DEL 1 NASJONALE TALL, NOM-OPPTAKET Nasjonale søkertall... 7

Transkript

1

2 OPPTAKSRAPPORT 2012

3 DEL 1 NASJONALE TALL, NOM-OPPTAKET Nasjonale søkertall Søkerutvikling antall søkere til høgere utdanning Endring i antall studier Kjønnsfordeling, nasjonalt og HH Aldersfordeling, nasjonalt og HH Realkompetansesøkere Søkere pr. studieplass Prosentvis endring i søkerinteresse pr utdanningsområde Høgskoler og universitet rangert på grunnlag av antall primærsøkere Frafall av søkere gjennom opptaksprosessen Sluttall, nasjonalt og ved HH Overbooking statlige høgskoler og universiteter DEL 2 HØGSKOLENS TALL, NOM-OPPTAKET Høgskolen i Hedmark søkertall Utvikling i antall primærsøkere ved HH Antall søkere pr studieplass Hvor kommer søkerne fra Trekking av studier Nye studier Hovedopptaket Restetorg Resultattall/sluttall nasjonalt opptak Høgskolens resultat ved grunnskolelærer, sammenlignet med andre institusjoner DEL 3 HØGSKOLENS TALL, LOK-OPPTAKET Generelt om lokalt opptak Søkertall Lokalt restetorg Masteropptaket Utenlandske søkere/studenter Utenlandske søkere selvfinansierende ( ordinære søkere) Utenlandske studenter - utvekslingsstudenter og kvotestudenter

4 12.0 Resultattall/sluttall lokalt opptak Lokalt opptak studier m/studiestart vår 2013 (høstopptaket) Høgskolens samlede resultat 2012 (NOM + LOK): Opptaket 2012 kort oppsummert

5 INNLEDNING Opptaket som gjennomføres av høgskolens opptakskontor inkluderer opptak via den nasjonale samordna opptaksmodellen og høgskolens lokale opptak. Det er gitt en forklaring til disse to opptaksmodellene nedenfor. Rapporten er delt inn i tre deler. Del 1 viser en del tallmateriale på nasjonalt nivå/landsbasis. Dvs. materiale som inkluderer opptakstall for hele sektoren (samlet for alle universiteter og høgskoler som inngår i det nasjonale samordna opptaket). Der det er mulig er Høgskolen i Hedmarks tallmateriale på institusjonsnivå sammenlignet med de nasjonale tallstørrelsene, i et forsøk på å belyse høgskolens posisjon i det nasjonale bildet. Statistikker og talloppstillinger utarbeidet for NOM-opptaket bygger på et omfattende datamateriale som inkluderer over søkere, drøyt studier og 47 institusjoner. Del 2 tar for seg ulike opptakstall for høgskolens studier i det nasjonale opptaket (NOM) på avdelingsnivå og delvis på studienivå. Her fremkommer også høgskolens sluttall som representerer resultatet for årets NOM-opptak. For alle studier (studiumnivå) er det utarbeidet tallmateriale hvor søkertall, antall tilbud, antall møtt og lignende inngår. Tallmateriale på studiumnivå for studier i NOM følger som vedlegg til rapporten. Del 3 inkluderer opptakstall for høgskolens lokale opptak (på avdelingsnivå og delvis på studiumnivå). Da tallmateriale for lokale opptak ved universiteter og høgskoler ikke rapporteres som opptaksstatistikk til en nasjonal database eller inngår i en samordnet nasjonal modell, foreligger det ikke nasjonalt sammenlignbart tallmateriale. Tallmaterialet for lokalt opptak inneholder derfor kun informasjon om høgskolens egne tall og resultater. Tallmateriale på studiumnivå for studier i lokalt opptak følger som vedlegg til rapporten. Forklaring: Nasjonalt opptak (NOM) Samordna opptak (SO) ble opprettet av Utdannings- og forskingsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) for å koordinere opptaket til grunnutdanninger ved universitetene, vitenskaplige høgskoler og statlige og private høgskoler. 47 institusjoner/læresteder deltar i det nasjonale samordnede opptaket. Tallet er forholdsvis stabilt, men de siste årene har noen private institusjoner kommet til. Ny institusjon i fjor var Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo). Ny institusjon i 2010 var Fjellhaug Internasjonale Høgskole, mens Politihøgskolen var ny fra og med opptaket i Årets opptak er første gang man gjennomfører opptak til den sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Totalt inngikk studier (1 309 i 2011) i det samordna nasjonale opptaket i år, hvorav Høgskolen i Hedmark hadde 50 NOM-studier (samme som i 2011). 4

6 Alle søknader til høgre utdanning blir registrert via nettsøknad inn i en felles hoveddatabase som driftes av SO, den enkelte institusjon tildeles så saksbehandlingsansvar for ett visst antall søkere/søknader, avhengig av institusjonens størrelse. Saksbehandlingen foregår på tvers av institusjonene, slik at man saksbehandler for hverandre (saksbehandlende institusjon saksbehandler alle søkerens søknadsalternativer, uavhengig av studietype og eier av det/de søkte studier). Alle saksbehandlingsdata fra lærestedene (v/opptakskontoret) sendes SO (i filformat i henhold til fastsatt nasjonal tidsplan). Det gjennomføres nasjonale opptak (tidligopptak, hovedopptak, ventelisteopptak, div etterfyllingsopptak, div restetorgopptak) hvor alle institusjoner er pålagt en stram tidsplan, med etappefrister fra mars til medio september. Den enkelte institusjon har selv ansvar for de ulike styringsparametere som settes gjennom opptaksperioden. I opptaksperioden er det gjennomført 17 nasjonale opptak (i perioden primo mai medio september). All kommunikasjon mellom lærerstedene og SO foregår ved hjelp av filutvekslinger, vev-tjenester og e-post. SO har i tillegg til administrasjons- og koordineringsansvar også ansvar for utgivelse av Søkerhandboka i papir og i nettutgave (målgruppe: søkere, rådgivere i vg., NAV ol) og saksbehandlerhåndbok (målgruppe: saksbehandlere ved høgskoler/universitet) og delegert ansvar for saksbehandling av utenlandske søkere til grunnutdanninger i NOM. Forklaring: Lokalt opptak (LOK) Opptak til alle måltallsstudier som tilbys, og som ikke inngår i NOM-opptaket, gjennomføres i lokalt opptak. HH gjennomfører lokalt opptak til: - videreutdanninger (inkl masterutdanninger) og påbyggingsstudier - Praktisk-pedagogisk utdanning - de grunnutdanninger som det vedtas at skal gjennomføres i LOK (etter vedtak i studieprogramsaken hvert år) - 2.år i en del BA-studier (idrettsutdanninger og faglærer i musikk) I 2012 inngår hele 64 studietilbud i det lokale opptaket (61 i 2011). Pr september er det gjennomført opptak til 56 av studiene i det lokale opptaket. I tillegg gjennomføres det opptak til 8 studier i oktober og november med studiestart i januar/vårsemesteret Lokale opptak gjennomføres i sin helhet av Opptakskontoret ved HH (alt fra oppbygging av database, utarbeidelse av brevmaler, registrering, saksbehandling, tekniske kjøringer av opptak, utsending av brev, svarregistrering etc.) Fra og med opptaket i 2009 er det innført at alle søkere med norsk personnummer må benytte nettsøknad ved søknad om opptak til studier i lokalt opptak. Fra og med opptak 2011 er SMS 5

7 som kommunikasjonskanal tatt i bruk (i tillegg til epost og post). Fra og med opptak 2012 er så å si all kommunikasjon via postgang faset ut, samt at en endret søknadsprosedyre og tidligere søknadsfrist for utenlandske søkere innført. Nytt fra og med i år er også at det ikke lenger kreves attesterte kopier av søknadsdokumentasjon (vitnemål, arbeidsattester etc). Ordningen med attesterte kopier er erstattet av en stikkprøvekontroll hvor en bestemt andel av de nye studenter må levere originaldokumenter som så blir sjekket. Formålet er et økt fokus på forfalskningsproblematikk, og ordninger som bedre muliggjør dette arbeidet samt den preventive effekt dette antas å ha. Omleggingen gjelder hele sektoren, og gjelder både NOM og LOK. Tidligere orienteringer om årets opptak Høgskolestyret er i løpet av året holdt oppdatert om søker- og opptakstall på følgende måte: April (20/4): Juni (13/6): August (29/8): orientering om årets søkertall HS 2012/41 Arbeidet med årets opptak fordeling av nye plasser HS 2012/51 Orientering om årets studentopptak 6

8 DEL 1 NASJONALE TALL, NOM-OPPTAKET Kilde for tallmateriale for nasjonalt opptak: Samordna Opptak Her fremkommer tallmateriale på nasjonalt nivå/landsbasis og Høgskolen i Hedmarks tallmateriale sammenlignet med de nasjonale tallstørrelsene. 1.0 Nasjonale søkertall I alt søkte personer opptak til høyere utdanning i 2012 innen den ordinære søknadsfristen 15. april. I 2011 var tilsvarende tall Det var altså en økning i antall søkere på landsbasis på 6 % ( søkere) i år. I fjor var økningen på 5 % ( søkere) sammenlignet med Årets søkertall er de høyeste søkertallene man har hatt siden det nasjonale opptaket ble opprettet (1995). Årets søkerøkning er litt større enn det veksten i ungdomskullene skulle tilsi, noe som indikerer at studietilbøyeligheten har økt. Totalt er det også registrert hele søknadsprioriteter på Restetorget (en søker kan registrere inntil 10 søknadsprioriteter/studieønsker på sin restetorgsøknad) og det er gitt totalt tilbud om studieplass via ordningen (en søker kan få mange tilbud). Tilsvarende tall for fjoråret var søknadsprioriteter og restetorgtilbud. Nedgangen i antall søkere via Restetorget i år, har sannsynligvis sammenheng med at færre studier har vært annonsert på restetorget eller har vært annonsert over et kortere tidsrom (som følge av økte søkertall ved mange institusjoner) Antall personer som søker høyere utdanning varierer fra år til år. To hovedfaktorer som påvirker total søknadsmengde er 1) størrelsen på ungdomskullene og 2) situasjonen på arbeidsmarkedet. Hovedbildet er en gradvis økning i søkingen til høyere utdanning, med en økning på ca søkere i løpet av det siste tiåret. Økninger de siste årene har hatt sin forklaring i større ungdomskull. Korrigerer man for denne økningen har man på landsbasis ikke hatt en økning i andelen av befolkningen som søker høyere utdanning før i år, hvor økningen i søkertall nå er større enn veksten i ungdomskullene. Tall fra SSB viser at 32 prosent i aldersgruppen år var i høyere utdanning studieåret 2011/2012, og at 19 prosent flere studenter fullfører høyere utdanning nå enn for ti år siden. Ser man på befolkningen samlet har 28 prosent høyere utdanning (en økning på 6 prosentpoeng siden 2000). Figur 1 nedenfor viser utviklingen i alderskullene år for perioden 2000 til og med 2011, og fremskrivninger for perioden : 7

9

10

11

12

13

14

15 Tab. 4: Andel realkompetansesøkere (REA) av total søkermengde siste 8 år År Antall REA.- søkere Landsbasis Andel REA-søkere av total søkermengde Antall REA.- søkere (1 prio) HH Andel REA-søkere av total søkermengde ,8 % 245 9,5 % ,9 % 185 9,0 % ,8 % 193 9,2 % ,6 % ,3 % ,3 % ,1 % ,3 % ,6 % ,7 % 168 9,51 % ,9 % ,2 % 1.6 Søkere pr. studieplass Alle studier som inngår i det nasjonale opptaket er kategorisert under utdanningsområdene som fremkommer i tabellen på neste side. Tabellen viser antall søkere til hver studieplass (pr april) innen de ulike utdanningsområdene de siste tre årene. Jo høyere tallverdi, jo høyere er konkurransen om studieplassene. I snitt er det 2,29 søkere pr studieplass i Høgskolen har i år 1,97 søkere pr plass (målt i ant. pers.: 1,87). Man må tolke og sammenligne slike tall med varsomhet siden søkere pr studieplass er direkte relatert til hvor mange studieplasser man hvert år setter ved det aktuelle fagområdet. En reduksjon i antall studieplasser/måltall vil eksempelvis føre til økning i søkere pr plass selv om det ikke er flere søkere til studiet. Først og fremst benyttes tallstørrelsen søkere pr plass som en indikasjon på sannsynlighet for å fylle studieplassene. Grunnet frafallet som skjer mellom søknadstidspunkt og møttregistrering, er det vanlig å definere at 2 søkere pr plass sikrer at studieplassene fylles. Av tallene nedenfor (tab. 5) kan vi f.eks lese at høgskolen hadde større sannsynlighet for å fylle studieplassene ved landbruksstudiene og førskolelærerutd. enn landsgjennomsnittet, og at sannsynligheten for å fylle plassene ved grunnskolelærerutd var like stor ved HH som snittet for sektoren Vi ser også at tallene for sykepleierutd. og idrettsfagene var litt lavere hos oss enn snittallene. Høgskolens studier innen øk/adm har som man kan lese ut av tabellen styrket seg, i 2011 var det 2 søkere til hver plass, mens det i år var 2,7 søkere pr plass. På side 18 (tab. 7) vises antall søkere pr studieplass på institusjonsnivå for alle høgskoler og universitet. 14

16

17 1.7 Prosentvis endring i søkerinteresse pr utdanningsområde Tabellen nedenfor viser samme oppstilling som foran, men viser prosentvis endring i søkerinteresse fra 2011 til 2012, istedenfor antall søkere pr plass. Oversikten viser hvilke utdanningsområder som i år har økende eller minsket popularitet blant årets søkere (søketrender). Oversikten er interessant med hensyn til om endringene i høgskolens søkertall følger de nasjonale søkertrendene. Dersom høgskolen opplever økt søkerinteresse til studier som nasjonalt har en nedgang, betyr dette styrket konkurransekraft. Videre vil f.eks nedgang i søkingen til noen av høgskolens studier kunne forklares i en generell lavere interesse nasjonalt osv. Nye studier eller nedleggelse av studier vil også påvirke endringer i søkertall fra år til år. I oppstillingen er kun de utdanningsområder Høgskolen i Hedmark tilbyr studier innen inkludert. Tab. 6: Endring i søkerinteresse pr utdanningsområde (viser søkertrender) Nasjonalt HH 1.prio 1.prio Endring 1.prio 1.prio Endring søkere søkere i % søkere søkere i % Utdanningsområde PEDFAG ,0 % % SPRÅK % % ØKADM % % SAMFUNN ,0 % % LÆRER - FØRLÆRER % % MEDIEFAG % % HELSEFAG - SYKEPL % % LÆRER - GRL ,0 % % ESTETISK % % LANDBRUK % % HELSEFAG - ODONT % % LÆRER - GRL % % LÆRER - FAGLÆRER % % IDRETT % % HELSEFAG - ERNÆRING % % REALFAG % 7 - REISELIV % 40 - INFOTEKN % 48 - I alt ,0 % Årets søkertall viser bl.a at Høgskolen i Hedmark har økt søkerinteresse i hele 13 av de 15 utdanningsområdene høgskolen tilbyr studier innen. For nesten samtlige av disse er den prosentvise økningen ved høgskolen langt høyere enn landssnittet. 16

18 1.8 Høgskoler og universitet rangert på grunnlag av antall primærsøkere Oversikten nedenfor viser: høgskoler og universitet sortert/rangert på grunnlag av antall primærsøkere i 2012 antall studier antall studieplasser primærsøkere pr studieplass (sier noe om hvor gode/dårlige søkertallene er mht sannsynlighet for å fylle studieplassene) for institusjonene som deltar i det nasjonale opptaket. Av de statlige høgskolene er det kun høgskolene i Oslo, Sør-Trøndelag, Bergen, Telemark, og Østfold som har flere primærsøkere enn Høgskolen i Hedmark. Merk at HH har flere søkere pr plass enn hva Høgskolen i Telemark (1,47) har. HH plasserer seg på listen som nummer 12 i landet når vi ser på antall primærsøkere ved alle institusjoner som inngår i det samordna opptaket. Blant høgskolene er HH på 6. plass Vedrørende primærsøkere pr studieplass: Grunnet det frafall av søkere som skjer gjennom opptaksprosessen må det i snitt alltid være mer enn 1 søker til hver studieplass. Som tidligere nevnt angis normalt at en dekningsgrad på 2 (altså to søkere pr studieplass) er sterke søkertall og en sikring for å fylle studieplassene.. 17

19 Tab. 7: Høgskoler og universitet sortert/rangert på grunnlag av antall primærsøkere Nr Lærested Antall studier Studieplasser (h.ekv) 1.prio søkere (ant.) 1.prio søkere pr plass (h.ekv) 1 Universitetet i Oslo ,03 2 Høgskolen i Oslo og Akershus ,08 3 NTNU ,77 4 Universitetet i Bergen ,16 5 Høgskolen i Sør-Trøndelag ,4 6 Universitetet i Agder ,12 7 Universitetet i Stavanger ,51 8 Høgskolen i Bergen ,81 9 Universitetet i Tromsø ,89 10 Høgskolen i Østfold ,21 11 Høgskolen i Telemark ,47 12 Høgskolen i Hedmark ,96 13 Politihøgskolen ,33 14 Høgskolen i Lillehammer ,7 15 Norges Handelshøyskole ,23 16 Høgskolen i Vestfold ,67 17 Høgskolen i Buskerud ,2 18 Universitetet i Nordland ,43 19 Univ. for miljø- og biovitenskap ,32 20 Høgskolen i Nord-Trøndelag ,47 21 Høgskulen i Volda ,41 22 Høgskolen i Gjøvik ,6 23 Høgskulen i Sogn og Fjordane ,66 24 Høgskolen Stord/Haugesund ,54 25 Høgskolen i Ålesund ,23 26 Norges veterinærhøgskole ,73 27 Norges idrettshøgskole ,24 28 Diakonhjemmet Høgskole ,05 29 Arkitektur- og designhøgskolen ,24 30 Høgskolen i Molde ,54 31 Høgskolen i Finnmark ,03 32 Høgskolen i Narvik ,43 33 Dron. Mauds Minne Høgskolen ,48 34 NLA Høgskolen ,7 35 Høgskolen i Harstad ,14 36 Lovisenberg diakonale høgskole ,77 37 Høgskolen i Nesna ,93 38 Betanien diakonale høgskole ,1 39 Haraldsplass diakonale høgskole ,64 40 Det teologiske Menighetsfakultet ,68 41 Mediehøgskolen Gimlekollen ,9 42 Høyskolen Diakonova ,48 43 Ansgar Teologiske Høgskole ,71 44 Misjonshøgskolen ,31 45 Høgskolen i Staffeldtsgate ,73 46 Fjellhaug Internasj. Høgskole ,62 47 Sámi University College ,43 Sum ,29 18

20

21

22

23

24

25 I tillegg til å vise overbookingen ved den enkelte institusjon, viser oversikten i tabell 12 også at 14 av institusjonene ikke har lykkes fullt ut med å fylle studieplassene i årets nasjonale opptak. I 2011 var det hele 20 institusjoner som ikke hadde fylt studieplassene i opptaket. Den generelle økningen i søkingen til høyere utdanning har med andre ord bedret rekrutteringssituasjonen ved mange institusjoner. Samlet har også antallet studieplasser som tilbys økt ( plasser). Som tidligere er det vanskeligst å fylle studieplassene ved de små høgskolene nord i landet. Høgskolens overbookingsprosent i 2010 og 2011 var følgende: 2010: 18 % (tredje største overbooking i landet. HIL og UIA hadde større overbooking) 2011: 14,8 % (syvende største overbooking i landet. HIBU, UIS, UMB, UIA, HIB og HIO hadde større overbooking) De siste årenes møttall viser at høgskolen har fylt plassene med en god overdekning, og slik har fått en buffer for å motvirke nedgang i (og helst øke) studiepoengsproduksjonen grunnet frafall av studenter utover i studieløpet. I årene før 2008 hvor høgskolen ikke lyktes med å fylle plassene i opptaket var situasjonen derimot en annen. 24

26 DEL 2 HØGSKOLENS TALL, NOM-OPPTAKET 4.0 Høgskolen i Hedmark søkertall Høgskolen har fra 2004 til og med 2009 opplevd en årlig økning i antall søkere til NOMstudiene. Mens vi i 2010 og 2011 hadde noe nedgang (hhv -7,7 % og -2,2 %), opplever vi i år å ha en stor oppgang (+ 26 %). Den relative søkerutviklingen ved HH har vært noe bedre enn utviklingen for landet samlet (se figur 3 side 9) når man måler årlige endringer mot tallene (indeks 2002). Nedgangen i 2010 og 2011 kan i hovedsak knyttes til færre studier (fra 68 studier i 2009 til 50 studier i 2011) og noe nedgang i interessen til enkeltstudier. Søkerøkningen i år kommer mange studier til del og gir økning ved alle avdelinger. Hvor gode årets søkertall er, vises også ved at høgskolen øker mer enn landsnittet i hele 11 av de 15 fagområdene høgskolen tilbyr studier innen. Figuren nedenfor viser hvor stor høgskolens andel av den totale søkningen utgjør pr år siden Som figuren viser har høgskolen gradvis styrket sin markedsposisjon. I 2004 utgjorde høgskolens primærsøkere 1,5 % av total søkermengde, mens tallene for 2012 viser at høgskolens andel er på 2,25 %. Som man ser av fig. 1 (side 8) vil det være en utflating i ungdomskullene i årene fremover. Da det er de yngste søkerne som utgjør den største andelen søkere i NOM-opptaket, og det først og fremst er økninger i ungdomskullene de siste årene som har gitt økte søkertall nasjonalt, må man anta at man de kommende årene vil ha lavere økning eller en stabil søkermengde til høyere utdanning på landsbasis. Endringer i arbeidsmarkedet eller økt studietilbøylighet (større andel av befolkningen som søker høyere utdanning) vil dog være faktorer som kan gi økte søkertall til tross for at størrelsen på ungdomskullene ikke øker. 25

27 Høgskolen hadde i år størst søkerøkning (i antall søkere) til følgende enkeltstudier: o Bachelor i sykepleie (+ 91 primærsøkere) o Bachelor førskolelærerutdanning (+ 84 primærsøkere) o Årsstudium i krisehåndtering, deltid (+ 52 primærsøkere) o Årsstudium i sosialpedagogikk (+ 42 primærsøkere) o Grunnskolelærerutd, 1 7 og 5 10 (+ 33 primærsøkere) Mens det var størst nedgang til følgende enkeltstudier: o Årsstudium i mat, ernæring og helse (- 27 primærsøkere) o Årsstudium i friluftsliv (- 17 primærsøkere) o Bachelor i økonomi og administrasjon (- 14 primærsøkere) o Årsstudium i bed.øk, nett/saml. (- 11 primærsøkere) Til tross for noe nedgang i antall primærsøkere er søketallene til Mat, ernæring og helse (3,5 søkere pr plass) og til Bed.øk-studiet (3 søkere pr plass) likevel sterke. BA øk/adm (1,25 søkere pr plass) og Friluftsliv (0,9 søkere pr plass) har derimot forholdsvis svake søkertall. Hovedlinjene i årets søkertall pr avdeling Campus Hamar LUNA opplevde i 2011 en nedgang i sine søkertall. Det er derfor svært gledelig at årets søkertall viste en stor økning. Økning er knyttet til at avdelingen hadde økte søkertall til alle sine NOM-studier, med unntak av BA i visuell simulering og BA i virtuell kunst og design som har noe nedgang i antall søkere. Størst er økningen til førskolelærerutdanning og til grunnskolelærerutd. Årsstudiene i norsk og i engelsk hadde også en forholdsvis stor økning, med til sammen 32 flere søkere enn i LUNA er den avdelingen i HH som samlet rekrutterer flest NOM-søkere. Campus Elverum Avdelingen på Elverum hadde 100 flere søkere enn i fjor. Det meste av økningen har sin forklaring i økte søkertall til sykepleie. Rekrutteringen til idrettsstudiene er stabil. Campus Rena ØLR har de siste årene hatt en svært positiv utvikling når det gjelder søkerinteresse, noe som også var tilfelle i år. Det meste av årets økning skyldes imidlertid at flere studier tilbys, inkludert to nye årsstudier i organisasjon og ledelse (ett heltidstilbud og ett samlingsbasert deltidstilbud som ble flyttet fra lokalt opptak). I tillegg var det økt søking til årsstudiet i Krisehåndtering og BA i musikkproduksjon. De siste årene har tall for hele landet vist en stigende interesse for studier innen fag- /utdanningsområdet økonomi og administrasjon, så utviklingen på Rena er også en del av et nasjonalt bilde (de aller fleste studiene på Rena tilhører kategorien økonomi & adm.) 26

28

29 Merk: Grunnet organisasjonsendring ble Blæstads tilhørighet flyttet fra avdelingen på Hamar til avdeling Evenstad. Dette innvirker på tallmaterialet (tab. 13) ved at søkertallene til landbruksstudiene inngikk i LUNA sine tall frem til og med 2009, mens de inngår i AØL sine tall fra og med Utvikling i antall primærsøkere ved HH Tab Primær søkere 3000 Fig. 11 søkerutvikling - primærsøkere HH prio-søkere Som fremstillingen av primærsøkertallene ovenfor viser, har høgskolen hatt en gradvis økning i søkertallene de siste årene. Hvor god denne utviklingen er, sett i et nasjonalt bilde fremgår av fig. 2 og 3 (s. 9), samt figuren på side Antall søkere pr studieplass Antall søkere pr studieplass er et mål på styrken i søkertallene, dvs. sannsynligheten for å fylle de avsatte studieplassene. Tabellen nedenfor viser utvikling i antall primærsøkere sett i forhold til antall studieplasser (dimensjonering for opptaket) de siste 11 årene. Høgskolen har forholdsvis mange studieplasser som skal fylles gjennom det nasjonale opptaket. Mens det som landsgjennomsnitt er 2,29 søkere pr studieplass (2,15 i 2011) har HH i år 1,96 søkere til hver studieplass (1,63 i 2011). Vi ser av tab. 15 og figuren på neste side at årets tall er de sterkeste vi har hatt med hensyn til sikring av å fylle studieplassene. Økningen i antall søkere pr studieplass fra i fjor til i år skyldes flere søkere (ikke reduksjon i ant studieplasser). I tabellen oppgis antall studieplasser som heltidsekvivalenter, siden man i nasjonale sammenhenger opererer med denne størrelsen. Det mest korrekte målet på søkere pr studieplass vil dog være å omregne studieplasser til antall personer siden søkertall oppgis i 28

30 denne størrelsen (en slik omregning gir at HH i år har 1,83 søkere pr plass, mens tilsvarende tall i fjor var 1,55) Vi ser også av tabellen at antallet studieplasser som skal fylles gjennom det nasjonale opptaket varierer fra år til år. En økning i antall søkere pr plass skal generelt øke sannsynligheten for å fylle plassene. Tab. 15 Utvikling. søkere pr. plass HH 1.prio søkere Studieplasser (h.ekv) 3 Søkere pr st.pl 2,5 Fig. 12 Utvikling - ant. søkere til hver studieplass , , , ,80 2 1,5 1 0, , , , , , , ,07 På side 18 foran vises en oversikt over søkere pr studieplass for alle institusjoner som deltar i det nasjonale opptaket. Slik kan man sammenligne høgskolens styrke med øvrige institusjoner. Ser man til sammenligning på de to andre innlandshøgskolene har HIL 1,7 (2011: 1,62) og HIG 1,6 (2011: 1,37) søkere pr studieplass. De institusjoner som har flest søkere pr plass er naturlig nok institusjonene i de store byene. 3 inkludert tildelte nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. 2012: 25 nye st.pl 29

31 Søkere pr studieplass avdelingsnivå (målt i antall personer): Avdeling Søkere pr studieplass 2011 Søkere pr studieplass 2012 LUNA 1,45 1,68 FH 1,43 1,64 ØLR 1,92 2,33 AØL 1,67 1,74 De enkeltstudiene som har flest søkere pr studieplass i år er følgende: o Årsstud. i org/ledelse, deltid og saml.: 4 søkere pr plass (flyttet fra LOK til NOM i 2012) o Årsstud. i krisehåndt., deltid og saml.: 3,85 søkere pr plass o Årsstud. mat/ernæring/helse 3,50 søkere pr plass o BA i animasjon 3,40 søkere pr plass De enkeltstudiene som har færrest søkere pr studieplass i år er følgende: o Årsstud. landbruksteknikk: 0,60 søkere pr plass o Årsstud. digital kommunikasjon: o Årsstud. naturveiledning: o BA naturveiledning: 0,70 søkere pr plass o BA faglærer i musikk: 0,75 søkere pr plass 30

32 4.3 Hvor kommer søkerne fra Høgskolen rekrutterer flest søkere fra: 1. eget fylke (46 %) 2. Oppland (13 %) 3. Akershus (11 %) 4. Oslo (5,5 %) Tabellen nedenfor viser hvor høgskolen rekrutterer primærsøkere til NOM-studier fra: Tabellen er sortert på grunnlag av prosentvis rekruttering Fylke Prosent (1.prio-søkere) Fylke Prosent (1.prio-søkere) Hedmark 46,0 Rogaland 1,7 Oppland 13,2 Nordland 1,4 Akershus 10,6 Troms 1,1 Oslo 5,5 Finnmark 1,0 Sør-Tr.lag 3,1 Nord-Tr.lag 1,0 Østfold 2,7 Telemark 1,0 Hordaland 2,4 Sogn og Fj. 0,9 Buskerud 2,2 Aust-Agder 0,8 Møre og R.dal 2,2 Vest-Agder 0,7 Vestfold 2,2 Ukjent 0,2 Samlet rekrutterer som nevnt HH 46 % av søkerne fra eget fylke, noe som betyr en økt lokal rekruttering sammenlignet med fjoråret (41 %). Brytes fylkesrekrutteringen ned på studiumnivå ser man at alle høgskolens NOM-studier rekrutterer flest fra Hedmark, med unntak av følgende studier: o Førskolelærer, samlingsbasert (flest fra Oppland) o Økologisk landbruk år, nett&saml. (flest fra Oslo) o BA agronomi (flest fra Oppland, samt Buskerud) Størst rekruttering fra eget fylke har vi til følgende enkeltstudier: - Bed.øk, Rena (heltid): 79 % - Sykepleie, Elverum: 78 % - BA økon/adm: 72 % - BA regnsk. & revisjon: 70 % - Sykepleie, Kongsv.: 68 % 31

33 Er HHs rekrutteringsprofil unik i nasjonal sammenheng? Ved å se på prosentvis rekruttering fra eget fylke (lokal rekruttering) for andre institusjoner i landet, ser man tydelig at høy andel lokal rekruttering er hovedbildet, og at det ikke er signifikante forskjeller mellom universitet og høgskoler. Med andre ord skiller HH seg ikke ut ved å rekruttere mer lokalt enn andre institusjoner. Oppstillingen nedenfor viser prosentvis lokal rekruttering for noen utvalgte institusjoner: Høgsk. i Østfold: 75 % Høgsk. i Telemark: 46 % Univ. i Nordland: 70 % Univ. i Bergen: 45 % Høgsk. i Vestfold: 69 % Høgsk. i Sør-Tr.lag: 44 % Høgsk. i Oslo og A.hus: 61 % Høgsk. i Gjøvik: 37 % (fra Hedm 14 %, A.hus 9 %, Oslo 9 %) Høgsk. i Bergen: 59 % Høgsk. i Lilleh.: 31 % (fra Hedm 17 %, A.hus 11 %, Oslo 8 %) Univ. i Oslo: 56 % Norges handelshøgsk. 23 % Høgsk. i Finnmark: 53 % NTNU 23 % Høgsk. i Buskerud: 50 % Som man ser av oppstillingen ovenfor har Norges Handelshøgskole (Bergen) og NTNU (Tr.heim) lav andel lokal rekruttering (lavest i landet). Sannsynligvis forteller dette at det er grad av unike studietilbud eller institusjonens status som er avgjørende for i hvor stor grad man rekrutterer nasjonalt eller lokalt, ikke hvor institusjonen er lokalisert. Det nasjonale rekrutteringsbildet er spesielt interessant i markedsføringssammenheng knyttet til om fokus og tiltak bør spisses og rettes mot egen region eller være landsdekkende. Sagt på en annen måte: hvor er kjernepotensialet for vekst og påvirkning? 4.4 Trekking av studier Hvert år vurderes søkertallene med hensyn til om noen studier har så lave søkertall at de må trekkes fra opptaket. Denne vurderingen må foretas før man har oversikt over det reelle antallet søkere, og hvor stor andel av disse som er kvalifisert for opptak, siden det ikke er mulig å trekke et studium i etterkant av at tilbud om studieplass er utsendt (tilbud om studieplass er et juridisk bindende vedtak for høgskolen). Høgskolen trakk ingen studier fra det nasjonale opptaket i år (tre studier ble trukket i fjor). I det lokale opptaket ble følgende studier trukket grunnet lav interesse: o Påbyggingsstudiene i norsk og engelsk (LUNA), studieplassene ble overført til øvrige fagvalgsstudier ved avdelingen 32