Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Terningen arena. Notat:

Transkript

1 Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret Dato: Sted: Terningen arena Notat:

2 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 65/15 Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økolog 3 66/15 Opptaksrapport /15 Studieprogrammet 2016/ /15 Oppnevning av nye medlemmer i høgskolens klagenemnd 63 69/15 Foreløpig budsjett 2016 og foreløpig intern fordeling av bevilgn 65 70/15 Tilsetting i to 10 % stillinger som professor i pedagogikk 86 Orienteringssaker

3 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Stian Sundell Torjussen Saksgang Møtedato Høgskolestyret TILDELING AV GRADEN PHILOSOPHIAE DOCTOR (PH.D.) I ANVENDT ØKOLOGI TIL MIKKEL ANDREAS JØRNSØN KVASNES Forslag til vedtak/innstilling: Master in Applied Ecology Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes (født ) kreeres til philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi på bakgrunn av godkjent vitenskapelig avhandling, opplæringsdel, prøveforelesning og disputas. Saksfremstilling Doktorgradsprogrammet PhD in Applied Ecology ved Høgskolen i Hedmark ble akkreditert med vedtak i NOKUTs styre 10. juni 2011 og godkjent av Kunnskapsdepartementet 29. juni Doktorgradsprogrammet ble etablert høsten Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes er den fjerde som disputerer for graden. I henhold til Forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark kreeres doktoranden til philosophiae doctor av høgskolens styre når programutvalget ved det enkelte ph.d.- program har godkjent opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas ( 19, første ledd). Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi Den 18. August 2015 leverte Master in Applied Ecology Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes, født , sin avhandling Willow ptarmigan dynamics at low populations densities the role of habitat and extrinsic environmental factors til Høgskolen i Hedmark ved programutvalget for ph.d. i anvendt økologi og søkte om å få forsvare den for graden ph.d. i anvendt økologi. Kvasnes veiledere har vært professor Torstein Storaas, seniorforsker Hans Christian Pedersen (Norsk institutt for naturforskning NINA) og seniorforsker Erlend Birkeland Nilsen (Norsk institutt for naturforskning NINA). Høgskolen oppnevnte følgende komite for å bedømme avhandlingen: Professor emeritus Kerry Paul Reese, University of Idaho Professor Rolf Anker Ims, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Professor Christina Skarpe, Høgskolen i Hedmark Professor Christina Skarpe har vært komiteens administrator. Den 16. september 2015 rapporterte komiteen at den enstemmig hadde funnet avhandlingen verdig til å bli forsvart for ph.d.-graden. Innstillingen konkluderte som følger: 1

4 The primary objectives of the research are to (1) describe spatial and temporal variation in density of adult willow ptarmigan and production of juveniles, (2) investigate the effects of site-specific conditions on density and reproduction, (3) evaluate which distribution model best describes the observed variation in density, (4) assess the degree of temporal synchrony in the dynamics of several populations of willow ptarmigan and between sympatric populations of four tetraonid species, and (5) analyze the effects of predation and large-scale and local climate on regional and local reproductive success in willow ptarmigan. All four papers relied on medium to long-term data sets originally devised and collected by others (mostly volunteers and official hunting statistics) and Kvasnes and then independently used by Kvasnes to investigate his ideas and objectives. Hence, the thesis is an example of the value of independent and original conception, analyses and new conclusions from preexisting data sets. [ ] Strengths of the thesis are the use of long-term data sets from multiple sources, strong theoretical rationale supported by a broad array of ecological concepts and theories from the literature, hypotheses testing through use of appropriate statistical procedures and models, and analysis at local, regional and larger scales using multiple species. Each paper of the thesis builds upon aspects of those that precede it and the conclusions stem from the data. Assumptions are identified in the papers and all papers are well-written. [ ] The thesis of Mikkel Kvasnes presents research of high international standard, meets the requirements of a PhD thesis and is acceptable for public dissertation. Disputasdagen ble satt til 16. oktober Avhandlingen ble offentliggjort i høgskolebiblioteket før disputasen. Disputasen fant sted på Evenstad, var åpen for allmennheten og ble ledet av prorektor for forskning Jørgen Klein. Kandidaten holdt sin prøveforelesning over oppgitt tema Climate change in alpine and boreal ecosystems: What are the implications for harvested populations of Norwegian grouse? Under disputasen fungerte Professor Reese som førsteopponent og Professor Ims som andreopponent. Det meldte seg ingen opponenter ex auditorio. Bedømmelseskomiteen godkjente både prøveforelesningen og doktorandens offentlige forsvar av avhandlingen og leverte sin innberetning til programutvalget. Programutvalget for ph.d. i anvendt økologi har behandlet innberetningen og innstiller på bakgrunn av den følgende dokumentasjon at høgskolestyret kreerer Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes til philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi: Godkjent vitenskapelig avhandling Willow ptarmigan dynamics at low populations densities the role of habitat and extrinsic environmental factors Godkjent gjennomført opplæringsdel Godkjent doktorgradsprøve den som besto av: o Prøveforelesning over oppgitt emne Climate change in alpine and boreal ecosystems: What are the implications for harvested populations of Norwegian grouse? o Offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Willow ptarmigan dynamics at low populations densities the role of habitat and extrinsic environmental factors Vedlegg: Evaluering av avhandling, signert av evalueringskomiteen 2

5 Godkjent prøveforelesning og dipsutas, signert av evalueringskomiteen 3

6

7

8

9

10

11 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Elisabeth Nikolaisen Saksgang Høgskolestyret Møtedato OPPTAKSRAPPORT 2015 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar opptaksrapport 2015 til orientering Saksfremstilling Opptaksrapporten for 2015 er en gjennomgang av årets opptak. Rapporten viser at Høgskolen i Hedmark har god søkning. Hovedtyngden av søkerne til HH kommer fra Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo. Gjennomsnittsalderen for søkerne til Høgskolen i Hedmark er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Nasjonalt gikk søkertallene opp med 6,68 %, mens høyskolen økte med 3,58 %. Dette betyr at HH økte mindre enn landsgjennomsnittet i år. Høyskolens andel av total søkning nasjonalt har steget jevnt de siste årene, fra 1,88 % i 2011 til 2,67 % i Antall søkere pr. studieplass er en indikator på robustheten i søkergrunnlaget. Årets tall på 2,19 er det sterkeste tallet høyskolen har hatt når det gjelder å fylle studieplassene. Det er variasjoner mellom avdelingene og enkeltstudier, men samlet sett er det grunn til å si seg tilfreds med søkertallene. Innenfor økonomi- og ledelsesfag er høyskolen den største i Innlandet. Også innenfor sykepleie, grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanninger hevder høyskolen seg godt nasjonalt. Hvert år rekrutterer høyskolen studenter gjennom ordningen med ledige studieplasser (tidligere «restetorget»). 31 av 51 studier ble annonsert på denne måten. Av 1164 tilbud som ble gitt, var det 310 som var registrert som møtt 1. oktober. Grunnskolelærerutdanningene har opptakskrav i norsk og matematikk samt skolepoeng, og en større andel av søkerne enn hva tilfellet er for andre studier, er ikke kvalifisert. Opptakskravet i matematikk økte fra 2015, noe som kan medføre økte utfordringer med å fylle studieplassene. I det lokale opptaket inngår studier som ikke kan inkluderes i det nasjonale opptaket, og søknadsfristene varierer mer. Selv om søkertallene til det lokale opptaket viser en pen oppgang, må tallene brukes med varsomhet siden det kan være forholdsvis store variasjoner i studietilbudet som inngår i det lokale opptaket hvert år. Masterstudiene lyses ut lokalt, og tallene viser at høyskolen har tatt opp flere studenter i år enn tidligere. 292 studenter begynte sitt masterstudium høsten 2014, mens det tilsvarende tallet for 2014 var 228. Den største økningen er knyttet til den nye masteren i økonomi og ledelse på Rena. Antall utenlandske søkere (ordinære) øker nasjonalt, sannsynligvis fordi Norge er et av de få land i Europa som ikke har innført studieavgift for studenter utenfor EU. Forslaget om å innføre slik avgift, inngikk ikke den budsjettavtalen som regjeringspartiene inngikk med sentrumspartiene. Ordningen 1

12 med gratis studier fortsetter derfor inntil videre. Høyskolens største søkertall kommer fra Nepal, Pakistan og India, og de rekrutteres hovedsakelig til de engelskspråklige masterstudiene. Høgskolen i Hedmark har grunn til å si seg tilfreds med årets søkertall og resultatet av opptaket. Vedlegg: Opptaksrapport

13 Opptaksrapport 2015

14 Innholdsfortegnelse: INNLEDNING Totale opptakstall 2015 NOM+LOK Hvor kommer høgskolens søkere fra? Søkernes aldersprofil Kjønnsfordeling Høy andel realkompetansesøkere Søkning på utdanningsområder Profesjonsutdanninger lærer og helse Økonomi- og ledelsesfag Jord- skogbruk og utmarksfag Masterstudier Oppsummert total søkning HH Nasjonalt opptak (NOM)- Høgskolens tall Høgskolen nasjonale tall Søkerutvikling antall søkere til høyere utdanning Endring i antall studier Primærsøkere rangert etter lærested Utvikling i antall primærsøkere ved HH Antall søkere pr studieplass Trekking av studier Nye studier Frafall av søkere gjennom opptaksprosessen Hovedopptaket Ledige studieplasser Resultattall nasjonalt opptak Utvikling møtt statlige høgskoler og universiteter Høgskolens resultat, nasjonalt opptak i 2015 (NOM): Lokalt opptak (LOK) Høgskolens tall Endring av studier i lokalt opptak Ledige studieplasser Lokalt opptak Høgskolens resultat lokalt opptak 2015 (LOK): Masteropptaket Utenlandske søkere/studenter Utenlandske søkere selvfinansierende ( ordinære søkere): Lokalt opptak studier m/studiestart vår 2016 (høstopptaket)

15 4.0 Høgskolens samlede resultat 2015 (NOM + LOK): Vedlegg 1 Resultat av opptaket pr studium (sortert pr avdeling) LUNA FH ØLR AØL Vedlegg 2: Oversikt over utdanningsområder Oversikt over tabeller:

16 INNLEDNING Opptaket som gjennomføres av høgskolens opptakskontor, inkluderer opptak gjennom den nasjonale samordna opptaksmodellen (NOM) og høgskolens lokale opptak (LOK). Under er det gitt en forklaring til de to modellene som brukes for å gjennomføre opptaket av studenter. Nasjonalt opptak (NOM) Samordna opptak (SO) ble opprettet av Utdannings- og forskingsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) for å koordinere opptaket til grunnutdanninger ved universitetene, vitenskapelige høgskoler og statlige og private høgskoler. Alle søknader til høyere utdanning blir registrert via nettsøknad inn i en felles database som driftes av SO. Den enkelte institusjon tildeles så saksbehandlingsansvar for et visst antall søkere/søknader, avhengig av institusjonens størrelse. Saksbehandlingen foregår på tvers av institusjonene, slik at man saksbehandler for hverandre. Saksbehandlende institusjon saksbehandler alle søkerens søknadsalternativer, uavhengig av studietype og eier av det/de søkte studier. SO har i tillegg til administrasjons- og koordineringsansvar også ansvar for utgivelse av «Søkerhåndboka». Fra 2013 kom denne søkerhåndboka kun som nettutgave. Lokalt opptak (LOK) Opptak til alle måltallsstudier som tilbys som ikke inngår i NOM-opptaket, gjennomføres i lokalt opptak. HH gjennomfører lokalt opptak til: - Videreutdanninger (inkludert masterutdanninger) og påbyggingsstudier - Praktisk-pedagogisk utdanning - Grunnutdanninger som det vedtas at skal gjennomføres i LOK (etter vedtak i studieprogramsaken som legges fram for styret hvert år) - Innpasning 2.år i en del BA-studier 4

17 1.0 Totale opptakstall 2015 NOM+LOK Høgskolen i Hedmark har hatt en jevn vekst i søkertall de siste fire årene. Figuren under viser den positive utviklingen i primærsøkere (søkere som har HH som sin 1.prioritet på søknaden), både i det nasjonale opptak og det lokale opptaket. I 2015 var det i sum 332 flere søkere enn i Størst var økningen i det lokale opptaket med 200 flere primærsøkere, mens 132 flere hadde et studium ved HH som sitt førstevalg i Samordna opptak. De fire siste årene har antall primærsøkere per studieplass i det nasjonale opptaket styrket seg fra 1,96 i 2012 via 2,14 i 2013 til 2,17 i 2014 og til 2,19 i Figur 1 Høgskolen i Hedmark. Utvikling i antall primærsøkere i nasjonalt (NOM) og lokalt opptak (LOK) NOM LOK Tabell 1 Utvikling i antall primærsøkere (NOM) NOM LOK Totalt Nedenfor vises hvor mange søkere det har vært pr år til høyere utdanning totalt, og hvor mange primærsøkere HH har hatt i samme periode. Prosenttallet utgjør endringen i søkerinteresse hvert år, sammenlignet med året før. Tabell 2 Prosentvis endring i søkerinteressen ved HH, sammenlignet med nasjonale endringer, Tall pr mai (NOM) År Nasjonalt Antall %- endring Høgskolen i Hedmark Antall %- endring , , , , , , , , , , , ,70 5

18 Figur 2 Utvikling i primærsøkere (personer) i det lokale opptaket (LOK) fordelt på HHs avdelinger Søkerutvikling - avdelingsvis- Lokalt opptak ØLR LUNA FH AØL ØLR LUNA FH AØL LUNA: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, FH: Avdeling for folkehelefag, ØLR: Avdeling for økonomi- og ledelsesfag, AØL: Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Tallene viser at alle avdelingene har hatt økt søkertallene i perioden, men den klart største veksten har vært innenfor økonomi- og ledelsesfag (ØLR). Figur 3 Søkerutvikling Nasjonalt opptak LUNA FH ØLR AØL LUNA FH ØLR AØL 6

19 1.1 Hvor kommer høgskolens søkere fra? Blant høgskolens primærsøkere i (tall pr oktober) via Samordna opptak. Av disse kom 38,6 % fra Hedmark og 27,2 % fra nabofylkene (11,3 % fra Oppland, 11,8 % fra Akershus og 4,1 % fra Sør-Trøndelag). Mange andre statlige høgskoler henter en høyere andel primærsøkere fra eget fylke enn HH. Følgende tall fra samordna opptak i 2015 illustrerer det: Høgskolen i Østfold 72,5 % fra eget fylke, Høgskolen i Buskerud og Vestfold 51,3 %, Høgskolen i Oslo og Akershus 61 %, Høgskolen i Bergen 60 %, mens andre er mer lik HH som Høgskolen i Gjøvik med 34,9% I det lokale opptaket ser vi at:31,5% kommer fra Hedmark og 24% fra nabofylkene (12 % fra Oppland, 9 % fra Akershus og 3 % fra Sør-Trøndelag). I det lokale opptaket var det videre 480 (414 i 2014) primærsøkere med utenlandsk bostedsadresse. Disse søker primært høgskolens tre engelskspråklige mastergradstilbud (bioteknologi, anvendt økologi og bærekraftig landbruk) og årsstudiet i norsk for internasjonale studenter. Tabellene nedenfor viser hvor høgskolen rekrutterer primærsøkere til studier fra: Tabell 3 Høgskolens 1.prioritetssøkere fordelt fylkesvis (NOM) Søkerens fylke Søknader førstevalg % Hedmark % Akershus % Oppland % Oslo % Sør-Trøndelag % Østfold % Hordaland % Buskerud % Vestfold 75 2 % Møre og Romsdal 74 2 % Telemark 64 2 % Rogaland 57 2 % Troms 57 2 % Nord-Trøndelag 48 1 % Nordland 44 1 % Vest-Agder 37 1 % Aust-Agder 28 1 % Sogn og Fjordane 28 1 % Finnmark 23 1 % Ukjent 19 1 % Svalbard 1 0 % % Tabell 4 Høgskolens 1.prioritetssøkere fordelt fylkesvis (LOK) Søkerens fylke Søknader % førstevalg Hedmark ,5 % Utland ,3 % Oppland ,3 % Akershus 331 9,2 % Oslo 296 8,2 % Østfold 144 4,0 % Hordaland 106 2,9 % Sør-Trøndelag 95 2,6 % Buskerud 76 2,1 % 7

20 Rogaland 74 2,0 % Nordland 63 1,7 % Vestfold 54 1,5 % Møre og Romsdal 53 1,5 % Finnmark 53 1,5 % Vest-Agder 49 1,4 % Telemark 46 1,3 % Troms 40 1,1 % Nord-Trøndelag 39 1,1 % Aust-Agder 21 0,6 % Sogn og Fjordane 14 0,4 % Sum % Tabell 5 Totalt søkning NOM + LOK (tall pr oktober) Søkerens fylke Søknader % førstevalg Hedmark ,9 % Oppland ,8 % Akershus ,4 % Oslo 574 8,2 % Utland/ukjent 499 7,1 % Østfold 267 3,8 % Sør-Trøndelag 233 3,3 % Hordaland 214 3,1 % Buskerud 176 2,5 % Rogaland 131 1,9 % Vestfold 129 1,8 % Møre og Romsdal 127 1,8 % Telemark 110 1,6 % Nordland 107 1,5 % Troms 97 1,4 % Nord-Trøndelag 87 1,2 % Vest-Agder 86 1,2 % Finnmark 76 1,1 % Aust-Agder 49 0,7 % Sogn og Fjordane 42 0,6 % Svalbard 1 0,0 % Sum ,0 % Er høgskolens rekrutteringsprofil unik i nasjonal sammenheng? Ved å se på prosentvis rekruttering fra eget fylke (lokal rekruttering) for andre institusjoner i landet, ser man tydelig at høy andel lokal rekruttering er hovedbildet, og at det ikke er signifikante forskjeller mellom universitet og høgskoler. Høgskolen har de siste året rekruttert flere utenfor eget fylke enn tidligere. Sammenlignet med i 2010 var 45% av primærsøkerne våre fra eget fylke. 8

21 Oppstillingen nedenfor viser prosentvis lokal rekruttering for noen utvalgte institusjoner: Tabell 6 Lokal rekruttering andre institusjoner (NOM) Høgskolen. i Østfold: 72,5% Universitetet i Nordland: 64,5% Høgskolen. i Oslo og Akershus: 61 % Høgskolen. i Bergen: 60 % Universitetet i Oslo: 55 % Høgskolen. i Buskerud og Vestfold 51,3 % Universitetet i Bergen: 47 % Høgskolen i Telemark: 42,9 % Høgskolen. i Sør-Trøndelag: 40,5 % Høgskolen i Gjøvik: 34,9% Høgskolen i Lillehammer 26,1 % Norges handelshøgskole 23,6 % NTNU 22,9 % Som man ser av oppstillingen ovenfor har Norges Handelshøgskole (Bergen) og NTNU (Trondheim) lav andel lokal rekruttering (lavest i landet). Det nasjonale rekrutteringsbildet er spesielt interessant i markedsføringssammenheng knyttet til om fokus og tiltak bør spisses og rettes mot egen region eller være landsdekkende. 1.2 Søkernes aldersprofil Primærsøkerne til HH er eldre enn det som er det nasjonale gjennomsnittet. Ser vi først på de yngste søkerne i Samordna opptak, dvs. aldersgruppen år, hadde HH 45 % av sine primærsøkere fra denne yngste aldersgruppen. Det nasjonale gjennomsnittet var at 63 % av søkerne var mellom 18 og 23 år. Ser vi tilsvarende på de eldste søkergruppene, var det på nasjonalt nivå 15 % av primærsøkerne i 2015 som var over 30 år. Blant HHs primærsøkere var imidlertid 32% over 30 år. I det lokale opptaket kommer denne aldersprofilen enda tydeligere fram. Her var mer enn halvparten av søkerne (60 %) eldre enn 30 år. Tabellen og figuren nedenfor viser alderssammensetningen blant årets søkere til studier i Samordna opptak, samlet for hele sektoren og for Høgskolen i Hedmark. Figur 4 Aldersfordeling NOM Aldersfordeling NOM 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Nasjonalt 19% 28% 16% 11% 11% 10% 4% 1% HIHM 12% 21% 12% 9% 14% 20% 10% 2% Nasjonalt HIHM 9

22 1.3 Kjønnsfordeling Det er flere kvinner enn menn som søker høyere utdanning. De siste årene har fordelingen med noen variasjoner vært på ca. 60 % kvinner og 40 % menn. Søkerne til Høgskolen i Hedmark har stort sett samme kjønnsfordeling som til landet for øvrig. Tabell 7 Prosentvis kjønnsfordeling (NOM) Figur 5 Prosentandel Menn Nasjonalt HH Kvinne Mann Kvinne Mann ,9 60,7 39, ,6 58,8 41, ,8 61,1 38, ,9 41,1 60,8 39, ,9 41,1 60,2 39, ,8 41,2 58,6 41, , , , , Nasjonalt HH 1.4 Høy andel realkompetansesøkere Høgskolen har også mange primærsøkere som ber om å få vurdert sin realkompetanse som grunnlag for opptak. På landsbasis har personer søkt opptak på grunnlag av realkompetanse i Dette tilsvarer 3,45 % av søkerne, og er en lite nedgang fra i fjor (3,47 %). De mest søkte studiene blant realkompetansesøkere er sykepleie, barnehagelærer, vernepleie, sosionom samt økonomiske og administrative fag. Andelen realkompetansesøkere for HH ligger noe høyere enn gjennomsnittet nasjonalt. Dette henger sammen med at høgskolen tilbyr flere av de utdanningstyper som normalt har høyest interesse blant realkompetansesøkere. I HH utgjør realkompetansesøkerne i ,1 % av høgskolens totale søkermengde, mot altså 3,45 % på landsbasis. Tabell 8 Andel realkompetansesøkere (REA) av total søkermengde siste 6år (NOM) Landsbasis HH År Antall REA.- søkere Andel REAsøkere av total Antall REA-søkere Andel REA-søkere av total søkermengde søkermengde (1 pri) ,45% 312 9,1% ,47 % 318 9, ,6 % 312 9,9 % ,8 % 245 9,5 % ,9 % 185 9,0 % ,8 % 193 9,2 % 10

23 1.5 Søkning på utdanningsområder Hvordan hevder Høgskolen i Hedmark seg om en sammenligner med søkning til tilsvarende utdanningsområder nasjonalt? Det er spesielt interessant å sammenligne søkertall til de store profesjonsutdanningene, og her er det også enklest med sammenligninger. Tabell 9 Søkere pr studieplass fordelt på utdanningsområde (NOM) Hele landet Høgskolen i Hedmark Utdanningsområde ESTETISK 2,0 2,0 2,8 3,2 HELSEFAG - ERNÆRING 3,5 3,1 2,8 2,8 HELSEFAG - ODONT 3,2 3,5 1,9 3,45 HELSEFAG - SYKEPL 2,4 2,7 1,9 2,03 IDRETT 2,3 2,3 1,5 1,21 LANDBRUK 1,7 1,8 2,1 2,27 LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT 2,0 2,1 1,1 0,73 LÆRER - BHGLÆRER 1,2 1,2 1,5 1,23 LÆRER - FAGLÆRER 1,4 1,7 1,0 1,13 LÆRER - GRL1-7 1,5 1,7 1,7 1,57 LÆRER - GRL5-10 1,7 1,8 2,0 1,65 MEDIEFAG 2,1 2,0 1,2 0,7 PEDFAG 1,7 1,9 2,2 3,62 REISELIV 1,7 1,8 3,2 - SAMFUNN 2,3 2,4 4,2 4,37 SPRÅK 1,5 1,6 1,2 1,31 ØKADM 2,8 2,9 3,1 2,74 I alt 2,3 2,4 2,2 2,19 I tabellen under er det brukt samme oppstilling, men her ser vi den prosentvise endringen i søkerinteresse fra 2014 til Oversikten viser hvilke utdanningsområder som i år har økende eller minsket popularitet blant årets søkere. Oversikten er interessant med hensyn til om endringene i høgskolens søkertall følger de nasjonale søkertrendene. Dersom høgskolen opplever økt søkerinteresse til studier som nasjonalt har en nedgang, betyr dette styrket konkurransekraft. Videre vil for eksempel nedgang i søkingen til noen av høgskolens studier kunne forklares i en generell lavere interesse nasjonalt. Nye studier eller nedleggelse av studier vil også påvirke endringer i søkertall fra år til år. Tabell 10 Endring i søkerinteresse pr utdanningsområde: Søketrender Nasjonalt Høgskolen i Hedmark Fagområder Diff i ant studier Endring i antall 11 Endring i % Endring i antall Endring i % ESTETISK , ,11 HELSEFAG - ERNÆRING ,79 0 0,00 HELSEFAG - ODONT , ,93 HELSEFAG - SYKEPL , ,17 IDRETT , ,10 LANDBRUK ,99 3 1,10

24 LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT , ,00 LÆRER - BHGLÆRER , ,65 LÆRER - FAGLÆRER , ,57 LÆRER - GRL , ,64 LÆRER - GRL , ,19 MEDIEFAG , ,29 PEDFAG , ,93 REISELIV ,57 - SAMFUNN , ,40 SPRÅK ,88 1 1,69 ØKADM , , Profesjonsutdanninger lærer og helse De store profesjonsutdanningene i HH har økt søkertallet de siste årene. Under ser vi spesielt på GLU 1 7, GLU 5 10 og Bachelor i sykepleie. Tabellene viser hvordan HH plasserer seg i et nasjonalt søkebilde. Tabell 11 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Lærested Lærestedsnavn Søknader førstevalg HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus 402 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag 302 HIB Høgskolen i Bergen 297 UIA Universitetet i Agder 227 HIT Høgskolen i Telemark 213 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold 191 UIS Universitetet i Stavanger 187 HIHM Høgskolen i Hedmark 157 UIT UiT Norges arktiske universitet 122 HIØ Høgskolen i Østfold 110 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag 97 HVO Høgskulen i Volda 80 HINE Høgskolen i Nesna 67 HSH Høgskolen Stord/Haugesund 63 UIN Universitetet i Nordland 58 NLA NLA Høgskolen 54 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane 45 Vi ser at HH plasserer seg som nummer åtte i antall førsteprioritetssøkere i en rangering av høyskoler som tilbyr GLU 1-7. Det er totalt 17 institusjoner nasjonalt som tilbyr denne utdanningen. Etter omprioriteringer og bevegelser i søkermassen satt HH igjen med 155 søkere til GLU 1-7 pr. 1.juli Av disse var 53,5 % kvalifiserte søkere. Med andre ord var 46,5 % ikke-kvalifiserte søkere. (Dette er en økning fra i fjor.) Etter hele søkeprosessen var avsluttet møtte 93 studenter på GLU 1-7 i 2015 (se fullstendig tabell i vedlegg 1). Fra høsten 2015 ble det nye krav til opptak ved grunnskolelærerutdanningene, med karakteren 4 i matematikk. 12

25 Tabell 12 Grunnskolelærerutdanning 5-10 Lærested Lærestedsnavn Søknader førstevalg HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus 374 HIB Høgskolen i Bergen 365 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag 349 UIA Universitetet i Agder 198 HIT Høgskolen i Telemark 182 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold 166 UIS Universitetet i Stavanger 133 HIØ Høgskolen i Østfold 126 HIHM Høgskolen i Hedmark 99 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag 80 HSH Høgskolen Stord/Haugesund 78 UIT UiT Norges arktiske universitet 76 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane 70 HVO Høgskulen i Volda 69 NLA NLA Høgskolen 61 UIN Universitetet i Nordland 60 HINE Høgskolen i Nesna 24 Det var 99 førsteprioritetssøkere til GLU 5-10 pr. 1.mai Dette plasserer HH som nummer 9 av totalt 19 institusjoner som tilbyr denne utdanningen. Her var søkertallet økt til 110 per 1.juli. Av disse var 70 % kvalifiserte for opptak. Altså en langt større andel enn på GLU studenter møtte til studiestart (se fullstendig tabell i vedlegg 1). Etter nye karakterkrav (se over) ville 80 % av søkerne i vært kvalifisert på opptak til GLU Under følger tilsvarende oversikt for sykepleieutdanningene. Her plasserer HH seg som 12 i antall førsteprioritetssøkere. 377 studenter fikk tilbud og 239 møtte til studiestart. Da er HH nummer 7 i antall studenter som faktisk har startet på sykepleieutdanning høsten 2015 (se fullstendig tabell i vedlegg 1). Tabell 13 Sykepleierutdanning Lærested Lærestedsnavn Søknader førstevalg HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus 1837 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag 969 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold 906 HIB Høgskolen i Bergen 825 UIA Universitetet i Agder 814 UIS Universitetet i Stavanger 644 DHS Diakonhjemmet Høgskole 585 LDH Lovisenberg diakonale høgskole 534 HIØ Høgskolen i Østfold 525 HIG Høgskolen i Gjøvik 495 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag 471 HIHM Høgskolen i Hedmark 470 UIT UiT Norges arktiske universitet 467 HIT Høgskolen i Telemark 463 HSH Høgskolen Stord/Haugesund 394 UIN Universitetet i Nordland 334 HIÅ Høgskolen i Ålesund

26 HBB Høgskolen Betanien 249 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane 243 HDH Haraldsplass diakonale høgskole 233 HD Høyskolen Diakonova 197 HIM Høgskolen i Molde 192 HIH Høgskolen i Harstad 94 HIN Høgskolen i Narvik 75 HINE Høgskolen i Nesna Økonomi- og ledelsesfag Høgskolen i Hedmark hadde i 2015 syv bachelorstudier (inkl. musikkproduksjon og Music management) innenfor økonomifagene, med 150 studieplasser og 259 møtte, noe som er et svært bra resultat. Ser vi på de andre høyskolene i Innlandet, hadde Lillehammer 165 studieplasser med 192 møtte. Gjøvik hadde 99 studieplasser med 130 møtte Jord- skogbruk og utmarksfag De siste årene har HH rekruttert godt til landbruksfagene med en økning i det nasjonale opptaket fra 177 primærsøkere i 2011 til 274 i Nord-Trøndelag hadde 79 primærsøkere i 2015 og NMBU hadde 54 primærsøkere til disse fagene, slik de kategoriseres i Samordna opptak Masterstudier Høgskolens mastergradsstudier lyses ut gjennom det lokale opptaket. Også her har det vært en meget positiv utvikling i søkergrunnlaget. I 2007 var det 204 søkere på de seks programmene som ble lyst ut. I 2010 var det 426 søkere til sju program og i søkere til ti programmer. Dette er en økning på 720 søkere. Til de tre engelskspråklige masterne har vi de siste årene hatt en høy andel utenlandske søkere fra land utenfor EØS. 1.6 Oppsummert total søkning HH Oppsummert har HH en meget positiv søkerutvikling. Høgskolen rekrutterer en høyere andel studenter utenfor eget fylke, men det er likevel primært søkere fra Hedmark og tilgrensende fylker på Østlandet som er hovedgrunnlaget. Høgskolen har de siste årene styrket sin posisjon i det nasjonale opptaket ved å ha større økning enn landsgjennomsnittet. Høgskolen har også fått en mer robust søkning til hver plass. Studietilbudene som lyses ut i det lokale opptaket, blant annet masterstudiene, har også hatt meget positiv vekst de siste årene. Høgskolens søkere har en høyere gjennomsnittsalder enn i sektoren. Høgskolen har også en høyere andel realkompetansesøkere enn i landet for øvrig. 14

27 folkemengde år 2.0 Nasjonalt opptak (NOM)- Høgskolens tall På landsbasis søkte personer opptak til høyere utdanning i 2015 innen den ordinære søknadsfristen 15. april. I 2014 var tilsvarende tall Det var altså en økning i antall søkere på landsbasis på 6,68 % ( søkere). Årets søkertall er de høyeste søkertallene siden det nasjonale opptaket ble opprettet i Årets søkerøkning er litt større enn det veksten i ungdomskullene skulle tilsi, noe som indikerer at studietilbøyeligheten har økt; altså at en større andel søker seg til høyere utdanning. Totalt ble det registrert søknadsprioriteter på ledige studieplasser. En søker kan registrere inntil ti søknadsprioriteter/studieønsker på sin søknad. Det er gitt totalt tilbud om studieplass gjennom ordningen. Tallet er såpass høyt fordi en søker kan få mange tilbud. Tilsvarende tall for fjoråret var søknadsprioriteter og restetorg-tilbud (ledige studieplasser). Andelen av befolkningen som søker opptak til høyere utdanning varierer fra år til år. To hovedfaktorer som påvirker total søknadsmengde er 1) størrelsen på ungdomskullene og 2) situasjonen på arbeidsmarkedet. Hovedbildet er en gradvis økning i søkingen til høyere utdanning, med en økning på ca søkere i løpet av det siste tiåret. Økninger de siste årene har hatt sin forklaring i større ungdomskull. Korrigerer man for denne økningen har man på landsbasis ikke hatt en økning i andelen av befolkningen som søker høyere utdanning før i år, hvor økningen i søkertall nå er større enn veksten i ungdomskullene. Tall fra SSB viser at 34,5 % i aldersgruppen år var i høyere utdanning studieåret Figur 6 Utvikling i folkemengde åringer i , og fremskrevet folkemengde for perioden ant menn år ant kvinner år Tall fra SSB, bearbeidet tallmateriale 15

28 2.1 Høgskolen nasjonale tall H øgskolen i Hedmark har fra 2004 til og med 2009 opplevd en årlig økning i antall søkere i NOM - opptaket. I 2010 og 2011 hadde høgskolen noe nedgang, henholdsvis - 7,7 % og - 2,2 %. Situasjonen for både 2012 og 2013 er en stor oppgang, henholdsvis 26 % og 21 %, mens i 2014 hadd e vi en økning på 5,3 %. I 2015 var økningen på 3,58 % Den relative søkerutviklingen ved HH har vært noe bedre enn utviklingen for landet samlet. Nedgangen i 2010 og 2011 kan i hovedsak knyttes til færre studier; fra 68 studier i 2009 til 50 studier i 2011, samt noe nedgang i interessen til enkeltstudier. Figur 7 Høgskolen andel av den totale søkingen - nasjonalt Som tidligere vist vil størrelsen på ungdomskullene flate ut i årene fremover. Det er de yngste søkerne som utgjør den største andelen søkere i NOM - opptaket, og det er først og fremst økninger i ungdomskullene de siste årene som har gitt økte søkertall nas jonalt. Det er derfor grunn til å anta at de kommende årene vil innebære en stabilisering eller en nedgang i søkermengde til høyere utdanning på landsbasis. Endringer i arbeidsmarkedet eller økt studietilbøyelighet (større andel av befolkningen som søker h øyere utdanning) kan likevel bli faktorer som kan bidra til en annen utvikling Søkerutvikling antall søkere til høyere utdanning Prosentvis endring Nedenfor vises hvor mange søkere det har vært pr år til høyere utdanning totalt, og hvor mange primærsøkere HH har hatt i samme periode. Prosenttallet utgjør endringen i søkerinteresse hvert år, sammenlignet med året før. Tabell 14 Prosentvis endring i søkerinteressen ved HH, sammenlignet me d nasjonale endringer, Tall pr mai År Nasjonalt Høgskolen i Hedmark Antall %- Antall %- endring endring , , , , , , , , , , , ,70 16

29 2.1.2 Endring i antall studier Vi ser av fremstillingen nedenfor at det har vært en jevn økning i antall studier innen høyere utdanning, mens fremstillingen for HH viser at antallet studier som tilbys i det nasjonale opptaket er redusert de siste årene: Fra 68 studier i 2008 til 49 i Reduksjonen er en følge av et systematisk arbeid med studieprogrammene og profil. Studier med lav rekruttering er utfaset. I tillegg er det gjort endringer knyttet til å lage bredere innganger til bachelorprogrammene. Dette er blant annet et resultat av tidligere prosjekter med en systematisk gjennomgang av studieprogrammer, som for eksempel prosjektet «bachelor i fokus». HH er likevel en «stor» høgskole i opptakssammenheng og er på landsbasis blant høgskolene som tilbyr flest studier i det nasjonale opptaket. I tillegg tilbyr altså HH noen grunnutdanninger i lokalt opptak. Figur 8 Utvikling antall studier hele landet 1400 Antall studier nasjonalt Figur 9 Utvikling antall studier Høgskolen i Hedmark Antall studier HIHM Primærsøkere rangert etter lærested I tabellen under vises primærsøkere pr studieplass rangert etter lærested og antall studier og studieplasser ved de ulike institusjonene. HH plasserer seg som nummer 13 i landet ut fra antall primærsøkere ved samtlige institusjoner som inngår i det samordna opptaket, og som nummer 7 blant høgskolene. 17

30 Grunnet frafall av søkere gjennom opptaksprosessen bør det i snitt alltid være mer enn 1 søker til hver studieplass. Som tidligere nevnt angis normalt at en dekningsgrad på 2 - altså to søkere pr studieplass - er sterke søkertall og en sikring for å fylle studieplassene. Tabell 15 Høgskoler og universitet sortert/rangert på grunnlag av antall primærsøkere Tab. 3 Lærestedsnavn Antall studier Antall studieplasser Søknader førstevalg 1.prio søkere pr plass UIO Universitetet i Oslo ,96 HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus ,14 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ,64 UIB Universitetet i Bergen ,38 UIA Universitetet i Agder ,46 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag ,58 UIS Universitetet i Stavanger ,62 UIT UiT Norges arktiske universitet ,7 HIB Høgskolen i Bergen ,85 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold ,97 HIT Høgskolen i Telemark ,71 PHS Politihøgskolen ,75 HIHM Høgskolen i Hedmark ,19 HIØ Høgskolen i Østfold ,13 NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,53 HIL Høgskolen i Lillehammer ,82 UIN Universitetet i Nordland ,77 NHH Norges Handelshøyskole ,81 HIG Høgskolen i Gjøvik ,29 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag ,71 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane ,69 DHS Diakonhjemmet Høgskole ,62 HIÅ Høgskolen i Ålesund ,56 HVO Høgskulen i Volda ,29 HSH Høgskolen Stord/Haugesund ,63 NIH Norges idrettshøgskole ,94 AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ,8 HIM Høgskolen i Molde ,79 NLA NLA Høgskolen ,9 HIH Høgskolen i Harstad ,49 LDH Lovisenberg diakonale høgskole ,97 HIN Høgskolen i Narvik ,27 DMMH Dronning Mauds Minne Høgskolen ,12 HINE Høgskolen i Nesna ,66 HBB Høgskolen Betanien ,77 HDH Haraldsplass diakonale høgskole ,45 MF Det teologiske Menighetsfakultet ,83 HD Høyskolen Diakonova ,97 ATH Ansgar Teologiske Høgskole ,76 FIH Fjellhaug Internasjonale Høgskole ,75 MHS Misjonshøgskolen ,5 NOROFF Noroff University College ,28 SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College ,5 I alt ,4 18

31 2.1.4 Utvikling i antall primærsøkere ved HH Tabell 16 Primærsøkere ved Høgskolen i Hedmark Søkere Figur 10 Utvikling primærsøkere Høgskolen i Hedmark Antall Som fremstillingen av primærsøkertallene ovenfor viser, har høgskolen hatt en gradvis økning i søkertallene de siste årene Antall søkere pr studieplass Antall søkere pr studieplass er et mål på styrken i søkertallene, dvs. sannsynligheten for å fylle de avsatte studieplassene. Tabellen nedenfor viser utvikling i antall primærsøkere sett i forhold til antall studieplasser (dimensjonering for opptaket) de siste 13 årene. Høgskolen har forholdsvis mange studieplasser som skal fylles gjennom det nasjonale opptaket. Mens det som landsgjennomsnitt er 2,4 søkere pr studieplass (2,28 i 2014) har HH i år 2,19 søkere til hver studieplass. Vi ser av tab. 14 og figuren på neste side at årets tall er de sterkeste vi har hatt med hensyn til sikring av å fylle studieplassene. Økningen i antall søkere pr studieplass fra i fjor til i år skyldes flere søkere (ikke reduksjon i ant studieplasser). I tabellen oppgis antall studieplasser som heltidsekvivalenter, siden man i nasjonale sammenhenger opererer med denne størrelsen. Det mest korrekte målet på søkere pr studieplass vil dog være å omregne studieplasser til antall personer siden søkertall oppgis i denne størrelsen. Vi ser også av tabellen at antallet studieplasser som skal fylles gjennom det nasjonale opptaket varierer fra år til år. En økning i antall søkere pr plass skal generelt øke sannsynligheten for å fylle plassene. Tabell 17 Antall søkere pr studieplass HH 1.prio søkere Studieplasser Søkere pr st.pl , , , , , ,61 19

32 Tabell 15 foran vises en oversikt over søkere pr studieplass for alle institusjoner som deltar i det nasjonale opptaket. Slik kan man sammenligne høgskolens styrke med øvrige institusjoner. Ser man til sammenligning på de to andre innlandshøgskolene har HIL 1,82 (2014: 1,63) og HIG 2,29 (2013: 2,01) søkere pr studieplass. De institusjoner som har flest søkere pr plass er naturlig nok institusjonene i de store byene. Tabell 18 Antall søkere pr avdeling siste 5 år, og endring i søkerinteresse 14 15, tall pr april Endring 2014 til 2015 ant Endring 2014 til 2015 % LUNA ,58 FH ,95 ØLR ,30 AØL ,11 HH tot ,58 Figur 11 Søkerutvikling 1. prioritetssøkere avdelingsvis LUNA FH ØLR AØL Antall primærsøkere pr studieplass (avdelingsnivå) Tabell 19 Antall primærsøkere fordelt på avdeling Ant studieplasser Ant primærsøkere Søkere pr studieplass Avdeling h.ekv Personer Personer Personer LUNA ,61 FH ,96 ØLR ,07 AØL ,27 HH TOTALT ,19 20

33 De enkeltstudiene som har flest søkere pr studieplass i år er: Tabell 20 Flest søkere pr studieplass Studiumnavn Førstevalg pr plass Beredskap og krisehåndtering, Rena 8,05 Spillteknologi og simulering, Hamar 5,45 Krisehåndtering, år, deltid, samlingsbasert 4,34 Sykepleierutdanning, deltid, samlingsbasert 4,3 Eiendomsmegling, Rena 4,27 Organisasjon og ledelse, Rena 3,7 Sosialpedagogikk, Elverum 3,62 Økologisk landbruk, deltid, nett & saml 3,6 Bedriftsøkonomi, deltid, Hamar 3,57 Musikkproduksjon, Rena 3,5 Tannpleie, Elverum 3,45 De enkeltstudiene som har færrest søkere pr studieplass i år er: Tabell 21 Færrest søkere pr studieplass Studiumnavn Førstevalg pr plass Faglærerutdanning i musikk, Hamar 1 Idrett, bachelor, Elverum 1 Barnehagelærerutdanning, Hamar 0,89 Skogbruk, årsstudium, Evenstad 0,8 Lektorutdanning i språkfag, Hamar 0,73 Digital kommunikasjon og prosjektledelse, Rena 0, Trekking av studier Hvert år vurderes søkertallene med hensyn til om noen studier har så lave søkertall at de må trekkes fra opptaket. Denne vurderingen må foretas før man har oversikt over det reelle antallet søkere, og hvor stor andel av disse som er kvalifisert for opptak, siden det ikke er mulig å trekke et studium i etterkant av at tilbud om studieplass er utsendt (tilbud om studieplass er et juridisk bindende vedtak for høgskolen). Høgskolen trakk: Digital kommunikasjon og prosjektledelse, Rena Nye studier Høgskolen hadde tre nye tilbud i det nasjonale opptaket i år. 21

34 Lektorutdanning i språkfag (tidligere Lektorutdanning i norsk og Lektorutdanning i engelsk) Bachelor i animasjon og digital kunst Bachelor i beredskap og krisehåndtering Frafall av søkere gjennom opptaksprosessen Opptaksprosessen er perioden fra søknadsfristen til Samordnet Opptak 15.april til telletidspunkt for møtte studenter 1.oktober samme år. Gjennom denne perioden er flere faktorer som påvirker endring og frafall. Høgskolen i Hedm ark skiller seg ikke vesentlig fra landssnittet når det gjelder frafall gjennom opptaksperioden. HH har imidlertid mindre frafall som skyldes at søkere ikke når opp i konkurransen om studieplass. Dette skyldes at høgskolen har mange åpne studier; det vil s i at det gis tilbud til alle kvalifiserte søkere. Og det er forholdsvis få studier med så mange søkere at ventelistene blir lange. Under framstilles frafallet i figurform ved HH. Her vises hvordan søkervolumet reduseres gjennom søkeprosessen. Hovedgrunnen til at det gjøres overopptak; det vil si at det sendes ut flere tilbud enn antall studieplasser skulle tilsi, er at det må tas høyde for frafall. Dessuten har antatt frafall noe å si for vurdering av hvor sterke eller svake søkertallene er. Figur 12 Frafall Høgskolen i Hedmark Hovedopptaket Resultatet av hovedopptaket hvert år er spennende fordi det gir gode indikasjoner på forventet sluttresultat for opptaket. Av de nye studentene ved høgskolen som i år er rekruttert via det nasjonale opptaket har hele 87 % fått sitt studietilbud i hovedoppt aket. Denne prosentsatsen er forholdsvis lik hvert år. Dette er også grunnen til at det er viktig å overbooke tilstrekkelig i forbindelse med planleggingen av hovedopptaket, selv om dette medfører en viss risiko siden sannsynligheten for å kapre studen tene er størst på dette tidspunktet. Overbookingstall (for lukkede studier) beregnes med utgangspunkt i erfaringstall fra de tre siste forutgående årene justert for ulike forhold. Ved lukkede studier med reell konkurranse om studieplassen er overbooking stallet styrt, mens antall tilbud ved åpne studier er et resultat av hvor mange tilgjengelige søkere høgskolen har å sende ut tilbud til; Faktorer som 22

35 påvirker antallet tilgjengelige søkere ved åpne studier er: søkernes prioriteter, antall kvalifiserte søkere, samt overbookingstall ved øvrige universiteter og høgskoler. Høgskolen sendte i årets nasjonale hovedopptak (16. juli) samlet ut tilbud til 3164 søkere (3012 i fjor, 3000 i 2013, i 2012, i 2011, 2188 i 2010). Totalt ble det sendt ut tilbud til 1597 personer mer enn høgskolen har avsatt studieplasser til. Dette utgjør en overbooking på 102 % (overdekning i 2014 var 98 %). Generelt kan vi si at høgskolens resultat i hovedopptaket har blitt bedre og bedre for hvert år, og vi vurderer årets resultat som meget godt og overens med det forventede resultatet knyttet til høgskolens store søkerøkning. Samlet har høgskolen fylt de avsatte studieplassene med en god overdekning, men det vil likevel være variasjoner fra studium til studium - mange studier fyller greit studieplassene, mens andre studier har ledige plasser. Resultatet av årets opptak på studiumnivå (avdelingsvis) inngår i tabellen i vedlegg 1. Tabell 22 Fordeling og overbooking i hovedopptaket (antall personer) Avd. St.plasser (personer) Ant. tilbud Overdekning i hovedopptaket LUNA (32 %) FH (99 %) ØLR (178 %) AØL (142 %) HH TOTALT (102 %) Ledige studieplasser Dette er en nasjonal ordning hvor alle institusjoner som inngår i det samordna opptaket, fra og med 20. juli kan annonsere studier med ledige studieplasser. Hvilke studier som blir annonsert er knyttet til vurderinger av resultatet i hovedopptaket, og besluttes før tall for antall som takker ja til studieplass foreligger. Studier kan legges til og fjernes fra ordningen i hele perioden opptak gjennomføres (20. juli 6. september). Høgskolen annonserte 31 av 49 studier med ledige studieplasser via samordna opptak når ordningen åpnet 20. juli. Det reelle antallet studier som ikke hadde fylt studieplassene i hovedopptaket var likevel kun 4 (ledige studieplasser vil i denne sammenheng si studier med færre gitte tilbud i hovedopptaket enn tilgjengelige studieplasser). Dette er en del av høgskolens strategi for på best mulig måte å sikre et tilstrekkelig opptaksvolum som tar høyde for det naturlige frafallet som følger gjennom opptaksperioden, og helhetlige vurderinger slik at den enkelte avdeling best mulig sikres å fylle det samlede antallet studieplasser. Utover i opptaksperioden frem til medio september vurderes løpende hvilke studier som skal ligge for søking og hvilke som skal fjernes. Flere av studiene som ble lagt ut med ledige studieplasser lå kun tilgjengelig for nye søkere en kort periode. Pågangen av søkere til de ledige studieplassene er aller størst de første dagene, og avtar så gradvis utover i perioden. Samlet krever administreringen av denne ordningen forholdsvis store koordinerings- og styringsressurser, i tillegg til saksbehandlingsressursene til behandlingen av søknadene. 23

36 Oversikt over ledige studieplasser 2015 ved HH: Tabell 23 Ledige studieplasser Antall søkere Antall tilbud Antall ja-svar Antall møtt 1/ Frafall i ledige studieplassopptak er høyere enn i de ordinære opptakene. Dette skyldes at en søker kan få inntil 10 tilbud innen ordningen hvorav søker kun kan takke ja til ett tilbud (i motsetning til i det ordinære opptaket hvor søker får ett tilbud, og takker ja eller nei til dette). Tabell 24 Andel nye studenter rekruttert via ledige studieplasser (tall oppgitt i antall personer) Nye studenter totalt (møtt 1/10) Nye studenter rekruttert via ledige studieplasser Andel nye studenter rekruttert via ledige studieplasser LUNA ,5% FH ,8% ØLR ,8% AØL ,0% HH ,6% Vi ser at LUNA har flest studenter rekruttert via ledige studieplasser og at 21,5% av avdelingens nye studenter fikk tilbud via ledige studieplass-ordningen. Som nevnt er det størst pågang i søkingen til ledige studieplasser umiddelbart etter åpningen av ordningen. Det er store variasjoner i hvor lenge ulike studier ved høgskolen ligger ute for søking. Det avhenger av det reelle behovet for å få flere studenter til de ulike studiene. Utgangspunktet for vurderinger knyttet til ledige studieplasser vil være at ordningen skal benyttes i det omfang som er nødvendig for å få fylle det samlede antallet studieplasser i opptaket. Tallstørrelsene for ledige studieplasser vil variere fra år til år, og er knyttet til resultatet i de ordinære opptakskjøringene Resultattall nasjonalt opptak På landsbasis er studieplassene i årets opptak fylt. Samlet er det lyst ut studieplasser i årets NOM-opptak. Antall møtte studenter pr 1/10 er Totalt gir dette en samlet overdekning på drøyt personer. Det tilsvarer 8 % overdekning i UH-sektoren etter avsluttet opptak. I 2014 var overdekningen på 6 %. Størst andel søkere får tilbud i hovedopptaket som gjennomføres rundt 16. juli hvert år. Etter hovedopptaket gjennomføres flere opptakskjøringer i perioden frem til medio september. Det gjennomføres suppleringsopptak til studier med ledige plasser som har søkere på venteliste etter at hovedopptaket er gjennomført, samt til studier som er annonsert med ledige studieplasser. 24