelen funksjon som forflytningsrute for elg og rådyr. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 60

61 Mellom den sørøstre tunnelåpningen på Stavsjøfjelltunnelen og videre mot Hommelvikkrysset har det vært spredte påkjørsler av både elg og rådyr. Langs Homla har elg og rådyr mulighet til å passere under brua på dagens E6, på begge sider av elva. Særlig på østsiden av Homla ble det ved befaring påvist ganske rikelig med tråkk på sørøstsiden av passasjen under vegen. Samtidig er det på sørsiden av E6 fjellskjæring/bratte berg mot dagens E6 som leder hjortevilt parallelt med vegen. Også på vestsiden ev Homla, på sørsiden av E6, finner en del tråkk inn mot passasjen under brua. Her er også østvestgående bergvegger som kan tenkes å fungere som ledelinjer for dyr som kommer ned fra områder sørvest for den østre tunnelmunningen av Stavsjøfjelltunnelen. Høybydalen utgjør for øvrig en landskapsmessig struktur, og trolig skjer det noe viltforflytninger langs dalføret. Det er kulvert under E6 som til en viss grad kan ha funksjon som viltpassasje, spesielt rådyr, men i hvilket omfang hjortevilt benytter denne kulverten er lite kjent. Eksisterende E6 utgjør en betydelig barriere for vilt. Det foreligger lite statistikk om påkjørsel av småvilt, men ettersom det er etablert midtrekkverk av betong, vil småviltet ha svært begrensete muligheter for å krysse vegen. Også for rådyr kan midtrekkverket øke risikoen for at individer begynner å bevege seg langs etter kjørefeltene, noe som kan øke risikoen for påkjørsel. For småvilt vil derfor et viktig tiltak ved etablering av ny veg være å erstatte midtrekkeverk i betong med en mer åpen konstruksjon, slik at dette letter kryssing noe. Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 61

62 Figur 27. Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs Delstrekning 2. Rådyr er merket rødt og elg blått. Kilde: Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 62

63 Figur 28. Vilttrekk på Delstrekning 2 Reitankrysset Hommelvikkrysset. Gråor-heggeskog og lauvblandingsskog som ligger mellom dyrka mark, i raviner og langs vassdrag kan generelt være rike miljøer for spurvefugl. Det er i første rekke vidt utbredte og vanlige arter som etter viltkartleggingsmetodikken (DN 2007) gis viltvekt 1. Områdene er derfor i første rekke av lokal verdi, og slike miljøer er i liten grad avgrenset som viltområder. Sagelva er imidlertid tidligere kartlagt som et viktig viltområde (Thingstad mfl. 2010), da kantvegetasjon har betydelig funksjon for spurvefugl og stor variasjon i vegetasjon og miljøforhold, noe som skaper grunnlag for større artsdiversitet. Sannsynligvis kan enkelte av områdene med lauvskog langs vassdragene ha funksjon for hakkespettarter, slik som for eksempel dvergspett, men det foreligger svært begrenset med observasjoner fra influensområdet. Sagelva og Homla antas å kunne ha en viss funksjon for fossekall i deler av året. Det er kjent et par lokaliteter for rovfugl i influensområdet. Hekkelokaliteter for rovfugl kan være utsatt for faunakriminalitet og forstyrrelse, og lokaliteter er derfor ikke stedfestet i denne rapporten. Eventuelle påvirkninger på aktuelle lokaliteter er likevel vurdert i konsekvensutredningen. Bestandene av storfugl og orrfugl i utredningsområdet er begrensede. Innenfor utredningsområdet er det spesielt skogsområder i Stavsjøfjellet det antas å kunne være områder med funksjon for skogshøns. Det er imidlertid ikke kjent aktive spillplasser innenfor utredningsområdet. Både Sagelva og Homla antas å ha funksjon for oter. For oter som lever i sjøen er slike ferskvannsmiljøer spesielt viktige, da oteren har behov for å vaske ut salt av pelsen. Vassdragene kan i seg selv ha funksjon i forbindelse med fødesøk og som forflytningsveger Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 63

64 til vassdrag lenger inne i landet. Oteren foretrekker normalt å følge bredden av elver/bekker. I Sagelva er kulverten under E6 lang og ikke spesielt tilrettelagt for vilt, og det er sannsynlig at dyr vil forsøke å krysse E6 i dagen. Dette medfører stor risiko for påkjørsel og med midtrekkverk av betong er det sannsynligvis svært få dyr som klarer å passere E6. Langs Homla er det imidlertid betydelig bedre muligheter for oter å følge vassdraget, og den høye brua over vassdraget gjør at E6 ikke utgjør noe hinder for at oter kan forflytte seg langs dette vassdraget. Tabell 10. Oversikt over verdisatte viltområder og vilttrekk langs Delstrekning 2. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. ID Lokalitet Verdibegrunnelse Verdi Kilde/status 108 Stav, V for Forflytningsrute for rådyr. Noe elg som krysser vegen. Skogområder på begge sider av E6. Undergang under E6 har funksjon for rådyr. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 109 Søre Svedalen Trekkrute for elg og rådyr. Dyrka mark sør for vegen, skogkledd ravinedal nord for vegen. Undergang under E6 kan ha funksjon for 110 Stavsjøfjelltunnelen V rådyr. Lokal landskapsøkologisk funksjon. Elg (og rådyr) forflytter seg over den nordvestre tunnelåpningen. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 111 Homla bru, V Forflytningsrute for hjortevilt under Homla bru på vestsiden av Homla. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 112 Homla bru, Ø for Forflytningsrute for hjortevilt inn mot og under Homla bru på østsiden av Homla. Bergvegger, fjellskjæring og smådaler leder vilt inn mot passasjen under brua. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 113 Høybydalen Potensiell forflytningsrute for spesielt rådyr. Undergang under E6 muliggjør kryssing. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 209 Svedalen Ravinedal med gråorskog/lauvblandingsskog. Viktig miljø for spurvefugl. Varmekjære fuglearter hekker i området. Potensielt leveområde for hakkespetter. Viltvekt Homla Bergene på begge sider av kløftas øvre deler kan være aktuelle hekkeplasser for fjellvåk. Grandominert blandingsskog nedover langs elva representerer gode yngleområder og tilholdssteder for en rekke viltarter. Innenfor den nedre delen nord for E6 er det et parti med gråor-heggeskog som er rik på troster og varmekjære sangere. For øvrig er vintererle observert langs elva. Lokaliteten vektes Karlslyst Høystammet lauvskog. Bøksanger og hekking av spette-arter og ugler. Lokaliteten er gitt viltvekt Gjevingsåsen Stort og sammenhengende viltområde som strekker seg fra Høybydalen og over Gjevingsåsen mot Stjørdal kommune. Funksjon for storfugl, beiteområde elg, gammel skog med funksjon for spetter. Potensielle rovfugllokaliteter. Området vektes Unntatt offentlighet Fast hekkelokalitet for rovfugl. Aktivitet påvist mars Middels Middels Middels Middels Befaring mars 2014 Middels Befaring mars 2014 Middels Befaring mars 2014 Middels Thingstad mfl Middels Thingstad mfl Middels Thingstad mfl Stor Thingstad mfl Stor Befaring mars 2014 Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 64

65 Figur 29. Viltområder delstrekning Delstrekning 3 Elg og rådyr forekommer i influensområdet. Helltunnelen utgjør store deler av strekingen og det er ikke kjent spesielle strekinger av dagens E6 som er utsatt for viltpåkjørsler. Enkelte påkjørsler av rådyr ved Hommelvikkrysset og Hellkrysset er imidlertid kjent. Det vurderes ikke å være spesielle vilttrekk som avskjæres av E6 på strekingen, selv om Gammelåsdalen og Sandbekken utgjør en landskapsmessig struktur som kan tenkes å lede vilt inn mot E6. Ved den sørvestre åpningen av Helltunnelen er det for dagens E6 muligheter for rådyr å bevege seg over tunnelåpningen langs en traktorveg. Områdene over Helltunnelen på begge sider av kommunegrensa Malvik/Stjørdal er gjennom tidligere kartlegging (Thingstad mfl. 2010) vurdert som et viktig viltområde, da dette er et større sammenhengende område med funksjon for både elg og storfugl og med potensiale for lokaliteter for rovfugl. Det er fortsatt en del eldre skog med gode spettehabitater i området, samt potensielle habitater for meiser og spurvefugl. Ved utløpet av Stjørdalselva har det skjedd betydelige endringer i det opprinnelige deltaområdet. Stjørdalselva hadde opprinnelig løp gjennom Langøra og utløpet ble lagt om i forbindelse med forlenging av rullebanen ved Værnes flyplass i 1957 (Solvang & Olsen 2005). Det opprinnelige elveløpet ble avstengt av rullebanen og ved Hell ble det laget nytt utløp gjennom Langøra. Dette har ført til at det mellom Billedholmen, Hellstranda og Sandfærhus er dannet grunntvanns- og bløtbunnsområder som er viktige områder for fugl. Store deler av området mellom Billedholmen, Hellstranda og Værnes lufthavn er kartlagt som verdifulle viltområder. Området har spesiell funksjon under vårtrekket (Solvang & Olsen Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 65

66 2005). Om våren samles flere hundre individer kvinand i området. Også ærfugl samles i flokker på opptil 1000 individer. Det er også sangsvaner som overvintrer ved Billedholmene, i tillegg til havelle, sjøorre og svartand. Billedholmen og småøyene omkring har funksjon som hekkeplass for måker, makrellterne, rødnebbterne, ærfugl og tjeld. Billedholmens funksjon som hekkeplass har imidlertid blitt redusert i nyere tid. Dette skyldes trolig flere forhold, slik som tilgroing med skog på den største holmen, samt at en molo ut til den største holmen har gjort området mer tilgjengelig for ferdsel. Områdene på nordsiden av Stjørdalselva består av strandeng og strandsump, i tillegg til omfattende bløtbunnsområder, spesielt på vestsiden av E6. Dette er områder som opprinnelig har vært rike fugleområder, og som fortsatt er svært viktige (Husby 2014). Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 66

67 Figur 30. Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs Delstrekning 3. Rådyr er merket rødt og elg blått. Kilde: Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 67

68 Tabell 11: Oversikt over verdisatte viltområder og vilttrekk langs Delstrekning 3. Lokalitetsnummer (første kolonne) viser til nummer på verdikartet. ID Lokalitet Verdibegrunnelse Verdi Kilde/status 114 Helltunnelen SV Trekkrute for rådyr over tunnelåpningen. Lokal landskapsøkologisk funksjon. 213 Gjevingsåsen Stort og sammenhengende viltområde på (BA ) åsen over Helltunnelen. Funksjon for storfugl, beiteområde elg, gammel skog med funksjon for spetter. Potensielle rovfugllokaliteter. Området må sees i sammenheng med viltområdet i Stjørdal kommune. Området vektes Gjevingsåsen Ø Større viltområdet på åsen over Helltunnelen. Funksjon for storfugl og beiteområde for elg. Området må sees i sammenheng med viltområdet på Gjevingsåsen i Malvik kommune. 215 Stjørdalselvas utløp BA , BA , BA Sandfærhus BA , BA Stjørdalselva BA Raste- og overvintringsområde for andefugl. Ærfugl hekker i vest. Området har viktig funksjon som overvintringsplass/beiteområde og trekklokalitet for fugl. Stor artsrikhet av fugl, og ofte store konsentrasjoner av fugl under trekket. Raste- og leveområde for andefugl. Leveområde for oter. Middels Stor Thingstad mfl Middels Stor Stor Stor Naturbase Naturbase Naturbase Naturbase Notat: KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Side 68

69 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø 1 Figur 31. Viltområder Delstrekning Ferskvannsmiljøer EUs rammedirektiv for vann etablerer et rammeverk for en felles vannpolitikk i EU. Direktivet er tatt inn i norsk lovverk gjennom Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen). Iht. Vannforskriften skal det ikke iverksettes nye tiltak som kan forringe vannkvaliteten i vann og vassdrag. Vannforskriften innebærer at vann og vassdrag karakteriseres ut fra økologisk tilstand. «Meget god tilstand» tilsvarer naturtilstanden. Den generelle målsettingen for vannforekomster er «God tilstand», dvs. at en kan akseptere en svak påvirkning av vannforekomsten så lenge denne vurderes som bærekraftig. I vassdrag hvor eksisterende vannkvalitet ikke tilfredsstiller «God økologisk tilstand», skal det iverksettes tiltak. Tiltakene skal være gjennomført innen Utvidelse og utbygging av ny veg kan potensielt føre til forringelse av vannkvaliteten. Det foreligger i varierende grad informasjon om økologisk tilstand i vassdragene. Det er i denne brukt informasjon i og eksisterende rapporter som grunnlag for vurderinger av verdi og økologisk status. De ulike kildene gir delvis noe motstridende karakteristikker av vassdragene, og flere av undersøkelsene gir bare et øyeblikksbilde av enkelte parametere. Flere av vassdragene i influensområdet er i tillegg kartlagt som naturtypelokaliteter. Partier med intakt kantvegetasjon og funksjon for sjøørret (og eventuelt laks), danner grunnlag for å avgrense vassdragene, eller partier langs vassdragene, som naturtypelokaliteter. Statens vegvesen Asplan Viak AS

70 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Delstrekning 1 E6 krysser flere bekker og mindre elver på strekningen Reppekrysset - Reitankrysset. Viktige ferskvannsforekomster er listet opp i tabell 13. Flere av bekkene har eller har hatt funksjon for anadrom laksefisk, i første rekke sjøørret. Bekkene er i dag negativt påvirket av inngrep i forbindelse med veger, jernbane, industri og landbruk, og dette har ført til at funksjonen for sjøørret er sterkt redusert. (Bergan 2013b, Bergan mfl. 2008, Berger mfl. 2007). Trolig har noen av vassdragene også funksjon for ål (CR), men ut ifra den generelle bestandssituasjonen for ål i Norge (Thorstad mfl. 2011) er det i dag trolig begrenset oppgang av ål i vassdragene. I tillegg til funksjon for fisk og andre ferskvannstilknyttede organismer, kan vassdragene ha funksjon som viltkorridorer og leveområder for spurvefugl. I store deler av utredningsområdet forekommer marine leirer, og utvasking av leire fører til blakking av vann og tilslamming av partier. Landbruksaktivitet og andre menneskelige inngrep i nedbørsfeltene til vassdragene bidrar til å øke utvaskingen av leirpartikler. I tillegg forekommer tilførsler av kloakk, avrenning fra veg og gamle fyllinger/deponier som til sammen bidrar til å redusere vannkvalitetene i vassdragene. Tabell 12. Vannforekomster Delstrekning 1. Vassdrag Vikelva Reppesbekken Værebekken Vikhammerelva Kommentar Nedenfor E6 er vassdraget preget av bekkelukking og industri. Ravinepreg på strekningen ovenfor E6. Anadrom strekning (sjøørret) er ca. 800 meter, men kulverter nedenfor E6 begrenser muligheten for oppgang av fisk. Tilstand for laksefisk er vurdert som dårlig og for bunndyr er tilstanden vurdert som moderat (Trondheim kommune 2013). I følge er økologisk tilstand vurdert som dårlig, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Det er de siste årene gjort tiltak for å bedre forholdene på strekningen nedenfor E6, og blant annet er utslipp av varmt prosessvann fra industri avviklet. Bekken har relativt intakt bekkeløp både ovenfor og nedenfor E6. Sjøørret kan i teorien vandre opp til kulvert under E6. Dette innebærer en anadrom strekning på ca. 900 meter. Fra E6 og opp er imidlertid bekken for bratt for fisk. Bekken har liten vannføring, noe som er begrensende for fisk. Tilførsel av leire og tilstopping av bekkeløpet med kvist og kvas kan ytterligere redusere mulighetene for sjøørret (Bergan mfl. 2008). Vannprøver i august 2011 viste tilfredsstillende nivåer av total fosfor og TKB, men noe høy verdi for total nitrogen indikerer landbruksforurensning. Tilstand for laksefisk og bunndyr er vurdert som moderat/dårlig (Trondheim kommune 2013). I følge er økologisk tilstand vurdert som dårlig, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Bekken er preget av bekkelukkinger både nedenfor og ovenfor E6. Nedstrøms E6 er kantvegetasjon intakt på kortere strekinger hvor bekken har åpent løp. Naturlig anadrom strekning (sjøørret) er meter, men bekkelukking gjør at muligheten for oppgang av sjøørret i realiteten er svært begrenset. Periodevis liten vannføring er også begrensende for laksefisk. Vannprøver i august 2011 indikerer god vannkvalitet, men høy måling av total nitrogen indikerer noe landbruksforurensning. Tilstand for laksefisk er vurdert som moderat/dårlig, men for bunndyr er tilstanden vurdert som god (Trondheim kommune 2013). I følge er økologisk tilstand vurdert som antatt moderat, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Nedre del av vassdraget har funksjon for sjøørret som kan vandre uhindret ca. 230 meter. Sjøørret som klarer å passere kulvert ved Vikhammersenteret kan vandre videre 880 meter Verdi Liten - middels Middels Liten - middels Middels - stor Økologisk status Dårlig Dårlig Antatt Moderat Antatt svært dårlig Statens vegvesen Asplan Viak AS

71 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø 3 Haugbekken Sagelva opp til kulvert ved Granheim som per i dag er et absolutt vandringshinder for fisk (Berger mfl. 2007). Kulvert under E6 er tilrettelagt for fisk, men er skadet av et leirskred. Det er derfor behov for flere tiltak for at sjøørret skal kunne reetableres. Vannkvaliteten har noe høye verdier av jern, som trolig skyldes berggrunnsforholdene. Nedre del av vassdraget er negativt påvirket av avrenning fra søppelfylling, landbruk og bilopphuggeri. Det er periodevis betydelig utvasking av marin leire. Undersøkelser av bunndyrsamfunn i 2007 viste færre arter enn forventet i den nedre delen. I følge er økologisk tilstand vurdert som antatt svært dårlig, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Bekken er liten med begrenset vannføring. Det er bekkelukkinger i den nedre delen og svært begrensete muligheter for oppgang av sjøørret. I forbindelse med vannøkologiske undersøkelser i 2011 (Størset 2012) ble det likevel fanget ørret i den nedre delen, men trolig er dette stasjonær fisk. Vannprøver i 2012 viste høye verdier av totalnitrogen og dette indikerer en del landbruksforurensning. I følge er økologisk tilstand vurdert som moderat, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Nedre del av vassdraget har funksjon for sjøørret, men pga. vandringshindere er anadrom strekning bare ca. 300 meter (Berger mfl. 2007). Kulvert under E6 er tilrettelagt for fisk, og dersom vandringshindere i den nederste delen utbedres, kan trolig sjøørret reetableres på strekningen oppover mot E6. Sagelva har for øvrig bestand av elvemusling (VU) (Dolmen 2009, Berger 2010). Strekningen med elvemusling ligger oppstrøms E6, men de nederste meterne mot E6 har sannsynligvis ingen/svært liten betydning for elvemusling. Vannkvaliteten i øvre del av vassdraget er god. Midtre deler er påvirket av forurensning fra landbruk og sulfatholdig avrenning fra massedeponi ved Skjenstad. Verdier for turbiditet, totalnitrogen, totalfosfor samt jern og sink indikerer meget dårlig tilstand ved Skjenstad, men forholdene bedrer seg igjen nedover mot anadrom strekning (Berger mfl. 2007). Det er periodevis betydelig utvasking av marin leire. Undersøkelser av bunndyrsamfunn i nedre deler av Sagelva i 2007 viste lavere antall arter enn forventet. I følge er økologisk tilstand vurdert som dårlig, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Liten - middels Middels - stor Moderat Dårlig Figur 32. Sagelvas kulvert under eksisterende E6 er tilrettelagt for at fisk skal kunne passere. Statens vegvesen Asplan Viak AS

72 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø 4 Figur 33. Nedre del av Vikelva ( Figur 34. Reppesbekken ( Figur 35. Værebekken ( Figur 36. Vikhammerelva ( Figur 37. Haugsbekken ( Figur 38. Sagelva ( Statens vegvesen Asplan Viak AS

73 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Delstrekning 2 E6 krysser flere bekker og mindre elver på strekningen Reitankrysset - Hommelvikkrysset. Flere av disse har tidligere hatt en betydelig funksjon som sjøørretbekker (Bergan 2013, Bergan mfl. 2008, Berger mfl. 2007), men er sterkt påvirket av inngrep i forbindelse med veger, jernbane, industri og landbruk. Det er registrert flere dammer med amfibier, deriblant storsalamander (NT) i skogsområder sør for dagens E6. Det er fortrinnsvis lokaliteter i tilknytning til myr og mindre tjern/skogsdammer, og det er ikke kjent dammer med betydning for amfibier i nær tilknytning til E6-traséen. Tabell 13. Vannforekomster Delstrekning 2. Vassdrag Sandvikbekken/ Vulubekken Midtsand-bekken Kommentar Det meste av bekken er for bratt for fisk, men det kan ikke utelukkes at sjøørret går opp i den aller nederste delen ( meter). Begrenset vannføring. I forbindelse med vannøkologiske undersøkelser i 2011 viste en vannprøve moderat verdi for total fosfor, men relativt høy verdi for total nitrogen (Størset 2012). Det er landbruksarealer i øvre deler av nedbørfeltet, og vannprøve indikerer noe landbruksforurensning. Tilstand for bunndyr ble vurdert som moderat. I følge Størset (2012) er økologisk tilstand vurdert som dårlig, men er i følge vurdert som antatt moderat. Det er vurdert å være risiko for at miljømålet ikke nås innen Midtsandbekken har trolig tidligere hatt oppgang av sjøørret. Den anadrome strekningen har opprinnelig neppe vært særlig mer enn 400 meter. I dag er det bekkelukking på den aller nederste strekningen mot sjøen, noe som gjør oppgang av sjøørret lite sannsynlig. I forbindelse med vannøkologiske undersøkelser i 2011 viste en vannprøve moderat tilstand mhp. total nitrogen (Størset 2012), men svært god tilstand mhp. fosfor. Tilstand for bunndyr ble vurdert som dårlig. I følge Størset (2012) er økologisk tilstand vurdert som moderat, men er i følge vurdert som dårlig. Det er vurdert å være risiko for at miljømålet ikke nås innen Stavsbekken Anadrom strekning (sjøørret) kan opprinnelig ha vært ca. 250 meter. Trolig vandringshinder i forbindelse med jernbanen i nedre del. I forbindelse med vannøkologiske undersøkelser i 2011 viste en vannprøve svært god tilstand mhp. total fosfor og moderat tilstand for total nitrogen (Størset 2012). Tilstand for bunndyr ble vurdert som svært god. I følge Størset (2012) er økologisk tilstand vurdert som god til moderat, og i følge vurdert som god. Det er vurdert å være risiko for at miljømålet ikke nås innen Kinnsettjønna Grønbergsbekken Kinnsettjørna er et tjern beliggende nær opp til E6. Mellom E6 og tjernet er det noe innslag av torv/myr. Tjernet har utløp til Stavsbekken. Det foreligger ikke vannøkologiske undersøkelser fra nyere tid av Kinnsettjørna. I følge er økologisk tilstand vurdert som antatt dårlig. Tjernet ligger nær dagens E6 og mottar trolig noe avrenning fra vegen. Det er vurdert å være risiko for at miljømålet ikke nås innen Bekken er i hovedsak bratt og eventuell anadrom strekning er svært kort. Mulig vandringshinder i forbindelse med jernbane i den aller nederste delen. Næringsområdene ved Sveberg preger den øvre delen av nedbørfeltet. I følge er økologisk status vurdert som dårlig, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Verdi Middels Liten middels Middels stor Liten middels Liten middels Økologisk status Antatt moderat Dårlig God Antatt dårlig Dårlig Sollielva Bekken er i hovedsak bratt, og eventuell anadrom strekning Liten Antatt dårlig Statens vegvesen Asplan Viak AS

74 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø 6 Homla Høybybekken er svært kort, og trolig vandringshindere i forbindelse med jernbane/veg. Stavsjøfjelltunnelen har fall mot øst, og dette tilsier at det ikke er vesentlig avrenning fra tunnelen til Sollielva. Det er for øvrig småkraftverk med inntak oppstrøms E6, og vannføringen kan periodevis være redusert. Det foreligger ikke vannøkologiske undersøkelser av Sollielva. I følge er økologisk status vurdert som antatt dårlig, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Homla har i den nedre delen av vassdraget skåret seg ned i berggrunnen og danner en dyp bekkedal/bekkekløft der E6 krysser vassdraget. Homla er et varig vernet vassdrag, og Homla er det viktigste vassdraget for laks og sjøørret i Malvik kommune. Anadrom strekning er opp til Storfossen. Det foreligger ikke nyere undersøkelser av vannkvaliteten i Homla. Vassdraget er i stor grad omgitt av skog og ifølge er økologisk status vurdert som god, og det er vurdert ikke å være risiko for at miljømålet ikke nås innen Sjøørret går opp fra Homla nedstrøms E6. Berg i bekkeløpet sammen med kulvert under E6 utgjør trolig et absolutt vandringshinder. Vassdraget er i hovedsak omgitt av skog, noe som tilsier at det er få forurensningskilder. Ovenfor E6 er det omkring 100 meter som er sterkt modifisert av steinfyllinger. Det foreligger ikke vannøkologiske undersøkelser av Høybybekken. I følge er økologisk status vurdert som god, og det er vurdert ikke å være risiko for at miljømålet ikke nås innen middels Stor Middels - stor Antatt god God Figur 39. Kulverten i Høybybekken i Hommelvik vurderes som et betydelig vandringshinder for sjøørret. I tillegg til noe høydeforskjell ved utløpet av kulverten er det berg og bratt nedenfor. Selve kulverten har sannsynligvis for høy vannhastighet. Foto: Anders Breili, Statens vegvesen Asplan Viak AS

75 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø 7 Figur 40. Sagelva ( Figur 41. Vulubekken/Sandviksbekken ( Figur 42. Midtsandbekken ( Figur 43. Stavsbekken ( Figur 44. Kinnsettjørna ( Figur 45. Grønbergsbekken ( Statens vegvesen Asplan Viak AS

76 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø 8 Figur 46. Sollielva ( Figur 47. Homla ( Figur 48. Høybybekken ( Statens vegvesen Asplan Viak AS

77 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø Delstrekning 3 E6 går i dagen på bare en begrenset del av strekningen mellom Hommelvikkrysset og Hellkrysset, og det er i hovedsak i området mellom Helltunnelen og Hellkrysset at vegutvidelse kommer i berøring med vannforekomster. Tabell 14. Vannforekomster Delstrekning 3. Vassdrag Sandbekken/ Hestmarkbekken Kvithammerbekken Hellstranda/utløp Stjørdalselva Stjørdalselva Kommentar Bekken har trolig vært en bra sjøørretbekk i eldre tider, men i dag er det bekkelukking i nederste delen mot sjøen. Partier i landbruksområdet nedstrøms E6 likevel relativt intakte. Det foreligger ikke kjente vannøkologiske undersøkelser eller prøver av vannkvalitet. I følge er økologisk tilstand vurdert som dårlig, og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Utløp gjennom kulvert under E6 på Hellstranda. Opprinnelig bratt og lite egnet for oppgang av sjøørret. Kvithamarbekken har utløp på Hellstranda. E6 er etablert på fylling langs Hellstranda og bekken er lagt i kulvert. Det foreligger ikke vannøkologiske undersøkelser av Hestmarkbekken. I følge er økologisk tilstand vurdert som antatt god, og det er vurdert å ikke være risiko for at miljømålet ikke nås innen Stjørdalselva er et nasjonalt viktig vassdrag for laks og sjøørret. Utløpet i sjøen er sterkt modifisert. Ved utløpet av Stjørdalselva er det viktige brakkvannsområder med funksjon for smoltifisering av sjøørret (Gjelland mfl. 2013). Utvidelse av E6 kommer i berøring med strandsonen mellom utløpet av Helltunnelen og frem til Hellkrysset. Det er planer om utvidelse av lufthavna, og dersom disse planene blir realisert innebærer det at gruntvannsområder blir fylt igjen. Dette innebærer at gjenværende områder ved utløpet av Stjørdalselva, slik som bukta langs Hellstranda, kan bli av økt viktighet for spesielt sjøørret. I følge er økologisk tilstand vurdert som antatt god, og det er vurdert å ikke være risiko for at miljømålet ikke nås innen Stjørdalselva er en nasjonalt viktig lakseelv og den anadrome strekningen er 48 km. I tillegg til laks har Stjørdalselva oppgang av sjøørret. Dagens utløp i Trondheimsfjorden er betydelig endret sammenlignet med det opprinnelige utløpet. Stjørdalselva hadde opprinnelig løp gjennom Langøra og utløpet ble lagt om i forbindelse med forlenging av rullebanen ved Værnes flyplass i 1957 (Solvang & Olsen 2005). Det opprinnelige elveløpet ble avstengt av rullebanen og ved Hell ble det laget nytt utløp gjennom Langøra. Dette har ført til at det mellom Billedholmen, Hellstranda og Sandfærhus er dannet grunntvanns- og bløtbunnsområder omkring den nederste delen av Stjørdalselva. I følge er økologisk status vurdert som moderat. Kjemisk tilstand er vurdert som god. Det er vurdert å ikke være risiko for at miljømålet ikke nås innen Verdi Liten - middels Liten Stor Stor Økologisk status Dårlig Antatt god Antatt god Moderat Statens vegvesen Asplan Viak AS

78 KU_Fagnotat E6 Ranheim-Værnes_naturmiljø 10 Figur 49. Hestmarkbekken/Sandbekken ( Figur 50. Kvithamarbekken ( Figur 51. Stjørdalselva, nedre del ( Figur 52. Utløpet av Stjørdalselva( Statens vegvesen Asplan Viak AS