Saksframlegg. Klagebehandling - søknad om dispensasjon for oppføring av bolig - GB 18/484 - Blåsmoen 20 B

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 18/484 Saksmappe: 2011/ /2012 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: Saksframlegg Klagebehandling - søknad om dispensasjon for oppføring av bolig - GB 18/484 - Blåsmoen 20 B Utv.saksnr Utvalg Møtedato 200/12 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Klage fra nabo tas ikke til følge. Kommunen kan ikke se at det foreligger nye momenter som skulle tilsi at kommunens forrige vedtak skal omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i for endelig avgjørelse, jf. Forvaltningsloven 33. Bakgrunn for saken: Omsøkte eiendom ble fradelt til fortetting ved dispensasjonsvedtak den , sak 103/09, og tillatelse til fradeling etter plan- og bygningsloven ble gitt samme dag, sak 105/09. Tillatelse til dispensasjon ble gitt på vilkår, blant annet om at det kun skulle oppføres kun en boenhet på eiendommen. Garasje er også nevnt i behandlingen. Det var ingen merknader til søknaden eller til vedtakene. Kommunen mottok søknad om rammetillatelse for oppføring av bolig med garasje, den , og tillatelse ble gitt den Nabo på GB 18/397 Sørli hadde merknader til søknaden, og påklaget vedtaket. Administrasjonen oppfattet vedtaket fattet i henhold til dispensasjonen, og oversendte saken direkte til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak den , og sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling. I hovedsak fordi kommunen ikke hadde foretatt en ny dispensasjonsvurdering i forbindelse med bygging av boligen. Søknad om dispensasjon ble mottatt i kommunen , nabo Sørli - hadde merknader til søknaden. Plan- og miljøutvalget behandlet saken i møte , og innvilget dispensasjon for oppføring av bolig og garasje. Vedtaket er påklaget av Sørli, klagen er mottatt og anses som rettidig innkommet og skal realitetsbehandles. Tiltakshaver har kommentarer til klagen, disse er mottatt kommunen

2 Saksutredning: Når det gjelder sakens historie, vises det til saksutredningen i kommunens første vedtak som ligger vedlagt. Klage fra naboen er satt opp i flere avsnitt, og saksutredningen tar for seg relevante deler av disse i kursiv skrift med påfølgende kommentarer. Det gjøres oppmerksom på at klagen inneholder momenter som er drøftet/kommentert tidligere, disse behandles ikke på nytt i dette vedtaket. Valg av vedlegg til saken bagatelliserer klage fra nabo, spesielt vises det til at hovedmerknader av og klage av ikke er vedlagt saken. Fylkesmannens brev av er heller ikke vedlagt saken. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak om rammetillatelse, ved vedtak av , og sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling, altså skal saken oppfattes som en helt ny søknad. Det er ved behandling av ny søknad ikke vanlig at kommunen legger til grunn tidligere klager i en annen sak på samme eiendom, med unntak av hvis en klager ber spesifikt om dette. Nabos tidligere merknader, samt kommunens tidligere behandlinger med kommentar til merknadene, legges ved i denne saksfremstillingen, da nabo viser til dette i den her behandlede klage. Det vises til dispensasjonsvedtaket av , som ikke ble påklaget skriftlig, og som det heller ikke ble mottatt noen kopi av. På grunn av at de skriftlige klagene først ble fremført til søknad om rammetillatelse, bør det være legitimt å ta opp delingssaken på nytt. Det er viktig å ha fokus på at det er søknad om dispensasjon for oppføring av boligen som er til behandling. Dette vedtaket ble fattet , og er fremdeles gjeldende da det ble søkt om bygging på omsøkte tomt. Dispensasjonsaken vedrørende deling av tomta er ferdig behandlet. Det er flere punkter med merknader til saksbehandlingen. Administrasjonen er utelukkende positiv til søkers redegjørelse. Utfallet av denne saken vil utvilsomt skape sterke føringer for videre fortetningspolitikk i Søgne kommune. Alle eiendommer i vedtektsområdet bør høres der det inngår dispensasjon til fortetting. Planutvalget i Søgne kommune vedtok , saksnr.: 129/02, prinsipper for fortetting av boligområder, disse er også lagt til grunn ved behandling av delingssøknaden. Det er presisert i vedtaket av det kun tillates 1 boenhet på den fradelte tomten. Det ble i forkant av behandlingen den diskutert hvorvidt deling til fortetting skal nabovarsles utover det som er naturlig å varsle ved byggesak. Plan- og miljøutvalget fant ingen grunn til å endre på dette og saken anses som tilstrekkelig varslet. Kommunen skriver at omsøkte bolig ikke krever dispensasjon fra reguleringsplanens utnyttelse noe som er helt feil. Her burde det vært presisert at det er snakk om formål og ikke grad av utnyttelse, slik det er skrevet kan det misforstås. Fylkesmannen har ikke spesielle merknader ettersom tomta allerede er fradelt. Utnyttelse av gjenværende tomt og antall boenheter på denne. Skal være tatt hensyn til i delingssaken, det er i denne saken bygging på ny tomt som behandles, og utnyttelsen her er innenfor de 30 % BYA som kommuneplanen tillater. Ansvarlig søker kommenterer i sitt svarbrev til klage, at det meste av nabos klage rettes mot kommunale problemstillinger som de ikke ønsker å uttale seg til. Videre at det essensielle og grunnleggende i klagen etter deres oppfatning ligger i at nabo ønsker en kompensasjon, og ser ingen grunn til å kommentere klagen videre.

3 Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8 til 12. Vi kan, ut fra en samlet vurdering ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med naturmangfoldloven. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet. Det fremkommer ikke opplysninger av lokal art, i artsdatabanken eller naturbasen som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er ikke forhold som tilsier at tiltaket bør avslås i forhold til føre-var-prinsippet. Tiltaket vil ikke påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Det vil ikke føre til økt belastning på økosystemet. 11, kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, og 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir ivaretatt. Administrasjonens samlede vurdering: Kommunen er positiv til fortetting der forholdene ligger til rette for dette, jf. prinsippvedtak av Med dette menes blant annet at begge eiendommene etter fradeling og utbygging, har en utnyttelsesgrad i tråd med reguleringsbestemmelsene for området. På grunn av reguleringsplanens taushet vedr. utnyttelsesgrad på hver tomt, vil kommuneplanens bestemmelse om 30 % bebygd areal bli gjeldende. Administrasjonen kan ikke se at saken om fradeling er turnert på en måte som skulle gi grunnlag for å ta denne saken opp til ny behandling. Dispensasjon for deling til fortetting er gitt, og vil ikke bli kommentert nærmere i vurderingen. Det skal kun tas stilling til om hvorvidt det kan gis dispensasjon fra reguleringsplanen for oppføring av bolig og garasje. Tiltaket er i strid med reguleringsplanens 1, 2 og 6. En kan ikke se at naboens klage inneholder momenter vedrørende dette som tilsier at kommunens forrige vedtak skal omgjøres. Klage fra nabo tas ikke til følge, og saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. Rådmannens merknader: Rådmannen har ikke ytterligere merknader til saken. Vedlegg 1 Klage på vedtak 2 Svar på klage - GB 18/484 - Blåsemoen 20 B 3 Særutskrift - Søknad om dispensasjon for oppføring av bolig - GB 18/484 - Blåsmoen 20 B 4 Oversiktskart 5 Skråfoto 6 Merknader til oppføring av bolig - GB 18/484 - Blåsmoen 20 B 7 Vedlegg 8 Rammetillatelse for oppføring av bolig - GB 18/484 - Blåsmoen 20 B 9 Klage på vedtak om godkjenning av rammetillatelse for oppføring av enebolig - GB 18/484 - Blåsmoen 20 B 10 Brev fra EiendomsMegler 11 nabovarsel 12 situasjonskart 13 Forberedende klagebehandling i forbindelse med rammetillatelse for bolig - GB 18/484 - Blåsmoen 20 B

4 14 Fylkesmannens behandling av klage over godkjenning av søknad om rammetillatelse for oppføring av bolig med garasje GB 18/484

5 Kjell Gustav Sørli Blåsmoen 18, 4640 Søgne Søgne Søgne kommune Postboks 1051, 4682 Søgne Deres ref: 2011/ /2012 ( /31s Klage på vedtak - innvilget dispensasjon for oppføring av bolig GB 18/484 - BLÅSMOEN 20B Viser til partsbrev av og påklager herved vedtaket i plan og miljøutvalget den Noen generelle merknader til saksfremstillingen: Hele fremstillingen bærer tydelig preg av å legge til rette for at politikerne ikke har noe annet valg enn å gi enda en dispensasjon og dermed videreføre saken som har blitt en "steg for steg sak" der første dispsak ser ut for å gi så sterke føringer for den videre saksbehandlingen at jeg i realiteten opplever min klagerett som verdiløs - saken er allerede avgjort i delingssaken! Valg av vedlegg til saken virker og helt klart på meg som at kommunen har sterke interesser av å gjennomføre en liberal fortetningspolitikk der eventuelle klager fra naboer blir bagatellisert. Mine hovedmerknader av , til rammesøknaden og klage av , på vedtaket er ikke engang vedlagt saken. På samme måte er Fylkesmannens brev av , heller ikke med og dette vil jeg påstå er å holde tilbake svært grunnleggende vurderinger, spesielt angående vedtektenes 1 og 2, samt presisering av at fordelene ved å gi disp skal være klart større enn ulempene! (Derimot er det et nytt brev (vedlegg 6) fra FM som viser til en e-post fra kommunen med ukjent innhold). Selv om politikerne kan be om å få se nevnte dokumentr er det påfallende at de ikke er nevnt i saksfremstillingen, de er kun henvist til i mine eget tilleggsmerknader i vedlegg 5. Det er meget betenkelig at ikke alle relevante dokument ligger ved i en så prinsipiell sak som denne og jeg har grunn for å tro det har hatt betydning for utfallet av saken. De klare kravene i lovverket om en "samlet vurdering" i en disp-sak har nærmest blitt satt på sidelinjen fordi kommunen mener de har gitt søker "store forventninger"da de gav disp for deling! Realiteten er at Kommunen har gitt klar melding til søker i det første disp-vedtak; "Dette vedtaket er gitt med bakgrunn i de opplysninger som er blitt forelagt søknaden om dispensasjon. Kommunen opplyser at ved innlevering av søknad om tillatelse til tiltak kan vedtaket føre til avslag på bakgrunn av andre forhold som ikke er blitt behandlet i dette vedtaket." Siden de skriftlige klagene fra meg, først ble fremført til søknad om rammetillatelse, er det med nevnte forbehold helt legitimt å ta opp saken på nytt. Viser også til kommunens mulighet til å omgjøre egne vedtak, jfr forvaltningsloven 35. 1

6 Følgende merknader til innholdet i saksutredningen: Bakgrunn for saken: Det vises til dis ensas'onsvedtaket av som presiserer at det ikke var merknader til søknad eller vedtak. I min merknad om saksgang (klage av )skriver jeg om hvordan jeg godtroende (i 2008) gjorde min store tabbe ved å bare gi muntlig beskjed til nabo om at dette var jeg sterkt imot! Hadde heller ingen tro på at han ville få tillatelse av kommunen! Ca et år etter (mars 2009) fikk jeg overraskende melding om kartforretning fra kommunen. Jeg undres svært på at jeg ikke hadde fått tilsendt et vedtak, og tok kontakt med kommunen og fikk kopi. Jeg ble svært overrasket over at det allerede forelå et dispensasjonsvedtak i saken. På nabovarselet jeg fikk i 2008 var det bare avkrysset for eiendomsdeling og ikke for dispensasjon! (vedlegg 6 til min klage av ) Jeg ble i tvil om klageadgangen i brevet gjaldt meg fordi jeg ikke hadde fått vedtaket slik jeg regnet med. Klagefristen var nesten gått ut og da jeg studerte vedtaket, der kommunen har gitt søker et klart forbehold om at byggesaken kunne bli stoppet pga "andre forhold som ikke er blitt behandlet i dette vedtaket", bestemte jeg meg for å vente med klagen til byggsøknaden forelå. Det gikk så hele 2 år før jeg fikk nabovarsel om byggsøknad og de første tegninger av tiltaket. Først da kunne jeg bl.a se konsekvensene og sendte klagen, datert I hele den påfølgende prosessen opplever jeg dessverre en kommune som er mer opptatt av å legge til rette for egne interesser enn å være en profesjonell og nøytral saksbehandler. De er flinke til å fremheve forhold som fremmer saken men marginalisere og utelater forhold som kan tale i mot. Jeg stille også spørsmål om kommunen har overholdt veiledningsplikten, jfr forvaltningsloven 11. Videre vil jeg og bemerker at kommunens eneste særlige grunn for å gi dispensasjon er: "Det vil medføre ordnede forhold til kommunale ledninger og veier, Ifr erklæring tinglyst 12/12 200Z" NB Det er overhode ikke gitt noen vurdering av reguleringsplanens vedtekter 1 og 21 Pbl gir hjemmel til å gi dispensasjon når følgende vilkår er oppfylt: " Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ( 1-1), blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurderin. Det står heller ingenting om gjenværende eiendoms utnyttelsesgrad på dette tidspunktet skal den være under 30%. Heller ikke at gjenværende bolig er en vertikaldelt tomannsbolig (jfr eiendomsinformasjon i Søgne). altså ingenting om det faktum at det tillates 3 boenheter på opprinnelig tomt! Alle disse kommentarene til første disp-sak oppfatter jeg som at kommunen mener bare er "bakgrunn" for saken og som det ikke kan klages på nå. Jeg er imidlertid av den oppfatning at disse to disp-sakene er samme sak og på grunn av de mange kritikkverdige forholdene som er utvist i saksbehandlingen må saken tas opp til en ny helhetsvurdering. Viser også til Fylkesmannens henstilling til kommunen om at i saker som denne bør det søkes samtidig om fradeling og byggetillatelse! Merknader til: Søknaden: Poenget med at "omsøkt tiltak er bolig til fortetting, og derfor ikke inntegnet i planen." er ikke relevant. Vurderingen må være i forhold til plan av

7 Gjeldende plangrunnlag: Jeg etterlyser gjeldende revidert reguleringsplan (kart) fra 1991 der boligene er inntegnet. Protester/ bemerkninger: De 4 punkter i mine merknader til denne disp-saken er bare tilleggskommentar til de 2 tidligere nevnte "klagedokumentene". Skygge fra skogholt har jeg ikke ment som noe argument for forverra solforhold, det var ment som en påpeking at sola går ned tidligere enn solanalysen viser og dermed viktigere å beholde de solforholdene vi har. Uttalelse fra FM i Vest Agder: Kommunen skriver; "FM uttaler at omsøkt bolig ikke krever dispensasjon fra reguleringsplanens utnyttelse"! I vedlagt brev fra FM står det faktisk stikk motsatt at det kreves. I hoveddokumentet til FM (som ikke er vedlagt) står det enda tydeligere ved at det er referert til flere uttalelser fra Miljverndepartementet og følgende konklusjon; "Det omsøkte tiltaket er etter dette i strid med reguleringsplanen, og det kreves således dispensasjon fra reguleringsplanens angivelse av antall boliger innenfor byggeområdet og planens grad av utnytting, jfr.reguleringsbestemmelenes 1." Som siste setning skriver kommunen;"det vises til uttalelsen i sin helhet" Jeg bare spør; vises det til vedlagt uttalelse på 5 linjer datert eller til hovedrapporten på 5 tettskrevne sider som ikke er vedlagt eller nevnt i hele saksfremstillingen? Jeg oppfatter dessverre dette som tilsiktet for å forlede oppmerksomheten bort fra dokumentet til FM, datert Ansvarlig søkers redegjørelse:_kommunen er utelukkende positive til søkers redegjørelse og bidrar sterkt til å øke forventningen ytterligere hos søker! Kommunen burde vel også minnet om forbeholdet de har tatt i første dispensasjonsvedtak og dermed bidra til mer realisme i saka. Administrasjonens samlede vurdering/konklusjon: Igjen er det bare positive faktorer inne i kommunens "helhetlige vurderinger." I alle vurderingene ser de ingen vesentlige ulemper! Utfallet av denne saka vil utvilsomt skape sterke føringer for videre fortettingspolitikk i Søgne og i særdeleshet i reguleringsområdet Stausland Sør. Det er påfallende at selv om FM har oppfordret kommunen til å nøye vurdere sakens presidensvirkning så er det helt utelatt Fordelene og ulempene skal etter loven sees helhetlig og da stiller jeg et stort spørsmål hvorfor ikke økonomi, som er den største drivkraften for fortetting, blir grundigere vurdert. Realiteten i denne saken er at tomteeier innkassere betydelig gevinst ved å realisere eiendommen og kommunen har på sikt en enda større gevinst ved rasjonell utnyttelse av infrastrukturen og reduserte driftsutgifter. Naboeiendom får ca kr ,- i redusert salgsverd (bekreftet av eiendomsmegler). Dette pga betydelig dårligere solforhold og tap av verdifull utsikt. Kommunens avviser dette tapet fullstendig i sin uttalelse til fylkesmannen ved å skrive ; "Økonomiske tap ansees som privatrettslig forhold og kommenteres ikke." Jeg er enig i at omfanget av en eventuell erstatning er et privatrettslig forhold men det er fullstendig meningsløst at ikke kommunen vurderer naboens tap som en vesentlig og avgjørende ulempe i sin helhetsvurdering! Jeg ber kommunen om ikke å setter egen økonomiske interesser først men at hensynet til de som må bære ulempene med fortetting blir tatt mer hensyn til! Det er kommunens valg om de vil legge opp til enda flere konfliktsaker blant innbyggerne i regulerte områder ved å føre en tydelig liberal politikkl I denne sammenhengen vil jeg og sterkt fremheve hele boområdets interesser i saken. Det er helt uakseptabelt at de naboer som omfattes av den samme reguleringsplanen som det dispenseres fra, ikke engang blir gjort oppmerksomme på at en fortettingssak er på gang i deres områdel Det er tross alt alle tomtekjøperne på 90-tallet som betalte for felles vei, vann, avløp, lekeplasser til felles bruk osv. Alle måtte også betale påkoplingsavgift for at dette anlegget skulle påkoples kommunens øvrige nettverk. Selv om kommunen har overtatt ansvar for driften kan det i høyeste grad stilles spørsmål ved at nye 3

8 fortetninger kommer inn og slipper unna felles grunnlagsinvesteringer - bare egne stikkledninger og den generelle tilkoplingsavgift. Det rette burde være at ved fortetting bør det stipuleres og kreves inn et beløp som tilsvarer en andel av områdets felleskostnader. Dette bør så tilfaller de eiendommene som i sin tid betalte felleskostnadene for området. Dersom kommunen fortsetter med en liberal fortetningspolitikk vil området fort kunne forandre karakter, det blir mindre atraktivt og alle eiendommene risikerer å synke i verdi. Betraktningene rundt min klage på siste disp-vedtak gjorde at jeg tok kontakt med leder av Stausland Vel. De ble svært takknemlig for at jeg tipset om saken og dette var en sak de mente var viktig for hele området. De bestemte seg raskt for å ta opp saken på årsmøtet som de hadde få dager før plan og miljøutvalgets befaring. Jeg tillater meg å gjengi innholdet i brevet de sendte til kommunen og oppfordrer på det sterkeste til å ta hensyn til uttalelsen og at kommunen både i denne og fremtidige fortetningssaker der det inngår dispensasjon, legger opp til "høring" til alle eiendommer i vedtektsområdet! Til Søgne kommune v. plan og miljøutvalget 4682 Søgne Uttalelse vedr. laner om fortettin å Blåsmoen 1 ne I årsmøtet for Stauslandsmoen dreide en av sakene seg om fortetting i området. Bakgrunnen for saken er planer om fortetting av en eiendom på Blåsmoen. Velet velger å ta tydelig standpunkt i forhold til fortetting i området ut fra prinsipielle synspunkt. Dette handler om felles interesser for området knyttet til infrastruktur, estetikk, verdi og kommunens handtering av bestemmelser godkjente i folkevalgte organ: 1. Velet stiller seg primært undrende i forhold til saksgang og for oss lettvint omgåelse fra bestemmelser i reguleringsplanen for området. I reguleringsplanen for Blåsmoen heter det bl.a.: " 1 Det regulerte området er på planen begrenset med en rød strek lnnenfor området plasseres bygningene i forhold til veger og grenser som er angitt på reguleringsplanen." Reguleringsbestemmelsene legger her i 1 klare begrensinger på utnyttelsesgrad. Ytterligere oppføringer av nye boliger i området vil derfor være i klar strid med reguleringsplan for området da dette fraviker fra de opprinnelige inntegnede tomtene. Vi stiller oss undrende til mangel på konsekvenstenking på kommunalt nivå når en så lett tilsidesetter planer vedtatt av kommunens folevalgte. Flere av beboerne måtte for få år siden gå flere runder for å få dispensasjon for få utvidet grunnflaten på garasjebygg, dette fordi reguleringsplanen for området la begrensinger på areal. Første søker "banet" den gang vei, og de som ønsket det fikk senere dispensasjon fra reguleringsplanen. Er det nå åpnet for generell fortetting på Blåsmoen, uavhengig av reguleringsplan for området? 4

9 2. I reguleringsplanens 2 heter det videre: "2. Bebyggelsen skal være åpen yillamessig bebyggelse i en, halvannen eller to etasjer. På tomten kan det, dersom bygningsrådet godkjenner det, oppføres en garasje eller et uthus på inntil 30 m2. Beboerne i området ønsker å trekke frem de kvaliteter vi opplever området vårt har i forhold til god plass, liten trafikk og bebyggelse som rent estetisk gir et helhetlig inntrykk. Dette var viktige verdier når området ble markedsført og er med på å gi området helhet og karakter. Høyere utnyttelsesgrad vil endre områdets karakter og kan også i verste fall være til direkte til sjenanse for tilstøtende naboer. Oppsummering: Stauslandsmoen vel er kritiske til saksbehandling og noe som for oss fremstår som "ad hoc" saksbehandling der en legger eksisterende planverk tilside uten at f.eks velforeningen er høringsinstans. Vi frykter at slik tilfeldig saksbehandling kan skape presedens som må innebære at det er gitt en generell godkjenning til fortetting i området. Med vennlig hilsen Stauslandsmoen vel Kopi: Gruppeledere politiske partier i Søgne Fylkesmannen i Vest Agder Til sist vil jeg beklage om dette skrivet kanskje virker litt springende og uoversiktelig Jeg er i den helt spesielle situasjonen at min kone, Målfrid kom på sykehus 3 dager etter at vedtaket ble fattet og hun døde 31 mai. En stor påkjenning og store omveltninger. Med hilsen Kjell Gustav Sørli Blåsmoen 18,4640 Søgne 5

10

11 Søgne kommune Arkiv: 18/484 Saksmappe: 2011/ /2012 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av bolig - GB 18/484 - Blåsmoen 20 B Utv.saksnr Utvalg Møtedato 97/12 Plan- og miljøutvalget /12 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2, innvilges dispensasjon for oppføring av bolig med garasje på GB 18/484 Blåsmoen 20 B. Kopi av dette vedtaket må vedlegges ved senere innsendelse av søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 eller Dette vedtaket er gitt med bakgrunn i de opplysninger som er blitt forelagt søknaden om dispensasjon. Kommunen opplyser at ved innlevering av søknad om tillatelse til tiltak kan vedtaket føre til avslag på bakgrunn av andre forhold som ikke er blitt behandlet i dette vedtaket. Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget Behandling: Til behandling forelå rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2, innvilges dispensasjon for oppføring av bolig med garasje på GB 18/484 Blåsmoen 20 B. Kopi av dette vedtaket må vedlegges ved senere innsendelse av søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 eller Dette vedtaket er gitt med bakgrunn i de opplysninger som er blitt forelagt søknaden om dispensasjon. Kommunen opplyser at ved innlevering av søknad om tillatelse til tiltak kan vedtaket føre til avslag på bakgrunn av andre forhold som ikke er blitt behandlet i dette vedtaket. Repr. Elle (KRF) fremmet forslag:

12 Saken utsettes for befaring. Votering: KRF sitt utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget Behandling: Befaring i forkant av behandlingen av saken. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2, innvilges dispensasjon for oppføring av bolig med garasje på GB 18/484 Blåsmoen 20 B. Kopi av dette vedtaket må vedlegges ved senere innsendelse av søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 eller Dette vedtaket er gitt med bakgrunn i de opplysninger som er blitt forelagt søknaden om dispensasjon. Kommunen opplyser at ved innlevering av søknad om tillatelse til tiltak kan vedtaket føre til avslag på bakgrunn av andre forhold som ikke er blitt behandlet i dette vedtaket. Bakgrunn for saken: Omsøkte eiendom ble fradelt til fortetting ved dispensasjonsvedtak den , sak 103/09. Tillatelse til fradeling etter plan- og bygningsloven ble gitt samme dag, sak 105/09. Tillatelse til dispensasjon ble gitt på vilkår, blant annet om at det kun skulle oppføres en boenhet på eiendommen. Garasje er også nevnt i behandlingen. Det var ingen merknader til søknaden eller til vedtakene. Kommunen mottok søknad om rammetillatelse for oppføring av bolig med garasje, den , og tillatelse ble gitt den Nabo på GB 18/397 Sørli hadde merknader til søknaden, og de påklaget vedtaket. Administrasjonen oppfattet vedtaket fattet i henhold til gjeldende plan, og oversendte saken direkte til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak den , og sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling. I hovedsak fordi kommunen ikke hadde foretatt en ny dispensasjonsvurdering i forbindelse med selve boligen.

13 Saksutredning: Søknaden: Det søkes om dispensasjon for oppføring av bolig med garasje på GB 18/484 Blåsmoen 20 B. Tiltaket skal oppføres på tomt som er fradelt til fortetting. Det følger imidlertid av reguleringsbestemmelsene at bygninger skal plasseres i forhold til veger og grenser som angitt i reguleringsplanen. Antall bygninger er altså inntegnet med nøyaktig plassering i reguleringsplanen. Omsøkte tiltak er bolig til fortetting, og derfor ikke tegnet inn i planen. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger innenfor område regulert til byggeområde for bolig i reguleringsplan for Stauslandsmoen Sør. Reguleringsplanen er egengodkjent Reguleringsbestemmelsene ble opprinnelig til i forbindelse med en større reguleringsplan, og er sist revidert Relevante bestemmelser i reguleringsplanen: Protester/bemerkninger: Det foreligger merknad til søknaden fra nabo Målfrid og Kjell Gustav Sørli, GB 18/397 Blåsmoen 18. Relevante forhold gjengis i kortform: At det er gitt tillatelse til deling, medfører ikke at bygging av bolig er en selvfølge. Omsøkte bygg vil medføre redusert bokvalitet og direkte økonomisk tap for deres eiendom Det må gjøres en grunnleggende vurdering av området som helhet Tap av sol er større enn det som fremkommer av solanalysen. Solforholdene sommerstid er ikke uberørt slik søker skriver at fremkommer av solanalysen, og grunnen er at skyggen fra skogholtet i nord/vest ikke vises. Det vises til merknaden i sin helhet.

14 Uttalelser fra annen myndighet: Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler at omsøkte bolig ikke krever dispensasjon fra reguleringsplanens utnyttelse, og ettersom tomta allerede er fradelt, har de ikke spesielle merknader. Kommunen rådes likevel til å foreta en konkret vurdering i forhold til konsekvens med tanke på andre saker. Det vises til uttalelsen i sin helhet. Ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift med administrasjonens påfølgende svar: Eiendommen som søkes bebygd er fradelt ved dispensasjon i Det ble i den prosessen gitt tillatelse til avkjørsel, og bygningskropp var vist på situasjonskart. Alle parter var den gang informert om at sakens kjerne var oppføring av bolig, og grunneier har klart en forventning om å kunne bygge på den fradelte tomten. Det er gitt tillatelse til deling til fortetting med vilkår om at ny tomt skal bebygges med kun en boenhet. Det foreligger avtale med kommunen fra 2005 om veirett og opparbeidelse av sti. Også i varsel om kartforretning er parsellbetegnelsen satt til boligtomt. Fortetting av eksisterende boligfelt er positivt I kommunens prinsipper for fortetting av boligområder står det at deling av regulerte boligtomter med en boligenhet til tomt med to boligenheter kan behandles som dispensasjonssak ikke plankrav. I utgangspunktet bør kommunen være positiv til fortetting. Det vil utnytte eksisterende infrastruktur bedre og være arealøkonomiserende. Ansvarlig søkers kommentar til nabomerknader: Solfoholdene er kommentert og dokumentert ved solanalyse. Sol og utsikt er 2 forskjellige ting. Midtsommers vil ikke ny bolig gi særlige forringede solforhold, skyggen fra skogholtet er der også i dag, og påvirkes ikke av det nye bygget. Naturmangfoldloven: Tiltaket er vurdert i henhold til naturmangfoldloven s 8 til 12, og vil etter kommunens vurdering ikke ha negative konsekvenser i forhold til dette lovverket. Disse paragrafene omhandler kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, den samlede belastningen på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse som skal bæres av tiltakshaver, og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Administrasjonens samlede vurdering: Tiltaket er i strid med reguleringsplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. Det er gitt tillatelse til deling til fortetting med vilkår om at ny tomt skal bebygges med kun en boenhet. På situasjonskartet er det tegnet inn både bolig og garasje. Det foreligger avtale med kommunen fra 2005 om veirett og opparbeidelse av sti, denne er tinglyst Også i varsel om kartforretning er parsellbetegnelsen satt til boligtomt. Dette medfører at tiltakshaver har forventning om at tomten skal kunne bebygges med bolig. Blåsmoen er et boligområde som defineres som tettbygd strøk. I tett bygde strøk må det påregnes at sol og utsiktsforhold kan påvirkes gjennom årenes løp, da nye boliger kommer til. Ut fra solanalysen kan man ikke se at annen plassering på tomten vil føre til vesentlig endring av sol/skyyggeforholdene for naboen. I kommunens prinsipper for fortetting av boligområder står det at deling av regulerte boligtomter med en boligenhet til tomt med to boligenheter kan behandles som dispensasjonssak ikke plankrav. I utgangspunktet bør kommunen være positiv til fortetting. Det vil utnytte eksisterende infrastruktur bedre og være arealøkonomiserende.

15 Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanen, og tiltaket må vurderes i forhold til aktuelle reguleringsbestemmelser: 1 Plassering av bolig som omsøkt er i strid med reguleringsplanens tomteinndeling, og det ble derfor søkt om fradeling til fortetting i Da tomten ikke ligger inne i planen, er det heller ikke angitt plassering av bolig på denne. Dette utløser dispensasjonskrav for plasseringen. Boligen plasseres i henhold til avstandsbestemmelsene i plan- og bygningsloven, med unntak av grensen mot GB 18/398. Det foreligger imidlertid erklæring for dette, og kommunen kan godkjenne bygget plassert nærmere nabogrensen enn 4 meter. 2 Bebyggelsen innenfor planområdet skal være åpen villamessig bebyggelse. Statens bygningstekniske etat BE (nå Direktoratet for byggkvalitet DiBK) har i brev til miljøverndepartementet uttalt: I arkitektursammenheng er begrepet villa benyttet som begrep på frittliggende hus med hage, for en eller noen få familier. Hva som menes med få er ikke videre drøftet i denne sammenheng. Benyttes begrepet villamessig bebyggelse i plansammenheng vil det derfor være behov for en nærmere klargjøring i planen om hvordan begrepet skal forstås, ettersom det ikke finnes en mer eksakt offisiell definisjon. Ut fra dette leses at kommunene må selv vurdere hvordan begrepet skal tolkes, ut fra forutsetninger som lå til grunn da planen ble vedtatt og de konkrete forholdene på stedet, samt se saken i en helhetlig sammenheng. Administrasjonen mener at omsøkte bygg ikke vil være i strid med begrepet åpen villamessig bebyggelse i denne saken. Det vil fremdeles være åpne rom mellom boligene, og det er friområde og lekeplass i nærheten. 5 Gesimshøyde og mønehøyde er innenfor de krav reguleringsplanen stiller. 6 Bygningen har en takvinkel på 40 grader på hovedtaket, kvist har en takvinkel på 20 grader. Søker har oppfattet at begrensing på takvinkel gjelder hovedtaket, men kan eventuelt endre vinkelen på kvisten til 22,5 grader. Administrasjonen ser ikke takvinkelen på kvisten til å ha vesentlig ulemper for de interesser reguleringsplanen skal ivareta. Konklusjon: Oppføring av bolig med garasje er ikke i strid med formålet i reguleringsplanen, men det strider mot antall bygninger innenfor det regulerte byggeområdet, og dermed også planens totale grad av utnytting. Administrasjonen kan likevel ikke se at tiltaket vil føre til en vesentlig ulempe i forhold til dette, og mener området fremdeles vil fremstå åpent og villamessig. Kommunen har ved behandling av dispensasjon for deling til fortetting vært av den oppfattning at tomten skal bebygges med bolig, dette går klart frem i vedtaket hvor det stille vilkår om at ny parsell skal bebygges med kun en boenhet. Vi kan ikke se at planens intensjon blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser. Det har ikke fremkommet nye arealplanmessige hensyn i det aktuelle området etter at fradeling er gitt. Nabo påpeker at solforholdene vil bli vesentlig forringet ved omsøkte bygg. Ansvarlig søker fikk derfor utarbeidet solanalyse for å kartlegge tiltakets påvirkning av dette. Analysen viser at nabotomten fremdeles vil ha gode solforhold. At skygge fra skogholt ikke er vist på analysen anses ikke som mangel, da skogholtet ikke er en følge av omsøkte tiltak. Med hensyn på solforholdene sier teknisk forskrift:

16 Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, Veiledningen til teknisk forskrift opererer med anbefaling om at alle boenheter bør være belyst med sol minst 5 timer hver dag ved vår- og høstjevndøgn. Videre sier plan- og bygningsloven at bygning skal plasseres 4 meter fra grensen, omsøkte tiltak oppfyller avstandsbestemmelsen i forhold til grense mot klagers eiendom. Kommunen mener etter ovennevnte at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt, og søknaden om dispensasjon innvilges. Rådmannens merknader: Rådmannen har ikke ytterligere merknader til saken. Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon - Blåsmoen 20B - GB 18/484 2 Fasadetegninger 3 Solanalyse 4 Situasjonsplan 5 Merknader til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan m/vedtekter - Stauslandsmoen Sør- ny bolig GB 18/484 - Blåsmoen 20 B 6 Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan vedr. oppføring av bolig GB 18/484 - Blåsmoen 20B 7 Kommentarer til klage på dispensasjonssøknad - GB 18/484 8 Oversiktskart 9 Skråfoto

17 GB 18/484 - Blåsmoen 20 B Oversiktskart Målestokk 1:1000

18 GB 18/484 Blåsmoen 20B - skråfoto Omsøkte tomt Naboeiendom GB 18/397

19

20 Målfrid og Kjell Gustav Sørli Blåsmoen 18, 4640 Søgne Søgne Til ARKIN v/ Stein Åge Fuglestveit 4529 Byremo Merknader til plan om oppføring av ny bolig på Blåsmoen 20B, jfr nabovarsel av Viser til plan datert og protesterer på oppføring av enebolig med følgende begrunnelser: Solforhold og utsikt mot vest blir dramatisk dårligre! Da vi kjøpte denne tomten for 18 år siden var vi svært usikker på om vi orket å bo på en plass uten sol i 4-5 mnd! Heia i sør gir skygge til langt ut på ettermiddagen. Ved å plassere huset lengst mulig nord på tomta og å legge uteplassen nord for huset har vi lagt maks til rette for best mulig solforhold og utsikt til herlige solnedganger i vest. Viser til bildeserie (vedlegg 1) som dokumenterer sol/utsiktsforhold nå ved vårjevndøgn. Det er ønskelig med et skyggediagram som viser konsekvensen av denne byggeplanen i de ulike årstidene. Verdiforringelsen av vår bolig ved planlagt tiltak vil høyst sannsynlig ligge på 8-10%. Vedlegg 2 viser verdiberegning av vår bolig med 3 ulike vurderinger av lys (sol) og utsiktsforhold. Valg av beste forhold (veldig bra) gir en verdi på 3,4 mill, mens dårligste forhold (dårlig) gir 2,8 mill. Sammen med eiendomsmegler vurderer vi boligen til "middels" lys og utsiktsforhold og ved gjennomført bygging på 20B til "dårlig"! Realistisk verditapet vil være kr ,-. Gjør oppmerksom på at situasjonsplanen har utelatt å vise vår eiendom gnr 18, bnr 397, - den eneste eiendommen som blir negativt berørt av tiltaket! Legger derfor ved ortofoto (vedlegg 3) som viser komplett situasjon. Har også tegnet inn (i riktig målestokk) både tilbygget til nr 20 og planlagt hus på 20B slik det vises på situasjonsplanen. Stiplet pil viser også hvor solen står når den i store deler av året vil komme tilsyne på vår terasse. Tydelig at husplasseringen kun er valgt ut fra gunstigste løsning for nr 20 og 20B! Peker og på at fasadetegningene øst og vest er tegnet feil. Jeg har korrigert fasade øst (fasaden mot oss, vedlegg 4) slik jeg mener er riktig, jfr situasjonsplan. Husene ligger så tett på rekke at for oss vil dette være som å se inn i en sammenhengende tomannsbolig, 27 m lang og 7-8m høy! Gjeldende reguleringsplan for Stauslandsmoen m/vedtekter datert gjelder både for Stausland, Furumoen og Blåsmoen. Planen er helt feil i forhold til hvordan Blåsmoen ble planlagt og utbygd fra Felles for hele området er de store tomtene (de fleste over 1000 m2) som for oss var et stort pluss da vi valgte å etablere oss i området! Reguleringsplanen sier ingenting om fortetting av bebyggelsen og det er etter min mening svært aktuelt å vurdere kriteriene for hva som skal til for å tillate dette! Denne saken er den første "fortettingssaken" når det gjelder Blåsmoen og meg bekjent har det heller ikke skjedd på Furumoen og Stausland. Tomtene her er nok bare enda større og potensialet i området for intensiv utnytting og store økonomiske

21 gevinster for tomteeierne er betydelige! 2 sier at det "skal være åpen villamessig bebyggelse" og i denne saken kan en virkelig stille seg spørsmål om dette er tilfelle? 20B er oppe i en utnyttelsesgrad, BYA = 25 % og jeg vil tro den gjenværende eiendom (nr 20) kommer enda nærmere maksgrensen på 30% i kommunen! Jeg mener utbyggingsplanen må avvises på grunnlag av 2 og anser at en evt godkjenning vil skape sterk presidens for området! I alle tilfeller bør Stauslandsmoen Vel høres i denne saken som vil legge sterke føringer for utvikling av området. Jeg minner også om at tomteprisene på Blåsmoen var inklusiv kostnader til infrastruktur og stiller spørsmål om nye fortettinger nærmest som en selvfølge skal nyte godt av disse grunnlagsinvesteringene vederlagsfritt? Summen av disse forholdene mener jeg er mer enn nok for å avslå søknaden. Når det i tillegg kun er ønsket om maksimal profitt som ligger til grunn for å dele eiendommen og bygge nytt hus, blir det enda mer usmaklig å påføre naboene (kun oss) en sterkt redusert glede av uteplassen vår, dårligere lysforhold i stua og en betydelig reduksjon av salgsverdien for eiendommen. Hilsen Kjell Gustav Sørli 4 vedlegg. Kopi til Søgne kommune.

22 ; - Bildeserie: 23 mars ca kl 0800, 1600 og Soloppgang fra fasade syd på 18/397 - Ingen synlig soloppgang før ca 1. mars! 43. Denne heia mot sør stenger for sola i ca 5 mnd! Ca 15. mars kommer sola over de fleste furutoppene 1

23 I. r Morgensol på sydsiden av nr 18 Brun strek:ca markering av møne på nybygg, 2o B Brunt hus er nr 20 '. Morgenutsikt mot vest fra terassen på nordsiden av huset Markering av møne på nytt hus, 20B. Ca 50 cm høyere enn nr 20 (møne øverst til venstre), jfr søkers tegning av fasade øst og vest. 2

24 Denne flaten markerer ca slik taket pa 20B mot øst vil se ut fra vår terasse. f KI er 1600 og sola iferd med å gå ned bak huset!! Vi mister både sol og utsikt. Den eneste utplassen med ettermiddag og kveldssol blir som en skyggefull bakgård! Bildet er tatt, sittende i en stol sentralt på terassen * (t. Dagens skyggebildet på vestfasaden kl 1600 Skyggen på gavlen til høyre er fra nåværende nr 20. Ifølge fasadetegning øst/vest er mønehøyden på 20B ca 50 cm høyere og allerede kl 1600 vil hele terassen være skyggelagt! 3

25 KI er 1600 og sola iferd med å gå ned bak nr 20 - sett fra stuevinduet Takflaten til 20B er markert - ca 1 m fra terassetilbygget på nr 20. Utsikt fra terassen kl 1800 Streken markerer mønet til 20B Et hus på denne tomten vil også frarøve oss alle de fantastisk fine solnedgangene 4

26 eit Skyggebildet (fra hekken -ca 2 m høg) kl 1800 Mønehøyde på nr 18 er 5 m og nr 20B er 7,7m! 5

27 : Boligtype Boligareal Antall rom Fellesgjeld Enebolig 150 Tre rom 0 Etasje (hvis leilighet) Gatenavn Postnummer Lysforhold Utsiktsforhold Støyforhold Beliggenhet m.h.t. butikker, off. komm Standard Blåsmoen Veldig bra Veldig bra Veldig bra 0.er middels Middels Boligen har garasje Boligen har heis Boligen har balkong Beregning: Normal verdi på bolig i området: Standardfaktor: Garasje: (Garasje 20 kvm x 1/4 av kvmpris) Antatt pris på boligen: Boligtype Boligareal Antall rom 1 Enebolig j 150 Tre rom 1 0 Blåsmoen 18 Fellesgjeld Etasje (hvis leilighet) Gatenavn Postnummer Lysforhold Utsiktsforhold Støyforhold Beliggenhet m.h.t. butikker, off. komm Standard Mddels Mddels Ir Veldig bra Over middels Mddels Boligen har garasje

28 Boligen har heis Boligen har balkong Beregning: Normal verdi på bolig i området: Standardfaktor: Garasje: (Garasje 20 kvm x 1/4 av kvmpris) Antatt pris på boligen: Boligtype Boligareal Antall rom I Enebolig r 150 Tre rom Fellesgjeld Etasje (hvis leilighet) Gatenavn Postnummer Lysforhold Utsiktsforhold Støyforhold Beliggenhet m.h.t, butikker, off. komm Standard Blåsmoen Dårlig Dårlig Veldig bra O er middels Mddels Boligen har garasje Boligen har heis r- Boligen har balkong Beregning: Normal verdi på bolig i området: Standardfaktor: Garasje: (Garasje 20 kvm x 1/4 av kvmpris) Antatt pris på boligen: Verdireduksjon på grunn av boligens lysforhold og utsiktsforhold er: Fra veldig bra til middels : ,- Fra middelsbra til dårlig: ,-

29 ( Målfridog Kjell Gustav Sørli Blåsmoen 18, ; 1.1era.e. lybilder (ortof0to) MMe.,tokk: 1:S00 DMo ' -piwm

30 ""."' ENEBOLIGBLÅSMOEN20B Fase: ANM.TEGNING V Ilzy,1-7 / I III fl 1:100 Fasade Ser _ 5.0 1:100 Fasade øst 35e, 4441, k' "*". nsade SørogØst 1~11111": Pros)aktnr Tiltakshavar HLBYGGAS Prosjekt ENEBOLIGBLASMOEN20B Tagn SAF Dato _ 1.ARKIN

31 SØGNE KOMMUNE Arealenheten Arkin AS Att. Stein Åge Fuglestveit 4529 BYREMO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2011/ /2011 Mette Erklev 18/ RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens Vilkår for igangsetting. Saksnr: Behandlet i: 303/11 Plansjefen Byggested: Blåsmoen 20 B, 4640 SØGNE Gnr/Bnr: 18/484 Tiltakshaver: HL-Bygg As Adresse: Bubrotet 5, 4516 MANDAL Søker: Arkin AS Adresse: 4529 BYREMO Tiltakets art: Enebolig Bruksareal: 192 m² Vedtak: Tillatelsen omfatter oppføring av enebolig. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 bokstav a godkjennes søknaden, mottatt kommunen den Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, utsnitt av reguleringskart og ansvarsretter. Ansvarlige foretak er godkjent i henhold til tabell i saksutredningen. Det foreligger protester til søknaden. Protest fra nabo tas ikke til følge. Tiltaket tillates ikke igangsatt før det foreligger igangsettingstillatelse, jf. pbl 21-2 og 21-4, samt at eventuelle vilkår stilt i saksutredningen under er oppfylt. Hilsen Atle Danielsen fagleder byggesak Mette Erklev byggesaksbehandler Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Epost: postmottak@sogne.kommune.no PB 1051 Rådhusveien 1 Telefaks: Web: Søgne 4682 Søgne Direktenr: Org.nr: MVA

32 Saksutredning: Dokumentliste: Søknad med vedlegg er stemplet mottatt Tilleggsdokumentasjon i forbindelse med søknad om tilkopling er mottatt på e-post Søknaden: Søknaden omfatter oppføring av enebolig, med opparbeiding av atkomstvei i henhold til godkjent erklæring. Bruksareal for enebolig er beregnet til: 192 m². Bebygd areal: 123 m². Grad av utnytting for eiendommen er beregnet til: 25,2 % BYA. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger innenfor område regulert til byggeområde for bolig i reguleringsplan for Stauslandsmoen Sør. Reguleringsplanen er egengodkjent Estetiske krav: Arealenheten har lagt fasadetegninger mottatt til grunn for sin vurdering av fasadeuttrykk, og plan og bygningslovens krav til estetikk anses oppfylt. Byggetomten: Byggetomten er fradelt parsell til fortetting. Dispensasjon ble innvilget , og tillatelse til delingen er gitt samme dag. Det foreligger erklæring om veirett over kommunal grunn, tinglyst Det er søkt om tilkopling til kommunalt ledningsnett, igangsettingstillatelse vil ikke bli gitt før tilkopling er godkjent av ingeniørvesenet. Beliggenhet og høydeplassering: Tiltaket søkes plassert i grensen mot GB 18/398, det foreligger skriftlig samtykke fra nabo. Nødvendig brannsikring skal utføres på ny bolig på GB 18/484. Høydeplasseringen er ikke oppgitt, dette utføres ved søknad om igangsetting. Tiltaket plasseres på ca samme høyde som boligen på GB 18/398, det må oppgis nøyaktig cotehøyde i søknad om igangsetting. Påvisning skal utføres av eget ansvarlig foretak. Ved bygging er det behov for å ajourføre kartdatabaser. Før det kan gis brukstillatelse må vi ha mottatt informasjon om tiltakets plassering i marken. Informasjonen må innsendes på SOSI- format, og tilsvarende angivelse av koordinater, vist på papir. Kommunen kan i henhold til Statens kartverks standard tillegg B, pkt B1, kreve informasjonen på SOSIformat. SOSI-filer sendes Postmottak@sogne.kommune.no. og merkes med Plassering og beliggenhetskontroll og saksnummer.

33 Godkjente ansvarsretter: S = sentral godkjenning, L = lokal godkjenning, P = personlig godkjenning Foretaksnavn Funksjoner Tiltaksklasskjenning god- Beskrivelse ARKIN AS SØK PRO 1 S Hele tiltaket. Arkitekturprosjektering Protester/bemerkninger: Det foreligge protest fra nabo GB 18/397 Sørli. Det påpekes at solforhold og utsikt mot vest blir dårligere, og at dette igjen føret til verdiforringelse. Ansvarlig søker/tiltakshaver har lagt ved solanalyse som viser sol- og skyggeforholdene i området Kommunens vurdering: Blåsmoen er et boligområde som defineres som tettbygd strøk. I tett bygde strøk må det påregnes at sol og utsiktsforhold kan påvirkes gjennom årenes løp, da nye boliger kommer til. Ut fra solanalysen kan man ikke se at annen plassering på tomten vil føre til vesentlig endring av sol/skyyggeforholdene for naboen. Søgne kommune stiller seg i utgangspunktet positive til fortetting. Dette for å utnytte eksisterende infrastruktur bedre og være arealøkonomiserende, og det er gitt dispensasjon for fradeling av tomten. Det nevnes at nabo ikke hadde merknader til søknad om dispensasjon for fradeling av tomten. Protest fra nabo tas ikke til følge. Dispensasjoner: Kommunen har i vedtak datert gitt dispensasjon fra reguleringsplanens tomteinndeling for deling til fortetting. Konklusjon: Under henvisning til det som for øvrig er anført under respektive avsnitt, finner vi at det omsøkte tiltaket tilfredsstiller plan- og bygningslovens bestemmelser, og kan godkjennes. Igangsettingstillatelse: Tiltaket tillates ikke igangsatt før ansvarlig søker har fått igangsettingstillatelse. Før igangsettingstillatelse kan gis må følgende dokumentasjon innsendes: 1. Resterende søknader om ansvarsretter for prosjektering og utførelse må være innsendt og godkjent. 2. Ingeniørvesenets vilkår i forbindelse med sanitærabonnement skal etterkommes Klageadgang: Denne tillatelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser og kan derfor påklages av naboer, gjenboere og andre med rettslig klageinteresse for høyere myndighet innen 3 uker. Protesterende parter er dags dato underrettet om tillatelsen, med kopi av dette vedtak. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Klagen skal innen fristens utløp sendes til Søgne Kommune, Arealenheten, p.b. 1051, 4682 Søgne.

34 Endring av tiltaket: Ønskes tiltaket endret i forhold til rammene for dette vedtak, må endringene omsøkes særskilt som endring av tillatelse, og endringen være godkjent før den gjennomføres. Eventuelle endringer skal nabovarsles, jf. pbl Gyldighet: Arealenheten behandler denne sak i henhold til delegert myndighet. En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Fristen begynner å løpe fra vedtaksdato. Ved eventuell klage på vedtaket begynner fristen å løpe fra dato for det endelige vedtaket i klagesaken. Gebyr: Behandlingsgebyr, jf. kommunens regulativ for byggesaker, blir på kr ,- Regning blir sendt separat. Tiltakshaver gjøres oppmerksom på at gebyret vil bli belastet den til enhver tid gjeldende morarentesats, hvis fakturaen ikke betales til rett tid. Ved klage på gebyret vil det påløpe renter fra forfall, til betalingen skjer, såfremt klagen ikke tas til følge. Vedlegg: Radonveileder Kopi til: HL-Bygg As Bubrotet MANDAL Målfrid og Kjell Gustav Sørli Blåsmoen SØGNE

35 Målfrid og Kjell Gustav Sørli Blåsmoen 18, 4640 Søgne SOGNE KOMMUNE Søgne Søgne kommune Postboks Søgne 24 JUNI 2011 Deres ref: 2011/ /2011 KLAGE PÅ VEDTAK OM GODKIENNING AV RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV ENEBOLIG- BYGGESAK 303/11, GNR 18, BNR 484 BLÅSMOEN 20B, 4640 SØGNE Viser til brev om rammetillatelse datert og påklager herved vedtaket. Viser til våre tidligere fremført klage/merknader, datert og ønsker å tilføye følgende: Som en ytterligere bekreftelse på de sterkt reduserte sol/utsiktsforhold viser jeg til eiendomsmeglers vurdering av vårt økonomiske tap som følge av en evt gjennomføring av omsøkte plan (se vedlegg 5). Den økonomiske realiteten er at eier av 20/398 (Larsen) realisere eiendommen sin til en anslått verdi på minst kr, mens eier av 18/397 (Sørli) får et verditap på kr ! Det hører og med til bildet at tomtekjøper får rimelig tomt og det er god økonomi for kommunen med fortetting! Jeg mener kommunen ikke kan tillate fortetting når hensikten kun baserer seg på" max profitt" og at dette går på naboens bekostning med vesentlig reduserte boverdi og stort økonomisk tap! Helt ok at naboen kan gjøre gode penger på å realisere eiendommen men jeg kan ikke godta at det skal skje på bekostning av oss! Vil igjen presisere hvor ekstra verdifullt det er for oss å beholde solforholdet og viset til solanalysen med mye skygge og "sol under horisonten " i store deler av året! Dersom kommunen velger å opprettholde denne tillatelsen vil det si at ingen kan forvente medhold når de klager på grunnlag av dårligere sol/lys/utsiktsforhold i fortetningssaker! Til saksgang : I kommunens vurdering står følgende; "Det nevnes at nabo ikke hadde merknader til søknad om dispensasjon for fradeling av tomten". Dersom kommunen mener at dette svekker min protest på byggplanen må det være feil! Meg bekjent finnes det ingen hjemmel i lovverket for det (finner det heller ikke i info ang klage). Realiteten er at en deling av tomt, i utgangspunktet, ikke har noen negative konsekvenser for meg som nabo. Det er først når de konkrete husplanene foreligger at man kan vurdere konsekvensene objektivt - eks. ikke enkelt å kjøre ut en skyggeplan før huset er tegnet inn! På grunn av at kommunen nevner dette i sin vurdering tillater jeg meg å skrive følgende om hvorfor jeg ikke har brukt alle mine formelle klagerettigheter fra saken startet: Da første nabovarsel helt overraskende kom i posten våren 2008 ( ) fulgte det kun med en enkel planskisse (se vedlegg 6). Etter noen dager gikk jeg for å prate med han - grei prat slik det er mellom gode naboer, men jeg uttrykte klart at dette ville være svært negativt for oss. Sendte derfor ikke inn formell protest og dessuten var jeg så naiv å tro at dette vil han ikke få godkjent! Håpet også at han ville skrinlegge planene siden jeg var så negativ. Dessuten trodde jeg også han ville gi meg litt "goodwill" siden jeg noen år tidligere gav han tillatelse til å bygge garasjen sin helt inn til min grense (pga "feilplassering av hus) og som igjen påførte meg ekstrakostnader med brannsikring når jeg skulle bygge min egen garasje noen år senere. Klage på rammetillatelse - Blåsmoen 20B Side 1