Møtet innledes med en presentasjon av årets markedsføringskampanje.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtet innledes med en presentasjon av årets markedsføringskampanje."

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte 14. mai 2014 Til: Maria Sjaavaag Aarbø, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Meldt forfall: Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Campus Elverum, Terningen arena klasserom 8 Tid: 9-15 (tentativt) Møtet innledes med en presentasjon av årets markedsføringskampanje. Rett etter det ordinære styremøtet gjennomføres det et forberedende møte for delegasjonen som skal i etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet. Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. Innhold HS 2014/13 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2014/14 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2014/15 Årets studentopptak nasjonalt (NOM) og lokalt (LOK) - en orientering HS 2014/16 Prosess for avklaring av styrings- og ledelsesmodell for styreperioden HS 2014/17 Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi til Barbara Zimmermann HS 2014/18 Oppnevning av medlemmer til høgskolens skikkethetsnemnd HS 2014/19 Virksomhetsrapport per HS 2014/20 Instituttinndeling ved Avdeling for folkehelsefag HS 2014/21 Tilsetting i åremålsstilling som dekan ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap HS 2014/22 Tilsetting i 50% stilling som professor i nevropsykologi HS 2014/23 Eventuelt HS 2014/24 Orienteringer Valg av nye studentrepresentanter til høgskolestyret for perioden Etatstyringsmøte Deltakere fra Høgskolen i Hedmark Dagsorden for etatsstyringsmøtet RF 2014/1 Delvis permisjon fra stilling som professor RF 2014/2 - Ny kunngjøring/endret betenkning for stilling som professor, evt førsteamanuensis i markedsføring. Sak på rektors fullmakt

3 HS2014/13Godkjenningavinnkallingogsaksliste HS2014/14Godkjenningavprotokollfraforrigestyremøte

4 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /737 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/15 Høgskolestyret Årets studentopptak nasjonalt (NOM) og lokalt (LOK) - en orientering Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframstilling Høgskolen i Hedmark gjennomfører to opptak: Det nasjonale (SO) og det lokale (LOK). Tallene for disse bør ses i sammenheng. Først følger en omtale av noen hovedpunkter fra det nasjonale opptaket, deretter noen kommentarer til det lokale opptaket. Da søknadsfristen for det nasjonale opptaket (Samordna Opptak) gikk ut, hadde høyskolen fått prioritetssøkere. Dette er en fordobling fra 2004 da antall 1. prioritetssøkere var 1435 (se oversikt s.18 i vedlegg). I samme periode økte antall søkere pr. studieplass fra 1,17 til 2,17. (Fordelingen pr. avdeling finnes i tabell på s. 10 hvor det spenner fra 1,73 (LUNA) til 3,23 (ØLR).) Dette er sterke tall som viser at høyskolen klart har styrket sin stilling blant søkerne. Den geografiske spredning på søkerne er omtrent som før, med hovedtyngden av søkerne fra Hedmark, Oppland og Akershus. Både i 2012 og 2013 hadde høyskolen en økning i antall 1. prioritetssøkere på langt over 20%, og da er årets økning på 5,3% - den nasjonale er 2,35%, spesielt positiv for HH: Høyskolen har maktet å beholde den store søkerinteressen, og med økningen i antall søkere pr. studieplass øker også sannsynligheten for å fylle de utlyste studieplassene. Dette er viktig når vi vet at det er stor bevegelse i søkermassen, og ikke alle søkere fullfører hele søknadsprosessen fra innlevering av søknad til frammøte ved studiestart. Blant de statlige høyskolene ligger Høgskolen i Hedmark på 5. plass i antall 1.prioritetssøkere; Høgskolen i Oslo/Akershus, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Bergen og den nye Høgskolen i Buskerud og Vestfold ligger foran. Dette gir grunnlag for å si at høyskolen har en sterk posisjon i det nasjonale opptaket. Dersom vi ser på søkertallene for de enkelte avdelinger, kan alle avdelinger med unntak av FH notere seg for en økning i antall 1. prioritetssøkere. Den største økningen har ØLR med 16,2 %, jf. tabell s.7. Den grafiske framstilling samme side viser at ØLR over flere år har hatt en betydelig økning i søkertallet. De siste årene har tall for hele landet vist en stigende interesse for studier innen utdanningsområdet økonomi og administrasjon, slik at utviklingen på ØLR følger den nasjonale utviklingen. Her øker avdelingen dette året selv om det er en

5 svak nasjonal tilbakegang. En stor del av økningen kan også knyttes til enkeltstudier, noe som viser viktigheten av å drive med kontinuerlig studieutvikling for å møte sannsynlig søkerinteresse. LUNA viderefører oppgangen fra Alle fagområdene, med unntak av data- og designstudiene, har økning. Lærerutdanningene (GLU) har en økning på 25 studenter fra foregående år. Dette må sees i sammenheng med etableringen av et studietilbud knyttet til Kongsvinger, som har 26 primærsøkere. Opptakskravene til lærerutdanningene gjør at vi foreløpig ikke vet hvor mange av søkerne som er kvalifiserte. Dette vil avgjøre resultatet av opptaket til disse studiene. Lektorutdanningene var nye i 2013, og det må påregnes en periode for å innarbeide og gjøre studietilbudene kjent. Men vi ser vi en økning i søkerinteressen allerede i år. Det er engelskvarianten som har økning, og det må jobbes videre med markedsføring av disse tilbudene. Barnehagelærerutdanningen har også en framgang. (For flere detaljer, se s.11). Samlet må det derfor tegnes et positivt bilde av opptaket til LUNA. Ved FH er det som allerede nevnt en svak tilbakegang. Reduksjonen finner vi i søkertallet til blant annet BA i tannpleie (fra 57 til 38). Dette må analyseres nærmere. Tannpleie er et viktig område innen folkehelsesatsingen ved FH. Sykepleierstudiet viser imidlertid en klar framgang fra 214 til 252. Dette er viktig og positivt for avdelingen. Status for idrettsfagene er omtrent uforandret, men med en økning i årsstudiet i friluftsliv. AØL har samlet en svak økning fra Avdelingen har en økning på skog- og utmarksfagene på 20 søkere. Det nye studiet Jakt, fiske og naturveiledning har 32 søkere til 10 studieplasser. Landbruksstudiene har en svak tilbakegang, men dette må sees i lys av den sterke økningen fra 2012 til 2013 da antall primærsøkere økte fra 109 til 150. I det lokale opptaket (se vedlegg 2) har høyskolen 2937 primærsøkere, noe som er en oppgang på 1042 fra Sammen med det nasjonale opptaket hadde altså høyskolen godt over 6000 primærsøkere. Den største økningen finner vi også her ved ØLR, hvor vi ser det samme bildet som ved det nasjonale opptaket det er de samme utdanningsområder som har størsteparten av økningen. Spesielt interessant å merke seg er at antall søkere til Y-veien (søkere med fagbrev) har økt sterkt fra 6 til 21 dette kan tyde på at denne alternative veien inn i høyere utdanning er blitt mer kjent. MPA-studiet opprettholder sin sterke posisjon. Ser vi på LUNA finner vi en oppgang på 290 primærsøkere fra Alle masterstudiene viser en økning i antall primærsøkere med 104 flere enn i Økningen forøvrig er fordelt på flere studier. Dette kan oppfattes som en styrke fordi man da ikke er så sårbare ved svingninger i søkertallet til enkeltstudier. Også ved FH er det en fin oppgang fra 232 til 648 primærsøkere. Hele 188 av disse er søkere til det nye helsesøsterstudiet. Dette er en klar styrke for avdelingens profil. Noen av tallene er også knyttet til at enkeltstudier bare tilbys annethvert år. Begge masterstudiene ved avdelingen kan notere seg for en økning. AØL har en beskjeden økning i primærsøkere i praksis gjelder dette masterstudiene ved avdelingen. Bærekraftig landbruk som er nytt i år har 20 primærsøkere til 10 studieplasser. Det er nedgang i antall søkere til anvendt økologi, men fremdeles et godt forhold mellom antall studieplasser og søkere (10 og 62). Samlet sett har masterstudiene en betydelig oppgang i antall primærsøkere, noe som tyder på at utviklingen går i riktig retning. Kandidater fra disse studiene vil være viktige som søkere til høyskolens to doktorgradsprogrammer. Også disse to programmene ligger godt an når det gjelder antall kandidater, jf. skjerpede krav til antall kandidater på hvert program.

6 Høyskolen i Hedmark har grunn til å si seg tilfreds med årets søkertall. Både det nasjonale og lokale opptaket peker i samme retning, og er et uttrykk for at høyskolen treffer godt med sitt studietilbud. Samtidig gir studentene uttrykk for tilfredshet med studiene, det viser både studenttilfredshetsundersøkelsen og kandidatundersøkelser. Vedlegg: 1. Det nasjonale opptaket tall med kommentarer 2. Det lokale opptaket tall uten kommentarer 3. Pressemelding

7 NASJONALT OPPTAK søkertall pr april 2014 Søkingen til høyere utdanning går opp med 2,35 %. Høgskolens økning er på 5,3 % HH har med 166 flere primærsøkere enn fjoråret Hele personer har søkt studium ved HH som sitt førstevalg i år

8 2 Innhold Nasjonal endring i søkerinteresse fordelt på fag-/utdanningsområde Høgskoler og universitet rangert på grunnlag av antall primærsøkere... 6 HH - TALL... 7 Utvikling av antall søkere pr avdeling... 7 Hovedlinjene i årets søkertall... 8 Utvikling i antall primærsøkere sett i forhold til antall studieplasser (institusjonsnivå). 9 Antall primærsøkere pr studieplass (avdelingsnivå) Avdelingsvise søkertall - studiumnivå LUNA Oversikt GLU 1 7 landsbasis Oversikt GLU 5 10 landsbasis Oversikt Lektorutdanning landsbasis Oversikt Barnehagelærerutdanning landsbasis FH ØLR AØL Høgskolens studier sortert innen utdanningsområder med endring i antall primærsøkere pr studium Utvikling i totalt antall søkere og antall primærsøkere - HH Vedlegg 1 Hvilke institusjoner øker mest/minst? Vedlegg 2 Antall søkere pr studieplass Vedlegg 3 Hvor kommer søkerne fra?... 25

9 3 NASJONALE TALL Kilde: Samordna Opptak (www.samordnaopptak.no) MERK! Alle statistikkene som er levert fra SO baserer seg på ca. 99 % av den totale søkermassen. Nasjonalt er det søkere totalt til studier som er med i det nasjonale opptaket. I 2013 var tilsvarende tall (2012: ). Det er altså en økning i antall søkere på landsbasis på 2,35 % (2 755 søkere) i år. I fjor var økningen nasjonalt på 1,2 % (1 395 søkere). Antall personer som søker høyere utdanning varierer fra år til år. I perioden 2000 frem til 2005 økte tallene årlig. Fra og med 2006 har det vært en liten nedgang frem til 2008 for deretter å få en økning igjen i 2009, en utflating i 2010 og økning igjen i 2011 og Den svake oppgangen vi ser nasjonalt i år må sannsynligvis først og fremst knyttet til at vi nå ikke har økning i ungdomskullene (ungdomskullene flater ut i årene fremover). Når HH likevel har en så sterk økning, skyldes det først og fremst godt rekrutterende enkeltstudier disse drar tallene opp. Oppstillingen nedenfor viser antall personer som har søkt høgere utdanning i perioden totalt, og hvor mange primærsøkere HH har hatt i samme periode: Tab. 1 Nasjonalt HH År Ant %-endring Ant 1.prio %-endring , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7

10 4 Nasjonal endring i søkerinteresse fordelt på fag-/utdanningsområde 2014 Alle studier som inngår i det nasjonale opptaket er kategorisert under utdanningsområdene som fremkommer i tabellen nedenfor. Tabellen nedenfor viser hvilke utdanningsområder (fagkategorier) som i år har økende eller minsket popularitet blant årets søkere (søketrender) Oversikten er interessant med hensyn til om endringene i høgskolens søkertall følger de nasjonale søkertrendene. Dersom høgskolen opplever økt søkerinteresse til studier som nasjonalt har en nedgang, betyr dette styrket konkurransekraft. Videre vil f.eks nedgang i søkingen til noen av høgskolens studier kunne forklares i en generell lavere interesse nasjonalt osv. Høgskolens tall sammenstilt mot nasjonale tall pr utdanningsområde vises av oppstillingen nedenfor (oversikt pr studium ser man av tabellen på side 19). Forklaring til tabellen: - Endringstallene er endringen fra 2013 til 2014 i antall og prosent (primærsøkere). - Tabellen er sortert på Endring i % nasjonalt. Altså: De øverste er de utdanningstyper som har mest stigende popularitet nasjonalt. De nederste er de med mest synkende popularitet. - Studier som kommer til og fra («Diff i ant studier») vil ha innvirkning på økning i %. Tabell 2 Nasjonalt Høgskolen Diff i Fagområder ant Endring i Endring Endring i antall i % antall studier Endring i % HELSEFAG - ANNET ,53 LÆRER - ANNET ,83 HELSEFAG - AUDIO HELSEFAG - RADIO ,49 LÆRER - 5-ÅRIG INTEGRERT , ,48 HELSEFAG - BIOING ,7 REALFAG ,56 HELSEFAG - SYKEPL , ,16 HELSEFAG - ERGO ,97 INFOTEKN ,69 TEKNO - INGENIØR ,24 HELSEFAG - SOSIONOM ,2 HELSEFAG - VETERIN ,13 HELSEFAG - RESEPTAR ,24 TEKNO - ARKITEKT ,96 TEKNO - MARITIM ,4 LÆRER - BHGLÆRER ,33 5 1,9 HELSEFAG - FARMASI ,24 TEKNO - SIVING ,65 HELSEFAG - ERNÆRING ,67 0 0

11 LÆRER - GRL ,54 3 1,81 HELSEFAG - MEDISIN ,53 SPRÅK , ,26 JUS ,17 ØKADM , ,93 SAMFUNN , ,92 REISELIV ,11 32 IDRETT , ,02 LÆRER - GRL , ,92 HISTORIE ,91 TEKNO - ANNET ,7 ESTETISK , ,42 HELSEFAG - BARNEVER ,46 HELSEFAG - FYSIO ,75 HELSEFAG - VERNEPL ,27 LÆRER - FAGLÆRER , LANDBRUK , ,14 MEDIEFAG , ,09 HELSEFAG - ODONT , ,33 PEDFAG , ,82 HELSEFAG - ORTOPEDI I alt , ,3 5

12 6 Høgskoler og universitet rangert på grunnlag av antall primærsøkere Totalt er HH på 11. plass når alle institusjoner rangeres. HH er nr 5 blant høgskolene. Tab. 3 Lærested Lærestedsnavn Antall studier Antall studieplasser Søknader førstevalg 1.prio søkere pr plass UIO Universitetet i Oslo ,87 HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus ,10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ,58 UIB Universitetet i Bergen ,23 UIA Universitetet i Agder ,22 UIT UiT Norges arktiske universitet ,64 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag ,46 HIB Høgskolen i Bergen ,60 UIS Universitetet i Stavanger ,39 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold ,00 HIHM Høgskolen i Hedmark ,17 HIT Høgskolen i Telemark ,51 PHS Politihøgskolen ,06 NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,39 HIØ Høgskolen i Østfold ,08 HIL Høgskolen i Lillehammer ,63 UIN Universitetet i Nordland ,54 NHH Norges Handelshøyskole ,59 HIG Høgskolen i Gjøvik ,01 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag ,54 DHS Diakonhjemmet Høgskole ,27 HVO Høgskulen i Volda ,25 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane ,48 HSH Høgskolen Stord/Haugesund ,63 HIÅ Høgskolen i Ålesund ,23 NIH Norges idrettshøgskole ,85 AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ,73 HIM Høgskolen i Molde ,77 NLA NLA Høgskolen ,72 HIN Høgskolen i Narvik ,49 HIH Høgskolen i Harstad ,46 LDH Lovisenberg diakonale høgskole ,35 DMMH Dronning Mauds Minne Høgskolen ,04 HINE Høgskolen i Nesna ,26 HDH Haraldsplass diakonale høgskole ,53 HBB Høgskolen Betanien ,09 MF Det teologiske Menighetsfakultet ,97 HD Høyskolen Diakonova ,70 ATH Ansgar Teologiske Høgskole ,07 NOROFF Noroff University College ,31 FIH Fjellhaug Internasjonale Høgskole ,50 MHS Misjonshøgskolen ,44 SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College ,33 I alt ,29

13 7 HH - TALL Høgskolen tilbyr 55 studietilbud i det nasjonale opptaket (4 tilbud mer enn i fjor). Høgskolen har hatt en fin utvikling i søkerinteresse de siste årene, og opplevde både i fjor (+ 21 %) og i forfjor (+ 26 %) en stor økning i søkerinteressen. I år har høgskolen en økning på 5,3 %. Nasjonalt går søkingen til høgere utdanning opp med 2,35 % (2 755 søkere) - HH har samlet en økning på 5,3 % (166 primærsøkere). Størst økning år er ved campus Rena. Campus Elverum har en liten nedgang. Antall søkere pr avdeling siste 6 år og endring i søkerinteresse 13 14: Tab prio søkere prio søkere prio søkere prio søkere prio søkere prio søkere Endring 2013 til 2014 ant % LUNA (+ 1,8 %) FH (- 2,4 %) ØLR (+ 14,4 %) AØL (+ 4,2%) HH tot (+ 5,3 %) Utvikling av antall søkere pr avdeling LUNA FH ØLR AØL

14 8 Hovedlinjene i årets søkertall Campus Rena ØLR har de siste årene hatt en svært positiv utvikling når det gjelder søkerinteresse. ØLR har en økning i antall primærsøkere på 159 personer. Dette tilsvarer en økning på 14,4 %. De siste årene har tall for hele landet vist en stigende interesse for studier innen fag- og utdanningsområdet økonomi og administrasjon, slik at utviklingen på Rena er også en del av et nasjonalt bilde (de aller fleste studiene på Rena tilhører kategorien økonomi & adm), se tabell s.2 ovenfor. I år har dette utdanningsområdet en svak nedgang nasjonalt, mens høgskolen har en økning på 13,9 % Den store økningen i søkertallene ved ØLR knyttes til det nye studiet offentlig styring, ledelse og økonomi (92) og at Krisehåndtering øker fra 214 til 257 primærsøkere. I tillegg er det også en økning ved Eiendomsmegling med 34 flere søkere. Campus Hamar Oppgangen fra 2013 fortsetter i 2014, opp med 17 flere primærsøkere (1,8 %). Alle fagområdene på LUNA har en liten oppgang utenom data og designfag(opim-studiene). Campus Elverum Avdelingen på Elverum har en nedgang med 21 færre søkere enn i fjor. Den største delen av nedgangen er knyttet til Tannpleie (-19) og Sosialpedagogikk (-46). Sykepleierutdanningen i Elverum (heltid) har en oppgang i søkertallene med 38 flere primærsøkere enn i fjor. Rekrutteringen til idrettsstudiene er stabil, men med en fin økning til årsstudiet i friluftsliv (opp fra 20 til 34). Campus AØL Avdelingen øker med 11 primærsøkere, opp 4,2 %. Skog og utmarksfagene har en samlet økning på 20 søkere. Det nye studiet i Jakt, fisk og naturveiledning har fått 32 søkere, og bachelor i skogbruk har fått en økning på 12 søkere. Vilt og fiskeforvaltning har en nedgang med 14 primærsøkere noe som kan skyldes det nye studiet ved avdelingen. Landbruksstudiene har en liten nedgang i Det er bare bachelor i agronomi som har en økning på 4 søkere. Totalt går landbruksfagene ned med 9 søkere sammenlignet med i fjor.

15 9 Utvikling i antall primærsøkere sett i forhold til antall studieplasser (institusjonsnivå) HH har totalt primærsøkere til studieplasser 1 i år (2,17 søkere pr studieplass). Normalt regnes 2 søkere pr plass 2 som sterke søkertall mht å sikre at studieplassene fylles, og HH har i år som i fjor passert denne «magiske» grensen. Antall søkere pr plass er med andre ord først og fremst et mål på styrken i søkertallene Flere søkere pr studieplass betyr altså i praksis at det blir lettere å fylle studieplassene Siste 14 år: Tab. 5 1.prio søkere Studieplasser (i ant personer) Søkere pr studieplass , , , , , , , , , , , , , ,16 1 Omregnet fra heltidsekvivalenter til antall personer 2 Som et generelt snitt blir ca 50 % av søkerne reelt studenter (derav «behovet» for 2 søkere til hver studieplass)

16 10 Antall primærsøkere pr studieplass (avdelingsnivå) Tab. 6 Ant studieplasser Ant primærsøkere Søkere pr studieplass Avdeling h.ekv personer personer personer LUNA ,73 FH ,78 ØLR ,23 AØL ,15 HH TOTALT ,17 Avdelingsvise søkertall - studiumnivå LUNA; + 17 primærsøkere, økning på 1,8 % endring Over/ under dekning LUNA Studium Stp Lektorutdanning i engelsk Lektorutdanning i norsk Sum lektorutdanning Grunnskolelærer trinn, 60 Hamar Grunnskolelærer trinn, 50 Hamar Grunnskolelærer trinn, 30 samlingsbasert Grunnskolelærerutdanning trinn, Gran (nytt) Grunnskolelærerutdanning trinn, Kongsvinger (nytt) Sum grunnskolelærerutdanning Faglærerutdanning i musikk, 20 Hamar Sum faglærerutdanning Barnehagelærerutdanning, 105 Hamar Barnehagelærerutdanning, 70 samlingsbasert Sum barnehagelærerutdanning Samfunnsfag, Hamar (nytt) Musikk, Hamar Engelsk, Hamar Norsk, Hamar Sum språk/kulturfag Animasjon, Hamar

17 Spillteknologi og simulering, Hamar Virtuell kunst og design, Hamar Digital kommunikasjon (utgår 2014) Sum data og designfag Totalsum LUNA Kommentarer LUNA: Grunnskolelærerutdanning (GLU) har en økning på 25 primærsøkere totalt (+ 9,54 %). Økningen er knyttet til GLU 5-10 (som øker med 22 primærsøkere). GLU 1 7, Hamar og Glu 1-7, samlingsbasert har en nedgang på 31 primærsøkere. Totalt har GLU 1-7 en liten oppgang grunnet de nye studiene på Gran (8) og på Kongsvinger (26) Landsbasis HH GLU, totalt -0,1 + 9,54 GLU ,54 +1,81 GLU ,77 +22,92 Oversikt GLU 1 7 landsbasis Lærested Lærestedsnavn St.plasser Søkere pr studieplass Endring% HINE Høgskolen i Nesna , % HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus , % UIA Universitetet i Agder , % HIT Høgskolen i Telemark , % HIHM Høgskolen i Hedmark , % HIØ Høgskolen i Østfold , % HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag , % HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold ,56 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag , % SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College , % HIB Høgskolen i Bergen ,4 0 UIS Universitetet i Stavanger , % HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane , % HVO Høgskulen i Volda , % UIT UiT Norges arktiske universitet , % HSH Høgskolen Stord/Haugesund , % NLA NLA Høgskolen , % UIN Universitetet i Nordland , % HIBU Høgskolen i Buskerud 75 HIVE Høgskolen i Vestfold 84 Totalt ,46 2,54

18 12 Oversikt GLU 5 10 landsbasis Lærested Lærestedsnavn st. plasser Førstevalg pr plasser Endring% HIØ Høgskolen i Østfold , % HIB Høgskolen i Bergen , % HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus , % HIHM Høgskolen i Hedmark , % HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag , % HSH Høgskolen Stord/Haugesund , % HIT Høgskolen i Telemark , % UIS Universitetet i Stavanger , % HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane ,7-7.03% UIT UiT Norges arktiske universitet , % UIA Universitetet i Agder , % HVO Høgskulen i Volda , % UIN Universitetet i Nordland , % HINE Høgskolen i Nesna , % SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College ,25 HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold ,17 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag , % NLA NLA Høgskolen , % HIBU Høgskolen i Buskerud 75 HIF Høgskolen i Finnmark 54 HIVE Høgskolen i Vestfold 85 I alt Laerestednavn ,7-2.77% Oversikt Lektorutdanning landsbasis Lærested Lærestedsnavn st. plasser Førstevalg pr plasser Endring% NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet , % UIA Universitetet i Agder , % UIO Universitetet i Oslo , % UIB Universitetet i Bergen , % NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,87 UIS Universitetet i Stavanger , % MF Det teologiske Menighetsfakultet , % UIT UiT Norges arktiske universitet , % HIHM Høgskolen i Hedmark , % UIN Universitetet i Nordland , % HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold ,66 HIVE Høgskolen i Vestfold 29 UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap 30 I alt Laerestednavn , %

19 13 Barnehagelærerutdanning (BLU): Høgskolen har en liten økning til disse studiene + 1,9 %). Tallene er fortsatt gode sett i sammenheng med antall studieplasser (268 søkere til 175 studieplasser). Tallene for barnehagelærerutdanning øker også nasjonalt med +5,33 %. Barnehagelærerutdanning på campus har en flott økning på 20 %. Dette tilsvarer nesten nedgangen som var fra 2012 til Landsbasis HH BLU, totalt +5,33 % + 1,9 % BLU, campus +20,4 % BLU, saml. -9 % Oversikt Barnehagelærerutdanning landsbasis Lærested Lærestedsnavn St. plasser Førstevalg pr plasser Endring% HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus , % HIHM Høgskolen i Hedmark , % UIN Universitetet i Nordland , % HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold ,35 HINE Høgskolen i Nesna , % HIT Høgskolen i Telemark , % HSH Høgskolen Stord/Haugesund , % UIA Universitetet i Agder , % UIT UiT Norges arktiske universitet , % HIØ Høgskolen i Østfold , % DMMH Dronning Mauds Minne Høgskolen , % HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag , % HVO Høgskulen i Volda , % NLA NLA Høgskolen , % UIS Universitetet i Stavanger , % HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane , % HIB Høgskolen i Bergen , % HIF Høgskolen i Finnmark 44 HIVE Høgskolen i Vestfold 120 SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College 8 I alt Laerestednavn ,24 5,33 % IT/design («OPIM-studiene»): Har en nedgang på totalt 34 primærsøkere. Animasjon har størst nedgang fra 77 søkere i 2013 til 56 søkere i år. Landsbasis: Studiene tilhører fagområdet estetiske fag hvor de nasjonale tallene viser en nedgang på 5 % mens høgskolen har en nedgang på 11 %. Språk/kultur: Samlet sett er det en liten oppgang for språk- og kulturfag (opp fra 115 til 123). Den største nedgangen er knyttet til årsstudiet i norsk (ned fra 36 til 24). Det nye studiet i samfunnsfag (år) har fått bra antall søkere, med 36 primærsøkere til de 20 studieplassene.

20 14 FH; - 21 primærsøkere, nedgang på 2,4 % FH Studium Stpl endrin g Over/ under deknin g 209 Mat, ernæring og helse, Elverum Sykepleierutdanning, Elverum Sykepleierutdanning, Kongsvinger Sykepleierutdanning, deltid, samlingsbasert Tannpleie, Elverum Sum helsefag Faglærerutd. i kroppsøving og idrettsfag, Elverum Folkehelse, Elverum Friluftsliv, Elverum Idrett - spesialisering i trenerrollen, Elverum Idrett, Elverum Sum idrettsfag Sosialpedagogikk, 40 Elverum Sum pedagogiske fag Totalsum FH Kommentarer FH: Sykepleierutdanningene Samlet sett har sykepleierutdanningene 441 primærsøkere til 232 studieplasser. Dette er en økning på 9 %. Nasjonalt er økningen på 10 % Tannpleie ble tilbudt for første gang i det nasjonale opptaket i Siden da har studiet gradvis fått bedre søkertall frem til og med i fjor. Årets 38 primærsøkere til 20 studieplasser er en nedgang i primærsøkerne på 33 %. Idrettsutdanningene: Samlet kommer avdelingen ut med en økning i antall primærsøkere til idrettsutdanningene (+ 7 primærsøkere / + 6 %) Landsbasis har en nedgang på 2

21 15 %. Den største økningen er ved årsstudium i friluftsliv, med en oppgang fra 20 til 34 primærsøkere. Pedagogiske fag 3 : Avdelingen tilbyr kun sosialpedagogikk innen fagområdet pedagogiske fag. Studiet har, en nedgang på 46 primærsøkere (- 33 %). Nasjonalt har de pedagogiske fagene en nedgang på 8 %. 3 lærerutdanninger inngår ikke i gruppen pedagogiske fag

22 16 ØLR; primærsøkere, økning på 14,4 % ØLR Studium Stpl endring Over/ under dekning Digital medieproduksjon, Rena Mediefag, Rena Krisehåndtering, deltid, samlingsbasert Innovasjon og entreprenørskap, Rena Ledelse og organisasjonsutvikling, Rena Music Management, Rena Musikkproduksjon, Rena Organisasjon og ledelse, Rena Organisasjon og ledelse, deltid, saml Serviceledelse og markedsføring, Rena Servicestudiet, deltid (utgår 2014) 28 Sum ledelse og mediefag Bedriftsøkonomi, Rena Bedriftsøkonomi, deltid, Hamar Bedriftsøkonomi, deltid, nett/saml. 40 Rena Eiendomsmegling, Rena Off. styring, ledelse og økonomi, deltid, Rena (nytt) Regnskap og revisjon, Rena Økonomi og administrasjon, Rena Markedsføring (BA) (utgår 2014) Sum økonomifag Totalsum ØLR Kommentarer ØLR Økonomifag: Avdelingen har en stor økning i interessen for økonomistudier i NOM i år. Dette skyldes først og fremst det nye studiet i Off. styring, ledelse og økonom med 92 søkere, og Eiendomsmegling med 34 flere søkere enn i fjor. Ledelsesfag og mediefag: Fagområdet har en samlet oppgang på 55 primærsøkere sammenlignet med Det er særlig to studier som trekker tallene opp: Krisehåndtering (deltid) går fra 214 til 257, og organisasjon og ledelse (deltid, samlingsbasert) går fra 233 til 257. Digital medieproduksjon og musikkproduksjon har en nedgang på til sammen 36 primærsøkere.

23 17 AØL; + 11 primærsøkere, økning på 4,2 % AØL Studium Stp endring Over/ under dekning Agronomi, Blæstad Agronomi, årsstudium, Blæstad Landbruksteknikk, Blæstad Landbruksteknikk, årsstudium, Blæstad Økologisk landbruk, deltid, nett & saml Sum landbruksfag Jakt, fiske og naturveiledning, Evenstad 10 (nytt) Skogbruk, Evenstad Skogbruk, årsstudium, Evenstad Utmarksforvaltning, Evenstad Vilt- og fiskeforvaltning, Evenstad Sum skog og utmarksfag Totalsum AØL Kommentarer AØL: Skogbruk: Vi ser av tallene at søkerinteressen til skogbruksutdanningene har økt med 11 søkere. Utmarksfag: Det er en nedgang til bachelorstudiet i utmark (- 9 søkere),. Det nye studiet i jakt, fiske og naturveiledning har fått 32 søkere til 10 plasser. Landbruksfag: Her er det en samlet nedgang på 9 søkere (-8,1 %).. Nasjonalt har landbruksfag en nedgang på 7,2 % i år (ved høgskolen inngår både landbruksstudiene, skogbruk og utmark i denne gruppen).

24 18 Høgskolens studier sortert innen utdanningsområder med endring i antall primærsøkere pr studium Utd.område Studiekode Studiumhandboknavn Endring% ESTETISK Virtuell kunst og design, Hamar % Spillteknologi og simulering, Hamar % Musikk, Hamar % Animasjon, Hamar % I alt ,4 HELSEFAG Sykepleierutdanning, Elverum % Sykepleierutdanning, deltid, samlingsbasert % Mat, ernæring og helse, Elverum ,00 % Sykepleierutdanning, Kongsvinger % Tannpleie, Elverum % I alt ,48 IDRETT Friluftsliv, Elverum % Folkehelse, Elverum % Idrett, Elverum % Idrett - spesialisering i trenerrollen, Elverum % I alt ,02 LANDBRUK Skogbruk, Evenstad % Agronomi, Blæstad % Agronomi, årsstudium, Blæstad % Skogbruk, årsstudium, Evenstad % Landbruksteknikk, årsstudium, Blæstad % Økologisk landbruk, deltid, nett &; saml % Utmarksforvaltning, Evenstad % Landbruksteknikk, Blæstad % Vilt- og fiskeforvaltning, Evenstad % I alt ,13 LÆRER Lektorutdanning i engelsk, Hamar % Grunnskolelærer trinn, Hamar % Barnehagelærerutdanning, Hamar % Faglærerutdanning i musikk, Hamar % Grunnskolelærerutdanning trinn, Kongsvinger Grunnskolelærerutdanning trinn, Gran Faglærerutd. i kroppsøving og idrettsfag, Elverum % Barnehagelærerutdanning, samlingsbasert % Grunnskolelærer trinn, Hamar % Lektorutdanning i norsk, Hamar % Grunnskolelærer trinn, samlingsbasert % I alt ,55 MEDIEFAG Mediefag, Rena Digital medieproduksjon, Rena % I alt ,09 PEDFAG Sosialpedagogikk, Elverum REISELIV Jakt, fiske og naturveiledning, Evenstad 32 SAMFUNN Krisehåndtering, deltid, samlingsbasert % Samfunnsfag, Hamar 36

25 19 I alt ,91 SPRÅK Digital kommunikasjon, Hamar Engelsk, Hamar % Norsk, Hamar % I alt ,26 ØKADM Serviceledelse og markedsføring, Rena % Bedriftsøkonomi, Rena % Ledelse og organisasjonsutvikling, Rena % Bedriftsøkonomi, deltid, nett/saml. Rena % Eiendomsmegling, Rena % Regnskap og revisjon, Rena % Organisasjon og ledelse, deltid, saml % Off. styring, ledelse og økonomi, deltid, Rena Markedsføring, Rena Music Management, Rena % Økonomi og administrasjon, Rena % Organisasjon og ledelse, Rena % Innovasjon og entreprenørskap, Rena % Bedriftsøkonomi, deltid, Hamar % Musikkproduksjon, Rena % I alt ,93 I alt I alt %

26 20 Utvikling i totalt antall søkere og antall primærsøkere - HH Tallene viser utvikling i totalt antall søknader (alle prioriteter) ved HH, og antall primærsøkere, siste 16 år: Primærsøkere: søkere som har valgt et studium ved HH som sitt studievalg nr 1 Totalt antall søknader: samlet antall søknader til NOM-studiene ved HH (søkere kan søke inntil 10 studier), Tab Primærsøkere Tot. antall søknader Primærsøkere Tot. antall søknader Primærsøkere Primærsøkere Fig.: utvikling antall primærsøkere

27 21 Vedlegg 1 Hvilke institusjoner øker mest/minst? (rangert på grunnlag av endring i antall primærsøkere) Lærested Lærestedsnavn Endring i antall HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Endring i % UIT UiT Norges arktiske universitet ,61 HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus ,47 UIA Universitetet i Agder ,39 DHS Diakonhjemmet Høgskole ,72 HBB Høgskolen Betanien HIHM Høgskolen i Hedmark ,3 HIST Høgskolen i Sør-Trøndelag ,11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ,34 UIN Universitetet i Nordland ,08 HSH Høgskolen Stord/Haugesund ,06 HIG Høgskolen i Gjøvik ,74 PHS Politihøgskolen ,39 LDH Lovisenberg diakonale høgskole ,89 UIO Universitetet i Oslo ,41 HIÅ Høgskolen i Ålesund ,01 HVO Høgskulen i Volda ,26 AHO Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ,89 DMMH Dronning Mauds Minne Høgskolen ,4 HDH Haraldsplass diakonale høgskole ,5 HD Høyskolen Diakonova ,33 HIT Høgskolen i Telemark ,63 HINE Høgskolen i Nesna ,82 ATH Ansgar Teologiske Høgskole ,05 FIH Fjellhaug Internasjonale Høgskole ,21 SA/SH Sámi allaskuvla / Sámi University College ,08 NOROFF Noroff University College MHS Misjonshøgskolen ,38 HIØ Høgskolen i Østfold ,57 MF Det teologiske Menighetsfakultet ,11 NIH Norges idrettshøgskole ,48 HIN Høgskolen i Narvik ,21 HIL Høgskolen i Lillehammer ,67 HIB Høgskolen i Bergen ,92 UIS Universitetet i Stavanger ,01 HIM Høgskolen i Molde ,02 NLA NLA Høgskolen ,78 HIH Høgskolen i Harstad ,9 BDH Betanien diakonale høgskole NHH Norges Handelshøyskole ,91 HINT Høgskolen i Nord-Trøndelag ,67

28 22 HISF Høgskulen i Sogn og Fjordane ,84 UIB Universitetet i Bergen ,35 HIF Høgskolen i Finnmark NVH Norges veterinærhøgskole UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap HIVE Høgskolen i Vestfold HIBU Høgskolen i Buskerud I alt Laerestednavn ,35

29 23 Vedlegg 2 Antall søkere pr studieplass (alle studier ved HH, sortert på fagområde) Utdanningsområde Studiekode Studiumnavn Planlagte studieplasser Søknader førstevalg Førstevalg pr plasser ESTETISK Animasjon, Hamar , Virtuell kunst og design, Hamar , Musikk, Hamar , Spillteknologi og simulering, Hamar ,95 I alt ,81 HELSEFAG Sykepleierutdanning, Elverum , Sykepleierutdanning, deltid, samlingsbasert , Sykepleierutdanning, Kongsvinger , Mat, ernæring og helse, Elverum , Tannpleie, Elverum ,9 I alt ,96 IDRETT Idrett, Elverum , Idrett - spesialisering i trenerrollen, Elverum , Folkehelse, Elverum , Friluftsliv, Elverum ,7 I alt ,46 LANDBRUK Vilt- og fiskeforvaltning, Evenstad , Skogbruk, årsstudium, Evenstad , Landbruksteknikk, Blæstad , Agronomi, Blæstad , Skogbruk, Evenstad , Utmarksforvaltning, Evenstad , Agronomi, årsstudium, Blæstad , Økologisk landbruk, deltid, nett " saml , Landbruksteknikk, årsstudium, Blæstad ,2 I alt ,06 LÆRER Barnehagelærerutdanning, Hamar , Barnehagelærerutdanning, samlingsbasert , Faglærerutd. i kroppsøving og idrettsfag, Elverum , Faglærerutdanning i musikk, Hamar , Grunnskolelærer trinn, Hamar , Grunnskolelærer trinn, samlingsbasert Grunnskolelærerutdanning trinn, Kongsvinger , Grunnskolelærerutdanning trinn, Gran , Grunnskolelærer trinn, Hamar , Lektorutdanning i engelsk, Hamar , Lektorutdanning i norsk, Hamar ,6 I alt ,52 MEDIEFAG Digital medieproduksjon, Rena , Mediefag, Rena ,2 I alt ,2 PEDFAG Sosialpedagogikk, Elverum ,25 REISELIV Jakt, fiske og naturveiledning, Evenstad ,2 SAMFUNN Krisehåndtering, deltid, samlingsbasert ,14

30 Samfunnsfag, Hamar ,8 I alt ,18 SPRÅK Engelsk, Hamar , Norsk, Hamar ,96 I alt ,16 ØKADM Organisasjon og ledelse, Rena Bedriftsøkonomi, Rena Bedriftsøkonomi, deltid, nett/saml. Rena , Off. styring, ledelse og økonomi, deltid, Rena , Regnskap og revisjon, Rena Eiendomsmegling, Rena , Økonomi og administrasjon, Rena , Innovasjon og entreprenørskap, Rena , Bedriftsøkonomi, deltid, Hamar , Serviceledelse og markedsføring, Rena , Music Management, Rena , Organisasjon og ledelse, deltid, saml , Musikkproduksjon, Rena , Ledelse og organisasjonsutvikling, Rena ,87 I alt ,08 I alt I alt I alt ,17

31 25 Vedlegg 3 Hvor kommer søkerne fra? Antall 1.prio-søkere fra hvert fylke Rangert på grunnlag av antall Søkerens fylke 2013 %andel 2014 %andel Hedmark , ,07 Oppland , ,79 Akershus , ,79 Oslo 236 7, ,49 Sør-Trøndelag 109 3, ,24 Østfold 83 2, ,88 Buskerud 82 2, ,52 Hordaland 74 2, ,27 Møre og Romsdal 70 2, ,09 Vestfold 48 1, ,97 Rogaland 52 1, ,94 Nord-Trøndelag 38 1, ,49 Telemark 36 1, ,45 Nordland 43 1, ,42 Troms 32 1, ,27 Vest-Agder 26 0, ,00 Sogn og Fjordane 31 0, ,91 Ukjent 9 0, ,91 Finnmark 24 0, ,85 Aust-Agder 28 0, ,64 Sum , ,00

32 LOKALT OPPTAK 2014 Antall primærsøkere pr 22. april (studiumnivå) studienr Å/ studienavn studiepl. 1. prio 1. prio endring over/under L ant pers. 1/ / i ant. søkere dekn (h.ekv) ant pers. ant pers st.pl - søkere ØLR (13 studier) 1107 Å Serviceledelse (30sp), deltid & saml - Kongsv (10) L Bed.øk (år), deltid (Studiesenteret) (25) L Org. & ledelse (år), deltid (Studiesenteret) (25) Å BA - serviceled. og m.føring ("y-vei"), heltid frist 15/ L Risiko, sårbarhet og beredskap (30sp), deltid (15) ny Å Regnskap og revisjon, påbygging (5) ny Å Økonomi og administrasjon, påbygg (5) ny L Kunnskapsledelse, nett og samlinger, Kongsvinger (15) ny Å Økonomi og administrasjon, 2. & 3. studieår ny Å Regnskap og revisjon, 2. & 3. studieår ny Å Ledelse og organisasjonsutvikling, 2. & 3. studieår L MPA, deltid - 90 sp* (20) L MPA, deltid sp** Tilbys ikke Regnsk.f.fag (år), deltid (Rena + Studiesenteret) Tilbys ikke Emnegr. revisjon (30sp), deltid (Studiesenteret) Tilbys ikke Controllerutdanning (60 sp), deltid Tilbys ikke Kunnskapsled. (30sp), deltid & saml Tilbys ikke Emnegr. øk/adm (30sp), deltid (Studiesenteret) Sum ØLR (140)

33 studienr Å/ studienavn studiepl. 1. prio 1. prio endring over/under L ant pers. 1/ / i ant. søkere dekn (h.ekv) ant pers. ant pers st.pl - søkere LUNA (36 studier) 1204 Å RLE 2 (GLU 5-10) 30 sp, deltid Å Matte (GLU 5-10) 60 sp, heltid Å Matte 1 (GLU 1-7) 30 sp, deltid Å Matte 2 (GLU 1-7) 30 sp, deltid L Spes.ped 30 sp, deltid Å Engelsk (GLU 1-7) (30 sp), deltid Å Engelsk (GLU 5-10) (år), heltid Å Norsk 1 (GLU 1-7) (30 sp), deltid Å Norsk 2 (GLU 1-7) (30 sp), deltid Å Norsk (GLU 5-10) 60 sp, heltid* Å Spill, animasjon og læring 30 sp, deltid ny Å Somali, 30 sp, deltid (25) ny Valgemner kultur og språkfag Å Samfunnsfag (GLU 1-7) 30 sp, deltid Å Naturfag (GLU 1-7) 30 sp, deltid ny Å Kroppsøving (GLU 1-7) ny Å Kroppsøving (GLU 5-10) ny Valgemner tilpasset opplæring Å Samfunnsfag (GLU 5-10) 60 sp, heltid Å Naturfag (GLU 5-10) 60 sp, deltid ny Musikk (GLU 1-7) ny RLE1 (GLU 1-7) Å BA - Faglærer i musikk 2. år: frist 15/ ny Å Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (30)

34 1244 L Veiledning 2 (15 sp) (15) L MA - tilpasset opplæring, heltid L MA - tilpasset opplæring, deltid (10) L MA - kultur- & språkfagenes did.,heltid L MA - kultur- & språkfagenes did., deltid (20) L MA - digital kommunikasjon og kultur, heltid L MA - næringsrettet bioteknologi (72) L MA - digital kommunikasjon og kultur, deltid (10) L Bioteknologi videreutd. (60sp), heltid L Norsk språk & kultur (NOIS) (46) Å PPU - allm.fag, heltid Å PPU - allm.fag, deltid (20) Tilbys ikke Engelsk påbygg. 30 sp, heltid* Tilbys ikke Utredn lese & skrivevansker 10 sp, deltid Tilbys ikke Klasseledelse 10 sp, deltid Tilbys ikke Nordisk påbygg. (30 sp), heltid* Tilbys ikke Flerkulturell ped 30 sp, deltid* Tilbys ikke Ex.Phil. (10 sp) Tilbys ikke Norsk årsstudium, Kongsvinger Sum LUNA (256)

35 studienr Å/ studienavn studiepl. 1. prio 1. prio endring over/under L ant pers. 1/ / i ant. søkere dekn (h.ekv) ant pers. ant pers st.pl - søkere FH (13 studier) studiepl endr i ant over/underdekn 1401 Å Rus, avh.het & psyk. lidelser videreutd (år), deltid* (20) Å Kreftsykepleie videreutd (år), deltid* (15) L BA - folkehelse, 2.år: frist 15/ L BA - faglærerutd. i kr.øv/idrett, 2.år: frist 15/ L BA - idrett, 2.år: frist 15/ Å Psykisk helsearbeid videreutd. (år), deltid (15) Å Sos.ped. 1, 30 sp deltid (10) Å Sos.ped. 2, 30 sp deltid (10) Å Eldreomsorg videreutd (år), deltid (10) L Helsesøster, deltid (10) Å MA - psykisk helsearbeid - 2. år, heltid L MA - psykisk helsearbeid, deltid (10) L MA - folkehelsevitenskap, heltid Tilbys ikke Psykisk helsearbeid videreutd. (år), heltid Tilbys ikke Rehabilitering videreutd (år), deltid* Tilbys ikke MA - psykisk helsearbeid, heltid Sum FH (175) *) * tilbys annethvert år studienr Å/ studienavn studiepl. 1. prio 1. prio endring over/under L ant pers. 1/ / i ant. søkere dekn (h.ekv) ant pers. ant pers st.pl - søkere AØL (2 studier) studiepl endr i ant over/underdekn 1550 L MA - anvendt økologi, heltid (44) L MA - Bærekraftig landbruk, heltid 10 (22) Sum AØL

36 Sum ØLR (140) Sum LUNA (256) Sum FH (175) Sum AØL Totalt HH (591)

37 Pressemelding fra Høgskolen i Hedmark ifm årets søkertall i nasjonalt samordna opptak Sperrefrist 25. april kl 1215 Søkerrekord for Høgskolen i Hedmark Aldri før har så mange søkere satt ett av Høgskolen i Hedmark sine studier på toppen av sin prioriteringsliste i det nasjonale samordna opptaket. Høgskolen i Hedmark øker for tredje året på rad mer enn landsgjennomsnittet og styrker sin markedsandel ytterligere. Høgskolen i Hedmark har 3299 førsteprioritetssøkere, 166 flere enn i fjor, og innebærer en økning på 5,3 prosent. Den nasjonale søkerinteressen til høyere utdanning øker med 2,35 prosent. Det er studiene innen økonomi og ledelsesfag som står for den største økningen. Høgskolen i Hedmark opplevde tidligere i vår rekordinteresse også for studier på master- og videreutdanningsnivå, som tilbys i lokalt opptak med søknadsfrist 1. mars. Den samlede søkningen til tilbud ved Høgskolen i Hedmark i det lokale og nasjonale opptaket har nå passert 6000 førsteprioritetssøkere. Det er mer enn 700 flere enn på samme tid i fjor og uten sammenligning det høyeste tallet høgskolen har hatt noen sinne. Flott utvikling -Vi er veldig stolte av den flotte utviklingen i søkertallene våre. Det viser at vi jobber godt med studieprogrammet vårt og har tilbud som oppleves som relevante for studentene og arbeidsmarkedet, sier rektor Lise Iversen Kulbrandstad. -En viktig forklaring til økt attraktivitet er at vi over mange år nå har hatt en høy andel studenter som er meget godt fornøyde med studiene de tar hos oss og med studiestedet sitt. Det styrker omdømmet vårt og gjør det attraktivt å søke studier hos oss, sier rektor. Prorektor for utdanning, Anna L. Ottosen, peker på flere forklaringer til den stigende populariteten. -Vi har sterke fagmiljøer som leverer god undervisning, og vi har et godt studentmiljø ute på de ulike avdelingene. I tillegg har vi som strategi å samarbeide tett med arbeids- og samfunnslivet om etablering og gjennomføring av studier, og vi legger i stadig større grad vekt på å tilby fleksible utdanningsløp. Dette gjør at flere kan få anledning til å ta høyere utdanning, og å legge til rette for livslang læring er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Kombinasjonen av disse faktorene er med på å forklare vår økte popularitet, sier prorektor for utdanninger Anna L. Ottosen. Økning for lærerutdanninger Søkerinteressen for høgskolens samlede tilbud innen grunnskolelærerutdanning styrkes med 9,5 prosent, til tross for at interessen for disse utdanningene er noe synkende nasjonalt. Det nye tilbudet på Kongsvinger bidrar til økningen. Lektorutdanningene i engelsk og norsk har også flere søkere i år enn i fjor totalt sett. Interessen for barnehagelærerutdanning øker også noe.

38 Fortsatt økende interesse for økonomi- og ledelsesfag Studiene som har fått flest søkere er årsstudium i krisehåndtering (deltid) og årsstudium i organisasjon og ledelse (deltid) som tilbys fra Campus Rena. Disse har begge fått 257 søkere til 50 studieplasser. Også bachelor i eiendomsmegling er populært og har i år 152 søkere til 25 studieplasser. Det nye årsstudiet i offentlig styring, ledelse og økonomi har fått hele 92 søkere til 20 studieplasser. Nasjonalt har dette utdanningsområdet en svak nedgang i søkerinteressen i år, mens Høgskolen i Hedmark sin avdeling for økonomi- og ledelsesfag på Rena har en økning på 13,9 prosent. Flere vil bli sykepleier Interessen er også økende for å bli sykepleier, med totalt 441 søkere til 232 studieplasser fordelt på tre studieløp. Det er en økning på 9 prosent sammenlignet med i fjor. Idrettsstudiene på Campus Elverum holder seg stabile, med unntak av årsstudiet i friluftsliv som har flere søkere i år. Anvendt økologi og landbruksfag Utdanninger innen skogbruk og utmarksfag på Campus Evenstad tiltrekker seg flere søkere. Det nye årsstudiet i jakt, fiske og naturveiledning har fått 32 søkere til 10 studieplasser. Det er også en fin økning i interessen for bachelorutdanningen i skogbruk, med 31 søkere til 15 plasser (mot 19 i fjor). Når det gjelder landbruksfag, tilbyr høgskolen 60 studieplasser innen landbruksfag i år og har fått 141 førsteprioritetssøkere til disse. Det er 9 færre enn i fjor, men likevel et resultat høgskolen er godt fornøyd med. Sterke tall Høgskolen i Hedmark har totalt primærsøkere til studieplasser i det nasjonale samordna opptaket. Det gir et snitt på 2,17 søkere til hver studieplass. Normalt regnes 2 søkere til hver studieplass som sterke tall med tanke på muligheten for at studieplassene fylles var første gang HH hadde flere enn 2 søkere pr studieplass (2,13). -Dette er viktig for Høgskolen i Hedmark, for det er stor bevegelighet i søkermassen fra de søker om plass til de faktisk har møtt opp på campus og startet på utdanningen, forklarer Ottosen. I tillegg må vi ta høyde for at en del studenter ikke fullfører studieløpet. Derfor er det viktig med en viss overdekning i antall søkere for å være sikre på at vi fyller studieplassene ved studiestart. Vi tar også inn en del flere studenter på hvert studium for å sikre at vi leverer nok uteksaminerte kandidater til samfunnet, sier Ottosen. Kontaktperson for mer informasjon om søkertallene: Prorektor for utdanning Anna L. Ottosen, tlf

39 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: Finn Huseby /1601 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/16 Høgskolestyret Prosess for avklaring av styrings- og ledelsesmodell for styreperioden Forslag til vedtak: Styret ber rektor og direktør i samråd utpeke en arbeidsgruppe, sammensatt på grunnlag av styrets drøfting av saken, for å drøfte og vurdere spørsmålet om HH skal videreføre UH-lovens normalmodell med valgt rektor/ansatt administrerende direktør, eller innføre den alternative ordningen med ansatt rektor. I sin rapport bes gruppen også, til hver av de to modellene, om å skissere hvilke hovedspørsmål knyttet til styring og ledelse som må avklares videre, dersom styret velger modellen. Gruppen bes legge fram sin rapport til behandling på styrets septembermøte. Gruppen ledes av personal- og organisasjonsdirektør, og skal for øvrig bestå av representanter for ledelsesroller fra hver avdeling, for de hovedtillitsvalgte (for hhv faglige og administrative grupper), og for studentene. Saksframstilling Bakgrunn Styret må i løpet av høsten (trolig senest på novembermøtet) fatte vedtak om det for neste styreperiode skal foretas endringer i dagens styrings- og ledelsesmodell ved HH. Styret kan med minst 2/3 flertall (8 av 11) avgjøre annen styresammensetning enn dagens modell som følger Universitets- og høgskolelovens normalmodell (jf 9-3, jf vedlegg 1). Styret kan også med 2/3 flertall beslutte en alternativ ledelsesmodell der rektor ansettes som enhetlig virksomhetsleder (og sekretær for styret) i stedet for lovens normalmodell, der rektor velges til styrets leder som på styrets vegne har «det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne» (UH-loven 10-1, se vedlegg 1), samtidig som det etter loven er en ansatt administrerende direktør, som bl.a. er «øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen, innenfor de rammer styret setter», «er sekretær for styret», «er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret», og som «er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle

40 bestemmelser om økonomiforvaltningen» m.m. (UH-loven 10-3, se vedlegg 1). Den alternative modellen innebærer ekstern styreleder, oppnevnt av departementet. Styret kan selvfølgelig, i tillegg til disse hovedspørsmålene, med alminnelig flertall fastsette eventuelle andre endringer i høgskolens ledelses- og styringsmodell som det måtte være naturlig å ta opp. Personal- og organisasjonsdirektøren har i HSL foreslått at det nå legges fram for styret en sak med spørsmål om hvilke prosesser som bør gjennomføres som grunnlag for styrets beslutninger på dette området. Det har i HSL vært enighet om at saken bør legges fram for styret nå, sammen med de utredninger som høgskolen tidligere har gjort på dette området, og med spørsmål om hvilke problemstillinger styret eventuelt ønsker utdypet. Tidligere utredninger/vurderinger En arbeidsgruppe gjorde i 2006 et utredningsarbeid om styrings- og ledelsesmodellen, basert på de nye bestemmelsene i UH-loven av Styret valgte i med ett unntak - den «normalmodellen» som loven gir for styresammensetning, jf vedlegg 1. Unntaket var at det ble vedtatt å videreføre den ordningen høgskolen hadde fra den tidligere UH-loven, med en valgt prorektor i en 50 % funksjon (fra 2007 supplert med en ansatt prorektor i 50 % stilling). Denne ordningen ble omgjort da styret i 2010 drøftet modellen for inneværende styreperiode, slik at styret i dag er sammensatt i samsvar med «lovens normalmodell», det vil si uten valgt prorektor (mens ordningen med ansatt prorektor er utvidet, slik at det i dag er en ansatt prorektor i 100 % stilling). Administrasjonen har i ettertid ikke registrert noen diskusjon i høgskolen der dagens styresammensetning har vært problematisert. De drøftingene som gruppa i 2006 foretok i spørsmålet om modell for høgskolens øverste ledelse (jf høgskolestyresak 2006/37, se vedlegg 2), tok opp dilemmaer i spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor som trolig fortsatt er aktuelle. Selv om høgskole-norge på noen områder har gjort seg noen flere og bredere erfaringer enn en hadde i 2006, slik at det ikke nødvendigvis er sikkert at styret vil konkludere på samme måte som i 2006, vil administrasjonen peke på at det i utredningen fra 2006 er foretatt drøftinger av svært mange forhold. Utredningen drøftet - Hva skal prege rektorrollens profil? - Hva er den beste rekrutteringsmåten til rektorstillingen - Er delt ledelse en svakhet eller en styrke? - Arbeidende styreleder eller daglig leder? - Hva er den beste styreledermodellen (intern/ekstern styreleder) - Fortsatt behov for prorektorordning? - Tradisjon/skifte? I tillegg ble det i 2006 drøftet om PIU-prosjektet innebar noen form for føring for valg av modell. I 2010 valgte styret å videreføre eksisterende ordning med kun én justering: det ble som nevnt besluttet å åremålstilsette én prorektor i 100 % stilling, i stedet for å ha en valgt prorektor og en åremålstilsatt prorektor i 50 % stilling hver. Vi vedlegger som vedlegg 3 styresaken fra 2010, der saken ble behandlet. Videre avklaring nå A. Hovedspørsmål og prosess Det kan sikkert være forskjellige synspunkter på spørsmålet om hvordan en skal avklare fremtidig styrings- og ledelsesmodeller. Administrasjonen vil peke på at det trolig vil være hensiktsmessig om arbeidet med avklaringer kan foregå skritt for skritt, og i en rekkefølge der noen hovedspørsmål avklares først. På denne måten vil utredninger kunne avgrenses til de spørsmål som blir relevante ut fra styrets beslutninger.

41 Administrasjonen ser det slik at spørsmålet om et tilstrekkelig stort styreflertall ønsker å endre høgskolens rektor-modell, er det viktigste hovedspørsmålet å få avklart først. En slik endring vil innebære at UH-lovens «normalordning» også vedrørende administrerende direktør (UH-l. 10-3) ikke gjelder, slik at det med et slikt vedtak vil være behov for tid til å arbeide videre med nytenkning i spørsmålet om organisering av og arbeidsfordeling i administrasjonen. Administrasjonen foreslår derfor at en kan ta sikte på å legge dette hovedspørsmålet fram i styrets septembermøte. Selv om utredningen fra 2006 omfatter en rekke forhold knyttet til dette spørsmålet, antar administrasjonen at det vil være hensiktsmessig å be en arbeidsgruppe foreta en ny drøfting og vurdering av dette spørsmålet, bl.a. med bakgrunn i at det nå er flere institusjoner som har forsøkt en alternativ ordning, slik at det er aktuelt å se nærmere på disse og innhente erfaringer. Administrasjonen tenker at gruppen bør ta sikte på å sikre at spørsmålet drøftes ved alle avdelinger i HH, f.eks. ved at gruppen deltar med innledninger til diskusjoner på personalmøter på alle campus/studiesteder, slik at det bak gruppens vurderinger kan ligge en prosess der høgskolens ansatte har bred mulighet til involvering. I tillegg til å sikre en bred prosess og å framstille vurderinger og anbefalinger i hovedspørsmålet, bør gruppen bes om å gi forslag til hvilke spørsmål som bør avklares videre ved hver av de to modellene knyttet til hovedspørsmålet. B. Arbeidsgruppens sammensetning. Administrasjonen antar at det ikke vil være naturlig at direktør eller rektor deltar i selve arbeidsgruppen. De har ansvar for i samråd å legge fram selve styresaken, og bør stå fritt til å gjøre sine vurderinger i forbindelse med det. Administrasjonen reiser spørsmålet om det ikke vil være naturlig å tenke tilsvarende om at styremedlemmene bør kunne vurdere saken fritt under styrebehandlingen, slik at det heller ikke inngår styremedlemmer i gruppen. Administrasjonen antar at det kan være praktisk at personal- og organisasjonsdirektøren leder gruppens arbeid. For å sikre kontakt med alle avdelinger kan det være hensiktsmessig at representanter for ledende roller ved de forskjellige avdelingene kan inngå i gruppa (representanter for stillingsgruppene dekan, prodekan, stabsleder, instituttleder og studieleder). Det er også naturlig å spørre de ansattes representanter (de hovedtillitsvalgte) om å delta, med representanter som organiserer både undervisnings- og forskerstillinger og teknisk/administrative stillinger, f.eks. de to hovedtillitsvalgte fra de to største organisasjonene (Forskerforbundet og Utdanningsforbundet, som i hovedsak organiserer ansatte i undervisnings- og forskerstilling), samt den hovedtillitsvalgte for den tredje største organisasjonen (Norsk tjenestemannslag, som i hovedsak organiserer ansatte i teknisk/administrative stillinger). StorHk inviteres til å delta med 2 studentrepresentanter. Vi foreslår at rektor og direktør gis fullmakt til å foreta endelig utpeking av gruppen, med sikte på å få til en bred og representativ sammensetning. Vedlegg: 1. Uttrekk fra UH-loven 2. Høgskolestyresak 2006/37 Fremtidig styrings- og ledelsesordning ved HH 3. Høgskolestyresak 2010/90 Styrings- og ledelsesmodell for neste styreperiode

42 UTTREKK AV UH-LOVEN 9-3.Styrets sammensetning (1) Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder. (2) Styret selv kan fastsette annen styresammensetning enn bestemt i første ledd. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte, studenter og eksterne skal være tilfredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. 4-4 første ledd gjelder tilsvarende 1. (3) Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter skal være tilfredsstillende representert i styret. 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. Kapittel 10. Rektor. Administrerende direktør 10-1.Rektor Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, gjelder følgende regler om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonenes styrer og utvalg. b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling Valg av rektor (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, utpekes rektor ved valg. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. (2) Valgperioden er normalt fire år. Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse Institusjonens administrerende direktør (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (3) Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen. (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret (1): Studentene skal ha minst 20 % av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett.

43 (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforlag 1 og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. (6) Er styret, rektor eller administrerende direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet. (7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument Ansettelse av rektor (1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjennom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. (2) Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Ansatt rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. (4) Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. (6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet.

44 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret HS 2006/37 ark.sak: 05/2783 Fremtidig styrings- og ledelsesordning ved HH Saksdokumenter: Saksfremlegg. Vedlegg. 1. To alternative modeller for styrings- og ledelsesordning i HH 2-11 Høringsuttalelser fra 2. LUNA 3. HSE 4. ØSIR 5. SUE 6. Bibliotektjenesten 7. Forskerforbundet 8. Norsk sykepleierforbund 9. NTL 10. Utdanningsforbundet 11. StorHk 12. Oppfølgingskonsekvenser som følge av valg av modell 1 eller HS 2005/95 Kunngjøring av stilling som administrerende direktør Administrerende direktørs forslag til vedtak: 1. HH viderefører ordningen med valgt rektor, jf modell HH viderefører dagens ordning med valgt prorektor som medlem av styret med funksjon som nestleder i styret og rektors stedfortreder. 3. Administrasjonen bes utarbeide forslag til regler for nominasjon av eksterne kandidater og øvrige regler for valg av rektor, prorektor og styrerepresentanter, jf UH-loven 10-2 (1) og (5) og 9-4 (9). 4. HH innfører i tillegg en prorektor som åremålsansettes for samme periode som rektor er valgt. 5. Prorektorene gis oppgaver som framgår av vedlegg 1 i styresaken. 6. Stillingen som administrerende direktør lyses ut med kunngjøringstekst som framgår av styresakens vedlegg 13. Styret vedtar at høgskolen benytter ekstern konsulentbistand i forbindelse med rekrutteringen av administrerende direktør. Personalreglementets bestemmelser om innstillingsutvalg følges. Styret utpeker styremedlemmet.., dekan.. og StorHk-leder Kirsten Bjerkestrand til å delta i utvalget. 1

45 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret

46 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret Saksframstilling: HS 2006/37 ark.sak: 05/2783 Fremtidig styrings- og ledelsesordning ved HH Administrerende direktør viser til at det i HH har vært utpekt en arbeidsgruppe bl.a. med representanter fra styret for å utarbeide forslag til framtidig styrings- og ledelsesmodell for høgskolen. Saken har vært jevnlig rapportert til styret, jf HS 2005/37, HS 2005/62 nr 2, HS 2005/83, HS 2006/4 og HS 2006/20. Arbeidsgruppen har lagt fram sin rapport og sitt forslag til fremtidig styrings- og ledelsesordning. Direktøren legger i det følgende fram for styret arbeidsgruppens rapport og anbefaling. Direktørens forslag til vedtak legges fram i samsvar med forslaget fra arbeidsgruppens flertall. Arbeidsgruppens rapport 1 Innledning med konklusjon Den nye universitets- og høgskoleloven som trådte i kraft , legger nye rammer for styring og ledelse av institusjonene. Lovens hovedregel er ordningen med valgt rektor og tilsatt administrerende direktør, men styret kan med kvalifisert flertall vedta å ansette rektor som daglig leder. Som en overgangsordning ga departementet høgskolene mulighet for å beholde den gamle ordningen ut inneværende styreperiode, det vil si inntil Høsten 2005 satte høgskolen ned en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå endringene i den nye universitets- og høgskoleloven og foreslå framtidig styrings- og ledelsesmodell for institusjonen. Styremedlem Vigdis Stensby har vært leder for gruppen, mens de øvrige medlemmene har vært: prorektor Lise I. Kulbrandstad, dekan Harry Andreassen, personaldirektør Finn Huseby, Ingvild Guttormsen (representant for studentene) og Harald Løken (representant for de tillitsvalgte). I kapittel 2 redegjøres det for HHs og arbeidsgruppens interne prosess i saken. I kapittel 3 oppsummeres kort resultatet av den interne høringen. I kapittel 4 drøftes forskjellige sider ved spørsmålet om ledelsesmodell før det konkluderer i kapittel 5. I vedlegg 1 presenteres de to alternative styringsmodellene som legges fram for styret. Modell 1 bygger på lovens hovedmodell ( ) med valgt rektor og tilsatt administrerende direktør, og modell 2 som bygger på lovens alternative modell ( 10-4) med ansatt rektor som daglig leder. Kort oppsummert lyder arbeidsgruppens konklusjon slik: Et flertall på fire anbefaler modell 1 (valgt rektor), mens et mindretall på to anbefaler modell 2 (ansatt rektor). I kapittel 5 oppsummeres begrunnelsene for de ulike standpunktene og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for anbefalingene. Begrunnelsene er samlet i tre: To medlemmer (Kulbrandstad og Løken) konkluderer med at de både av prinsipielle og situasjonsbestemte grunner anbefaler å beholde valgt rektor. To medlemmer (Huseby og Stensby) konkluderer med at de, dersom 3

47 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret spørsmålet om ledelsesmodell kunne vurderes uavhengig av situasjon, mener at modell 2 ville vært den rette modellen for HH, men at de ut fra en situasjonsvurdering er kommet til at de nå vil anbefale modell 1. To medlemmer konkluderer med at de anbefaler HH å åremålstilsette rektor som enhetlig daglig leder. Gruppen som helhet anbefaler at det etableres en ordning med to prorektorer med ansvar for henholdsvis studieutvikling/studiekvalitet og FoU og med lederansvar for HHs sentrale utvalg på disse områdene. I modell 1 er én av prorektorene valgt som styremedlem og rektors stedfortreder. Flertallet anbefaler at prorektor velges i separat valg, mens ett medlem anbefaler at prorektor 1 i denne modellen velges i par sammen med rektor. I modell 2 er prorektorene rådgivende for rektor og utfører oppgaver på rektors delegasjon. I modell 2 støttes rektor av en nestleder med tittel administrasjonsdirektør. Denne direktøren leder høgskolens administrative fellesområder og fellestjenester. I lovens primærmodell (modell 1) ivaretas ledelse av den samlede administrasjon av den lovbestemte stillingen som administrerende direktør. Arbeidsgruppen forutsetter at administrasjons- og fellestjenesteløsninger gjennomgås i et prosjekt for å se på muligheter for bedre arbeidsdeling, både mellom fellesnivå og avdelinger og internt i fellesnivået (jf HS 2006/38). 2 Bakgrunn og intern prosess Gruppen formulerte innledningsvis følgende målsetting for sitt arbeid: HHs ledelsesmodel skal på best mulig måte ivareta de ledelsesbehov institusjonen har både i forhold til faglig utvikling og effektiv administrativ drift. Gruppen mener at dette ved valg av modell innebærer krav om at: - modellen sikrer en helhetlig tenkning som gir høgskolen best mulig strategisk ledelse på toppnivå i forhold til både faglig og administrativ utvikling og drift, - lederne kan ha legitimitet både innad og utad som ledere av en akademisk institusjon med det særpreg slike institusjoner har, - modellen bidrar til sammenheng og handlekraft Deler av gruppen mener at det i tillegg særlig bør vektlegges at - modellen ivaretar sektorens tradisjon for demokrati, åpenhet og engasjement. Arbeidsgruppen ble tidlig i prosessen enig om å se på helhetlige løsninger, dvs. ikke bare på spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Gruppen utviklet derfor to alternative modeller. Modellene har fra starten av hvert omtalt som modell 1 (med valgt rektor) og modell 2 (ansatt rektor). Det første modellutkastet ble presentert i allmøter i januar/februar og for styret i februar. Etter det ble særlig modell 2 videreutviklet. Bakgrunnen var at flere av styremedlemmene i møtet den ga uttrykk for at de var interessert i å se en utvikling nettopp av denne modellen. I det videre arbeidet kom arbeidsgruppen først til at enhetlig ledelse vil innebære at rektorrollen først og fremst må bli en daglig-leder-rolle, og at en rekke topplederfunksjoner av mer administrativ karakter som i dag ivaretas av administrerende direktør da må ivaretas av rektor. Dette vil for eksempel være funksjoner som knytter seg til forholdet til tjenestemannsorganisasjonene, økonomi og til ledelsens ansvar for helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål etter Arbeidsmiljøloven. Gruppen antok at faglig ledelse i en slik modell mer ville bli delegert til prorektorene. Gruppen så for seg at dette burde få konsekvenser for profil for rektorrollen og for kvalifikasjonskravene til rollen og innarbeidet dette i det modellforslaget som ble sendt på høring i organisasjonen. Gruppen 4

48 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret utarbeidet også et forslag til hvordan organiseringen under rektor kunne bygges opp ved en slik modell, bl.a. ved bruk av prorektorer som linjeledere på sine felter. Den 21. mars ble det justerte forslaget til de to modellene sendt på høring til avdelinger og organisasjoner med høringsfrist 5. mai. Parallelt ble høringsinstansene gitt anledning til å gi synspunkter på gjeldende styrings- og ledelsesordning på avdelingene. Den 21. april ble det gjennomført et høringsmøte der avdelingenes ledergrupper, ledere i FA, Studentorganisasjonen og de hovedtillitsvalgte var invitert. Høringsdokumentet ble også lagt fram for styret i møtet 26. april (HS 2006/20). Både i høringen og i styremøtet ble det nye forslaget til modell 2 med rektorrollen som en mer administrativ leder problematisert. Høringsinstansene har dels påpekt at rektor ved enhetlig ledelse vil få rollen som øverste leder av et konsern med mangslungen virksomhet og et ansvar for helheten. Dels ble det framhevet at rektorrollen uansett modell må ha legitimitet som faglig leder av en akademisk institusjon og derfor bør ha (høy) vitenskapelig kompetanse. I styret påpekte flere av medlemmene at akademiske institusjoner er særpregede og skal være det, og at ledelsesmodellen må kunne ivareta dette. Det ble videre i styret påpekt at også ved enhetlig ledelse vil rektorrollen måtte romme faglige oppgaver som krever legitimitet som faglig og vitenskapelig leder. Høringsinstansene framhevet at i modell 2 burde administrative støttefunksjonen samles under én ledelse, på nivå under rektor. Arbeidsgruppen har etter 5. mai ytterligere bearbeidet sitt forslag til modell for ordning med enhetlig ledelse. Gruppen har valgt å poengtere at rektorrollen ved ansatt rektor blir en helhetlig lederrolle som krever erfaring fra ledelse av kompliserte institusjoner. Gruppen har i tillegg kommet til at også ansatt rektor for å ha legitimitet både innad og utad som leder ved en akademisk institusjon må ha erfaring og kompetanse fra faglig og vitenskapelig virksomhet. 3 Høringsresultatet Alle avdelinger, høgskolebiblioteket, fire tjenestemannsorganisasjoner (Norsk Tjenestemannslag, Forskerforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforening) og StorHk har gitt høringsuttalelser i saken (se vedlegg 2-11). Uttalelsene fra avdelingene rommer i tillegg synspunkter både på eksisterende styrings- og ledelsesordning på avdelingsnivå og på enkelte utviklingsspørsmål. Slik har de verdi også utover denne styresaken. En kort oppsummering av synspunktene på hovedspørsmålene viser: Til spørsmålet om valgt eller ansatt rektor Alle avdelingene støtter en modell med ansatt rektor. Tre av tjenestemannsorganisasjonene (NTL, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet) gir på prinsipielt grunnlag uttrykk for at de ønsker valgt rektor (Utdanningsforbundet gir likevel uttrykk for at de som et sekundærstandpunkt kan tenke seg å prøve en ordning med ansatt rektor), den fjerde (NSF) støtter en modell med ansatt rektor. Studentorganisasjonen støtter en modell med ansatt rektor, mens høgskolebiblioteket skriver at de ikke har noen klar konklusjon, men poengterer at valgt rektor vil gi større faglig styring av institusjonen. 5

49 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret Til spørsmålet om rektorrollens profil og støtteapparat I flere av uttalelsene hevdes det at høringsdokumentet i for stor grad framhever de administrative oppgavene som vil knytte seg til rektorrollen i en enhetlig ledelsesmodell. LUNA påpeker at rollen bør beskrives som øverste leder av et konsern med ansvar for helheten ved en mangslungen virksomhet. HSE gir uttrykk for at i en akademisk virksomhet med universitetsambisjoner er det nødvendig å finne fram til den ledelsesmodell som best sikrer et solid og kompetent faglig lederskap. Avdelingen understreker at også i en modell med enhetlig ledelse må rektor som øverste leder ha det overordnede ansvar for strategisk arbeid innen den faglige virksomheten, og det må skisseres kvalifikasjonskrav som sikrer høy vitenskapelig kompetanse og lederkompetanse i stillingen. Til spørsmålet om bruk av prorektorfunksjoner? Uavhengig av om styret velger delt eller enhetlig ledelse på institusjonsnivå, støtter høringsinstansene tanken om fortsatt bruk av prorektorfunksjon ved HH. Det gis gjennomgående støtte til arbeidsgruppens forslag om to prorektorer med ansvar for henholdsvis studie- og FoU-utvalg. Til spørsmålet om administrative funksjoner Høringsinstansene har flere innspill når det gjelder spørsmålet om administrativ ledelse under rektor. Flere av instansene framhever avdelingenes modell med en stabsleder under dekanen (som fungerer som dekanens stedfortreder og til daglig leder den interne administrative virksomheten), som en modell en også kunne velge på høgskolenivå. 4 Forskjellige aspekter knyttet til valg av ledelsesmodell UH-loven har altså fastsatt valgt rektor/rektor som styreleder som primær ordning for sektoren. Sammen med denne rektormodellen hører en ansatt administrerende direktør som har lovfestet ansvar for å lede institusjonens samlede administrasjon innenfor de rammer lovverk og styret fastsetter. Med et flertall på minst 8 av 11 kan styret vedta en modell med en ansatt rektor som ikke er medlem av styret, men som står ansvarlig overfor styret/er sekretær for styret og på delegasjon fra styret ivaretar en samlet ledelse av institusjonens faglige og administrative virksomhet. Dette er altså de to hovedalternativene som styret inviteres til å velge mellom. Ser man nærmere på alternativene, vil en se at det knytter seg en rekke aspekter til dem. Modellvalget blir komplisert når den modellen som ved én problemstilling framstår som den beste, ut fra et annet aspekt vurderes som mindre heldig. I tillegg kommer vurdering av alternativene ut fra den konkrete situasjonen HH befinner seg i for øyeblikket. I det følgende vil noen av disse spørsmålene bli drøftet. 4.1 Hva skal prege rektorrollens profil (faglig/administrativ)? På bakgrunn av blant annet høringen og styrets drøfting i møtet 26.april er det enighet i gruppen om at rektorrollen, uansett modell, bør ha en profil som leder av en komplisert akademisk institusjon, og at den som skal fylle rollen må ha tilstrekkelig faglig/vitenskapelig kompetanse til at det gir legitimitet både innad i institusjonen og utad i HHs samarbeidsrelasjoner, så vel innen sektoren som i andre sammenhenger. Gruppen er kommet til at rektorrollen og kvalifikasjonskravene til den må utmeisles ut fra dette. Det er også enighet i gruppen om at dersom HH fortsetter med rektor som styreleder, vil 6

50 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret rektorrollen måtte preges ut fra dette. Det blir viktig å utarbeide et godt grunnlag for grenseoppgang og samarbeid mellom valgt rektor og ansatt direktør. Rektorrollen innebærer tradisjonelt i tillegg til styrelederansvaret et ansvar knyttet til faglig lederrolle for å drive institusjonens faglige strategiske utviklingsarbeid, samt ansvaret å være institusjonens fremste representant og talsperson utad. Dersom styret går for ordningen med ansatt rektor, vil rektorrollen i tillegg til de strategiske og utadrettede oppgaver som framgår over, også tillegges ansvar for øverste ledelse av den daglige virksomhet. Det vil romme helhetsansvar for institusjonens samlede virksomhet, så vel innad som utad og overfor styret og overordnet myndighet. Som leder i en statlig virksomhet vil det også romme ansvar for at virksomheten på en rekke områder ivaretar lover, avtaler og regler for staten generelt og sektoren spesielt. Det må bygges et godt støtteteam rundt en slik rolle (slik det også må rundt en valgt rektor). 4.2 Hva er den beste rekrutteringsmåten til rektorstillingen (valgt/ansatt)? Flere høringsinstanser understreker at det er større sannsynlighet for at et utvelgelsesarbeid knyttet til en ansettelse kan sikre rett kompetanse for stillingen, enn at et valg gjør det. I høringen er det påpekt som paradoksalt at vi til den viktigste lederstillingen i institusjonen overlater utvelgelsen til en valgprosess. Det pekes på at i en desentralisert institusjon som HH vil det fort bli geografiske forhold som teller mest når ansatte skal velge, dels fordi de kjenner de nærmeste kandidatene best, dels fordi det internt i organisasjonen vil være rivninger og konkurranse og en ser seg best tjent med kandidater som kommer fra eget studiested. Samtidig vil andre hevde at valg er en rekrutteringsmåte som er knyttet til demokratiske tradisjoner både i samfunnet og i de akademiske institusjonene. Demokratiet innebærer risiko for at en ikke får det en ønsker, men det rommer også engasjement og kontroll. (Deler av gruppen har imidlertid påpekt at UH-sektorens valgordning ikke er demokratisk, idet den gjør forskjell på de ansatte og vekter undervisnings- og forskerstillinger høyere enn teknisk/ administrative). 4.3 Er delt ledelse en svakhet eller en styrke (enhetlig/delt ledelse)? I drøftingen av dette er det i gruppen reist spørsmål om det er rett å si at ordningen med valgt rektor innebærer todelt ledelse. Etter loven er rektor institusjonens øverste leder med ansvar for på styrets vegne å føre tilsyn med den samlede virksomheten. Samtidig er det klart at UHloven gir administrerende direktør en rekke oppgaver ikke minst knyttet til økonomistyring og forvaltning som han/hun står ansvarlig overfor styret og overordnet myndighet for å utføre. Etter gruppens syn er det i forbindelse med lovens primærmodell derfor grunnlag for å snakke om delt ledelse. Noen hevder at et slikt delt ledelsesansvar er en krevende ledelsesmodell som både stiller store krav til interne kommunikasjons- og avklaringsprosesser, og som inviterer til konflikt. De som ser det slik, hevder at modellen er arbeidskrevende fordi det faktum at direktøren har oppfølgingsansvar innebærer at han/hun uansett må være oppdatert og involvert i det meste. Andre hevder at en modell med arbeidsdeling mellom to personer vil være en styrke for institusjonen, som vil gi mulighet for diskusjon/refleksjon rundt viktige saker og ballanse i behandling av vanskelige spørsmål. De som ser det slik mener ordningen gir mulighet for avgrensede arbeidsoppgaver for de forskjellige rollene og dermed mulighet for økt konsentrasjon om disse. 7

51 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret Arbeidende styrelede eller daglig leder? Et aspekt ved ordningen med valgt rektor er at rektor her velges til å være styreleder, og at rollen innebærer å være en slags arbeidende styreleder. Hvilken rolle dette egentlig gir rektor er noe berørt i foregående punkt. Arbeidsgruppen antar at spørsmålet om hva denne rollen egentlig innebærer, vil måtte være gjenstand for intern avklaring hver gang en ny valgt rektor trer inn i rollen. Rollen er trolig krevende både for innehaveren og for administrerende direktør, som i egenskap av sekretær for styret står ansvarlig for saksframlegg og tilrådinger overfor styret. Noen mener at høgskolen får en tydeligere lederlinje og et klarere forhold mellom ledelse og styre ved ordningen med ansatt rektor som daglig leder enn med valgt rektor som styreleder. Andre mener at ordningen med rektor som arbeidende styreleder er ett av sektorens særpreg, som sikrer demokratisk engasjement i de akademiske institusjonene. Den valgte rektor får etter dette syn et eget fundament for sitt virke og en ansvarsrelasjon overfor de ansatte, som er verdifull og som bør tas vare på. 4.5 Hva er den beste ordningen for styreledelse (intern/ekstern styreleder)? Noen hevde at rektor som intern styreleder er å foretrekke framfor å få ekstern styreledelse. Valgt rektor vil etter disses syn normalt kjenne institusjonen godt og lettere forstå betydningen av de enkelte sakene som kommer opp for styret. Andre vil hevde at ordningen med ekstern styreleder vil profesjonalisere styrearbeidet og skape et ryddig forhold mellom styre og ledelse. 4.6 Fortsatt behov for prorektorordning? Det er enighet i gruppen om at høgskolen, som et ledd i styrking av den faglige ledelsen, fortsatt bør ha ordning med prorektor. Gruppen foreslår at det, uansett om HH velger modell 1 eller 2, etableres ordning med to prorektorer med ansvar for henholdsvis studieutvikling/ studiekvalitet og FoU. Dersom HH beholder rektor som styreleder, foreslås at én av prorektorene (foreløpig kalt prorektor 1) velges som styremedlem/nestleder i styret og rektors stedfortreder. Gruppen foreslo i et tidlig utkast til modellen at rektor og prorektor 1 i så fall burde velges som par, slik at de i utgangspunktet kan profilere seg som team og tydeliggjøre før valget hvilken arbeidsdeling de legger opp til. Argumentet for at rektor og prorektor skal velges i par, er først og fremst at de velger hverandre, og at man slik er sikrere på at samarbeidet og arbeidsdelingen dem i mellom vil gå greit. På den annen side er det bemerket at et slikt par vil kunne komme fra samme avdeling, og at det dermed i ett valg legges beslag på to styreplasser som tilfaller samme avdeling. Dette kan oppfattes som uheldig. I den tradisjonelle valgprosedyren i tre runder (rektorvalg, prorektorvalg, og til slutt styremedlemmer for øvrig) kan man på ethvert punkt i valgprosessen ha mulighet for å rette opp i forhold til en eventuell "ubalanse" i valgresultatet i forrige runde. Dersom HH går for ansatt rektor, er det ikke naturlig at prorektor inngår i styret, og gruppen foreslår at begge prorektorer i så fall ansettes (50 % stilling) på åremål (tilsvarende valgperioden). 8

52 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret Har PIU-samarbeidet betydning for valg av ledelsesmodell i HH? HHs ambisjon om å utvikle et innlandsuniversitet sammen med HiG og HiL, reiser spørsmålet om det er et problem at HH eventuelt velger en annen ledelsesmodell enn den høgskolene i Oppland har gått inn for (valgt rektor). Det har vært pekt på flere aspekter ved dette spørsmålet: a) Vil det være et problem i samarbeidet dersom HH velger en annen ledelsesmodell enn de to andre høgskolene, når de formelle samarbeidsorganene er sammensatt av rektorer og administrerende direktører? Noen mener at dette vil kunne løses ved at HH sikres tilsvarende representasjon og styrke i samarbeidsorganene som tidligere, selv om det da vil være ved hjelp av andre roller enn det de andre er representert med. Andre mener at det kan knytte seg noen tilpasningsutfordringer til at HH får annen modell enn de andre høgskolene. b) Videre har spørsmålet om hvorvidt det er fornuftig at HH nå bruker krefter på å bygge en annen ledelsesmodell hvis en skal tilbake til normalmodellen ved en eventuell fusjon, vært diskutert. Noen peker på at spørsmålet om hvilken ledelsesmodell som skal velges i Innlandsuniversitetet ikke er avgjort, og at det trolig vil gå en full fireårsperiode før fusjon er aktuelt. Disse peker også på at en fusjon vil bety de samme utfordringene med omstilling, uavhengig av hvilken ledelsesmodell den enkelte høgskole har ved inngangen til fusjonen. HHs ledelsesmodell kan derfor etter disses syn ses uavhengig av hvilken ledelsesmodell de andre høgskolene har. Andre mener imidlertid at det vil være ulemper for HH å innføre annen ledelsesmodell nå. Dels vil uro om lederrollene kunne svekke HHs posisjon i samarbeidsorganene, dels vil HH her utsette seg for en gjentatt omstilling i lederroller, ved at det uansett vil komme en ny omstilling ved en fusjon. Disse mener at dette vil være unødig bruk av energi og krefter i HH nå, i en situasjon hvor HH allerede er inne i tunge omstillingsarbeider. Det er enighet i gruppen om at en ny ledelsesmodell vil trenge noe tid for å få satt seg i organisasjonen. 4.8 Tradisjon/skifte. Dramatisk endring? Noen vil peke på at skifte av ledermodell betyr å forlate den akademiske hovedtradisjonen og at det vil innebære en dramatisk endring for institusjonen. En peker på at nye roller vil være arbeidskrevende å utforme, vil kreve tid å innarbeide og bør unngås i den situasjonen HH befinner seg i nå. Det pekes på at akademiske institusjoner er meget komplekse organisasjoner hvor det uansett er behov for arbeidsdeling, og hvor delt ledelse innebærer at en vil kunne utbygge og utnytte spisskompetanse på forskjellige områder i et team. Å endre disse innarbeidede rollene vil kreve tid og krefter, både for dem som skal fylle rollene og for dem som skal forholde seg til dem. Andre er enig i at det vil kreve et arbeid å utforme nye roller, men vil hevde at gevinstene ved større klarhet i lederlinjene i organisasjonen vil veie opp dette. Det har vært reist spørsmål om styret rent juridisk kan vedta en modell som innebærer at en valgt rektor må fratre mot sin vilje. Sittende rektor og prorektor har imidlertid overfor styret uttrykt at de begge vil fratre på det nødvendige tidspunktet dersom styret (med minst 8 representanter av 11) ønsker å innføre ny modell. Det har vært drøftet om HH er særlig sårbar ved et skifte av modell nå, bl.a. fordi det ikke er foretatt fast tilsetting av administrerende direktør. Dersom man går over til en modell med ansatt rektor, vil konsekvensen være at man lyser ut alle de fire ledende stillingene (rektor, administrasjonsdirektør, prorektor 1 og 2) umiddelbart. Dette kan bety at alle i den øverste 9

53 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret ledelsen skiftes ut eller skifter roller i løpet av kort tid. På en annnen side kan dette også gjelde ordningen med valgt rektor. Med den modellen vil tre personer tiltre samtidig (rektor og prorektorene). Likevel vil man med en videreføring av ordningen med valgt rektor, kunne tilsette en administrerende direktør allerede til høsten. Denne vil da være på plass i god tid før ny rektor og prorektorer tiltrer i august På den måten vil man kunne ivareta kontinuitet i ledelsen i skiftet mellom styreperiodene. 5 Gruppens anbefalinger Vi viser til vedlegg 1 der de to modellene gruppen legger fram for styret, er beskrevet nærmere slik de nå er utformet etter den interne høringsprosessen. Modell 1 er gruppens forslag til hvordan HH bør utforme sin øverste ledelsesmodell dersom styret vil gå for lovens normalmodell. Modell 2 er gruppens forslag til hvordan HH bør utforme sin øverste ledelsesmodell dersom styret vil gå for lovens alternative modell med ansatt rektor. Modellene rommer en beskrivelse av rollen til rektor og andre sentrale ledere. Begge alternativene innebærer at høgskolen beholder og utvikler prorektorfunksjoner med ansvar for utvikling av sentrale faglige oppgaver. Det er enighet i gruppen om at rektorrollen vil måtte romme oppgaver som krever legitimitet som faglig leder. Det gjelder uavhengig av hvordan rektorstillingen rekrutteres og uavhengig av om rektor skal fylle oppgaven som arbeidende styreleder eller som daglig leder. Oppgavebeskrivelse og kompetansekrav/kvalifikasjonskrav må etter gruppens syn tegnes på dette grunnlaget. Et flertall på fire av gruppens medlemmer (Kulbrandstad, Løken, Stensby og Huseby) anbefaler, med noe forskjellig argumentasjon, modell 1 med videreføring av ordningen med valgt rektor. To av gruppens medlemmer (Kulbrandstad og Løken) konkluderer med at modellen med valgt rektor og ansatt administrerende direktør (modell 1) er den foretrukne både på bakgrunn av en prinsipiell vurdering og ut fra en vurdering av høgskolens aktuelle situasjon. De prinsipielle begrunnelsene er de følgende: Høgskolenes formål etter UH-loven av 2005 er å tilby høyere utdanning, utføre forskning og utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå, formidle innsikt fra forskning og utbre forståelse for bruk av vitenskapelige metoder og resultater til privat og offentlig virksomhet. Samtidig er de høyere utdanningsinstitusjonene blitt nettobudsjetterte forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Institusjonene har fått større grad av frihet, men samtidig stilles det langt større krav til profesjonalisering av den økonomisk-administrative styringen enn tidligere. Institusjonene er videre underlagt nasjonale akkrediteringsordninger (jf. NOKUT) både i faglige og administrative spørsmål (kvalitetssystemet). Det å lede en høgskole i en slik situasjon krever etter disse medlemmenes syn en dobbel spisskompetanse både en rektor med høy faglig kompetanse og legitimitet og en høgskoledirektør med høy kompetanse og legitimitet på økonomisk-administrativ virksomhetsstyring. Disse medlemmene er bekymret for at en ansatt rektor vanskelig vil greie å fylle begge disse funksjonene. 10

54 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret Både i 2003 og i 2005 vedtok et tilnærmet enstemmig Storting en styrings- og ledelsesmodell for sektoren der valgt rektor og ansatt administrerende direktør er normalmodell (jf. nåværende lovs ). I stortingsbehandlingen i 2005 framhevet man betydningen av kunnskaps- og forskningsinstitusjonene som noen av våre viktigste bidragsytere til et aktivt demokrati. Flertallet [alle unntatt Fremskrittspartiet] vil derfor understreke hvor viktig det er at disse institusjonene selv er organisert og virker på demokratisk vis. Etter at HH i 2003 innførte ordning med åremålstilsatte dekaner og fjernet avdelingsstyrene, er valg av rektor, prorektor og valg til høgskolestyret de eneste valgte funksjoner og organer ved institusjonen. Også dette mener disse medlemmene er et viktig argument for å beholde sektorens normalmodell med valgt rektor. Dette er et argument som framheves i høringsuttalelsene til tre av fagforeningene: NTL, Utdanningsforbundet og Forskerforbundet. Et kjennetegn ved de høyere utdanningsinstitusjonene er at undervisningen skal være forskningsbasert, og at institusjonene selv skal drive forskning. Institusjoner som har ansvar for å utvikle og formidle ny kunnskap, er avhengig av faglig autonomi. Disse medlemmene mener dette bedre vil kunne ivaretas av en valgt enn av en ansatt rektor på grunn av rekrutteringsmåten (valg blant studenter og ansatte kontra ansatt av styret). Avdelingsledelsene har i sine uttalelser vært opptatt av at ledelsen også på institusjonsnivå bør tilsettes og samles på én hånd. Kulbrandstad og Løken vil argumentere for at det på institusjonsnivå må ansees som en styrke ved normalmodellen at den gir en arbeids- og ansvarsdeling i toppledelsen med bedre muligheter til å ivareta de komplekse utfordringene og kravene som møter høgskolen sett ut fra et institusjonsperspektiv og sett ut fra ansvaret institusjonsledelsen har for å ivareta lovens oppfatning av institusjonen som én forvaltningsenhet. Det dreier seg dels om intern faglig ledelse og virksomhetsledelse på institusjonsnivå (i HHs tilfelle i en nettverksbasert høgskole) og dels om kontakt på eksterne arenaene der høgskolen må eller bør være aktive. Her tenkes for eksempel på kontakt med overordnet myndighet i kraft av at vi er et statlig organ (departement, NOKUT, riksrevisjon, pålagte rapporteringsordninger), med politikere, samfunns-, nærings- og kulturliv lokalt, regionalt og nasjonalt og med samarbeidende utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det at normalordningen i sektoren er en arbeids- og ansvarsdeling i institusjonsledelsen mellom valgt rektor og administrerende direktør innebærer dessuten at de nasjonale universitets- og høgskolearenaene er bygd opp omkring hver av disse kompetansene og funksjonene. Å ansette rektor kan også i så måte betraktes som et brudd med sektorlogikken. Det at Stortinget har bestemt at det må være et såkalt kvalifisert flertall (minst 8 styremedlemmer må stemme for å endre modell) begrunnes i stortingskomiteens innstilling (Innst. O. nr ) med at en så viktig beslutning må ha bred forankring i styret. Komiteens flertall hevder videre at et slikt kvalifisert flertall vil være nødvendig også om styret vil reversere tidligere beslutninger om ledelsesmodell eller styresammensetning (s. 25). I ettertid har vi registrert ulike tolkninger av dette. Forskerforbundet mener loven er å forstå slik, mens Jan F. Bernt i sine kommentarer til loven (Fagbokforlaget 2006) skriver: Vedtak om å gå tilbake til lovens 11

55 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret normalmodell, med valgt rektor som styreleder, kan derimot treffes med vanlig flertall i styret (s. 197). Usikkerheten omkring lovtolkingen innebærer at det valget styret gjør i denne saken nå, kan vise seg å være avgjørende også for framtidige styrers diskusjon av saken. Også dette er for disse medlemmene et argument som taler for å beholde lovens normalmodell. De mer situasjonsbestemte argumentene er de følgende: HH har vedtatt en strategisk plan med visjonen: Fra høgskole til universitet. Å lykkes med denne ambisjonen dreier seg om å arbeide parallelt på mange arenaer. Internt arbeides det med kompetanseheving, økt FoU-innsats og, i kjølvannet av det, med utvikling av nye studietilbud, med interne omorganiseringer (jf. campusprosjektene) og ulike satsinger. Lokalt og regionalt samarbeides det med kommuner og fylker og med HIG og HIL om faglige, administrative og politiske spørsmål. Nasjonalt må arbeidet med å skaffe legitimitet for de faglige satsingene fortsette samtidig som arbeidet med å bygge høgskolens troverdighet som en institusjon som med rette har universitetsambisjoner, intensiveres. Internasjonalt må det også samarbeides faglig og institusjonelt som ledd i universitetsbyggingen. En dagsaktuell utfordring er samarbeidet innenfor Prosjekt innlanduniversitetet med det konkrete mål om å sende en universitetssøknad i løpet av få år. Her mener disse medlemmene at det er et argument for valgt rektor og tilsatt administrerende direktør at det er denne ordningen våre to samarbeidende høgskoler har. Det er den eneste ordningen som sikrer samme formelle status for alle personene som møtes i de ulike samarbeidsforumene. Høgskolen er kjent med styrker og svakheter ved den modellen vi har i dag. Å skulle innføre en ny modell i den allerede krevende situasjonen vi står oppe i, vurderes ikke som fordelaktig. Ekstra krevende er det i en situasjon hvor det i sektoren er få andre institusjoner som har valgt en ny modell, og hvor høgskolens deltakelse i PIU betyr at vi om noen år kan komme til å måtte ta stilling til om vi igjen må endre modell. I høringsrunden på avdelingene og i høringsuttalelsene har flere hevdet at i en geografisk distribuert høgskole som HH har rektorvalg for lett for å bli geografiske valg. I høgskolens historie kan dette neppe brukes som argument for alle valg vi har gjennomført. Hvert valg vil ha sine situasjonsbestemte forutsetninger. Dermed vil noen valg kunne oppleves som mer geografisk bestemte, mens andre valg vil dreie seg om vurdering av faglige ledelseskvalifikasjoner, program og personlighet. Også disse medlemmene synes det er uheldig om valgene blir oppfattet først og fremst som geografiske. For disse medlemmene endrer likevel dette argumentet ikke oppfatningen av at normalordningen er den foretrukne modellen nå. To av gruppens medlemmer (Stensby og Huseby) konkluderer med at de, dersom spørsmålet om ledelsesmodell kunne vurderes uavhengig av situasjon, mener at modell 2 ville vært den rette modellen for HH, men at de ut fra en situasjonsvurdering er kommet til at de nå vil anbefale modell 1. Disse medlemmer mener at HH nå bør vektlegge argumenter som framkommer under drøftelsene i pkt 4.7 og 4.8 (og i de situasjonsbestemte argumentene ovenfor), der det pekes på at høgskolen i dagens situasjon står overfor utfordringer der 12

56 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret etablering av ny ledelsesstruktur vil kunne svekke høgskolens posisjon og kraft i forhold til viktig utviklingsarbeid. Disse medlemmer anbefaler derfor at høgskolen i denne situasjon viderefører lovens primære modell, med tillegg av den prorektorordning som framgår av gruppens forslag i modell 1. To av gruppens medlemmer (Andreassen og Guttormsen) mener modell 2 best ivaretar de behov HH har og de krav arbeidsgruppen har lagt til grunn for valg av modell. Hovedargumenter for modell 2 er: Disse medlemmer mener at slik gruppen nå har tegnet denne rollen og kravene til den, vil den ivareta høgskolens behov for at den øverste lederen har legitimitet som øverste leder av en akademisk institusjon Tilsvarende mener disse medlemmer at den vil ivareta høgskolens behov for strategisk ledelse på toppnivå Utvelgelse av rektor skjer i denne modellen via en tilsettingsprosess. Styret utformer selv kvalifikasjonskrav og peker selv ut den kandidaten som en vurderer som best egnet til stillingen. Dette er en bedre utvelgelsesprosess enn valg av rektor. Valg oppleves mer som en ordning der avdelingstilhørighet og geografi blir avgjørende for valgresultatet enn ivaretakelse av personlig egnethet og kvalifikasjoner Modellen bidrar til klarere ansvarsforhold og linjer enn lovens primære modell, hvor rektor ved siden av å inneha oppgaven som styreleder også har vært sett som øverste faglige leder uten å lede det administrative oppfølgingsapparatet. Modellen sikrer størst sammenheng og handlekraft i ledelsen Modellen imøtekommer høringen der de fleste høringsuttalelsene konkluderer med enhetlig ledelse. Blant annet sier alle avdelingene i HH seg fornøyd med enhetlig ledelse på avdelingene og mener dette bør videreføres på institusjonsnivå Rektor står i denne modellen ansvarlig overfor styret, som i tillegg til å tilsette rektor også har myndighet til å skifte ut toppledelsen dersom det skulle vurderes nødvendig. Styret har ikke tilsvarende myndighet overfor valgt rektor. En ekstern styreleder kan være positivt for HH fordi vi har en nettverksstruktur. Han/hun vil kunne se HH i et mer helhetlig perspektiv enn en intern styreleder, og vil også kunne få mer tillit ved alle HHs avdelinger fordi han/hun ikke er rekruttert fra en bestemt avdeling. En ekstern styreleder kan være mer kritisk til HHs drift enn en intern styreleder. Det er disse medlemmers forutsetning for å anbefale denne modellen at det for å kunne gå inn i stillingen som rektor kreves tilstrekkelige faglige/vitenskapelige kvalifikasjoner til at vedkommende har legitimitet som leder av en akademisk institusjon. Det er enighet i gruppen om at dette ikke minst på bakgrunn av ambisjonen om et innlandsuniversitet er viktig. Fire av gruppens medlemmer (Andreassen og Guttormsen, samt Kulbrandstad og Løken) mener det betyr at rektor må ha formell kompetanse helst på professornivå og minst på førstestillingsnivå. To av medlemmene (Stensby og Huseby) mener at det ikke er avgjørende at rektor har slik formalkompetanse, men at det vil være viktig at rektor har ledererfaring og erfaring fra undervisnings- og forskningsarbeid. En forutsetning for å anbefale å ansette rektor vil etter samlet gruppes syn også være at man foretar en snarlig utlysning av stillingen, med de konsekvenser dette vil innebære, ellers vil det etter gruppens syn være en uheldig 13

57 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret venteperiode før ordningen er på plass. Gruppen anbefaler enstemmig at uansett modell innfører man en ordning med to prorektorer. Prorektorenes rolle i de to modellene er nærmere beskrevet i vedlegg 1. Dersom HH skal ha en prorektormodell hvor én prorektor er styremedlem, slik det er foreslått i modell 1, krever det at 8 av 11 styremedlemmer går inn for ordningen. Det kreves et kvalifisert flertall fordi prorektor som styremedlem ikke lenger er del av lovens hovedmodell. Det har i den siste fasen vært en diskusjon i gruppa om hensiktsmessigheten ved at rektor og prorektor 1 velges sammen som team, slik det var beskrevet i det utkastet til modell 1 som var på høring i organisasjonen. Ett medlem (Huseby) holder på at denne ordningen er den beste. De øvrige medlemmene i arbeidsgruppa konkluderer med å foreslå at rektor og prorektor velges hver for seg (som i loven som gjaldt til 2005). Hovedbegrunnelsene er: 1) Det må være mulig å stille til valg som rektor og prorektor uten at man selv har funnet fram til en kandidat man kan stille sammen med. 2) Tilsvarende må det være mulig for dem som skal stemme, å stemme på den individuelle rektorkandidaten og på den individuelle prorektorkandidaten de synes er den beste kvalifiserte til stillingen. Stiller rektor og prorektor til valg i par, vil de stemmeberettigede kunne oppleve at de ikke får gjort det. 3) Hvis man skiller rektor- og prorektorvalget i tid, gir det nye personer mulighet til å stille til valg som prorektor etter at rektor er valgt. Dette innebærer samtidig en ny mulighet for dem som skal stemme til eventuelt å stemme fram personer i prorektorfunksjonen med ulik faglige profiler (eller andre forhold man vektlegger) i forhold til rektor. Dette kan bidra til at geografiske forhold blir mindre utslagsgivende. Det har i sluttfasen også vært en diskusjon om hvorvidt man bør se på valgordningen i HH generelt, samtidig som det er klart at valgreglementet må gjennomgås, siden det blant annet er mulig for eksterne kandidater å stille til rektorvalg. I tillegg foreslås en ordning med to prorektorer, der den ene velges som nestleder i styret. I lovens 9-4 (9) heter det at Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene. Administrasjonen rundt nominering av kandidater bør vurderes lagt inn i en strammere regi, og det bør også vurderes om man skal gjeninnføre ordningen HH tidligere hadde med en nominasjonskomitè. Videre bør det vurderes om man skal opprette et rådgivende organ i forbindelse med valget, der de som ønsker å stille til valg som rektor/prorektor kan søke råd og få utdypende informasjon om hva disse vervene innebærer. Man må også vurdere tiltak og ordninger for å få frem kandidater som ønsker å stille til valg, og herunder se på ulike insentiver som kan gjøre vervene mer attraktive. Det er naturlig at tjenestemannsorganisasjonene deltar i dette arbeidet. Gruppens forslag innebærer at stillingen som administrerende direktør lyses ut. Det bør skje før neste styremøte slik at man ikke taper tid i tilsettingsprosessen. Vedlegg 13 er identisk med styresak HS 2005/95 fra styrets møte i desember 2005 der det ble lagt fram forslag om kunngjøringstekst for stillingen. I forslag til vedtak nå er det innarbeidet forslag om ekstern konsulentbistand og om innstillingsutvalg for stillingen, med bakgrunn i sak HS 2005/95. 14

58 14 desember 2010 HS 2010/90 ark. sak: 2010/1601 Styrings- og ledelsesmodell for neste styreperiode Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Høringsdokument om styrings- og ledelsesmodell for neste styreperiode 2. Felles høringsuttalelse fra HI, ØLR og AØL 3. Høringsuttalelse fra LUNA 4. Forslag til kunngjøringstekst for stilling som dekan ved LUNA Administrerende direktørs forslag til vedtak: 1. Høgskolen i Hedmark viderefører for neste styreperiode ordningen med valgt rektor. 2. Høgskolestyret sammensettes etter reglene i universitets- og høyskoleloven 9-3 (1). Rektor gis fullmakt til å fastsette nødvendige endringer i høgskolens valgreglement som følge av dette. 3. Det åremålstilsettes én prorektor i full stilling for en periode tilsvarende styreperioden. Styret fastsetter kunngjøringstekst etter gjennomført rektorvalg. 4. Ordningen med åremålstilsatte dekaner med enhetlig lederansvar for faglige og administrative spørsmål på avdelingsnivå videreføres. Stilling som dekan ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap kunngjøres, og styret fastsetter kunngjøringstekst for stillingen slik den framgår i vedlegg 4, med eventuelle justeringer på grunnlag av styrets drøfting i saken. Ved de tre øvrige avdelingene legger styret til grunn at nåværende stillingsinnehavere tilbys forlengelse for ny åremålsperiode uten forutgående kunngjøring. 5. Personalreglementets bestemmelser om intervju- og innstillingsorgan legges til grunn for innstillingsarbeidet ved tilsetting av dekan.

59 HS 2010/90 Styrings- og ledelsesmodell for HH ark. sak: 2010/1601 Bakgrunn Vi viser innledningsvis til sakspapirer og styrets behandling knyttet til sak 2010/81 ved styrets novembermøte. I saken så styret på utredningene som lå til grunn for HHs valg av modeller i 2006, og ga føringer for arbeidet med å avklare eventuelle endringer i styrings- og ledelsesmodeller ved HH for neste styreperiode. Styret ba om at det ble gjennomført en intern høring der høgskolens avdelinger og organisasjoner kunne uttale seg i spørsmålet. Styret ba i denne sammenheng særskilt om at høringsinstansene bes uttale seg om hvorvidt den fasen PIU-prosjektet er inne i nå, medfører bestemte konsekvenser for høgskolens styrings- og ledelsesmodell for neste periode. Det er som følge av dette foretatt en høring i høgskolen, jf vedlegg 1. De tre avdelingene HI, ØLR og AØL har avgitt en kort, felles uttalelse, se vedlegg 2. LUNA har avgitt separat uttalelse, se vedlegg 3. Det er ikke innkommet høringsuttalelser fra tjenestemannsorganisasjonene, men saken blir lagt fram til drøfting for organisasjonene i medbestemmelsesmøte 8.12., og drøftingsreferat vil bli lagt fram for styret i styremøtet Høringsuttalelsene Fellesuttalelsen fra HI, ØLR og AØL gir uttrykk for at avdelingene, på bakgrunn av at PIUprosjektet er inne i en krevende fase, denne gang støtter at nåværende styrings- og ledelsesordning (med valgt rektor/delt ledelse) videreføres. Disse avdelingene peker imidlertid på at en kan se på nytt på prorektorordningen, og anbefaler at en i stedet for å opprettholde ordning med 2 prorektorer innfører en modell med én, åremålstilsatt prorektor i 100% stilling. Denne stillingen bør utformes og tilsettes etter at rektorvalget er gjennomført. Uttalelsen påpeker videre at flere av avdelingene har gjennomført eller er inne i prosesser med justeringer av den interne organiseringen, og at en ikke ser noen grunn til å komme med en særskilt uttalelse nå om organisering/ledelse av avdelinger/instituttnivå. LUNA gir i sin uttalelse uttrykk for at en naturlig konsekvens av øvrig styrings- og ledelsesmodell i HH ville være at en også velger enhetlig ledelse på institusjonsnivå, med ansatt rektor med helhetlig ansvar for både faglig og administrativ virksomhet. Avdelingen påpeker at tilsatt rektor står friere enn en som er valgt av kolleger, at rektorvalg lett får karakter av distriktskamp, og at enhetlig ledelse gir tydeligere rolle- og ansvarsavklaring mellom styre og ledelse. Avdelingen mener at åremålstilsatt prorektor er en riktig modell, og at nåværende deling av ansvar er hensiktsmessig dersom en opprettholder ordning med to prorektorer. Avdelingen påpeker samtidig at det kan være problematisk å utnytte/finansiere restdelen av deltidsfunksjoner som prorektor, og at det kan være grunner for å velge en modell med én åremålstilsatt prorektor i 100 % stilling. Avdelingen gir full støtte til dagens ledelsesmodell ved avdeling og institutt. Til spørsmålet om PIU-prosjektfasen medfører valg av bestemte modeller på nåværende tidspunkt, gir avdelingen uttrykk for at avdelingens prinsipielle synspunkt om at enhetlig ledelse er å foretrekke etter avdelingens syn ikke ville påvirke prosessene negativt. Avdelingen påpeker imidlertid at dersom det blir en fusjon i begynnelsen av neste styreperiode kunne en forlengelse av styre- og lederperioden være et alternativ. Vurderinger og anbefaling a) Spørsmålet om enhetlig eller delt ledelse på institusjonsnivå. Administrasjonen merker seg at selv om alle avdelinger i 2006 prinsipielt anbefalte enhetlig ledelse, har tre avdelinger denne gang i en felles uttalelse gitt uttrykk for et hovedønske om kontinuitet i styrings- og ledelsesordning i den fasen høgskolen er inne i. Styredebatten ga heller ikke føring om at to tredjedeler av styret (å fravike lovens hovedmodell om valgt rektor/delt ledelse krever to tredjedels flertall) ønsker endret ledelsesmodell. Side 2 av 4

60 Administrasjonen foreslår at dagens modell med valgt rektor/delt ledelse opprettholdes. b) Spørsmålet om prorektorordning Høringsuttalelsene gir tilslutning til å opprettholde en prorektor-ordning, med ansvar knyttet til hovedområdene undervisning og forskning. Avdelingene påpeker imidlertid at det kan være forbedringspotensial i måten høgskolen utformer og utnytter ordningen på. Uttalelsene reiser spørsmål om en modell med én prorektor i full stilling vil kunne være lettere å utnytte på en god måte, enn dagens todelte modell. Uttalelsene argumenterer også for en ordning med åremålstilsetting av prorektor, som en bedre måte å rekruttere personer inn i funksjonen enn ved valg. Administrasjonen konkluderer med at det er grunnlag for å endre den særordningen som HH valgte i 2006, med å beholde en valgt prorektor som rektors stedfortreder/styrets nestleder. Universitets- og høyskolelovens normalordning er at 3 medlemmer av styret er valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, uten nærmere føring om at en av disse skal velges som prorektor. Administrasjonen fremmer derfor forslag om at lovens normalmodell for styresammensetning innføres, jf Universitetsog høyskoleloven 9-3 (1). Høgskolen har avklart med KD at styret med alminnelig flertall kan vedta innføring av denne modellen. Et slikt vedtak vil ha som konsekvens at høgskolens valgreglement må justeres. Ettersom neste styremøte er fastlagt 1. mars og valgprosessene må starte tidligere, foreslår administrasjonen at rektor gis fullmakt til å fastsette de nødvendige endringene i valgreglementet som måtte følge av styrets vedtak. Administrasjonen konkluderer videre med at det er grunnlag for å opprettholde en ordning med åremålsansatt prorektor. På grunnlag av høringsuttalelsene anbefaler administrasjonen at det denne gang tilsettes i én, 100 % stilling som prorektor. Det vil være naturlig at stillingens innhold utformes endelig etter at rektorvalg er gjennomført. Administrasjonen antar at stillingen/funksjonen bør besettes etter intern kunngjøring. Etter HHs ordninger er styret tilsettingsorgan og det organ som fastsetter kunngjøring for eventuelle prorektortilsettinger, og administrasjonen foreslår at en kommer tilbake til styret med forslag om kunngjøring av stillingen etter at rektorvalg er gjennomført. c) Ledelsesordning på avdeling/grunnenhetsnivå. Det er alminnelig tilslutning til dagens modell med enhetlig ledelse på avdelings- og grunnenhetsnivå. Administrasjonen foreslår derfor at dagens ordning videreføres. Et slikt vedtak innebærer at det skal åremålstilsettes dekaner når inneværende åremålsperiode utløper Åremålsperioden er etter loven fastlagt til 4 år, jf universitets- og høyskoleloven 6-4 (2). Forrige gang det var aktuelt å foreta åremålstilsettinger i dekanstillingene, ble det foretatt en vurdering av om stillingene skulle lyses ut, eller om en skulle benytte den adgangen universitets- og høyskoleloven gir når særlige grunner taler for det - til å foreta tilsetting i stillingene uten kunngjøring, jf universitets- og høyskoleloven 11-1 (4). Styret la da til grunn at stillingene skulle kunngjøres, på bakgrunn av den alminnelige regel om at statlige stillinger skal kunngjøres offentlig, jf tjenestemannsloven 2. Høgskoleledelsen vil imidlertid foreslå at det denne gang foretas tilsetting uten forutgående kunngjøring der hvor det er anledning til det. Ledelsen vil påpeke at det - med bakgrunn i innlandsuniversitetsprosjektet og forslaget om fusjon i løpet av neste styreperiode er grunn til å vektlegge behovet for kontinuitet i dekanstillingene. I dekanstillingen ved LUNA faller stillingsinnehaveren for aldersgrensen i løpet av 2011, og denne stillingen må kunngjøres. I de tre øvrige stillingene vil det imidlertid etter universitets- og høyskoleloven kunne foretas forlengelser for dagens stillingsinnehavere, og høgskoleledelsen foreslår at disse kan tilbys åremålstilsetting for ny periode uten kunngjøring. Side 3 av 4

61 Det er styret som etter loven har tilsettingsmyndighet for dekanstillingene, jf universitets- og høyskoleloven 11-1 (1). Tilsettingsorganet fastsetter kunngjøringsteksten, jf HHs personalreglement 4 nr 5. Ettersom neste styremøte er fastlagt 1. mars og kunngjøring av dekanstilling bør foretas tidlig på nyåret, legger høgskoledirektøren fram for styret forslag om kunngjøringstekst for stillingen som dekan ved LUNA, jf vedlegg 4. Utkastet er en oppdatert og lett revidert versjon av kunngjøringstekstene for dekanstillingene i Styret har fastsatt følgende bestemmelse om innstilling i forbindelse med dekanstillinger, som er tatt inn i høgskolens personalreglement (jf personalreglementet 7 nr 5): Dersom ikke styret i det enkelte tilfelle fastsetter noe annet, skal det når dekaner tilsettes, foretas intervju og avgis innstilling av et innstillingsutvalg bestående av rektor, valgt prorektor, høgskoledirektør, personaldirektør, en person i lederstilling ved den aktuelle avdeling, eller en annen representant for avdelingen, utpekt av høgskoledirektør, en student utpekt av StorHk, og en hovedtillitsvalgt, utpekt av de hovedtillitsvalgte, jf universitets- og høgskoleloven 11-1 (3) og HS 2006/58. Administrasjonen ber styret vurdere om en i tilsettingssaken ønsker en annen sammensetning av intervju- og innstillingsutvalg. Side 4 av 4

62 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /2 Saksframlegg Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2014/17 Høgskolestyret Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi til Barbara Zimmermann Forslag til vedtak: Diplomierte Biologin Barbara Zimmermann (født ) kreeres til philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi på bakgrunn av godkjent vitenskapelig avhandling, opplæringsdel, prøveforelesning og disputas. Saksframstilling Bakgrunn: Doktorgradsprogrammet PhD in Applied Ecology ved Høgskolen i Hedmark ble akkreditert med vedtak i NOKUTs styre 10. juni 2011 og godkjent av Kunnskapsdepartementet 29. juni Doktorgradsprogrammet ble etablert høsten Barbara Zimmermann er den første som disputerer for graden. I henhold til Forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark kreeres doktoranden til philosophiae doctor av høgskolens styre når programutvalget ved det enkelte ph.d.- program har godkjent opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas ( 19, første ledd). Barbara Zimmermann tildeling av graden philosophiae doctor (PhD) in Applied Ecology Den 20. november 2013 leverte Diplomierte Biologin Barabara Zimmermann, født , sin avhandling Predatory behavior of wolves in Scandinavia til Høgskolen i Hedmark ved programutvalget for ph.d i anvendt økologi og søkte om å få forsvare den for graden PhD in Applied Ecology. Zimmermanns veiledere har vært professor Harry P. Andreassen HH, førsteamanuensis Petter Wabakken HH og forsker Håkan Sand Sveriges Landbruksuniversitet. Høgskolen oppnevnte følgende komité for å bedømme avhandlingen: Professor Marco Musiani, University of Calgary Professor Ilse Storch, University of Freiburg Professor Thomas Willebrand, Hedmark University College. Professor Tomas Willebrand har vært komiteens administrator.

63 Den 28. februar 2014 rapporterte komiteen at den enstemmig hadde funnet avhandlingen verdig til å bli forsvart for ph.d.-graden. Innstillingen konkluderte som følger: The thesis documents the candidate's capability for independent scientific work of international standard. Two of the four papers were published in peer-reviewed international journals of solid stature. Zimmermann is the lead author in three of the four papers, and her contributions to the work, as laid out in the authorship declarations, appear to be in agreement with the PhD requirements of the Hedmark University College. The thesis has provided new insights into wolf ecology and behavior and made a significant contribution to wolf conservation and management in Scandinavia. In conclusion the committee approves the thesis for public defense. Disputasdagen ble satt til 28. mars Avhandlingen var tilgjengelig i høgskolebiblioteket i høvelig tid før disputasen. Disputasen fant sted på Evenstad, var åpen for allmennheten og ble ledet av rektor Lise Iversen Kulbrandstad. Kandidaten holdt sin prøveforelesning over oppgitt emne The role of the keystone species concept in ecology and management. Under disputasen fungerte professor Musiani som førsteopponent og professor Storch som andreopponent. Det meldte seg ingen opponenter ex auditorio. Bedømmelseskomiteen godkjente både prøveforelesningen og doktorandens offentlige forsvar av avhandlingen og leverte sin innberetning til programutvalget. Programutvalget for ph.d. i anvendt økologi har behandlet innberetningen og innstiller på bakgrunn av den følgende dokumentasjonen at høgskolestyret kreerer Barbara Zimmermann til philosophiae doctor (ph.d.) i anvendt økologi: Godkjent vitenskapelig avhandling med tittel Predatory behaviour of wolves in Scandinavia Godkjent gjennomført opplæringsdel Godkjent doktorgradsprøve den som besto av: o Prøveforelesning over oppgitt emne The role of the keystone species concept in ecology and management o Offentlig forsvar av avhandlingen med tittel Predatory behaviour of wolves in Scandinavia

64 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /438 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/18 Høgskolestyret Oppnevning av medlemmer til høgskolens skikkethetsnemnd Forslag til vedtak: Følgende personer oppnevnes som medlemmer av høgskolens skikkethetsnemnd med funksjonstid fra til : - Elin Bakke, prodekan utdanning LUNA og studieleder GLU: Leder for høgskolens skikkethetsnemnd og institusjonsansvarlig - Karin Moen, studieleder barnehagelærerutdanning LUNA - Marianne Torp Stensvehagen, instituttleder Institutt for sykepleie og psykisk helse - Kari Elisabeth Dahl, faglig ansvarlig Bachelor i tannpleie - Anders Henriksen, praksislærer Åker barnehage - Janne Moen, fagutviklingssykepleier Ortopedisk avdeling Sykehuset Innlandet - Anne-Beathe Horten, jurist, Fylkesmannen i Hedmark - Studentrepresentant FH (oppnevnes av StorHK) - Studentrepresentant LUNA (oppnevnes av StorHK) Saksframstilling Bakgrunn Høgskolen er, etter lov om universiteter og høyskoler 4-10, pålagt å vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Forhold knyttet til dette er regulert i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av (sist endret ). Forskriften lister alle utdanninger hvor skikkethetsvurdering skal foregå, og for høgskolen gjelder dette følgende utdanninger ved avdelingene LUNA og FH: - Førskolelærerutdanning - Barnehagelærerutdanning - Allmennlærerutdanning - Grunnskolelærerutdanningene - Faglærerutdanning - Praktisk-pedagogisk utdanning - Sykepleierutdanning - Tannpleierutdanning

65 Forskriften stadfester i 6 at en skikkethetsnemnd skal oppnevnes av styret selv og bestå av: - en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon - en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon - to representanter fra praksisfeltet - to faglærere - to studentrepresentanter - en ekstern representant med juridisk embetseksamen Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen med unntak av studentrepresentantene som oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder. Styret skal også oppnevne en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer. Historikk Høgskolestyret oppnevnte i sak 2006/72 en skikkethetsnemnd og institusjonsansvarlig i tråd med forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Nemda hadde funksjonstid frem til Ny nemd med funksjonstid frem til ble oppnevnt på rektors fullmakt i sak RF 2009/4. Nemdas sammensetning har senere blitt justert på rektors fullmakt grunnet stillingsendringer hos sittende medlemmer. Høgskolen har, siden styrevedtak i sak 2006/72, praktisert at medlemmet som er faglig leder for avdeling og dermed leder for nemnda, også er institusjonsansvarlig. Innehaver av dette vervet i forrige periode, instituttleder ved Institutt for sykepleie og psykisk helse Marianne Stensvehagen, har ivaretatt denne funksjonen også etter at perioden for sittende nemnd utløp i Sekretariatsfunksjonen ivaretas av Studie- og forskningsseksjonen. LUNA og FH, som har utdanningene underlagt skikkethetsvurdering, har skikkethetsansvarlige som håndterer saker på avdelingsnivå. Disse gjennomfører veiledningssamtaler med studenter i de sakene hvor det reises spørsmål om skikkethet, og sørger for at studentene får ekstra oppfølging eller veiledes ut av studiet. Det er kun de tilfeller som ikke løses gjennom slike tiltak som meldes til skikkethetsnemnda. Nemnda har kun hatt én sak til behandling i siste periode. I forutgående periode var ingen saker oppe til behandling i nemnda. Vurdering Institusjonsansvarlig i forrige periode var Marianne Torp Stensvehagen, instituttleder ved FH. Det foreslås at dette vervet går til LUNA for kommende periode, ved prodekan utdanning/studieleder GLU Elin Bakke. Skikkethetsansvarlige ved avdelingene foreslås som medlemmer i nemnda; Marianne Torp Stensvehagen ved FH og Karin Moen ved LUNA. Det anses å være en styrke for nemnda at enkeltmedlemmer har innsikt i saker som bringes inn fra avdelingene. Forslag til ekstern representant med juridisk embetseksamen, Anne-Beathe Horten, har allerede sittet i nemnda i to perioder. Studentrepresentanter til ulike verv velges normalt i høstsemesteret. Det foreslås derfor at de to studentrepresentantene til nemnda velges inn i forbindelse med øvrige valg som gjennomføres av StorHk ved semesterstart høst 2014.

66

67 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /265 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/19 Høgskolestyret Virksomhetsrapport per Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per til orientering Saksframstilling Virksomhetsrapport per rapporterer foreløpig status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA-F) og de fire avdelingene. Høgskolen i Hedmark har totalt et positivt resultat per på kr 1,074 mill. Den bevilgningsfinansierte virksomheten har et negativt resultat på kr 0,275 mill. og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten har et positivt resultat på kr 1,348 mill. Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad

68 Virksomhetsrapport per

69 1 Økonomi Virksomhetsrapport per rapporterer foreløpig status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA-F) og de fire avdelingene Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling av regnskap og budsjett for Høgskolen i Hedmark som helhet. Tabell 1.1 ØKONOMIRAPPORT Virksomhetsrapport pr Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) BIDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA-B) OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA-O) SUM HØGSKOLEN I HEDMARK Akkumulert per Mars INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Regnskap og budsjett viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn. Negative avvik vises i rødt med negativt fortegn (avvik vises i absolutte tall). Inntekter inneholder investeringer og avskrivninger. BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter og BOA-O innbefatter kun oppdragsaktiviteten med krav til leveranse. Overskuddet disponeres påfølgende år etter styrevedtak. Andre drifts kostnader (ADK) inneholder ordinære drifts- og reisekostnader, finansinntekter og -kostnader, avregninger mot balansen for utsatt virksomhet og interne transaksjoner (f.eks. refusjon av lønnskostnader fra BOA). Generelle kommentarer HH har totalt et positivt resultat per på kr Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har et negativt resultat på kr 275 og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr Virksomhetsrapporten er endret fra campus betegnelse til avdeling. Avdeling LUNA er avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Campus Hamar Avdeling ØLR er avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Campus Rena Avdeling FH er avdeling for folkehelsefag, Campus Elverum Avdeling AØL er avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Campus Evenstad (inkl. studiested Blæstad) 1

70 Virksomhetsrapport pr Diagram 1.1 Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad Det er i mars måned periodisert inn netto kr i kostnader. Det er i hovedsak påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser og fakturaer. Prognose 2 BFV Prognosen ved året slutt for HH er negativ på kr i forhold til budsjett 2014 (jfr. styresak HS2013/102). Negativ prognose skyldes i hovedsak økte praksiskostnader ved avdeling LUNA og kompetanseoppbygging ved avdeling FH. Avdeling LUNA og FH har i 2014 budsjettert med negativt resultat, dvs. kr og kr 650 (jfr. styresak HS 2013/102). Budsjettert underskudd på kr (kr og kr 650 ) vil sammen med en negativ prognose på kr 1200 gi et merforbruk i 2014 på totalt kr 3 250, som må dekkes av avsatt kapital. Negativ prognose på kr krever at det gjennomføres ulike tiltak på avdeling LUNA. Tiltakene ved avdeling LUNA er på kr 2 600, og prognosen vil forverres med tilsvarende beløp hvis tiltakene ikke gjennomføres. Administrasjonen vil følge opp dette månedlig ved regnskapsavslutninger. Diagram 1.2 Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad Prognose etter gjennomførte tiltak på avdeling LUNA 2 Viser økonomisk utvikling i forhold budsjett 2

71 Virksomhetsrapport pr Se avsnitt for oversikt og beskrivelse av tiltak ved avdeling LUNA. Tabell 1.2 Behov for å bruke av avsatt kapital etter gjennomført tiltak Avdeling LUNA Avdeling ØLR 0 Avdeling FH Avdeling AØL 400 HA-F HH Tall i Negativ fortegn reduserer avsatt kapital Positiv fortegn øker avsatt kapital Avdeling LUNA fikk i styresak HS2013/102 en opsjon på å disponere tidligere opparbeidet BOA-O overskudd (virksomhetskapital), for å dekke negativt avvik i BFV for budsjettår Opsjonen var på kr Avdeling FH vil bruke av oppspart avdelingskapital (note 15 3 ) for å dekke inn negativt resultat i Avdeling LUNA må bruke av virksomhetskapital (note 8 4 ) for å dekke inn negativt resultat i Balansen Avdelingskapital per Avdelingskapital (note 15) er avsetning til ordinær drift, dvs. andel av bevilgninger og midler fra Kunnskapsdepartementet (KD) som ikke er benyttet ved årsavslutning. Tabell 1.3 Avdelingskapital (note 15) Avdelingskapital (note 15*) Avdeling 2013 HA-F LUNA 0 ØLR -866 FH AØL HH Tall i 1 000,- *Foruten prosjektavsetninger 3 Note 15 er avsetninger for fremtidige forpliktelser, og som rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap 4 Note 8 er opptjent virksomhetskapital for nettobudsjetterte virksomheter, og rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap. 3

72 Virksomhetsrapport pr Avdeling LUNA Tabell 1.4 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER AVDELING LUNA Generelle kommentarer BFV Avdeling LUNA har et negativt resultat på BFV per på kr Avvik i lønn og ADK i perioden skyldes i all hovedsak høyere kostnader enn budsjettert til eksterne praksisveiledere (både utbetalt direkte via lønn og mottatte fakturaer fra praksisfeltet). Det er i mars måned periodisert inn netto kr 138 i kostnader. Det er i hovedsak påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser. Ekstra om praksiskostnader Avdelingen har flere typer av lærerutdanningsprogram. Alle programmene har praksis som integrert del av utdanningen. Praksisomfang og oppfølging er forskriftsfestet gjennom nasjonale rammeplaner, og kostnadene for veiledningen gitt av praksisfeltet /praksisskolen /praksisbarnehagen er i stor grad styrt av nasjonal øvingslæreravtale. Ved ny gjennomgang av planlagte praksiskostnader for 2014, ble ulike momenter avdekket: Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM Dobbel utbetaling for barnehagelærerutdanning (BLU og BLUS): 1. studieår høstpraksis 2013 på 3 uker skulle vært kostnadsført i 2013, men var ikke innmeldt i regnskapsavslutningen for Dette utgjør kr som må betales i 2014, og gir 3 praksisperioder til utbetaling i Dette er et unntak for dette regnskapsåret, og vil for senere gi to utbetalingsperioder per år framover. I tillegg ble det i planleggingen for 2014 stipulert for lave lønnskostnader i praksisavtalene. - Analyser viser økte utbetalinger både til barnehager og grunnskoler, på grunn av generell lønnsøkning hos eksterne praksislærere. - Det stilles krav om veiledningskompetanse i avtalen, og svært mange av øvingslærerne i barnehager og grunnskoler har nå denne kompetansen, noe som gir en høyere lønnsplassering for øvingslærere. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er negativ på kr i forhold til budsjett. Dette skyldes, som nevnt over, at det i planleggingsprosessen ikke er tatt tilstrekkelig høyde for lønnsøkning og endring i satsene til praksisfeltet, endring i faktureringsrutinen i barnehagesektoren (fra en gang pr skoleår til to ganger pr år), samt omlegging av praksisomfanget etter at budsjettet ble fastlagt. Avdelingen jobber med ulike tiltak (kr ) for å klare en negativ prognose på kr Avdelingens korrigerende tiltak: For høsten 2014 vil avdelingen organisere flere BLU og BLUS studenter i parpraksis, dvs. at avdelingen reduserer antall praksispartier. Dette vil gi en kostnadsreduksjon. Avdelingen vil argumentere for at 4

73 Virksomhetsrapport pr barnehagene tar imot 2 studenter pr avdeling, spesielt vil man stille dette som krav til alle partnerbarnehagene. En tilsvarende tenkning for praksis pedagogisk utdanning (PPU), med inntil 4 studenter pr parti, vil kunne gi en besparelse. Stillinger vil bli satt i vakanse, der det er mulig. Bruk av vikarer begrenses. Tiltakene vil ikke få økonomisk effekt før til høsten Tabell 1.5 Før gjennomførte tiltak Tiltak praksispl. BLU og BLUS 700 Tiltak praksispl. PPU 400 Tiltak stillinger i vakanse Tiltak begrense vikarer 500 Prognose Planlagt underskudd* Underskudd totalt Tall i 1000,- *jfr. styresak HS2013/102 Avdelingen fikk for 2014 en opsjon på kr til å bruke av tidligere års BOA-O overskudd (virksomhetskapital), jfr. styresak 2013/102, og avdelingen budsjetterte med kr i negativt resultat for Pr var virksomhetskapital (note 8) for avdelingen kr Avdelingen forventer et overskudd i BOA-O for 2014, noe som vil redusere endring i virksomhetskapital Avdeling ØLR Tabell 1.6 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER AVDELING ØLR Generelle kommentarer BFV Avdeling ØLR har et negativt resultat på BFV per på kr 134. Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM Positivt avvik på inntekter skyldes en utsettelse av planlagte investeringer (investeringer er regnskapsført under inntekter, og lavere investeringskostnader enn budsjett gir dermed positivt avvik på inntekter i økonomirapporten). Negativt avvik på lønn skyldes i hovedsak høyere kommisjonskostnader i forbindelse med ansettelse av professorat innen Master i økonomi og ledelse og høyere sensorkostnader enn budsjettert i perioden. Negativt avvik på ADK skyldes i hovedsak høyere kostnader i forbindelse med kjøp av undervisningstjenester enn budsjettert. Det er i mars måned periodisert inn netto kr 238 i inntekter, som skyldes opparbeidet ikke fakturerte inntekter. 5

74 Virksomhetsrapport pr Prognose BFV Avdeling ØLR velger å utsette planlagte investeringer for å dekke negativt avvik og forventer en prognose på BFV på kr 0 ved årets slutt. Dette gjelder f.eks. investeringer i møterom, grupperom og kontorer. Kun strengt nødvendig oppgradering/utskiftning av IT- og AV-teknisk utstyr vil bli gjennomført. På instituttene vil innleiekostnader gjennomgås og ytterlige kutt vurderes Avdeling FH Tabell 1.7 Generelle kommentarer BFV Avdeling FH har et positivt resultat på BFV per på kr 84. Positivt avvik på inntekter skyldes at avdelingen har fått overført ikke budsjetterte inntekter fra Høgskolen i Gjøvik for avlagte studiepoeng 2012 i Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC, et samarbeid mellom HH, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer). Det er i 2014 budsjettert under inntekter en investering på kr 650 som skal finansieres av oppspart avdelingskapital (jfr. HS2013/102). Det vil vises som negativt avvik på ADK og positivt avvik på inntekter fram til investeringen gjennomføres og midlene hentes fra avdelingskapital. Det er i mars måned periodisert inn netto kr 170 i kostnader. Det er i hovedsak påløpte lønnsforpliktelser og fakturaer. Prognose BFV Avdelingen styrer mot en negativ prognose på BFV på kr ved årets slutt. Det kommer som følge av økt andel førstekompetente, kombistillinger med strategiske samarbeidspartnere og ansettelse av to stipendiater innenfor avdelingens ramme utover de to tildelte rekrutteringsstipendiatene. Tabell 1.8 Prognose Planlagt underskudd* 650 Underskudd totalt Tall i 1000,- *jfr. styresak HS2013/102 Et negativt resultat vil sammen med kr 650 dekkes av avdelingens oppsparte avdelingskapital (note 15) som var på kr per

75 Virksomhetsrapport pr Avdeling AØL Tabell 1.9 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER AVDELING AØL Generelle kommentarer BFV Avdeling AØL har et negativt resultat på BFV per på kr 225. Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM Hvorav institutt Blæstad har et positivt resultat på kr 220 og institutt Evenstad har et negativt resultat på kr 445. Det negative resultatet ved institutt Evenstad skyldes i stor grad manglende refusjoner for eksternfinansiert aktivitet, samt eksternt kjøp av tjenester i forbindelse med EU-søknader. Grunnen til det positive avviket ved institutt Blæstad er at de har solgt gårdsutstyr og fått refundert lønnsmidler fra ekstern aktivitet. Det er i mars måned periodisert inn netto kr 964 i kostnader. Periodiseringene består i hovedsak av påløpte driftskostnader og lønnsforpliktelser. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er positivt på kr 400, og det skyldes forventet økte lønnsrefusjoner fra eksterne prosjekter Høgskoleadministrasjonen (HA-F) Tabell 2.0 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik HØGSKOLEADMINISTRASJONEN INKL IT OG BIBLIOTEK Generelle kommentarer BFV HA-F har et positivt resultat per på kr Akkumulert per Mars INNTEKTER LØNN ADK SUM Resultatet skyldes i hovedsak endringer i faktureringstidspunkter hos leverandører og forskyvning i aktivitet i forhold til budsjett. Det er i mars periodisert inn netto kr i kostnader. Dette er i hovedsak påløpte, kjente kostnader per Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er kr

76 Virksomhetsrapport pr Høgskolen i Hedmark ligger under sektorsnittet når det gjelder avsatt kapital i note 15. I tillegg bruker flere avdelinger av oppstart kapital, og det er derfor viktig at HA-F går med overskudd i 2014 og bidrar til opprettholdelse av avsetninger i HH. 2 Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) pr. avdeling 2.1 Resultat på BOA-O og virksomhetskapital Akkumulerte økonomiske resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet (BOA-O) er virksomhetskapital (note 8). Den oppdragsfinansierte aktiviteten skal være fullfinansiert fra oppdragsgiver, og høgskolen skal gå med overskudd for denne delen av virksomheten. Prosjekter kan gå over flere år, og gir økonomisk resultat først det året prosjektet avsluttes. Det gjør at resultat fra oppdragsfinansiert aktivitet kan ha store svingninger fra år til år. Virksomhetskapitalen kan for eksempel benyttes til drift, investeringer eller strategiske tiltak, og er således viktig for høgskolen siden den gir mulighet til å bygge opp og anvende kapital til å nå strategiske mål. Virksomhetskapitalen disponeres av høgskolen ved styrevedtak, og et eventuelt behov for å disponere dette vil bli fremlagt for styret når regnskapet er godkjent av styret og Riksrevisjon. Tabell 2.1 Virksomhetskapital per Virksomhetskapital (note 8)* Avdeling 2013 LUNA ØLR FH AØL 168 HH Tall i 1 000,- * foruten bunden virksomhetskapital (aksjer) 2.2 Avdeling LUNA Tabell 2.2 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING LUNA BOA-O AVDELING LUNA Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

77 Virksomhetsrapport pr Resultatet for BOA-O per ved avdeling LUNA er positivt med kr 160. Avdelingen er nå i full gang med levering på pulje 1 Ungdomstrinnsatsningen, samt til barnehagene i Oslo. Det er også høy aktivitet i de andre prosjektene i porteføljen. Avdelingen har avsluttet 3 oppdragsprosjekter i første kvartal. Det er også avsluttet 5 bidragsprosjekter. 2.3 Avdeling ØLR Tabell 2.3 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING ØLR BOA-O AVDELING ØLR Resultatet for BOA-O per ved avdeling ØLR er positivt med kr Det er i perioden avsluttet 32 oppdragsprosjekter. I all hovedsak er dette oppdragsprosjekter med salg av enkeltstående moduler innen Lederutdanning helse og omsorg til kommuner over hele landet. Periodens overskudd består i all hovedsak fra disse oppdragene i tillegg til bachelor-emner i risikostyring til Forsvaret. Det er i perioden avsluttet 2 bidragsprosjekt. 2.4 Avdeling FH Tabell 2.4 ØKONOMIRAPPORT Resultatet for BOA-O per ved avdeling FH er negativt med kr 47. Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING FH BOA-O AVDELING FH Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Det er i perioden avsluttet 5 oppdragsprosjekter og underskuddet består i all hovedsak fra prosjektene «Motiverende intervju» og «Fagkonferanse mat og helse». 9

78 Virksomhetsrapport pr Prosjektet «Motiverende intervju» var et pilotprosjekt (gjennomføring av studie, 10 stp.), her deltok betydelig færre studenter enn forventet. Prosjektet «Fagkonferanse mat og helse» var et arrangement med færre deltakere og høyere lønnskostnader til foredragsholdere enn forventet. Det er også avsluttet 3 bidragsprosjekter i perioden, bl.a. de etablerte prosjektene «En region i bevegelse» og «Terningen Nettverk» som begge videreføres med nye prosjektnumre i ny prosjektperiode på henholdsvis to og tre år. 2.5 Avdeling AØL Tabell 2.5 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING AØL BOA-O AVDELING AØL Resultatet for BOA-O per ved avdeling AØL er kr 0. Det er ikke ferdigstilt noen oppdragsprosjekter hittil i år. Det er avsluttet 5 bidragsprosjekter i første kvartal. Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

79 Virksomhetsrapport pr Personal 3.1 Årsverk og kompetanse Diagram 3.1 Årsverk Antall årsverk i mars var ca Dette er 6 årsverk mindre enn det som var budsjettert. Antall årsverk har hatt en liten økning siden telletidspunktet , men dette er en planlagt økning som er innlemmet i budsjettet. For de resterende månedene i 2014 er det budsjettert med et snitt på ca. 522 årsverk. Økningen i HA-F skyldes at driftsoperatørene fra er organisatorisk underlagt Enhet for eiendom og innkjøp. Tabell 3.1 Antall årsverk professorer (ekskl. professor II) Avd/år Avdeling LUNA 5,1 7,5 9,4 11,4 14,0 14,0 14,0 14,0 Avdeling ØLR 1,4 1,5 1,5 2,0 3,5 4,5 4,5 4,5 Avdeling FH 2,4 2,8 1,8 3,0 7,2 7,7 6,7 6,7 Avdeling AØL 4,2 5,2 5,2 5,8 5,0 4,2 4,2 4,5 HH 14,1 18,0 18,9 23,2 30,7 31,4 30,4 30,7 Antall årsverk i professorstilling er uendret siden telletidspunktet for DBH-rapporteringen

80 Tabell 3.2 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger 5 Virksomhetsrapport pr Avd/år Avdeling LUNA 46,0 % 55,0 % 50,0 % 52,0 % 52,0 % 54,1 % 54,0 % 54,0 % Avdeling ØLR 51,0 % 53,0 % 52,4 % 52,0 % 51,2 % 53,0 % 53,0 % 53,4 % Avdeling FH 23,0 % 25,0 % 21,5 % 24,0 % 26,8 % 28,9 % 28,2 % 28,2 % Avdeling AØL 69,0 % 59,0 % 60,5 % 60,0 % 66,0 % 64,6 % 65,9 % 67,2 % HH 42,0 % 46,0 % 43,1 % 45,0 % 45,2 % 46,6 % 46,6 % 46,8 % Andelen ansatte med førstestilling har hatt en økning på 1,6 prosentpoeng siden , og høgskolen nærmer seg nå ambisjonsnivået for andelen førstekompetente for 2014 som er satt til 47 %. Siden dette tallet er et forholdstall er det viktig å være oppmerksom på at dette vil kunne påvirkes av kompetansenivået på de som tilsettes etter vårens rekrutteringsprosesser. Høgskolen har imidlertid en høy bevissthet rundt kompetansesammensetning, og vil arbeide målrettet for å øke andelen førstestillinger i tråd med ambisjonsnivået Det er fortsatt flere som er aktive i et kvalifiseringsløp, og flere er i prosess for å få vurdert sine doktorgradsarbeider eller er i sluttfasen før levering. Høgskolen vil fortsatt ha fokus på å utvikle og sikre robusthet i fagmiljøene, en satsning som også tydeliggjøres i høgskolens virksomhetsplaner. Dette omfatter både jevnlig oppfølging av kompetansenivå og behov ved den enkelte avdeling/fagmiljø og målrettet kompetanseplanlegging og rekruttering. I arbeidet med langtidsbudsjett inngår også vurderinger av risiko og sårbarhet knyttet til kompetanse- og alderssammensetning. 3.2 Sykefravær Høgskolen har hatt en positiv utvikling i sykefraværet gjennom 2013 med et samlet resultat på 3,22 %, og har i 1. kvartal 2014 hatt en ytterligere nedgang til 2,91 %. Diagram 3.2 Sykefravær i % pr. kvartal 5 Stipendiater er ikke inkludert i denne beregningen. 12

TAK OPPT PRIL 23.AP 26 %

TAK OPPT PRIL 23.AP 26 % NASJONALT OPPT TAK søkertall l pr april 20122 SPERREFRIST TIL: 23.AP PRIL 1000 Søkingen til høyere utdanning går opp med 6,66 %. Høgskolens i Hedmarks økning er på hele 26 % 2 Innhold NASJONALE TALL...

Detaljer

NASJONALT OPPTAK. søkertall pr 15. april 2011 SPERREFRIST TIL: 27. APRIL 1300

NASJONALT OPPTAK. søkertall pr 15. april 2011 SPERREFRIST TIL: 27. APRIL 1300 NASJONALT OPPTAK søkertall pr 15. april 2011 SPERREFRIST TIL: 27. APRIL 1300 2 Innhold NASJONALE TALL... 4 Nasjonal endring i søkerinteresse fordelt på fag- og utdanningsområde 2011... 5 Høgskoler og universitet

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2015 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2014 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2011

STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2011 STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2011 Høgskolen har pr 16. juli 2 069 søkere i det lokale opptaket (tilsvarende tall i fjor var 1 815). Dette er det høyeste søkertallet høgskolen har hatt i det lokale

Detaljer

LOKALT OPPTAK 2011. Søkertall pr 1. mars

LOKALT OPPTAK 2011. Søkertall pr 1. mars LOKALT OPPTAK 2011 Søkertall pr 1. mars Gode tall! Høgskolen har en økning på 22,5 % (248 primærsøkere) fra 2010 til 2011 til studier i det lokale opptaket Høgskolen har de siste årene hatt en jevn økning

Detaljer

Søkerstatistikk 2013

Søkerstatistikk 2013 Søkerstatistikk 2 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

Høgskolen i Hedmark STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2010 TALLENE HAR IKKE SPERREFRIST

Høgskolen i Hedmark STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2010 TALLENE HAR IKKE SPERREFRIST Høgskolen i Hedmark STATUS LOKALT OPPTAK, PR 16. JULI 2010 TALLENE HAR IKKE SPERREFRIST Høgskolen har pr 16. juli 1 815 søkere i det lokale opptaket. Det er sendt ut tilbud om studieplass til 1 245 søkere

Detaljer

Søkerstatistikk 2011. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no

Søkerstatistikk 2011. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no Samordna opptak 2. mai 2013 postmottak@samordnaopptak.no 1 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget

Detaljer

Innkalling. Innkalling til styremøte 29. august 2012. Vår ref.: 2012/218

Innkalling. Innkalling til styremøte 29. august 2012. Vår ref.: 2012/218 Innkalling Innkalling til styremøte 29. august 2012 Vår ref.: 2012/218 Til: Ingrid Sønsteby Dahl, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren,

Detaljer

INNLEDNING... 4 1.0 Totale opptakstall 2014 NOM+LOK... 5

INNLEDNING... 4 1.0 Totale opptakstall 2014 NOM+LOK... 5 Innholdsfortegnelse: INNLEDNING... 4 1.0 Totale opptakstall 2014 NOM+LOK... 5 1.1 Hvor kommer høgskolens søkere fra?... 7 1.2 Søkernes aldersprofil... 9 1.3 Kjønnsfordeling... 9 1.4 Høy andel realkompetansesøkere...

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler 2 Innhold 1 Innledning... 4 Datagrunnlaget for statistikken... 4 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Oppgang i antall søkere... 6 2.2 Søknader

Detaljer

Søkerstatistikk 2010. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no

Søkerstatistikk 2010. Samordna opptak www.samordnaopptak.no 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no Søkerstatistikk Samordna opptak 20. februar 2012 postmottak@samordnaopptak.no Søkerstatistikk 1 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram

Detaljer

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 02.05.13 S-sak 32/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2013/674 SØKERTALL 2013 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser

Detaljer

Det er registrert snaut førstevalgsøkere til vel studieplasser innen sykepleierutdanningen.

Det er registrert snaut førstevalgsøkere til vel studieplasser innen sykepleierutdanningen. Pressemelding Nr.: 47 Dato: 19.04. Søkertall i høyere utdanning: Flere velger helsefag Søkningen til helse- og sosialfag øker med over 13 prosent sammenliknet med i fjor. Det viser søkertallene fra Samordna

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2005. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

SØKERSTATISTIKK 2005. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Samordna opptak Søkerstatistikk 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Nøkkeltall... 5 2.1 Forsatt øking i antall søkere....

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012. Møtet ble 27. februar holdt i klasserom 104, Biohus på Campus Hamar. Der ble sakene HS 2012/7 til 2012/13 behandlet. Møtet ble 28.

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1.

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1. Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.11.2011 2010/507 Saksnr Møte Møtedato Høgskolestyret Studieprogram for studieåret 2012 2013 Forslag til vedtak: Saksframstilling 1. De 25 strategiske studieplassene høgskolen

Detaljer

Søkerstatistikk2000. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Søkerstatistikk2000. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Søkerstatistikk20 Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Datagrunnlaget for statistikken... 4 2 Nøkkeltall... 5 2.1 Stabile søkertall -

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)

Detaljer

Søkerstatistikk 1997

Søkerstatistikk 1997 Søkerstatistikk 1997 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Datagrunnlaget for statistikken... 4 1.2 Spesielle trekk ved 1997... 5 1.3 Spesielle trekk ved 1996... 5 1.4 Spesielle trekk ved 1995... 5

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren, Maren

Detaljer

OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK

OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK Oversikten er sortert alfabetisk på studienavn Studie februar 2012 GSK = generell studiekompetanse REA = realkompetanse 1402 Anestesi

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Info-ansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes

Info-ansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes Universitetet i Stavanger Styret US 38/13 Orientering om søkertall for UiS 2013 ephortesak: 2011/3095 Møtedag: 13.06.2013 Saksansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes Info-ansvarlig:

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 27.10.11 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2011/836 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene for studieåret 2014-15. Tallene viser at

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Møtebok: Høgskolestyret (12.11.2015) Høgskolestyret. Dato: 12.11.2015. Terningen arena. Notat:

Møtebok: Høgskolestyret (12.11.2015) Høgskolestyret. Dato: 12.11.2015. Terningen arena. Notat: Møtebok: Høgskolestyret (12.11.2015) Høgskolestyret Dato: 12.11.2015 Sted: Terningen arena Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 65/15 Tildeling av graden philosophiae

Detaljer

DEL 1 NASJONALE TALL, NOM-OPPTAKET... 7 1.0 Nasjonale søkertall... 7

DEL 1 NASJONALE TALL, NOM-OPPTAKET... 7 1.0 Nasjonale søkertall... 7 OPPTAKSRAPPORT 2012 DEL 1 NASJONALE TALL, NOM-OPPTAKET... 7 1.0 Nasjonale søkertall... 7 1.1 Søkerutvikling antall søkere til høgere utdanning... 8 1.2 Endring i antall studier... 10 1.3 Kjønnsfordeling,

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Terningen Arena 10. november 2011. Møtet ble holdt i klasserom 8.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Terningen Arena 10. november 2011. Møtet ble holdt i klasserom 8. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Terningen Arena 10. november 2011. Møtet ble holdt i klasserom 8. Til stede : Gerd Wikan, Line M. Rustad, Mette Løhren, Torstein Storaas, Atle Hauge, Tormod

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret

HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret 15. november 2012 Protokoll Protokoll fra s møte 15. november 2012. Møtet ble holdt i rom 114, Biohus på Campus Hamar. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren,

Detaljer

157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler

157 2 424 12 973 15 554 859,67 1 756,48 15 127,88 17 744,03 793,43 1 514,44 9 828,22 12 136,10 Statlige høyskoler Antall publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng (gammel utregning) Institusjonskategori INSTITUSJONSNRINSTITUSJON Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel Monografi Antologi Artikkel

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK

OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK OPPTAKSKRAV VIDEREUTDANNING OG MASTERSTUDIER VED HØGSKOLEN I HEDMARK februar 2010 Oversikten er sortert alfabetisk på studienavn Studie GSK = generell studiekompetanse REA = realkompetanse 1402 Anestesi

Detaljer

Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi.

Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi. US 80/2015 Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi. Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør, administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Ole-Jørgen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger.

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger. Universiteter og høgskoler iflg. liste Deres ref.: Vår ref.: 2015/1059 VAM000/300 Dato: 12.05.2015 Utlysning av Norgesuniversitetets prosjektmidler 2016 Norgesuniversitetet lyser med dette ut prosjektmidler

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Skolefaglig dag i Hedmark. Dialogmøtet med kunnskapsminister Kristin Halvorsen, 22.5.2012 v/ rektor Lise Iversen Kulbrandstad,

Detaljer

Høyere utdanning 2012. Hovedtrekk fra tilstandsrapporten

Høyere utdanning 2012. Hovedtrekk fra tilstandsrapporten Hovedtrekk fra tilstandsrapporten Innhold Forord... 3 Hvor vil studentene?... 4 Mitt møte med...... 6 Hvor mange vil bli lærere?... 8 Hvor lykkes studentene?... 10 Studenter med innvandrerbakgrunn... 13

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Hans J. Berntsen, HiT Marit Vartdal Engeset, HVO Jan Johansen, KHiO Anne-Lise Lande, USIT Geir Vangen, USIT Kathy Foss Haugen, USIT Aune Moe, USIT

Hans J. Berntsen, HiT Marit Vartdal Engeset, HVO Jan Johansen, KHiO Anne-Lise Lande, USIT Geir Vangen, USIT Kathy Foss Haugen, USIT Aune Moe, USIT Felles studentsystem Telefon: 22852738 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no FS-12-121 Innkalling Møte

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Adresse (opptak) Webadresse, e-post og kontaktperson 8049 Bodø www.hibo.no/ service@hibo.no Rodahl Stein, stein.rodahl@hibo. no

Adresse (opptak) Webadresse, e-post og kontaktperson 8049 Bodø www.hibo.no/ service@hibo.no Rodahl Stein, stein.rodahl@hibo. no Sted Navn Telefon Telefaks HBO Bodø Tlf: 75517200 / 75517699 Fax: 75517845 Adresse (opptak) Webadresse, e-post og kontaktperson 8049 Bodø www.hibo.no/ service@hibo.no Rodahl Stein, stein.rodahl@hibo. no

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Brukerdokumentasjon Cristin Web Service Versjon 1.0

Brukerdokumentasjon Cristin Web Service Versjon 1.0 Brukerdokumentasjon Cristin Web Service Versjon 1.0 Innledning Tjenesten er designet etter en RPC 1 modell over HTTP. Hver tjeneste er en funksjon som kjøres vha. GET og som tar parametere i form av query

Detaljer

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 30. januar 2012

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 30. januar 2012 Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no Referat Årsmøte i Samarbeidstiltaket

Detaljer

Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Nøkkeltall... 4 2.1 Øking i antall søkere.... 4 2.2 Søknader fordelt på prioritet... 5 2.3 Andel kvalifiserte

Detaljer

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Vedlegg 2 Studieportefølge ved HiT fordelt etter fagområder. For studier markert med * ble det i styresak 103/10 ikke gjort noe vedtak om antall studieer. INFORMATIKK, ØKOI OG ADMINISTRASJON Økonomi og

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar foreløpige søkertall for 2014 til orientering.

Høgskolen i Telemark. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar foreløpige søkertall for 2014 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 18.06.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER OG SØKERTALL 2014 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Nasjonal opptak, forklaring 3 Lokalt opptak, forklaring 3. Nasjonale søker- og opptakstall 4. Høgskolens søkertall (NOM) 7

Nasjonal opptak, forklaring 3 Lokalt opptak, forklaring 3. Nasjonale søker- og opptakstall 4. Høgskolens søkertall (NOM) 7 OPPTAKSRAPPORT 2007 Innhold side Nasjonal opptak, forklaring 3 Lokalt opptak, forklaring 3 Nasjonale søker- og opptakstall 4 Høgskolens søkertall (NOM) 7 Kommentarer til den enkelte avdeling 10 Høgskolens

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 11.06.14

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 11.06.14 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 11.06.14 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-14/14 Rektor orienterer Utdanningsrelaterte saker Gründerstipend 2014 For 11. gang ble HiST

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett

SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett 31 20 400 Idehistorie 7 4 11 481 Historiske fag, bachelor

Detaljer

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4 Nøkkeltall 2011, Kilde: DBH STUDENTER Antall studenter (totalt) høst 2011 Antall studenter (egenfinansierte) høst 2011 Antall heltidsekvivalenter totalt, høst 2011 Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte,

Detaljer

Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 2007, tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 2007, tall fra Samordna opptak (SO) Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 20, tall fra Samordna opptak (SO) Generelt om søkningen til høyere utdanning i år Samordna opptak (SO) har i april 20 registrert cirka 92 500 søkere til

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 65/15 Orientering om søkertall for UiS 2015 Saksnr: 15/03781-1 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag:

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

REALKOMPETANSE VED OPPTAK TIL MASTERSTUDIER VED HH

REALKOMPETANSE VED OPPTAK TIL MASTERSTUDIER VED HH REALKOMPETANSE VED OPPTAK TIL MASTERSTUDIER VED HH Bestemmelsene om realkompetanse som grunnlag for opptak til masterstudier er forskriftsfestet i kap 4 i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning Kapitteltittel 4Voksne i høyere utdanning De fleste som tar høyere utdanning, gjør dette relativt raskt etter videregående opplæring. Men det er også mange voksne som tar høyere utdanning etter et avbrudd

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 45/15 Orientering om Meld. St. 28 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Saksnr: 15/02673-1

Detaljer

Arbeidsutvalget Protokoll fra møte

Arbeidsutvalget Protokoll fra møte Arbeidsutvalget Protokoll fra møte Møte AU01-15/16 Dato/tid 02.07.2015 12:30 Protokollfører Helga Aalberg Skau (Sekretariatet) Arkiv Sak 15/84, journalpost 2015001724 Tilstede: Therese Eia Lerøen, Synne

Detaljer

Universitetet i Agder - Søkertall 15. april 2015

Universitetet i Agder - Søkertall 15. april 2015 HelseIdrettSamordna Bac Ernæring, mat og kultur 180 0864 10 16 69 75 Folkehelsearbeid 180 0203 24 24 66 48 Idrett 180 0440 20 20 79 84 Sykepleie, Grm 180 0052 115 105 206 264 Sykepleie, Krs 180 0050 130

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 9 8 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning -

Detaljer

Studentopptaket 2012. Opptak til BA- og MA programmene PPU studiet og Skapende kuratorpraksis. Opptaksrapport 2012 side 1

Studentopptaket 2012. Opptak til BA- og MA programmene PPU studiet og Skapende kuratorpraksis. Opptaksrapport 2012 side 1 Studentopptaket 12 Opptak til BA- og MA programmene PPU studiet og Skapende kuratorpraksis Opptaksrapport 12 side 1 Innhold Studentopptaket 12... 1 Innhold... 2 Innledning og sammendrag... 3 Søkertall

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 43/14 Orientering om søkertall 2014 ephortesak: 2011/3095 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 S-sak 43/12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser

Detaljer

i høyere utdanning 2010

i høyere utdanning 2010 3Voksne i høyere utdanning 2010 Andelen høyt utdannet arbeidskraft i Norge har økt betydelig de siste tiårene. På 1990-tallet økte utdanningskapasiteten på videregående og høyere nivå kraftig, samtidig

Detaljer