INNLEDNING Totale opptakstall 2014 NOM+LOK... 5

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse: INNLEDNING Totale opptakstall 2014 NOM+LOK Hvor kommer høgskolens søkere fra? Søkernes aldersprofil Kjønnsfordeling Høy andel realkompetansesøkere Søkning på utdanningsområder Profesjonsutdanninger lærer og helse Økonomi- og ledelsesfag Jord- skogbruk og utmarksfag Masterstudier Oppsummert total søkning HH Nasjonalt opptak (NOM)- Høgskolens tall Høgskolen nasjonale tall Søkerutvikling antall søkere til høgere utdanning Endring i antall studier Primærsøkere rangert etter lærested Utvikling i antall primærsøkere ved HH Antall søkere pr studieplass Trekking av studier Nye studier Frafall av søkere gjennom opptaksprosessen Hovedopptaket Ledige studieplasser Resultattall nasjonalt opptak Overopptak/Overbooking statlige høgskoler og universiteter Høgskolens resultat, nasjonale opptak i 2014 (NOM): Lokalt opptak (LOK) Høgskolens tall Endring av studier i lokalt opptak Ledige studieplasser Lokalt opptak Høgskolens resultat lokalt opptak 2014 (LOK): Masteropptaket Utenlandske søkere/studenter Utenlandske søkere selvfinansierende ( ordinære søkere): Utenlandske studenter - utvekslingsstudenter og kvotestudenter:

3 3.6 Lokalt opptak studier m/studiestart vår 2014 (høstopptaket) Høgskolens samlede resultat 2014 (NOM + LOK): Vedlegg 1 Resultat av opptaket pr studium (sortert pr avdeling) LUNA FH ØLR AØL Vedlegg 2: Oversikt over utdanningsområder Oversikt over tabeller:

4 INNLEDNING Opptaket som gjennomføres av høgskolens opptakskontor, inkluderer opptak gjennom den nasjonale samordna opptaksmodellen (NOM) og høgskolens lokale opptak (LOK). Under er det gitt en forklaring til de to modellene som brukes for å gjennomføre opptaket av studenter. Nasjonalt opptak (NOM) Samordna opptak (SO) ble opprettet av Utdannings- og forskingsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) for å koordinere opptaket til grunnutdanninger ved universitetene, vitenskapelige høgskoler og statlige og private høgskoler. Alle søknader til høyere utdanning blir registrert via nettsøknad inn i en felles database som driftes av SO. Den enkelte institusjon tildeles så saksbehandlingsansvar for et visst antall søkere/søknader, avhengig av institusjonens størrelse. Saksbehandlingen foregår på tvers av institusjonene, slik at man saksbehandler for hverandre. Saksbehandlende institusjon saksbehandler alle søkerens søknadsalternativer, uavhengig av studietype og eier av det/de søkte studier. SO har i tillegg til administrasjons- og koordineringsansvar også ansvar for utgivelse av «Søkerhåndboka». Fra 2013 kom denne søkerhåndboka kun som nettutgave. Lokalt opptak (LOK) Opptak til alle måltallsstudier som tilbys som ikke inngår i NOM-opptaket, gjennomføres i lokalt opptak. HH gjennomfører lokalt opptak til: - Videreutdanninger (inkludert masterutdanninger) og påbyggingsstudier - Praktisk-pedagogisk utdanning - Grunnutdanninger som det vedtas at skal gjennomføres i LOK (etter vedtak i studieprogramsaken som legges fram for styret hvert år) - Innpasning 2.år i en del BA-studier 4

5 1.0 Totale opptakstall 2014 NOM+LOK Høgskolen i Hedmark har hatt en jevn vekst i søkertall de siste fire årene. Figuren under viser den positive utviklingen i primærsøkere, både i det nasjonale opptak og det lokale opptaket. I 2014 var det i sum 694 flere søkere enn i Størst var økningen i det lokale opptaket med 542 flere primærsøkere, mens 152 flere hadde et studium ved HH som sitt førstevalg i Samordna opptak. De tre siste årene har antall primærsøkere per studieplass i det nasjonale opptaket styrket seg fra 1,96 i 2012 via 2,14 i 2013 til 2,17 i Høgskolen har hatt høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet alle tre årene og er rangert som henholdsvis tolvte, tiende og ellevte største institusjon målt i antall primærsøkere. I 2014 var det bare fire statlige høgskoler som hadde flere primærsøkere i samordna opptak enn HH, nemlig høgskolene i Oslo-Akershus, Sør-Trøndelag, Bergen og Buskerud-Vestfold. Figur 1 Høgskolen i Hedmark. Utvikling i antall primærsøkere i nasjonalt (NOM) og lokalt opptak (LOK) NOM LOK Tabell 1 Utvikling i antall primærsøkere NOM LOK Totalt Nedenfor vises hvor mange søkere det har vært pr år til høgere utdanning totalt, og hvor mange primærsøkere HH har hatt i samme periode. Prosenttallet utgjør endringen i søkerinteresse hvert år, sammenlignet med året før. Tabell 2 Prosentvis endring i søkerinteressen ved HH, sammenlignet med nasjonale endringer, Tall pr mai År Nasjonalt Antall %- endring Høgskolen i Hedmark Antall %- endring , , , , , , , , , ,70 5

6 Avdelingene i høgskolen har hatt en noe ulik utvikling, og i framstillingen under vises utviklingen i primærsøkere fordelt på høgskolens avdelinger både det nasjonale og det lokale opptaket i 2012, 2013 og Søylene med dataetiketter viser summen av primærsøkere fra det nasjonale og det lokale opptaket. Figur 2 Utvikling i primærsøkere (personer) i det nasjonale opptaket (NOM) og det lokale opptaket (LOK) fordelt på HHs avdelinger. Kilde: HHs opptaksrapporter NOM 2012 LOK SUM2012 NOM 2013 LOK 2013 SUM2013 NOM LOK 2014 SUM LUNA FH ØLR AØL LUNA: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, FH: Avdeling for folkehelefag, ØLR: Avdeling for økonomi- og ledelsesfag, AØL: Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Tallene viser at alle avdelingene har hatt økt søkertallene i perioden, men den klart største veksten har vært innenfor økonomi- og ledelsesfag (ØLR). Her har det samlede søkertallet økt fra 1339 primærsøkere til hele Resultatene fra nasjonalt og lokalt opptak de siste 6 årene kan framstilles som i de to figurene under. Her ser en utviklingen på avdelingsnivå. Søkerutvikling pr. avdeling - nasjonalt opptak siste 6 år Figur 3 Søkerutvikling - NOM LUNA FH ØLR AØL

7 Søkerutvikling pr. avdeling lokalt opptak- siste 6 år. Figur 4 Søkerutvikling LOK ØLR LUNA FH AØL Hvor kommer høgskolens søkere fra? Blant høgskolens primærsøkere i 2014 søkte 52 % (3 285(tall pr oktober) via Samordna opptak. Av disse kom 41 % fra Hedmark og 27 % fra nabofylkene (13 % fra Oppland, 11 % fra Akershus og 3 % fra Sør-Trøndelag). Halvparten av de resterende 32 % av primærsøkerne kommer fra Østlandsregionen (8,5 % fra Oslo), 9 % kom fra ett av vestlandsfylkene og de øvrige fra et av de øvrige fylkene i landet. I det nasjonale opptaket dominerer med andre ord søknader fra Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo. Mange andre statlige høgskoler henter en høyere andel primærsøkere fra eget fylke enn HH. Følgende tall fra samordna opptak i 2014 illustrerer det: Høgskolen i Østfold 72,8 % fra eget fylke, Høgskolen i Buskerud og Vestfold 64,6 %, Høgskolen i Oslo og Akershus 62 %, Høgskolen i Bergen 58,5 %, mens andre er mer lik HH som Høgskolen i Sør-Trøndelag med 43,5 % og Høgskolen i Telemark med 45 %. I det lokale opptaket (3 015 i 2014) ser vi et tilsvarende mønster: 38 % kommer fra Hedmark og 25 % fra nabofylkene (13 % fra Oppland, 9 % fra Akershus og 3 % fra Sør-Trøndelag). I det lokale opptaket var det videre 414 primærsøkere med utenlandsk bostedsadresse. Disse søker primært høgskolens tre engelskspråklige mastergradstilbud (bioteknologi, anvendt økologi og bærekraftig landbruk) og årsstudiet i norsk for internasjonale studenter. Tabellen nedenfor viser hvor høgskolen rekrutterer primærsøkere til NOM-studier fra: Tabell 3 Høgskolens 1.prioritetssøkere fordelt fylkesvis (NOM) Søkerens fylke Søknader førstevalg % Hedmark ,1 % Oppland ,8 % Akershus ,8 % Oslo 280 8,5 % Sør-Trøndelag 107 3,2 % Østfold 95 2,9 % Buskerud 83 2,5 % Hordaland 75 2,3 % Møre og Romsdal 69 2,1 % Vestfold 65 2,0 % Rogaland 64 1,9 % Nord-Trøndelag 49 1,5 % Telemark 48 1,5 % Nordland 47 1,4 % Troms 42 1,3 % 7

8 Vest-Agder 33 1,0 % Sogn og Fjordane 30 0,9 % Ukjent 30 0,9 % Finnmark 28 0,8 % Aust-Agder 21 0,6 % Tabell 4 Høgskolens 1.prioritetssøkere fordelt fylkesvis (LOK) Søkerens fylke Søknader % førstevalg Hedmark ,6 Oppland ,9 Oslo Akershus 265 8,8 Utland 177 5,9 Østfold 110 3,6 Sør-Trøndelag 100 3,3 Buskerud 77 2,6 Finnmark 76 2,5 Hordaland 69 2,3 M og Romsdal 62 2,1 Rogaland 58 1,9 Nordland 46 1,5 Telemark 39 1,3 Vest Agder 35 1,1 Troms 32 1,1 Vestfold 32 1,1 Aust Agder 16 0,5 Nord-Trøndelag 14 0,5 Sogn og Fjordane 14 0,5 Er høgskolens rekrutteringsprofil unik i nasjonal sammenheng? Ved å se på prosentvis rekruttering fra eget fylke (lokal rekruttering) for andre institusjoner i landet, ser man tydelig at høy andel lokal rekruttering er hovedbildet, og at det ikke er signifikante forskjeller mellom universitet og høgskoler. Med andre ord skiller HH seg ikke ut ved å rekruttere mer lokalt enn andre institusjoner. Oppstillingen nedenfor viser prosentvis lokal rekruttering for noen utvalgte institusjoner: Tabell 5 Lokal rekruttering andre institusjoner (NOM) Høgskolen. i Østfold: 72,8 % Universitetet i Nordland: 68,8 % Høgskolen. i Buskerud og Vestfold 64,6 % Høgskolen. i Oslo og Akershus: 62 % Høgskolen. i Bergen: 58,5 % Universitetet i Oslo: 56,7 % Høgskolen. i Sør-Trøndelag: 43,5 % Universitetet i Bergen: 45,7 % Høgskolen i Telemark: 45 % Høgskolen i Gjøvik: 33,3 % (fra Hedmark 12 %, A.hus 8 %) Høgskolen i Lillehammer 27,7 % (fra Hedmark 16 %, A.hus 11 %, Oslo 9 %) Norges handelshøgskole 21,7 % NTNU 23,4 % 8

9 Som man ser av oppstillingen ovenfor har Norges Handelshøgskole (Bergen) og NTNU (Trondheim) lav andel lokal rekruttering (lavest i landet). Det nasjonale rekrutteringsbildet er spesielt interessant i markedsføringssammenheng knyttet til om fokus og tiltak bør spisses og rettes mot egen region eller være landsdekkende. 1.2 Søkernes aldersprofil Primærsøkerne til HH er eldre enn det som er det nasjonale gjennomsnittet. Ser vi først på de yngste søkerne i Samordna opptak, dvs. aldersgruppen år, hadde HH 44 % av sine primærsøkere fra denne yngste aldersgruppen. Det nasjonale gjennomsnittet var at 63 % av søkerne var mellom 18 og 23 år. Ser vi tilsvarende på de eldste søkergruppene, var det på nasjonalt nivå 15,5 % av primærsøkerne i 2014 som var over 30 år. Blant HHs primærsøkere var imidlertid 33,4 % over 30 år. I det lokale opptaket kommer denne aldersprofilen enda tydeligere fram. Her var mer enn halvparten av søkerne (52 %) eldre enn 30 år. Tabellen og figuren nedenfor viser alderssammensetningen blant årets søkere til studier i Samordna opptak, samlet for hele sektoren og for Høgskolen i Hedmark. Figur 5 Aldersfordeling NOM 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Nasjonalt 18,13 28,64 16,51 10,49 10,66 10,20 4,21 1,14 HIHM 11,70 18,98 12,09 9,91 13,91 19,79 10,73 2, Kjønnsfordeling Det er flere kvinner enn menn som søker høyere utdanning. De siste årene har fordelingen med noen variasjoner vært på ca. 60 % kvinner og 40 % menn. Søkerne til Høgskolen i Hedmark har stort sett samme kjønnsfordeling som til landet for øvrig. Tabell 6 Prosentvis kjønnsfordeling (NOM) Figur 6 Prosentandel Menn Nasjonalt HH Kvinne Mann Kvinne Mann ,9 60,7 39, ,6 58,8 41, ,8 61,1 38, ,9 41,1 60,8 39, ,9 41,1 60,2 39, Nasjonalt HH 9

10 1.4 Høy andel realkompetansesøkere Høgskolen har også mange primærsøkere som ber om å få vurdert sin realkompetanse som grunnlag for opptak. Mens antallet slike søkere har gått ned nasjonalt de tre siste årene (fra realkompetansesøkere i 2012 til søkere i 2014), har det steget ved HH (fra 245 i 2012 til 318 i 2014). På landsbasis har personer søkt opptak på grunnlag av realkompetanse i Dette tilsvarer 3,47 % av søkerne, og er en nedgang fra i fjor(3,6 %). De mest søkte studiene blant realkompetansesøkere er sykepleie, førskolelærer, vernepleie, sosionom samt økonomiske og administrative fag. Andelen realkompetansesøkere for HH ligger noe høyere enn gjennomsnittet nasjonalt. Dette henger sammen med at høgskolen tilbyr flere av de utdanningstyper som normalt har høyest interesse blant realkompetansesøkere. I HH utgjør realkompetansesøkerne i ,6 % av høgskolens totale søkermengde, mot altså 3,47 % på landsbasis. Tabell 7 Andel realkompetansesøkere (REA) av total søkermengde siste 5 år (NOM) Landsbasis HH År Antall REA.- søkere Andel REAsøkere av total Antall REA-søkere Andel REA-søkere av total søkermengde søkermengde (1 pri) ,47 % 318 9, ,6 % 312 9,9 % ,8 % 245 9,5 % ,9 % 185 9,0 % ,8 % 193 9,2 % 1.5 Søkning på utdanningsområder Hvordan hevder Høgskolen i Hedmark seg om en sammenligner med søkning til tilsvarende utdanningsområder nasjonalt? Det er spesielt interessant å sammenligne søkertall til de store profesjonsutdanningene, og her er det også enklest med sammenligninger. Tabell 8 Søkere pr studieplass fordelt på utdanningsområde (NOM) Hele landet Høgskolen i Hedmark Utdanningsområde ESTETISK 2,11 2 3,17 2,8 HELSEFAG - ERNÆRING 3,39 3,5 3,73 2,8 HELSEFAG - ODONT 3,47 3,2 2,85 1,9 HELSEFAG - SYKEPL 2,11 2,4 1,74 1,9 IDRETT 2,27 2,3 1,38 1,5 LANDBRUK 1,59 1,7 1,98 2,1 LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT 1,83 2 0,77 1,1 LÆRER - BHGLÆRER 1,2 1,2 1,5 1,5 LÆRER - FAGLÆRER 1,73 1,4 1,03 1 LÆRER - GRL1-7 1,57 1,5 1,66 1,7 LÆRER - GRL5-10 1,73 1,7 1,6 2 MEDIEFAG 2,29 2,1 2,2 1,2 PEDFAG 1,84 1,7 3,4 2,2 REISELIV 1,52 1,7-3,2 SAMFUNN 2,3 2,3 4,28 4,2 SPRÅK 1,6 1,5 1,52 1,2 ØKADM 2,87 2,8 3,05 3,1 I alt 2,25 2,3 2,14 2,2 10

11 I tabellen under er det brukt samme oppstilling, men her ser vi den prosentvise endringen i søkerinteresse fra 2013 til Oversikten viser hvilke utdanningsområder som i år har økende eller minsket popularitet blant årets søkere. Oversikten er interessant med hensyn til om endringene i høgskolens søkertall følger de nasjonale søkertrendene. Dersom høgskolen opplever økt søkerinteresse til studier som nasjonalt har en nedgang, betyr dette styrket konkurransekraft. Videre vil for eksempel nedgang i søkingen til noen av høgskolens studier kunne forklares i en generell lavere interesse nasjonalt. Nye studier eller nedleggelse av studier vil også påvirke endringer i søkertall fra år til år. Tabell 9 Endring i søkerinteresse pr utdanningsområde: Søketrender Nasjonalt Høgskolen i Hedmark Fagområder Diff i ant studier Endring i antall Endring i % Endring i antall Endring i % ESTETISK , ,42 HELSEFAG - ERNÆRING , HELSEFAG - ODONT , ,33 HELSEFAG - SYKEPL , ,16 IDRETT , ,02 LANDBRUK , ,14 LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT , ,48 LÆRER - BHGLÆRER ,33 5 1,9 LÆRER - FAGLÆRER , LÆRER - GRL ,54 3 1,81 LÆRER - GRL , ,92 MEDIEFAG , ,09 PEDFAG , ,82 REISELIV ,11 32 SAMFUNN , ,92 SPRÅK , ,26 ØKADM , ,93 11

12 1.5.1 Profesjonsutdanninger lærer og helse De store profesjonsutdanningene i HH har økt søkertallet de siste årene. Under ser vi spesielt på GLU 1 7, GLU 5 10 og ba i sykepleie. Tabellene viser hvordan HH plasserer seg i et nasjonalt søkebilde. Tabell 10 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Lærested Lærestedsnavn Søknader førstevalg HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus 375 HIB Høgskolen i Bergen 281 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag 281 UIA Universitetet i Agder 215 HIT Høgskolen i Telemark 193 HIHM Høgskolen i Hedmark 169 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold 156 UIT UiT Norges arktiske universitet 116 UIS Universitetet i Stavanger 108 HIØ Høgskolen i Østfold 104 HVO Høgskulen i Volda 98 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag 91 UIN Universitetet i Nordland 65 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane 61 HSH Høgskolen Stord/Haugesund 52 HINE Høgskolen i Nesna 47 NLA NLA Høgskolen 38 SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College 17 Vi ser at HH plasserer seg som nummer seks i antall førsteprioritetssøkere i en rangering av høyskoler som tilbyr GLU 1-7. Det er totalt 18 institusjoner nasjonalt som tilbyr denne utdanningen. Etter omprioriteringer og bevegelser i søkermassen satt HH igjen med 159 søkere til GLU 1-7 pr. 1.juli Av disse var 42 % kvalifiserte søkere. Med andre ord var 58 % ikke-kvalifiserte søkere. Etter hele søkeprosessen var avsluttet møtte 97 studenter på GLU 1-7 i 2014 (se fullstendig tabell i vedlegg 1). Fra høsten 2015 vil det bli nye krav til opptak ved grunnskolelærerutdanningene, med karakteren 4 i matematikk. Beregninger ut fra kullet som begynte , viser at for GLU 1-7 ville 70 % av studentene være kvalifiserte etter nye krav. Tabell 11 Grunnskolelærerutdanning 5-10 Lærested Lærestedsnavn Søknader førstevalg HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag 342 HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus 333 HIB Høgskolen i Bergen 302 UIA Universitetet i Agder 158 HIT Høgskolen i Telemark 154 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold 141 UIS Universitetet i Stavanger 121 HIHM Høgskolen i Hedmark 118 HIØ Høgskolen i Østfold 111 UIT UiT Norges arktiske universitet 94 HSH Høgskolen Stord/Haugesund 70 HVO Høgskulen i Volda 69 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane 68 12

13 UIN Universitetet i Nordland 66 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag 65 NLA NLA Høgskolen 63 HINE Høgskolen i Nesna 26 SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College 15 Det var 118 førsteprioritetssøkere til GLU 5-10 pr. 1.mai Dette plasserer HH som nummer 8 av totalt 18 institusjoner som tilbyr denne utdanningen. Her var søkertallet økt til 120 per 1.juli. Av disse var 74,2 % kvalifiserte for opptak. Altså en langt større andel enn på GLU studenter møtte til studiestart (se fullstendig tabell i vedlegg 1). Etter nye karakterkrav (se over) ville 80 % vært kvalifiserte av søkerne i vært kvalifisert på opptak til GLU Under følger tilsvarende oversikt for sykepleieutdanningene. Her plasserer HH seg som 10 i antall førsteprioritetssøkere. 242 studenter fikk tilbud og møtte til studiestart. Da er HH nummer 6 i antall studenter som faktisk har startet på sykepleieutdanning høsten 2014 (se fullstendig tabell i vedlegg 1). Tabell 12 Sykepleierutdanning Lærested Lærestedsnavn Søknader førstevalg HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus 1645 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag 837 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold 761 HIB Høgskolen i Bergen 659 UIA Universitetet i Agder 639 DHS Diakonhjemmet Høgskole 525 HIØ Høgskolen i Østfold 503 UIT UiT Norges arktiske universitet 496 UIS Universitetet i Stavanger 459 HIHM Høgskolen i Hedmark 441 HIT Høgskolen i Telemark 440 LDH Lovisenberg diakonale høgskole 423 HIG Høgskolen i Gjøvik 398 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag 334 HSH Høgskolen Stord/Haugesund 323 UIN Universitetet i Nordland 244 HDH Haraldsplass diakonale høgskole 240 HIÅ Høgskolen i Ålesund 236 HBB Høgskolen Betanien 216 HD Høyskolen Diakonova 170 HIM Høgskolen i Molde 161 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane 150 HIH Høgskolen i Harstad 102 HIN Høgskolen i Narvik 76 HINE Høgskolen i Nesna Økonomi- og ledelsesfag Høgskolen i Hedmark hadde i bachelorstudier (inkl. musikkproduksjon og management) innenfor økonomifagene, med 145 studieplasser og 230 møtte, noe som er et svært bra resultat. Ser vi på de andre høyskolene i Innlandet, hadde Lillehammer 165 studieplasser med 196 møtte. Gjøvik hadde 79 studieplasser med 112 møtte. Ser vi på registrerte studenter på masterstudiene (som DBH har registrert innenfor økonomi), har 13

14 Lillehammer 127, Gjøvik 53 og Hedmark 196. På landsbasis er det bare NHH og BI som har flere registrerte studenter enn Høgskolen i Hedmark på dette fagområdet Jord- skogbruk og utmarksfag De siste årene har HH rekruttert godt til landbruksfagene med en økning i det nasjonale opptaket fra 177 primærsøkere i 2011 til 237 i Nord-Trøndelag hadde 100 primærsøkere i 2014 og NMBU 64 til disse fagene, slik de kategoriseres i Samordna opptak. Høgskolen i Hedmarks samletall av primærsøkere (både lokalt og nasjonalt opptak) har økt fra 287 primærsøkere til 351 de tre siste årene. Når det gjelder primærsøkere innenfor disse fagområdene, viser tallene fra det nasjonale opptaket i 2014 at fagområdet har en annen søkeprofil enn HHs allmenne profil. Det er få andre institusjoner som har disse fagområdene, og søkere fra hele landet søker derfor høgskolens utdanninger. Blant primærsøkerne var bare 19 % fra Hedmark og 27 % fra nabofylkene (13 % fra Oppland, 10 % fra Akershus og 4 % fra Sør-Trøndelag), 22 % fra resten av Østlandet (inklusiv 10 % fra Oslo), 15 % var fra Sør- og Vestlandet og 11 % fra Nord-Trøndelag og Nord-Norge Masterstudier Høgskolens mastergradsstudier lyses altså ut gjennom det lokale opptaket. Også her har det vært en meget positiv utvikling i søkergrunnlaget. I 2007 var det 204 søkere på de seks programmene som ble lyst ut. I 2010 var det 426 søkere til sju program og i søkere til ni programmer. Dette er en økning på 424 søkere eller hele 308 %. Søkerne til de engelskspråklige masterne som ikke kom videre etter prekvalifisering er ikke tatt med i disse tallene. Til de tre engelskspråklige masterne har vi de siste årene hatt en høy andel utenlandske søkere fra land utenfor EØS. I 2014 var det 177 internasjonale søkere som registrerte seg innen fristen. 1.6 Oppsummert total søkning HH Oppsummert har HH en meget positiv søkerutvikling. Høgskolen rekrutterer en høyere andel studenter utenfor eget fylke enn mange andre høgskoler, men det er likevel primært søkere fra Hedmark og tilgrensende fylker på Østlandet som er hovedgrunnlaget. Høgskolen har de siste årene styrket sin posisjon i det nasjonale opptaket ved å ha større økning enn landsgjennomsnittet. Høgskolen har også fått en mer robust søkning til hver plass. Studietilbudene som lyses ut i det lokale opptaket, blant annet masterstudiene, har også hatt meget positiv vekst siste år. Høgskolens søkere har en høyere gjennomsnittsalder enn i sektoren. Høgskolen har også en høyere andel realkompetansesøkere enn i landet for øvrig. 14

15 2.0 Nasjonalt opptak (NOM)- Høgskolens tall På landsbasis søkte personer opptak til høyere utdanning i 2014 innen den ordinære søknadsfristen 15. april. I 2013 var tilsvarende tall Det var altså en økning i antall søkere på landsbasis på 2,35 % ( søkere). Årets søkertall er de høyeste søkertallene siden det nasjonale opptaket ble opprettet i Årets søkerøkning er litt større enn det veksten i ungdomskullene skulle tilsi, noe som indikerer at studietilbøyeligheten har økt; altså at en større andel søker seg til høyere utdanning. Restetorget endret navn til «ledige studieplasser» i fjor. Totalt er det registrert søknadsprioriteter på ledige studieplasser. En søker kan registrere inntil ti søknadsprioriteter/studieønsker på sin søknad. Det er gitt totalt tilbud om studieplass gjennom ordningen. Tallet er såpass høyt fordi en søker kan få mange tilbud. Tilsvarende tall for fjoråret var søknadsprioriteter og restetorgtilbud (ledige studieplasser). Andelen av befolkningen som søker opptak til høyere utdanning varierer fra år til år. To hovedfaktorer som påvirker total søknadsmengde er 1) størrelsen på ungdomskullene og 2) situasjonen på arbeidsmarkedet. Hovedbildet er en gradvis økning i søkingen til høyere utdanning, med en økning på ca søkere i løpet av det siste tiåret. Økninger de siste årene har hatt sin forklaring i større ungdomskull. Korrigerer man for denne økningen har man på landsbasis ikke hatt en økning i andelen av befolkningen som søker høyere utdanning før i år, hvor økningen i søkertall nå er større enn veksten i ungdomskullene. Tall fra SSB viser at 34,5 % i aldersgruppen år var i høyere utdanning studieåret Figur 7 Utvikling i folkemengde åringer i , og fremskrevet folkemengde for perioden folkemengde år ant menn år ant kvinner år Tall fra SSB, bearbeidet tallmateriale 2.1 Høgskolen nasjonale tall Høgskolen i Hedmark har fra 2004 til og med 2009 opplevd en årlig økning i antall søkere i NOM-opptaket. I 2010 og 2011 hadde høgskolen noe nedgang, henholdsvis -7,7 % og -2,2 %. Situasjonen for både 2012 og 2013 er en stor oppgang, henholdsvis 26 % og 21 %, mens i 2014 hadde vi en økning på 5,3 %. Den relative søkerutviklingen ved HH har vært noe bedre enn utviklingen for landet samlet. Nedgangen i 2010 og 2011 kan i hovedsak knyttes til færre studier; fra 68 studier i 2009 til 50 studier i 2011, samt noe nedgang i interessen til enkeltstudier. 15

16 Figur 8 Høgskolen andel av den totale søkingen - nasjonalt Andel av total søking 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2,67 2,75 2,24 2,18 2,23 1,88 1,89 2 2,02 1,88 1, Som tidligere vist vil størrelsen på ungdomskullene flate ut i årene fremover. Det er de yngste søkerne som utgjør den største andelen søkere i NOM-opptaket, og det er først og fremst økninger i ungdomskullene de siste årene som har gitt økte søkertall nasjonalt. Det er derfor grunn til å anta at de kommende årene vil innebære en stabilisering eller en nedgang i søkermengde til høyere utdanning på landsbasis. Endringer i arbeidsmarkedet eller økt studietilbøyelighet (større andel av befolkningen som søker høyere utdanning) kan likevel bli faktorer som kan bidra til en annen utvikling Søkerutvikling antall søkere til høgere utdanning Prosentvis endring Nedenfor vises hvor mange søkere det har vært pr år til høgere utdanning totalt, og hvor mange primærsøkere HH har hatt i samme periode. Prosenttallet utgjør endringen i søkerinteresse hvert år, sammenlignet med året før. Tabell 13 Prosentvis endring i søkerinteressen ved HH, sammenlignet med nasjonale endringer, Tall pr mai År Nasjonalt Antall %- endring Høgskolen i Hedmark Antall %- endring , , , , , , , , , , Endring i antall studier Vi ser av fremstillingen nedenfor at det har vært en jevn økning i antall studier innen høyere utdanning, mens fremstillingen for HH viser at antallet studier som tilbys i det nasjonale opptaket er redusert de siste årene: Fra 68 studier i 2008 til 55 i Reduksjonen er en følge av et systematisk arbeid med studieprogrammene og profil. Studier med lav rekruttering er utfaset. I tillegg er det gjort endringer knyttet til å lage bredere innganger til bachelorprogrammene. Dette er blant annet et resultat av tidligere prosjekter med en systematisk gjennomgang av studieprogrammer, som for eksempel prosjektet «bachelor i fokus». HH er likevel en «stor» høgskole i opptakssammenheng og er på landsbasis blant høgskolene som tilbyr flest studier i det nasjonale opptaket. I tillegg tilbyr altså HH noen grunnutdanninger i lokalt opptak. 16

17 Figur 9 Utvikling antall studier hele landet 1400 Antall studier nasjonalt Figur 10 Utvikling antall studier Høgskolen i Hedmark Antall studier HIHM Primærsøkere rangert etter lærested I tabellen under vises primærsøkere pr studieplass rangert etter lærested og antall studier og studieplasser ved de ulike institusjonene. Av de statlige høgskolene er det kun høgskolene i Oslo, Sør-Trøndelag, Bergen og den nylig sammenslåtte Høgskolen i Buskerud og Vestfold som har flere primærsøkere enn Høgskolen i Hedmark. HH plasserer seg som nummer 11i landet ut fra antall primærsøkere ved samtlige institusjoner som inngår i det samordna opptaket, og som nummer 5 blant høgskolene. Grunnet frafall av søkere gjennom opptaksprosessen bør det i snitt alltid være mer enn 1 søker til hver studieplass. Som tidligere nevnt angis normalt at en dekningsgrad på 2 - altså to søkere pr studieplass - er sterke søkertall og en sikring for å fylle studieplassene. 17

18 Tabell 14 Høgskoler og universitet sortert/rangert på grunnlag av antall primærsøkere Lærested Lærestedsnavn Antall studier Antall studieplasser Søknader førstevalg 1.prio søkere pr plass UIO Universitetet i Oslo ,87 HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus ,10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ,58 UIB Universitetet i Bergen ,23 UIA Universitetet i Agder ,22 UIT UiT Norges arktiske universitet ,64 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag ,46 HIB Høgskolen i Bergen ,60 UIS Universitetet i Stavanger ,39 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold ,00 HIHM Høgskolen i Hedmark ,17 HIT Høgskolen i Telemark ,51 PHS Politihøgskolen ,06 NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,39 HIØ Høgskolen i Østfold ,08 HIL Høgskolen i Lillehammer ,63 UIN Universitetet i Nordland ,54 NHH Norges Handelshøyskole ,59 HIG Høgskolen i Gjøvik ,01 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag ,54 DHS Diakonhjemmet Høgskole ,27 HVO Høgskulen i Volda ,25 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane ,48 HSH Høgskolen Stord/Haugesund ,63 HIÅ Høgskolen i Ålesund ,23 NIH Norges idrettshøgskole ,85 AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ,73 HIM Høgskolen i Molde ,77 NLA NLA Høgskolen ,72 HIN Høgskolen i Narvik ,49 HIH Høgskolen i Harstad ,46 LDH Lovisenberg diakonale høgskole ,35 DMMH Dronning Mauds Minne Høgskolen ,04 HINE Høgskolen i Nesna ,26 HDH Haraldsplass diakonale høgskole ,53 HBB Høgskolen Betanien ,09 MF Det teologiske Menighetsfakultet ,97 HD Høyskolen Diakonova ,70 ATH Ansgar Teologiske Høgskole ,07 NOROFF Noroff University College ,31 FIH Fjellhaug Internasjonale Høgskole ,50 MHS Misjonshøgskolen ,44 SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College ,33 I alt ,29 18

19 2.1.4 Utvikling i antall primærsøkere ved HH Tabell 15 Primærsøkere ved Høgskolen i Hedmark Søkere Figur 11 Utvikling primærsøkere Høgskolen i Hedmark Som fremstillingen av primærsøkertallene ovenfor viser, har høgskolen hatt en gradvis økning i søkertallene de siste årene Antall søkere pr studieplass Antall søkere pr studieplass er et mål på styrken i søkertallene, dvs. sannsynligheten for å fylle de avsatte studieplassene. Tabellen nedenfor viser utvikling i antall primærsøkere sett i forhold til antall studieplasser (dimensjonering for opptaket) de siste 13 årene. Høgskolen har forholdsvis mange studieplasser som skal fylles gjennom det nasjonale opptaket. Mens det som landsgjennomsnitt er 2,28 søkere pr studieplass (2,3 i 2013) har HH i år 2,17 søkere til hver studieplass. Vi ser av tab. 14 og figuren på neste side at årets tall er de sterkeste vi har hatt med hensyn til sikring av å fylle studieplassene. Økningen i antall søkere pr studieplass fra i fjor til i år skyldes flere søkere (ikke reduksjon i ant studieplasser). I tabellen oppgis antall studieplasser som heltidsekvivalenter, siden man i nasjonale sammenhenger opererer med denne størrelsen. Det mest korrekte målet på søkere pr studieplass vil dog være å omregne studieplasser til antall personer siden søkertall oppgis i denne størrelsen. Vi ser også av tabellen at antallet studieplasser som skal fylles gjennom det nasjonale opptaket varierer fra år til år. En økning i antall søkere pr plass skal generelt øke sannsynligheten for å fylle plassene. Tabell 16 Antall søkere pr studieplass HH 1.prio søkere Studieplasser Søkere pr st.pl , , , , ,61 19

20 Tabell 14 foran vises en oversikt over søkere pr studieplass for alle institusjoner som deltar i det nasjonale opptaket. Slik kan man sammenligne høgskolens styrke med øvrige institusjoner. Ser man til sammenligning på de to andre innlandshøgskolene har HIL 1,63 (2013: 1,7) og HIG 2,01 (2013: 1,9) søkere pr studieplass. De institusjoner som har flest søkere pr plass er naturlig nok institusjonene i de store byene. Tabell 17 Antall søkere pr avdeling siste 5 år, og endring i søkerinteresse 13 14, tall pr april prio søkere prio søkere prio søkere prio søkere prio søkere Økning 2013 til 2014 antall prosent LUNA (+ 1,8 %) FH (- 2,4 %) ØLR (+ 14,4 %) AØL (+ 4,2 %) HH (+ 5,3 %) Figur 12Søkerutvikling 1. prioritetssøkere avdelingsvis LUNA FH ØLR AØL Antall primærsøkere pr studieplass (avdelingsnivå) Tabell 18 Antall primærsøkere fordelt på avdeling Ant studieplasser Ant primærsøkere Søkere pr studieplass Avdeling h.ekv personer personer personer LUNA ,73 FH ,78 ØLR ,23 AØL ,15 HH TOTALT ,17 20