Innledning... 4 DEL 1 NASJONALE TALL NOM opptaket Nasjonale søkertall... 6

Transkript

1 OPPTAKSRAPPORT 2010

2 Innledning... 4 DEL 1 NASJONALE TALL NOM opptaket Nasjonale søkertall Søkerutvikling antall søkere til høgere utdanning, Endring i antall studier Kjønnsfordeling, nasjonalt og HH: Aldersfordeling, nasjonalt og HH: Realkompetansesøkere Søkere pr. studieplass Prosentvis endring i søkerinteresse pr utdanningsområde Høgskoler og universitet rangert på grunnlag av antall primærsøkere Frafall av søkere gjennom opptaksprosessen Sluttall, nasjonalt og ved HH Overbooking statlige høgskoler og universiteter Grunnskolelærerutdanning DEL 2 HØGSKOLENS TALL NOM opptaket Høgskolen i Hedmark søkertall Utvikling i antall primærsøkere ved HH Antall søkere pr studieplass Hvor søkerne kommer fra Trekking av studier Nye studier Hovedopptaket Restetorg Resultattall/sluttall nasjonalt opptak DEL 3 HØGSKOLENS TALL LOK opptaket Søkertall Lokalt restetorg Masteropptaket Resultattall/sluttall lokalt opptak Høgskolens samlede resultat 2010 (NOM + LOK)

3 Opptaket 2010 kort oppsummert

4 INNLEDNING Opptaket til høgskolen inkluderer opptak via den nasjonale samordna opptaksmodellen og høgskolens lokale opptak. Det er gitt en forklaring til disse to opptaksmodellene nedenfor. Rapporten er delt inn i tre deler. Del 1 viser en del tallmateriale på nasjonalt nivå/landsbasis. Dvs. materiale som inkluderer opptakstall for hele sektoren (samlet for alle universiteter og høgskoler som inngår i det nasjonale samordna opptaket). Der det er mulig er Høgskolen i Hedmarks tallmateriale på institusjonsnivå sammenlignet med de nasjonale tallstørrelsene, i et forsøk på å belyse høgskolens posisjon i det nasjonale bildet. Under del 1 er det også inkludert et eget avsnitt om grunnskolelærerutdanning, siden dette studiet er nytt i år og grunnet at det har vært en del mediefokus knyttet til rekrutteringen til denne utdanningen. Del 2 tar for seg ulike opptakstall for høgskolens studier i det nasjonale opptaket (NOM) på avdelingsnivå og delvis på studienivå. Her fremkommer også høgskolens sluttall som representerer resultatet for årets NOM-opptak. For alle studier (studiumnivå) er det utarbeidet tallmateriale hvor søkertall, antall tilbud, antall møtt og lignende inngår. Tallmateriale på studiumnivå for studier i NOM følger som vedlegg til rapporten. Del 3 inkluderer opptakstall for høgskolens lokale opptak (på avdelingsnivå og delvis på studiumnivå). Da tallmateriale for lokale opptak ved universiteter og høgskoler ikke rapporteres som opptaksstatistikk til en nasjonal database eller inngår i en samordnet nasjonal modell foreligger det ikke nasjonalt sammenlignbart tallmateriale. Tallmaterialet for lokalt opptak inneholder derfor kun informasjon om høgskolens egne tall og resultater. Tallmateriale på studiumnivå for studier i lokalt opptak følger som vedlegg til rapporten. Forklaring: Nasjonalt opptak (NOM) Samordna opptak (SO) ble opprettet av Utdannings- og forskingsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) for å koordinere opptaket til grunnutdanninger ved universitetene, vitenskaplige høgskoler og statlige og private høgskoler. 47 institusjoner/læresteder deltar i det nasjonale samordnede opptaket. Tallet er forholdsvis stabilt, men de siste årene har noen private institusjoner kommet til. Fra og med opptaket i år inngår Fjellhaug Misjonshøgskole i det nasjonale opptaket, mens Politihøgskolen var ny fra og med opptaket i Totalt inngikk studier i det samordna nasjonale opptaket i år, hvorav Høgskolen i Hedmark hadde 55 NOM-studier. Alle søknader til høgre utdanning blir registrert via nettsøknad inn i en felles hoveddatabase som driftes av SO, den enkelte institusjon tildeles så saksbehandlingsansvar for ett visst antall søkere/søknader, avhengig av institusjonens størrelse. Saksbehandlingen foregår på tvers av institusjonene, slik at man saksbehandler for hverandre (saksbehandlende institusjon saksbehandler alle søkerens søknadsalternativer, uavhengig av studietype og eier av det/de søkte studier). 4

5 Alle saksbehandlingsdata fra lærestedene (v/opptakskontoret) sendes SO (i filformat i henhold til fastsatt nasjonal tidsplan). Det gjennomføres nasjonale opptak (tidligopptak, hovedopptak, ventelisteopptak, div etterfyllingsopptak, div restetorgopptak) hvor alle institusjoner er pålagt en stram tidsplan, med etappefrister fra mars til medio september. Den enkelte institusjon har selv ansvar for de ulike styringsparametere som settes gjennom opptaksperioden. I opptaksperioden er det gjennomført 16 nasjonale opptak (i perioden primo mai medio september). All kommunikasjon mellom lærerstedene og SO foregår ved hjelp av filutvekslinger, vev-tjenester og e-post. SO har i tillegg til administrasjons- og koordineringsansvar også ansvar for utgivelse av Søkerhandboka i papir og i nettutgave (målgruppe: søkere, rådgivere i vg., NAV ol) og saksbehandlerhåndbok (målgruppe: saksbehandlere ved høgskoler/universitet) og delegert ansvar for saksbehandling av utenlandske søkere. Forklaring: Lokalt opptak (LOK) Opptak til alle måltallsstudier som tilbys, og som ikke inngår i NOM-opptaket, gjennomføres i lokalt opptak. HH gjennomfører lokalt opptak til: - videreutdanninger (inkl masterutdanninger) og påbyggingsstudier - Praktisk-pedagogisk utdanning - de grunnutdanninger som det vedtas at skal gjennomføres i LOK (etter vedtak i studieprogramsaken hvert år) - 2.år i en del BA-studier (idrettsutd., språk-/kulturfag, musikk) I 2010 er det pr september gjennomført opptak til 51 studietilbud i lokalt opptak, i tillegg gjennomføres det opptak til 6 studier med søknadsfrist 1.oktober med studiestart i januar/vårsemesteret Lokale opptak gjennomføres i sin helhet av Opptakskontoret ved HH (alt fra databasemodellering, utarbeidelse av brevmaler, registrering, saksbehandling, tekniske kjøringer av opptak, utsending av brev, svarregistrering etc.) Fra og med opptaket i fjor er det innført at alle søkere med norsk personnummer må benytte nettsøknad ved søknad om opptak til studier i lokalt opptak. 5

6 DEL 1 NASJONALE TALL, NOM OPPTAKET Kilde for tallmateriale knyttet til nasjonalt opptak: Samordna Opptak Her fremkommer tallmateriale på nasjonalt nivå/landsbasis og Høgskolen i Hedmarks tallmateriale sammenlignet med de nasjonale tallstørrelsene. 1.0 Nasjonale søkertall I alt søkte personer opptak til høyere utdanning i 2010 innen den ordinære søknadsfristen 15. april. I 2009 var tilsvarende tall (som er det høyeste søkertallet siden midten av 90-tallet). Det var altså en svak nedgang i antall søkere på landsbasis i år (- 0,7 %), mens det i fjor var en nasjonal økning på hele 12,6 %. Totalt er det i tillegg registrert hele søknadsprioriteter på Restetorget (en søker kan registrere inntil 10 søknadsprioriteter/studieønsker på sin restetorgsøknad). Til sammenligning var tilsvarende tall for Restetorg i 2009 ca En økning i restetorgsøkingen har likevel ikke ført til at det er gitt flere tilbud via restetorgopptak (dette skyldes en større andel ikkekvalifiserte søkere). Antall personer som søker høyere utdanning varierer fra år til år. I perioden 2000 frem til 2005 økte tallene årlig. Fra og med 2006 har det vært en liten nedgang frem til 2008, deretter en økning igjen i I forkant av at søkertallene for 2010 forelå i slutten av april forventet UH-sektoren og sentrale myndigheter at søkertallene også i år ville øke. Dette understrekes bl.a i brev fra Kunnskapsdepartementet 22. januar i år: Norge står foran betydelige demografiske endringer som får betydning for universiteter og høyskoler. Antallet personer i aldersgruppen år vil vokse med nærmere personer mellom Siden tilbøyeligheten til å søke høyere utdanning er størst i denne gruppen, vil dette isolert sett føre til økt søkning til høyere utdanning. Det viste seg at den forventede økningen i antall søkere til høyere utdanning ikke gav utslag i år og det vil igjen bli spennende å se om søkertallene øker neste år. Tabellen nedenfor viser en jevn økning de nærmeste årene i de alderskullene som utgjør de viktigste søkergruppene i det nasjonale opptaket: Tall fra SSB: Framskrevet folkemengde, etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabel: middels nasjonal vekst Menn 19 år En del av økningen skyldes at Politihøgskolen ble inkludert i det samordna opptaket fra og med

7 20 år år Kvinner 19 år år år Søkerutvikling antall søkere til høgere utdanning, Nedenfor vises hvor mange søkere det har vært pr år til høgere utdanning totalt, og hvor mange primærsøkere høgskolen har hatt i samme periode. Prosenttallet utgjør endringen i søkerinteresse hvert år, sammenlignet med året før. F.eks kan vi se at høgskolen styrket sin konkurransesituasjon i utdanningsmarkedet i årene 2005 til 2008 (prosentvis endring i søkerinteresse er høyere enn landssnittet). For 2009 gjelder at høgskolens økning ligger litt under landsgjennomsnittet, og tallene for 2010 viser en nedgang som er større en snittallet for sektoren. Prosentvis endring i søkerinteressen ved HH, sammenlignet med nasjonale endringer: År Nasjonalt Antall %-endring Antall HH %-endring , , : , , : , ,1 2007: , ,5 2006: , ,5 2005: , ,4 2004: , ,9 2003: , , , ,7 7

8 1.2 Endring i antall studier Vi ser av fremstillingen ovenfor at det stadig tilbys flere studier/studietilbud innen høyere utdanning, mens fremstillingen for HH viser at antallet studier som tilbys i det samordna opptaket er redusert de siste to årene (fra 68 studier i 2008 til 55 i 2010). HH er likevel nest 8

9 størst blant høgskolene når det gjelder antall studier (kun Telemark har flere studier). Blant høgskolens NOM-studier er antallet unike studier samlet 51, hvorav 30 er BA-studier og 21 er unike årsstudier. Nedenfor vises hvor mange NOM-studier (grunnutdanninger) som tilbys ved de statlige høgskolene og universitetene i 2010: ant. studier ved universitetene 1.3 Kjønnsfordeling, nasjonalt og HH: Antall kvinner som søker høgere utdanning er høyere enn antall menn, men andelen menn er økende. I 2008 utgjorde kvinnene hele 61.4 % av den totale søkermassen, mens kvinneandelen i år er redusert til 59,1 % på landsbasis. Ved Høgskolen i Hedmark er kvinneandelen i år på 60,7 % 2 2 Kvinnedominansen er størst i profesjonsutdanningene innen helse/omsorg og lærerutd. Det er naturlig at HH har en forholdsvis høy kvinneandel siden studieportefølgen inkluderer typiske kvinnedominerte studietilbud 9

10 År Antall søkere Kvinne Kvinne Mann prosent Landsbasis År Antall 1.prio Kvinne Kvinne Mann prosent , , ,3 HH , , ,7 1.4 Aldersfordeling, nasjonalt og HH: Figurene nedenfor viser alderssammensetningen blant årets søkere til studier i Samordna opptak, samlet for hele sektoren (fig.1) og for Høgskolen i Hedmark (fig. 2). Vi ser at hovedvekten av de som søker høgere grunnutdanning er i aldersgruppen 19 til 23 år. På landsbasis utgjør denne gruppen 66 % av søkerne, ved HH 54 %. Andelen søkere over 30 år utgjør samlet for hele sektoren 15 %, mens ved HH utgjør denne aldersgruppen 27 %. Med andre ord har høgskolen en noe større andel eldre søkere enn hva som er tilfelle for sektoren samlet. Normalt har profesjonsutdanninger et høyere alderssnitt enn ved en del andre studier, bl.a grunnet at det er slike studier som tiltrekker seg flest realkompetansesøkere (realkompetansesøkere må være mer enn 25 år for å tilhøre ordningen). Da høgskolen har flere profesjonsstudier, samt tilbyr en del studier som samlingsbaserte deltidsstudier rettet mot voksne studenter er det naturlig at andelen eldre søkere er noe høyere enn landssnittet. 10

11 Fig 1 hele sektoren Aldersfordeling: Diagrammet nedenfor viser aldersfordelingen blant årets ( Fig 2 HH 1.5 Realkompetansesøkere Søkere som er 25 år og eldre, og som ikke har generell studiekompetanse kan søke opptak til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse. Ved realkompetansevurdering legges all den kompetanse søker har ervervet seg gjennom lønnet og ulønnet arbeid, formell og ikke formell utdanning, kurs etc. til grunn ved kvalifikasjonsvurdering. Av årets søkere har (3,8 %) søkt opptak på grunnlag av realkompetanse. Dette er en nedgang fra i fjor på 890 personer. Andelen realkompetansesøkere har nasjonalt vært svakt synkende siden ordningen ble innført i 2001 (med unntak av en liten oppgang i fjor). I 2001 utgjorde til sammenligning realkompetansesøkerne 7,8 % av den totale søkermengden. 11

12 De mest søkte studiene blant realkompetansesøkere er som tidligere sykepleier, vernepleier, sosionom og førskolelærer. HHs andel realkompetansesøkere ligger noe høyere enn gjennomsnittet nasjonalt. Dette henger sammen med at høgskolen tilbyr flere av de utdanningstyper som normalt har høyest interesse blant realkompetansesøkere. Søkergruppen utgjør i år 9,21 % av høgskolens totale søkermengde. Andel realkompetansesøkere (REA) av total søkermengde siste 6 år: År Antall REA.- søkere Landsbasis Andel REA-søkere av total søkermengde Antall REA.- søkere (1 prio) HH Andel REA-søkere av total søkermengde ,94 % ,20 % ,68 % 168 9,51 % ,32 % ,58 % ,29 % ,11 % ,60 % ,27 % ,78 % 193 9,21 % 1.6 Søkere pr. studieplass Alle studier som inngår i det nasjonale opptaket er kategorisert under utdanningsområdene som fremkommer i tabellen på neste side. Tabellen viser antall søkere til hver studieplass (pr april) innen de ulike utdanningsområdene de siste tre årene. Jo høyere tallverdi, jo høyere er konkurransen om studieplassene. I snitt er det 2,1 søkere pr studieplass i Høgskolen har i år 1,61 søkere pr plass. Man må tolke og sammenligne slike tall med varsomhet siden søkere pr studieplass er direkte relatert til hvor mange studieplasser man har ved det aktuelle fagområdet. En reduksjon i antall studieplasser/måltall vil eksempelvis føre til økning i søkere pr plass selv om det ikke er flere søkere til studiet. Først og fremst benyttes tallstørrelsen søkere pr plass som en indikasjon på sannsynlighet for å fylle studieplassene. Av tallene nedenfor kan vi f.eks lese at høgskolen hadde større sannsynlighet for å fylle studieplassene ved førskolelærerutdanningene enn landsgjennomsnittet, mens sannsynligheten for å fylle plassene ved grunnskolelærer var litt lavere hos oss en snittet i sektoren. Vi ser også at øk/adm studiene på Rena har styrket seg, mens det i 2008 var 1,53 søkere til hver plass var det i ,26 søkere pr plass. På side vises antall søkere pr studieplass for alle høgskoler og universitet. 12

13 Utdanningsområde + type Hele sektoren Høgskolen i Hedmark Ant 1.prio-søkere pr studieplass Ant 1.prio-søkere pr studieplass ESTETISK HELSEFAG - ERNÆRING HELSEFAG - ODONT HELSEFAG - SYKEPL HISTORIE IDRETT INFOTEKN LANDBRUK LÆRER - ALMLÆRER LÆRER - GRL LÆRER - GRL LÆRER - FAGLÆRER LÆRER - FØRLÆRER MEDIEFAG PEDFAG REALFAG REISELIV SAMFUNN SPRÅK ØKADM HELSEFAG - ANNET HELSEFAG - AUDIO HELSEFAG - BARNEVER HELSEFAG - BIOING HELSEFAG - ERGO HELSEFAG - FARMASI HELSEFAG - FYSIO HELSEFAG - MEDISIN HELSEFAG - RADIO HELSEFAG - RESEPTAR HELSEFAG - SOSIONOM HELSEFAG - VERNEPL HELSEFAG - VETERIN JUS LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT LÆRER - ANNET TEKNO - ANNET TEKNO - ARKITEKT TEKNO - INGENIØR TEKNO - MARITIM TEKNO - SIVING

14 I alt Informasjon om hvilke studier ved høgskolen som hører inn under de ulike utdanningsområdene finnes i vedlegg Prosentvis endring i søkerinteresse pr utdanningsområde Tabellen på neste side viser samme tallmaterialet som foran når det gjelder antall søkere, men viser prosentvis endring i søkerinteresse fra 2009 til Oversikten viser altså hvilke utdanningsområder som i år har økende eller minsket popularitet blant årets søkere (søketrender). Oversikten er interessant med hensyn til om endringene i høgskolens søkertall følger de nasjonale søkertrendene. Dersom høgskolen opplever økt søkerinteresse til studier som nasjonalt har en nedgang, betyr dette styrket konkurransekraft. Videre vil f.eks nedgang i søkingen til noen av høgskolens studier kunne forklares i en generell lavere interesse nasjonalt osv. I oppstillingen er kun de utdanningsområder Høgskolen i Hedmark tilbyr studier innen inkludert. Endring i søkerinteresse pr utdanningsområde (viser søkertrender): Utdanningsområde + type %-endring nasjonalt %-endring HH LANDBRUK LÆRER - ALMLÆRER LÆRER - GRL LÆRER - GRL IDRETT INFOTEKN PEDFAG (HH: sos.ped år) REALFAG ØKADM LÆRER - FAGLÆRER SAMFUNN SPRÅK HELSEFAG ODONT (HH: tannpleie) LOK 39 HISTORIE (HH: RLE) HELSEFAG - SYKEPL HELSEFAG ERNÆRING (HH: mat&helse) ESTETISK REISELIV (HH: jakt, natur og økoturisme) MEDIEFAG LÆRER - FØRLÆRER I alt % 14

15 Søkertallene viser bl.a at: Førskolelærerutdanning: - hadde i år en nedgang på 15,2 % nasjonalt (nedgang i 2009: - 3,7 %) - HH har en nedgang på 28,2 %. Nedgangen skyldes lavere søking til det nett- og samlingsbaserte tilbudet, mens campus-tilbudet har stabil søking (2009: nedgang i NOM på 4,9 %, men samlet hadde HH en økning grunnet tilbud i lokalt opptak om desentralisert førskole i Oppland, samt igangsetting av arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning) Grunnskolelærerutdanning: - Nasjonalt søkte totalt personer grunnskolelærerutdanning i 2010 (fordelt med til grl. trinn 1 7, og til grl. trinn 5 10). Dette er en økning på 3,5 % sammenlignet med søkertall til allmennlærerutdanning i HH hadde samlet 201 primærsøkere til grunnskolelærerutdanning i år (fordelt med 121 til grl. trinn 1 7, og 80 til grl. trinn 5 10). Sammenlignet med søkertallene til allmennlærerutdanning i 2009 er dette en nedgang på 29 % (83 personer). På side finnes mer tallmateriale om grunnskolelærerutdanning Idrettsutdanninger: - hadde en nasjonal økning i søkerinteresse på 3,2 % (2009: økning på 5,4 %) - Høgskolens tall gikk opp 8,9 % i år (2009: økning på 5,8 %) Sykepleierutdanning: - hadde nasjonalt en nedgang på 4,7 % i år, mens tallene fra i fjor da viste en økning på hele 16 % sammenlignet med året før (nedgang i 2008: %) - HHs tall viser en økning på 9,8 %, mens 2009-tallene viste en nedgang på - 1,5 %. (økning i 2008: 5 %) Høgskolens søkerinteresse er atypisk. De siste tre årene har sykepleierutdanningen hatt økning når det har vært nedgang nasjonalt, og motsatt. Økonomiske og administrative fag: - har en vekst på 1,5 % (2009: %). - Høgskolens tall viser en nedgang på 3,7 %, mens fjorårs tallene viste en økning på hele 49,5 % (mye av økningen skyldtes tre nye studier). Innen gruppen for ØKADM inngår økonomistudiene, samt de ledelses- og organisasjonsfag ved ØLR som tilbys som NOM-studier. Avdelingen tilbyr også grunnutdanninger innen dette fagområdet i lokalt opptak. 15

16 Landbruk: - Studier innen landbruk har en nasjonal vekst i søkerinteresse på 17,7 % - Høgskolens vekst er på 15,4 %. Innen gruppen landbruk inngår skogbruk, utmarksforvaltning (Evenstad) og landbruksstudiene på Blæstad. Økningen i søkertall skyldes søkingen til BA i agronomi, samt økt søking til BA i landbruksteknikk 1.8 Høgskoler og universitet rangert på grunnlag av antall primærsøkere Oversikten nedenfor viser: høgskoler og universitet sortert/rangert på grunnlag av antall primærsøkere i 2010 antall studier antall studieplasser primærsøkere pr studieplass (sier noe om hvor gode/dårlige søkertallene er mht sannsynlighet for å fylle studieplassene) for institusjonene som deltar i det nasjonale opptaket. Med utgangspunkt i antall primærsøkere plasserer Høgskolen i Hedmark seg på 13.plass blant institusjonene i det samordna opptaket. Av de statlige høgskolene er det kun Høgskolene i Oslo, Sør-Trøndelag, Bergen, Telemark og Lillehammer som har flere primærsøkere enn Høgskolen i Hedmark. Det er i år første gang at Høgskolen i Lillehammer har flere primærsøkere enn HH sorteringsutvalg: antall primærsøkere Nr Lærested Ant. studier Studie plasser Primær søkere Søkere pr plass 1 Universitetet i Oslo Høgskolen i Oslo Norges teknisk-naturvit. universitet Universitetet i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Universitetet i Agder

17 8 Universitetet i Stavanger Nr Lærested Ant. studier Studie plasser Primær søkere Søkere pr plass 9 Universitetet i Tromsø Politihøgskolen Høgskolen i Telemark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Norges Handelshøyskole Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Nord-Trøndelag Universitetet for miljø- og biovitenskap Høgskolen i Bodø Høgskolen i Akershus Norges veterinærhøgskole Høgskolen i Volda Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Sogn og Fjordane Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Diakonhjemmet Høgskole Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Norges idrettshøgskole Høgskolen i Molde

18 32 Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Dronning Mauds Minne Høgskolen NLA Høgskolen Høgskolen i Narvik Lovisenberg diakonale høgskole Høgskolen i Nesna Haraldsplass diakonale høgskole Det teologiske Menighetsfakultet Betanien diakonale høgskole Ansgar Teologiske Høgskole Mediehøgskolen Gimlekollen Høyskolen Diakonova Misjonshøgskolen Fjellhaug Misjonshøgskole Sámi allaskuvla / Sámi University College Totalt Vedrørende antall søkere pr studieplass: Grunnet det frafall av søkere som skjer gjennom opptaksprosessen må det i snitt alltid være mer enn 1 søker til hver studieplass. Generelt angis normalt at en dekningsgrad på 2 (altså to søkere pr studieplass) er sterke søkertall. 18

19 2.0 Frafall av søkere gjennom opptaksprosessen (perioden mellom søknadsfristen og 1. oktober) Gjennom opptaket vil det være flere frafallsfaktorer som gjør seg gjeldene i perioden etter at søkertallene gjøres kjent i slutten av april, og frem til sluttallene for opptaket (møttall pr 1.oktober) presenteres: Frafallsfaktorer Frafall i % landsbasis Frafall i % HH (basert på 1.prio tall) Fullfører ikke søknadsprosessen 7,23 12,9 Dekker ikke opptakskrav (er ikke kvalifisert) 10,0 11,8 Ikke nådd opp i konkurransen om studieplass (ved søkte studium/studier) Fått tilbud om studieplass, men takker nei til plassen Takker ja til studieplass, men: a) møter ikke ved studiet b) møter, men slutter ved studiet 12,5 5,1 25,7 22,8 12,0 13,2 (basert på totaltall) Nedenfor vises frafall grafisk ved hjelp av stoplediagram nasjonalt og ved HH, hvor man ser hvordan man fra søkertidspunkt (antall søkere) har reduksjoner i søkervolum knyttet til de faktorer som er vist i tabellen ovenfor. Frafall gjennom opptaksperioden er hovedgrunnen til at man ved gjennomføring av opptak overbooker (sender ut flere tilbud enn antall studieplasser skulle tilsi, samt de vurderinger som knytter seg til bruk av restetorgordningen). Likeledes har antatt frafall noe å si for vurdering av hvor sterke eller svake søkertallene er. Vi ser av tallmaterialet nedenfor at av drøyt søkere, har i underkant av halvparten (48%) blitt studenter i høyere utdanning (møtt pr 1/10). Tilsvarende ser vi av høgskolens tall at ca halvparten av søkerne blir studenter. Generelt tilsier dette at definisjonen på sterke søkertall er ca 2 søkere til hver studieplass som utlyses (ref: tabell i punkt 1.6 og 1.8 foran). Nasjonale tall: Landsbasis studiepl. søkere reelle søkere kvalifisert tilbud ja-svar møtt 1/

20 Tall for Høgskolen i Hedmark: HH studiepl. Søkere reelle Kvalifisert Tilbud ja-svar møtt 1/10 (pers) søkere (pers) (pers) (pers) (pers) (pers) total tall prio tall

21 3.0 Sluttall, nasjonalt og ved HH På landsbasis er studieplassene i årets opptak nær sagt fylt. Samlet er det lyst ut studieplasser i årets opptak. Antall møtte studenter pr 1/10 er (fordelt på 47 institusjoner og ulike studier). Totalt er det 251 ledige studieplasser i UH-sektoren etter avsluttet opptak. Under punkt 4.0 nedenfor fremkommer hvilke institusjoner som ikke har fylt studieplassene i år. Størst andel søkere får tilbud i hovedopptaket som gjennomføres 20. juli hvert år. Etter hovedopptaket gjennomføres flere opptakskjøringer i perioden frem til medio september. Totalt er det gjennomført 17 nasjonale opptak i år. Suppleringsopptak foretas til studier med ledige plasser som har søkere på venteliste etter at hovedopptaket er gjennomført, samt til studier som er annonsert på Restetorget. Totalt antall møtt Møtt fått tilbud i hovedopptaket Landsbasis (83 %) HH (80 %) Møtt fått tilbud i ventelisteopptak 4227 (8 %) 98 (6 %) Møtt fått tilbud i restetorgopptak 4253 (9 %) 207 (14 %) Vi ser av diagrammet ovenfor at 83 % av de som har blitt studenter i høyere utdanning fikk tilbud om studieplass i hovedopptaket (for HH er tilsvarende tall 80 %). Nasjonalt utgjør søkere rekruttert via restetorg 9 % av antallet nye studenter. HHs andel nye studenter som er rekruttert via restetorget (14 %) er høyere enn landsgjennomsnittet. Dette har sin naturlige forklaring i at høgskolen annonserer mange av sine studier på Restetorget. Andelen som får tilbud gjennom supplering fra venteliste er forholdsvis lav, dette henger sammen med at 21

22 forholdsvis få av høgskolens studier har søkere på venteliste etter gjennomført hovedopptak. (mer detaljer om høgskolens tall finnes i Del 2 i rapporten). Tallmaterialet er blant annet også interessant som erfaringstall for styringsparametre for kommende års opptak med hensyn til dimensjonering for venteliste- og restetorgopptak etter at tall for hovedopptak er tilgjengelig 20. juli. 3.1 Overbooking statlige høgskoler og universiteter Som nevnt handler overbooking om hvor mange tilbud om studieplass man gir, for å ta høyde for frafall gjennom opptaksperioden. Videre benyttes overbooking som begrep knyttet til hvor mange nye studenter en institusjon har tatt inn i forhold til det antall studieplasser som skal fylles, altså hvor mange for mange studenter er tatt inn ved de ulike høgskoler og universitet. Dette fremkommer av følgende oppstilling (kun de statlige institusjonene er inkludert): Institusjon NOM 2010 Overbooking i % Studie plasser Møtt 1/10 (negativt tall viser at studieplassene ikke er fylt) HIL Høgskolen i Lillehammer ,0 UIA Universitetet i Agder ,4 HIHM Høgskolen i Hedmark ,3 HIBU Høgskolen i Buskerud ,2 HIO Høgskolen i Oslo ,9 HIB Høgskolen i Bergen ,7 NHH Norges Handelshøyskole ,9 UIS Universitetet i Stavanger ,5 HIØ Høgskolen i Østfold ,4 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag ,3 HSF Høgskolen i Sogn og Fjordane ,7 HIAK Høgskolen i Akershus ,8 NIH Norges idrettshøgskole ,5 NTNU Norges teknisk-naturvitensk. univ ,1 UMB Univ. for miljø- og biovitenskap ,1 HIH Høgskolen i Harstad ,1 HIÅ Høgskolen i Ålesund ,8 UIT Universitetet i Tromsø ,2 UIB Universitetet i Bergen ,4 HIM Høgskolen i Molde ,1 UIO Universitetet i Oslo ,5 HVO Høgskolen i Volda ,5 22

23 HBO Høgskolen i Bodø ,7 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag ,7 HIT Høgskolen i Telemark ,8 HVE Høgskolen i Vestfold ,5 HIG Høgskolen i Gjøvik ,5 HSH Høgskolen Stord/Haugesund ,1 HINE Høgskolen i Nesna ,1 HIF Høgskolen i Finnmark ,4 HIN Høgskolen i Narvik ,8 SA/SH Samisk høgskole ,3 Høgskolen i Lillehammer er den institusjonen som i år har størst prosentvis overdekning (overbooking). I tillegg til å vise overbookingen ved den enkelte institusjon, viser oversikten også at 17 av institusjonene ikke har lykkes med å fylle studieplassene i årets nasjonale opptak. Vanskeligst er det å fylle studieplassene ved de små høgskolene nord i landet. 4.0 Grunnskolelærerutdanning 2010 er første året det gjennomføres opptak til den nye grunnskolelærerutdanningen. Det har vært stor interesse for dette studiet fra departementets side (bl.a også ved den nasjonale rekrutteringskampanjen, GNIST, som departementet gjennomførte våren 2009 og 2010), internt i høgskolen og i media generelt. Studiet omtales derfor spesielt i denne rapporten. Grunnskolelærerutdanning erstatter den tidligere allmennlærerutdanningen. Utdanningen tilbys som to studietilbud: - grunnskolelærerutdanning for 1 7 trinn, og - grunnskolelærerutdanning for 5 10 trinn De aller fleste institusjonene som har dette studiet tilbyr begge variantene. I tillegg tilbyr flere institusjoner grunnskolelærerutdanning som fleksible, deltid eller desentraliserte studier, i tillegg til campustilbudet. For grunnskolelærerutdanning trinn 5 10 gjelder i tillegg at noen av de større institusjonene tilbyr studiet som flere ulike utdanningstilbud med utgangspunkt i spesialisering, eks: grunnskolelærerutd. med engelsk, grunnskolelærerutd. med matematikk,grunnskolelærerutd med samfunnsfag osv. Følgende institusjoner har valgt en slik strategi med smale innganger ved grunnskolel. trinn 5-10: Høgskolene i Bergen, Buskerud, Oslo og Sør-Trøndelag. 23

24 Antall søkere De totale søkertallene til grunnskolelærerutdanningene viser at søkerinteressen har økt 3,5 % sammenlignet med søkertallene til allmennlærerutdanning i Det samlede søkertallet, og fordelingen på de to studievariantene fremkommer av tabellen nedenfor: Søkertall samlet Trinn 1 7 Trinn 5-10 nasjonalt (52,8 %) (47,2 %) HH (1.prio) (60,2 %) 80 (39,8 %) Andel ikke-kvalifiserte søkere For å kunne tas opp til grunnskolelærerutdanning må søkere dekke karakterkravet 3 som inngår i opptakskravet til studiet. Av de reelle søkerne (de som har fullført søknadsprosessen) til grunnskolelærerutdanning er det 36 % som ikke dekker opptakskravene til studiet, mens 64 % dekker kravene. Dette betyr at drøyt 1/3 av søkerne til grunnskolelærerutdanning ikke kan tilbys studieplass grunnet manglende kvalifikasjoner. Andelen kvalifiserte og ikke kvalifiserte ved HH samsvarer med de nasjonale tallene. 3 minst karakteren 3 i norsk og i matematikk, og minst 35 skolepoeng 24

25 Resultattall Grunnskolelærerutdanning 1-7 Samlet er det 306 studieplasser ved trinn 1 7 som står ledige etter avsluttet opptak. Flest ledige studieplasser er det ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og i Volda. Kun høgskolene i Oslo og Bergen, samt Universitetet i Stavanger har fylt de avsatte studieplassene Grunnskolelærer 5-10 Studieplassene ved trinn 5 10 er fylt opp med en overdekning/ overbooking på 208 studenter Alle institusjoner har fylt studieplassene ved trinn 5-10, med unntak av Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Telemark. Størst overdekning/overbooking er det ved Høgskolene i Oslo og Sør-Trøndelag Trinn 1 7 Trinn 5 10 Inst Ant antall Over/ Inst Ant antall Over/ studiepl. møtt 1/10 under dekn studiepl. møtt 1/10 under dekn HIST HIST HIO HIO UIA UIA NLA NLA HIB HIB UIS UIS HVO HVO HVE HVE HIØ HIØ HINT HINT HH HH HSF HSF HSH HSH HIBU HIBU HBO HBO HINE HINE HIF HIF HIT HIT SA/SH SA/SH Sum Sum Grunnskolelærerutdanning, samlet Nedenfor fremkommer resultattallene (møttall sett i forhold til antall studieplasser) for grunnskolelærerutdanning sett under ett pr institusjon, dvs tall for trinn 1-7 og trinn 5-10 samlet. Fem institusjoner har fylt sine studieplasser ved grunnskolelærerutd., og ikke overraskende er dette institusjonene i de største byene: Oslo (HIO), Bergen (HIB), Trondheim (HIST), Stavanger (UiS) og Kristiansand (UiA). 25

26 Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Nord-Trøndelag har flest ledige studieplasser etter avsluttet opptak. HH har 148 studenter ved grunnskolel.utd, og mangler 12 studenter for å fylle de 160 studieplassene. Inst Ant studiepl. antall møtt 1/10 Over/ under dekn Inst Ant studiepl. antall møtt 1/10 Over/ under dekn HIST HVE HIO HH UIA HVO UIS HINE HIB HIF HIBU HSH NLA HBO HIØ HINT SA/SH HIT HSF Sum Diagrammet illustrerer antall studieplasser og antall nye studenter ved grunnskolel.utd., pr institusjon: 26

27 DEL 2 HØGSKOLENS TALL, NOM OPPTAKET 1.0 Høgskolen i Hedmark søkertall Høgskolen hadde i år 55 studier i NOM (ett mindre enn i 2009). Høgskolen har de siste årene hatt en økning i søkerinteresse år for år, mens vi i år hadde en nedgang i de samlede søkertallene (- 7,7 %). Det må likevel understrekes at årets søkertall er de beste høgskolen har hatt de siste 12 årene, med unntak av fjorårets tall hvor vi hadde 175 flere primærsøkere. På landsbasis gikk søkingen til høgere utdanning som nevnt tilbake med 0,73 % (764 søkere). I årene fremover forventes en økning i søkingen til høyere utdanning. Høgskolen hadde i år størst søkerøkning til sykepleierutdanning og årsstudiet i sos.ped. Det var også gledelig at tallene viste økning i interessen til landbruksstudiene. Studiene ved ØLR rekrutterer fortsatt svært godt, men hadde i år ikke en økning ved NOM-studiene. En slik utflating var både forventet og naturlig tatt i betraktning de store økningene avdelingen har hatt i søkerinteresse de siste årene. Størst nedgang i søkerinteressen hadde LUNA, som samlet hadde en nedgang på 22 % -størst var nedgangen i søkingen til førskole og til grunnskolel.utd. LUNA er likevel den avdelingen som rekrutterer flest søkere samlet. Årets søkertall plasserer høgskolen på 13.plass blant institusjonene som deltar i det samordna opptaket. Blant høgskolene er HH på sjette plass (se side 16) Antall søkere pr avdeling siste 5 år og endring i søkerinteresse 09 10: prio søkere prio søkere prio søkere prio søkere prio søkere Økning/nedgang 2009 til 2010 antall prosent LUNA (- 21,7 %) HI (+ 18,4 %) ØLR (- 9,4 %) SUE (- 5,9 %) Landbruk (+ 14,1 %) 4 Tallene for landbruksstudiene (2009) er trukket ut for å få tall for reell endring korrekt 5 Tallene for landbruksstudiene (2010) er trukket ut for å få tall for reell endring korrekt 27

28 HH TOTALT (- 7,7 %) 1.1 Utvikling i antall primærsøkere ved HH Primær søkere Antall søkere pr studieplass 28

29 Antall søkere pr studieplass er et mål på styrken i søkertallene, dvs. sannsynligheten for å fylle de avsatte studieplassene. Tabellen nedenfor viser utvikling i antall primærsøkere sett i forhold til antall studieplasser (dimensjonering for opptaket) de siste 10 årene. Høgskolen har forholdsvis mange studieplasser som skal fylles gjennom det nasjonale opptaket. Mens det som landsgjennomsnitt er 2,09 søkere pr studieplass (2,2 i 2009) har vi i år 1,61 søkere til hver studieplass. Vi ser av tabellen nedenfor at det kun var i 2009 at tallene var sterkere enn i år. Nedgangen i antall søkere pr studieplass fra i fjor til i år har ikke ført til et dårligere opptaksresultat for høgskolen samlet. Vi ser av tabellen at antallet studieplasser som skal fylles gjennom det nasjonale opptaket varierer fra år til år. En økning i antall søkere pr plass skal generelt øke sannsynligheten for å fylle plassene. HH 1.prio søkere Studieplasser (h.ekv) Søkere pr st.pl , , , , , , , , , ,16 På side foran vises en oversikt over søkere pr studieplass for alle institusjoner som deltar i det nasjonale opptaket. Slik kan man sammenligne høgskolens styrke med øvrige institusjoner. Ser man til sammenligning på de to andre innlandshøgskolene har HIL 1,62 (2009: 1,38) og HIG 1,27 (2009:1,28) søkere pr studieplass. 6 De ekstra studieplassene HH fikk i revidert statsbudsjett (mai 09) er ikke inkludert i tallet da tildelingen kom etter at søkertall forelå 29

30 Søkere pr st.plass avdelingsnivå: Avdeling Søkere pr studieplass LUNA 1,48 HI 1,42 ØLR 1,80 AØL (minus landbruk) 1,95 landbruk 0, Hvor søkerne kommer fra Høgskolen har flest søkere fra eget fylke (45 %), dernest fra Oppland (12,7 %), Akershus (10,2 %) og Oslo (6,1 %). Størst rekruttering fra eget fylke gjelder for alle studier i NOM med unntak av følgende: Faglærer i kr.øving rekrutterer flere fra Akershus enn fra Hedmark, BA i landbruksteknikk rekrutterer like mange fra Østfold som fra Hedmark, BA i animasjon rekrutterer like mange fra Akershus som fra eget fylke, Grunnskolel.utd 1 7 rekrutterer like mange fra Oppland som fra Hedmark. Hvor nasjonalt eller regionalt høgskolen rekrutterer vil variere fra studium til studium. Tradisjonelt er andelen regional rekruttering størst til profesjonsstudier som lærerutdanninger og sykepleierutdanning, mens mer unike tilbud tradisjonelt vil rekruttere mer nasjonalt. 1.4 Trekking av studier Hvert år vurderes søkertallene med hensyn til om noen studier har så lave søkertall at de må trekkes fra opptaket. Denne vurderingen må foretas før man har oversikt over det reelle antallet søkere, og hvor stor andel av disse som er kvalifisert for opptak, siden det ikke er mulig å trekke et studium i etterkant av at tilbud om studieplass er utsendt (tilbud om studieplass er juridisk bindende for høgskolen) Det ble besluttet at ingen studier skulle trekkes fra NOM-2010 (i fjor ble ett studium trukket: Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt, Rena. I 2008 ble seks NOM-studier trukket fra opptaket grunnet lav søking). I det lokale opptaket ble noen av de planlagte halvårsstudiene ved LUNA trukket (matte 3, musikk 1 og society and culture), i tillegg ble antallet didaktikktilbud innen PPU-studiet redusert. Grunnlaget for trekking hadde utgangspunkt i økonomiske 30

31 vurderinger/nedskjæringer og ikke lave søkertall. Ved AØL ble Tropical wildlife 10 sp trukket grunnet reduksjoner i finansieringsordningen for studentene via Lånekassa. 1.5 Nye studier Høgskolen hadde ikke noen nye studier i det nasjonale opptaket i år, med unntak av BA i tannpleie (i 2009 ble studiet tilbudt i LOK grunnet at tildelingen av studieplassene kom etter at innmeldingsfristene til SO var utløpt), og grunnskolelærerutdanning som erstatter tidligere allmennlærerutdanning I lokalt opptak var følgende studietilbud nye i 2010: - opptak til 2.studieår ved Faglærerutdanning i musikk, LUNA - fortellerkunst og kommunikasjon 30 sp, LUNA - påbyggingsstudium i regnskapsførerfag, ØLR - emnegruppe i økonomi 30 sp, ØLR 2.0 Hovedopptaket Høgskolen sendte i årets nasjonale hovedopptak (20. juli) ut tilbud til søkere til 1381 studieplasser (studieplasser i antall personer er 1381, oppgitt i heltidsekvivalenter er antall studieplasser 1301). Overdekningen/overbookingen i hovedopptaket var på 807 personer (58 %). Ved lukkede studier med reell konkurranse om studieplassene er dette tallet styrt, mens overbookingstallet for åpne studier er et resultat av hvor mange tilgjengelige søkere høgskolen har å sende ut tilbud til. Faktorer som påvirker antallet tilgjengelige søkere ved åpne studier er: søkernes prioriteter, antall kvalifiserte søkere, samt overbookingstall ved øvrige universiteter og høgskoler. Fordeling og overbooking i hovedopptaket pr avdeling: (alle tall er oppgitt i antall personer): Avd. St.pl. Ant. tilbud Overdekning hovedopptak antall % LUNA % HI % ØSIR % SUE % TOTALT HH % 31

32 I 2009 ble det samlet sendt ut tilbud til 628 søkere (48 %) mer enn antall tilgjengelige studieplasser Størst overdekning var det ved HI og ØLR. HI opplevde en økning i søkertallene, og det ble sendt ut mange tilbud ved idrettsutdanningene siden dette var åpne studier. Drøyt 50 % av de som fikk tilbud ved høgskolens idrettsstudier stod etter hovedopptaket på venteliste til andre høyere prioriterte studieønsker ved HH eller andre institusjoner, dette fører til et naturlig frafall utover sommeren etter hvert som suppleringsopptak gjennomføres. Ved åpningen av restetorget ble kun ett av avdelingens studier, idrett Kongsvinger, annonsert på Restetorget. Den store overbookingen ved ØLR er et resultat av gode søkertall og at nær sagt alle studiene ved avdelingen er åpne (30 % av de som fikk tilbud ved ØLR-studier stod på venteliste til høyere prioriterte studieønsker etter gjennomført hovedopptak). Studier ved ØLR som ble annonsert på Restetorget lå kun ute over et kort tidsrom (frem til 30. juli). Studier med venteliste Høgskolen hadde 10 studier med søkere på venteliste etter gjennomført hovedopptak: HI: Sykepleie i Elverum, Sykepleie i Kongsv., BA i tannpleie LUNA: Førskolelærerutdanning nett og samlingsbasert, BA animasjon, BA virtuell kunst og design, BA visuell simulering, årsstudiene i Engelsk og Samf.fag AØL: Jakt/fiske/guiding. Flest søkere stod på venteliste til Sykepleie i Elverum og BA i Animasjon. Etter hvert som antallet som takker ja til tildelt studieplass er kjent (27/7) foretas eventuelle suppleringsopptak fra ventelistene utover sommeren og høsten. Resultatet av hovedopptaket hvert år gir gode indikasjoner på forventet sluttresultat for opptaket. Av de nye studentene ved høgskolen som i år er rekruttert via det nasjonale opptaket har hele 80 % fått sitt studietilbud i hovedopptaket (se side 21). Denne prosentsatsen er forholdsvis lik hvert år. Dette er også grunnen til at det er viktig å tørre å overdimensjonere/overbooke tilstrekkelig i forbindelse med planleggingen av hovedopptaket, selv om dette medfører en viss risiko siden sannsynligheten for å kapre studentene er størst på dette tidspunktet. Forslag til overbookingsstørrelse pr studium (gjelder kun lukkede studier) legges frem for den enkelte avdelingsledelse i forkant av hovedopptaket hvert år. Forslag til overbookingstall har sitt utgangspunkt i erfaringstall fra de siste tre forutgående årene justert for ulike forhold. 32

33 3.0 Restetorg Restetorg er en nasjonal ordning hvor alle institusjoner som inngår i det samordna opptaket, fra og med 20. juli kan registrere/annonsere studier med ledige studieplasser. Studier kan legges til og fjernes fra ordningen i hele perioden restetorgopptak gjennomføres (20. juli 10. september). Ved åpning av årets Restetorg ble totalt 429 studier annonsert, fordelt på 30 institusjoner (av totalt 47) Høgskolen annonserte 34 av 55 studier på Restetorget ved åpningen 20. juli. Det reelle antallet studier som ikke hadde fylt studieplassene i hovedopptaket var likevel kun 11 (ledige studieplasser vil i denne sammenheng si studier med færre gitte tilbud i hovedopptaket enn tilgjengelige studieplasser). Denne strategien velges for på best mulig måte å sikre at opptaksvolumet er stort nok til å ta høyde for det naturlige frafallet som følger av at noen velger å ikke ta imot tilbudet om studieplass, unnlater å møte ved studiestart, slutter i løpet av første semester etc, og slik sørge for at avdelingenes totale opptakstall blir så godt som mulig. Utover i opptaksperioden frem til medio september vurderes løpende hvilke studier som skal ligge ute på Restetorg og hvilke som skal fjernes. Studier som fjernes kan senere reaktiveres osv. Pågangen av søkere til restetorgstudier er aller størst de første dagene, og avtar så gradvis utover i restetorgperioden. Samlet krever administreringen av restetorget forholdsvis store koordinerings- og styringsressurser, i tillegg til saksbehandlingsressursene til behandlingen av søknadene. Medias vinkling i tilknytning til restetorg fremmer en generell misoppfatning om at Restetorget gir ett sannhetsbilde av hvor gode eller dårlige den enkelte institusjons opptakstall er. Dette er altså bare delvis riktig siden høgskolen (og flere andre institusjoner) annonserer studier som reelt ikke har ledige studieplasser som en sikringsbuffer. Følgende studier ved HH er i år ikke lagt ut på Restetorget: BA-studier : Utmarksforvaltning (AØL), Folkehelse, Idrett, Faglærer i kr.øv., Sykepleie og Tannpleie (HI) Musikkproduksjon og Music Management (ØLR), Førskole-nett, Animasjon,Virtuell k.&d. og Visuell simulering (LUNA) Årsstudier: Idrett, Elverum (HI) og Samfunnsfag (LUNA) Tall for restetorget 2010 (oppgitt i antall personer): Antall søkere Antall tilbud Antall ja-svar Antall møtt 1/

34 Frafallsprosenten i restetorgopptak er høyere enn i de ordinære opptakene. Delvis skyldes dette en større andel ikke-kvalifiserte søkere (pga en del søkere tror de kan få studieplass ved studier med ledige plasser uten å dekke opptakskrav), samt at en søker kan få inntil 10 tilbud innen denne ordningen hvorav søker takker ja til kun ett tilbud. Andel nye studenter rekruttert via Restetorget (antall personer): Nye studenter totalt (møtt 1/10) Nye studenter rekruttert via Restetorg Andel nye studenter rekruttert via Restetorg LUNA ,5 % HI ,7 % ØLR ,6 % AØL ,5 % HH ,5 % Vi ser at ØLR har størst andel studenter som er rekruttert via restetorget. Dette til tross for at avdelingens studier i år kun lå annonsert på Restetorget i 10 dager. Dette understreker som tidligere nevnt at den største pågangen til restetorgstudier er umiddelbart etter åpningen av ordningen. På studiumnivå er det i år grunnskolelærerutdanningene som har det største antallet restetorgsøkere ved HH. Av de totalt 148 nye studentene ved grunnskolelærer er 36 rekruttert via Restetorget (24 %). Øvrig tallmateriale for restetorget på studiumnivå fremgår av vedlegg 1 Informasjon om årets restetorgopptak er også gitt i HS 2010/58 (september) 4.0 Resultattall/sluttall nasjonalt opptak Som opptaksresultat oppgis antall registrerte studenter pr 1/10 7, målt mot det antall studieplasser som er avsatt til opptaket (opptaksdimensjonering). Tallmaterialet utgjør høgskolens offisielle resultattall og rapporteres til departementet og SSB som opptaksstatistikk, i tillegg til at tallmaterialet inngår i rapportering til DBH. 7 En person regnes som møtt når han/hun er aktiv student 1/10 og har betalt semesteravgift. 34

35 Hovedmålet i opptaket er å fylle de avsatte studieplassene. Som vi ser av tabellen nedenfor har høgskolen sett under ett nådd dette målet med en overdekning på 142 studenter (h.ekv). Høgskolens resultat av det nasjonale opptaket (NOM):. Avd St.pl (h.ekv.) Ant. 1.priosøkere pr juli (pers.) Ant. kvalifiserte 1.priosøkere (pers.) Ant. tilbud hovedopptak (pers.) Ant. tilbud totalt (pers.) Ant. ja svar totalt (pers.) Ant. møtt 1/10 pers. h.ekv. Over / underdekn (h.ekv) LUNA HI ØLR AØL HH sum Resultattall for NOM i 2008 og 2009: 2009: overdekning på 93 nye studenter (1364 møtte studenter til 1271 st.pl), 2008: manglet 52 nye studenter (1221 møtte studenter til 1273 studieplasser) LUNA og AØL mangler et mindre antall studenter for å fylle plassene, mens HI og ØLR har forholdsvis store overskudd av nye studenter. Summert på fagområde 8 pr avdeling er resultattallene følgende (h.ekv): Møtt (R.torg i parentes) Over- /underdekn Studieplasser LUNA / campus Hamar Grunnskolelærer (36) 12 Faglærer (6) 8 Førskole (5) 20 Språk/Kulturfag (inkl RLE) (18) 2 Samfunnsfag (ett studium) Data og designfag (OPIM studiene) Bioteknologi (ett studium) 15 5 (1) 10 8 Gruppering av studier i tabellen her avviker fra grupperingen som fremkommer i tabellene på side 13 og 14 som følger den nasjonale grupperingsmåten i opptaket 35