Søkerstatistikk 2012

Transkript

1 Søkerstatistikk

2 2 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i det samordnede opptaket. For en oversikt over lærestedene, se side 26. Dataene er samlet inn fram til mars Samordning av opptaket til høyere grunnutdanning innenfor den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i universitet, offentlige høgskoler, de fleste vitenskapelige høgskoler og mange private høgskoler. Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole og utdanning i Forsvaret er blant de offentlige høgskolene som ikke var med i det samordna opptaket. Disse er heller ikke representert i søkerstatistikken. Av de private høgskolene er BI den største som ikke er med. Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerte i august, og heter nå Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA. HiOA hadde sitt første felles opptak i det samordnede opptaket i. I denne rapporten presenterer vi en del hovedtrekk ved opptaket, og sammenligner med tidligere år der det er naturlig.

3 Sluttstatistikk for opptaket 3 Innhold Sluttstatistikk for opptaket Datagrunnlag for statistikken Nøkkeltall... 6 Tabell 1. Nøkkeltall for opptakene fordelt på prioritet... 8 Tabell 2 fordelt etter prioritet Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Kjønnsfordeling Tabell 3. Kjønnsfordeling Aldersfordeling Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder. Utdanningsområder/-typer Utdanningsområder/-typer Tabell 5. Endring i søking til utdanningsområder Tabell 6. Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag Tabell 7. Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene Tabell 8. Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag Utdanningsområder/-typer og kjønn Tabell 9. Endring i søking til utdanningsområder fordelt på kjønn Tabell 10. Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag fordelt på kjønn Tabell 11. Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene fordelt på kjønn Tabell 12. Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag fordelt på kjønn

4 4 5 Geografisk fordeling Hjemstedsfylke Tabell 13. Søkers hjemstedsfylke Tabell 14. møtt, fra fylke til lærested (Akershus - Oppland) Tabell 15. møtt, fra fylke til lærested (Oslo Østfold) Lærestedsfylke Tabell 16. Søking fordelt på lærestedsfylke Lærested Tabell 17. Antall søkere til hvert lærested Realkompetanse Realkompetanse: alder og kjønn Tabell 18. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Tabell 19. Realkompetanse: utdanningsområder Tabell 20. Realkompetanse: utdanningstyper innen helsefag Tabell 21. Realkompetanse: utdanningstyper innen lærerutdanningene Tabell 22. Realkompetanse: utdanningstyper innen teknologiske fag Læresteder i det samordna opptaket... 26

5 1 Datagrunnlag for statistikken 5 1 Datagrunnlag for statistikken Samordna opptak foretar selv all registrering av søkere i det samordnede opptaket og står for kjøringen av opptakene. Dette gir et statistisk grunnlag som gjør det mulig å følge hele opptaket, fra registreringen av søknadene, til etterfyllinger etter semesterstart og endelig møttregistrering ved lærestedene. Noen punkter er viktige for å tolke dataene: I statistikker basert på lærestedsfylke inngår noen institusjoner som har spredt undervisningen på flere fylker, men fylkestilhørighet bestemmes av den geografiske beliggenheten til lærestedets fellesadministrasjon. Unntak er blant annet Politihøgskolen, hvor hvert studium er knyttet til undervisningsfylket. En søkers hjemstedsfylke baserer seg på data fra det sentrale folkeregisteret. Der dette ikke finnes tar vi utgangspunkt i den adressen søker selv har oppgitt. For høyskoleingeniørutdanningene inngår ikke søkere som er tatt opp via 3- semesterordningen eller Y-veien, som er opptak utenom det samordna opptaket. Møtt-tall omfatter ikke de som har fått utsatt studiestart til Med «Kvalifiserte søkere» menes søkere som både har søkt og er kvalifisert til minst ett studium han/hun har søkt. Med menes det søknadsalternativet en søker har ført opp som førsteprioritet på søknaden. Med mindre annet er nevnt inkluderer tne i statistikkene også søkere til Restetorget.

6 Nøkkeltall 6 2 Nøkkeltall Tabell 1 gjengir hovedtne for opptaket, sammenlignet med tilsvarende tall for (Personer) Søknadsalternativer Søknadsalt. per person 5,21 5,23 5,22 5,42 5,42 5,40 Realkompetansesøkere Kvalifiserte søkere m/tilbud Utsendte tilbud Kvalifiserte søkere u/tilbud møtt Tabell 1. Nøkkeltall for opptakene Antall søkere I hadde Samordna opptak det høyeste antall søkere i historien, med en oppgang i antall søkere på 6,3 % fra til. Økningen i antall søkere vi har sett siden årtusenskiftet fortsetter Figur Datagrunnlaget er ikke det samme gjennom hele perioden. F.eks. var søkere til halvårsenheter i lærerutdanningen inkludert i årene og søkere til BI var inkludert Disse utgjorde hhv. ca og 3500 personer, der noen imidlertid også søkte andre

7 2 Nøkkeltall 7 studier i det samordnede opptaket i tillegg. Totalt sett er søkertoppen på midten av 1990-tt noe overdrevet i forhold til søkertne f.o.m Opp- og nedgang i søkertall skyldes flere faktorer: varierende ungdomskull, endring i studietilbøyelighet og situasjonen på arbeidsmarkedet kvalifisert Planlagte studieplasser møtt Realkompetanse Figur 2. Utvalgte nøkkeltall 2002 Andelen kvalifiserte søkere (personer som har søkt, sendt inn dokumentasjon og er kvalifisert til minst ett studium) holdt seg relativt stabilt i underkant av 75 % fram til De tre siste årene har den prosentvise andelen kvalifiserte søkere vært noe høyere på rundt 82 % både i 2010, og (82,5 % i 2010, 82,8 % i og 82,1 % i ). Hovedgrunnen til økningen er overgangen til automatisk bruk av elektroniske vitnemål fra den Nasjonale Vitnemålsbasen (NVB) i Andel søkere som er registrert som møtt til studiestart av det totale antall søkere har sunket noe fra 46,2 % i til 44,8 % i. Det samlede antt planlagte studieplasser i det samordnede opptaket har vært svakt stigende de siste årene; 2007: plasser, 2008: , 2009: , 2010: , : og : planlagte studieplasser. Utnyttelsen av studiekapasiteten ligger stabilt på et høyt nivå; søkere møtte til planlagte studieplasser i (102,3 %).

8 2 Nøkkeltall 8 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Realkompetansesøkere, prosent av søkere i alt 1,0 0,5 0, Figur 3. Realkompetansesøkere, prosent av søkere i alt Antall søkere som blir behandlet på bakgrunn av realkompetanse har vært svakt synkende siden ordningen ble innført i De siste årene har imidlertid det prosentvise antt realkompetansesøkere stabilisert seg på ca. 2,5 % av det totale antt søkere. 2.2 fordelt på prioritet Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. I fikk 52,5 % av søkerne med tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 68,4 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Tilsvarende tall for var 50,7 % og 67,4 %. Prioritet Alle Tillegg Prosent ,1 15,6 13,7 11,6 9,7 8,0 6,7 13,7 3,1 Tilbud Prosent ,5 14,1 7,5 4,5 2,9 2,0 1,2 1,5 13,8 Møtt Prosent ,4 12,3 5,4 3,0 1,6 1,0 0,5 0,6 7,2 Tabell 2 fordelt etter prioritet I var det søknadsalternativer på Restetorget, mot i. Nedgangen kan skyldes at vi i annonserte restetorgplasser en dag tidligere enn i. Søkerne fikk dermed 1 Gjelder bl.a. nye søkere gjennom Restetorget. 2 Samsvarer ikke med tabell 1, fordi disse tne er summert på studiumnivå, ikke personnivå.

9 2 Nøkkeltall 9 en dag til å forberede søknaden sin på Restetorget, og kunne gjøre mer gjennomtenkte valg. Antall søkere møtt med studieplass via Restetorget sank også noe, fra i til i. 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass I fikk av de kvalifiserte søkerne (88,5 %) ett eller flere tilbud på sine studieønsker. Til sammenligning fikk 88,2 % av de kvalifiserte søkerne minst ett tilbud i kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass i, mot i. Dette inkluderer de som har trukket seg fra søkeprosessen etter at de ble kvalifisert for studiene de søkte. Antt søkere med en reell søknad, men som ikke fikk tilbud, er derfor lavere med henholdsvis i og i. med tilbud per opptak Hovedopptak Suppleringsopptak Etterfylling Restetorg Figur 3. Tilbud og møtt fordelt på opptakene Forklaring til tabell 3: Hovedopptaket er klart ca. 20. juli. I slutten av juli, etter at fristen for å svare på hovedopptaket har utløpt, foretas et såkalt suppleringsopptak. Det omfatter i hovedsak studier som har søkere på venteliste, og der nei-svar i hovedopptaket har frigjort nye studieplasser. Disse opptakene fortsetter gjennom august og et stykke ut i september, men med noen andre regler, under navnet "etterfyllingsopptak". Restetorgopptak foretas fra slutten av juli og et stykke ut i september. De omfatter studier som ikke har søkere på venteliste og der det er åpnet for at nye søkere kan melde seg.det ble sendt ut tilbud til søkere i hovedopptaket, mot i. Utenom hovedopptaket ble det i gitt tilbud i det nasjonale suppleringsopptaket og tilbud i etterfyllingsopptakene. Det ble gitt tilbud på Restetorget. Totalt ble det i gitt tilbud utenom hovedopptaket, mot i.

10 2 Nøkkeltall 10 Prosent tilbud gitt i hovedopptaket av tilbud gitt totalt 99,0 97,0 95,0 93,0 91,0 89,0 87,0 85, Figur 4. Prosentandel tilbud gitt i hovedopptakene 2004 Prosentandelen søkere som får tilbud i hovedopptaket av det totale antall søkere med tilbud, har holdt seg stabilt på ca. 92 % de siste årene kvalifiserte søkere sto uten tilbud rett etter årets hovedopptak, mot i. 2.4 Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Antall søknadsalternativer per person har ligget mellom 4,5 og 5,4 de siste 12 årene. I hadde hver søker i snitt 5,4 søknadsalternativer. Søknadsalternativer per søker 6,00 5,80 5,60 5,40 5,20 5,00 4,80 4,60 4,40 4,20 4,00 Alternativer per søker Figur 5. Søknadsalternativ per søker 1999

11 3 Aldersfordeling Kjønnsfordeling I, som i, er prosentandelen kvinner som har søkt opptak 59,2. Andelen kvinner med tilbud om studieplass er 60,1 %, en liten nedgang fra 60,3 % i. Av kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass var kvinneandelen 57,5 % i, mot 58,1 % i. Kvinne Mann % kvinner Kvinne Mann % kvinner Antall søkere , ,2 Antall kvalifiserte søkere , ,1 Antall søkere med tilbud , ,4 Antall kvalifiserte søker uten tilbud , ,5 Antall søkere møtt , ,7 Tabell 3. Kjønnsfordeling 3 Aldersfordeling Figur 8 viser søkingen for ulike alderstrinn. Vi finner søkere i hele aldersspekteret, men tyngdepunktet av søkerne er mellom 19 og 24 år < >50 Figur 6. fordelt etter alder Fra 2000 til i dag har det vært en gradvis økning av andelen søkere i aldersgruppen år. Se figur 7 under.

12 3 Aldersfordeling Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder Tabell 4 viser søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte søkere, antall søkere med tilbud og antall møtte søkere. Alder kvalifisert tilbud møtt Prosent av søkere i alderstrinnet Prosent tilbud av søkere Prosent tilbud av kvalifiserte Prosent møtt av tilbud < ,2 0,1 90,7 45, ,5 14,1 91,3 55, ,1 14,8 91,4 66, ,5 10,7 89,4 65, ,1 7,5 85,8 61, ,8 5,8 87,2 61, ,9 4,2 86,3 58, ,5 3,1 85,8 56, ,7 2,5 86,1 58, ,0 2,1 87,2 57, ,4 1,6 85,6 58, ,0 1,3 86,1 58, ,8 1,1 84,5 59, ,5 0,9 86,3 59, ,4 0,7 85,0 66, ,2 0,7 85,9 65, ,1 0,6 85,4 67, ,9 0,6 87,9 63, ,8 0,5 87,5 67, ,8 0,5 88,1 65, ,8 0,4 87,4 66, ,7 0,4 87,9 65, ,7 0,4 86,6 71, ,7 0,4 83,3 65, ,6 0,3 81,8 62, ,5 0,3 86,7 61, ,5 0,2 83,5 63, ,4 0,2 86,6 63, ,4 0,2 85,7 63, ,3 0,2 83,7 63, ,3 0,2 82,9 64, ,2 0,1 88,1 63,8 > ,1 0,6 87,7 66,5 I alt ,0 72,7 88,5 61,6 Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder. Utdanningsområder/-typer.

13 4. Utdanningsområder/-typer Utdanningsområder/-typer Tabell 5 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene. Vi ser at det er størst prosentvis oppgang i søkere til «Teknologi, ingeniørfag og arkitektur» og «Hotell- og reiselivsfag». Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Vi har delt opp de største utdanningsområdene, helsefag, lærerutdanninger og teknologiske fag, i utdanningstyper. Se tabell 6-9. Utdanningsområde Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Førstevalg pr plass Førstevalg pr plass Endring søkere. - (%) Estetiske fag, ,1 2-10,0 kunst- og musikkfag Medisin, ,7 2,8 4,3 odontologi, helse- og sosialfag Historie, religion, ,1 1,1 2,0 idéfag Idrettsfag, ,7 2,5-1,7 kroppsøving og friluftsfag Infotek. og ,6 1,6 15,7 informatikk Jus ,7 4,0 13,5 Fiskeri-, husdyr og landbruksfag Lærer- og lektorutdanning ,1 1,5 16, ,5 1,6 12,2 Mediefag, ,6 2,6 0,1 bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag ,5 1,7 11,0 Matematikk og ,3 1,4 9,8 naturfag Hotell- og ,6 1,7 18,0 reiselivsfag Samfunnsfag, ,3 2,2-1,7 psykologi Språk, litteratur ,6 1,7 7,0 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon ,9 2,2 19, ,8 2,9 9,3 I alt ,1 2,2 6,8 Tabell 5. Endring i søking til utdanningsområder

14 4. Utdanningsområder/-typer 14 Utdanningstype Planlagte Planlagte Første- Første- Endring studieplasseplasser studie- første- første valg valg første. valg valg pr plass pr plass - (%) Audiograf ,7 0,6-12,8 Barnevern ,8 3,1 7,7 Bioingeniør ,7 1,7 1,1 Ergoterapi ,4 1,4-0,5 Ernæring ,9 3,1 2,8 Farmasi ,7 2,1-6,8 Fysioterapi ,8 6,5-3,0 Medisin ,0 5,2 6,2 Odontologi ,2 3,4 4,9 Ortopedi ,1 Radiograf ,1 2,3 7,8 Reseptar ,0 1,7 25,4 Sosionom ,7 3,2-15,9 Sykepleier ,0 2,1 8,0 Vernepleier ,3 2,5 23,1 Veterinær ,0 10,2-7,2 Annet ,5 1,6-19,5 I alt ,7 2,8 3,1 Tabell 6. Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag Utdanningstype Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Førstevalg pr plass Førstevalg pr plass Endring første. - (%) 5-årig ,6 2,2 39,3 integrert Førskolelærer ,3 1,5 21,8 Faglærer ,5 1,6-2,3 Grl ,4 1,4 8,2 Grl ,6 1,6 4,7 Annet ,7 2,2-41,0 I alt ,5 1,6 12,2 Tabell 7. Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene - 3 Ortopedi er et studium som kun tilbys annethvert år. For å se på søkingen til dette studiet må man derfor sammenligne med tne i sluttstatistikken for 2010.

15 4. Utdanningsområder/-typer 15 Utdanningstype Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Førstevalg pr plass Førstevalg pr plass Endring første. - (%) Arkitekt ,0 7,1 0,7 Ingeniør ,4 1,8 26,7 Maritim ,8 3,4 17,0 Sivilingeniør ,2 2,4 14,3 Annet ,1 2,1 34,4 I alt ,9 2,2 19,7 Tabell 8. Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag 4.1 Utdanningsområder/-typer og kjønn Tabell 9 viser endring i søking til de ulike utdanningsområdene fordelt på kjønn. I tabell er utdanningsområdene helsefag, lærerutdanning og teknologiske fag delt opp i utdanningstyper. Utdanningsområde Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Estetiske fag, kunst- og musikkfag Medisin, odontologi, helseog sosialfag Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsfag Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyr og landbruksfag Lærer- og lektorutdanning Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon I alt Tabell 9. Endring i søking til utdanningsområder fordelt på kjønn

16 4. Utdanningsområder/-typer 16 Utdanningstype Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterapi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Ortopedi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Annet I alt Tabell 10. Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag fordelt på kjønn Utdanningstype Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 5-årig integrert Faglærer Førskolelærer Grl Grl Annet I alt Tabell 11. Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene fordelt på kjønn

17 4. Utdanningsområder/-typer 17 Utdanningstype Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Arkitekt Ingeniør Maritim Sivilingeniør Annet I alt Tabell 12. Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag fordelt på kjønn -

18 5 Geografisk fordeling 18 5 Geografisk fordeling 5.1 Hjemstedsfylke Tabell 13 viser endring i antall søkere fra hvert fylke, prosentvis og i forhold til folketall. Vi ser at det er størst prosentvis framgang i antall søkere Aust-Agder, Oslo og Østfold. Tabell 14 og 15 viser antall møtt til studiestart i per lærested, fordelt på søkers hjemfylke. Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 27. ns fylke Folkemengde 4 Folkemengde 5 per hundre innbygger per hundre innbygger Endring søkere - (%) Akershus ,2 2,3 6,4 Aust-Agder ,9 2,1 13,4 Buskerud ,9 2,0 5,8 Finnmark ,3 2,3 0,7 Hedmark ,1 2,2 8,5 Hordaland ,4 2,5 5,2 Oppland ,1 2,2 3,7 Oslo ,6 2,8 10,5 Rogaland ,0 2,0 4,6 Møre og ,2 2,2 2,5 Romsdal Nord ,2 2,3 6,9 Trøndelag Nordland ,0 2,1 5,6 Sogn og ,3 2,3-1,1 Fjordane Sør ,6 2,7 4,5 Trøndelag Telemark ,0 2,2 8,0 Troms ,4 2,5 5,1 Vest-Agder ,2 2,3 8,1 Vestfold ,1 2,2 4,7 Østfold ,9 2,1 9,3 I alt ,2 2,3 6,3 Tabell 13. Søkers hjemstedsfylke - 4 Per Kilde: SSB Per Kilde: SSB -

19 5 Geografisk fordeling 19 Lærested Akershus Aust- Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord- Trøndelag Nordland Oppland AHO ATH BDH DHS DMMH FIH HD HDH HIB HIBU HIF HIG HIH HIHM HIL HIM HIN HINE HINT HIOA HISF HIST HIT HIVE HIÅ HIØ HSH HVO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH PHS SA/SH STAF UIA UIB UIN UIO UIS UIT UMB Tabell 14. møtt, fra fylke til lærested (Akershus - Oppland)

20 5 Geografisk fordeling 20 Oslo Sogn og Fjordane Lærested Rogaland Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Agder Vestfold Østfold Møtt i alt AHO ATH BDH DHS DMMH FIH HD HDH HIB HIBU HIF HIG HIH HIHM HIL HIM HIN HINE HINT HIOA HISF HIST HIT HIVE HIÅ HIØ HSH HVO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH PHS SA/SH STAF UIA UIB UIN UIO UIS UIT UMB Tabell 15. møtt, fra fylke til lærested (Oslo Østfold)

21 5 Geografisk fordeling Lærestedsfylke I tabell 16 angis antall søknadsalternativer fordelt på lærestedenes fylkestilhørighet, antall studieplasser i hvert fylke og antall søkere per studieplass. Lærestedene i Akershus, Rogaland og Finnmark har størst prosentvis framgang i antall søkere. I den andre enden av skalaen finner vi Vestfold og Oslo. Studiets fylke Plasser Plasser per plass per plass Endring søkere - (%) Akershus ,5 8,5 21,7 Aust-Agder ,4 8,7 13,0 Buskerud ,9 9,8 15,0 Finnmark ,4 3,3 16,0 Hedmark ,2 6,6 12,3 Hordaland ,1 5,9 Møre og ,7 4,9 5,1 Romsdal Nord ,2 4,8 4,2 Trøndelag Nordland ,2 5,0 13,6 Oppland ,4 5,8 10,1 Oslo ,3 5,3 2,8 Rogaland ,7 6,6 16,6 Sogn og ,9 8,3 10,2 Fjordane Sør-Trøndelag ,8 4,6 3,8 Telemark ,5 4,7 8,2 Troms ,2 5,9 9,8 Vest-Agder ,6 6,2 15,7 Vestfold ,5 6,2 0,0 Østfold ,9 5,6 14,5 I alt ,2 2,3 6,3 Tabell 16. Søking fordelt på lærestedsfylke -

22 6 Lærested 22 6 Lærested Tabell 17 gir en oversikt over søkingen til de ulike lærestedene i det samordnede opptaket. Lærested Planlagte studieplasser kvalifisert tilbud tilbud ja-svar møtt Første valg per plass Realkompetanse søkere AHO ,6 5 ATH ,8 4 BDH ,1 38 DHS ,9 177 DMMH ,3 44 FIH ,6 4 HD ,5 33 HDH ,7 38 HIB ,7 138 HIBU ,4 121 HIF ,0 113 HIG ,6 164 HIH ,1 92 HIHM ,9 224 HIL ,7 140 HIM ,6 64 HIN ,4 47 HINE ,9 55 HINT ,5 167 HIOA ,9 740 HISF ,7 58 HIST ,4 135 HIT ,5 199 HIVE ,8 122 HIÅ ,3 47 HIØ ,2 291 HSH ,6 69 HVO ,3 79 LDH ,8 51 MF ,7 4 MHG ,9 6 MHS ,4 5 NHH ,0 7 NIH ,0 9 NLA ,7 27 NTNU ,3 122 NVH ,2 6 PHS ,1 51 SA/SH ,4 7 STAF ,7 0 UIA ,1 97 UIB ,1 81 UIN ,4 156 UIO ,0 184 UIS ,6 105 UIT ,9 169 UMB ,3 35 Tabell 17. Antall søkere til hvert lærested.

23 6 Lærested 23 7 Realkompetanse 7.1 Realkompetanse: alder og kjønn Tabell 18 viser forholdet mellom de som ble vurdert på bakgrunn av realkompetanse og søkernes alder. Man må fylle minst 25 år i opptaksåret for å kunne søke på bakgrunn av realkompetanse. Andelen søkere som blir vurdert på grunnlag av realkompetanse har stabilisert seg på ca. 2,5 % (se figur 3). Fra til steg tt på de som ble vurdert for realkompetanse fra til søkere. Den prosentvise andelen kvalifiserte realkompetansesøkere av som har blitt vurdert på bakgrunn av realkompetanse holder seg nokså stabilt: 57,7 % (1 686 søkere) i mot 59,9 % (1619 søkere) i. Alder kvalifisert møtt %-andel kvalifiserte - Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt søkere %-andel møtt av kvalifiserte - søkere 50- eldre ,3 63, ,1 55, ,3 53, ,1 47, ,3 56, ,0 58, ,9 69, ,7 49, ,9 58, ,2 53, ,2 65, ,4 73, ,7 72, ,7 61, ,6 60, ,2 69, ,3 69, ,2 58, ,0 68, ,3 57, ,2 55, ,1 54, ,5 66, ,7 55, ,0 65, ,7 60,7 Tabell 18. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn

24 6 Lærested Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Tabell 19 viser realkompetansesøkere fordelt på de ulike utdanningsområdene. Vi ser at blant søkerne som blir vurdert på grunnlag av realkompetanse, blir det gitt klart flest tilbud innenfor helse- og lærerutdanninger. Det er også innen disse utdanningene flest realkompetansesøkere møter til studiestart. Tabell 20 og 21 viser hvordan søkingen fordeler seg på de ulike utdanningstypene innen disse utdanningsområdene, mens tabell 22 viser søkingen til teknologiske fag. Utdanningsområde Estetiske fag, kunst og musikkfag Medisin, odontologi, helse og sosialfag kvalifisert tilbud møtt Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag Lærer- og lektorutdanning Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon I alt Tabell 19. Realkompetanse: utdanningsområder

25 6 Lærested 25 Utdanningstyper kvalifisert tilbud møtt Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterapi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Annet I alt Tabell 20. Realkompetanse: utdanningstyper innen helsefag Utdanningstype kvalifisert tilbud møtt 5-årig integrert Førskolelærer Faglærer Grl Grl Annet I alt Tabell 21. Realkompetanse: utdanningstyper innen lærerutdanningene Utdanningstype kvalifisert tilbud møtt Arkitekt Ingeniør Maritim Siving Annet I alt Tabell 22. Realkompetanse: utdanningstyper innen teknologiske fag

26 6 Lærested 26 Læresteder i det samordna opptaket Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Betanien diakonale høgskole (BBSH) Det teologiske Menighetsfakultet (MF) Diakonhjemmet Høgskole (DHS) Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FiH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Hedmark (HiHm) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Molde (HiM) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Vestfold (HiVe) Høgskulen i Volda (HVO) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høyskolen Diakonova (HD) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Misjonshøgskolen (MHS) NLA Høyskolen Norges Handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges veterinærhøgskole (NVH Noroff Politihøgskolen (PHS) Sámi allaskuvla / Sámi University College (SA/SH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Nordland (UiN) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiT)